gemini på pdf - NTNU

Kraftrefseren
ENERGIFORSKER AUDUN RUUD HÅPER AT NORGE SNART FÅR SÅ HATTEN PASSER, AV EU.
SE GODT PÅ BILDET av denne mannen. Han er
en av de få som blir oppstemt av å høre ordet
«energidirektiv» og har problemer med å nevne
begrepet «bærekraft» – uten at det blir et helt
foredrag. Nå setter han sin lit til at EU snart vil
kreve mer av Norges satsing på fornybar energi.
Da skal det sannelig forskes på hvordan politikerne
takler den saken. For best i energi-klassen
er vi i hvert fall ikke, synes Audun Ruud,
som tenker best i godstolen på sitt kontor.
– Hva er det egentlig du jobber med?
Jeg forsker på hvordan politikerne våre håndterer
klimautfordringen. Det som skjer i skjæringspunktet
mellom energipolitiske avgjørelser
og hvordan miljøet påvirkes av disse bestemmelsene,
kan du si. Akkurat nå gjør jeg dette i lys
av det nye EU-direktivet som pålegger medlemslandene
å satse enda mer på fornybar energi.
– Er direktivet viktig for oss?
Ja. Nå har regjeringen – riktignok den forrige –
brukt flere måneder på å diskutere om det nye
EU-direktivet om fornybar energi er såkalt
EØS-relevant. Altså om det skal gjelde for oss
nordmenn også. Det har de nå bestemt at det
skal. Så om litt må vi regne med å få noen
energipolitiske føringer knyttet til økt satsing
på fornybar energi fra storebror EU.
– Gjør ikke vannkrafta at vi kommer godt ut i
fornybar-regnskapet?
Nei, jeg synes ikke det. Vår energipolitikk er
MINI CV AUDUN RUUD (49)
■ Siviløkonom 1985, Dr. polit. 2002.
■ Forskningsleder, Avd. for energisystemer,
SINTEF Energiforskning (fra 2009).
■ Jobber nå med lokale og globale energi- og
klimapolitiske utfordringer i SINTEF.
ikke særlig bærekraftig. I begrepet bærekraft
ligger det tre føringer: Det skal være økonomisk.
Det skal skape velferd. Og det skal være
miljøvennlig. Så lenge vi stimulerer til økt petroleumsforskning,
som ikke er klimavennlig,
blir det jo mindre til fornybar-sektoren. Og jo
mer vi blir avhengige av petroleumsinntektene
– jo vanskeligere blir det å nå målet om å
føre en bærekraftig energipolitikk. Norge må ta
et klarere standpunkt! Derfor håper jeg at fornybardirektivet
vil være med på å tvinge Norge
i riktig retning.
– Hva bør vi gjøre for å øke andelen fornybar,
norsk energi?
Jeg skal i alle fall fortsette å jobbe i SINTEF. Vår
rolle er jo å stimulere til en mer bærekraftig utvikling.
Som land bør vi bestemme oss for å
satse på akkurat samme måte som da vi bygget
opp petroleumsnæringa. Men denne gangen
bør vi bruke ressursene på fornybar kraft,
særlig offshore vind. Der har vi fantastiske muligheter.
Hver gang det snakkes om dette, blir
dessverre konklusjonen at det er for dyrt, svarer
Ruud, på innpust, og fortsetter på utpust:
Vi kan også elektrifisere driften på norsk
sokkel, legge politiske føringer som gjør transportsektoren
grønnere, og vi kan fase ut alle
oljefyringsanleggene i Norge.
Alt dette handler om politisk vilje! Vi må bli
like dyktige på fornybar energi som vi har blitt
på CO 2 -håndtering, og der er vi blitt veldig
gode. Dessuten må vi bygge overføringskabler
både her hjemme – og til Europa, sånn at vi får
distribuert og solgt den rene energien vi skal
produsere i framtida. Da blir vi bærekraftige.
– Hva med vannkrafta, har den fått stempel
som miljøsynder?
Det der synes jeg godt vi kan tenke litt mer på,
ja! Det er ikke greit å satse på fornybar energi
FORSKERINTERVJUET ■
dersom det går på bekostning av miljøet. Derfor
har vi i Norge bestemt at store vannkraftverk
«ikke er lov». I dag bygger vi i stedet ut
flere småskala vannkraftverk. Personlig er jeg
usikker på om det er bedre for miljøet å bygge
ut mange små, enn én stor elv.
«Det er pinlig at Statoil og
Statkraft satser på havvindmøller
i England fordi norsk
støtte er for dårlig.»
– Nå skal jo vi også snart få såkalte grønne sertifikater.
Hva er hovedtrekkene i ordningen?
Grønne sertifikater skal stimulere til både bruk
og produksjon av ny fornybar kraft. Det skal
skje gjennom at produsentene – i tillegg til å få
markedspris på strømmen – også får betalt for
mengden fornybar kraft som produseres.
Dette gjør at flere prosjekter blir lønnsomme.
I Sverige har ordningen særlig ført til
ny produksjon av bioenergi og vindkraft.
Foreløpig har regjeringen bare presentert en
prinsippskisse om hvordan vi skal utvikle et
felles grønt sertifikat sammen med Sverige.
– Er det noe norske politikere har gjort helt
riktig på energifronten?
Ja! Å bygge velferds-Norge ved hjelp av vannkraft
samtidig med en aktiv politisk styring.
Fortsettelsen var også bra, da vi utviklet petroleumssektoren
på fornuftig vis ved hjelp av
politisk vilje. Nå lurer jeg bare på om de erfaringene
har gått i glemmeboka.
Christina B. Winge
gemini • nr. 4 • desember 2009 39