Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Foto: Scanpix<br />
■ TEMA: KLIMAPOLITIKK<br />
som kan gi CO 2 -kutt som monner fram til 2020,<br />
den såkalte ENKL-planen:<br />
• Fase ut all oljefyring.<br />
• Elektrifisere 20 prosent av bilparken.<br />
• Elektrifisere 25 prosent av olje- og gassvirksomheten<br />
<strong>på</strong> sokkelen.<br />
• Installere karbonfangst og lagring <strong>på</strong> seks industrielle<br />
punktutslipp.<br />
• Intensivere arbeidet med energieffektivisering.<br />
Disse tiltakene vil til sammen gi et kutt <strong>på</strong> 16<br />
millioner tonn CO 2 innen 2020, i tråd med kravene<br />
i Stortingets klimaforlik.<br />
Tiltakene vil kreve økt produksjon av fornybar<br />
energi. Aam, Bysveen og Randers foreslo<br />
også tiltak for betydelig økning av fornybar<br />
energi, både strøm, varme og biodrivstoff.<br />
Dessuten en kraftig økning i produksjon av<br />
vann- og vindkraft til eksport.<br />
– Men dersom planen skal gjennomføres,<br />
krever det at politikerne er villige til å bruke<br />
statlige <strong>på</strong>bud og finansiering. De må for eksempel<br />
vedta et forbud mot oljefyr fra et eller<br />
annet tidspunkt, og gi <strong>på</strong>bud om elektrifisering<br />
for nye anlegg og store ombygginger <strong>på</strong><br />
sokkelen. Påbud og forskrifter er også nødvendig<br />
for å få opp tempoet i energieffektivisering<br />
i bygg og industri. Den samlede kostnaden for<br />
å realisere planen vil ligge rundt én prosent av<br />
BNP. Det burde være overkommelig. Og det kan<br />
fort bli langt dyrere å vente og se, sier Aam.<br />
– Norge burde ha spesielle forpliktelser i forhold<br />
til teknologiutvikling, vi som har tjent oss<br />
søkkrike <strong>på</strong> olje og gass, legger han til.<br />
TIDA MÅ NED • Mye av forskningen nå går ut<br />
<strong>på</strong> å få ned prisen og øke anvendeligheten av<br />
nye energiformer, for både sol-, vind- og 2. generasjons<br />
bioenergi.<br />
GA GODE RÅD – MEN DYRE<br />
Erik Lindeberg og kolleger ved SINTEF foreslo<br />
alt for 20 år siden en rekke konkrete og<br />
smarte tiltak for å redusere norske utslipp.<br />
De færreste er satt ut i livet – først og fremst<br />
av økonomiske årsaker, mener forskeren.<br />
– Det haster med å få ting ut, korte ned tida<br />
fra labversjoner til demoversjoner i full skala,<br />
sier Aam, og høres utålmodig ut.<br />
Men han synes heller ikke det er rart at det<br />
har tatt tid.<br />
– Når ble folk flest virkelig oppmerksomme<br />
<strong>på</strong> klimatrusselen? De siste par årene? Det er<br />
nok bare det politiske presset nedenfra som<br />
duger, at politikerne føler press <strong>på</strong> at de ikke<br />
blir valgt hvis de ikke gjør noe med klimatrusselen.<br />
Kanskje 20 år ikke er så lang tid for at dette<br />
spørsmålet skal modne?<br />
«POLITISKE TEKNOLOGIER» • CenSES-professor<br />
Marianne Ryghaug advarer mot å tro at<br />
det bare er å pøse <strong>på</strong> med mer teknologiutvikling.<br />
Klimaproblemet krever nytenkning<br />
om samfunnsutviklingen. Og da bør samfunnsvitere,<br />
også andre enn økonomene, kjenne<br />
sin besøkelsestid. For det er også et spørsmål<br />
om hvilke politiske teknologier som må til.<br />
– Klimaproblemet viser nødvendigheten av<br />
å tenke nytt i forhold til virkemidler. De tradisjonelle<br />
verktøyene innenfor økonomifaget<br />
har ikke vist seg særlig egnet til å løse problemet.<br />
Det er heller ikke nok å satse ensidig <strong>på</strong><br />
teknologiutvikling. Også samfunnsvitere må<br />
36 <strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
<strong>på</strong> banen med nye oppfinnelser. Kall dem gjerne<br />
«sosiale innovasjoner» eller «politiske teknologier»<br />
som gjør det mulig å utvikle kunnskap<br />
om hvordan gode teknologier kan brukes<br />
i utviklingen av et bedre og mer miljøvennlig<br />
samfunn, sier Ryghaug.<br />
Politiske teknologier i denne sammenhengen<br />
kan være framgangsmåter for dialoger, høringer,<br />
framtidsverksteder og lignende prosesser<br />
for å synliggjøre motforestillinger og få en<br />
mer konstruktiv debatt.<br />
Motstanden mot mange vindkraftprosjekter<br />
er et typisk eksempel <strong>på</strong> hva som kan skje når<br />
befolkningen ikke tas med <strong>på</strong> råd, mener hun.<br />
– Befolkningen må involveres i teknologiutviklingen.<br />
De skal høres, deres stemme skal telle.<br />
Det er en forutsetning for at den skal bli vellykket,<br />
sier Marianne Ryghaug.<br />
MÅNELANDINGEN • Vi kommer ikke utenom<br />
månelandingen som statsminister Jens Stoltenberg<br />
lanserte i sin nyttårstale i 2007: et fullskala<br />
demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring<br />
av CO 2 <strong>på</strong> Mongstad. Etter planen skal det<br />
stå ferdig i 2014.<br />
Fangst og lagring av CO 2 , forkortet CCS, er<br />
det store unntaket fra de markedsbaserte virke-<br />
KVOTER ER BIG BUSINESS<br />
I EU ble det i fjor omsatt kvoter tilsvarende 1600 millioner tonn CO 2, til ca. 30 euro per tonn. Effekten av<br />
systemet undergraves av gratiskvoter til forurensende industri. Det er også vanskelig å sikre at kvoter<br />
som selges fra utviklingsland uten utslippsforpliktelser, fører til reelle utslippskutt.<br />
Foto: Thor Nielsen