You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
TROR PÅ «RØYKELOVER»<br />
– Folk spør etter konkret handling og tilrettelegging<br />
for handling, ikke flere holdningskampanjer. Når<br />
får vi røykelover for klimaet, spør <strong>NTNU</strong>-professor<br />
Marianne Ryghaug.<br />
innen 2050. Disse kuttene er samfunnsøkonomisk<br />
nesten gratis, sa utvalgsleder Jørgen Randers<br />
da han la fram innstillingen høsten 2006.<br />
– Tiltakene ble likevel møtt med høylytt kritikk<br />
fra økonomene, som mente at løsningene<br />
ikke var optimalt kostnadseffektive, sier Alfsen.<br />
Med denne kritikken faller de i flere feller,<br />
mener han.<br />
– Den mest åpenbare handler om tid: hva<br />
som er kostnadseffektivt i dag i forhold til i<br />
morgen. Målet er at vi skal ned til i praksis<br />
nullutslipp i 2050. Da er det kanskje billigere å<br />
gjøre ting som kan se dyre ut i dag.<br />
– Jeg er overbevist om at økonomenes linje<br />
har ført til i beste fall utsetting av fornuftige<br />
tiltak. Fordi tiltakene ikke er optimale ut fra<br />
ideelle betraktninger, har økonomene brukt<br />
tida <strong>på</strong> å argumentere mot. Dermed har det<br />
beste blitt det godes fiende, og ingenting er<br />
blitt gjort, mener Alfsen.<br />
Han tror økonomenes hegemoni i klimapolitikken<br />
er svekket.<br />
– Jeg har aldri møtt så mye økonomskepsis<br />
som nå. Det nærmer seg rein mobbing. Men<br />
deres tidsalder er over, nå må ingeniørene <strong>på</strong><br />
banen. Så får vi samtidig passe <strong>på</strong> at vi ikke<br />
havner i den andre grøfta, sier forskningsdirektør<br />
Knut Alfsen.<br />
MILJØMINISTEREN VIL JUSTERE • Miljø- og utviklingsminister<br />
Erik Solheim varsler at han vil<br />
gå inn for en justering av virkemiddelbruken.<br />
– Vi skal fortsatt bruke kvotesystemet. Men<br />
det klarer ikke å få fram de teknologiske endringene<br />
vi trenger, raskt nok. Jeg vil helt klart<br />
slåss for å supplere med mer treffsikre tiltak, sa<br />
Solheim til Gemini under et besøk <strong>på</strong> <strong>NTNU</strong>.<br />
Han ønsker også en mer aktiv bruk av lover<br />
og forskrifter.<br />
Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding<br />
om virkemidler i klimapolitikken til<br />
neste år. Da får vi se om Solheim har fått med<br />
seg sin egen regjeringssjef <strong>på</strong> en slik justering.<br />
ENKLE MODELLER • – Jo, det hender vel at de<br />
modellene vi presenterer for studentene, av og<br />
til fungerer bedre i teorien enn i virkeligheten,<br />
medgir Anders Skonhoft. Han er professor i<br />
samfunnsøkonomi ved <strong>NTNU</strong> og aktiv deltaker<br />
i klimadebatten.<br />
– Kvoter kan være styringseffektivt, forutsatt<br />
et effektivt tak <strong>på</strong> totalutslipp og en kvote-<br />
pris som er høy nok. Men det er delt ut altfor<br />
mange gratiskvoter, og prisen er for lav. Og vi<br />
har fått kvotebaroner som er mer opptatt av<br />
kjøp og salg av kvoter enn av å få ned utslippene.<br />
Jeg ville heller hatt en felles avgift, sier<br />
Skonhoft.<br />
Men han vil ikke skrive under <strong>på</strong> at økonomene<br />
har hatt for stor innflytelse over klimapolitikken,<br />
og trekker fram subsidiering av<br />
vindkraft som eksempel.<br />
– Det er uenighet blant økonomer om bruk<br />
av virkemidler i klimapolitikken. Men de aller<br />
fleste er enige om at vi må gjøre energi dyrere,<br />
dersom vi ønsker å redusere energibruken. Derfor<br />
blir det også feil å subsidiere vindkraft, slik<br />
vindkraftindustrien krever. I stedet for å erstatte<br />
forurensende kraftproduksjon, som vi har<br />
lite av i Norge, kan subsidiert vindkraftproduksjon<br />
tvert om gi billigere energi og dermed økt<br />
energiforbruk, sier Skonhoft.<br />
MANGLER REALISME • Skonhoft deler ikke<br />
teknologioptimistenes tro <strong>på</strong> at vi kan få til<br />
store utslippskutt med fortsatt økonomisk<br />
vekst <strong>på</strong> dagens nivå.<br />
– Teknologioptimismen mangler realisme.<br />
Historiske erfaringer viser at teknologiske forbedringer<br />
sjelden kan bidra med mer enn<br />
to–tre prosent årlig ressursbesparelse. Det betyr<br />
at den økonomiske veksten spiser opp utslippsreduksjonen<br />
og vel så det. Jeg er pessimist,<br />
jeg tror ikke vi kommer utenom redusert<br />
produksjon og forbruk, dersom vi virkelig vil<br />
kutte utslippene, sier sosialøkonomen.<br />
Vi kommer tilbake både til teknologioptimisme<br />
og vindkraft. Men la oss først gå 20 år<br />
tilbake, og se <strong>på</strong> hvordan norsk klimapolitikk<br />
har utviklet seg.<br />
GAMLE TEKNOFORSLAG STÅR SEG GODT • De<br />
første årene <strong>på</strong> 1990-tallet var preget av nettopp<br />
teknologioptimisme. Statens forurensningstilsyn<br />
laget sin første tiltakskatalog, som listet<br />
opp 60–70 konkrete alternativer, mange av dem<br />
lønnsomme også <strong>på</strong> kort sikt. Forskere ved<br />
SINTEF la fram forslag til tiltak som ville redusere<br />
norske CO 2 -utslipp fra stasjonære kilder<br />
med om lag en tredel. Gasskraft med CO 2 -<br />
lagring, elektrifisering av sokkelen og satsing<br />
<strong>på</strong> solvarme, biomasse og vindkraft var blant<br />
de viktigste tiltakene.<br />
– Det som var riktig da, er forferdelig riktig i<br />
dag, sier Erik Lindeberg, sjefsforsker i SINTEF,<br />
mens han blar gjennom et spesialnummer av<br />
Gemini fra 1990, der forslagene ble presentert.<br />
Han var selv en av forskerne bak forslagene.<br />
Lindeberg er blitt tynnere i håret siden 1990,<br />
FØR KLIMAMØTET<br />
Som en forberedelse til klimamøtet i København i desember i år<br />
ville regjeringen <strong>på</strong> Maldivene rette internasjonal oppmerksomhet<br />
mot et stigende havnivå. I oktober avholdt den derfor et regjeringsmøte<br />
under vann, der presidenten og statsrådene undertegnet<br />
en henstilling om globale kutt i uslippene av klimagasser.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 33<br />
Foto: Scanpix