gemini på pdf - NTNU
gemini på pdf - NTNU gemini på pdf - NTNU
28 Nordbohus laget konkrete bygningsmodeller av ulike nye, tekniske løsninger, og inviterte drifts- og byggeledere på kurs gemini • nr. 4 • desember 2009 Nye forskrifter får byggebransjen til å se rødt. Hvordan i all verden skal titusener av håndverkere få nye byggemåter inn under huden? Foto: Nordbohus
FRA ORD TIL HAMMER BYGG TEKNISKE FORSKRIFTER • ENERGI TEKST: Åse Dragland KONTAKT: Kim Lisø, SINTEF Byggforsk TLF: 906 71 435 E-POST: kim.robert.liso@sintef.no Energikrisen vinteren 1973–74 var en vekker for byggenæringen. Husene fra den gang var godt varmeisolert, men likevel var det mye energi å spare på bedre tetthet og bedre isolasjon. Interessen for energisparetiltak i gammel bygningsmasse var stor, og mange nye anvisninger rundt energisparing dukket opp. For to år siden kom «Teknisk forskrift om bygninger». Enda en gang er det krav om energisparing. Nå skal det brukes 25 prosent mindre strøm til oppvarming. Det skal være et ventilasjonsanlegg i bygget med 70 prosent varmegjenvinning. Bygget må være mer lufttett, og bare 20 prosent av ytterveggene kan brukes til vinduer. I fjor kunne man flyte på gamle løsninger. Men nå er det kniven på strupen, og tømrere, murere og elektrikere må sette seg inn i nytt stoff. SLITSOMT A SETTE SEG INN I MANUALER • – Selve byggingen og det å slå i en spiker er jo som før. Den verste bøygen er vel å sette seg inn i tingene skriftlig. Det kjenner jeg er litt slitsomt selv. Byggmester Ole Brenne i Malvik utenfor Trondheim er bare 46 år, men skjønner godt at kolleger av eldre årgang ser de nye forskriftene som problematiske. Hva gjør så en stor boligprodusent som Nordbohus som har hundrevis av entreprenø- rer og byggmestere i folden? Hvordan skal man få alle disse til å omstille seg – for igjen å kunne lære opp motvillige håndverkere? MODELLER • Nordbohus mener de har funnet løsningen. I høst laget bedriften konkrete bygningmodeller i 1:1 av ulike tekniske løsninger i sitt nyutviklede byggesystem, og inviterte rundt 150 driftsledere og byggeledere til kurs i Trondheim. Alle modellene var «trappet» så de ulike bygningslagene kom fram. – Det er et voldsomt apparat å kunne bygge hus etter tekniske krav, og å få alle til å følge nye endringer, sier teknisk sjef i Nordbohus, Tore Kvande. – Derfor har vi bygd opp disse modellene som viser de nye prinsippene, og latt folk få betrakte hvordan teknikker og utførelser er satt ut i «levende live». Nå sender vi disse modellene ut til alle firma i kjeden vår, så de kan holde lokale kurs for håndverkerne sine. – Hva innebærer de nye kravene i forskriftene? – Krav om energisparing gjør at det blir fokus på varmeisolasjon, luftlekkasjer og alle steder i et hus der det er bygningsmessige overganger mellom tak/vegg, vindu/tak osv. Å lage et hull i tak er for eksempel risikosport, og å sette inn et vindu er verre enn å sette inn pipe. Så her kreves det riktige teknikker. BYGGFORSKSERIEN • Nordbohus gjør som andre i byggenæringen: De støtter seg på anvisningene som er utarbeidet av SINTEF Byggforsk. – Byggforskserien er vår viktigste kunnskapsbase, og serien brukes av «alle», forteller Kvande. – Folk følger med i basen og fanger opp nye ting. Her vises alle prinsippløsningene: Et vindu settes inn slik, overgangen mellom vegg og tak gjøres slik. Og det fine med Byggforsk- serien er at den bygger på forskning og praksis. Det betyr at alt er testet og dokumentert. FORSKNINGSFORMIDLING I PRAKSIS • Selv utviklet Kvande en spesiell beslagløsning mot nedbør da han jobbet som forsker ved SINTEF i 2006. Løsningen skulle beskytte mot snø og regn i overgangen mellom vegg og tak. Samme år som forskningen ble avsluttet, kom løsningen inn i Byggforskserien, og i dag følger mange byggmestere denne anvisningen. – Om bedrifter som Nordbohus, Skanska og Mesterhus selv skulle ha testet ut og funnet fram til dette, ville husløsningene bli dyre for kundene våre. Da måtte vi selv ha utarbeidet og dokumentert løsninger for myndighetene, sier Kvande. – Nå kan vi plukke løsninger som vi er trygge på holder mål. ■ Hva er Byggforskserien? • Byggforskserien er byggenæringens egen web-baserte kvalitetsnorm med over 5000 abonnenter. • Hensikten med Byggforskserien er å tilrettelegge erfaring og resultater fra praksis og forskning på en slik måte at de hurtig kan komme til nytte. • Byggforskseriens anvisninger tilfredsstiller funksjonskravene i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK). • Fram til i dag har anbefalingene i Byggforskserien om energieffektive bygninger ligget i forkant av forskriftskravene. • SINTEF Byggforsk og Statens bygningstekniske etat har jobbet tett sammen for å få på plass anvisninger som er tilpasset de nye tekniske kravene fra 2007. gemini • nr. 4 • desember 2009 29
- Page 1 and 2: NR. 4 • DESEMBER 2009 FORSKNINGSN
- Page 3 and 4: DROPP DET INNHOLD ■ Slipp et tils
- Page 5 and 6: Kapitalisme skaper fred En åpen ø
- Page 7 and 8: som brukes til oppdrett, er at de h
- Page 9 and 10: ut av SINTEF og etablerte bedriften
- Page 11 and 12: BRENNENDE IS? Nei, dette er ikke is
- Page 13 and 14: YNGEL STARTFÔR • AKVARIER • OP
- Page 15 and 16: Foto: Thor Nielsen Skal man lykkes
- Page 17 and 18: gemini • nr. 4 • desember 2009
- Page 19 and 20: PÅ RMER Nattsvermerens hjerne er m
- Page 21 and 22: Mikroskopbilde av nattsvermer med b
- Page 23 and 24: D FRISK PUST MILJØ SKIPSFART • G
- Page 25 and 26: eder Lawrence Falkeid. Eidsvaag fra
- Page 27: Å SNO SEG det fanst passive damer.
- Page 31 and 32: es limakur gemini • nr. 4 • des
- Page 33 and 34: TROR PÅ «RØYKELOVER» - Folk sp
- Page 35 and 36: opp og eksportere mer norsk naturga
- Page 37 and 38: midlene i klimapolitikken. Regjerin
- Page 39 and 40: Kraftrefseren ENERGIFORSKER AUDUN R
- Page 41 and 42: Gassmolekylene avgir energi i form
- Page 43 and 44: Foto: Thor Nielsen/SINTEF Ny oljeut
- Page 45 and 46: flere celler og risikerer mindre av
- Page 47: Foto: Geir Mogen B-blad Returadress
FRA ORD<br />
TIL HAMMER<br />
BYGG<br />
TEKNISKE FORSKRIFTER • ENERGI<br />
TEKST: Åse Dragland<br />
KONTAKT: Kim Lisø, SINTEF Byggforsk<br />
TLF: 906 71 435 E-POST: kim.robert.liso@sintef.no<br />
Energikrisen vinteren 1973–74 var en<br />
vekker for byggenæringen. Husene<br />
fra den gang var godt varmeisolert,<br />
men likevel var det mye energi å<br />
spare <strong>på</strong> bedre tetthet og bedre isolasjon.<br />
Interessen for energisparetiltak i gammel<br />
bygningsmasse var stor, og mange nye anvisninger<br />
rundt energisparing dukket opp.<br />
For to år siden kom «Teknisk forskrift om<br />
bygninger». Enda en gang er det krav om energisparing.<br />
Nå skal det brukes 25 prosent mindre<br />
strøm til oppvarming. Det skal være et ventilasjonsanlegg<br />
i bygget med 70 prosent varmegjenvinning.<br />
Bygget må være mer lufttett, og<br />
bare 20 prosent av ytterveggene kan brukes til<br />
vinduer.<br />
I fjor kunne man flyte <strong>på</strong> gamle løsninger.<br />
Men nå er det kniven <strong>på</strong> strupen, og tømrere,<br />
murere og elektrikere må sette seg inn i nytt<br />
stoff.<br />
SLITSOMT A SETTE SEG INN I MANUALER •<br />
– Selve byggingen og det å slå i en spiker er jo<br />
som før. Den verste bøygen er vel å sette seg<br />
inn i tingene skriftlig. Det kjenner jeg er litt<br />
slitsomt selv.<br />
Byggmester Ole Brenne i Malvik utenfor<br />
Trondheim er bare 46 år, men skjønner godt at<br />
kolleger av eldre årgang ser de nye forskriftene<br />
som problematiske.<br />
Hva gjør så en stor boligprodusent som<br />
Nordbohus som har hundrevis av entreprenø-<br />
rer og byggmestere i folden? Hvordan skal man<br />
få alle disse til å omstille seg – for igjen å kunne<br />
lære opp motvillige håndverkere?<br />
MODELLER • Nordbohus mener de har funnet<br />
løsningen.<br />
I høst laget bedriften konkrete bygningmodeller<br />
i 1:1 av ulike tekniske løsninger i sitt nyutviklede<br />
byggesystem, og inviterte rundt 150<br />
driftsledere og byggeledere til kurs i Trondheim.<br />
Alle modellene var «trappet» så de ulike<br />
bygningslagene kom fram.<br />
– Det er et voldsomt apparat å kunne bygge<br />
hus etter tekniske krav, og å få alle til å følge<br />
nye endringer, sier teknisk sjef i Nordbohus,<br />
Tore Kvande. – Derfor har vi bygd opp disse<br />
modellene som viser de nye prinsippene, og<br />
latt folk få betrakte hvordan teknikker og utførelser<br />
er satt ut i «levende live». Nå sender vi<br />
disse modellene ut til alle firma i kjeden vår, så<br />
de kan holde lokale kurs for håndverkerne sine.<br />
– Hva innebærer de nye kravene i forskriftene?<br />
– Krav om energisparing gjør at det blir<br />
fokus <strong>på</strong> varmeisolasjon, luftlekkasjer og alle<br />
steder i et hus der det er bygningsmessige<br />
overganger mellom tak/vegg, vindu/tak osv. Å<br />
lage et hull i tak er for eksempel risikosport, og<br />
å sette inn et vindu er verre enn å sette inn<br />
pipe. Så her kreves det riktige teknikker.<br />
BYGGFORSKSERIEN • Nordbohus gjør som andre<br />
i byggenæringen: De støtter seg <strong>på</strong> anvisningene<br />
som er utarbeidet av SINTEF Byggforsk.<br />
– Byggforskserien er vår viktigste kunnskapsbase,<br />
og serien brukes av «alle», forteller<br />
Kvande. – Folk følger med i basen og fanger opp<br />
nye ting. Her vises alle prinsippløsningene: Et<br />
vindu settes inn slik, overgangen mellom vegg<br />
og tak gjøres slik. Og det fine med Byggforsk-<br />
serien er at den bygger <strong>på</strong> forskning og praksis.<br />
Det betyr at alt er testet og dokumentert.<br />
FORSKNINGSFORMIDLING I PRAKSIS • Selv<br />
utviklet Kvande en spesiell beslagløsning mot<br />
nedbør da han jobbet som forsker ved SINTEF i<br />
2006. Løsningen skulle beskytte mot snø og<br />
regn i overgangen mellom vegg og tak. Samme<br />
år som forskningen ble avsluttet, kom løsningen<br />
inn i Byggforskserien, og i dag følger<br />
mange byggmestere denne anvisningen.<br />
– Om bedrifter som Nordbohus, Skanska og<br />
Mesterhus selv skulle ha testet ut og funnet<br />
fram til dette, ville husløsningene bli dyre for<br />
kundene våre. Da måtte vi selv ha utarbeidet<br />
og dokumentert løsninger for myndighetene,<br />
sier Kvande. – Nå kan vi plukke løsninger som<br />
vi er trygge <strong>på</strong> holder mål. ■<br />
Hva er Byggforskserien?<br />
• Byggforskserien er byggenæringens egen<br />
web-baserte kvalitetsnorm med over 5000<br />
abonnenter.<br />
• Hensikten med Byggforskserien er å tilrettelegge<br />
erfaring og resultater fra praksis<br />
og forskning <strong>på</strong> en slik måte at de hurtig<br />
kan komme til nytte.<br />
• Byggforskseriens anvisninger tilfredsstiller<br />
funksjonskravene i Teknisk forskrift til<br />
plan- og bygningsloven (TEK).<br />
• Fram til i dag har anbefalingene i Byggforskserien<br />
om energieffektive bygninger<br />
ligget i forkant av forskriftskravene.<br />
• SINTEF Byggforsk og Statens bygningstekniske<br />
etat har jobbet tett sammen for å få<br />
<strong>på</strong> plass anvisninger som er tilpasset de<br />
nye tekniske kravene fra 2007.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 29