gemini på pdf - NTNU

More documents

Recommendations

Info

w BEVISSTE FORELDRE • Anledningen kom blant annet i prosjektet BigLNG. I Bergen ble Seatrans deltaker. Med basis i arbeidet i BigLNG gikk Seatrans og Sea-Cargo videre med et konkret prosjekt for to Ro-Ro skip til Sea-Cargo. Skipene var alt bestilt, men kontraktene ble endret. Inn kom en framdriftsløsning basert på LNG. Fra villaen forklarer Hvide og Sævild at de har vektlagt to forhold: Én: Gassfergene og andre pionerbåter er bygd for å tåle en gasseksplosjon (kostbare maskinrom og krav om to motorer), men dette blir for dyrt i handelsflåten. SeaCargos gasskip bygges slik at eksplosjoner ikke skal inntreffe: Motorene får doble gassrør, med gass i det indre røret. Eventuell lekkasjegass suges automatisk ut mellom rørene og ventileres ut. Gassensorer i mellomrommet muliggjør nedstengning ved lekkasje. To: Skulle lasteskip hatt gass-elektrisk framdrift som fergene, ville de brukt minst 10-15 prosent mer energi og dermed spydd ut mer NOx og CO2 enn nødvendig. – Økonomisk er det ikke rom for komplekse 24 løsninger i handelsflåten. At vi kan nøye oss med enkle maskinromsløsninger, én motor og at den går rett på propellen som i tilsvarende oljedrevne skip, er forutsetningen for gassdrift i lasteskip, sier Hvide. Sammen med kollega Sævild peker han på flere forhold som vil gjøre gassdrift økonomisk interessant. Ikke minst kommende miljøkrav. MILJØ = ØKONOMI • Som eksempel nevner de to at krav til utslipp av svovelgasser blir så tøffe i flere farvann i 2015 at disse kun innfris ved overgang enten til gassoljer (dobbelt så dyrt som tungolje) eller til naturgass. Nå ser de fram til at LNG blir like billig i Norge som på verdensmarkedet. De tror det skjer i løpet av fem år. Først da blir gass billigere for Sea-Cargo enn olje. – Hvordan tør dere da gå over til gass alt nå? – Fordi skip har lang levetid. Vi skal ha dem med oss inn i en ny tidsalder. Alt i dag etterspør kundene i økende grad miljøvennlig transport, sier Hvide. Ifølge de to kollegene vil det på sikt ikke gemini • nr. 4 • desember 2009 Shippingkollegene Ole Sævild (til v.) og Johan Hvide har stor tro på gassdrevne lasteskip. Foto: Svein Tønseth koste mer å lage, installere og drifte gassbaserte framdriftssystem enn oljebaserte. Men førsteutgavene er vesentlig dyrere, uten store produksjonsserier å dele utviklingskostnadene på. Derfor setter shipping-duoen pris på tilsagnet om «barselpenger» fra Næringslivets NOx-fond. MILJØRETTET BARSELSTØTTE • I et høybygg på Majorstua, bak fasader av lysegrå tegl, glass og aluminiumprofiler, sitter NHOs Geir Høibye. Han er sjef i NOx-fondet, næringslivets motsvar til NOx-avgiften fra 2007. Avgiften og fondet kom fordi Norge via «Gøteborgprotokollen» har lovet å minske vårt NOx-utslipp. – Avgiften ville bli en stor økonomisk belastning for bedriftene, uten å være høy nok til å utløse miljøtiltak. Og de opptrappede satsene som ble skissert litt fram i tid, var så høye at medisinen ville tatt livet av pasienten, sier Høibye. På initiativ fra NHO og Rederiforbundet ble løsningen et fond der deltakerbedriftene fritas for NOx-avgiften. Til fondet betaler de inn et beløp under avgiftssatsen. Så kan de søke fondet om støtte til miljøtiltak. – Fondet er avgjørende for at Norge ser ut til å klare Gøteborgmålet, om enn ett år forsinket, sier Høibye. Ordningen opphører 31/12 2011 ifølge avtalen med staten. Men lederen av fondet er oppglødd over tall som viser hva en videreføring kan gi. – Forlenges ordningen, viser anslag fra Veritas og MARINTEK at LNG kan utgjøre 16 prosent av norsk drivstoffsalg i 2016 og nær en tredel av drivstoffsalget til norske skip i 2020, sier Høibye. Og alt med det første vil ordningen trolig gi Sea-Cargos gasskip søskenbarn. SLEKTNINGER UNDERVEIS • Fondet har nemlig gitt tilsagn om støtte til over 20 søknader fra redere som ønsker gassdrevne skip. Rogalandsrederiet Falkeid og Frøya-baserte Eidsvaag AS har fått slikt tilsagn. Falkeid planlegger to nye skip for frakt av sand, grus og singel. – Blir det nybygging, blir det gassdrift. Det er et resultat av NOx-fondets støtte, sier
eder Lawrence Falkeid. Eidsvaag frakter fiskefôr og håper på klarsignal fra fôrgigant Skretting til å bygge ny båt. Sjansen er stor for gassdrift, opplyser operasjonsansvarlig Vidar Eidsvaag. Ifølge de to rederiene var opptakten prosjektet «Nyfrakt», som støttes av Forskningsrådet og ledes av MARINTEK. – Blir det ikke sjøsetting før utløpet av 2011, håper vi NOx-fondet forlenges. Støtten er viktig for gjennomføringen av prosjektet, sier Eidsvaag. Fondet har høstet mye ros for resultatene, men fikk pepper av kommentator Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv. Ordningen «har en sur bismak for økonomer», skrev han og spådde at økonomene vil spørre: «Hvorfor skal akkurat miljøsvin kunne forhandle om hvordan avgiftene de betaler, skal brukes?» Verken reder Hvide eller MARINTEK-Einang likte innlegget. TIL MOTMÆLE • – Men har ikke Alstadheim rett i at statskassa ble slunken hvis alle fikk ta avgiftspengene ut og bruke dem til formål de sjøl har definert? Hvide: – Gjennom NOx-fondet betaler næringslivet selv for tiltakene som er nødvendig for å innfri Göteborg-protokollen. Staten betaler ingenting. Ordningen sikrer at samfunnet kvitter seg med et forurensingsproblem på billigst mulig måte. I tillegg bygger vi en ny norsk teknologibasert, miljørettet næring. Det burde glede også en økonom som Alstadheim Rederen støttes av Einang: – Vi snakker om starthjelp til grønn teknologi som om litt vil stå fjellstøtt på egne bein. Ordningen bidrar til at Norge innfrir en miljøforpliktelse og styrker en framtidsrettet norsk leverandørindustri. . Hjertet i denne industrien ligger i Bergen. GRØNN GENBANK • Nord for sentrum har nåværende Rolls Royce Marine laget motorer siden 1945: for skip og for kraftproduksjon på land og på offshoreanlegg. Neste generasjon gassmotorer fra denne fabrikken skal inn i Sea- Cargos to blivende RoRo-skip, motorer av en type bedriften i dag lager for kraftproduksjon. – Vi ser et framtidig marked for gassmotorer i skip. Det betyr mye for vår posisjonering her at Norge kommer så tidlig i gang, og det er en ekstra styrke at innovative gründere som Seatrans-rederne er villige til å satse på våre produkter, sier salgssjef Odd Horgen. Dermed ser det ut til at de gassdrevne RoRotvillingene fra Paradis og medsøstrene på det blå osean gir grønne bølger som slår inn også over land. ■ Eksos fra olje OLJEMOTOR: Oljen antennes idet den sprøytes inn. I dette punktet blir det svært varmt. Den høye lokale temperaturen gir høyt NOx-utslipp. Eksos fra gass NOx CO2 Svovelgasser Partikler Luft inn NOx CO2 Svovelgasser Partikler OLJE: Molekyler med hydrogen- og karbonatomer i lang rekke. Lange kjeder gjør forbrenningsprosessen kompleks. Gir lett uforbrente hydrokarboner (partikler). Olje er svovelholdig. Nitrogenoksider (NOx): • Har gjødslingseffekt. Gir sur nedbør (årsak til fiskedød). • Er påvist at luftveissykdom forverres ved eksponering for høye konsentrasjoner av nitrogendioksid (NO2) over kort tid. • NOX kan bidra til dannelse av bakkenær ozon – ozon kan forverre luftveissykdom og hjerte-/karsykdom. • Kystnær skipsfart, inkl. fiskeflåten, har 40 prosent av Norges NOX-utslipp. SLIK GIR GASSMOTORER MILJØGEVINST Luft inn EKSOS TIL SJØS GASSMOTOR: Høyt inntak av luft endrer blandingsforholdet gass/luft og senker forbrenningstemperaturen. Dette gir lavt NOx-utslipp. H H H H H H H H H H H H H–C–C–C–C–C–C–C–C–C–C–C–C–H H H H H H H H H H H H H Drivstoff inn: olje Svoveloksider (SOx): • Svoveldioksid (SO2) bidrar til sur nedbør. • SO2 forverrer luftveissykdom. Partikler: • Først og fremst karbon (sot). • Mindre studert enn partikler fra veitrafikk/ fyring. Helseskadelige stoffer er trolig bundet til partiklene – inkl. svovelforbindelser, PAH-forbindelser (kreftframkallende) og tungmetaller. gemini • nr. 4 • desember 2009 25 H H C GASS: (Metan - CH4, hoveddel i naturgass): Mindre karbon per hydrogenatom (der energien ligger) enn olje. Gir derfor mindre CO2 ved forbrenning. Null utslipp av partikler. Ikke svovelholdig. A Drivstoff inn: gass Skipsfarten avgir luftforurensning som kan «reise» langt. Eksos fra vanlige oljedrevne skip inkluderer, i tillegg til klimagassen CO2: Ill.: Raymond Nilsson H B H
Page 1 and 2: NR. 4 • DESEMBER 2009 FORSKNINGSN
Page 3 and 4: DROPP DET INNHOLD ■ Slipp et tils
Page 5 and 6: Kapitalisme skaper fred En åpen ø
Page 7 and 8: som brukes til oppdrett, er at de h
Page 9 and 10: ut av SINTEF og etablerte bedriften
Page 11 and 12: BRENNENDE IS? Nei, dette er ikke is
Page 13 and 14: YNGEL STARTFÔR • AKVARIER • OP
Page 15 and 16: Foto: Thor Nielsen Skal man lykkes
Page 17 and 18: gemini • nr. 4 • desember 2009
Page 19 and 20: PÅ RMER Nattsvermerens hjerne er m
Page 21 and 22: Mikroskopbilde av nattsvermer med b
Page 23: D FRISK PUST MILJØ SKIPSFART • G
Page 27 and 28: Å SNO SEG det fanst passive damer.
Page 29 and 30: FRA ORD TIL HAMMER BYGG TEKNISKE FO
Page 31 and 32: es limakur gemini • nr. 4 • des
Page 33 and 34: TROR PÅ «RØYKELOVER» - Folk sp
Page 35 and 36: opp og eksportere mer norsk naturga
Page 37 and 38: midlene i klimapolitikken. Regjerin
Page 39 and 40: Kraftrefseren ENERGIFORSKER AUDUN R
Page 41 and 42: Gassmolekylene avgir energi i form
Page 43 and 44: Foto: Thor Nielsen/SINTEF Ny oljeut
Page 45 and 46: flere celler og risikerer mindre av
Page 47: Foto: Geir Mogen B-blad Returadress

gemini på pdf - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?