gemini på pdf - NTNU

More documents

Recommendations

Info

FØL FORMENE Geometrien brukast til å beskrive flater og rom. Men han kan òg gi blinde barn betre forståing av fysiske omgivnader. MATEMATIKK GEOMETRI • SYNSHEMMING TEKST: Lars Martin Hjorthol KONTAKT: Oliv Klingenberg, Matematikksenteret, NTNU TLF: 73 55 11 23 E-POST: oliv.klingenberg@matematikksenteret.no Tenk deg at du kjem inn i eit stupmørkt rom. Du ser korkje veggar eller tak. Likevel har du eit slags indre bilete av korleis rommet sannsynlegvis ser ut, kva for ei grunnform det har. Du kan «føle» forma, ut frå tidlegare erfaringar. Men ein som er født blind, har ikkje dei same erfaringane. Å FORSTÅ ROM • Oliv Klingenberg har mange års praksis som lærar for blinde og svaksynte. Ho har særleg undervist i matematikk, og dermed også i geometri. Nå pendlar ho mellom jobb ved Tambartun kompetansesenter for synshemma i Melhus og doktorgradsstudium ved NTNU. – Vi har heile tida høyrt at geometri er altfor vanskeleg å lære for blinde. Eg har stilt meg spørsmålet om det kanskje er motsett. Kanskje vi tvert om kan bruke geometrien for å hjelpe blinde til å forstå rom og former i det verkelege livet, og dermed gjere det lettare for dei å orientere seg, seier hun. – Eg veit frå min eigen praksis at barn som er født blinde, har vanskeleg for å forstå rom. Dei kan lære at eit ark papir er rektangulært. Men å overføre det til å forstå at det rektangulære også er grunnforma for eit rom, kan vere vanskelig. DEI VANSKELEGE PREPOSISJONANE • Betre forståing av rom og former gjer det lettare for blinde å orientere seg. Men det vil òg auke språkforståinga, meiner Klingenberg. – Berre tenk på preposisjonsbruk. Vi seier «ved enden av bordet», «bak pulten», «rundt hjørnet». For blinde kan det vere vanskeleg å 16 forstå kor ein gjenstand er i forhold til ein annan, når djupn, distanse og retning er vage omgrep, forklarar ho. Ho illustrerer med å fortelje om ein blind kollega som hadde vanskeleg for å godta uttrykket «bak på tastaturet». For det er jo ulogisk at det er «bak» når han granngiveleg måtte strekke armane fram for å komme dit. Og ho fortel om blinde, skoleflinke «Maria», som hadde punktskriftbøkene sine i ei eiga hylle. Ho henta sjølv bøker i hylla nesten kvar time. Ein gong skulle dei ut og ake, og læraren fortalte klassen at akebretta sto i ei kasse ved enden av Marias hylle. – Eg såg på Maria, og så at ho ikkje skjønte kor det var. Då eg spurte kvifor, svara ho med å seie at hylla har jo så mange kantar. Reaksjonen kan vere typisk for mange blinde, som har vanskeleg for å forstå grunnforma til ein gjenstand. Dermed har hylla berre mange kantar og berre framsider. BRUKTE HEILE KROPPEN • Arbeidet med geometri og romsans starta på Tambartun for eit par år sidan, med eit elevkurs i matematikk for elevar på fjerde og femte trinn, 10–11 år gamle. Dei hadde matematikk om føremiddagen og gymnastikk om ettermiddagen. – Aktivitetane var planlagt slik at elevane skulle hjelpast til å forstå eigenskapane til former, seier Klingenberg. – Vi laga oppgåver med fokus på å få ungane til å forstå linjer. Parallelle linjer, kryssande linjer, linjer som danna vinklar. Den siste dagen på kurset tok vi ungane med i gymsalen og ga dei beskjed om at dei var matematikarar. Dei skulle gå inn i rommet, beskrive gjenstandane og seie kva slags geometrisk figur det var. – Dei flinkaste brukte heile kroppen til å utforske gjenstandane. De omfamna gjenstandane, sklei på skråformer, fann vippepunkt og balanserte, låg på gjenstandane og imiterte forma med kroppen. Det var akkurat som om gemini • nr. 4 • desember 2009 dei kunne kjenne forma inni kroppen, fortel forskaren. DET VESLE OG DET STORE ROMMET • Hjerneforsking syner at det er ulike område i hjernen som er knytt til mikrorommet og til makrorommet, til det vesle og til det store formatet. Eller sagt på ein annan måte: den modellen eller figuren eleven har føre seg på pulten, og dei same formene i det verkelege livet. – Hos sjåande bidreg synet til å binde saman hjernens arbeid med det store og det vesle formatet, til å kjenne igjen dei små formene også i det store rommet, og forstå grunnformene. Men hos blinde må vi jobbe bevisst med å binde saman dei to formata. – Mitt arbeid handlar om å få dei til å forstå overgangen frå det vesle formatet til det store. Oppleve former, skjønne eigenskapane og definere samanhenger. FJERNT FRÅ VERKELEGHEITA • Klingenberg viser til forsking som syner at det er viktig å jobbe systematisk med denne samanhengen også for sjåande elever. Systematisk arbeid med å forstå eigenskapar ved former både i det vesle og i det store formatet gir eit godt grunnlag for ein meir teoretisk geometri på ungdomstrinnet og vidaregåande nivå. Det gjer geometrien lettare å begripe. – Det er fleire forskarar som meiner at for mykje av geometriundervisninga går føre seg i det vesle formatet, på pulten, seier Klingenberg. Og det er jo litt paradoksalt for ein vitskap som opphavleg ble utvikla som ein metode for oppmåling av jordstykke, for måling av flater og rom. Dei figurane elevane har føre seg på pulten, blir så abstrakte at de opplevast som fjernt frå den verkelegheita dei ein gong vart laga for å beskrive. Oliv Klingenberg trur det blir lettare å forstå geometrien, både for blinde og for sjåande, dersom den også vert teken tilbake til det store rommet. ■
gemini • nr. 4 • desember 2009 17 Illustrasjon: Line Halsnes
Page 1 and 2: NR. 4 • DESEMBER 2009 FORSKNINGSN
Page 3 and 4: DROPP DET INNHOLD ■ Slipp et tils
Page 5 and 6: Kapitalisme skaper fred En åpen ø
Page 7 and 8: som brukes til oppdrett, er at de h
Page 9 and 10: ut av SINTEF og etablerte bedriften
Page 11 and 12: BRENNENDE IS? Nei, dette er ikke is
Page 13 and 14: YNGEL STARTFÔR • AKVARIER • OP
Page 15: Foto: Thor Nielsen Skal man lykkes
Page 19 and 20: PÅ RMER Nattsvermerens hjerne er m
Page 21 and 22: Mikroskopbilde av nattsvermer med b
Page 23 and 24: D FRISK PUST MILJØ SKIPSFART • G
Page 25 and 26: eder Lawrence Falkeid. Eidsvaag fra
Page 27 and 28: Å SNO SEG det fanst passive damer.
Page 29 and 30: FRA ORD TIL HAMMER BYGG TEKNISKE FO
Page 31 and 32: es limakur gemini • nr. 4 • des
Page 33 and 34: TROR PÅ «RØYKELOVER» - Folk sp
Page 35 and 36: opp og eksportere mer norsk naturga
Page 37 and 38: midlene i klimapolitikken. Regjerin
Page 39 and 40: Kraftrefseren ENERGIFORSKER AUDUN R
Page 41 and 42: Gassmolekylene avgir energi i form
Page 43 and 44: Foto: Thor Nielsen/SINTEF Ny oljeut
Page 45 and 46: flere celler og risikerer mindre av
Page 47: Foto: Geir Mogen B-blad Returadress

gemini på pdf - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?