Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
NR. 4 • DESEMBER 2009 FORSKNINGSNYHETER FRA <strong>NTNU</strong> OG SINTEF<br />
Økonomenes<br />
fallitt<br />
Sosialøkonomene har fått<br />
dominere norsk klimapolitikk.<br />
Men medisinen deres virker ikke.<br />
s. 30<br />
VITAMINBOMBER<br />
FOR FISKEYNGEL<br />
Copepoder redder<br />
sjeldne arter<br />
FØL<br />
FORMEN<br />
Blinde barn sanser<br />
med geometri<br />
KUNSTEN<br />
Å SNO SEG<br />
Nettverk er en eldgammel<br />
strategi
2<br />
NR 4-2009<br />
GEMINI utgis av <strong>NTNU</strong> og SINTEF i<br />
Trondheim. Gemini formidler kunnskap,<br />
resultater, nye ideer og annerledes<br />
tanker med basis i forskning<br />
utført ved <strong>NTNU</strong> og SINTEF. Opplag<br />
87 600. Magasinet kommer ut med<br />
fire norske og to engelske utgaver i<br />
2009.<br />
Redaktør SINTEF: Åse Dragland<br />
E-post: Ase.Dragland@sintef.no<br />
Tlf.: 73 59 24 76<br />
Redaksjonen:<br />
Svein Tønseth og Christina B. Winge<br />
Ansvarlig redaktør SINTEF:<br />
Kommunikasjonsdirektør Petter Haugan<br />
Postadresse:<br />
Gemini, SINTEF, 7465 Trondheim<br />
SINTEF er Skandinavias største<br />
forskningskonsern. Vi har 2000<br />
ansatte fra mer enn 50 land, med<br />
internasjonal spisskompetanse innen<br />
teknologi, naturvitenskap, medisin og<br />
samfunnsvitenskap. SINTEF er en<br />
ikke-kommersiell virksomhet, som<br />
investerer sine inntekter i ny forskning,<br />
vitenskapelig utstyr og kompetanse.<br />
Redaktør <strong>NTNU</strong>: Nina E. Tveter<br />
E-post: nina.tveter@ntnu.no<br />
Tlf.: 73 59 53 21<br />
Redaksjonen:<br />
Lisa Olstad og Synnøve Ressem<br />
Ansvarlig redaktør <strong>NTNU</strong>:<br />
Informasjonssjef Christian Fossen<br />
Postadresse:<br />
Gemini, <strong>NTNU</strong> Info, 7491 Trondheim<br />
<strong>NTNU</strong> – Det skapende universitet –<br />
har over 20 000 studenter og ca 3000<br />
ansatte. Det er en grunn til at Norges<br />
teknisk-naturvitenskapelige universitet<br />
er det eneste universitetet med<br />
«Norges» i navnet. Det er her den<br />
teknologiske kunnskapen i landet vårt<br />
er samlet. I tillegg til teknologi og<br />
naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i<br />
samfunnsvitenskap, humanistiske fag,<br />
realfag, medisin, arkitektur og kunstfag.<br />
Samarbeid <strong>på</strong> tvers av faggrensene<br />
gjør oss i stand til å tenke tanker ingen<br />
har tenkt før, og skape løsninger som<br />
forandrer hverdagen vår.<br />
Internett: www.ntnu.no/<strong>gemini</strong><br />
Trykk: Aktietrykkeriet<br />
Design/produksjon:<br />
Tor Høyden og Raymond Nilsson,<br />
SINTEF Media<br />
Mads Nordtvedt og Kolbjørn Skarpnes,<br />
<strong>NTNU</strong> Info<br />
Forside:<br />
Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/<br />
Raymond Nilsson<br />
Abonnement:<br />
www.ntnu.no/<strong>gemini</strong>/abonnement<br />
MILJØMERKET<br />
241 393<br />
Trykksak<br />
Lærd og alternativ<br />
REPORTASJER<br />
Bare barnemat • 12<br />
Føl formene • 16<br />
I hodet <strong>på</strong> en svermer • 18<br />
Flaggskip med frisk pust • 22<br />
Kunsten å sno seg • 26<br />
Fra ord til hammer • 28<br />
TEMA: Klimapolitikk • 30<br />
I hodet <strong>på</strong> en svermer<br />
Nattsvermerens hjerne er mindre enn et knappenålshode.<br />
Men det foregår atskillig inni den. side 18<br />
Glødetråd<br />
Bærehaker<br />
Stativ<br />
Sikringer<br />
Pumperør<br />
Sokkel<br />
NYHETER<br />
6 • Robot med argusøyne<br />
7 • Lærd og alternativ<br />
8 • Anker i fritt fall<br />
9 • Tilpasningsdyktig pc<br />
Bruken av alternative behandlingsformer øker med<br />
utdanningsnivået. side 7<br />
Snart slukner glødelampen<br />
Nå er glødelampene snart borte fra butikkene. Vi skal fases<br />
over til sparepærer og lysdioder. Hvordan virker de? side 40<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
FASTE SPALTER<br />
4 • Kortnytt<br />
10 • Pusterommet<br />
38 • Forskerintervjuet<br />
40 • Kikkhullet<br />
42 • Nytt om nytt<br />
44 • Kortnytt<br />
47 • Det siste ordet
DROPP DET<br />
INNHOLD ■<br />
Slipp et tilstrekkelig tungt anker<br />
rett ned i havet. Med stor nok fart vil<br />
det bore seg ned i bunnen og skape<br />
ekstra feste – for oljeplattformer.<br />
Side 8<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 3<br />
Illustrasjon: GeoProbing Technology
■ KORTNYTT<br />
Grønt forskningsfokus<br />
Norsk vareproduserende industri kan bli enda bedre<br />
ved å finne smarte bærekraftige løsninger for framtiden.<br />
Løsningene må gjøres miljøvennlig lønnsomme.<br />
Forskere ved SINTEF Raufoss Manufacturing AS<br />
jobber nå med et KMB-prosjekt (kompetanseprosjekt<br />
med brukermedvirkning) som fokuserer <strong>på</strong> bærekraftige<br />
løsninger for lettvektsmaterialer som brukes<br />
i transport. Prosjektet er ett av mange prosjekter i<br />
selskapet hvor man direkte eller indirekte jobber med<br />
løsninger for en mer bærekraftig produksjon i Norge.<br />
– Skal vi utvikle framtidige løsninger innen vareproduksjon<br />
og produktutvikling, må vi ha bærekraft med i<br />
bakhodet hele tiden, sier Odd Myklebust, forskningsdirektør<br />
i selskapet.<br />
Foto: Hallingtorv<br />
4<br />
Bønder<br />
mest radikale<br />
Bygdefolk i Norge er mer radikale enn byfolk. De stemmer mer<br />
rødt og grønt, og skiller seg dermed ut fra resten av befolkningen i<br />
Europa. Det viser en undersøkelse gjort ved Norsk senter for<br />
bygdeforskning, <strong>NTNU</strong>. Forskerne forklarer dette med vår politiske<br />
historie som viser radikale allianser mellom arbeidere, bønder<br />
og fiskere helt siden midten av 1800-tallet.<br />
Foto: Stockphoto<br />
Gründere blir<br />
rollemodeller for<br />
kvinner<br />
Gjennom prosjektet «Female Entrepreneurship<br />
Ambassadors in the<br />
Nordic Regions» arbeider Innovasjon<br />
Norge og SINTEF med kvinnelig entreprenørskap<br />
og med å få flere kvinner til<br />
å starte egen bedrift. Mannsdominerte<br />
og teknologitunge bransjer er i fokus.<br />
En håndfull kvinner er valgt ut til å<br />
være rollemodeller i to år, og stille som<br />
foredragsholdere <strong>på</strong> aktuelle møteplasser<br />
der mulige kvinnelige gründere<br />
er til stede. Tiltaket er EU-initiert, og<br />
parallelle prosjekter kjøres i hele<br />
Europa. Lanseringen skjedde i Stockholm<br />
i oktober der over 100 gründerambassadører<br />
fra hele Europa møtte til<br />
kickoff. Fem av de norske ambassadørene<br />
var i Stockholm <strong>på</strong> lanseringen<br />
av nettverket der kronprinsesse<br />
Victoria delte ut et diplom til en<br />
ambassadør fra hvert land.<br />
Mose varsler klimaet<br />
Det ble i sommer funnet en rekke nye<br />
mosearter <strong>på</strong> Grønland. Noen av dem<br />
hører hjemme lenger sør, og forskere<br />
mistenker at det skyldes et varmere<br />
klima. Funnene ble gjort av forskere<br />
ved <strong>NTNU</strong> Vitenskapsmuseet, som en<br />
del av et større prosjekt, BioBasis.<br />
Torvtak som klimahjelp<br />
Forskerne ved Michigan State University i USA har undersøkt tretten gresstak<br />
med den hardføre stauden Sedum og konkludert med at takene «spiser»<br />
CO 2. De amerikanske forskerne fant ut at de grønne takene kunne<br />
absorbere opptil 375 gram CO 2 per kvadratmeter over en toårs periode. Omregnet<br />
innebærer dette at en by med én million innbyggere som bytter ut<br />
taksteinen med gress, blir kvitt like mye CO 2 som 10 000 store biler slipper<br />
ut <strong>på</strong> et år. Nå skal de amerikanske forskerne få hjelp av norske Nittedal<br />
Torvindustri og SINTEF til å utrede klimaeffektene av torvtak i stor skala.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Foto: Stig Wærnes, Oxygen<br />
Foto: Husbanken<br />
Kan spare energi<br />
tilsvarende<br />
600 000 boliger<br />
Norge kan spare 12 TWh i bygg<br />
innen 2020. Dette tilsvarer årlig<br />
energibruk i 600 000 boliger. Det<br />
viser en ny rapport utarbeidet av<br />
SINTEF Byggforsk i samarbeid<br />
med Lavenergiprogrammet og<br />
Byggenæringens Landsforening.<br />
For at dette potensialet skal bli<br />
utløst, <strong>på</strong>peker rapporten, må de<br />
økonomiske insentivene økes<br />
kraftig. De øvrige konklusjonene<br />
i rapporten er:<br />
I den kommende stortingsperioden<br />
vil en satsing <strong>på</strong><br />
energieffektivisering bety om lag<br />
10 000 arbeidsplasser i byggenæringen,<br />
og energieffektivisering<br />
er avgjørende for å nå de<br />
forpliktelsene Norge får i EUs<br />
fornybardirektiv og bygningsenergidirektivet.
Kapitalisme skaper fred<br />
En åpen økonomi og et fritt marked forebygger væpnede konflikter.<br />
Det er konklusjonen professor Indra de Soysa og kolleger<br />
trekker etter å ha sammenholdt data om konflikter med data for<br />
økonomisk frihet – og kontrollert for en rekke andre variabler<br />
som kan <strong>på</strong>virke risikoen for væpnede konflikter. – Studien viser<br />
at økonomisk frihet teller mer enn faktorer som demokrati og<br />
godt styresett når det gjelder å forebygge væpnet konflikt, sier<br />
de Soysa, som leder <strong>NTNU</strong>s forskningsprogram for globalisering.<br />
Studien ble gjennomført i samarbeid med Institutt for fredsforskning<br />
(Prio) og baserte seg <strong>på</strong> Prios database over konflikter<br />
siden 1970.<br />
Fant fosnaboplass<br />
Jakt-, fangst- og<br />
fiskekulturen fra<br />
den eldste tid det<br />
bodde mennesker i<br />
Norge, kalles fosnakulturen.<br />
Ved<br />
Reinsvatnet i Sunndalsfjella<br />
fant arkeologer<br />
fra <strong>NTNU</strong><br />
Vitenskapsmuseet i<br />
sommer en fosnaboplass.<br />
Der grov de<br />
fram tusenvis av<br />
flintbiter, deriblant<br />
et stort antall pilspisser,<br />
flintkniver<br />
og skrapere. Datering<br />
av trekull fra et<br />
ildsted viser at boplassen<br />
er 11 000 år<br />
gammel. Dette er<br />
den åttende steinalderboplassen<br />
som<br />
er gravd fram ved<br />
Reinsvatnet.<br />
Balansert og skånsomt<br />
Forskningssentret Cedren har som mål at Norge skal<br />
produsere mer fornybar energi, uten at lokalmiljøene<br />
blir tapere. Det kan laksen være glad for. Ifølge<br />
SINTEF-forsker Atle Harby vil bygging av vindmølleparker<br />
i Norge kreve økt bruk av vannkraft når vinden<br />
ikke blåser. Dette vil gi brå endringer i vannstanden i<br />
norske vassdrag. Derfor skal forskerne klarlegge<br />
hvordan dette kan gjøres så skånsomt som mulig for<br />
Foto: Stockphoto<br />
KORTNYTT ■<br />
Nye oljelaboratorier for flerfase<br />
I høst innviet SINTEF to nye oljelaboratorier til 35 millioner kroner<br />
for forskning <strong>på</strong> flerfaseteknologi. Laboratoriene vil gi viten<br />
som trengs for å få ilandført olje og gass fra framtidige offshorefelt<br />
<strong>på</strong> store dyp og langt fra land. De nye laboratoriene er en<br />
utvidelse av SINTEFs flerfaselaboratorium, fra før det største<br />
anlegget i sitt slag i verden. Flerfaseteknologien gjør det mulig å<br />
frakte ubehandlet brønnstrøm – olje, gass og vann – i én og<br />
samme rørledning over lange distanser <strong>på</strong> havbunnen, og er en<br />
viktig årsak til at oljeindustrien i dag kan ha komplette utvinningsanlegg<br />
<strong>på</strong> havbunnen – og oljearbeiderne <strong>på</strong> land. Flerfaseteknologien<br />
har også gjort det mulig å bygge ut olje- og<br />
gassfelt som ellers ikke ville vært lønnsomme.<br />
Foto: Utlånt fra SINTEF Energiforskning<br />
laksen og annet liv i elvene.<br />
I tillegg til å forske <strong>på</strong> problemstillinger knyttet til<br />
vannkraft, skal Cedren bidra til å finne en plassering<br />
av vindmøller som både fugler og lokalbefolkning kan<br />
leve med.<br />
Senteret ledes av SINTEF, <strong>NTNU</strong> og NINA (Norsk<br />
institutt for naturforskning).<br />
Dataspill for bedre<br />
klima<br />
Et nytt dataspill viser sammenhenger<br />
mellom behov for energi og konsekvenser<br />
for miljø og klima. Dessuten at ting tar<br />
tid, og at alt ikke kan gjøres <strong>på</strong> en gang.<br />
Spillet er utviklet ved <strong>NTNU</strong> med tanke<br />
<strong>på</strong> undervisning i videregående skole.<br />
Spillet kan lastes ned gratis <strong>på</strong> www.energispillet.no.<br />
Kina ønsker<br />
lettmetallsamarbeid<br />
150 representanter fra de 15 mest prestisjetunge<br />
teknologiske universitetene i Kina var til<br />
stede da <strong>NTNU</strong> nylig arrangerte et fem dagers<br />
lettmetallsymposium i Shanghai. Temaet var<br />
lettmetallers betydelige potensial til å løse<br />
deler av dagens globale utfordringer innenfor<br />
miljøutslipp, ren energiproduksjon, resirkulering,<br />
ressurstilgang og behovet for å utvikle<br />
nye avanserte materialer og teknologiske løsninger.<br />
Kineserne ønsker samarbeid fordi<br />
<strong>NTNU</strong> framstår som ett av verdens mest kunnskapsrike<br />
kompetansesentre <strong>på</strong> dette feltet.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 5<br />
Foto: Thor Nielsen/SINTEF
■ NYHETER<br />
Robot med argusøyne<br />
Et finstilt robotblikk<br />
avslører kvalitetsfeil <strong>på</strong><br />
rogn og fisk. Raskere enn<br />
noe menneskeøye.<br />
Roboter som ser like godt som det menneskelige<br />
øye, er <strong>på</strong> full fart inn i fiskeindustrien. En<br />
maskin som kan sortere lakse- og ørretrogn, er<br />
allerede <strong>på</strong> markedet. Snart kommer roboter<br />
som kan alt fra å kvalitetssortere og trimme fiskefileter,<br />
til å plukke ut skadde linekroker.<br />
Vi kaller det maskinsyn.<br />
OM Å FORSTÅ SAMMENHENGER • Maskinsyn<br />
skapes ved hjelp av digitale kameraer og en datamaskin.<br />
Fagområdet omfatter datateknikk, optikk,<br />
mekanikk og industriell automasjon. Teknologien<br />
er velkjent, men utvikles og får nye anvendelser<br />
i takt med at kameraer og datamaskiner<br />
blir mer avanserte.<br />
Slik har det blitt mulig å finstille robotblikket<br />
så det kan skille ut ett enkelt skadd fiskeegg<br />
fra mange tusen friske.<br />
John Reidar Mathiassen har tatt de tekniske<br />
løsningene bak rognsorteringa flere steg videre.<br />
I sin doktoravhandling viser han hvordan<br />
maskinsyn kan brukes til flere arbeidsoppgaver<br />
innenfor fiskeindustrien.<br />
Mathiassen sammenligner maskinsynteknologien<br />
med en kasse lego. Klossene er kjent –<br />
det er anvendelsen, eller hva man bygger med<br />
klossene, som er kreativ og nyskapende.<br />
– Det handler om å se og forstå sammenhenger:<br />
hva som er problemer og hva som er<br />
løsninger, forklarer forskeren.<br />
6<br />
KYBERNETIKK<br />
DATATEKNIKK • MEKANIKK<br />
KONTAKT: John Reidar Mathiassen, Institutt for teknisk<br />
kybernetikk, <strong>NTNU</strong><br />
TLF: 934 53 696 E-POST: johnreidarmathiassen@gmail.com<br />
RASK, RASKERE: En erfaren rognsorterer kan ta unna drøyt 4000 egg i timen, maskinen klarer over 100 000.<br />
HVORDAN SYNET FUNGERER • – For å lære roboter<br />
å se, må jeg først skjønne hvordan mitt<br />
eget syn fungerer. Hvordan ser jeg for eksempel<br />
den koppen der, sier Mathiassen og peker<br />
mot en grønn kaffekopp <strong>på</strong> bordet foran oss.<br />
– Først må jeg greie å beskrive koppen, <strong>på</strong><br />
en måte som kjennetegner den og skiller den<br />
fra alle andre gjenstander i omgivelsene. Det<br />
kan være farge, størrelse, form eller avstand til<br />
objektet. Når jeg har klart å beskrive hvordan<br />
jeg finner koppen med mitt eget syn, gir jeg<br />
datamaskinen denne beskrivelsen <strong>på</strong> et språk<br />
som den forstår – et programmeringsspråk. På<br />
den måten tar digitale kameraer bilder, sender<br />
bildene til datamaskinen, og datamaskinen<br />
kjører programmet som får den til å finne koppen<br />
i bildet.<br />
ØYNENE AVSLØRER: Friske fiskeegg har to øyne. Egg med avvik kan ikke brukes til oppdrett.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
FARGE, FORM, STØRRELSE • Rommet vi sitter<br />
i, er spartansk møblert og har få gjenstander.<br />
Bare to ting er grønne – den omtalte koppen og<br />
en plante. Planten er mye mørkere enn koppen.<br />
Dette gjør det enkelt å bestemme at det er fargen<br />
som skal få en robot med maskinsyn til å<br />
kjenne igjen koppen.<br />
– Jeg trenger bare å programmere en kode for<br />
lysegrønn. Da vil roboten gå etter alt som kameraene<br />
fanger inn av lysegrønt. Om det hadde<br />
vært flere lysegrønne gjenstander, så måtte jeg<br />
ha lagt til noen detaljer som kan skille ut koppen.<br />
Det kunne for eksempel vært størrelsen eller<br />
formen, forklarer Mathiassen.<br />
Å glemme å ta høyde for sånt kan bli katastrofalt.<br />
Mathiassen har sett en konkurranse der robotene<br />
ble programmert til å sparke en oransjefarget<br />
ball. Uheldigvis hadde en publikummer<br />
en t-skjorte med nøyaktig samme farge som ballen.<br />
Dermed stanset roboten mot kanten av banen<br />
i et forgjeves forsøk <strong>på</strong> å sparke publikummeren.<br />
GJENKJENNE AVVIK • Eksemplet med å finne<br />
den eneste grønne kaffekoppen høres enkelt<br />
nok. Men hvordan få roboter til å finne bevegelige<br />
objekter i urolige omgivelser der mye foregår?<br />
Eller skille mellom bitte små objekter som<br />
er nesten kliss like, for eksempel fiskerogn?<br />
Prinsippet er akkurat det samme og starter<br />
med en beskrivelse. Kjennetegnet <strong>på</strong> friske egg
som brukes til oppdrett, er at de har to<br />
øyne. Oppgaven til roboten, eller maskinen,<br />
blir å gjenkjenne avvik: Noen egg kan<br />
ha en soppinfeksjon som til forveksling<br />
kan ligne <strong>på</strong> øyne – disse må skilles ut. Andre<br />
egg kan være enøyde eller ha tre eller<br />
fire øyne – disse må også skilles ut for at<br />
ikke fisken skal bli vanskapt.<br />
En erfaren eggsorterer kan ta unna<br />
mellom 4000 og 5000 egg i timen – maskinen<br />
klarer over 100 000.<br />
FINNER DEFEKTE LINEKROKER • På laboratoriet<br />
har Mathiassen bidratt til roboter<br />
som kan oppdage selv den minste skade <strong>på</strong><br />
fisk, og som renskjærer fileter like nøyaktig<br />
som en mesterkokk.<br />
En robot som kan sortere linekroker, er<br />
underveis, men ikke kommet i produksjon<br />
ennå. Laboratorieforsøk har vist at maskinsyn<br />
kan avsløre 97,5 prosent av defekte kroker.<br />
Mathiassen ser derfor et stort potensial<br />
for å effektivisere linefiske. Han opplyser at<br />
det er opptil 40 000 kroker <strong>på</strong> hver line. Videre<br />
at et mannskap <strong>på</strong> tre personer bruker<br />
ca 24 timer <strong>på</strong> å inspisere og bytte ut eller<br />
reparere krokene manuelt.<br />
Forskningen er utført ved <strong>NTNU</strong>s Institutt<br />
for teknisk kybernetikk og SINTEF Fiskeri<br />
og havbruk AS.<br />
Synnøve Ressem<br />
Foto: Aqua Gen AS<br />
Lærd og alternativ<br />
Folk med universitetsgrad<br />
er gjerne dei første<br />
til å prøve alt som er<br />
nytt. Også innanfor<br />
helsetilbodet.<br />
MEDISIN ALTERNATIV BEHANDLING<br />
KONTAKT: Aslak Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin, <strong>NTNU</strong><br />
TLF: 73 59 75 74 E-POST: aslak.steinsbekk@ntnu.no<br />
Bruken av alternativ behandling – alt frå<br />
homeopati og akupunktur til hands<strong>på</strong>legging<br />
og soneterapi – aukar år for år.<br />
Kvart år oppsøker nesten 13 prosent av den<br />
vaksne befolkninga ein alternativ behandlar. Og<br />
så mykje som halvparten av alle vaksne nordmenn<br />
har gjort det ein eller annan gong i livet.<br />
Bruken stig med utdanningsnivået. Dei aller<br />
flittigaste brukarane av alternative behandlingsformer<br />
er no folk med ein universitetsgrad.<br />
FLEST AV DEI KREFTSJUKE • Forskarar ved<br />
<strong>NTNU</strong>s Institutt for samfunnsmedisin har<br />
sett <strong>på</strong> opplysningar som 1406 nordtrøndarar<br />
gav under den andre Helseundersøkinga i<br />
Nord-Trøndelag. Dette var personar som anten<br />
NYHETER ■<br />
hadde kreft <strong>på</strong> det tidspunktet, eller som nyleg<br />
hadde hatt det.<br />
På spørsmål om dei hadde oppsøkt alternativ<br />
behandling det siste året, svara 16,1 prosent<br />
at ja, det hadde dei.<br />
Ser vi <strong>på</strong> utdanningsnivå, finn vi denne<br />
fordelinga:<br />
Folk med grunnskule: 13,9 prosent. Folk med<br />
vidaregåande/yrkesutdanning: 17 prosent. Folk<br />
med høgare utdanning: 19,1 prosent.<br />
LOGISK • Ein skulle kanskje trudd det var omvendt:<br />
at dei høgt utdanna heldt seg langt<br />
unna det mange kallar kvakksalveri.<br />
Men homeopat Aslak Steinsbekk, som er<br />
ein av forskarane bak undersøkinga, seier at<br />
funna stemmer med internasjonal forsking.<br />
Det er slik ute i verda også.<br />
– Det er ikkje ulogisk heller, meiner han. – Vi<br />
veit at det oftast er dei med utdanning som<br />
oppsøker det nye og ukjende, og som vågar å<br />
prøve nye ting. Det kan vere nye produkt, nye<br />
stader eller nye metodar. Dei går føre og brøyter<br />
veg, og så kjem dei andre etter.<br />
– Skjønt, når det gjeld alternativ behandling,<br />
er det heller slik at dei tidlegaste<br />
brukarane var dei som var sjukast. Dei var<br />
mykje sjukare enn dei fleste som oppsøker slik<br />
behandling no, seier Aslak Steinsbekk.<br />
Lisa Olstad<br />
GRIP OM SEG: Hands<strong>på</strong>legging eller homeopati, akupunktur eller soneterapi – stadig fleire tyr til<br />
alternativ behandling, og dei høgt utdanna aller mest.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 7<br />
Foto: photos.com
■ NYHETER<br />
Anker i fritt fall<br />
Et 13 meter langt anker <strong>på</strong><br />
80 tonn testes nå ut som<br />
nytt forankringskonsept for<br />
oljeplattformer.<br />
GEOTEKNIKK OLJEINDUSTRI • FORANKRING<br />
KONTAKT: Jon Tore Lieng, GeoProbing Technology<br />
TLF: 905 48 833<br />
E-POST: jon.lieng@deepseaanchor.com<br />
Bak det nye produktet «Deep Penetrating<br />
Anchor» står gründeren Jon Tore Lieng. Historien<br />
hans viser hvordan en idéunnfangelse i<br />
SINTEF, kombinert med <strong>på</strong>gangsmot og utholdenhet,<br />
bringer gode og kostnadseffektive løsninger<br />
til markedet.<br />
På 1990-tallet, da oljeutvinningen begynte å<br />
gå mot dypere farvann, jobbet nemlig Lieng<br />
som geotekniker i SINTEF. Han så for seg en<br />
bedre løsning enn dagens sugeanker som plasseres<br />
<strong>på</strong> havbunnen som en boks. Det fungerer<br />
ved at toppen lukkes, alt vannet pumpes ut, og<br />
det skapes et sug som får ankeret til å stå fjellstøtt.<br />
Orientering av ankrene og følsomhet for<br />
sjø og bølger, skaper imidlertid problemer ved<br />
utsetting. Det medfører ofte venting med millionkostnader<br />
per dag.<br />
Jon Tore Lieng mente det enkleste konseptet<br />
måtte være å droppe et tilstrekkelig tungt<br />
anker rett ned i havet. Med stor nok tyngde og<br />
fart ville ankeret trenge ned i bunnen og skape<br />
ekstra feste.<br />
DROPPES I FRITT FALL • I dag er to av de nye<br />
ankrene installert <strong>på</strong> Gjøafeltet til StatoilHydro<br />
– like ved Trollfeltet. Ankrene som er produsert<br />
i Litauen og godkjent av Vertitas, går henholdsvis<br />
31 og 24 meter ned i bunnen.<br />
Det nye ankeret hindres ikke av sjøgang, og<br />
installasjonsprosessen er den samme – enten<br />
det er snakk om 500 eller 3000 meters dyp. Ankeret<br />
slippes kontrollert ut ned i havet, og<br />
droppes så i fritt fall de siste 75 meterne slik at<br />
det oppnår en hastighet <strong>på</strong> 100 km/t.<br />
Et undervannsfartøy (ROV) følger med i<br />
manøveren og sender det akustiske signalet<br />
som skal til for å løse ut ankeret for det siste<br />
droppet. Etter<strong>på</strong> går fartøyet ned og sjekker<br />
bunnforholdene, og kjettingen strammes opp.<br />
En typisk forankringsmodell for en oljeplattform<br />
vil kreve 12–16 ankere med tre–fire plassert<br />
i grupper i ulike retninger. Alle ankrene kan fraktes<br />
med fartøy og settes ut <strong>på</strong> en og samme tur.<br />
STUDIER OG FORSØK • Det har vært en lang vei<br />
fram til dagens fullskalaforsøk. Samtidig med<br />
8<br />
PÅ PLASS: To av de nye ankrene er allerede installert <strong>på</strong> Gjøafeltet i Nordsjøen.<br />
at oljebransjen begynte å bevege seg mot dypere<br />
vann, kom Norges forskningsråd med sitt<br />
program rundt offshore og dypvann der de<br />
etterlyste nye forankringsløsninger.<br />
Lieng gjorde da en teoretisk studie som han<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Foto: GeoProbing Technology<br />
sendte til alle oljeselskaper basert i Norge. Han<br />
fikk avslag <strong>på</strong> det uvante konseptet, men selskapene<br />
fikk likevel kjennskap til at han jobbet<br />
med saken.<br />
I 1997 tok Jon Tore Lieng ideen med seg, gikk
ut av SINTEF og etablerte bedriften Geo-<br />
Probing Technology med lisens til patentet.<br />
Etter hvert fikk han kontakt med meningsfeller<br />
i Statoil, og i 1998 og 1999 ble<br />
det kjørt mulighetsstudier og modellforsøk<br />
finansiert av oljeselskapet. Målet var å<br />
finne ut hvor stort ankeret burde være, og<br />
hva produktet ville komme <strong>på</strong> i pris.<br />
Forskerne kunne raskt konkludere med<br />
at det nye ankerkonseptet ville bety en<br />
kostnadsreduksjon <strong>på</strong> rundt 35 prosent<br />
sammenlignet med dagens konsept. Siden<br />
det her er snakk om hundrevis av millioner<br />
kroner, var det av stor betydning.<br />
PROBLEMER MED STOPP • I begynnelsen<br />
så ankeret ut som en dartpil, men etter<br />
noe samarbeid med Reinertsen Engineering<br />
ble det tatt i bruk standard elementer,<br />
og ankeret ble mer firkantet og hensiktsmessig<br />
med tanke <strong>på</strong> produksjon.<br />
Våren 2003 skulle Lieng og Statoilforskere<br />
ut i Trondheimsfjorden for å teste<br />
ankeret som nå var skalert ned til fire meters<br />
lengde. Fibertauet som ankeret var<br />
festet i, slet seg i nærheten av sjøbunnen<br />
under trekkforsøk, og ankeret gikk tapt.<br />
– I tillegg til selve ankeret befant alt av<br />
instrumentering seg i haleenden, forteller<br />
Lieng. – Det var ille.<br />
I tre år lå ankeret <strong>på</strong> havbunnen før det<br />
ble lokalisert, og et firma <strong>på</strong>tok seg jobben<br />
med å hente det opp. I de årene lå prosjektet<br />
brakk, og Jon Lieng jobbet som konsulent<br />
<strong>på</strong> fagområdet offshore marin geoteknikk.<br />
FULLSKALAFORSØK • Men etter denne<br />
nedturen ble fart i sakene. StatoilHydro<br />
har flere utbyggingsprosjekt under vurdering<br />
langs norskekysten, med vanndyp<br />
rundt 1000 meter, og et trettitalls dypvannsfelt<br />
i Mexicogulfen – alle <strong>på</strong> over<br />
2000 meters dyp. Dette aktualiserte problemstillingen<br />
med å få til en kostnadseffektiv<br />
forankring.<br />
Gjøafeltet er nå første fullskala utprøving<br />
regissert av StatoilHydro, og konseptet<br />
vinner nå smått om senn gehør.<br />
Jon Lieng er selv i en markedsfase med<br />
besøk til utbyggere, oljeselskaper og offshoreselskap<br />
som leverer anker – både<br />
nasjonalt og internasjonalt.<br />
– Jeg satser <strong>på</strong> å gjøre oss kjent som et<br />
tilbud blant mange andre, og tror vi vil<br />
hevde oss i konkurransen – både <strong>på</strong> pris og<br />
<strong>på</strong> robusthet, sier den nøkterne gründeren.<br />
Åse Dragland<br />
De fleste som har sittet <strong>på</strong> et tog og jobbet<br />
<strong>på</strong> en pc, har erfart lav batterikapasitet eller<br />
dårlig nettforbindelse og problem med å kunne<br />
jobbe videre. Eller kanskje har du mottatt en<br />
viktig e-post med vedlegg som du ikke får<br />
åpnet og lest <strong>på</strong> grunn av tregt nettverk?<br />
Nå jobber 15 partnere i EU-prosjektet Music<br />
med å endre <strong>på</strong> dette og legge grunnen for ny<br />
programvare. SINTEF er prosjektleder i gruppen<br />
som skal sørge for at framtidige programmer<br />
tilpasser seg ulike faktorer så vi kan jobbe<br />
videre uten problemer.<br />
TILPASSER SEG • – Det handler om kapasitet,<br />
nettilgang og ressurser, forklarer Geir Horn <strong>på</strong><br />
SINTEF IKT. – På kontoret, <strong>på</strong> flyplassen eller<br />
hos Starbucks har vi tilgang til et trådløst nettverk<br />
med god kapasitet. Vi kan med letthet se<br />
en video <strong>på</strong> skjermen vår. Men når vi beveger<br />
oss ut, har vi bare 3G eller UMTS (Universal<br />
Mobile Telecommunications System) som er<br />
mindre enn 15 prosent av kapasiteten til et<br />
trådløst nett. Og <strong>på</strong> hytta har vi kanskje bare<br />
GPRS (General Packet Radio Service) med enda<br />
lavere kapasitet.<br />
NYHETER ■<br />
Tilpasningsdyktig pc<br />
TILPASNING: Music skal få programvaren til å tilpasse seg batteri- og nettverkskapasitet.<br />
Ut <strong>på</strong> tur med pc? Med ny<br />
programvare tilpasser den<br />
seg ulike forhold.<br />
IKT PROGRAMVARE • NETTVERK • E-POST<br />
KONTAKT: Geir Horn, SINTEF IKT<br />
TLF: 22 06 75 61<br />
E-POST: Geir.horn@sintef.no<br />
NETTVERK, LYS OG BATTERIKAPASITET • – Det<br />
er utrolig mange kombinasjoner av handlinger<br />
en computer kan utføre – alt etter hva man har<br />
av nettverk, lys og batterikapasitet, sier Horn.<br />
Et eksempel er å få opp e-poster <strong>på</strong> reise.<br />
Særlig de med vedlegg. Dersom maskinen laster<br />
ned e-post som den pleier, kan store vedlegg<br />
ta svært lang tid å laste ned. Det gjør at du<br />
gir opp og kanskje aldri får lest det viktige brevet<br />
som ligger og venter lenger bak.<br />
– Med Music vil programvaren skjønne at du<br />
har dårlig nett, sløyfe nedlasting av store vedlegg<br />
og bare sørge for at du får opp tittel og avsender<br />
<strong>på</strong> e-postene. Slik kan du velge hvilke<br />
brev du vil laste ned fullstendig, forklarer Horn.<br />
Et annet eksempel er om du som togpassasjer<br />
sitter og skriver <strong>på</strong> pc fra Trondheim til<br />
Oppdal. Da trenger du ikke spare så mye <strong>på</strong><br />
kapasiteten. Skal du derimot til Oslo, trenger<br />
du mest mulig batteri. Systemet vil selv avveie<br />
og finne ut hva som er viktig å vise fram og ta<br />
vare <strong>på</strong>. Det kan for eksempel automatisk tilpasse<br />
seg et dårlig batteri ved å senke lysstyrken<br />
<strong>på</strong> skjermen, eller redusere ytelsen <strong>på</strong> nettverket.<br />
SLIPP TIL NESTE AR • I august la prosjektet<br />
fram første versjon av Music-plattformen. Det<br />
endelige slippet skal foregå til neste år.<br />
– I dag må man bruke ekstra mye programmeringstid<br />
for å tenke <strong>på</strong> alle mulighetene og<br />
kode hvordan programmet skal tilpasse seg.<br />
Med Music blir det betraktelig enklere. Det gjør<br />
at vi vil få se flere smarte programmer i framtiden,<br />
og kanskje mye av frustrasjonen til dagens<br />
mobile brukere vil avta, sier Geir Horn.<br />
Åse Dragland<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 9<br />
Foto: Nordic Photo
■ PUSTEROMMET<br />
10<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009
BRENNENDE IS?<br />
Nei, dette er ikke is, men hydrater – islignende<br />
krystaller som brenner siden de<br />
består av svært mye naturgass. Slike<br />
hydrater kan dannes når olje, gass og<br />
vann fraktes i samme rør, og er et stort<br />
problem for oljeselskapene. Uten mottiltak<br />
kan de i verste fall plugge røret<br />
helt. «Cold flow» er et begrep i SINTEF<br />
– og innebærer en nytenking i krigen mot<br />
hydrater i flerfaseledninger. Filosofien<br />
går ut <strong>på</strong> å tolerere hydratene i stedet<br />
for å fjerne dem. Forskerne får hydratene<br />
til å ligne tørr snø i stedet for kram<br />
snø. Da skjer det ingen pluggdannelser;<br />
hydratene transporteres bare sammen<br />
med oljen.<br />
Kilde: Marita Wolden, SINTEF<br />
Foto: Geir Mogen<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 11
Foto: Thor Nielsen<br />
12<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Thomas Engels er kokk til<br />
daglig og fødselshjelper<br />
<strong>på</strong> fritiden. Han startfôrer<br />
sjeldne akvariefisker<br />
fram til levedyktighet.
YNGEL<br />
STARTFÔR • AKVARIER • OPPDRETT<br />
TEKST: Christina Winge og Åse Dragland<br />
KONTAKT: Gunvor Øie, SINTEF Fiskeri og havbruk<br />
TLF: 971 47 906 E-POST: gunvor.oie@sintef.no<br />
Løvet er mattgult og i ferd med å<br />
slippe taket, sola krangler seg så vidt<br />
gjennom det grå skydekket, og gradestokken<br />
har satt stø kurs<br />
mot null. Men vi er <strong>på</strong> vei til en helt<br />
annen verden. I en rødmalt stue <strong>på</strong> Orkanger,<br />
en halvtimes kjøretur sørøst for Trondheim,<br />
skal det finnes tropiske skatter som har vakt<br />
oppsikt hos både europeiske og amerikanske<br />
akvarister. Ord som «verdenssensasjon» og<br />
«rekord» er visstnok brukt om det vi snart skal<br />
få se og oppleve.<br />
Noen skal også ha hvisket noe om storindustri.<br />
For selv om menigheten som bekjenner seg<br />
til den noe spesielle interessen for saltvannsfisk<br />
som stuemøbel, er liten her til lands, utgjør<br />
den en hel «trosretning» <strong>på</strong> verdensbasis.<br />
Akvaristene representerer verdens nest største<br />
hobby – og til sammen utgjør de et pent knippe<br />
kjøpevillige samlere.<br />
Om man bare kan tilby den rette prydfisken.<br />
VERDENSREKORD • Det er her vår venn<br />
<strong>på</strong> Orkanger kommer inn i bildet. Thomas<br />
Engels, opprinnelig tysker, bosatt her grunnet<br />
trøndersk kvinnelig sjarme og manglende<br />
værsyke. Til daglig kokk <strong>på</strong> Løkken verk, og<br />
om natta – rett som det er – fødselshjelper for<br />
eksotiske skjønnheter som mandarinfisk,<br />
kardinalfisk, sjøhest, gulhodet kjevefisk og<br />
klovnefisken Amfibrion Percola. For å nevne<br />
noen.<br />
Thomas ønsker oss velkommen inn i sitt<br />
aller helligste. En kjellerbod hvor det tikker,<br />
surkler, bobler og syder i kar plassert sammen<br />
med slalåmski, gressklipper, et kjøleskap. Og<br />
en stor godstol, naturligvis.<br />
– Det sies at en god oppdretter må beregne<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 13<br />
w
w<br />
Foto: Thomas Engels<br />
mange timer <strong>på</strong> saltbøtta, humrer Thomas og<br />
peker <strong>på</strong> en stor bøtte med logoen Red Sea Salt.<br />
Et nett av ledninger, slanger og strømkabler<br />
er koblet til kolber med en grønn suppe av<br />
mikroalger og et akvarium av de sjeldne: Her<br />
svømmer fargerike småfisk rundt i spesialblandet<br />
saltvann. Den kanskje mest spektakulære<br />
er kardinalfisken, som med sin spesielle<br />
stjerneform har blitt så ettertraktet at den nå<br />
er en truet art, <strong>på</strong> randen av totalfredning.<br />
VANSKER MED LEVEDYKTIGHET • Akvarister<br />
verden over konkurrerer om å skaffe seg sjeldne<br />
arter. Problemet er at det er svært få produsenter.<br />
Mandarinfisken produseres for eksempel<br />
bare tre–fire steder i Tyskland og et sted i USA.<br />
Dette skyldes at barna til de sjeldne akvariefiskene<br />
er vanskelige – for ikke å si helt umulige<br />
– å startfôre fram til levedyktighet. Mange<br />
har forsøkt, men måttet gi opp.<br />
Ikke rart at Thomas fikk gratulasjoner fra<br />
verdens mest anerkjente og største akvarist i<br />
USA, da han klarte å få et helt kull med mandarinfisk<br />
til å overleve <strong>på</strong> tredje forsøk Det var<br />
verdensrekord!<br />
Hvordan han greide det? Hemmeligheten lå<br />
i maten.<br />
COPEPODER • Nede <strong>på</strong> SINTEF Fiskeri og havbruk<br />
<strong>på</strong> Piren i Trondheim sitter forskerne<br />
Gunvor Øie og Ingrid Overrein med morgenkaffen<br />
sin. Thomas er <strong>på</strong> trondheimsvisitt.<br />
Han står ved bordenden og gir dem de siste detaljene<br />
fra akvarie-hverdagen sin.<br />
– Vi synes det er spennende å høre hvordan<br />
14<br />
Denne underlige skapningen<br />
kalles kjevefisk og er en av de<br />
tropiske fiskeartene som trives<br />
i akvariet til Thomas Engels.<br />
det har gått hver gang han kommer innom med<br />
kjølebagen sin for å hente fôr, smiler Gunvor<br />
Øie. – Uttestingen han gjør, er verdifull for oss.<br />
– Så han får fôr fra dere?<br />
– Ja, han er innom rett som det er, og henter<br />
mat til forsøkene sine. Har du hørt om copepoder?<br />
Så forteller trekløveret om hvordan det hadde<br />
seg at Thomas snublet over et nyhetsbrev<br />
<strong>på</strong> weben til SINTEF en dag. Her sto det om en<br />
gruppe dyreplankton som heter «copepoder».<br />
Disse organismene med det merkelige navnet,<br />
finnes i et nittitalls ulike arter bare ved norskekysten.<br />
På SINTEF dyrkes det en type som heter<br />
Acartia tonsa. Med Øie og Overrein i spissen<br />
er en hel forskergruppe involvert i å oppskaleare<br />
produksjonen av denne.<br />
– Både i Norge og i det internasjonale oppdrettsmiljøet<br />
er det velkjent at copepoder fun-<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
«Både i Norge og i det<br />
internasjonale oppdrettsmiljøet<br />
er det velkjent<br />
at copepoder fungerer<br />
som en «vitaminbombe»<br />
for yngel.»<br />
Forsker Gunvor Øie<br />
gerer som en «vitaminbombe» for yngel. Man<br />
mener at næringsverdien er bedre og mer<br />
sammensatt enn i rotatorier. Vi tror mye kunnskap<br />
kan skaffes til veie om fiskelarvenes krav<br />
og utvikling ved å bruke copepoder.<br />
I løpet av et par minutter får forskerne opp<br />
et projektorbilde <strong>på</strong> veggen. Bildet viser to grupper<br />
av torskeyngel. Mens gjengen til høyre har<br />
fått rotatorier som er det vanligste fiskefôret,<br />
har gruppen til venstre blitt fôret med copepoder.<br />
De er nøyaktig like gamle, men torskeyngelen<br />
som fikk copepoder er betydelig større.<br />
VIL AUTOMATISERE PROSESSEN • De to ivrige<br />
kvinnelige forskerne har satt seg fore å få utnyttet<br />
copepodenes fortrinn i stor skala og har<br />
jobbet med dette for øye de siste par årene.<br />
Utfordringen har vært å automatisere høsteog<br />
renseprosessen.<br />
2mm<br />
Bildene viser hvilket fortrinn copepoder har som startfôr. Alle torskelarvene er 17 dager gamle.<br />
Larvene til høyre har fått tradisjonelt fôr mens de til venstre har fått copepoder.<br />
Foto: Ingrid Overrein
Foto: Thor Nielsen<br />
Skal man lykkes med storskala produksjon,<br />
kreves det store volum av copepoder. Det kreves<br />
svære basseng for å få produsert nok egg, og<br />
siden eggene legger seg <strong>på</strong> bunnen, er det også<br />
krevende å få samlet dem opp.<br />
Finansiert av Innovasjon Norge og torskeyngeloppdrettere<br />
i Norge, har prosjektgruppen<br />
oppskalert tankstørrelse, tatt i bruk ny teknologi<br />
for høsting av egg og vil i tiden framover<br />
arbeide videre med optimalisert fôring, vannkvalitet<br />
og metoder for å filtrere og vaske egg.<br />
– Vi samler opp egg hver dag fra en stor tank<br />
<strong>på</strong> tusen liter. I snitt har vi opp mot åtte millioner<br />
egg hver dag – og det blir stadig bedre.<br />
Utfordringen er å beholde kvaliteten – at de<br />
klekkes ut og utvikler seg normalt, forteller<br />
Ingrid Overrein. Hun tror miljøet i Trondheim<br />
ligger godt an <strong>på</strong> verdensbasis i produksjon<br />
av egg fra denne typen copepoder som i framtiden<br />
kan bli viktige i produksjon av marin<br />
fiskeyngel.<br />
RESSURSKREVENDE HOBBY • Thomas Engels<br />
viser damene bilder av yndlingene sine. Han<br />
har lenge jobbet med å få fram en liten stamme<br />
av kardinalfisk, og forteller:<br />
– Hannen til kardinalfisken bærer fram<br />
eggene i munnen. Det tar fire måneder, og <strong>på</strong><br />
den tiden kan han ikke spise. Derfor er det svært<br />
viktig at han har grunnæringa <strong>på</strong> plass før<br />
rugingen tar til, og at det er flere hanner enn<br />
hunner. Om ikke vil nemlig barneproduksjonen<br />
bli så krevende at han vil sulte i hjel.<br />
– Ei stund hadde jeg åtte akvarier oppe,<br />
men jeg kan jo ikke holde <strong>på</strong> med nattevåk og<br />
ekstraarbeid flere måneder i strekk. Mandarinfisken<br />
gyter nemlig <strong>på</strong> natta, og da må jeg stå<br />
klar med fôret umiddelbart.<br />
I tillegg til godt håndtverk, hundrevis av arbeidstimer,<br />
utallige søk <strong>på</strong> nettet, prøving<br />
og feiling, er Thomas Engels ikke i tvil om at<br />
det er det sjeldne fôret fra SINTEF som har gitt<br />
resultater her i kjelleren.<br />
Gunvor Øie (t.v.) og Ingrid Overrein <strong>på</strong> SINTEF Fiskeri og havbruk<br />
vil utnytte dyreplanktonet som kalles copepoder, i stor skala.<br />
PRODUKSJON • Gunvor Øie og Ingrid Overrein<br />
har også tro <strong>på</strong> copepodene og et økende marked<br />
internasjonalt. De har allerede blitt kontaktet<br />
av en tysk forhandler av akvarieutstyr som<br />
ønsker å dekke EU-markedet med copepodeegg.<br />
– Vi ønsker å forske for å finne mer om copepodenes<br />
fordeler som fôr for marine fiskelarver.<br />
Når vi har funnet fram til optimale betingelser<br />
for å produsere egg, vil det være naturlig at en<br />
fabrikk overtar med produksjon, høsting, lagring<br />
og utsending av egg, sier Ingrid Overrein.<br />
– Tenker dere <strong>på</strong> mer enn akvarieproduksjon?<br />
– Først og fremst tenker vi <strong>på</strong> torskeyngel<br />
og <strong>på</strong> nye, marine arter som grouper og tunfisk<br />
som er vanskelige å avle opp. Det som gjør<br />
akvarieoppdrett og det internasjonale markedet<br />
interessant, er at det her er snakk om små<br />
kvanta – med høy pris. I tillegg er problemstillingen<br />
den samme. Startfôring av torsk ligner<br />
akvariefiskens, og disse to industriene kan ha<br />
mye å lære av hverandre, sier Gunvor Øie. ■<br />
For flere bilder, se: www.ntnu.no/<strong>gemini</strong><br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 15
FØL FORMENE<br />
Geometrien brukast til å beskrive flater og rom. Men han<br />
kan òg gi blinde barn betre forståing av fysiske omgivnader.<br />
MATEMATIKK GEOMETRI • SYNSHEMMING<br />
TEKST: Lars Martin Hjorthol<br />
KONTAKT: Oliv Klingenberg, Matematikksenteret, <strong>NTNU</strong><br />
TLF: 73 55 11 23<br />
E-POST: oliv.klingenberg@matematikksenteret.no<br />
Tenk deg at du kjem inn i eit stupmørkt<br />
rom. Du ser korkje veggar eller<br />
tak. Likevel har du eit slags indre bilete<br />
av korleis rommet sannsynlegvis<br />
ser ut, kva for ei grunnform det har.<br />
Du kan «føle» forma, ut frå tidlegare erfaringar.<br />
Men ein som er født blind, har ikkje dei<br />
same erfaringane.<br />
Å FORSTÅ ROM • Oliv Klingenberg har mange<br />
års praksis som lærar for blinde og svaksynte.<br />
Ho har særleg undervist i matematikk, og dermed<br />
også i geometri. Nå pendlar ho mellom<br />
jobb ved Tambartun kompetansesenter for<br />
synshemma i Melhus og doktorgradsstudium<br />
ved <strong>NTNU</strong>.<br />
– Vi har heile tida høyrt at geometri er altfor<br />
vanskeleg å lære for blinde. Eg har stilt meg<br />
spørsmålet om det kanskje er motsett. Kanskje<br />
vi tvert om kan bruke geometrien for å hjelpe<br />
blinde til å forstå rom og former i det verkelege<br />
livet, og dermed gjere det lettare for dei å orientere<br />
seg, seier hun.<br />
– Eg veit frå min eigen praksis at barn som er<br />
født blinde, har vanskeleg for å forstå rom. Dei<br />
kan lære at eit ark papir er rektangulært. Men å<br />
overføre det til å forstå at det rektangulære<br />
også er grunnforma for eit rom, kan vere vanskelig.<br />
DEI VANSKELEGE PREPOSISJONANE • Betre<br />
forståing av rom og former gjer det lettare for<br />
blinde å orientere seg. Men det vil òg auke<br />
språkforståinga, meiner Klingenberg.<br />
– Berre tenk <strong>på</strong> preposisjonsbruk. Vi seier<br />
«ved enden av bordet», «bak pulten», «rundt<br />
hjørnet». For blinde kan det vere vanskeleg å<br />
16<br />
forstå kor ein gjenstand er i forhold til ein annan,<br />
når djupn, distanse og retning er vage omgrep,<br />
forklarar ho.<br />
Ho illustrerer med å fortelje om ein blind<br />
kollega som hadde vanskeleg for å godta uttrykket<br />
«bak <strong>på</strong> tastaturet». For det er jo ulogisk<br />
at det er «bak» når han granngiveleg måtte<br />
strekke armane fram for å komme dit.<br />
Og ho fortel om blinde, skoleflinke «Maria»,<br />
som hadde punktskriftbøkene sine i ei eiga<br />
hylle. Ho henta sjølv bøker i hylla nesten kvar<br />
time. Ein gong skulle dei ut og ake, og læraren<br />
fortalte klassen at akebretta sto i ei kasse ved<br />
enden av Marias hylle.<br />
– Eg såg <strong>på</strong> Maria, og så at ho ikkje skjønte<br />
kor det var. Då eg spurte kvifor, svara ho<br />
med å seie at hylla har jo så mange kantar.<br />
Reaksjonen kan vere typisk for mange blinde,<br />
som har vanskeleg for å forstå grunnforma til<br />
ein gjenstand. Dermed har hylla berre mange<br />
kantar og berre framsider.<br />
BRUKTE HEILE KROPPEN • Arbeidet med geometri<br />
og romsans starta <strong>på</strong> Tambartun for eit<br />
par år sidan, med eit elevkurs i matematikk for<br />
elevar <strong>på</strong> fjerde og femte trinn, 10–11 år gamle.<br />
Dei hadde matematikk om føremiddagen og<br />
gymnastikk om ettermiddagen.<br />
– Aktivitetane var planlagt slik at elevane<br />
skulle hjelpast til å forstå eigenskapane til former,<br />
seier Klingenberg.<br />
– Vi laga oppgåver med fokus <strong>på</strong> å få ungane<br />
til å forstå linjer. Parallelle linjer, kryssande<br />
linjer, linjer som danna vinklar. Den siste<br />
dagen <strong>på</strong> kurset tok vi ungane med i gymsalen<br />
og ga dei beskjed om at dei var matematikarar.<br />
Dei skulle gå inn i rommet, beskrive<br />
gjenstandane og seie kva slags geometrisk figur<br />
det var.<br />
– Dei flinkaste brukte heile kroppen til å utforske<br />
gjenstandane. De omfamna gjenstandane,<br />
sklei <strong>på</strong> skråformer, fann vippepunkt og<br />
balanserte, låg <strong>på</strong> gjenstandane og imiterte<br />
forma med kroppen. Det var akkurat som om<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
dei kunne kjenne forma inni kroppen, fortel<br />
forskaren.<br />
DET VESLE OG DET STORE ROMMET • Hjerneforsking<br />
syner at det er ulike område i hjernen<br />
som er knytt til mikrorommet og til makrorommet,<br />
til det vesle og til det store formatet.<br />
Eller sagt <strong>på</strong> ein annan måte: den modellen eller<br />
figuren eleven har føre seg <strong>på</strong> pulten, og dei<br />
same formene i det verkelege livet.<br />
– Hos sjåande bidreg synet til å binde saman<br />
hjernens arbeid med det store og det vesle formatet,<br />
til å kjenne igjen dei små formene også i<br />
det store rommet, og forstå grunnformene.<br />
Men hos blinde må vi jobbe bevisst med å binde<br />
saman dei to formata.<br />
– Mitt arbeid handlar om å få dei til å forstå<br />
overgangen frå det vesle formatet til det store.<br />
Oppleve former, skjønne eigenskapane og definere<br />
samanhenger.<br />
FJERNT FRÅ VERKELEGHEITA • Klingenberg<br />
viser til forsking som syner at det er viktig å<br />
jobbe systematisk med denne samanhengen<br />
også for sjåande elever. Systematisk arbeid<br />
med å forstå eigenskapar ved former både i det<br />
vesle og i det store formatet gir eit godt grunnlag<br />
for ein meir teoretisk geometri <strong>på</strong> ungdomstrinnet<br />
og vidaregåande nivå. Det gjer<br />
geometrien lettare å begripe.<br />
– Det er fleire forskarar som meiner at for<br />
mykje av geometriundervisninga går føre seg i<br />
det vesle formatet, <strong>på</strong> pulten, seier Klingenberg.<br />
Og det er jo litt paradoksalt for ein vitskap<br />
som opphavleg ble utvikla som ein metode for<br />
oppmåling av jordstykke, for måling av flater<br />
og rom. Dei figurane elevane har føre seg <strong>på</strong><br />
pulten, blir så abstrakte at de opplevast som<br />
fjernt frå den verkelegheita dei ein gong vart<br />
laga for å beskrive.<br />
Oliv Klingenberg trur det blir lettare å forstå<br />
geometrien, både for blinde og for sjåande, dersom<br />
den også vert teken tilbake til det store<br />
rommet. ■
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 17<br />
Illustrasjon: Line Halsnes
18<br />
I HODET<br />
EN SVE<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009
PÅ<br />
RMER<br />
Nattsvermerens<br />
hjerne er mindre enn<br />
et knappenålshode.<br />
Men det foregår<br />
atskillig inni den.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 19<br />
Foto: Ole Morten Melgård
NEVROBIOLOGI INSEKTFORSKNING<br />
TEKST: Synnøve Ressem<br />
KONTAKT: Bjarte Bye Løfaldli, Institutt for biologi, <strong>NTNU</strong><br />
TLF: 73 59 63 68 E-POST: Lofaldli@stud.ntnu.no<br />
Nattsvermerarten Heliothis virescense<br />
er ikke mange centimetrene<br />
lang. Men den er alle bomullsdyrkeres<br />
skrekk. Den trives<br />
nemlig særdeles godt <strong>på</strong> bomullsmarker,<br />
der den gjør skade for 14 milliarder<br />
kroner årlig.<br />
Det blir anslått at minst 10 000 mennesker<br />
dør årlig som en direkte følge av kjemiske<br />
sprøytemidler. Et mål med insektforskningen<br />
er å få biologisk kontroll over de verste<br />
skadeinsektene i verden, og dermed redusere<br />
bruken av kjemikalier.<br />
Men skal man bekjempe fienden, må man<br />
kjenne fienden. Det er en av grunnene til<br />
at forskere ved Institutt for biologi, rett som<br />
det er, bedriver avansert hjernekirurgi <strong>på</strong> det<br />
vesle insektet.<br />
En annen grunn er at det som skjer i en<br />
nattsvermerhjerne, ikke er så ulikt det som<br />
skjer i en menneskehjerne. Derfor vil kunnskap<br />
om insekters sansing, læring og hukommelse<br />
i neste omgang være kunnskap om<br />
hvordan den menneskelige hjernen fungerer.<br />
Stipendiatene Bjarte Bye Løfaldli og Pål<br />
Kvello studerer luktesans, hukommelse og<br />
smakssans hos insekter. De har invitert Gemini<br />
inn i sin lille operasjonssal, der en grågul<br />
nattsvermer for anledningen ligger låst fast i<br />
en voksklump under et sterkt mikroskop, klar<br />
for mikrokirurgi.<br />
LYDEN AV EN TANKE • Gjennom mikroskopet<br />
ser jeg inn i to kjempedigre øyne. Blikket<br />
går videre til en skalpell, som skjærer seg inn i<br />
hodet og blottlegger hjernen. En glasselektrode,<br />
mindre enn én mikrometer, fylles med<br />
kontrastvæske og føres inn i den gråhvite<br />
substansen.<br />
Det brukes ikke bedøvelse. Gjør det ikke ulidelig<br />
vondt?<br />
– Ikke det minste, svarer kirurg Pål Kvello<br />
rolig og noterer nye data <strong>på</strong> notatblokka.<br />
– Insekter har verken smertereseptorer eller<br />
de kognitive egenskapene som må til for å<br />
oppleve smerte sånn som oss. Smerteopple-<br />
20<br />
«Nattsvermeren er et godt modelldyr<br />
for å forstå hvordan hjernen arbeider.»<br />
Stipendiat Bjarne Bye Løfaldli<br />
velsen formes i hjernen. Insekter mangler et<br />
system som kan formidle informasjon om<br />
smerte, forsikrer Pål Kvello.<br />
Et øyeblikk senere sitter jeg foran en dataskjerm<br />
med hodetelefon <strong>på</strong> øret, og opplever<br />
noe helt fantastisk: Jeg lytter <strong>på</strong> opptak av en<br />
nattsvermers «tanker» – eller mer vitenskapelig<br />
forklart: <strong>på</strong> signalene som går gjennom<br />
hjerneceller. Lyden er helt spesiell, den kan<br />
best beskrives som en slags tikking. Signalene<br />
kommer i en jevn takt, som rolige pulsslag.<br />
SUKKERKICK • Plutselig eksploderer aktiviteten<br />
i en vanvittig fart og styrke.<br />
– Svermeren har fått et sukkerkick, forklarer<br />
Kvello.<br />
Hensikten er å forstå hvordan nervenettverket<br />
i luktesystemet er bygd opp, og hvordan<br />
signalene mellom cellene formidles. Signalene<br />
må dekodes. Det foregår ved at elektroder blir<br />
ført inn i enkelte nerveceller som inngår i luktenettverket.<br />
Slik blir det mulig å se og høre<br />
signalene når de passerer gjennom den enkelte<br />
nervecellen, <strong>på</strong> vei mot de andre cellene den<br />
har kontakt med.<br />
Signalene sendes når det stimuleres med en<br />
duft som nervecellen bidrar til å informere om.<br />
I dette tilfellet, duften av sukker. Når stimuleringen<br />
er ferdig, blir det sprøytet inn et fluori-<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
serende fargestoff. Fargestoffet lyser opp når<br />
det blir stimulert av et lys med en bestemt bølgelengde.<br />
Dermed ser forskerne cellen og hvilke<br />
hjernestrukturer den har forbindelse med.<br />
KONSTRUERT GJENNOMSNITTSHJERNE • I<br />
siste del av eksperimentet blir hjernen operert<br />
ut og preparert. Nå kan forskerne titte <strong>på</strong><br />
hver enkelt celle i et mikroskop. De får ut en hel<br />
kortstokk med bilder, som til sammen viser<br />
cellen i tre dimensjoner. Bildekortstokken<br />
brukes til å rekonstruere cellene og lage en tredimensjonal<br />
modell av den.<br />
– Etter hvert har vi fått mange slike nervecellemodeller,<br />
hver og en fra forskjellige individer.<br />
Vi ønsket å visualisere dem samlet. I<br />
samarbeid med en forsker i Tyskland har vi<br />
klart å konstruere en standard hjernemodell.<br />
Vi kan kalle det en gjennomsnittshjerne, forteller<br />
Løfaldli.<br />
Forskerne brukte utopererte hjerner som<br />
var fylt med fargestoff, og laget tredimensjonale<br />
modeller av dem, <strong>på</strong> samme måte som<br />
de gjorde med nervecellene. Posisjonene til<br />
hjernestrukturer, volum og overflater ble<br />
sammenlignet ved hjelp av en algoritme i et<br />
dataprogram. Dermed fikk de et gjennomsnitt<br />
som ble grunnlaget for standardmodellen.<br />
– Nå kan vi ta en nervecelle fra hvilken som<br />
biologi<br />
for Institutt<br />
Modell av en «gjennomsnittlig» nattsvermerhjerne. De blå områdene er det primære<br />
luktesenteret. Læring og hukommelse foregår i områdene som er farget grønt. Utstikkerne<br />
<strong>på</strong> siden er synsområder, det vil si øynene. Illustrasjon:
Mikroskopbilde av nattsvermer<br />
med blottlagt hjerne (manipulert<br />
inn i bildet). Svermeren er to<br />
centimeter lang, og hjernen<br />
mindre enn et knappenålshode.<br />
helst nattsvermer av den arten vi forsker <strong>på</strong>, og<br />
legge den inn i hjernemodellen, <strong>på</strong> akkurat<br />
samme plass som den lå i den opprinnelige<br />
hjernen. Ved å sette inn flere nerveceller kan vi<br />
se hvordan de er plassert i forhold til hverandre,<br />
hvordan de har kontakt med hverandre, og<br />
dermed hvordan nettverket er satt sammen,<br />
forklarer Løfaldli og Kvello.<br />
– Når vi setter sammen denne informasjonen<br />
med informasjon fra lydsignalene, vet vi<br />
hva en celle i nettverket forteller til de andre<br />
cellene. Dermed kan vi se hvor vårt dekodede<br />
signal formidles i nettverket.<br />
FRA INSEKT TIL MENNESKE • Forskerne vet<br />
nå nøyaktig hvilken del av hjernen som arbeider<br />
med hva. Nattsvermerhjernen inneholder<br />
om lag én million nerveceller. Til sammenligning<br />
har menneskehjernen mer enn hundre<br />
milliarder nerveceller.<br />
– Nattsvermerens luktesystem er et mikronettverk<br />
med relativt lavt antall og få typer nerveceller.<br />
Derfor er det et godt modelldyr for å<br />
forstå hvordan hjernen arbeider. De som forsker<br />
<strong>på</strong> menneskehjerner, må rimeligvis nøye<br />
seg med å se avbildninger av hjernen uten å<br />
kunne gå inn i enkelte nerveceller. Vi har den<br />
store fordelen at vi kan studere hele nervenettverket,<br />
i en hjerne som er intakt. Dermed kan vi<br />
se hvordan de enkelte celler jobber og kommuniserer<br />
med hverandre, forteller Løfaldli.<br />
Han har stor tro <strong>på</strong> at prosjektene vil bringe<br />
fram ny kunnskap om hvordan sansene er involvert<br />
i læring og hukommelse. Ikke bare hos<br />
insekter, men hos alle pattedyr, inkludert oss<br />
tobeinte.<br />
Det samme tror professor May-Britt Moser<br />
ved Kavli-instituttet <strong>på</strong> <strong>NTNU</strong>, en av verdens<br />
fremste forskere <strong>på</strong> hukommelsesbiologi.<br />
– Hjernecellene hos insekter og høyerestående<br />
dyr benytter stort sett de samme cellulære<br />
mekanismene. Hjulet har ikke blitt funnet<br />
opp <strong>på</strong> nytt og <strong>på</strong> nytt for hver art under evolusjonen.<br />
Derfor kan studier av for eksempel insekter<br />
og snegler gi oss viktig kunnskap om<br />
menneskehjernen til slutt, bekrefter hun.<br />
LUKT, SMAK, LÆRING • Forskningsgruppen<br />
som Løfaldli og Kvello er del av, ledes av professor<br />
Hanna Mustaparta, som er ekspert <strong>på</strong> nevrobiologi<br />
hos insekter.<br />
– Dette er først og fremst grunnforsking. Vi<br />
ønsker å finne ut hvordan både menneske og<br />
dyr er i stand til å gjenkjenne dufter og smakssubstanser.<br />
Her er også læring og hukommelse<br />
veldig viktig, forklarer Mustaparta.<br />
Hun mener at insekter er utmerkede modelldyr<br />
for denne typen forskning. De har velutviklede<br />
lukte- og smakssanser, som er avgjørende<br />
for at de skal overleve.<br />
– Mer enn to tredeler av alle arter <strong>på</strong> jorda<br />
er insekter. Det store mangfoldet har fantastiske<br />
evner til miljøtilpasninger. Det gjør at<br />
vi kan finne både mekanismer som er felles<br />
for alle, og mekanismer som har utviklet<br />
seg spesielt hos enkelte arter. Vi sammenligner<br />
også mekanismene hos andre dyr og<br />
mennesker. Slik får vi en forståelse av lukteog<br />
smakssansen i en bredere sammenheng,<br />
sier Mustaparta. ■<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 21<br />
Foto: Institutt for biologi
FLAGGSKIP ME<br />
To miljøaktivister blir til i stål. De er gassdrevne søsterskip<br />
og får lastebåtnæringas reineste ånde!<br />
22<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Foto: Gasnor AS
D FRISK PUST<br />
MILJØ<br />
SKIPSFART • GASSMOTORER<br />
TEKST: Svein Tønseth<br />
KONTAKT: Per Magne Einang, MARINTEK<br />
TLF: 930 59 823 E-POST: per.einang@marintek.sintef.no<br />
Drosjen fra Bergen tar meg forbi<br />
storslåtte bolighus i høstkledde,<br />
gylne hager. I blekt sollys går turen<br />
gjennom forsteder som har huset<br />
mer enn én skipsreder.<br />
Vi stanser <strong>på</strong> tunet foran en gammel<br />
sveitservilla. Velholdt, mørkebrun og ærverdig.<br />
Vegg i vegg ligger et lavt og moderne kontorbygg<br />
i rødmalt tre: fødestue 1 i landet som<br />
snart skal sette tidenes første gassdrevne lastebåter<br />
til verden.<br />
Vordende avkom er to søsterskip, med<br />
Bergens-bydelen Paradis som postadresse.<br />
Verdensnyheter før de er født! Duoen skal vise<br />
at det er praktisk mulig å gjøre handelsflåtens<br />
utskjelte eksosutslipp mye reinere, ved å gå fra<br />
olje til naturgass som drivstoff.<br />
Villaen er representasjonslokaler for rederimiljøet<br />
som har stått for unnfangelsen.<br />
Mellom brystpanel av eik, med utskårne motiv<br />
fra sagatida, får jeg se datagrafikk av fartøyene<br />
slik de skal bli. I design signert Rolls Royce!<br />
Ennå er søstrene <strong>på</strong> fosterstadiet. De vokser<br />
gradvis, ved et verft i India. Ferdige skal skipene<br />
inngå i RoRo-familien («roll-on-roll-off»).<br />
I 2011 blir det dåp – av to barn som altså ikke<br />
blir helt som de andre i klassen.<br />
FRASPARK PA PROPELLEN • Rett nok har<br />
Norge, og bare vi, alt en liten gassdrevet kystflåte:<br />
ni ferger, fire supply-skip, en kystvaktbåt og<br />
en tanker som frakter flytende nedkjølt naturgass<br />
(LNG).<br />
Men de to RoRo-skipene blir først i verden<br />
med gassmotor koblet rett <strong>på</strong> propellen. Det<br />
gir mindre utslipp til luft enn om de fikk gasselektrisk<br />
framdrift som gassfergene (gassmotor<br />
gir el, elektromotor driver ferga fram) og de<br />
andre pionerbåtene.<br />
Søsterskipene er også de første som bygges<br />
for å gå <strong>på</strong> naturgass i vanlig godstrafikk. Her<br />
er vilkårene andre enn for pionerene: Fergene,<br />
for eksempel, er subsidiert av staten. Dessuten<br />
må lasteskip i større grad enn pionerskipene ta<br />
ut full effekt av motoren hele tiden. God driftsøkonomi<br />
<strong>på</strong> lastebåter krever god utnyttelse<br />
av drivstoffet. Det oppnås når man unngår å gå<br />
via el-motor.<br />
Og søstrene blir ikke alene i sin art med<br />
norsk flagg. Det får du se når du blar om.<br />
REINERE UTPUST • Til framdrift får duoen<br />
hjerter og lunger i form av hver sin norskproduserte<br />
gassmotor. I kjølvannet følger flere miljøgevinster:<br />
Utslippet av miljø- og helseskadelige<br />
nitrogenoksider (NOx) (se faktarute <strong>på</strong> side 25)<br />
blir fattige ti prosent av det de oljedrevne venninnene<br />
puster ut.<br />
Mens de oljebaserte konkurrentene slipper<br />
ut svovelgasser og partikler, er disse utslippstypene<br />
tilnærmet lik null når gass er drivstoff.<br />
Og ikke NOx med det. Gevinst blir det også<br />
<strong>på</strong> klimagassida. Netto CO2-utslipp fra disse<br />
gassdrevne skipene blir rundt 15 prosent lavere<br />
enn fra oljedrevne skip. Dette ifølge forskere<br />
som har tatt høyde for utslipp av uforbrent<br />
metan (aggressiv klimagass) fra pipa <strong>på</strong> gassskip.<br />
Med naturgass unngås dessuten sotutslippet<br />
som oljeforbrenning gir. Sot bidrar ifølge<br />
miljøeksperter til oppvarming i nordområdene<br />
fordi sorte partikler tar opp varme når de havner<br />
<strong>på</strong> is og snø.<br />
Like fullt: I sin tømmervilla sitter opphavet<br />
til de to RoRo-skipene og vet at miljøbevegelsen<br />
ikke er helt fornøyd.<br />
MER FAMILIE • Båtene får jo fortsatt et utslipp<br />
av klimagasser.<br />
– Men det beste må ikke bli det godes fiende.<br />
Vi får bukt med tre av de fire komponentene i<br />
luftforurensning fra skip, og den fjerde krymper<br />
vi, sier skipsreder Johan Hvide over møtebordet<br />
av gyllent tre, side om side med kollega<br />
Ole Sævild.<br />
Sistnevnte er sjef i Sea-Cargo, rederiet som<br />
skal operere de to gassdrevne båtene i sin<br />
RoRo-fart i Nordsjøbassenget. Hvide er sammen<br />
med Lars Helge Kyrkjebø reder i morselskapet<br />
Seatrans, den største eieren i Sea-<br />
Cargo. Vertene mine sier de ser gassdrift som<br />
den mest fornuftige framtidsveien handelsflåten<br />
kan velge. Ikke bare for miljøets del.<br />
Men også med tanke <strong>på</strong> bunnlinja i regnskapet<br />
bare om noen få år.<br />
Ifølge Sævild ønsker Sea-Cargo etter hvert å<br />
erstatte hele dagens flåte <strong>på</strong> sju RoRo-skip<br />
med gassdrevne fartøy. Og makkerne Hvide/<br />
Sævild deler raust æren med andre for de første<br />
gasskipene.<br />
Her er det ytt viktig fødselshjelp fra Sjøfartsdirektoratet<br />
og Veritas gjennom utvikling<br />
av regelverk, <strong>på</strong>peker de to. Jeg får også høre<br />
om grønne gener i maskinrommet, levert av<br />
Rolls Royce Marine i Bergen. Og om barselpenger<br />
fra Næringslivets NOx-fond.<br />
– Hva var starten <strong>på</strong> det hele?<br />
– En telefon fra Per Magne Einang ved<br />
MARINTEK. Han ville ha oss med i programmet<br />
BigLNG som Forskningsrådet støttet og som<br />
han koordinerte. Det var sånn alt dette kom i<br />
gang, sier skipsreder Johan Hvide, som legger<br />
til at Seatrans fikk lederansvaret i BigLNG.<br />
Dermed over til Per Magne Einang i Trondheim.<br />
Tydeligvis skipenes bestefar!<br />
UTHOLDENDE FARFAR • Fra SINTEF-instituttet<br />
MARINTEK har sunnmøringen vært med <strong>på</strong> å<br />
utvikle motoren de to skipene skal ha. Han<br />
fikk utfordringen gassmotorer i fanget som<br />
fersk maskiningeniør og forsker alt i 1980.<br />
Sammen med motorfabrikkene Bergen<br />
Diesel (seinere Ulstein Bergen, nå Rolls Royce<br />
Marine) og finske Wärtsilä har Einang utviklet<br />
flere gassmotortyper som i dag brukes til kraftproduksjon<br />
offshore og <strong>på</strong> land, pluss til framdrift<br />
i LNG-tankskip. Han og kolleger ved<br />
MARINTEK satte også sitt preg <strong>på</strong> gassdrevne<br />
bussmotorer som Volvo og Scania fikk introdusert<br />
rundt om i verden. I tillegg har Einang<br />
sin del av æren for Norges gassferger.<br />
– Vi så tidlig for oss gassmotorer også i<br />
lasteskip. Grunnet lav oljepris <strong>på</strong> 90-tallet ga vi<br />
ideen «timeout». Men ved MARINTEK bestemte<br />
vi oss for å holde ut.<br />
Einang brukte tida blant annet til å lage en<br />
utredning for Enova som viste at LNG kan leveres<br />
kostnadseffektivt langs kysten. Uten gass,<br />
ingen gassdrevne lasteskip! Studien bidro til<br />
at småskala distribusjon av LNG er i gang <strong>på</strong><br />
norskekysten. Og så: Grunnet høy oljepris fikk<br />
MARINTEK sjansen til å jobbe for gassdrevne<br />
lasteskip.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 23<br />
w
w<br />
BEVISSTE FORELDRE • Anledningen kom<br />
blant annet i prosjektet BigLNG. I Bergen ble<br />
Seatrans deltaker. Med basis i arbeidet i<br />
BigLNG gikk Seatrans og Sea-Cargo videre med<br />
et konkret prosjekt for to Ro-Ro skip til Sea-Cargo.<br />
Skipene var alt bestilt, men kontraktene<br />
ble endret. Inn kom en framdriftsløsning basert<br />
<strong>på</strong> LNG. Fra villaen forklarer Hvide og Sævild<br />
at de har vektlagt to forhold:<br />
Én: Gassfergene og andre pionerbåter er<br />
bygd for å tåle en gasseksplosjon (kostbare<br />
maskinrom og krav om to motorer), men dette<br />
blir for dyrt i handelsflåten. SeaCargos gasskip<br />
bygges slik at eksplosjoner ikke skal inntreffe:<br />
Motorene får doble gassrør, med gass i det<br />
indre røret. Eventuell lekkasjegass suges automatisk<br />
ut mellom rørene og ventileres ut.<br />
Gassensorer i mellomrommet muliggjør nedstengning<br />
ved lekkasje.<br />
To: Skulle lasteskip hatt gass-elektrisk framdrift<br />
som fergene, ville de brukt minst 10-15<br />
prosent mer energi og dermed spydd ut mer<br />
NOx og CO2 enn nødvendig.<br />
– Økonomisk er det ikke rom for komplekse<br />
24<br />
løsninger i handelsflåten. At vi kan nøye oss<br />
med enkle maskinromsløsninger, én motor og<br />
at den går rett <strong>på</strong> propellen som i tilsvarende<br />
oljedrevne skip, er forutsetningen for gassdrift<br />
i lasteskip, sier Hvide.<br />
Sammen med kollega Sævild peker han <strong>på</strong><br />
flere forhold som vil gjøre gassdrift økonomisk<br />
interessant. Ikke minst kommende miljøkrav.<br />
MILJØ = ØKONOMI • Som eksempel nevner de<br />
to at krav til utslipp av svovelgasser blir så tøffe<br />
i flere farvann i 2015 at disse kun innfris ved<br />
overgang enten til gassoljer (dobbelt så dyrt<br />
som tungolje) eller til naturgass. Nå ser de<br />
fram til at LNG blir like billig i Norge som <strong>på</strong><br />
verdensmarkedet. De tror det skjer i løpet av<br />
fem år. Først da blir gass billigere for Sea-Cargo<br />
enn olje.<br />
– Hvordan tør dere da gå over til gass alt nå?<br />
– Fordi skip har lang levetid. Vi skal ha dem<br />
med oss inn i en ny tidsalder. Alt i dag etterspør<br />
kundene i økende grad miljøvennlig<br />
transport, sier Hvide.<br />
Ifølge de to kollegene vil det <strong>på</strong> sikt ikke<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Shippingkollegene Ole Sævild (til v.) og Johan<br />
Hvide har stor tro <strong>på</strong> gassdrevne lasteskip.<br />
Foto: Svein Tønseth<br />
koste mer å lage, installere og drifte gassbaserte<br />
framdriftssystem enn oljebaserte. Men<br />
førsteutgavene er vesentlig dyrere, uten store<br />
produksjonsserier å dele utviklingskostnadene<br />
<strong>på</strong>. Derfor setter shipping-duoen pris <strong>på</strong><br />
tilsagnet om «barselpenger» fra Næringslivets<br />
NOx-fond.<br />
MILJØRETTET BARSELSTØTTE • I et høybygg<br />
<strong>på</strong> Majorstua, bak fasader av lysegrå tegl, glass<br />
og aluminiumprofiler, sitter NHOs Geir Høibye.<br />
Han er sjef i NOx-fondet, næringslivets<br />
motsvar til NOx-avgiften fra 2007. Avgiften og<br />
fondet kom fordi Norge via «Gøteborgprotokollen»<br />
har lovet å minske vårt NOx-utslipp.<br />
– Avgiften ville bli en stor økonomisk<br />
belastning for bedriftene, uten å være høy nok<br />
til å utløse miljøtiltak. Og de opptrappede<br />
satsene som ble skissert litt fram i tid, var så<br />
høye at medisinen ville tatt livet av pasienten,<br />
sier Høibye.<br />
På initiativ fra NHO og Rederiforbundet ble<br />
løsningen et fond der deltakerbedriftene fritas<br />
for NOx-avgiften. Til fondet betaler de inn et<br />
beløp under avgiftssatsen. Så kan de søke fondet<br />
om støtte til miljøtiltak.<br />
– Fondet er avgjørende for at Norge ser ut til<br />
å klare Gøteborgmålet, om enn ett år forsinket,<br />
sier Høibye. Ordningen opphører 31/12 2011<br />
ifølge avtalen med staten. Men lederen av<br />
fondet er oppglødd over tall som viser hva en<br />
videreføring kan gi.<br />
– Forlenges ordningen, viser anslag fra Veritas<br />
og MARINTEK at LNG kan utgjøre 16 prosent<br />
av norsk drivstoffsalg i 2016 og nær en<br />
tredel av drivstoffsalget til norske skip i 2020,<br />
sier Høibye.<br />
Og alt med det første vil ordningen trolig gi<br />
Sea-Cargos gasskip søskenbarn.<br />
SLEKTNINGER UNDERVEIS • Fondet har<br />
nemlig gitt tilsagn om støtte til over 20 søknader<br />
fra redere som ønsker gassdrevne skip.<br />
Rogalandsrederiet Falkeid og Frøya-baserte<br />
Eidsvaag AS har fått slikt tilsagn. Falkeid planlegger<br />
to nye skip for frakt av sand, grus og<br />
singel. – Blir det nybygging, blir det gassdrift.<br />
Det er et resultat av NOx-fondets støtte, sier
eder Lawrence Falkeid.<br />
Eidsvaag frakter fiskefôr og håper <strong>på</strong> klarsignal<br />
fra fôrgigant Skretting til å bygge ny båt.<br />
Sjansen er stor for gassdrift, opplyser operasjonsansvarlig<br />
Vidar Eidsvaag. Ifølge de to rederiene<br />
var opptakten prosjektet «Nyfrakt»,<br />
som støttes av Forskningsrådet og ledes av<br />
MARINTEK.<br />
– Blir det ikke sjøsetting før utløpet av 2011,<br />
håper vi NOx-fondet forlenges. Støtten er viktig<br />
for gjennomføringen av prosjektet, sier<br />
Eidsvaag.<br />
Fondet har høstet mye ros for resultatene,<br />
men fikk pepper av kommentator Kjetil B.<br />
Alstadheim i Dagens Næringsliv. Ordningen<br />
«har en sur bismak for økonomer», skrev han<br />
og s<strong>på</strong>dde at økonomene vil spørre: «Hvorfor<br />
skal akkurat miljøsvin kunne forhandle om<br />
hvordan avgiftene de betaler, skal brukes?»<br />
Verken reder Hvide eller MARINTEK-Einang<br />
likte innlegget.<br />
TIL MOTMÆLE • – Men har ikke Alstadheim rett i<br />
at statskassa ble slunken hvis alle fikk ta avgiftspengene<br />
ut og bruke dem til formål de sjøl har definert?<br />
Hvide: – Gjennom NOx-fondet betaler næringslivet<br />
selv for tiltakene som er nødvendig<br />
for å innfri Göteborg-protokollen. Staten betaler<br />
ingenting. Ordningen sikrer at samfunnet<br />
kvitter seg med et forurensingsproblem <strong>på</strong> billigst<br />
mulig måte. I tillegg bygger vi en ny norsk<br />
teknologibasert, miljørettet næring. Det burde<br />
glede også en økonom som Alstadheim<br />
Rederen støttes av Einang: – Vi snakker om<br />
starthjelp til grønn teknologi som om litt vil<br />
stå fjellstøtt <strong>på</strong> egne bein. Ordningen bidrar til<br />
at Norge innfrir en miljøforpliktelse og styrker<br />
en framtidsrettet norsk leverandørindustri. .<br />
Hjertet i denne industrien ligger i Bergen.<br />
GRØNN GENBANK • Nord for sentrum har<br />
nåværende Rolls Royce Marine laget motorer<br />
siden 1945: for skip og for kraftproduksjon <strong>på</strong><br />
land og <strong>på</strong> offshoreanlegg. Neste generasjon<br />
gassmotorer fra denne fabrikken skal inn i Sea-<br />
Cargos to blivende RoRo-skip, motorer av en<br />
type bedriften i dag lager for kraftproduksjon.<br />
– Vi ser et framtidig marked for gassmotorer<br />
i skip. Det betyr mye for vår posisjonering her<br />
at Norge kommer så tidlig i gang, og det er en<br />
ekstra styrke at innovative gründere som Seatrans-rederne<br />
er villige til å satse <strong>på</strong> våre produkter,<br />
sier salgssjef Odd Horgen.<br />
Dermed ser det ut til at de gassdrevne RoRotvillingene<br />
fra Paradis og medsøstrene <strong>på</strong> det<br />
blå osean gir grønne bølger som slår inn også<br />
over land. ■<br />
Eksos fra olje<br />
OLJEMOTOR: Oljen<br />
antennes idet den<br />
sprøytes inn. I dette<br />
punktet blir det svært<br />
varmt. Den høye<br />
lokale temperaturen<br />
gir høyt NOx-utslipp.<br />
Eksos fra gass<br />
NOx<br />
CO2<br />
Svovelgasser<br />
Partikler<br />
Luft inn<br />
NOx<br />
CO2<br />
Svovelgasser<br />
Partikler<br />
OLJE: Molekyler med hydrogen- og<br />
karbonatomer i lang rekke. Lange kjeder<br />
gjør forbrenningsprosessen kompleks.<br />
Gir lett uforbrente hydrokarboner<br />
(partikler). Olje er svovelholdig.<br />
Nitrogenoksider (NOx):<br />
• Har gjødslingseffekt. Gir sur nedbør<br />
(årsak til fiskedød).<br />
• Er <strong>på</strong>vist at luftveissykdom forverres ved<br />
eksponering for høye konsentrasjoner av<br />
nitrogendioksid (NO2) over kort tid.<br />
• NOX kan bidra til dannelse av bakkenær<br />
ozon – ozon kan forverre luftveissykdom<br />
og hjerte-/karsykdom.<br />
• Kystnær skipsfart, inkl. fiskeflåten, har 40<br />
prosent av Norges NOX-utslipp.<br />
SLIK GIR GASSMOTORER MILJØGEVINST<br />
Luft inn<br />
EKSOS TIL SJØS<br />
GASSMOTOR: Høyt inntak<br />
av luft endrer blandingsforholdet<br />
gass/luft og senker<br />
forbrenningstemperaturen.<br />
Dette gir lavt NOx-utslipp.<br />
H H H H H H H H H H H H<br />
H–C–C–C–C–C–C–C–C–C–C–C–C–H<br />
H H H H H H H H H H H H<br />
Drivstoff<br />
inn: olje<br />
Svoveloksider (SOx):<br />
• Svoveldioksid (SO2) bidrar til sur nedbør.<br />
• SO2 forverrer luftveissykdom.<br />
Partikler:<br />
• Først og fremst karbon (sot).<br />
• Mindre studert enn partikler fra veitrafikk/<br />
fyring. Helseskadelige stoffer er trolig bundet<br />
til partiklene – inkl. svovelforbindelser,<br />
PAH-forbindelser (kreftframkallende) og<br />
tungmetaller.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 25<br />
H<br />
H C<br />
GASS: (Metan - CH4, hoveddel i naturgass):<br />
Mindre karbon per hydrogenatom (der<br />
energien ligger) enn olje. Gir derfor mindre<br />
CO2 ved forbrenning. Null utslipp av partikler.<br />
Ikke svovelholdig.<br />
A<br />
Drivstoff<br />
inn: gass<br />
Skipsfarten avgir luftforurensning som kan «reise» langt. Eksos fra vanlige oljedrevne skip<br />
inkluderer, i tillegg til klimagassen CO2:<br />
Ill.: Raymond Nilsson<br />
H<br />
B<br />
H
Maleri av Aud Lilleengen<br />
Slik ser kunstnaren Aud Lilleengen føre seg den mektige<br />
fru Inger til Austrått og ei av døtrene hennar. Noko bilete<br />
av fruen frå hennar eiga samtid finst ikkje.<br />
26<br />
KUNSTE<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Norske adelskvinner<br />
i seinmellomalderen<br />
hadde inga formell<br />
makt. Men dei visste<br />
å ta hand om sine<br />
interesser.<br />
HISTORIE MELLOMALDER • NETTVERK<br />
TEKST: Lisa Olstad<br />
KONTAKT: Randi Wærdahl, Institutt for historie og<br />
klassiske fag, <strong>NTNU</strong><br />
TLF: 73 59 64 37 E-POST: randi.werdahl@ntnu.no<br />
Ikkje fekk dei embete. Ikkje kunne dei føre<br />
rettssaker <strong>på</strong> eiga hand. Og ikkje kunne<br />
dei utan vidare handle med gods og gull.<br />
Endå dei tilhøyrde adelen.<br />
Det var i det heile tatt mykje norske<br />
kvinner ikkje kunne gjere i seinmellomalderen<br />
– det vil seie åra mellom 1350 og 1550.<br />
Iallfall ikkje viss dei var gifte. Og det var jo dei<br />
fleste.<br />
Så sat dei vel der då, bundne <strong>på</strong> hender<br />
og føter, usynlege og rollelause i det offentlege<br />
rom?<br />
Det er ikkje urimeleg å tru – og det har vore<br />
den «offisielle» historia.<br />
Men no har Randi Wærdahl gått til dei<br />
skriftlege kjeldene. Ho har funne ei anna historie:<br />
– Mange norske adelskvinner var rett så aktive.<br />
Dei dreiv forretningar i stort omfang og<br />
utøvde samfunnsmakt <strong>på</strong> mange vis, kan historikaren<br />
fortelje.<br />
UNYTTA MATERIALE • «Mange» er her eit<br />
relativt omgrep. I heile landet budde kanskje<br />
200 000 menneske <strong>på</strong> den tida. Adelen utgjorde<br />
berre ei lita handfull, og ikkje alle<br />
adelskvinner har sett spor etter seg heller.<br />
Då som no: Det fanst aktive damer, og
Å SNO SEG<br />
det fanst passive damer.<br />
Så Wærdahls materiale er om lag 30 kvinner<br />
som levde i siste halvdel av 1400-talet og første<br />
halvdel av 1500-talet. Felles for dei er at dei var<br />
aktive godseigarar som handla med eigedom,<br />
og at det finst skriftlege spor etter dette.<br />
Spora finst først og fremst i gamle brev,<br />
rekneskapsbøker, lover, rettsdokument og eigedomsdokument<br />
– mykje av det samla i arkiv<br />
hos Kongens kanselli i København.<br />
– Men materialet har til no nesten ikkje vore<br />
nytta, seier Wærdahl.<br />
NETTVERK – EI GAMAL OPPFINNING • Foreløpig<br />
har forskaren sett mest <strong>på</strong> dei kvinnene<br />
som var gift, der ekteparet sat med store godskompleks<br />
og mange gardpartar.<br />
– Så mykje eigedom var eit enormt apparat å<br />
administrere, minner Wærdahl om. – Mange<br />
kvinner var sikkert heilt uinteressert og lét ektemannen<br />
ta seg av alt. Men eg har funne fleire<br />
som var tungt inne i godsforvaltinga og som<br />
dreiv med eigedomshandel i stor stil, åleine eller<br />
i kompaniskap med mann og eventuelle søner.<br />
Dei var også aktive i alle kranglane og rettstvistane<br />
som følgde med.<br />
Korleis kunne dette skje i ei tid der ei kvinne<br />
var utestengd frå dei formelle maktarenaene?<br />
Svaret er nettverk.<br />
Dei flinkaste damene gjorde nettverksbygging<br />
til ein kunst. Der fanst slekt og vener,<br />
grannar og tilsette, representantar for både kyrkjeleg<br />
og verdsleg makt. Ho som visste å nytte<br />
desse kontaktane, og samstundes sjølv hadde<br />
tenester å tilby, kunne sno seg fram langs dei<br />
fleste veger.<br />
– Men også for desse kvinnene var det viktig<br />
å ha ein ektemann med nok politisk og sosial<br />
tyngd til å stå imot press og til å representere<br />
ho i rettssaker. Han var den aller viktigaste personen<br />
i kvinnas nettverk, <strong>på</strong>peikar Wærdahl.<br />
FRU INGER – DEN BARSKASTE AV ALLE • Reint<br />
juridisk hadde ei kvinne likevel størst fordel<br />
av å vere enke. Då fekk ho råderett over eige<br />
gods og trong ingen mann til å representere<br />
seg. Nokre adelskvinner føretrakk derfor enkestanden<br />
etter å ha slite ut ein ektemann eller<br />
to. Iallfall om dei hadde solide nettverk.<br />
Den mest kjende enka frå denne tida er Ingegerd<br />
Ottesdotter Rømer, også kalla fru Inger til<br />
Austrått. Så lenge ektemannen levde, var ho<br />
anonym. Men då han døydde i 1523, markerte<br />
ho seg raskt som godseigar. Ved hjelp av arvegods<br />
og anna gods ho tileigna seg, vart ho landets<br />
rikaste og mektigaste av sitt kjønn. Ho låg<br />
i evige rettstvistar og kasta seg også ut i det<br />
rikspolitiske spelet.<br />
Etter fru Inger finst om lag 100 brev – frå ho,<br />
til ho, eller om ho. Det er eit stort materiale, og<br />
Wærdahl har konsentrert ein del av forskinga si<br />
rundt den mektige frua <strong>på</strong> Austrått-borgen og<br />
nettverka hennar.<br />
Fru Inger hadde ein finger med i mangt eit<br />
spel, og direkteliner til både adels-, konge- og<br />
kyrkjemakt. Ho brukte sine kontaktar for kva<br />
dei var verd, også for å hjelpe andre, og gjekk<br />
ofte intrikate omveger for å utøve press og <strong>på</strong>verknad.<br />
– Det mest <strong>på</strong>fallande er likevel kor lite ho<br />
brukte nettverket sitt, seier historikaren. – Rett<br />
nok hadde ho seks danske svigersøner i nøkkelposisjonar<br />
å støtte seg <strong>på</strong>. Men truleg hadde<br />
ho sjølv også ein så sterk posisjon og så<br />
mange ressursar at ho oftast ikkje<br />
trong bruke nettverket.<br />
NÅR MENN SKRIV HISTORIA • Mange<br />
hadde mykje vondt å seie om fru Inger,<br />
kanskje med god grunn. Motstandarar –<br />
mannlege som kvinnelege – mobiliserte<br />
sine nettverk for å få has <strong>på</strong> ho. Men at ho<br />
var kvinne, var sjeldan tema. Sjølv ikkje i<br />
brev som elles svertar ho grovt, blir kjønnet<br />
brukt mot ho.<br />
Ettertidas syn <strong>på</strong> fru Inger er at ho var<br />
litt av eit hespetre. Eit grådig og maktsjukt<br />
kvinnfolk som brukte ufine metodar.<br />
– Vi skal hugse <strong>på</strong> at mesteparten av fru<br />
Inger-forskinga vart utført av menn <strong>på</strong><br />
1800- og tidleg 1900-tal. Det var ei tid da norske<br />
kvinner <strong>på</strong> fleire område hadde færre<br />
rettar enn i seinmellomalderen. Historikarane<br />
var prega av tidas kvinnesyn. Dei måtte<br />
jo synest at ho var ei aggressiv og <strong>på</strong>gåande<br />
I dette brevet frå 1537 overdreg fru<br />
Inger deler av ein Knut Alfssøns eigedom<br />
til ein Truid Ulfstand – «<strong>på</strong> hans hustrus<br />
vegne» og mot visse juridiske motytingar.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
dame. Og haldningane etter dei har levd vidare<br />
heilt til i dag, meiner Wærdahl.<br />
LITE UTFORSKA • Wærdahl er berre i byrjinga<br />
av eit større prosjekt. Ho vil finne ut meir om<br />
samspelet mellom ulike sosiale sjikt i seinmellomalderens<br />
Skandinavia. Særleg vil ho<br />
kartleggje adelskvinnenes posisjon og maktutøving<br />
– kva for ei rolle dei hadde i tidas økonomiske,<br />
juridiske og politiske spel. Kva ønska<br />
dei å oppnå; kva hadde dei av ressursar; korleis<br />
danna og brukte dei nettverk – og kvifor ønska<br />
dei makt?<br />
– Det har ikkje vært forska stort <strong>på</strong> denne<br />
perioden i det hele tatt, her til lands. Og endå<br />
mindre <strong>på</strong> kvinnene, seier Wærdahl.<br />
– Det kan ha å gjere med at historie tradisjonelt<br />
har vore eit mannsdominert fag. Dermed<br />
har myta om den makteslause mellomalderkvinna<br />
fått bestå. ■<br />
Foto: Riksarkivet<br />
27
28<br />
Nordbohus laget konkrete bygningsmodeller<br />
av ulike nye, tekniske løsninger, og inviterte<br />
drifts- og byggeledere <strong>på</strong> kurs<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Nye forskrifter får<br />
byggebransjen<br />
til å se rødt.<br />
Hvordan i all verden<br />
skal titusener av<br />
håndverkere få nye<br />
byggemåter<br />
inn under huden?<br />
Foto: Nordbohus
FRA ORD<br />
TIL HAMMER<br />
BYGG<br />
TEKNISKE FORSKRIFTER • ENERGI<br />
TEKST: Åse Dragland<br />
KONTAKT: Kim Lisø, SINTEF Byggforsk<br />
TLF: 906 71 435 E-POST: kim.robert.liso@sintef.no<br />
Energikrisen vinteren 1973–74 var en<br />
vekker for byggenæringen. Husene<br />
fra den gang var godt varmeisolert,<br />
men likevel var det mye energi å<br />
spare <strong>på</strong> bedre tetthet og bedre isolasjon.<br />
Interessen for energisparetiltak i gammel<br />
bygningsmasse var stor, og mange nye anvisninger<br />
rundt energisparing dukket opp.<br />
For to år siden kom «Teknisk forskrift om<br />
bygninger». Enda en gang er det krav om energisparing.<br />
Nå skal det brukes 25 prosent mindre<br />
strøm til oppvarming. Det skal være et ventilasjonsanlegg<br />
i bygget med 70 prosent varmegjenvinning.<br />
Bygget må være mer lufttett, og<br />
bare 20 prosent av ytterveggene kan brukes til<br />
vinduer.<br />
I fjor kunne man flyte <strong>på</strong> gamle løsninger.<br />
Men nå er det kniven <strong>på</strong> strupen, og tømrere,<br />
murere og elektrikere må sette seg inn i nytt<br />
stoff.<br />
SLITSOMT A SETTE SEG INN I MANUALER •<br />
– Selve byggingen og det å slå i en spiker er jo<br />
som før. Den verste bøygen er vel å sette seg<br />
inn i tingene skriftlig. Det kjenner jeg er litt<br />
slitsomt selv.<br />
Byggmester Ole Brenne i Malvik utenfor<br />
Trondheim er bare 46 år, men skjønner godt at<br />
kolleger av eldre årgang ser de nye forskriftene<br />
som problematiske.<br />
Hva gjør så en stor boligprodusent som<br />
Nordbohus som har hundrevis av entreprenø-<br />
rer og byggmestere i folden? Hvordan skal man<br />
få alle disse til å omstille seg – for igjen å kunne<br />
lære opp motvillige håndverkere?<br />
MODELLER • Nordbohus mener de har funnet<br />
løsningen.<br />
I høst laget bedriften konkrete bygningmodeller<br />
i 1:1 av ulike tekniske løsninger i sitt nyutviklede<br />
byggesystem, og inviterte rundt 150<br />
driftsledere og byggeledere til kurs i Trondheim.<br />
Alle modellene var «trappet» så de ulike<br />
bygningslagene kom fram.<br />
– Det er et voldsomt apparat å kunne bygge<br />
hus etter tekniske krav, og å få alle til å følge<br />
nye endringer, sier teknisk sjef i Nordbohus,<br />
Tore Kvande. – Derfor har vi bygd opp disse<br />
modellene som viser de nye prinsippene, og<br />
latt folk få betrakte hvordan teknikker og utførelser<br />
er satt ut i «levende live». Nå sender vi<br />
disse modellene ut til alle firma i kjeden vår, så<br />
de kan holde lokale kurs for håndverkerne sine.<br />
– Hva innebærer de nye kravene i forskriftene?<br />
– Krav om energisparing gjør at det blir<br />
fokus <strong>på</strong> varmeisolasjon, luftlekkasjer og alle<br />
steder i et hus der det er bygningsmessige<br />
overganger mellom tak/vegg, vindu/tak osv. Å<br />
lage et hull i tak er for eksempel risikosport, og<br />
å sette inn et vindu er verre enn å sette inn<br />
pipe. Så her kreves det riktige teknikker.<br />
BYGGFORSKSERIEN • Nordbohus gjør som andre<br />
i byggenæringen: De støtter seg <strong>på</strong> anvisningene<br />
som er utarbeidet av SINTEF Byggforsk.<br />
– Byggforskserien er vår viktigste kunnskapsbase,<br />
og serien brukes av «alle», forteller<br />
Kvande. – Folk følger med i basen og fanger opp<br />
nye ting. Her vises alle prinsippløsningene: Et<br />
vindu settes inn slik, overgangen mellom vegg<br />
og tak gjøres slik. Og det fine med Byggforsk-<br />
serien er at den bygger <strong>på</strong> forskning og praksis.<br />
Det betyr at alt er testet og dokumentert.<br />
FORSKNINGSFORMIDLING I PRAKSIS • Selv<br />
utviklet Kvande en spesiell beslagløsning mot<br />
nedbør da han jobbet som forsker ved SINTEF i<br />
2006. Løsningen skulle beskytte mot snø og<br />
regn i overgangen mellom vegg og tak. Samme<br />
år som forskningen ble avsluttet, kom løsningen<br />
inn i Byggforskserien, og i dag følger<br />
mange byggmestere denne anvisningen.<br />
– Om bedrifter som Nordbohus, Skanska og<br />
Mesterhus selv skulle ha testet ut og funnet<br />
fram til dette, ville husløsningene bli dyre for<br />
kundene våre. Da måtte vi selv ha utarbeidet<br />
og dokumentert løsninger for myndighetene,<br />
sier Kvande. – Nå kan vi plukke løsninger som<br />
vi er trygge <strong>på</strong> holder mål. ■<br />
Hva er Byggforskserien?<br />
• Byggforskserien er byggenæringens egen<br />
web-baserte kvalitetsnorm med over 5000<br />
abonnenter.<br />
• Hensikten med Byggforskserien er å tilrettelegge<br />
erfaring og resultater fra praksis<br />
og forskning <strong>på</strong> en slik måte at de hurtig<br />
kan komme til nytte.<br />
• Byggforskseriens anvisninger tilfredsstiller<br />
funksjonskravene i Teknisk forskrift til<br />
plan- og bygningsloven (TEK).<br />
• Fram til i dag har anbefalingene i Byggforskserien<br />
om energieffektive bygninger<br />
ligget i forkant av forskriftskravene.<br />
• SINTEF Byggforsk og Statens bygningstekniske<br />
etat har jobbet tett sammen for å få<br />
<strong>på</strong> plass anvisninger som er tilpasset de<br />
nye tekniske kravene fra 2007.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 29
■ TEMA: KLIMAPOLITIKK<br />
Økonomen<br />
feilslåtte k<br />
30<br />
FAKTA<br />
Det skorter ikke <strong>på</strong> vedtak, erklæringer og tiltaksplaner.<br />
Men norske CO 2-utslipp bare fortsetter å øke.<br />
Nå etterlyser forskere et klimaskifte i klimapolitikken:<br />
Ubrukelige teoretiske modeller bør vike for praktiske<br />
tiltak. Når får vi «røykelover» for klimaet?<br />
Sosialøkonomenes medisin virker<br />
bedre i teorien enn <strong>på</strong> pasienten. På tide<br />
å la teknologene styre behandlingen?<br />
Av Lars Martin Hjorthol Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/<strong>NTNU</strong> Info og Raymond Nilsson/SINTEF Kommunikasjon<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009
es<br />
limakur<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
31
Illustrasjon: Visual Knowledge AS/SINTEF<br />
■ TEMA: KLIMAPOLITIKK<br />
Noe er alvorlig galt med norsk klimapolitikk.<br />
For 20 år siden vedtok Stortinget at<br />
CO2-utslippene skulle stabiliseres <strong>på</strong> 1989-nivå<br />
innen år 2000. Vedtaket var et kompromiss, etter<br />
en debatt der det var hard kamp om den<br />
grønne ledertrøya. Senterpartiet gikk for eksempel<br />
inn for en halvering av utslippene.<br />
Siden da har CO2-utslippene økt med 27<br />
KLIMAFORLIKET<br />
Inngått i januar 2008, mellom<br />
alle partier <strong>på</strong> Stortinget unntatt<br />
Fremskrittspartiet. Norge<br />
forplikter seg innen 2020 til å<br />
kutte sine globale utslipp av<br />
klimagasser tilsvarende 30<br />
prosent av utslipp i 1990. Som<br />
del av en global klimaavtale<br />
skal Norge ha et forpliktende<br />
mål om karbonnøytralitet senest<br />
i 2030. Det vil si at alle<br />
våre utslipp skal kompenseres<br />
med kvotekjøp i utlandet.<br />
prosent, eller 8,4 prosent i snitt for alle klimagasser.<br />
Og de vil fortsette å øke de nærmeste<br />
årene, ifølge Finansdepartementets framskrivinger.<br />
Til tross for CO 2 -avgiften, til tross for<br />
sterke viljeserklæringer og bunkevis med tiltaksplaner.<br />
Selv kjent og velprøvd teknologi,<br />
som både er samfunnsøkonomisk og i mange<br />
tilfeller privatøkonomisk lønnsom, er ikke<br />
blitt tatt i bruk<br />
HVA ER GALT? • De magre resultatene står i<br />
grell kontrast til behovet, slik det er skissert av<br />
FNs klimapanel: I løpet av noen tiår må de<br />
globale utslippene av klimagasser halveres,<br />
med størst kutt i de rike landene. En gjennomsnittsnordmann<br />
må innen 2050 ned fra tolv til<br />
to tonn i året. Det krever en teknologisk revolusjon.<br />
– Vi er ikke helt <strong>på</strong> sporet av det ennå, med<br />
de virkemidlene vi har i dag, innrømmet miljøog<br />
utviklingsminister Erik Solheim i en forelesning<br />
for <strong>NTNU</strong>-studenter før valget.<br />
Hvorfor er det tilsynelatende så langt fra ord<br />
til handling i klimapolitikken? Hvorfor virker<br />
ikke virkemidlene?<br />
Det kan være mange grunner til det. En effektiv<br />
klimapolitikk utfordrer tunge særinteresser.<br />
Nødvendige langsiktige tiltak kan svi <strong>på</strong><br />
kort sikt. Økte avgifter, <strong>på</strong>bud og reguleringer<br />
er ikke typiske vinnersaker i en valgkamp.<br />
Og kanskje koker det hele ned til politisk vilje.<br />
Men kan noe av årsaken ligge i at fagmiljøene<br />
som har lagt premissene for klimapolitikken,<br />
rett og slett har tatt feil? At medisinen deres<br />
ikke har virket?<br />
ØKONOMENES MEDISIN • Det er sosialøkonomene<br />
som mer enn noen annen gruppe har dominert<br />
norsk klimapolitikk. Stikkordmessig<br />
har det gitt en politikk som prioriterer generelle<br />
økonomiske virkemidler og kostnadseffektivitet.<br />
Politikken skulle være teknologinøytral<br />
– når bare karbonprisen blir riktig, vil markedet<br />
velge den beste teknologien.<br />
Det var teorien. I praksis har endringene<br />
sittet lenger inne. Skulle vi hørt mer <strong>på</strong><br />
ingeniørene enn <strong>på</strong> økonomene, og valgt mer<br />
treffsikre virkemidler?<br />
Ja, mener flere forskere og aktører <strong>på</strong> klimaområdet.<br />
De generelle virkemidlene har ikke<br />
gitt gode resultater. Og de er iallfall utilstrekkelige<br />
til å drive fram den teknologiske revolusjonen<br />
vi trenger i tiårene framover.<br />
NAIVT OG ENSIDIG • – Den tunge innflytelsen<br />
fra økonomifaget har styrt klimapolitikken ensidig<br />
i retning av markedsbaserte løsninger, ut<br />
fra en naiv forestilling om et velfungerende<br />
marked der folk oppfører seg forutsigelig. Men<br />
det gjør de jo ikke. Samtidig er andre og vel så<br />
effektive virkemidler, som lover og forskrifter,<br />
blitt skjøvet i bakgrunnen.<br />
Det sier professor Marianne Ryghaug ved<br />
32 <strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
CenSES, Senter for studier av bærekraftig<br />
energi, ved <strong>NTNU</strong>.<br />
Ryghaug og kolleger ved Institutt for tverrfaglige<br />
kulturstudier har gjennomført fokusgruppeintervjuer<br />
med «vanlige folk», klimaforskere,<br />
politikere og ansatte i forvaltning<br />
og næringsliv. Målet var å finne ut hvordan<br />
klimaforskernes budskap blir mottatt og tolket<br />
i ulike grupper.<br />
Deres forskning bekrefter at det er økonomenes<br />
fagspråk som dominerer når naturvitenskapelig<br />
klimaforskning skal oversettes til<br />
konkret politikk.<br />
TEKNOLOGER PÅ SIDELINJA • Studien avdekket<br />
også et tilsynelatende paradoks: Teknologene,<br />
de som skal levere løsningene, følte seg<br />
satt <strong>på</strong> sidelinja i denne diskusjonen. Enkelte<br />
var frustrerte over ikke å bli hørt.<br />
– Ingeniørene forventes å bidra med viktige<br />
løsninger. Men det er markedet, gjennom teknologinøytrale<br />
økonomiske virkemidler, som<br />
skal avgjøre hva som er best. Dermed får vi<br />
også et uheldig skille mellom klimapolitikk og<br />
teknologiutvikling, der vi ikke får noen offentlig<br />
debatt om de teknologiske løsningene, sier<br />
Ryghaug.<br />
Manglende samsvar mellom politikernes<br />
ord og handling <strong>på</strong>virker også vanlige folks<br />
oppfatning av klimaproblemet: «Problemet er<br />
kanskje ikke så alvorlig som de sier, siden<br />
politikerne ikke gjør noe særlig med det,» var et<br />
typisk svar.<br />
– Det som etterspørres, er konkret handling<br />
og tilretteleggelse for handling, ikke flere holdningskampanjer.<br />
Når får vi noe tilsvarende en<br />
røykelov <strong>på</strong> klimaområdet, spør Ryghaug.<br />
DIREKTØR TAR SELVKRITIKK • Ryghaug får<br />
støtte fra Knut Alfsen, forskningsdirektør ved<br />
klimasenteret Cicero, Universitetet i Oslo.<br />
– Økonomenes teorier og modeller har ikke<br />
tålt møtet med virkeligheten, konstaterer Alfsen.<br />
Litt sårt, for han er selv blant dem som har<br />
brukt modellene:<br />
– Økonomenes rolle er et følsomt punkt. Jeg<br />
er selv fysiker, men kom inn i økonomien <strong>på</strong><br />
1990-tallet, og tok i bruk økonomenes verktøy.<br />
Det virket så fint og presist, med mye matematikk.<br />
– Men over tid oppdaget vi jo at økonomenes<br />
blanke, skarpe våpen ikke kutter etter<br />
hensikten. Det blir skeivt og skakt, og målene<br />
undergraves. Vi fikk en CO 2 -avgift, men den<br />
var full av hull. Vi har fått kvotesystemet, men<br />
det undergraves ved at aktørene er mer opptatt<br />
av jakten <strong>på</strong> gratiskvoter enn <strong>på</strong> virkelige<br />
utslippskutt, sier Alfsen.<br />
FORNUFTEN SATT PÅ VENT • Alfsen var sekretær<br />
for lavutslippsutvalget, som la fram 15 konkrete,<br />
teknisk gjennomførbare tiltak som skulle<br />
redusere Norges utslipp med to tredeler
TROR PÅ «RØYKELOVER»<br />
– Folk spør etter konkret handling og tilrettelegging<br />
for handling, ikke flere holdningskampanjer. Når<br />
får vi røykelover for klimaet, spør <strong>NTNU</strong>-professor<br />
Marianne Ryghaug.<br />
innen 2050. Disse kuttene er samfunnsøkonomisk<br />
nesten gratis, sa utvalgsleder Jørgen Randers<br />
da han la fram innstillingen høsten 2006.<br />
– Tiltakene ble likevel møtt med høylytt kritikk<br />
fra økonomene, som mente at løsningene<br />
ikke var optimalt kostnadseffektive, sier Alfsen.<br />
Med denne kritikken faller de i flere feller,<br />
mener han.<br />
– Den mest åpenbare handler om tid: hva<br />
som er kostnadseffektivt i dag i forhold til i<br />
morgen. Målet er at vi skal ned til i praksis<br />
nullutslipp i 2050. Da er det kanskje billigere å<br />
gjøre ting som kan se dyre ut i dag.<br />
– Jeg er overbevist om at økonomenes linje<br />
har ført til i beste fall utsetting av fornuftige<br />
tiltak. Fordi tiltakene ikke er optimale ut fra<br />
ideelle betraktninger, har økonomene brukt<br />
tida <strong>på</strong> å argumentere mot. Dermed har det<br />
beste blitt det godes fiende, og ingenting er<br />
blitt gjort, mener Alfsen.<br />
Han tror økonomenes hegemoni i klimapolitikken<br />
er svekket.<br />
– Jeg har aldri møtt så mye økonomskepsis<br />
som nå. Det nærmer seg rein mobbing. Men<br />
deres tidsalder er over, nå må ingeniørene <strong>på</strong><br />
banen. Så får vi samtidig passe <strong>på</strong> at vi ikke<br />
havner i den andre grøfta, sier forskningsdirektør<br />
Knut Alfsen.<br />
MILJØMINISTEREN VIL JUSTERE • Miljø- og utviklingsminister<br />
Erik Solheim varsler at han vil<br />
gå inn for en justering av virkemiddelbruken.<br />
– Vi skal fortsatt bruke kvotesystemet. Men<br />
det klarer ikke å få fram de teknologiske endringene<br />
vi trenger, raskt nok. Jeg vil helt klart<br />
slåss for å supplere med mer treffsikre tiltak, sa<br />
Solheim til Gemini under et besøk <strong>på</strong> <strong>NTNU</strong>.<br />
Han ønsker også en mer aktiv bruk av lover<br />
og forskrifter.<br />
Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding<br />
om virkemidler i klimapolitikken til<br />
neste år. Da får vi se om Solheim har fått med<br />
seg sin egen regjeringssjef <strong>på</strong> en slik justering.<br />
ENKLE MODELLER • – Jo, det hender vel at de<br />
modellene vi presenterer for studentene, av og<br />
til fungerer bedre i teorien enn i virkeligheten,<br />
medgir Anders Skonhoft. Han er professor i<br />
samfunnsøkonomi ved <strong>NTNU</strong> og aktiv deltaker<br />
i klimadebatten.<br />
– Kvoter kan være styringseffektivt, forutsatt<br />
et effektivt tak <strong>på</strong> totalutslipp og en kvote-<br />
pris som er høy nok. Men det er delt ut altfor<br />
mange gratiskvoter, og prisen er for lav. Og vi<br />
har fått kvotebaroner som er mer opptatt av<br />
kjøp og salg av kvoter enn av å få ned utslippene.<br />
Jeg ville heller hatt en felles avgift, sier<br />
Skonhoft.<br />
Men han vil ikke skrive under <strong>på</strong> at økonomene<br />
har hatt for stor innflytelse over klimapolitikken,<br />
og trekker fram subsidiering av<br />
vindkraft som eksempel.<br />
– Det er uenighet blant økonomer om bruk<br />
av virkemidler i klimapolitikken. Men de aller<br />
fleste er enige om at vi må gjøre energi dyrere,<br />
dersom vi ønsker å redusere energibruken. Derfor<br />
blir det også feil å subsidiere vindkraft, slik<br />
vindkraftindustrien krever. I stedet for å erstatte<br />
forurensende kraftproduksjon, som vi har<br />
lite av i Norge, kan subsidiert vindkraftproduksjon<br />
tvert om gi billigere energi og dermed økt<br />
energiforbruk, sier Skonhoft.<br />
MANGLER REALISME • Skonhoft deler ikke<br />
teknologioptimistenes tro <strong>på</strong> at vi kan få til<br />
store utslippskutt med fortsatt økonomisk<br />
vekst <strong>på</strong> dagens nivå.<br />
– Teknologioptimismen mangler realisme.<br />
Historiske erfaringer viser at teknologiske forbedringer<br />
sjelden kan bidra med mer enn<br />
to–tre prosent årlig ressursbesparelse. Det betyr<br />
at den økonomiske veksten spiser opp utslippsreduksjonen<br />
og vel så det. Jeg er pessimist,<br />
jeg tror ikke vi kommer utenom redusert<br />
produksjon og forbruk, dersom vi virkelig vil<br />
kutte utslippene, sier sosialøkonomen.<br />
Vi kommer tilbake både til teknologioptimisme<br />
og vindkraft. Men la oss først gå 20 år<br />
tilbake, og se <strong>på</strong> hvordan norsk klimapolitikk<br />
har utviklet seg.<br />
GAMLE TEKNOFORSLAG STÅR SEG GODT • De<br />
første årene <strong>på</strong> 1990-tallet var preget av nettopp<br />
teknologioptimisme. Statens forurensningstilsyn<br />
laget sin første tiltakskatalog, som listet<br />
opp 60–70 konkrete alternativer, mange av dem<br />
lønnsomme også <strong>på</strong> kort sikt. Forskere ved<br />
SINTEF la fram forslag til tiltak som ville redusere<br />
norske CO 2 -utslipp fra stasjonære kilder<br />
med om lag en tredel. Gasskraft med CO 2 -<br />
lagring, elektrifisering av sokkelen og satsing<br />
<strong>på</strong> solvarme, biomasse og vindkraft var blant<br />
de viktigste tiltakene.<br />
– Det som var riktig da, er forferdelig riktig i<br />
dag, sier Erik Lindeberg, sjefsforsker i SINTEF,<br />
mens han blar gjennom et spesialnummer av<br />
Gemini fra 1990, der forslagene ble presentert.<br />
Han var selv en av forskerne bak forslagene.<br />
Lindeberg er blitt tynnere i håret siden 1990,<br />
FØR KLIMAMØTET<br />
Som en forberedelse til klimamøtet i København i desember i år<br />
ville regjeringen <strong>på</strong> Maldivene rette internasjonal oppmerksomhet<br />
mot et stigende havnivå. I oktober avholdt den derfor et regjeringsmøte<br />
under vann, der presidenten og statsrådene undertegnet<br />
en henstilling om globale kutt i uslippene av klimagasser.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 33<br />
Foto: Scanpix
Foto: Scanpix<br />
■ TEMA: KLIMAPOLITIKK<br />
ser vi av bildene. Men mange av forslagene til<br />
CO 2 -kutt står seg godt også i dag.<br />
– Ta for eksempel elektrifisering av sokkelen.<br />
Det ville gitt en enda større gevinst i dag.<br />
Så hvorfor er ikke forskergruppens forslag<br />
satt ut i livet?<br />
– Vi får ikke klimavennlig teknologi <strong>på</strong> plass<br />
fordi det fortsatt er billigere å slippe rett ut. Vi<br />
må bryte sperregrensa, gjøre det dyrere å slippe<br />
ut enn å rense og lagre, sier Lindeberg.<br />
– Men rett skal være rett: Vi fikk CO 2 -avgiften.<br />
Den har gitt mindre utslippsvekst fra oljebransjen<br />
enn vi ellers ville fått. Faklingen ble<br />
redusert til halvparten over natta. Vi fikk CO 2 -<br />
deponering <strong>på</strong> Sleipner, elektrifisering av Troll,<br />
større rør som reduserte kompressorbehovet,<br />
og flere andre ting, sier Lindeberg.<br />
AVGIFTENE OG VIRKELIGHETEN • CO 2 -avgiften<br />
og andre virkemidler har redusert norske<br />
TOGRADERSMÅLET<br />
FNs klimakonvensjon fra<br />
1992 har som mål å «unngå<br />
farlige, menneskeskapte<br />
klimaendringer». EU og<br />
Norge har definert faregrensen<br />
til to graders oppvarming<br />
over førindustrielt<br />
nivå. For å nå togradersmålet<br />
må veksten i utslippene<br />
flate ut, snu og<br />
peke nedover innen 2015.<br />
Innen 2050 må de reduseres<br />
med 50–85 prosent, ifølge<br />
FNs klimapanel.<br />
klimagassutslipp med rundt ti millioner tonn i<br />
året i forhold til referansebanen, anslår regjeringen.<br />
De største kuttene skjedde offshore og i<br />
industrien.<br />
Men <strong>på</strong> andre områder skjedde det lite eller<br />
ingenting. Og økningen i oljeaktiviteten var<br />
uansett så kraftig at det mer enn oppveide gevinsten<br />
av kuttene. Utslippene av klimagasser<br />
fra oljevirksomheten økte med 90 prosent fra<br />
1990 til 2008, ifølge Statistisk sentralbyrå.<br />
– CO 2 -avgiften var en suksess <strong>på</strong> sokkelen,<br />
sier Marit Reitan, professor i statsvitenskap ved<br />
<strong>NTNU</strong>. – Men avgiftsystemet møtte sterke motinteresser,<br />
særlig konkurranseutsatt industri,<br />
som argumenterte med at de ikke kunne ha<br />
dårligere vilkår enn annen europeisk industri.<br />
– Avgiftene møtte en virkelighet preget av<br />
tunge strukturer med koblinger mellom sektorinteresser<br />
og institusjoner og fagdepartementer.<br />
Det førte til et avgiftsystem med en<br />
rekke unntak, som lå langt unna økonomenes<br />
idealbilde av et kostnadseffektivt avgiftsregime,<br />
slår Marit Reitan fast.<br />
ØKONOMENES INNTOG • – Lindeberg og<br />
IKU/SINTEF spilte en nøkkelrolle ved å gi miljøpolitikere<br />
tro <strong>på</strong> teknologiske løsninger, og<br />
dermed for at CO 2 -avgiften <strong>på</strong> sokkelen ble innført.<br />
Oljeindustrien ble tatt <strong>på</strong> senga, avgiften<br />
kom så raskt at de ikke rakk å protestere<br />
Det hevder Yngve Nilsen, forsker ved senter<br />
for næringslivshistorie ved BI i Oslo, i sin doktoravhandling<br />
om oljeindustrien og klimadebatten,<br />
«En felles plattform».<br />
Men teknologioptimismen ebbet ut framover<br />
1990-tallet. Samtidig erobret økonomene<br />
hegemoniet <strong>på</strong> klimaområdet.<br />
– Vi så en kulturkonflikt mellom økonomene<br />
og ingeniørene. For ingeniørene var dette<br />
et nytt og spennende felt, der det skulle finnes<br />
løsninger <strong>på</strong> konkrete problemer. Det appellerte,<br />
utløste kreativitet. Økonomene fokuserte<br />
mer <strong>på</strong> umiddelbare kostnader. Etter<br />
hvert fikk sosialøkonomisk tenkning sterkere<br />
fotfeste <strong>på</strong> dette området, og slo beina under<br />
ulike teknologiske løsninger. Samfunnsøkonomene<br />
prioriterte generelle virkemidler, som<br />
skulle være teknologinøytrale og kostnadseffektive.<br />
Økonomene i Statistisk sentralbyrå ledet<br />
an, med støtte fra Finansdepartementet.<br />
Mange hadde bakgrunn fra oljeøkonomisk<br />
forskning, sier Nilsen.<br />
– Utgangspunktet var generell velferdsteori,<br />
at en lik avgift gir optimal ressursallokering.<br />
Problemet var jo bare at CO 2 -avgiften ikke var<br />
lik, den ble et lappeteppe, sier Yngve Nilsen.<br />
GASSARGUMENTET • Samtidig kjørte oljeindustrien<br />
fram gassargumentet: Norge bør<br />
pumpe opp mest mulig olje og gass fordi utslippene<br />
per produsert enhet var lavere i Norge<br />
enn i andre land. Norsk gass ville erstatte kull<br />
<strong>på</strong> kontinentet, og dermed ha en positiv klima-<br />
34 <strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
effekt, var argumentasjonen.<br />
Dette ble etter hvert offisiell norsk politikk. I<br />
1995, i sin første klimamelding til Stortinget,<br />
slo regjeringen fast at stabiliseringsmålet ikke<br />
kunne innfris fordi utslippene fra sokkelen<br />
økte mer enn ventet. Samtidig argumenterte<br />
regjeringen med at «norsk gasseksport kan<br />
medføre betydelige miljøforbedringer...»<br />
Et annet argument var at det ville være uforholdsmessig<br />
dyrt å kutte utslipp i Norge. Norge<br />
ble en sentral <strong>på</strong>driver for såkalt internasjonalt<br />
kostnadseffektive avtaler, som skulle gjøre det<br />
mulig å ta utslippskuttene der det var billigst.<br />
Mer klima for hver krone, var parolen.<br />
I SPISSEN FOR KVOTEHANDEL • Jens Stoltenberg,<br />
som da var statssekretær i Miljøverndepartementet,<br />
lanserte allerede i 1991 ideen om<br />
internasjonal handel med CO 2 -kvoter. Det<br />
skjedde <strong>på</strong> et miljøministermøte i OECD.<br />
– Et system med internasjonalt omsettbare<br />
kvoter betyr i praksis at Norge kan kjøpe seg<br />
rett til å øke sine utslipp av drivhusgassen CO 2 ,<br />
mot en tilsvarende reduksjon i andre land, sa<br />
Stoltenberg til NTB i forbindelse med møtet.<br />
– Dette kan for eksempel åpne for økt innenlandsk<br />
bruk av gass, la han til.<br />
Arbeidet for å få internasjonalt kostnadseffektive<br />
avtaler ble etter hvert en hovedstrategi<br />
for Norge. Norske diplomater og eksperter reiste<br />
jorda rundt for å få tilslutning til ulike former<br />
for fleksible løsninger, som internasjonal<br />
kvotehandel og mulighet til å «kjøpe» utslippskutt<br />
ved å finansiere klimaprosjekter i utviklingsland.<br />
– Norges strategi var å uttrykke sin klimapolitikk<br />
i fagøkonomisk terminologi, sier BI-forsker<br />
Yngve Nilsen.<br />
– Norge var helt klart en sentral <strong>på</strong>driver for<br />
å få de fleksible mekanismene inn i Kyoto-avtalen,<br />
legger han til.<br />
ET ARGUMENT FOR ALLE • De norske framstøtene<br />
møtte først motstand, både fra sentrale<br />
EU-land og fra miljøorganisasjonene, som karakteriserte<br />
slike mekanismer som avlatshandel.<br />
Men Norge fikk også støtte fra viktige land,<br />
først og fremst USA. Da Kyoto-avtalen ble klubbet<br />
gjennom en tidlig desembermorgen i 1997,<br />
var de såkalte fleksible mekanismene <strong>på</strong> plass.<br />
Med tydelige norske fingeravtrykk.<br />
– Fokuseringen <strong>på</strong> internasjonal kostnadseffektivitet<br />
fikk også følger for den hjemlige<br />
klimadebatten, sier statsviter Marit Reitan.<br />
– Argumentet om internasjonal kostnadseffektivitet<br />
hadde enorm gjennomslagskraft<br />
i norsk klimapolitikk. Det ble over tid<br />
større fokus <strong>på</strong> norske bidrag <strong>på</strong> global arena<br />
enn <strong>på</strong> hjemmebane. Samtidig fikk vi et<br />
sammenfall i argumentasjon fra ulike grupper<br />
med dels ulike interesser: Argumentet for<br />
inter-nasjonal kostnadseffektivitet i klimapolitikken<br />
ble også et argument for å pumpe
opp og eksportere mer norsk naturgass,<br />
sier Reitan.<br />
TILFELDIG? NEPPE... • Det er fristende å konstruere<br />
følgende konspirasjonsteori: Norge var<br />
i klemma. Vi var selverklært klimapolitisk foregangsland,<br />
og tidlig ute både med stabiliseringsmål<br />
og CO 2 -avgift. Samtidig hadde Stortinget<br />
i praksis opphevet bremsene <strong>på</strong> utvinningstakten<br />
av olje og gass. Det ga en produksjonsøkning<br />
som gjorde det nesten umulig å<br />
innfri stabiliseringsmålet.<br />
Teoriene om internasjonal kostnadseffektivitet<br />
og fleksible avtaler var som skreddersydd<br />
for å redde Norge ut av knipa. Vi kunne fortsatt<br />
heise den grønne fanen, samtidig som vi pumpet<br />
olje og gass som aldri før.<br />
Tilfeldig?<br />
Ciceros forskningsdirektør Knut Alfsen<br />
skjønner grunnlaget for konspirasjonsteorien,<br />
men tror ikke den er riktig.<br />
– Det var rett og slett gode teorier, aktverdige<br />
grunner og overbevisende argumenter for<br />
en slik linje, sier han.<br />
Yngve Nilsen konstaterer også at argumentasjonen<br />
for internasjonal kostnadseffektivitet<br />
passet Norges situasjon bra.<br />
– Men det er vanskelig å si hvor egeninteressen<br />
slutter og fagøkonomien begynner. Jeg har<br />
ikke grunnlag for å si at denne argumentasjonen<br />
ble utviklet for å berge Norge ut av ei politisk<br />
knipe, sier han.<br />
DET NÆRSYNTE MARKEDET • Uansett hva<br />
som var motivene: Det er kvotehandel som har<br />
blitt det viktigste klimapolitiske virkemiddelet,<br />
i både Norge og EU – og trolig snart i USA.<br />
– I teorien kan kvotehandel være et godt virkemiddel,<br />
om bare prisen er høy nok. Men om<br />
en har et politisk mål om en teknologisk omlegging,<br />
må vi inn med sterkere virkemidler,<br />
mener forskningsleder Audun Ruud.<br />
Han er selv økonom og statsviter, og leder et<br />
nyopprettet faglag for politikk og styring i SIN-<br />
TEF Energiforskning.<br />
– Generelle, teknologinøytrale virkemidler<br />
skal få fram de mest kostnadseffektive løsningene.<br />
Svakheten med det er at en fokuserer <strong>på</strong><br />
det markedsnære. Og markedet er nærsynt.<br />
Dersom en er opptatt av langsiktige strukturelle<br />
endringer, må en bevisst satse tungt. Og en<br />
må være villig til å ta kostnadene om det går <strong>på</strong><br />
trynet. Skal vi få til en mer miljøvennlig energipolitisk<br />
endring, krever det bevisst politisk<br />
styring, sier han.<br />
TJUE ÅR MED PRAT • Ruud er i gang med<br />
et prosjekt som sammenlikner energi- og<br />
klimapolitiske virkemidler i Norge, Sverige og<br />
Danmark.<br />
– Sverige har i større grad enn oss klart å<br />
omsette politiske mål til handling <strong>på</strong> klimaområdet.<br />
En av grunnene er nok at tidligere<br />
2009 2050<br />
FRA TOLV TIL TO TONN<br />
I gjennomsnitt er hver nordmann ansvarlig for et utslipp <strong>på</strong><br />
minst tolv tonn klimagasser. Til sammenlikning forårsaker en<br />
innbygger i Malawi et utslipp <strong>på</strong> under ett tonn. Skal vi nå FNs<br />
mål om å begrense den globale oppvarmingen til maks to grader<br />
over førindustrielt nivå, bør vi ned <strong>på</strong> under to tonn utslipp per<br />
nordmann før 2050.<br />
Og kanskje må målet endres. Beregninger tyder nemlig <strong>på</strong> at i<br />
en varmere verden vil naturens svekkede evne til å absorbere<br />
CO 2 øke klimagassinnholdet i atmosfæren med rundt 25<br />
prosent. Da trengs enda større utslippskutt – og raskere.<br />
statsminister Göran Persson selv spilte en<br />
aktiv rolle, og ikke tillot sektordepartementene<br />
å legge premissene.<br />
Danmark har lykkes med sin satsing <strong>på</strong><br />
vindkraft. Det danske selskapet Vestas er verdensledende<br />
<strong>på</strong> produksjon av vindmøller.<br />
Men de hadde neppe fått det til uten innsatsen<br />
til daværende energi- og miljøminister Svend<br />
Auken.<br />
– I Norge har vi hatt tjue år med prat. REC<br />
har utviklet seg <strong>på</strong> tross av norsk virkemiddelbruk.<br />
Vi kan takke støtteordninger i Tyskland<br />
og Japan for at vi har et norsk solcelleselskap,<br />
sier Ruud.<br />
Han ønsker seg en bevisst og målrettet satsing<br />
<strong>på</strong> fornybar energi, der Norge kan kombinere<br />
vannkraft og annen fornybar energi til å<br />
etablere seg som en <strong>på</strong>litelig storeksportør av<br />
grønn kraft til Europa.<br />
– Norge har et enormt potensial for produksjon<br />
av fornybar kraft, som kan vare evig. Men<br />
skal vi for eksempel få en storstilt utbygging av<br />
havvindmøller, krever det en dristig «endringsledelse»<br />
som vi mangler i dag, sier Ruud.<br />
TRENGER TØFFERE POLITIKERE • <strong>NTNU</strong> og<br />
SINTEF spiller en nøkkelrolle i utviklingen av<br />
ny, klimavennlig teknologi, og er involvert i<br />
seks av de åtte sentrene for forskning <strong>på</strong><br />
miljøvennlig energi som Forskningsrådet har<br />
etablert.<br />
Men hvordan skal en sikre at denne teknologien<br />
virkelig blir tatt i bruk?<br />
Sverre Aam, adm. direktør i SINTEF Energiforskning,<br />
etterlyser tøffere politikere:<br />
– Kvotehandel er ikke nok til å drive<br />
gjennom ny teknologi. Til det er prisen for lav.<br />
Vi får ikke de endringene vi trenger, raskt nok. I<br />
mange tilfeller er teknologien der, klar til bruk.<br />
Det er mer et spørsmål om det politiske miljøet<br />
tør å ta de grepene som må til.<br />
Økonomenes modeller er ikke gode <strong>på</strong> å se<br />
oppsiden i store teknologiske gjennombrudd,<br />
mener Aam. Men han vil ikke kritisere økonomenes<br />
rolle i klimapolitikken.<br />
– Det er viktig å gjøre det som er rasjonelt og<br />
økonomisk forsvarlig. Det er vel heller de politiske<br />
rammebetingelsene som ikke har vært<br />
tøffe nok.<br />
FEM PUNKTER – OG STRENGE PÅBUD • Sammen<br />
med BI-professor Jørgen Randers og direktør<br />
Steinar Bysveen i Energibedriftenes landsforening<br />
la Aam i vår fram et fempunkts forslag<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 35<br />
Grafikk: Kolbjørn Skarpnes/<strong>NTNU</strong> Info
Foto: Scanpix<br />
■ TEMA: KLIMAPOLITIKK<br />
som kan gi CO 2 -kutt som monner fram til 2020,<br />
den såkalte ENKL-planen:<br />
• Fase ut all oljefyring.<br />
• Elektrifisere 20 prosent av bilparken.<br />
• Elektrifisere 25 prosent av olje- og gassvirksomheten<br />
<strong>på</strong> sokkelen.<br />
• Installere karbonfangst og lagring <strong>på</strong> seks industrielle<br />
punktutslipp.<br />
• Intensivere arbeidet med energieffektivisering.<br />
Disse tiltakene vil til sammen gi et kutt <strong>på</strong> 16<br />
millioner tonn CO 2 innen 2020, i tråd med kravene<br />
i Stortingets klimaforlik.<br />
Tiltakene vil kreve økt produksjon av fornybar<br />
energi. Aam, Bysveen og Randers foreslo<br />
også tiltak for betydelig økning av fornybar<br />
energi, både strøm, varme og biodrivstoff.<br />
Dessuten en kraftig økning i produksjon av<br />
vann- og vindkraft til eksport.<br />
– Men dersom planen skal gjennomføres,<br />
krever det at politikerne er villige til å bruke<br />
statlige <strong>på</strong>bud og finansiering. De må for eksempel<br />
vedta et forbud mot oljefyr fra et eller<br />
annet tidspunkt, og gi <strong>på</strong>bud om elektrifisering<br />
for nye anlegg og store ombygginger <strong>på</strong><br />
sokkelen. Påbud og forskrifter er også nødvendig<br />
for å få opp tempoet i energieffektivisering<br />
i bygg og industri. Den samlede kostnaden for<br />
å realisere planen vil ligge rundt én prosent av<br />
BNP. Det burde være overkommelig. Og det kan<br />
fort bli langt dyrere å vente og se, sier Aam.<br />
– Norge burde ha spesielle forpliktelser i forhold<br />
til teknologiutvikling, vi som har tjent oss<br />
søkkrike <strong>på</strong> olje og gass, legger han til.<br />
TIDA MÅ NED • Mye av forskningen nå går ut<br />
<strong>på</strong> å få ned prisen og øke anvendeligheten av<br />
nye energiformer, for både sol-, vind- og 2. generasjons<br />
bioenergi.<br />
GA GODE RÅD – MEN DYRE<br />
Erik Lindeberg og kolleger ved SINTEF foreslo<br />
alt for 20 år siden en rekke konkrete og<br />
smarte tiltak for å redusere norske utslipp.<br />
De færreste er satt ut i livet – først og fremst<br />
av økonomiske årsaker, mener forskeren.<br />
– Det haster med å få ting ut, korte ned tida<br />
fra labversjoner til demoversjoner i full skala,<br />
sier Aam, og høres utålmodig ut.<br />
Men han synes heller ikke det er rart at det<br />
har tatt tid.<br />
– Når ble folk flest virkelig oppmerksomme<br />
<strong>på</strong> klimatrusselen? De siste par årene? Det er<br />
nok bare det politiske presset nedenfra som<br />
duger, at politikerne føler press <strong>på</strong> at de ikke<br />
blir valgt hvis de ikke gjør noe med klimatrusselen.<br />
Kanskje 20 år ikke er så lang tid for at dette<br />
spørsmålet skal modne?<br />
«POLITISKE TEKNOLOGIER» • CenSES-professor<br />
Marianne Ryghaug advarer mot å tro at<br />
det bare er å pøse <strong>på</strong> med mer teknologiutvikling.<br />
Klimaproblemet krever nytenkning<br />
om samfunnsutviklingen. Og da bør samfunnsvitere,<br />
også andre enn økonomene, kjenne<br />
sin besøkelsestid. For det er også et spørsmål<br />
om hvilke politiske teknologier som må til.<br />
– Klimaproblemet viser nødvendigheten av<br />
å tenke nytt i forhold til virkemidler. De tradisjonelle<br />
verktøyene innenfor økonomifaget<br />
har ikke vist seg særlig egnet til å løse problemet.<br />
Det er heller ikke nok å satse ensidig <strong>på</strong><br />
teknologiutvikling. Også samfunnsvitere må<br />
36 <strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
<strong>på</strong> banen med nye oppfinnelser. Kall dem gjerne<br />
«sosiale innovasjoner» eller «politiske teknologier»<br />
som gjør det mulig å utvikle kunnskap<br />
om hvordan gode teknologier kan brukes<br />
i utviklingen av et bedre og mer miljøvennlig<br />
samfunn, sier Ryghaug.<br />
Politiske teknologier i denne sammenhengen<br />
kan være framgangsmåter for dialoger, høringer,<br />
framtidsverksteder og lignende prosesser<br />
for å synliggjøre motforestillinger og få en<br />
mer konstruktiv debatt.<br />
Motstanden mot mange vindkraftprosjekter<br />
er et typisk eksempel <strong>på</strong> hva som kan skje når<br />
befolkningen ikke tas med <strong>på</strong> råd, mener hun.<br />
– Befolkningen må involveres i teknologiutviklingen.<br />
De skal høres, deres stemme skal telle.<br />
Det er en forutsetning for at den skal bli vellykket,<br />
sier Marianne Ryghaug.<br />
MÅNELANDINGEN • Vi kommer ikke utenom<br />
månelandingen som statsminister Jens Stoltenberg<br />
lanserte i sin nyttårstale i 2007: et fullskala<br />
demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring<br />
av CO 2 <strong>på</strong> Mongstad. Etter planen skal det<br />
stå ferdig i 2014.<br />
Fangst og lagring av CO 2 , forkortet CCS, er<br />
det store unntaket fra de markedsbaserte virke-<br />
KVOTER ER BIG BUSINESS<br />
I EU ble det i fjor omsatt kvoter tilsvarende 1600 millioner tonn CO 2, til ca. 30 euro per tonn. Effekten av<br />
systemet undergraves av gratiskvoter til forurensende industri. Det er også vanskelig å sikre at kvoter<br />
som selges fra utviklingsland uten utslippsforpliktelser, fører til reelle utslippskutt.<br />
Foto: Thor Nielsen
midlene i klimapolitikken. Regjeringen går inn<br />
og satser et til nå ukjent antall milliarder kroner<br />
<strong>på</strong> et stort teknologiprosjekt med usikker<br />
effekt, for å utvikle en teknologi som kan ha<br />
stor global betydning, først og fremst for verdens<br />
mange kullkraftverk.<br />
Meningene om milliardsatsingen er delte.<br />
SINTEF-forsker Audun Ruud er ikke særlig<br />
entusiastisk.<br />
– Det blir lett en motsetning mellom å være<br />
klima<strong>på</strong>driver og samtidig storeksportør av<br />
olje og gass. Kanskje vi må våge å ta et valg, og<br />
redusere utvinningstakten. I stedet forsøker vi<br />
å få til begge deler gjennom CCS. Men det er en<br />
end of pipe-løsning, en renseteknologi som<br />
skal legitimere fortsatt oljeproduksjon. Fornybar<br />
energi kan da lett bli svekket. CCS betyr å<br />
satse <strong>på</strong> feil hest, <strong>på</strong> fossilt brennstoff. Det viktigste<br />
er å komme over <strong>på</strong> energikilder som varer<br />
evig, mener Ruud.<br />
Knut Alfsen fra Cicero er enig i at CCS for så<br />
vidt er en end of pipe-løsning.<br />
– Men se <strong>på</strong> Kina. I løpet av de nærmeste tiårene<br />
skal landet bygge mer urban infrastruktur<br />
enn det som er gjort i hele menneskehetens<br />
historie til nå. Det betyr et enormt behov for<br />
stål og sement – og energi. Jeg ser ingen annen<br />
måte å få det til <strong>på</strong>, enn med CCS, sier Alfsen.<br />
– Månelandingen <strong>på</strong> Mongstad blir dyr. Vanvittig<br />
dyr, om en ser <strong>på</strong> prisen per tonn lagret<br />
CO 2 . Men her er det snakk om teknologiutvikling.<br />
Skal en lære noe, må en også tørre å feile.<br />
Og er det noen som har råd til å prøve og feile,<br />
er det Norge.<br />
Erik Lindeberg fra SINTEF ser heller ikke<br />
noen vei utenom fangst og lagring av CO 2 .<br />
Tvert imot, CCS vil stå for så stor del av de nødvendige<br />
utslippskuttene at det vil danne referansepris<br />
for andre CO 2 -tiltak, mener han.<br />
– De tiltakene som er billigere enn fangst og<br />
lagring, vil selvfølgelig komme først. Men de<br />
har begrenset kapasitet <strong>på</strong> kort sikt. Vi vil<br />
trenge betydelige reduksjoner allerede de neste<br />
tiårene dersom vi skal nå klimamålet om å<br />
begrense den globale temperaturøkningen til<br />
to grader. Lagringskapasiteten er imidlertid tilstrekkelig<br />
til å utgjøre hovedløsningen <strong>på</strong> klimaproblemet<br />
gjennom det som er igjen av den<br />
fossile æra. Det vil si flere hundre år, <strong>på</strong>peker<br />
Lindeberg.<br />
KLIMAKUR 2020 • Så hva må til for å kutte<br />
utslippene, ikke bare <strong>på</strong> papiret, men også i<br />
virkeligheten?<br />
Det skal Stortinget diskutere til neste år.<br />
Da skal regjeringen komme tilbake med en<br />
vurdering av om klimapolitikken duger til å nå<br />
målene i klimaforliket, eller om det trengs<br />
sterkere virkemidler.<br />
Klimakur 2020 er et samarbeid mellom<br />
Statens forurensningstilsyn (SFT), Norges<br />
vassdrags- og energidirektorat (NVE), Vegdirektoratet,<br />
Oljedirektoratet og Statistisk sentral-<br />
byrå. Dette skal gi regjeringen det faglige<br />
grunnlaget for vurderingen. Arbeidet ledes<br />
av SFT. Gruppen skal først og fremst vurdere<br />
behovet for nye eller endrede virkemidler i<br />
norsk klimapolitikk, men også utviklingen i<br />
kvoteprisen fram til 2020.<br />
– Vi regner med at kvoteprisene vil kunne<br />
stige til rundt 40 euro i 2020, og øke kraftig i<br />
årene etter<strong>på</strong>. Men for å nå målene i klimaforliket<br />
trenger vi tiltak som er dyrere enn<br />
den kvoteprisen vi kan forvente fram til 2020,<br />
sier Audun Rosland. Han er prosjektleder for<br />
Klimakur 2020 og for øvrig et sentralt medlem<br />
av den norske forhandlingsdelegasjonen i de<br />
internasjonale klimaforhandlingene.<br />
Han minner om at 2020 er en mellomstasjon.<br />
– Skal verden unngå de farligste klimaendringene,<br />
må vi trolig ned <strong>på</strong> to tonn CO 2<br />
per innbygger innen 2050. Den nye teknologien<br />
vi trenger for å komme dit, vil ha oppstartkostnader<br />
som ligger betydelig høyere enn<br />
kvoteprisene.<br />
PARTNERSKAP MED INDUSTRIEN • Rosland<br />
ser behovet for flere virkemidler enn et kvotesystem.<br />
I industrien kan for eksempel kvotesystemet<br />
kombineres med teknologikrav og<br />
klimafond, der industrien forplikter seg til å<br />
nå bestemte mål. Samtidig må staten inn<br />
med midler for å støtte teknologi med<br />
betydelige oppstartkostnader, for eksempel<br />
CO 2 -håndtering.<br />
Veitrafikken er et annet problembarn.<br />
– I et rikt land som Norge er betalingsvilligheten<br />
for å få kjøre bil stor. Vi trenger derfor<br />
styringseffektive virkemidler, både for å redusere<br />
transportbehovet og øke andelen elbiler<br />
og biodrivstoff.<br />
Bygningssektoren bør regne med langt<br />
strengere reguleringer av energiforbruk.<br />
– Skal vi nå klimaforlikets mål, vil det i<br />
2020 høyst sannsynlig ikke lenger være aktuelt<br />
å bruke fossil energi til oppvarming, sier<br />
Rosland.<br />
Han var medansvarlig for SFTs første klimaplan,<br />
som kom i 1990. Utfasing av oljefyr ble<br />
allerede da ført opp som ett av de billigste og<br />
mest effektive tiltakene for å få ned utslippene.<br />
Men det var ikke politisk vilje til å gjennomføre<br />
tilstrekkelig styringseffektive virkemidler <strong>på</strong><br />
90-tallet, konstaterer han.<br />
– Skal vi kunne nå klimamålene, må vi nok<br />
være villige til å snu alle steiner, også vurdere<br />
kombinasjoner av avgifter og <strong>på</strong>bud. Kanskje vi<br />
ikke skal være så redde for dobbeltreguleringer.<br />
Vi trenger virkemidler som virker, <strong>på</strong> toppen av<br />
og i tillegg til kvotesystemet, sier Rosland.<br />
Klimakur 2020 skal legge fram sin utredning<br />
i februar. Den vil ikke inneholde klare anbefalinger<br />
med to streker under, understreker<br />
Rosland.<br />
– Vi skal presentere ulike menyer og klar-<br />
KUTT SOM MONNER<br />
ENKL-planen foreslår fem<br />
konkrete tiltak før år 2020:<br />
Fase ut all<br />
oljefyring<br />
Elektrifisere 20<br />
prosent av<br />
bilparken<br />
Elektrifisere 25<br />
prosent av olje- og<br />
gassvirksomheten<br />
<strong>på</strong> sokkelen<br />
Installere karbonfangst<br />
og lagring<br />
<strong>på</strong> seks industrielle<br />
punktutslipp<br />
Intensivere<br />
arbeidet med<br />
energieffektivisering<br />
Disse elementene var også<br />
sentrale i et felles forslag<br />
<strong>NTNU</strong> og SINTEF la fram<br />
for politikerne i høst. Her<br />
ble det foreslått å bruke ti<br />
milliarder kroner årlig<br />
fram til 2020, <strong>på</strong> klimatiltak,<br />
forsking og utdanning, og<br />
etablering av klimateknologipiloter.<br />
gjøre alternativene, inkludert hvor høy kvoteprisen<br />
må være. Så blir det opp til politikerne å<br />
avgjøre, sier han.<br />
Da får vi også se om Stortinget tar sitt eget<br />
klimaforlik mer alvorlig enn tidligere vedtatte<br />
mål. Eller om norsk klimapolitikk fremdeles<br />
skal styres etter mønster av Peer Gynt:<br />
«Ja, tenke det; ønske det; ville det med, – –<br />
men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!» ■<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 37
38<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Foto: Ole Hesledalen
Kraftrefseren<br />
ENERGIFORSKER AUDUN RUUD HÅPER AT NORGE SNART FÅR SÅ HATTEN PASSER, AV EU.<br />
SE GODT PÅ BILDET av denne mannen. Han er<br />
en av de få som blir oppstemt av å høre ordet<br />
«energidirektiv» og har problemer med å nevne<br />
begrepet «bærekraft» – uten at det blir et helt<br />
foredrag. Nå setter han sin lit til at EU snart vil<br />
kreve mer av Norges satsing <strong>på</strong> fornybar energi.<br />
Da skal det sannelig forskes <strong>på</strong> hvordan politikerne<br />
takler den saken. For best i energi-klassen<br />
er vi i hvert fall ikke, synes Audun Ruud,<br />
som tenker best i godstolen <strong>på</strong> sitt kontor.<br />
– Hva er det egentlig du jobber med?<br />
Jeg forsker <strong>på</strong> hvordan politikerne våre håndterer<br />
klimautfordringen. Det som skjer i skjæringspunktet<br />
mellom energipolitiske avgjørelser<br />
og hvordan miljøet <strong>på</strong>virkes av disse bestemmelsene,<br />
kan du si. Akkurat nå gjør jeg dette i lys<br />
av det nye EU-direktivet som <strong>på</strong>legger medlemslandene<br />
å satse enda mer <strong>på</strong> fornybar energi.<br />
– Er direktivet viktig for oss?<br />
Ja. Nå har regjeringen – riktignok den forrige –<br />
brukt flere måneder <strong>på</strong> å diskutere om det nye<br />
EU-direktivet om fornybar energi er såkalt<br />
EØS-relevant. Altså om det skal gjelde for oss<br />
nordmenn også. Det har de nå bestemt at det<br />
skal. Så om litt må vi regne med å få noen<br />
energipolitiske føringer knyttet til økt satsing<br />
<strong>på</strong> fornybar energi fra storebror EU.<br />
– Gjør ikke vannkrafta at vi kommer godt ut i<br />
fornybar-regnskapet?<br />
Nei, jeg synes ikke det. Vår energipolitikk er<br />
MINI CV AUDUN RUUD (49)<br />
■ Siviløkonom 1985, Dr. polit. 2002.<br />
■ Forskningsleder, Avd. for energisystemer,<br />
SINTEF Energiforskning (fra 2009).<br />
■ Jobber nå med lokale og globale energi- og<br />
klimapolitiske utfordringer i SINTEF.<br />
ikke særlig bærekraftig. I begrepet bærekraft<br />
ligger det tre føringer: Det skal være økonomisk.<br />
Det skal skape velferd. Og det skal være<br />
miljøvennlig. Så lenge vi stimulerer til økt petroleumsforskning,<br />
som ikke er klimavennlig,<br />
blir det jo mindre til fornybar-sektoren. Og jo<br />
mer vi blir avhengige av petroleumsinntektene<br />
– jo vanskeligere blir det å nå målet om å<br />
føre en bærekraftig energipolitikk. Norge må ta<br />
et klarere standpunkt! Derfor håper jeg at fornybardirektivet<br />
vil være med <strong>på</strong> å tvinge Norge<br />
i riktig retning.<br />
– Hva bør vi gjøre for å øke andelen fornybar,<br />
norsk energi?<br />
Jeg skal i alle fall fortsette å jobbe i SINTEF. Vår<br />
rolle er jo å stimulere til en mer bærekraftig utvikling.<br />
Som land bør vi bestemme oss for å<br />
satse <strong>på</strong> akkurat samme måte som da vi bygget<br />
opp petroleumsnæringa. Men denne gangen<br />
bør vi bruke ressursene <strong>på</strong> fornybar kraft,<br />
særlig offshore vind. Der har vi fantastiske muligheter.<br />
Hver gang det snakkes om dette, blir<br />
dessverre konklusjonen at det er for dyrt, svarer<br />
Ruud, <strong>på</strong> innpust, og fortsetter <strong>på</strong> utpust:<br />
Vi kan også elektrifisere driften <strong>på</strong> norsk<br />
sokkel, legge politiske føringer som gjør transportsektoren<br />
grønnere, og vi kan fase ut alle<br />
oljefyringsanleggene i Norge.<br />
Alt dette handler om politisk vilje! Vi må bli<br />
like dyktige <strong>på</strong> fornybar energi som vi har blitt<br />
<strong>på</strong> CO 2 -håndtering, og der er vi blitt veldig<br />
gode. Dessuten må vi bygge overføringskabler<br />
både her hjemme – og til Europa, sånn at vi får<br />
distribuert og solgt den rene energien vi skal<br />
produsere i framtida. Da blir vi bærekraftige.<br />
– Hva med vannkrafta, har den fått stempel<br />
som miljøsynder?<br />
Det der synes jeg godt vi kan tenke litt mer <strong>på</strong>,<br />
ja! Det er ikke greit å satse <strong>på</strong> fornybar energi<br />
FORSKERINTERVJUET ■<br />
dersom det går <strong>på</strong> bekostning av miljøet. Derfor<br />
har vi i Norge bestemt at store vannkraftverk<br />
«ikke er lov». I dag bygger vi i stedet ut<br />
flere småskala vannkraftverk. Personlig er jeg<br />
usikker <strong>på</strong> om det er bedre for miljøet å bygge<br />
ut mange små, enn én stor elv.<br />
«Det er pinlig at Statoil og<br />
Statkraft satser <strong>på</strong> havvindmøller<br />
i England fordi norsk<br />
støtte er for dårlig.»<br />
– Nå skal jo vi også snart få såkalte grønne sertifikater.<br />
Hva er hovedtrekkene i ordningen?<br />
Grønne sertifikater skal stimulere til både bruk<br />
og produksjon av ny fornybar kraft. Det skal<br />
skje gjennom at produsentene – i tillegg til å få<br />
markedspris <strong>på</strong> strømmen – også får betalt for<br />
mengden fornybar kraft som produseres.<br />
Dette gjør at flere prosjekter blir lønnsomme.<br />
I Sverige har ordningen særlig ført til<br />
ny produksjon av bioenergi og vindkraft.<br />
Foreløpig har regjeringen bare presentert en<br />
prinsippskisse om hvordan vi skal utvikle et<br />
felles grønt sertifikat sammen med Sverige.<br />
– Er det noe norske politikere har gjort helt<br />
riktig <strong>på</strong> energifronten?<br />
Ja! Å bygge velferds-Norge ved hjelp av vannkraft<br />
samtidig med en aktiv politisk styring.<br />
Fortsettelsen var også bra, da vi utviklet petroleumssektoren<br />
<strong>på</strong> fornuftig vis ved hjelp av<br />
politisk vilje. Nå lurer jeg bare <strong>på</strong> om de erfaringene<br />
har gått i glemmeboka.<br />
Christina B. Winge<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 39
■ KIKKHULLET<br />
Snart slukner glødelampen<br />
Nå er glødelampene snart<br />
borte fra butikkhyllene.<br />
Som forbrukere skal vi smått<br />
om senn fases over til sparepærer<br />
og lysdioder. Hvordan<br />
virker de?<br />
ENERGIEFFEKTIVISERING<br />
TEKST: Åse Dragland<br />
ILLUSTRASJON: www.doghousedigital.no<br />
KILDE: Eilif Hugo Hansen, Institutt for elkraftteknikk, <strong>NTNU</strong><br />
EU har besluttet at lyskilder med dårlig energieffektivitet,<br />
deriblant glødelamper, skal erstattes<br />
av mer effektive lyskilder. Fra 1. september har det<br />
blitt forbudt å importere matte glødelamper og<br />
klare 100-wattslamper. Fra 2012 skal glødelamper<br />
være helt forbudt å importere og omsette.<br />
Den gamle glødelampa er rett og slett ikke effektiv<br />
nok. Effektiviteten kan riktignok økes ved at<br />
man øker temperaturen <strong>på</strong> glødetråden, men da<br />
blir levetiden også mye kortere.<br />
Sparepærer fungerer egentlig <strong>på</strong> samme vis som<br />
et lysrør. Men mens glødelampen handler om at<br />
strøm kjøres gjennom en glødetråd, møter motstand<br />
og danner varme, dreier sparepærer og lysrør<br />
seg om utlading i gass.<br />
Sparepærer og lysrør inneholder kvikksølvgass<br />
med lavt trykk. Når spenning kobles <strong>på</strong>, sendes<br />
elektroner fram og tilbake i gassen. Elektronene<br />
kolliderer da med gassmolekylene. Noen elektroner<br />
spretter bare forbi etter kollisjonen og fortsetter<br />
videre, mens andre støter sammen i kraftige kollisjoner<br />
som får elektronet til å sprette ut i høyere<br />
elektronbaner rundt gassmolekylene. Disse molekylene<br />
sies da å være eksitert, og inneholder litt<br />
mer energi enn de normalt har. Energien frigjøres<br />
så som stråling. Men strålingen fra kvikksølvgassen<br />
er UV-stråling, og er usynlig for våre øyne.<br />
Ved hjelp av lyspulveret – som ligger som et hvitt<br />
belegg <strong>på</strong> innsiden – omdannes strålingen til synlig<br />
lys for oss (langbølge).<br />
Flere forskere s<strong>på</strong>r at sparepærene bare vil brukes<br />
i en overgangstid, før LED-pærene (lysemitterende<br />
dioder) overtar om fem-seks år. Dette er energieffektive<br />
lyskilder som kan leve 20 ganger så lenge som<br />
glødelamper og fire ganger lenger enn sparepærer.<br />
Prinsippet de bygger <strong>på</strong>, er helt annerledes enn for<br />
andre typer lyskilder. Lysdioder er små elektroniske<br />
halvlederchips som sender ut lys når det går strøm<br />
gjennom dem. Lysdiodene er ennå under utvikling,<br />
og forventes å endre seg veldig framover. De er robuste,<br />
kan bygges sammen, kan dimmes, har høy<br />
effektivitet og lang levetid.<br />
40<br />
1820<br />
Warren De la Rue oppfant<br />
en glødelampe med bruk av<br />
gassbeholder med vakuum.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Glødetråd<br />
Bærehaker<br />
GLØDELAMPE<br />
I glødelampen kjøres strøm gjennom en<br />
glødetråd, møter motstand og danner energi.<br />
1854<br />
Heinrich Goebel bygget den<br />
første glødetrådlampen med<br />
tråd av forkullet bambusfiber.<br />
Stativ<br />
Sikringer<br />
Pumperør<br />
Sokkel<br />
1879<br />
Thomas A. Edison utviklet<br />
en kulltrådlampe med<br />
strømforsyningssystem.
Gassmolekylene avgir energi<br />
i form av UV-stråling når<br />
elektronene går tilbake til<br />
den banen de hører til i.<br />
SPARELAMPE/LYSRØR LED-/DIODELAMPE<br />
Inneholder kvikksølvgass, og har et lyspulver som ligger<br />
som et hvitt belegg <strong>på</strong> innsiden. Når strøm kobles <strong>på</strong>, sendes<br />
elektronene fram og tilbake i gassen og kolliderer med<br />
gassmolekylene. Kraftige kollisjoner får elektronet til å sprette<br />
ut i høyere elektronbaner. Når elektronene går tilbake der de<br />
hører hjemme, frigjøres energi.<br />
1936<br />
Nikola Tesla<br />
oppfant lysrøret.<br />
1962<br />
De første fullt funksjonsdyktige<br />
lysdioder (LED)<br />
lages. Nick Holonyak var<br />
en av pionerene.<br />
1<br />
2<br />
3<br />
1983<br />
Halogenlampen ble oppfunnet så<br />
tidlig som i 1882, men den første<br />
halogenlampen kom <strong>på</strong> markedet<br />
i USA først 100 år etter.<br />
Bygger <strong>på</strong> helt andre prinsipper enn andre typer<br />
lyskilder. Lysdioder er små elektroniske halvlederchips<br />
som sender ut lys når det går strøm gjennom dem<br />
ca.1985<br />
Sparelamper i<br />
ulike varianter<br />
kom <strong>på</strong> markedet.<br />
2007<br />
Prisme<br />
Stativ<br />
Plastlinse<br />
Katode<br />
LED-Chip<br />
Anode<br />
Dioder (LED) med 100 lm/W<br />
ble lansert. I dag har vi<br />
lysdioder som anvendes<br />
til ordinær belysning.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 41
■ NYTT OM NYTT<br />
NYE BØKER<br />
42<br />
Ustø i engelsk?<br />
Stewart Clark & Graham Pointon:<br />
Words: A User’s Guide<br />
Pearson Education Limited<br />
Reign eller rein? Meeting eller appointment?<br />
Engelsk er et ordrikt<br />
språk, og det er lett å bomme. Words:<br />
A User’s Guide er et referanseverk du kan gripe til hvis<br />
du er usikker. Her er mer enn 5000 ord forklart, sammen<br />
med ord du kan komme til å blande dem sammen<br />
med – enten fordi skrivemåten ligner, eller fordi du ikke<br />
er helt stø <strong>på</strong> nyansene. Boka hjelper deg også med uttale,<br />
stavemåter, vendinger og graden av formalitet.<br />
Pointon har tidligere undervist ved <strong>NTNU</strong>, mens Clark<br />
arbeider som seniorrådgiver i <strong>NTNU</strong>s studieavdeling.<br />
Gambler du med millioner?<br />
Boligkjøperboka.<br />
Undersøk boligen før du kjøper.<br />
SINTEF Byggforsk<br />
Den nye Boligkjøperboka, som også<br />
inneholder kjøpevettregler fra Forbrukerrådet,<br />
er et skreddersydd<br />
verktøy for å unngå feller og økonomisk uføre i<br />
kjølvannet av et boligkjøp. Boka illustrerer ved hjelp av<br />
sjekklister og fotoer hva du bør undersøke før boligkjøp.<br />
Ting du bør være spesielt oppmerksom <strong>på</strong>, er markert<br />
med varseltrekant. Ofte er dette områder hvor du risikerer<br />
store utgifter hvis feil og mangler viser seg etter<br />
kjøpet.<br />
Boka omtaler beliggenhet, solforhold, støykilder<br />
og irritasjonsmomenter, samt naboskap og nærhet<br />
til servicefunksjoner. Den gir også tips om hva man<br />
bør undersøke vedrørende planløsning og bokvalitet<br />
– som takhøyde, dagslys og utsyn, entré, bodplass,<br />
tilgjengelighet, fleksibilitet, lydisolering og brann<br />
sikkerhet. Andre viktige sjekkpunkter er ventilasjon og<br />
inneklima, oppvarming/energieffektivitet, elektrisk<br />
anlegg, bad/våtrom, drenering og kjeller, ytterkledning<br />
og vinduer, balkonger/terrasser, samt loft og tak.<br />
NY CD<br />
Særegen klang<br />
Bjørn Alterhaug Quintet:<br />
Songlines. Rainbow Studio<br />
Songlines inneholder i hovedsak nye<br />
og gamle komposisjoner av Bjørn Alterhaug,<br />
men også originale jazzkomposisjoner og folkemusikk<br />
og klassisk musikk i bearbeidet form.<br />
Musikken er fundamentert i moderne jazz fra 1960tallet,<br />
inspirert av Miles Davis kvintettkombinasjoner fra<br />
den tiden, og videre til coolmusikken, Konitz/Marsh og<br />
Lasse Gullin. Kombinasjonen barytonsax og altsax i<br />
kvintettsammenheng er uvanlig i jazzen og gir helt<br />
spesiell klang og uttrykk.<br />
Bjørn Alterhaug Quintet består av internasjonalt<br />
kjente jazzmusikere fra <strong>NTNU</strong>: John Pål Inderberg, Frode<br />
Nymo, Vigleik Storaas, Erik Nylander og Bjørn Alterhaug.<br />
.<br />
Skilter skipsvrak<br />
En rekke norske skipsvrak er vernet av Kulturminneloven. Nå blir også en del av dem<br />
skiltet som fredet kulturminne. Det gjelder først og fremst populære dykkermål med<br />
opplevelsesverdi. Skiltene settes opp under vann og signaliserer forbud mot inngrep.<br />
Skiltingen skjer i regi av <strong>NTNU</strong> Vitenskapsmuseet, i samarbeid med dykkerklubber,<br />
gjennom en slags fadderordning.<br />
Måler vann-, olje-, og gassnivå<br />
I samarbeid med SINTEF har et forskerteam fra StatoilHydro utviklet en målestav som måler<br />
vann-, olje- og gassnivået i oljeseparatorer ved hjelp av trykkmålinger. Måleren skal kunne benyttes<br />
<strong>på</strong> alle typer separasjonsprosesser både til lands og til vanns. Problemet med tidligere<br />
målemetoder har vært at sensorene tettes, eller at slam med radioaktive materialer forstyrrer<br />
målingene. Den nye trykkmåleren har mikrosensorer nedover hele staven. En typisk stav <strong>på</strong> tre<br />
meter vil ha hundre sensorer– hver <strong>på</strong> 30 mm. Den nye generasjonen trykkmålere er nøyaktige,<br />
små og billige. Trykkmålerene skal kunne måle overgangen mellom sjiktene vann/olje og<br />
olje/gass og tykkelsen <strong>på</strong> emulsjonen av vann og olje. SINTEF har laget to målestaver, og<br />
StatoilHydro er nå i en pilotfase med utprøving blant annet <strong>på</strong> Oseberg feltsenter.<br />
Til havs – <strong>på</strong> kontoret<br />
Et nytt dataprogram for design av offshorebåter beregner hvilke fysiske egenskaper en<br />
båt vil få når den kommer i vann. Programmet kan dermed hjelpe både kunde og designer<br />
med å ta gode beslutninger tidlig i utviklingsfasen. Målet er å finne det optimale<br />
designet <strong>på</strong> en kostnadseffektiv, miljøvennlig og trygg måte. Det kan<br />
spare skipsbyggerne for store summer.<br />
Designprogrammet er ifølge prosjektleder<br />
Bjørn Ola Berge interaktivt og gjør det mulig å<br />
printe ut designforslagene underveis.<br />
Programmet er et resultat av<br />
et utviklingsprosjekt og er<br />
utviklet av Marintek <strong>på</strong> oppdrag<br />
av STX Europe (tidligere<br />
Aker Yard Projects).<br />
Dramatisk press <strong>på</strong> framtidas sykehus<br />
Bruker vi sykehusene <strong>på</strong> samme måte som nå, må helsevesenet ansette annenhver<br />
ungdom – og framskaffe 5000 nye sengeplasser i 2030. Ferske beregninger fra sykehusforskere<br />
i SINTEF viser at eldrebølgen, som starter for alvor i 2016–17, vil gi dramatiske<br />
utslag i helsevesenet dersom befolkningen forsetter å ligge like ofte og like<br />
lenge <strong>på</strong> sykehus som i dag. Seniorforsker Stein Ø. Petersen og sykehusplanlegger<br />
Asmund Myrbostad ved SINTEF Teknologi og samfunn står bak beregningene. De<br />
understreker at det er praktisk umulig å bygge ut 5000 nye sengeplasser <strong>på</strong> 20 år<br />
– siden vi verken har tid nok eller arbeidskraft nok til å betjene dem. Men de <strong>på</strong>peker<br />
at en rekke tiltak kan brukes til å redusere liggetid og antall innleggelser.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Foto: Nils Aukan<br />
Foto: Utlånt fra Marintek
Foto: Thor Nielsen/SINTEF<br />
Ny oljeutdanning<br />
SINTEF og StatoilHydro har merket<br />
mangelen <strong>på</strong> kandidater med relevant<br />
utdannelse fra områdene miljøkjemi og<br />
oljekjemi. Derfor har de sammen med<br />
<strong>NTNU</strong> involvert seg i planleggingen av<br />
det nye internasjonale masterprogrammet<br />
Environmental toxicology and<br />
chemistry.<br />
Et av hovedmålene for de tre institusjonene<br />
har vært å utvikle et masterprogram<br />
som vil gi studentene relevant<br />
kompetanse og erfaring til å arbeide innen<br />
dette forskningsfeltet. Spennende<br />
prosjekter er blitt tilbudt studentene i<br />
høst. Det har blitt kjørt kurs som har<br />
fokusert <strong>på</strong> oljeforurensing, oljens<br />
egenskaper, forvitring, og metodikk<br />
for å finne syndere til oljeforurensning,<br />
og studentene har vært ute i felten i<br />
Langesund («Full City») for å få informasjon<br />
om aksjonen, og se <strong>på</strong> konsekvensene<br />
av både forurensingen og<br />
resultatene etter opprenskingsaksjonen.<br />
Nobelpris til<br />
æresdoktor<br />
Elinor Ostrom er sammen med Oliver<br />
Williamson tildelt nobelprisen i økonomi<br />
for sine analyser i økonomisk organisering.<br />
Professor Ostrom ble i fjor høst utnevnt<br />
til æresdoktor ved <strong>NTNU</strong> for sine mange<br />
bidrag i statsvitenskap.<br />
Nettverkskoffert<br />
NYTT OM NYTT ■<br />
NYTT PRODUKT: Studenter ved<br />
<strong>NTNU</strong>s Institutt for produktdesign har<br />
utviklet et konsept for en liten trillekoffert<br />
med innebygd pc og elektronisk<br />
skjerm <strong>på</strong> utsiden. Tanken er at<br />
kofferten skal kunne koble seg opp<br />
mot flyplassnettverk og vise et kart<br />
over den flyplassen brukeren befinner<br />
seg <strong>på</strong>. For eksempel vil det da kunne<br />
komme opp et kart som viser hvor <strong>på</strong><br />
flyplassen passasjeren er, hvor utgangen<br />
til flyet er, og hvordan man kommer seg dit. Kofferten er først og fremst tenkt som en kraftig informasjonsbærer,<br />
men man kan også tenke seg at den kan brukes som en underholdningsartikkel <strong>på</strong> reisen.<br />
I tillegg ville studentene forenkle væskeproblematikken i sikkerhetskontrollen. Det har de gjort ved å<br />
konstruere en oppbevaringsenhet for væsker, som tas ut og settes inn gjennom det ene hjulet.<br />
Konseptet har fått navnet JAM og er utviklet av Marius Moe, Albert Soler Mas og James Williams.<br />
Kvinner i Markens grøde<br />
KUNSTAKADEMIET VED <strong>NTNU</strong>: Dette er ett av flere portretter <strong>NTNU</strong>-professor Anne Karin<br />
Furunes har laget til HamsunFantasier, et multikunsterisk prosjekt som består av kunstutstillinger<br />
og en bok. Bildene er laget til Markens grøde – hvor Furunes har sett for seg kvinneskikkelsene.<br />
Bildene er laget ved at motivet omgjøres til et rastermønster som stanses ut et materiale, her i<br />
lerret. Det er dermed hullene som danner motivet.<br />
Også en rekke andre kunstnere deltar i prosjektet. Verkene kan fra fram til februar 2010 ses i<br />
Trondheim Kunstmuseum.<br />
Anne-Karin Furunes, Portrett I, 2009, akryl <strong>på</strong> lerret, perforert, 120 x 120cm.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 43<br />
Foto: Vegar Moen
■ KORTNYTT<br />
PSYKOLOGI<br />
Mange unge<br />
til psykolog<br />
• 23 prosent av alle unge voksne<br />
i Norge har fått profesjonell<br />
hjelp mot psykiske vansker,<br />
mens 36 prosent mener de ville<br />
hatt bruk for slik hjelp. Det går<br />
fram av en nasjonal undersøkelse<br />
utført av psykologer ved<br />
<strong>NTNU</strong>. Depresjon og angst er<br />
det vanligste grunnene til å søke<br />
profesjonell hjelp. Deretter<br />
følger dårlig selvbilde, identitetsproblemer,<br />
traumer og problemer<br />
knyttet til aggresjoner,<br />
relasjoner eller rusmidler. Ingen<br />
forskningsfunn tyder <strong>på</strong> at unge<br />
har flere psykiske plager nå enn<br />
Anchors Aweigh, my boys!<br />
• Ekteparet Finne fra Eiksmarka<br />
gjør oppmerksom <strong>på</strong> at<br />
en baksidehenvisning i forrige<br />
nummer (Anchors Away) blander<br />
sammen ordene away og<br />
aweigh. «Weigh anchor» (verb)<br />
betyr «lette anker», og «anchors<br />
aweigh» (adjektiv) betyr at<br />
ankeret er trukket opp. Den<br />
kjente US Navy-sangen heter<br />
«Anchors Aweigh» og handler<br />
altså ikke om et anker som er<br />
vekk.<br />
De skriver videre: «Det er alltid<br />
en stor glede for oss å lese<br />
Gemini. Dette er forskningsformidling<br />
som selv realister kan<br />
lære meget av, og dessuten er<br />
det en kilde til fremtidstro og<br />
optimisme <strong>på</strong> landets vegne!<br />
Artiklene er interessevekkende<br />
skrevet og vi håper Gemini også<br />
44<br />
for 10–20 år siden. Forskerne<br />
antar at terskelen for å søke<br />
hjelp har blitt lavere.<br />
ENERGI<br />
Europas grønneste<br />
region?<br />
• Ringeriksregionen har muligheter<br />
til en storstilt satsing <strong>på</strong><br />
bioressurser. Det mener ordfører<br />
Kjell B. Hansen og Bjørn<br />
Andvig fra SINTEF. Alt i regionen<br />
ligger til rette for å få til verdiskaping<br />
og arbeidsplasser<br />
innenfor miljø og klima.<br />
Bjørn Andvig har i to år jobbet<br />
med å bygge nettverk mellom<br />
næringsaktørene, og ordføreren<br />
har engasjert seg aktivt i<br />
prosjektet om de grønne visjonene.<br />
Store industrisatsinger<br />
som bioanlegget og energisentralen<br />
<strong>på</strong> Follum er et godt<br />
utgangspunkt, men konklusjonene<br />
er at det kreves aksept<br />
fra myndighetene, samarbeid<br />
mellom aktørene, og bedre<br />
kompetanse <strong>på</strong> flere områder.<br />
SIKKERHET<br />
LESERREAKSJONER<br />
Leserreaksjoner stiles til redaktørene: nina.tveter@ntnu.no<br />
eller ase.dragland@sintef.no og merkes «leserbrev».<br />
distribueres til landets største<br />
aviser som kan ha meget å lære<br />
der.»<br />
Poetisk aktivisme og vranglære<br />
• Forrige nummers kunstverk<br />
«Poetisk aktivisme» hadde en<br />
følgetekst som omtalte bruk av<br />
selvmordsgener og designergener<br />
i jordbruket. Atle Bones,<br />
professor i bioteknologi ved<br />
<strong>NTNU</strong>, karakteriserer teksten<br />
som et sammensurium av fritt<br />
oppspinn og udokumenterte<br />
risikoscenarier. Og så framgår<br />
det at denne «miljøaktivisten»<br />
ødelegger og forurenser norsk<br />
natur med «divnycell, glassfiber,<br />
karbonfiber og epoxy som tåler<br />
all slags vær og <strong>på</strong>kjenning…».<br />
Kanskje han bør ta en titt <strong>på</strong><br />
produktbeskrivelsene? skriver<br />
Bones.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Farlig brannalarm<br />
• I Norge er regelen at branner<br />
skal oppdages og varsles <strong>på</strong> et<br />
tidlig tidspunkt, slik at hele bygningen<br />
raskt kan evakueres.<br />
Sivilingeniør i brannsikkerhet,<br />
Eivind Løken, studerte evakuering<br />
av høyhus da han tok mastergraden<br />
ved <strong>NTNU</strong> i vår. Hans<br />
konklusjon er at det statistisk<br />
sett er farligere å prøve å rømme<br />
enn å bli i leiligheten – vel å<br />
merke hvis vi snakker om nyere<br />
betongblokker der brannen har<br />
oppstått utenfor leiligheten. Man<br />
er relativt trygg for både flammer<br />
og røyk inne i en stengt<br />
leilighet med tette dører, men<br />
langt mer risikoutsatt i røykfylte<br />
trapper og korridorer. Løken<br />
spør om brannalarmene kanskje<br />
tar flere liv enn de redder, og<br />
etterlyser en debatt om norske<br />
Teksten er kunstnerens egne<br />
formuleringer om hva som er<br />
bakgrunnen for hans kunstneriske<br />
uttrykk. Redaksjonen<br />
beklager at dette ikke kom godt<br />
nok fram, slik at synspunktene<br />
ble stående som allment vedtatte<br />
sannheter.<br />
Hvor stort?<br />
• Christian Paus savner et<br />
element <strong>på</strong> side 3-bildet i forrige<br />
nummer, som kunne gi en<br />
idé om dimensjonene <strong>på</strong> «tidsmaskinen».<br />
Vi kan opplyse om<br />
at diameteren <strong>på</strong> ionisasjonsdetektoren<br />
er 36 cm, mens hele<br />
dateringsutstyret dekker en<br />
gulvflate <strong>på</strong> rundt 25 kvadratmeter.<br />
Karbonionenes reise<br />
gjennom apparaturen er ca<br />
10 meter lang.<br />
brannforskrifter.<br />
KLIMA<br />
Spillvarmen<br />
skal utnyttes<br />
• I prosjektet Creativ (2009-2013)<br />
skal forskere utvikle ny teknologi<br />
for effektive varme- og kuldeprosesser<br />
og for å utnytte spillvarme<br />
fra industri. Resultatene vil kunne<br />
redusere norske klimagassutslipp<br />
med 30 prosent, og 25 prosent av<br />
Norges primære energiforbruk.<br />
Creativ vil også heve kunnskapsnivået<br />
<strong>på</strong> området gjennom å<br />
utdanne forskere <strong>på</strong> master-,<br />
PhD- og postdoknivå med kompetanse<br />
<strong>på</strong> effektiv energiutnyttelse.<br />
Prosjektansvarlig er<br />
SINTEF Energiforskning, som har<br />
med seg hele 23 industri- og<br />
Fou-partnere fra inn- og utland.<br />
ENERGI<br />
Ny og billigere<br />
type solcelle<br />
• SINTEF har vært koordinator i<br />
det treårige EU-programmet<br />
FoXy: «Development of solargrade<br />
silicon feedstock for crystalline<br />
wafers and cells by purification<br />
and crystallisation».<br />
Sammen med ti andre deltakere<br />
fra ulike land har forskerne<br />
hatt som mål å utvikle et<br />
«godt-nok-silisium» til produksjon<br />
av solceller. Gjennom ulike<br />
delprosjekter og arbeidspakker<br />
har forskerne greid å utvikle en<br />
ny og billigere type solcelle med<br />
større motstand mot skader enn<br />
dagens celler. Det er laget<br />
moduler med nye måter å sette<br />
cellene sammen <strong>på</strong>. Dette er<br />
plassbesparende, man får inn
flere celler og risikerer mindre<br />
av teknisk feil. I fullskalatester<br />
har forskerne vist at den nye<br />
solcellemodulen oppnår samme<br />
effekt som en vanlig solcelle.<br />
TRANSPORT<br />
Forsker for<br />
flere el-biler<br />
•<br />
Hvordan kan elektrifisering bli<br />
mulig innenfor veitransport i<br />
Norge? Gjennom prosjektet<br />
ECar (A strategy for electrification<br />
of road transport in Norway)<br />
skal forskere ved <strong>NTNU</strong> og<br />
SINTEF se <strong>på</strong> konsekvensene for<br />
miljø og kraftsektor dersom<br />
tretti prosent av den fossile<br />
energien blir erstattet med<br />
elektrisitet. En av utfordringene<br />
blir å finne ut hva som skal til for<br />
at bilbrukerne vil kjøpe og bruke<br />
elbiler. I tillegg skal forskerne<br />
uforme strategier for elektrifisering<br />
av veitransporten. Prosjektet<br />
skal gå fram til 2012.<br />
ENERGI<br />
Unge eksperter<br />
til India<br />
• Alle masterstudenter ved <strong>NTNU</strong><br />
deltar i det tverrfaglige prosjektemnet<br />
Eksperter i team. Emnet<br />
er organisert i ulike «landsbyer».<br />
Til våren skal studentene i landsbyen<br />
«Elle melle – solcelle!» se<br />
<strong>på</strong> problemstillinger knyttet til<br />
solcelle-elektrifisering av landsbygda<br />
i India. Det kan være å vurdere<br />
utvikling og vedlikehold av<br />
tekniske løsninger, lokal behovsavklaring<br />
og økonomiske spørsmål.<br />
Det kan også være aktuelt å<br />
kartlegge muligheter elektrifiseringen<br />
gir med hensyn til utdanning,<br />
helse og småskala<br />
næringsutvikling. Miljøverndepartementet<br />
og miljøkompetansesenteret<br />
Grid Arendal skal være<br />
eksterne samarbeidspartnere.<br />
NEVROBIOLOGI<br />
Hjernen er<br />
full av kart<br />
• Det er fire år siden hjernens<br />
system for å lage mentale kart<br />
ble oppdaget av forskere ved<br />
Kavli-instituttet <strong>på</strong> <strong>NTNU</strong>. Nå<br />
har de avslørt en ny side ved<br />
systemet: Det består av en hel<br />
kortstokk med kart – noen grove,<br />
andre finstilte – og et avansert<br />
sorteringssystem. Kartene lagres<br />
som syltynne kort i en kortstokk<br />
inne i hippocampus, der<br />
hukommelsen har sitt opphav.<br />
En nyoppdaget celletype,<br />
kantceller, beskriver grensene<br />
for hvor ett miljø slutter og et<br />
annet begynner. Forskerne tror<br />
at disse cellene signaliserer når<br />
det er <strong>på</strong> tide å «bytte kart», når<br />
vi orienterer oss i omgivelsene.<br />
BYGDEFORSKNING<br />
Optimisme<br />
<strong>på</strong> bygda<br />
• Bygdeturisme og gårdsmat er<br />
en bransje i vekst, og det er mye<br />
optimisme i næringa. Den har i<br />
liten grad fortrengt tradisjonelt<br />
landbruk, men tvert om styrket<br />
næringsgrunnlaget <strong>på</strong> mange<br />
bruk. Næringa gir dessuten muligheter<br />
for å skape nye og lønnsomme<br />
arbeidsplasser <strong>på</strong> bygda<br />
– det er langt flere innflyttere eller<br />
tilbakeflyttere her enn i det<br />
øvrige landbruket. Den typiske<br />
tilbyder er en til- eller hjemflyttet<br />
kvinne i 40-årene, med høyere<br />
utdanning, optimisme og vilje<br />
til å skape noe nytt.<br />
Dette går fram av en nasjonal<br />
kartlegging utført av Norsk senter<br />
for bygdeforskning, <strong>NTNU</strong>.<br />
Rapporten viser også at sju av ti<br />
slike foretak går med overskudd.<br />
Flesteparten av de resterende<br />
regner med å snu underskuddet<br />
ganske snart.<br />
ENERGI<br />
Pris for<br />
CO 2 -håndtering<br />
• I oktober ble prosjektet Dynamis<br />
tildelt prisen «CSLF Recognition<br />
Award» for sitt bidrag<br />
innen forskning <strong>på</strong> CO 2 -håndtering.<br />
Dynamis-prosjektet i<br />
SINTEF utgjør første fase av EUs<br />
«Hypogen-program». Programmet<br />
skal resultere i konstruksjon<br />
av et avansert full-skala<br />
kraftverk med hydrogen- og<br />
elektrisitetsproduksjon, og<br />
CO 2 -håndtering. Kraftverket vil<br />
være operativt innen 2015.<br />
Dynamis-prosjektet har foretatt<br />
grundige vurderinger av<br />
mulighetene for fullskala hydrogen-<br />
og elektrisitetsproduksjon<br />
med CO 2 -håndtering, og har<br />
fokusert <strong>på</strong> teknologiske, økonomiske<br />
og sosiale forhold. Prosjektet<br />
har i stor grad vært preget<br />
av internasjonalt samarbeid,<br />
med støtte fra selskaper og<br />
organisasjoner over hele Europa.<br />
KLIMA<br />
Renere<br />
forbrenning<br />
• Gass- og kullkraftverk verden<br />
over krever renere forbrenning<br />
og mindre klimagassutslipp.<br />
Forskere <strong>på</strong> SINTEF jobber<br />
aktivt med to teknologier som<br />
kan bidra. Begge teknologiene<br />
baserer seg <strong>på</strong> materialer som<br />
kan ta opp, transportere og avgi<br />
oksygen. Disse egenskapene<br />
utnyttes i oksygenbærere i forskjellige<br />
teknologier basert <strong>på</strong><br />
chemical looping-prinsippet og i<br />
keramiske oksygen transport-<br />
membraner. I begge tilfellene<br />
separeres oksygen fra luft slik at<br />
forbrenning kan foregå i ren<br />
oksygen. Avgassen fra en slik<br />
ren forbrenning vil kun bestå av<br />
CO 2 og vanndamp.<br />
Dette utprøves nå i store prosjekter<br />
som BIGCCS, BIGCO2 og<br />
BIGCLC, samt europeiske prosjekter.<br />
HELSE<br />
Bedre kols-trening<br />
med oksygen<br />
• Kols-pasienter har stor nytte<br />
av ekstra oksygentilførsel under<br />
intervalltrening. Når innåndingsluften<br />
inneholder ekstra<br />
oksygen, og blodet blir tilstrekkelig<br />
mettet, klarer pasienten å<br />
komme opp i den intensiteten<br />
som skal til for å få en optimal<br />
stimulering av muskler og hjerte.<br />
Det viser en studie utført ved<br />
<strong>NTNU</strong>.<br />
Dersom kunstig oksygentilførsel<br />
ikke er mulig, gir det god<br />
effekt å sykle med ett bein om<br />
gangen. Da får musklene maksimal<br />
tilførsel av oksygen samtidig<br />
som lungebegrensningen<br />
ikke blir så akutt. Belastningen<br />
<strong>på</strong> hvert bein økes uten at pustearbeidet<br />
blir større. Slik yter<br />
musklene maksimalt og effekten<br />
blir best mulig.<br />
MILJØ<br />
Klimanøytral<br />
bydel<br />
• Trondheim kan få landets<br />
første klimanøytrale byområde.<br />
Planen er å etablere 1200 nye<br />
boliger i bydelen Brøset, der<br />
klimatenkning og bærekraft skal<br />
gjennomsyre hele prosessen, fra<br />
planlegging og bygging til drift<br />
og transportløsninger. Det er<br />
<strong>NTNU</strong>, SINTEF og Trondheim<br />
kommune som står bak prosjektet.<br />
Forskerne vil bruke<br />
prosjektet til å utvikle tverrfaglig<br />
kunnskap om sammenhenger<br />
mellom kultur/livssstil/boformer<br />
og klimanøytralitet.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 45
DET SISTE ORDET ■<br />
Sjukleg presisjonsnivå<br />
Det var eigentleg berre ein helt uskuldig fiskemiddag.<br />
Laks, for å vera presis. Steikt. Lagt <strong>på</strong> ei seng<br />
av risotto med squash og gul paprika. Med sautert<br />
spinat som eit lite laken mellom den italienske rissenga<br />
(som strengt tatt var laga av Ming grautris,<br />
som er nett like god til risotto som den som heiter risottoris)<br />
og den steikte fisken. Ein merkeleg (truleg<br />
misslykka) soyasaus høyrer også med til historia.<br />
Kokken var eg. Etarane var mor mi som eg kallar Mottro,<br />
og kjærasten min som heiter Elena og er svensk.<br />
Halvvegs uti fisken <strong>på</strong> rissenga (begge deler gjort<br />
stor ære <strong>på</strong> av det vesle selskapet, berre så det er<br />
sagt) kom samtalen inn <strong>på</strong> svineinfluensa og andre<br />
sjukdommar. Særleg andre sjukdommar. Og i motsetnad<br />
til innleiinga <strong>på</strong> denne teksten blir detaljnivået<br />
heretter så stakkarsleg at det er ei skam for<br />
all norsk sjukdomsopplysing, all historieformidling.<br />
Ja, all opplysing og utdanning generelt. Men eg stiller<br />
samtalen vår ut til skrekk og åtvaring. Men også<br />
som ei tragisk <strong>på</strong>minning om informasjonssamfunnets<br />
paradoks. Di meir informasjon, di mindre<br />
kunnskap. Di fleire sjukdomar me veit om, di mindre<br />
veit me om dei.<br />
Det einaste beroligande med denne samtala er at<br />
den syner at dei gamle framleis er eldst. Men berre<br />
så vidt.<br />
Slik gjekk ho:<br />
– Kva var spanskesjuka, då? spurte eg Mottro, og<br />
greip etter vinglaset.<br />
– Trur det også var ein slags influensa, angreip<br />
helst unge folk, men tok vel også heile familiar, svara<br />
ho. – Då eg vaks opp, var det alltid snakk om at den<br />
og den døydde i spanskesjuka.<br />
– Men du er ikkje sikker <strong>på</strong> at det var influensa?<br />
– Jo…nei.<br />
– Men den kom frå Spania?<br />
– Ja, det måtte den vel, den heiter jo spanskesjuka.<br />
– Vad är engelska sjukan, då? spurte Elena.<br />
– Og kjem den frå England den, då? spurte eg.<br />
– Engelsksjuka er no ikkje influensa. Det er jo ein<br />
mangelsjukdom, svara Mottro.<br />
– Er det det som er skjørbuk? spurte eg.<br />
– Ja, det er det vel kanskje det.<br />
– Sånn som ein får til sjøs, fordi ein ikkje har appelsinar?<br />
– Dom säger att skörbjugg är <strong>på</strong> väg tillbaka, för att<br />
dom unga inte äter tillräckligt med frukt, sa Elena.<br />
– På veg tilbake? Frå England?<br />
– Tullebukk, Linda. Skjørbuk har vel ingenting<br />
med England å gjera, sa Mottro bestemt.<br />
– Har den vel, om den heiter engelsksjuka?<br />
Engelskmenn er jo ikkje akkurat kjende for sitrusinntaket<br />
sitt, så det kan vel stemma.<br />
– Hade ni något som dom kallade för asiensjukan?<br />
spurte Elena.<br />
– Asiasjuka, ja. Den hugsar eg altså, svarte Mottro.<br />
– Trur kanskje det var <strong>på</strong> syttitalet, eller var det <strong>på</strong><br />
sekstitalet? Nei, vent, kanskje <strong>på</strong> åttitalet. I alle fall<br />
var det veldig mykje snakka om asiasjuka, men eg<br />
vart aldri sjuk.<br />
– Så den kom hit. Du hugsar berre ikkje i kva tiår?<br />
– Jadå den kom, i massevis.<br />
– Men du, sånn skjørbuk, var det ikkje det du sa<br />
me ville få om me ikkje åt fisk?<br />
– Nei, det var struma.<br />
– Struma? Er ikkje det sånn som du får utstikkande<br />
fiskeauge av?<br />
– Jo, og det er arveleg.<br />
– Så dersom den går i arv, hjelper det ikkje med<br />
fisk?<br />
– Det veit eg ikkje, kanskje du kan utsetja den med<br />
fisk.<br />
– Men säg mig, sa Elena, – digerdöden, var det också<br />
en influensa då?<br />
– Digerdøden?<br />
– Ja, ni kallar den vel svartedøden.<br />
– Men herregud, sa Mottro, – svartedauden var jo<br />
ein byllepest! Kan de ingenting!<br />
– Eg veit berre at den kom med båt til Bergen i<br />
1349 og at den einaste som overlevde, var Jostedalsrypa.<br />
– Ja, ho var seig, sa Mottro.<br />
– Så då stammar alla ni norrmän från denna rypan,<br />
då?<br />
– Nei, no må me ha meir vin, sa Mottro og så gjekk<br />
praten naturleg over <strong>på</strong> noko anna. Truleg veret.<br />
«Di meir informasjon,<br />
di mindre kunnskap.<br />
Di fleire sjukdomar<br />
me veit om, di mindre<br />
veit me om dei.»<br />
LINDA EIDE (39)<br />
Radiostemme og tv-forteljar.<br />
Skribent og spaltist. Syklist og<br />
nyttespringar. Sist sett over det<br />
meste av landet i tv-serien<br />
«Norsk attraksjon» <strong>på</strong> NRK1.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 47<br />
Foto: Stine Eide
Foto: Geir Mogen<br />
B-blad<br />
Returadresse:<br />
SINTEF MEDIA<br />
7465 Trondheim<br />
NESTE GEMINI KOMMER I FEBRUAR MED BLANT ANNET DISSE SAKENE:<br />
ALLTID ET HESTEHODE BAK….<br />
Økonomisk vinning <strong>på</strong> nett har passert narkotikahandel<br />
i omsetning. IT-sikkerheten stuper.<br />
LETTMETALL FOR BEDRE KLIMA<br />
Norske forskere gjør tyske biler lettere.<br />
OST PRODUSERT PÅ NY MÅTE<br />
Tilfeldige bakterier setter smak og skaper vinnere.<br />
www.ntnu.no/<strong>gemini</strong>