Kirkenytt 3-2009

underveishagevandringkonfirmantbilderkirkevalgetMenighetsblad for Nittedal og Hakadal menigheter. Nr. 3, 20091

lederPå kyrkjevegav Rolf TheilPå ein måte er kristendomen ein vegensreligion. Det handlar om meir enn kyrkjevegen,den vegen som presten i Rolv Wesenlundsskapnad alltid byrja preika si med å nemna:»Da jeg var på vei til kirke i dag.« Det handlarheller ikkje berre om vegkyrkja, det modernepåfunnet som gjer at travle turistar kan komainnom og spørja om det også er ope her påsundagar. Her hos oss i Nittedal kan forrestenbegge kyrkjene sjåast frå riksveg 4. I tilleggdukkar vegen opp i mange forteljingar omJesus. Føre påske kom Jesus ridande inn iJerusalem på ein eselfole. Då folk fekk høyraat han var på veg, tok dei palmegreiner oggjekk ut for å møta han. Ikkje mange daganeetter måtte han bera krossen til rettarstadenGolgata, truleg langs den vegen som seinarefekk namnet Smertevegen eller Via Dolorosa.Vegen er òg med i mange av likningane Jesusfortel. Ein mann var på veg frå Jerusalem ned tilJeriko og fall i hendene på røvarar. Dei reiv avhan kleda og skamslo han, så gjekk dei sin vegog lét han liggja der halvdød. Der låg han heilttil den miskunnsame samaritanen kom gåandeog hjelpte han. »Gå du og gjer som han.« Ikkjenok med det, Jesus seier: »Eg er vegen, sanningaog livet.« Fleire stader i Apostelgjerningane ersjølve kristendomen kalla Vegen. Og vegenstår sentralt i gamaltestamentleg poesi. Somdet heiter i Salmane 25,4: ”Herre, syn meg dinevegar, og lær meg dine stigar!”Er du glad i å skrive?Er du flink med data?Kanskje du til og med kan brukeInDesign layoutprogram?Hvis dette passer for deg, kan du ringe 67050780Kirkenytt trenger ny(e) medarbeider(e) iredaksjonenNittedal menighet inviterer:søndag 25. oktober kl 17:00MenighetsfestSe Varingen / www.nittedal.kirken.no .onsdag 28 oktober kl 19:00Åpent menighetsmøte om Menighetshuset:rehabilitering og finansiering - iRådhuskantinautgiverredaksjonforsidebildeNittedal og HakadalmenighetsrådMona KolbergTorbjørn OlsenThorvald MoiAnfinn Andreas KolbergRolf TheilThomas EvensenMona KolbergtrykkFlisa trykkeriopplag 7750kontakt kirkenytt@ulvefaret.netUlvefaret 126,1488 Hakadaltlf 67050780neste nummer Kommer ut innen 13.des.temaLysinnlevering 17. november2

andaktav Kjell A. SkartseterhagenDet Underveis gjør fra noe og med til”Fra Jersualem ned til Jeriko gikk det en mann”– Omtrent slik begynner den fortellingen somkalles ”verdens mest kjente -” eller ”verdensviktigste fortelling”: ”Den barmhjertigesamaritan” fra Lukas 10 (kanskje Lukas 2 er endamer kjent og viktig). Vi kjenner fortellingen: omham som blir overfalt og ligger halvdød i grøfta:Soknepresten går forbi. Humanetikeren gårforbi. Men en flyktning uten oppholdstillatelsespanderer sine siste 250 kroner på en taxi tillegevakta etter at ambulansen lot vente på seg.Fortellingen forløses ved spørsmålet: Hvem avdisse tre synes du nå viste seg som en neste?– Det gjelder altså ikke bare å være en neste, enkristen eller en humanist – men å vise seg somen. Derfor er det verdens viktigste fortelling.Vi er alle underveis, sier jeg klisjeaktig.Verdensgang og vår egen er felles vandring – et stykkepå vei. På vandringen er vi både utlevert oginnfelt. Utlevert til krefter som tar oss – innfelti kjærlighet som har oss. Den ulykkelige iveigrøfta var utlevert til røvere på veien. Menhan han ble omfavnet av en nestes omsorg.Begge deler forandret livet. I møte med detvonde stillte han også spørsmålet: Hvordan kanGud tillate dette? I møte med den gode sa han:Det finnes en barmhjertig Gud!Så noen ord om vår tids glemte barmhjertigesamaritan: Oberst Stanislav Petrov. Verden varunderveis mot undergangen. Stanislav Petrovopplever i 1983 sitt livs mareritt - vårt allesmareritt – men det oppleves bare av ham. Hanvar på vakt i et kontrollsenter for atomkrig dadet begynner å tute og blinke i alarmer og rødelamper. ”I tre skrekkslagne minutter satt han isin dype bunker og nektet å ta konsekvensen avinstrumentenes klare varsel om et atomangrepmot Sovjetunionen. Den instruks han hadde varå trykke på knappen og sikre at mange byer iUSA ble utslettet. USAs sannsynlige svar villebetydd slutten for oss alle. I ettertid fikk Petrovførst hyllest for sin ordrenektelse, senere bledette en pinlig sak for hans overordnede. Petrovselv fikk sparken og vansmekter i utkanten avMoskva, glemt – enda vi har ham å takke for atvi er i live.” (Kilde: F.Heffermehl: Vanunu, s.42)”Også vi når det når det blir krevet”(Nasjonalsangen). Vi er alle underveis. Vitrenger alle en neste. Vi er utlevert og innfelt. Vier vandrere i et skjebnefelleskap. Vi må ha mottil å nekte ordre – og vi utfordres til handling.Vi er i livets strid. Viktigst er det selv å kunnemotta kjærligheten. For hva hadde det blitt avverdens viktigste fortelling hvis den ulykkeligehadde avvist den barmhjertige? Mens vi erunderveis må vi både dele og motta. Så blir allerikere – og rike i Gud.Vi gratulerer Nittedal menighetmed 140-årsjubileet for Nittedalkirke!3

Kirkenytt på tur med Ståle Pinslie:“Denfinestehagen vihar er jogratis”4

tematekst og foto: Mona KolbergHagevandring i VaringskollenDen fineste hagen vi har er jo gratis, sier StålePinslie mens vi er på vei opp mot Veslekollen,en av de to kollene som til sammen utgjørVaringskollen. Det var nemlig forutsetningenfor intervjuet, at vi skulle gå opp på Veslekollenog snakke sammen der. Vanligvis består etintervju av spørsmål og svar, men her er detbare å holde munnen igjen og ørene åpne. StålePinslie snakker nemlig som en foss, om stienei marka, om eiendomsforhold og rettssaker på1700-tallet, om de første gårdene som lå her førvikingetiden og om hvem som eier skogen vigår igjennom.Soppkurven må stå igjen, her er det sekkog kaffetermos som gjelder. Vi går oppoverSørslepen som fører til Ørfiske, tidligere plassunder Døli, og en av de mange gamle fareneetter arbeid og virksomhet i marka. Ståle er enav ildsjelene bak rydding og merking av stienei Varingskollen. Som barn gikk jeg med mat tilfar som var brannvakt i tårnet her oppe. Da blejeg kjent i skogen, sier Ståle.Hvordan ble du en slik entusiastisk skogsmann,er et av de få spørsmålene som trenger seg på.Sannelig om jeg vet, sier Ståle. Det begyntekanskje med at jeg av og til var med faren minpå tømmerkjøring her i Varingskollen. Hankjørte tømmer for kommunen, og deler av denveien vi går på nå innunder Veslekollen, har hanbygget. Jeg husker at han lå her i hytta oppe påVaringskolltoppen høsten 1954. Vi beundreren sirlig mur av naturstein og tenker på hvormye tungt arbeid som ligger bak den vakremosegrodde stien vi går på. Jeg håper virkeligat denne veien ikke blir ødelagt av maskindrift,fortsetter han.Ståle Pinslie er utdannet bygningsingeniør,og livets vei har ført ham både inn i de dypenorske skogene og ut i den libyske ørkenen.En ting visste han sikkert, og det var at hanikke ville sitte på et kontor. Egenlig tenktehan på Skogskolen, men da han så utviklingeni skogbruket på 1960-tallet, ble det tekniskhøyskole isteden. Han har drevet medbyggeledelse, jobbet som rådgivende ingeniørog prosjekterte bl.a. fengsler, skoler og kirker.I Libya var han engasjert i flere oljeprosjekt søri landet.Sansen for vern av naturen våknet tidlig og somen konsekvens av bl.a. Brundtlandrapportenpå 80-tallet var han tidlig ute med å legge tilrette for energiøkonomisering i de byggenehan hadde ansvar for. Blant annet arbeidet hanmed slike problemstillinger i flere kirker på 90-tallet.Alle er enige om at vi må ta vare på naturen,sier han, men uvettig utbygging kan ødeleggedet som er typisk, de lange linjene i etlandskap. I naturen er ingenting firkantet. Detmå vi mennesker også ta hensyn til. Vi måikke bebygge dyrket mark og ikke bygge påhøydedragene. Dessuten bør vi konsentrerebebyggelsen og ikke spre den utover storeområder. Han er glad for at det her i Nittedal eret mål å beholde den grønne bygda.Vi er kommet opp på Veslekollen, og etpanorama over Romerike åpner seg for oss. Viser Nannestad, Gjerdrum og Skedsmo og heleden sørlige delen av Nittedal. I sør- øst glimterdet i Øyeren, og bak sju blåner påstår Ståle atvi ser Sverige. Han finner frem kart og kompassog forklarer og peker. Store modne blåbær lyseri rødnende lyng, og blanke bergflater blir bruttFortsetter side 75

ordhjørnetVegenFleire stader i Apostelgjerningane erkristendomen omtala som Vegen. Den fyrstestaden, i 9,1–2, er samanhengen slik: »Saulusrasa endå mot Herrens disiplar og truga deipå livet. Han gjekk til øvstepresten og bad ombrev til synagogane i Damaskus, så han kunnefinna dei som høyrde Vegen til, både mennog kvinner, og føra dei i lenkjer til Jerusalem.«Vegen er ei omsetjing av hæ hodós, eit greskord som ikkje berre tyder ‘veg, gate; gang,reise’, men også ‘måte, framgangsmåte,metode, middel’. I Apostelgjerningane 18,25–26står det ikkje berre Vegen, men Herrens veg ogGuds veg. Bakgrunnen for denne språkbrukener klår. For det fyrste kallar Jesus seg sjølv forvegen i Evangeliet etter Johannes, 14,6: »Eg ervegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utangjennom meg.« Også her er vegen ei omsetjingav gresk hæ hodós.For det andre talar Jesus om »dei tovegane« i Bergpreika – jamfør Matteus 7,13–14:»Gå inn gjennom den tronge porten! For vider den porten og brei er den vegen som førertil fortaping, og mange er dei som går inngjennom den. Men trong er den porten og smaler den vegen som fører til livet, og få er dei somfinn han.«av Rolf TheilFor det tredje møter vi uttrykketHerrens veg i Det gamle testamentet, fyrstegongen i 1. Mosebok 18,17–19: »Då tenkte Herren:Skulle eg dølja for Abraham det eg vil gjera?Abraham skal då verta til eit stort og sterkt folk,og i han skal alle folk på jorda velsignast. Tildet har eg valt han ut at han skal by sønene ogetterkomarane sine å halda seg til Herrens vegog gjera rett og skil, så Herren kan la Abrahamfå det han har lova han.« Det hebraiske ordetfor ‘veg’ i denne samanhengen er dérekh, somhar om lag det same tydingsspekteret somgresk hodós.Vi har her fleire døme på at ordet veger nytta metaforisk. Det er vanleg å omtala livetsom ein veg – og det kan jamvel utbroderasttil at »folk har tydelegvis ein trong til å unngåubehag, å asfaltera livsvegen så han vert utangroper,« som det stod på ei nettside. Det å levapå det rette viset er å velja den rette vegen– den smale vegen som fører til livet. Går livetlitt gale, kan vi jamvel hamna i den metaforiskegrøfta. Den som møter vanskar på livsens veg,vandrar i eit metaforisk mørker, og då lyserHerrens ord opp: »Ditt ord er ei lykt for min fotog eit ljos på min stig.« (Salmane 199,105.) Ellersom det står i Job 34,21: »Guds augo vaktar påkvar manns vegar, han ser kvart steg dei tek.«6

org bispedømmes diakonidagÅ ta imot - Å bli tatt imotTar vi imot andre og hvordan blir vi selv tattimot – når vi kommer med våre liv i ulikelivsfaser – når vi kommer med forskjelligbakgrunn og erfaring – når vi kommer som denvi er? Dette er tema lørdag 7. november 09:30-16:00 når Borg bispedømme arrangerer stordiakonisamling i Skårer kirke for medarbeiderei menighetsråd, diakoniutvalg, ansatte og alleandre diakoni-interesserte.Dagen starter med gudstjeneste der biskopHelga Haugland Byfuglien og lokalt ansattedeltar. Journalist i Vårt land, Erling Rimehaug,innleder med foredraget “Å se den som ikkeorker å bli sett”. Det blir innlegg fra menneskermed forskjellige erfaringer: Harald Kjær,fengselsprest, Ingunn Endrestøl, kunstner imøte med livet, Kjersti Tjelle, som presentererinternasjonal kvinnesamling i Skiptvet, ogKathrine Breivik, livskunstner etter ulykke.I løpet av dagen blir det toner og sang tilettertanke og understrekning ved diakonTheodor Hauger.Å legge til rette for at alle lemmer får likemuligheter for å leve i kirkens fellesskap,handler ikke bare om et ansvar kirken har, dethandler om det kristne livet. Dette er temafor spesialprest i Borg bispedømme, Tor IvarTorgauten.Har du lyst til å være med? Ta kontakt medsoknediakon Randi Vilberg, tlf 67059046.Eller med Borg bispedømmekontor, tlf 69 3079 00Påmelding innen 15. oktoberHagevandring... Fortsettes fra side 5:av røsslyng og einer. Her er det mye finereenn på Storkollen, sier Ståle. Tenk at noen vilødelegge dette ved å bygge fem skiløyperherfra. Toppen av skitrekket er tegnet inn midti tjernet der, sier han og flirer. Et lite myrtjernblinker som et blankt øye i landskapet.Veien ned går dels på blåmerket sti og delslangs gamle veier som Ståle har gjenoppdagetog ryddet. Det er litt mer å gjøre her, sier han,men det er jo bare bra å ha noe å fylle dagenemed når man er pensjonist. Vi aner et svakttråkk over myra og inn i skogen. Her gikkantagelig den gamle ”byveien” fra Burås tilStig. Den er inntegnet på rektangelkart overHakadal datert 1818. Her har mennesker ogdyr ferdes i uminnelige tider. Vi som lever i daghar muligheten til å oppleve gleden i denne”gratishagen”. La oss håpe at den ikke blirødelagt. Ståle Pinslie gjør i alle fall sitt beste forå stelle den og holde den ved like, til glede foross alle.7

På konfirmantleirFem dager med engasjement, undervisning,flørting, kanopadling, bading, disco,gallamiddag, volleyball og lange, koseligekvelder... Årets konfirmantleirer på Mesnalible opplevd som en fantastisk uke av drøyt160 konfirmanter og 40 unge ledere fraHakadal og Nittedal. De var fordelt på toleirer, den første 27.juni - 1.juli og den andre3.-7.augÅrets tema var ”Belong – Behave – Believe”,og undervisningen handlet om å høre til, at vier skapt til å ha fellesskap med Gud. Selvsagtvar konkurranse-ånden og aktivitetsnivåetpå topp. ”Camp Mesnali” har lang tradisjonAv Einar Weiderpå våre leirer, som en gjennomgåendekonkurranse med alle slags utfordringer frahinderløype til låtskriving. Dessuten var myeengasjement knyttet til ”Oppdrag X”, somutfordret konfirmantene til å løse oppdrag iforbindelse med undervisningen, kombinertmed å kjøpe og selge informasjon med denkjente valutaen ”Mesnadollar”. Til slutt endtehver dag i en samling som kalles ”Singdown”,med sang og andakt og levende lys – ogmulighet til å be og tenke dype - eller ikkefullt så dype - tanker. Soving ble det jo ikkemye av, men det kan man ikke kaste borttiden på når man skal få mest mulig ut av femfantastiske leir-dagerKonfirmant underveis – Anne Bratteberg fra Skytta Av Thorvald MoiTema ”Omsorg” og mirakelet om 3000 mette på 7fisker og 5 brød fenget bra for Anne (14) som var på sittfemte konfirmasjonsbesøk i Nittedal kirke den 26.juli,trygt i følge med pappa Per Ivar og med signaturfra sogneprest Kjell A. Skartseterhagen. ”Godt å segangen i den nye gudstjensteordningen - med ståendesalmesang. Fint nå å la oss selv bekrefte dåpshandlingenfor lenge siden og sammen med jevnaldrende få fornyetsynspunkter på kristen tro og lære. Jeg trives bra medkonfirmantveileder Dags unge og friske tone. En godbasis å ha med seg videre i livet, rapporterer Anne.Hun er glad for seremonien den 6. september i den 140år gamle Nittedal Kirke og går etter det videre på sinvei siste året på Li skole og deretter på Bjertnes VGS.5. gudstjeneste i mål for Anne fra Skytta.8

Tekst: Elise VoleninTro er underveisKreative tanker og idéer om trosopplæringi Nittedal og Hakadal vokste sakte, mensikkert fram noen år tilbake. Det resultertei en søknad om midler til prosjekt. Ettrosopplæringsprosjekt. To år er gått sidenprosessen i forkant var over. Prosjektet fikkinnvilget midler, ansatt prosjektleder ogstartstreken var tegnet. 3.september 2007gikk startskuddet. Ordet forventning hengerigjen fra høsten 2007. Menighetene haddehøye forventninger til trosopplæringen. Detvar høye forventninger til den nyansatteprosjektlederen. Det var høye forventningertil Gud og hans planer med trosopplæringen.Prosjektlederen som ikke kjente verkenmenighetene, kommunen eller menneskenehadde forventninger som ikke var helt enkeltå sette ord på.Det har vært en spennende reise sidenhøsten 2007. Vi startet med GPS –fra stedtil sted. Gud ville finne våre koordinatorerog vi kunne koble oss på og ha med Gud frasted til sted. Tanken var god og vi prøvde osspå å lage ulike møteplasser der vi kunne blienda bedre kjent med Gud og oppleve ham iskaperverket, i klatreveggen, i verdensrommetosv. Likevel var det noe med navnet som ikkekommuniserte så godt. Våren 2008 ble GPStil inTro. Fra sted til sted var fortsatt likeaktuelt og tankene med trosopplæringenble ikke endret. Med brask og bram ble inTrokjent gjennom en konkurranse som endtei en varm sommerdag på Mosenteret. Denheldige vinneren av konkurransen kunne tamed seg idol-Aleksander til en intimkonsertfor hele klassen.arrangementer og uttallige høydepunkter.Men vi er fortsatt underveis og i en prosess.Vi kan ikke lene oss tilbake og si at nå er viferdig, dette var løsningen. inTro har bare såvidt startet! Vi har begynt å tenke at inTroer en samlet enhet for alle i alderen 0 -18 årog det gjenstår mye arbeid for at det blir enenhet med en målrettet plan for opplevelserog læring. Men vi er ikke lenger et prosjekt.Trosopplæringen er kommet for å bli ogvi kan jobbe langsiktig. For satsningen påtrosopplæring fra myndighetens side erforutsigbar for oss. Det er ennå mangeuoppgådde stier og veier for barn og ungei Nittedal og Hakadal menighet. Når en dørlukkes, åpnes en annen og vi kan fortsatt hahøye forventninger til Gud og hans planerfor inTro. Vi merker at trosopplæringen eromsluttet i forbønn og det håper vi denfortsatt kan være i framtiden også, så huskgjerne på oss når du ber!På to år har inTro rukket å få en historiesom innholder mange leirer, enda flere9

Etter to givende menighetsrådsperioder eravtroppende Eivind Bakken(72) i Nittedalenverdifull kilde til menighetslivets nyerehistorie. Når han nå er fri for dette vervet,blir det ro til fortsatt innsats som Kirkenyttdistrbutøri Søndre Nittedal. Han holderdessuten gnisten ved like med menighetensSt.Hansbål på Åråstranda, diakonitjenester ogårviss praktisk dugnadsinnsats ved Kirkestua.Med sin 22 år gamle og nå historiske blåVolvo – kalt ”Kirke- Ekspressen” - ble han etsymbol på frivillig hjelpsomhet for mangetakknemlige gratispassasjerer som nå tilbysen mer komfortabel ekvipasje.10Tekst og foto Thorvald MoiEivind Bakken:8 år i Nittedal menighetsrådGivende glede og personlig vekst er en riktigsammenfatning av menighetslivet for meg,innrømmer Eivind tankefullt til Kirkenytt.Flott å kunne bidra med lang livserfaring,tenke litt mer med hjertet enn med hodet. Nåfår yngre krefter stake opp veien videre .Flott dugnad i Kirkestua for Eivind BakkenDet hele startet brått og flott i år2001 med samlingsmøte for nyemeninghetsrådsmedlemmer i Rælingenkirke. For meg ble det spontan kontakt medbiskop Ole Kristian Kvarme. Rask kom jegmed i Fellesrådet med ansvar for å tilsetterette personer til menighetslivets mangefunksjoner - eksempelvis kateketer, diakoner,organister, kirkeverge og kontorpersonell.Konfirmantundervisningen ble en foryngelsefor meg. Fem kvelders ALFA kurs omtro og lære ble en fornyelse. Fire sterkemenighetsrådsledere loset oss trygt gjennomhøringen ”Kirke og Stat ”, tilsettingen avny prest etter at Laila Riksåsen Dahl blebiskop i Tunsberg og valg av ny biskop iBorg bispedømme. Sårt i periodene er det atRotneskirke-prosjektet glapp og at vi så måttestenge menighetshuset. Flott at Nittedalkirke nå står nymalt til 140 års- jubileet ogmed utvidet gravplass. Trosopplæringsoppleggetvar også velkomment. Etuforglemmelig minne ble våkenatten iNidarosdomen under Olavs-messen i 2001etter menighetens felles ”bilgrimsferd” dit .Takk for mektig opplegg av den da nytilsattesogneprest og pilgrimsentusiast Kjell AsgeirSkartseterhagen . Med et slikt minne – viljeg fortsatt føle meg underveis, innrømmermenighetstrofaste Eivind Bakken .Med sinhilsen og på gjensyn, håper han på fortsattfruktbart samarbeid mellom menighet ogKirkestua. Til slutt ønsker han seg bedreutbredelse av begge menigheters informativeårsrapporter og sist, men ikke minst: en godløsning for menighetshuset og kirkebyggeti Rotnesområdet. Han ønsker det nyemenighetsrådet lykke til.

Gudstjenester i Nmed forbehold om endringer - følg med i varingens gudstjenesteliste og på www.ni4. oktober – 18. søndag e. pinseRomerne 14,1-8Nittedal 11:00 Høymesse/dåp/nattverdOlsenHakadal 11:00 Høymesse/dåp/nattverdSkartseterhagenBetel 17:00 Treffpunkt/nattverdSkartseterhagen25. oktober – Bots- og bededagJesaja 59,1-4.8-9Nittedal 11:00 BededagsgudstjenesteOlsenHakadal 11:00 Bededagsgudstj/nattverdSkartseterhagenBetel 11:00 Høymesse/nattverdWeider6. oktober – tirsdagDøli 11:00 Gudstjeneste/nattverdSkartseterhagen27. oktober – tirsdagSkytta 11:00 Gudstjeneste/nattverdOlsen11. oktober – 19. søndag e. pinseMarkus 12,28-34Nittedal 11:00 Familiemesse/nattverdWeiderNittedal 13:00 Dåpsgudstjeneste WeiderBetel 11:00 GudstjenesteSkartseterhagen13. oktober – tirsdagSkytta 11:00 AndaktVilberg18. oktober - 20.søndag e. pinseMarkus 2,1-12Nittedal 19:00 Temagudstj./nattverdVilberg/WeiderHakadal 11:00 Familiemesse/dåp/nattverdOlsen20. oktober – tirsdagDøli 11:00 AndaktWeider1231. oktober – lørdagHakadal 17:00-18:00 Åpen kirkeVilberg/Strandskogen1. november – AllehelgensdagMatteus 5,1-12Nittedal 11:00 HøymesseSkartseterhagenNittedal 17:00 AllehelgensarrangementVilberg/StrandskogenHakadal 11:00 Høymesse/nattverdOlsen3. november – tirsdagDøli 11:00 Gudstjeneste/nattverdOlsen8. november 23. søndag e. pinseFillipperne 1,6-11Nittedal 11:00 Høymesse/nattverdOlsenNittedal 13:00 DåpsgudstjenesteOlsenHakadal 11:00 Høymesse/dåp/nattverdWeiderBetel 17:00 Treffpunkt/nattverdWeider

ittedal & Hakadalttedal.kirken.no - ungdomsarbeidets terminliste er tilgjengelig på www.plussweb.no10. november - tirsdagSkytta 11:00 AndaktVilberg24. november - tirsdagSkytta 11:00 Gudstjeneste/nattverdSkartseterhagen15. november – 24.søndag e. pinse1 Timoteus 2,1-6aNittedal 19:00 Kveldsmesse/nattverdWeiderHakadal 11:00 Familiemesse/dåp/nattverdOlsenHakadal 14:00 Gudstjeneste/konfirmantpresentasjonOlsenBetel 11:00 Høymesse/nattverdWeider17. november - tirsdagDøli 11:00 AndaktWeider22. november - DomssøndagenMatt 25,31-46Nittedal 11:00 Gudstjeneste/konfirmantpresentasjonWeiderNittedal 13:00 Gudstjeneste/konfirmantpresentasjonWeider29. november – 1. søndag i adventLukas 4,16-22Nittedal 11:00 Høymesse/dåp/nattverdSkartseterhagenNittedal 19:00 KorkonsertHakadal 11:00 Familiemesse/åp/nattverdWeiderBetelSe Nittedal1. desember – tirsdagDøli 11:00 Gudstjeneste/nattverdWeider6. desember – 2. søndag i adventLukas 12,35-40Nittedal 11:00 Høymesse/dåp/nattverdOlsenHakadal 11:00 Høymesse/dåp/nattverdSkartseterhagenBetel 7:00 Treffpunkt/nattverdWeider13

Søndrekonfirmantene i Nittedal kirke lørdag 29. august kl 11:00© zoom skolefotoSøndrekonfirmantene i Nittedal kirke lørdag 29. august kl 13:00© zoom skolefoto15

Søndrekonfirmantene i Nittedal kirke søndag 3o. august kl 11:00© zoom skolefotoSøndrekonfirmantene i Nittedal kirke søndag 3o. august kl 13:00© zoom skolefoto16

Hakadalkonfirmantene i Hakadal kirke lørdag 5. september kl 11:00© zoom skolefotoHakadalkonfirmantene Hakadal kirke lørdag 5. september kl 13:00© zoom skolefoto17

Hakadalkonfirmantene i Hakadal kirke søndag 6. september kl 11:00© zoom skolefotoHakadalkonfirmantene i Hakadal kirke søndag 6. september kl 13:00© zoom skolefoto18

Rotneskonfirmantene i Nittedal kirke søndag 13. september kl 11:00© zoom skolefotoRotneskonfirmantene i Nittedal kirke søndag 13. september kl 13:00© zoom skolefoto19

To unge underveisSolveig Karlsson- 22 år – Student fra Søndre.”Som ungdom i menighetsrådet vil jeg virke for at kirken skal væreinkluderende. En kirke hvor gamle og unge kan få lytte til Guds ord ogføle seg hjemme. Som ung skulle jeg ønske at det var et større tilbud avungdomsgudstjenester, rettet mot unge mennesker som ønsker å lære omJesus og bli en del av et kristent fellesskap. Kirka er også en fin mulighet tilå formidle musikk og kultur: Salmer og kirkekonserter.”Eline-Victoria Aas-Torkildsen (20 år) Student/miljøengasjert fra Rotnes. Bispdømmerådskandidat.”Jeg ønsker flere ungdommer til kirke. Har lyst til å satse på dette området.Gi dem flere muligheter til å bli i kirken etter konfirmasjonstiden. Gi demtillit slik at de føler at de er til nytte: Led en gruppe i klubben eller for demindre barna. Jeg vil gjerne at gudstjenestene skal bli rettet mot barn ogunge med flere ungdomsgudstjenester. Jeg er også opptatt av at kirken ertilgjengelig for alle, enten man er døv, blind, rullestolbruker m.m. Kirkenskal tilpasses alle.”90 år for misjonen av Kari Tåsåsenbestemt på generalforsamlingen å gå sammenmed Det lutherske Indremisjonsselskap som”Normisjon”. Fra år 2000 er vi derfor en delav Normisjon. Normisjons verdier, visjon ogidentitet bygger på Guds ord og Den norskekirkes bekjennelse.Søndre Nittedal Santalforening/Normisjonfeirer 90 år denne høsten. Foreningen blestiftet på Øvre Skyset en mørk oktoberkveldi 1919, da som en forening for Den norskeSantalmisjon som ble grunnlagt av Lars OlsenSkrefsrud i 1869. I 132 år var Santalmisjonen enselvstendig organisasjon, men i 1999 ble detVi var en stor forening fram til 1990-tallet. Visom er igjen, er alle opp i årene. Men vi er gladi foreningen vår og ønsker fortsatt å støttedet verdifulle arbeidet som misjonen driver iIndia, Mali, Nepal, Bangladesh, Equador og herhjemme i Norge.Foreningsjubileet blir markert med åpen festmed Trond Pladsen som festtaler på Skyttabo- og sørvissenter søndag 11. oktober kl 17.20

slekters gangmai - augustKirkelige handlinger i Nittedal og HakadalDøpt i NittedalAudun Haugen BjørnstadPia Thomasgaard AanensenAsk Fjøsne-HexebergTomine Sundseth GjerdeKevin Grundén MadsenAlfred SingstadSelma SkariNoel Paltiel SalomonsenJennifer SandangerKaja SveumHåvard SølvikLerke SundtvetenAlexander FodstadKjirstina Sekse HillerenThea Celine SkaugRobin Johansen TeksumEmil Johansen TeksumHenrik Horni PedersenJoachim Tagge-MolstadHeine RøbergAlexander Hofflund-NystadVictoria Ringdal StølenPernille FønhusIda Susanne Martens-JørgensenMaya Marie MolandDøpefonten i Nittedal kirkeSelma SnekvikSondre Onstad MathisenMartine Skogstad JohansenEmily Skeie-LebreuxIngeborg JacobsenJenny AamodtJulie GammelsæterMattis FekjærHedda Westerskov WoldVebjørn ThingelstadJonathan Bergli HalvorsenDøpt i HakadalMarius SandvikMatteo Djupeng LevinNikolai LyckanderMaria Jiangli StenrudLaila HalvorsenErika Johannesen ElverumFilip KraftLive SimensrudIsa UnhjemPernille Nordahl VieTuva Marie FeetOla SolbergAnna KjønøLotta Døhlie ScheideKine Isabell KnudsenIsa Aline KnudsenJohannes Haglund-CleggFelix Blomseth LarsenElias Sørlie KursethArja Veitsle KleppViet i NittedalErle Pernille LangerRasmussenog David Joseph CasbyJorunn Hafelog Arild HåbyMerete Evensenog Leif Thomas WisløffJorunn Brandbuog Terje OlsenHelene Vabø Thorsenog Fredrik NilsenMona Wilhelmsenog Stein Tore ThySynøve Merete Sørhusog Kenneth Lien SteenCamilla Haugsethog Carl Fredrik SolheimViet HakadalKjersti Brendløkkenog Steinar BrendløkkenKine Marie Markaog Jan Børre Sletta OlsenRita Abrahamsrudog Gunnar ThorvaldsenAnne Hilde Bermingrudog Anders BermingrudGunn Blaasaasog Kjell Erik NergaardTrine Skriden Wangog Kim AndersenTrude Skariog Tom Erik GranumHeidi Lysakerog Jim Roger HansenBerit Jorid Floreog Per Rune StavSteffi Johannessenog Glenn Erik LarsenLinn Bjerkeog Pål SvindalMay- Linn Lund Hansenog Jostein Brubak Klevanforts. neste side21

slekters gang (fortsatt)mai - augustKirkelige handlinger i Nittedal og Hakadaldøde i nittedal08.05. tom 04.09.09Kjellfrid KluftødegårdSverre ChristiansenRandi Johanne BollumVidar LindquistReidun Klev EskelandCharles Agnar IhlenLars DidriksenMay Elisabeth KrosbyMorten EvensenRolf Kristian EvensenJakob LaugstølThorstein Randulf ThoresenAsbjørn Jacob OlsenBrynjulf Karsten MartinsenAlf Wilhelm RydenMarit ØybakkenIda Marie EideLeif Egil ArnesenFrida Sofie LamoBjørn Eddy GarborgJohan Mikael VedvikTorstein SlungårdAlbert Raymond HartAnne-Berit JohnsrudAlf Bjarne OlsenTorbjørn AntonsenHarald DyrsethThor Wilhelm HaaveEdith Davidsendøde i hakadalBjarne JørgensenÅse HåkedalKjellaug Agnes BergskaugReidun MyhrenVera Hegli GrimstadLiv Irene MysenArnold Richard ForshawGerd GundersenSigrid WestbyeElvita AndradeBorghild GrøttumLeif BrunsælMathias Brønstad BraatenMenighetsrådsvalget 2009Nittedal menighetFaste medlemmer:Eivind JunkerRagnhild ThorstensenEline-Victoria Aas-TorkildsenMagne FleisjeElisabeth EriksenGrete MugaasAudun HågåLiv SkjerstadVaramedlemmer:Solveig KarlssonMarit FischerAnne KorsliElisabeth MagnusThorvald MoiHakadal menighetFaste medlemmer:Bettina AbrahamsrudTherese BlombergAnne Mette IversenRune KristensenIvar ØstbyKari Helene BørrestuenVaramedlemmer:Anne HammerPål Robin GulePaul Erling BasmaAnna Helene TørdalSigrid Monrad HaslumRekkefølgen på medlemmer og varamedlemmer er bestemtav stemmetalletDet var stor valgdeltagelseved menighetsrådsvalget: 1241avga stemme i hele Nittedal/Hakadal; noe som gir er envalgdeltagelse på ca. 9,6 %eller nesten en firedobling fraforrige valg..Fra kirkevalget ved Kirkeby skole22

Nittedal og Hakadal menigheterwww.nittedal.kirken.noKirkekontoret, Rådhuset1482 NittedalTid man, ons, tor. 10-14tir. 10-17fre. stengtTlf 67 05 90 41Faks 67 05 90 47kirken@nittedal.kommune.noKirkevergeTorfinn BøKontor 67 05 90 42Sekretær for kirkevergenÅse BjørsvikTid man, ons, tor.Kontor 67 05 90 49MenighetssekretærnittedalRenate Wolter OlbergTid man.-tors.Kontor 67 05 90 41Saksbehandler/ansvarlighakadalLaila Tanner SöderqvistTid man.-tor.Kontor 67 05 90 48SoknediakonRandi M. VilbergJobb 67 05 90 46KateketDag JonassenKontor 67 05 90 43Sokneprest, NittedalKjell A. SkartseterhagenJobb 67 05 90 45Privat 67 07 00 36Sokneprest, HakadalTorbjørn OlsenJobb 67 05 90 39Privat 67 05 08 82Kapellan, RotnesEinar Andreas WeiderKontor 67 05 90 40Privat 67 07 22 36Prosjektleder, trosopplæringElise VolenKontor 67 05 90 38Mobil 922 18 378ProsjektmedarbeiderKristoffer Lønning TørressenMobil 975 41 407KantorArnt Frode StrandskogenKontor 67 05 90 44Mobil 404 02 241Organist IIGunnar IsaksenMobil 412 52 374Kirketjener NittedalTorill KleivenMobil 976 99 032Kirketjener HakadalHelene Østby Mathisen,Mobil 980 52 689Kirketjener MenighetshusetKadri SætherMobil 468 37 490KirkegårdsarbeiderenittedalGeir TrehjørningenKontor (kirken) 67 07 71 13hakadalPer SkredeKontor (kirken) 67 07 55 00Rådslederenittedal menighetsrådGrete MugaasPrivat 67 07 86 69hakadal menighetsrådGunvor Støle MelsomPrivat 67 07 57 80Kirkelig fellesrådErling BirkedalPrivat 67 07 81 41Det koster å trykkeKirkenytt.Bruk giroen somfølger med dettebladet!23

Det i mellomav Thomas EvensenJeg har ikke vært særlig glad i reiser. Altsåikke det å dra til forskjellige steder, men hellerden tidkrevende prosessen å komme meg frader jeg er til dit jeg skal. Jeg har jeg satt meget mål og vært ganske skråsikker på hvordanjeg ønsker at slutten skal være. Alt i mellomog all ventingen mot målet har frustrert meg.Ofte har jeg sagt at jeg gjerne hadde testettidlige utgaver av teleporteringsmaskiner, omde skulle dukke opp i min levetid. Det kan ofteføles som at det mellom A og B er en endeløsrekke småhendelser som utgjør en meningsløstransportering til det virkelige målet. Dit dufaktisk vil. Hvorfor kan jeg ikke komme dit meden gang når jeg vet hvordan det vil være?Det kan godt hende alderdommen nå hartatt fullstendig grep om meg og påpekt feili min yngre naivitet. Det kan også hende denaltomfattende reisen fra livets A til Å hartatt uventede sideveier og vist horisonterog muligheter om ikke tidligere var innenforsynsfeltet. Det kan godt hende dette skjer medalle på et visst tidspunkt, men jeg innser nå atjeg setter mer og mer pris på det i mellom.Jeg innser at min innstilling har vært uhyredeterministisk, og at jeg hverken kan ellerbør kreve at det jeg ønsker alltid skal bli slik.Den eneste som kan ha et deterministiskutgangspunkt for livet, er en som vet alt,både fortid, nåtid og fremtid. Jeg har ikkeden egenskapen, så enhver deterministiskskråsikkerhet fra meg kan kun være entenønsketenkning eller tilbakeblikk.helheten - kanskje noe forskjellig fra hvordanvi opprinnelig hadde sett for oss det totalebildet.Jeg anerkjenner nå, i større grad, at det i mellomer en kvalitetssikring mot målet, og at nyanserunderveis har evne til å endre det meste.Jeg har tenkt mye på hvor mange av mineavgjørelser som har endt opp dårligere enn detde potensielt kunne fordi jeg har mislikt reiseni mellom. Fordi jeg underveis ikke har latt megpåvirke så mye som jeg burde.I økende grad ser jeg nytten av det som er imellom. Det er jo ikke alltid sikkert at jeg harrett når jeg setter mål og retninger. Det kanogså godt hende jeg har gått glipp av eller ikkehar opplevd til fulle de viktige øyeblikk sompasserer på veien når jeg skråsikkert har hastetmot endepunktet.Jeg håper denne innsikten ikke vil gjøre megvimsete og upålitelig i fremtiden, men det åha et bestemt mål er ikke lenger en visshet omkvalitet og korrekthet for meg. Jeg ønsker hellerå fokusere mer på å oppleve reisen i mellom.Det vil kanskje også gi en større forståelse forhvorfor jeg ønsker å komme frem.Det jeg i alle fall ser som sikkert, er at det erunderveis, i mellom, at de små endringenesom påvirker endepunktet, skjer. Det er imellom nyansene kommer frem og fargelegger24