Møteinnkalling

MøteinnkallingUtvalg:Møtested:Komitè for levekårRådhuset, FormannskapssalenDato: 26.01.2012Tidspunkt: KL.09:30 i bystyresalenForfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat telefon 75 55 50 12, e-post:pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel.Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling.Dagsorden Kl. 09.30Felles orientering for komiteene ved Nina Sandvik fra byplankontoret. Presentasjon avforslag til innhold i “kommunal planstrategi”. Planstrategiens utfordringsdokument påoverskriftsnivå, samt forslag til hovedutfordringer.Møtestart kl. 10.00Orientering om samarbeidsavtalen mellom Bodø kommune og Nordlandssykehuset HF.Orienteringer fra tildelingskontoret og helse- og sosialavdelingen.Orienteringer fra oppvekst- og kulturavdelingen.Side 1

PS 12/1 Samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Nordlandssykehuset HFSide 3

Fellesadministrasjonen, avdeling foroppvekst og kulturSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv10.01.2012 1971/2012 2012/266Saksnummer Utvalg Møtedato12/2 Komitè for levekår 26.01.2012"Vårres unga - vårres framtid" status og framdriftSammendragFN`s barnekonvensjon ble i 2003 tatt inn i norsk lov. Barne, likestillings- oginkluderingsdepartementet rapporterer til FN hvert 5.år hvordan loven følges opp i Norge.Som et ledd i dette arbeidet har Fylkesmannen i Nordland igangsatt et prosjekt “Vårres unga –vårres framtid” som skal hjelpe kommunesektoren i arbeidet. Skjønnsmidlene til prosjekt vil ogsåkanaliseres til tiltak og arbeid med dette fra Fylkesmannens side. Bodø kommune deltar i dettearbeidet.SaksopplysningerFylkesmannen i Nordland har ansvar for å stimulere til tverretatlig samarbeid som omfatter barn,oppvekst og opplæring, samt følge med at slikt samarbeid skjer på lokalt nivå. Som et ledd i dettearbeidet er kommunene i Nordland inviterte til å sette FN`s barnekonvensjon på dagsorden.Barnekonvensjonen er en liste over barns rettigheter. I 2003 ble konvensjonen gjort om fra å være“bare” en konvensjon, til å bli en del av norske lover. Fylkesmannen i Nordland ønsker å bidra til åsette lovene i fokus i fylket gjennom å introdusere prosjektet “Vårres unga-vårres framtid”.Sitat fra brev fra Fylkesmannen“I alt sitt arbeid med barn og ungdom vil det handle om atkommuner må tenke og handle helhetlig i politikkutforming, slik at de skaper godeoppvekstmiljøer. Målet er helhetlige tjenester som er godt koordinerte.”Konkret så tar prosjektet “Vårres unga – vårres framtid” utgangspunkt i 11 sentrale artikler i FN`Sbarnekonvensjon som omfatter temaene : Medbestemmelse, god omsorg og levestandard, vern motovergrep/særskilt vern og støtte, fullverdig liv, god helse, god utdanning, kultur og fritid.Fylkesmannen har laget utdypende spørsmål for hver artikkel som hjelpemiddel for å kartleggesituasjonen i kommunen. Kommunens tilstandsrapport vil kunne nyttes som sjekkliste forkommunen selv i forhold til hva vi bør se nærmere på /forbedre. samt for Fylkesmannen.Fylkesmannen vil ved tildeling av skjønnsmidler til kommunene prioritere satsing på barn og unge.Kommuner som ønsker det, kan fremme søknader om prosjektmidler til delfinansiering av tiltak ogplaner som er tilknyttet prosjektet. I tillegg har Fylkesmannen oppnevnt en gruppe fagpersoner somkan bistå kommunene i arbeidet.Prosjektet ble presentert i regionrådet den 22.10 2011, og fikk positiv mottagelse. Kommunene iSalten har startet arbeidet og RKK-indre Salten, i samarbeid med Fylkesmannen, koordinerererfaringsutvekslingen mellom kommunene. I Bodø har vi en tverrfaglig gruppe som koordineres avoppvekstkoordinator, og kartleggingsfasen er nå avsluttet. Kartleggingen skal presenteres på ensamling den 9.02, og Fylkesmannens rådgivere vil bistå kommunen i evt. søknad om midler til detiltak og planer vi ønsker å igangsette etter kartleggingen.Side 4

Kartleggingsskjema til bruk i kommuneneSide 6

Art 12: MedbestemmelsePartene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter ialle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.For dette formål skal barnet gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, entendirekte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonalrett.Hvilke systemer og organer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse?Fysioterapi: Rehabiliteringssentret har et eget brukerrådBiblioteket: RådhusmøtetPPT: Rådhusmøtet, entrepenørskap, elevmedvirkningSkole : Elevråd, ungdomsråd, kontaktmøter, SU, tilsynsmøter på skolene.Mangfoldsprosjektet: Bystyreoppnevnt Dialogforum med representanter for innvandrerbefolkningen, minst en ungdomsrepresentant. Mye fokuspå levekår / oppvekst.Helsesøstertjenesten: Elevråd / FAU i skolene og ungdomsrådetFamiliesenter/SLT : Vedtatt dokument med begrepsavklaring under oppvekstprosjektet, samt hva som da fantes av tiltak. Ellers er det mestsynlige elevråd på hver skole, ungdomsråd og rådhusmøtet. I skolen er det elevsamtaler og kontaktmøter m/ elevdeltagelse. Det kartleggeshvert år elevmedvirkning på den enkelte skole til videre oppfølging.Barnehagen – rammeplanen beskriver dette tydelig, prosjekt praksis -kompetanse.Teknisk avdeling: Bestemmelser i kommuneplanen: Barn og unges interesser skal synliggjøres i planleggingen, bevaring av grøntområder oggrøntkorridorer i byutviklingsområdet, utbyggingsforbud i Bodømarka og andre friluftsområder inkludert nedre sone langs sjø ved regulering istrandsonen, samt krav om universell utforming. Barnetalsperson er høringspart i alle plansaker. Krav til leke og uteoppholdsareal ved reguleringav boligområder. I tillegg stiller kommunalteknisk forskrift nærmere krav til innhold og utforming av lekearealer. Ny friluftskartlegging utgjørgrunnlagsmateriale ved utforming av nye arealplaner.Barnevernet følger bv.loven § 6-3som lovfester barnets rett til å bli hørt. Fra 7 år har de rett til å uttale seg. Barnets mening skal tillegges vekt isamsvar med alder og modenhet. Partsrettigheter fra 15 år.Kultur :Idrett/friluft/nærmiljø: Gjennom økonomiske tilskudd, kommunikasjon, samarbeid og faste møter med de overordne organisasjoner foridrett og friluftsliv; Bodø idrettsråd og Bodø friluftsforum.Tildeling: Ved alder og modenhetAnalyse : Det er en god del systemer og organer som skal sikre barns medvirkning. Hvordan de benyttes, samt felles begrepsforståelse påmedvirkning kan variere.Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelig friluftsogrekreasjonsområder?Side 7

Fysioterapi: Tjenesten prøver i særdeleshet å være pådriver til at barns interesser knyttet til ulike arenaer å utfolde seg på fysisk og psykisk ogrekreasjonmessig ivaretas i ulike planarbeid.PPT: BarnetalsmannSkole: Usikker, men vi kan si at generelt er vi godt stilt på dette område.Familiesenter/SLT : Ved ordningen barnas talsperson, utprøving av “barnetråkk” ved noen skoler, kulturkontoret har utarbeidet et plandokumentKultur :Idrett/friluft/nærmiljø: Seksjonen mottar og gjennomgår alle relevante saker for vurdering og uttalelse. Egen kommunedelplan for idrettog fysisk aktivitet utarbeides for fireårsperioder etter grundig medvirkningsprosess fra alle målgrupper. Politisk behandling i bystyret.Analyse : Det er etablert ordninger. Gjennomslag for barnetalspersonen i plansaker kan variere.Hvordan har kommunen sikret at barnas medbestemmelsesrett er reell?Biblioteket : Rådhusmøtet ?PPT: Vi er ikke sikre på at den er reellSkole: Umulig å “sikre” – men gjennom eksempelvis tilsyn der det er fokus på elevaktiv læring. Dermed er det fokus i kommunen.Familiesenter / SLT : Vi har ikke gjennomgående systemer hvor dette sjekkes i dag.Barnehager – prosjekt praksiskompetanseBarneverntjenesten har som mål å snakke med barn og unge som er i barnevernetKultur :Idrett/friluft/nærmiljø: Har ingen kvalitetssikringssystem på dette. Gjøres etter beste evne.Analyse: Ved å opprette arenaer og organer som skal sikre dette. Opplæring av ungdomsrådet , deltagelse på tilsyn i skolene.bl.aHvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?Biblioteket: Det antar jeg barnevernet sikrer.PPT: Tror kanskje at de altfor ofte ikke er hørtSkole: Gjennom vurderingsprosjektet er det fokus på medvirkning. Enkeltbarn blir hørt gjennom elevråd- men ikke det enkelte barn.Helsesøstertjenesten :Skoleprogrammet ”Alle har en psykisk helse”, gir elevene informasjon/samtaler om ulike hjelpetiltak, lokalt og i digitalemedier, telefontj. .Informasjon fra helsesøster i skolene. Ved samtaler i familiesenterene. Deltagelse i tverrfaglige team og ansvarsgrupper.Familiesenter/SLT : Ved ungdomsrådet som får saker til uttalelse før de besluttes, og de har talerett i bystyret.Mangfoldsprosjektet: Behov for tilrettelegging slik at også innvandrerbarn blir hørt. Kulturforskjeller knyttet til demokrati og barns medvirkningBarneverntjenesten har som mål å snakke med barn og ungdom når det skal treffes avgjørelser som angår dem direkte.Analyse : Her har vi en del systemer, men fortsatt har vi en vei å gå på med hensyn til å ha samtaler hvor vi reelt lar det enkelte barnmedvirke som en naturlig del av vanlig saksbehandling i alle sektorer før beslutning fattes .Side 8

Art 18: God omsorgPartene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelseog utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem kommei første rekke.For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjonen, skal partene yte egnet bistand til foreldre ogverger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innenbarneomsorg.Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av omsorgstjenester og -ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette.Hvilke tiltak rår kommunene over for å hjelpe foreldre, også foreldre fra andre kulturer, slik at de kan gi sine barn god omsorg?Fysioterapi:Vi er representert i familiesentrene. Bidrar med fagkompetanse i forhold til samspill og god motorisk utvikling til alle barn. Tolkbrukes ved behov.Biblioteket: Familiesentrene og helsesøstertjenesten.PPT: Samarbeid og veiledning av PPT og skolen, tverrfaglig team, familiesentra. På linje med foreldre genereltSkole: Gjennom minimum to samtaler mellom skole og foreldre, kontakt med de foreldre som har rettigheter til informasjon, men ikke borsammen med barnet. Innsatsteam og MST (BUF-etat)Helsesøstertjenesten : Ved foreldreveiledening, tilbud til alle småbarnsforeldre på helsestasjonen, åpen barnehage i familiesentrene, orienteringom skolehelsetjenesten på foreldremøter på skolen, grupper for foreldre med engstelige og triste barn, tirsdagstreffet, godt samliv.Flyktningekontoret :Barnehager – daglig kontakt og veiledning av alle foreldre som har barn i bhg. formidling av kommunale tjenester når dette er påkrevdFor barn og foreldre som inngår i personkretsen med oppfølging fra flyktningkontoret kan følgende tiltak nevnes:- Foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet- Introduksjonsprogrammet i seg selv bidrar til selvforsørgelse og dermed bedre forutsetninger for omsorg for egne barn.- Generell veileding i løpet av programperioden om blant annet økonomi, lover og regler, relevante offentlige tilbud, forventninger fra detnorske samfunnet, helse mm.Mangfoldsprosjektet:Flyktningkontorets tiltak ivaretar denne målgruppen de første 2-3 årene etter ankomst, men de har ikke ansvar for andre innvandringskategorier –arbeids- og familieinnvandrere, asylsøkere, studenter, arbeidssøkere fra EØS land. Betydelig og økende innvandrerandel i Bodøbefolkningeninnebærer behov for videreutvikling av alle kommunale tjenester slik at de i større grad tar høyde for mangfold. Innvandrerbefolkningen erspesielt utsatt med tanke på levekårsfaktoret som språk, nettverk, utdanning / arbeid og inntekt. Dette påvirker i stor grad barnas oppvekstvilkår.Gjennom å stimulere til et bredt og langsiktig utviklingsarbeid skal Mangfoldsprosjektet ta tak i disse utfordringene. I 2011 har det vært oppstartSide 9

med fokus på kompetanse, nettverk og planarbeid – med praktisk utprøving i Servicekontoret. Det vurderes satsing på levekår og familie/oppveksti 2012. Forarbeidet til ny prosjektplan er i gang, bl. annet ved å se på mulighet for ICDP –foreldreveiledning (International child developmentprogram).Barneverntjenesten har mulighet til å sette inn mange forskjellige hjelpetiltak i forhold til å hjelpe foreldre, jfr. Lov om barneverntjenester § 4-4.Ved plassering er vi også pålagt å følge opp biologiske foreldre.Familiesenter /SLT : Ved familiesentrene med blant annet tilbud om foreldreveiledning , tilbud om å få råd i tverrfaglig team i fem områder avbyen. I et team har vi en helsesøster med spisskompetanse i forhold til foreldre fra andre kulturer som kan delta ved behov. Også generellveiledning i åpen barnehage, helsestasjonen, barnehage og skole. Helsesøstertjenesten har mange grupper som gir god informasjon, samt atdet arrangeres lavterskelkurs i familiesentrene. Koordinatorene ved familiesentrene gir også “guiding” inn i systemene. Det er laget internt ikommunen mange korte gode informasjonsfoldere som gis ut til foreldre ved behov. Videre har det for barn med nedsatt funksjonsevne blittlaget en veiledning som ligger på kommunens nettsider til hjelp for foreldre om hvilke rettigheter og hjelp de kan få i kommunen til dennemålgruppen spesielt. Det er skolert foreldreveiledere i Marte Meo, i PMTO (terapauter og rådgivere), og i dialogmetoden. Disse styres fra etfamiliesenter ved en koordinator. Og vi har psykolog/ samt prosjektleder for barn fra o – 6 år som lager nye systemer for å hjelpe barn ogforeldre (psykisk syke og eller rusmisbrukende foreldre) fra svangerskapet av. (Modellkommuneforsøket som går fram til 2014) . Ved Rønvikfamiliesenter har vi et prosjekt “urolige barn” som skal hjelpe og rådgi foreldre med spebarn som strever. Ved Mørkved familiesenter har vitirsdagstreffet, og koordinering av barn som pårørende (oppfølging av helselovens § 10 A)Tildeling: Kan etter vurdering tilby, omsorgslønn, avlastningsmidler, støttekontakt, familieveiviseren, samt generell info om tilbudAnalyse : Det er bygd opp gode systemer for foreldreveiledning. Det er imidlertid sterkt press på tjenestene, så fra å ha 15 delvis tilgjengeligerådgivere/ terapauter så har vi nå 3 igjen. Drøfting om omorganisering av tilbudet pågår.I henhold til fokusområde i levekårssaken “foreldreveiledning” så er dette et prioritert samordna forebyggende tiltak som nå er sterkt redusert,også i de tverrfaglige fora 0- 6 fra fagteam/PPT`s side midlertidig.Hvordan sikrer kommunen at de tjenester som er involvert i dette, samarbeider om å kunne avdekke, undersøke, igangsette ogevaluere tiltak for disse?Biblioteket: Via samtaler og møterPPT : Ulike samarbeidsteam i skole og barnehage, der saker man bekymrer seg for drøftes. Evt. videresendes til de rette instans.Flyktningekontoret : Gjennom tverrfaglig arbeid, både formelt i form av faste grupper og ufromelt gjennom bruk av nettverkMangfoldsprosjektet: Nyopprettet nettverk servicetorg – og familiesenter som arena for mangfoldstiltak.Helsesøstertjenesten : Ved familiesentrene , tverrfaglig team, basisteam i skolen, ulike samarbeidsavtalerBarneverntjenesten plikter å informere andre instanser dersom det er behov for det. Gode samhandlingsrutiner må til, men vi opplever det somproblematisk samarbeid mellom OK/HSFamiliesenter/SLT : Det er opprettet et dokument vedrørende familiesentersamarbeidet med flere tjenester som skal være forpliktende fortjenestene, samt vedtatt hvilke tjenester som skal delta i disse. Det lages årsmeldinger fra familiesentren ,og de tverrfaglige teamene som en delav disse, årsmelding fra foreldreveiledningen, årsmelding fra bern som pårørende som gis lederne til drøfting om veien videre. Videre er detnettopp vedtatt en levekårssak som sier noe om hvor vi skal ha fokuset framover. Når det gjelder tverrfaglig team og familiesenter samtforeldreveiledning så er det forskningsmessig dekning for at dette, gjort på en god måte, virker og er anbefalte forslag.(Se for øvriglevekårssaken)Side 10

Det er vedtatte retningslinjer lagt inn i kvalitetslosen om hvordan vi forholder oss til barn vi bekymrer oss for, og så er det egen rutiner f.eks iskolens rutinehåndbok som omhandler dette.Analyse :Her er vi godt i gang, og har revisjon av familiesenterdokumentet oppe til diskusjon i styringsgruppa. Her kan vurderes om det trengs mereforpliktende avtaler mellom tjenestene for å sikre at tverrfaglige oppbygde systemer får nye retningslinjer for hva vi gjør når en tjeneste ønskerendring, og dermed endrer tilbudet til målgruppen.Samarbeid OK/HS er nå endret med møter mellom lederne i avdelingene hver måned. I tillegg er det satt sammen en partsammensatt gruppesom skal se på barn med særlige behov på tvers av avdelingene. Det er godt “trøkk” på arbeidet og rask framdrift.I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstvilkår for barna?Flyktningekontoret : I for liten grad. Eksempel på tiltak som vurderes er prosjektarbeid i samarbeid mellom flyktningekontoret og kulturkontoretmed mål om å sikre bedre tilgang til fritidsaktiviteter for nnvandrerbarn.Mangfoldsprosjektet: Problemstillingen gjelder familier og barn i alle innvandringskategoriet – ikke bare flyktninger. Arbeidsmål i prosjektet åidentifisere og støtte opp under lokale tiltak som kan supplere det offentlige tjenestetilbudet. I tillegg til etablerte tiltak (se helsesøstertjenesten) –revitalisering av samarbeid med Batteriet / Kirkens bymisjon og Frivillighetssentralen. Organisasjonsliv viktig med tanke på integrering oginkludering – synliggjør bl. annet foreldrerollen i Norge.Helsesøstertjenesten: : Frivillighetssentralen, voksne for barn (møteplassen) Kontakt etter behov v/f.eks idrettslag, Røde korsFamiliesenter /SLT : Røde kors har, i samarbeid med barnevernet, i mange år laget et sommertilbud til barn som ikke får dette som en del avsin oppvekst uten at andre kommer inn og legger til rette. Tilbudet er gratis. Kulturkontoret har samarbeid med frivillige lag og organisasjoner,samt at de har kulturkort for de unge i et samarbeid med eksterne aktører.Barneverntjenesten: VI samarbeider med bl.a Røde Kors og Lions i forhold til ferietilbud, leksehjelp, julegaver og annet. Samarbeid også ienkeltsaker.Barnehager – i noen gradBratten har et godt utviklet samarbeid med lag og foreninger med ulike aktiviteter.Analyse : Her kan det kanskje være mer å hente ?Hvordan opplyser kommunen om mulige hjelpetiltak/gir informasjon om hvor barn og unge kan få hjelp?Fysioterapi: På hjemmesiden. I direkte dialog med den enkelte tjenesteyterBiblioteket: Via helssøster, barneverntjenesen og familiesentrenePPT: PPT-veildere har veildeningsplikt, på linje med andreFlyktningekontoret : For vår gruppe skjer informasjonsarbeidet muntlig på det generelle planet. I tilfeller der et reelt problem har oppstått sørgervi for at familien settes i kontakt med aktuelt hjelpetiltak.Mangfoldsprosjektet: Skal stimulere til at tjenestene utformer, oversetter og tar i bruk tilrettelagt informasjonsmateriell. Spesiell satsing påServicetorget som veiviser og hjelper, også når det er behov for praktisk bistand til å ta seg fram elektronisk.Side 11

Helsesøstertjenesten : Skoleprogrammet ”Alle har en psykisk helse”, gir elevene informasjon om ulike hjelpetiltak, lokalt og i dig medier,telefontj..Informasjon fra helsesøster i skolene. Informasjon i familiesenterFamiliesenter /SLT: Gjennom kontakt i familiesentrets åpne barnehage, eller helsestasjonen, i barnehagen, skolen, tildelingskontoret, fagteam/PPT og på kommunens nettsider – og servicekontoret, helsestasjon for ungdom, utekontakten , fysioterapitjenesten og andre.Barnehager – gjennom veiledning av foreldreAnalyse : På mange arenaer. En utfordring med oppdatering på nettsidene, og det er ofte i den direkte kontakten med brukerne at det er viktigå ha oversikt /skaffe oversikt .Side 12

Art 19: Vern mot overgrepPartene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet motalle former for fysisk og psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting,herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnetog til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning,undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettsligoppfølging.Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn?PPT: Overgrepsmottak på legevaktaHelsesøstertjenesten : Skal jobbes med gjennom handlingsplan “Vold i nære relasjoner” Modellkommuneforsøket og ved opplæring av personellsom jobber med barn.Familiesenter /SLT : Gjennom modellkommuneforsøket skoleres det tverrfaglig på dette, samt at det er en egen skolert tverrfaglig gruppe somkan veilede andre i kommunen dersom de har behov. Ordfører har skrevet under på et skriv – ordføreropprop – for Redd barna – og skriver derat kommunen forplikter seg til å styrke hjelpen til barn utsatt for vold og seksuelle overgrep.(2011)Barnehager – det jobbes intensivt med tiltaksplaner .Barnevernet: Barneverntjenesten har representanter med i volds og overgrepsgruppe. Ansatte har lært av erfaringe på bakgrunn av mangesaker med slik problematikk. Vi har tilgang til veiledere og har hatt kurs.Analyse : Det ser ut til at informasjonen om rådgivningsgruppa som kan bistå i saker med mistanke om seksuelle overgrep mot barn,familievold eller andre former for mishandling må gjøres mere kjent. I gruppen sitter representanter for barneverntjenesten,helsesøstertjenesten, barneavdelingen på Nordlandssykehuset, Salten politidistrikt, BUP, barnehagekontoret, BUF-etat/fagteam, PPT,familievoldkontoret og krisesentret.Hvilken kompetanse har kommunen for å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting?Helsesøstertjenesten : Har egne prosedyrer, samt flyktningehelsesøster med særskilt kompetanse.Familiesenter/SLT :Helsesøstertjenesten har egne prosedyrerBv.t har noen ansatte med spisskompetanse som kobles inn i slike saker.Mangfoldsprosjektet: Mulig satsing i 2012 på familie / foreldrerolle / oppvekst. Når det gjelder vern mot overgrep er det viktig å utvide den lokalekompetansen.Analyse : Her kan vi ved mangfoldsprosjektet utvikle mer lokal kompetanseHvilke rutiner/systemer har kommunen for å kunne fange opp/avdekke fysisk eller psykisk mishandling av barn, herunderkunnskap om hvem man skal melde til i slike saker?Side 13

Barnehager – det meldes til barnevernet som tar slike saker videre til politi mmFysioterapi :Ved mistanke om omsorgsplikt er helsepersonell pålagt å melde fra om dette.Biblioteket: Via skolen og helsesøstertjenestenPPT: BarnevernetBvt. Har rutiner i forhold til melding til politiet.Skole: Skolen har kontaktlærere til alle barn som dermed gjør at elevene blir fulgt opp personlig – dette har et bredt formål ikke baremishandling m.mHelsesøstertjenesten : Åpen dør, lavterskel i skolehelsetjenesten kan avdekke slike problemer hos barn.Helsesøster har kunnskap om hvordan man jobber i slike saker. Kommunen har rådgivningsgruppe som kan gi bistand i saker med mistanke omovergrep/vold mot barn. Nasjonale veiledere Kommunal veileder til skole og barnehageFamiliesenter/SLT : Vedtatte retningslinjer.Tildeling: Melding til barnevernetAnalyse : Er vi bedre på å avdekke fysisk enn psykisk mishandling ?Hvem samarbeider kommunale instanser med i tjenesteapparatet utenfor kommunen i slike saker?Barnehager – politi, BUP,PPT: BUP og politietFlyktningekontoret : F.eks familievernkontor / BUF-etat, krisesenter og politiHelsesøstertjenesten : BUP, Salten politidistrikt, BUF-etat, familievernkontoret, barneavdelingen ved NLSH og krisesentret er deltagere irådgivningsgruppa sammen med andre kommunale instanser.Bvt. Samarbeider med bl.a politiet, BUP, psykiatri,BUF-etat, UDI .Familiesentret/SLT : Politiet , barnevernet og BUP- primært, samt de øvrige sektorene ved behovAnalyse : Enighet om at det det i hovedsak et godt samarbeid på disse mest alvorlige sakene når det er akutt.I hvilken grad gis de som jobber med barn og unge i kommunen oppfølging/etter- og videreutdanning/veiledning som gjør dem i stand tilbåde å se de aktuelle barna og å hjelpe dem?Barnehager – det arbeides med å forbedre praksis i bhg.Barnevernet har kompetanse, men ikke klare rutiner blant sine medarbeidere i forhold til oppfølging og videreutdanning/veiledning på områdetFysioterapi : Fysio- og ergoterapautene som jobber med barn har hatt særlig fokus på denne problemstillingen i år. Deltatt på kursHelsesøstertjenesten: Ansatte i helsesøstertjenesten får tilbud om videreutdanning i psykisk helse for barn og ungeModellkommuneforsøket med kontinuerlig kompetanseheving/Veiledning fra spesialisthelsetjenesten, kommunepsykolog og familievernkontorettil de ansatte. Generell kompetanseheving.Familiesenter /SLT : Vi har enda mere å gå på når det gjelder samhandling her.Prosjekt Mangfold: De som jobber med innvandrere i det daglige har mye kompetanse og får muligheter for faglig videreutvikling. I prosjektet erdet spesielt viktig å stimulere til en større bredde i kompetanseutviklingen slik at de som møter innvandrere mer sporadisk blir tryggere i sineSide 14

oller. Spesiell satsing på mangfold blant barn/unge vurderes i 2012.Analyse : Bra skolering av de som ikke ser barna til daglig, men viktig at familiesenter, barnehage og skole får støtte /kompetanse , spesielt iforhold til de som arbeider med barn og unge med innvandrerbakgrunn.Side 15

Art 20: Særskilt vern og støtteEt barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et sliktmiljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten.I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal partene sikre alternativ omsorg for et slikt barn.Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering iinstitusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet ibarnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.Hvordan sikrer kommunen at barn som er plassert utenfor hjemmet får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse- ogsosialtjenester samt barnehage/skole?Biblioteket: Barnevernet følger opp barnet som er plassert utenfor hjemmet v/besøkPPT: Ved tilsynsordningerFlyktningekontoret : Her må barnevernet væreFamiliesenter /SLT : Lovregulert tilsyn og samtaler med barnet – men usikker på involvering av barnehage og skole /rutiner her ?Barneverntjenesten har en egen avdeling med ansatte som følger opp barn som er plassert utenfor hjemmet. De har lovverk og rutiner i forholdtil oppfølging av disse barna.Tildeling: Vedtak etter helse- og sosiallovgivningen /samhandling med barneverntjenestenAnalyse : Trenger vi bedre koordinering her kanskje ?Hva gjøres for å sikre at barna, i tråd med avgjørelser i saken, kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk?FamiliesenterSLT : Avgjøres i den enkelte sakMangfoldsprosjektet: Spesielt utfordrende i saker der kultur er en dimensjon. Behov for kompetanse- og tiltaksutvikling, primært i barnevernstjenesten.Barneverntjenesten utarbeider samværsplaner i forhold til slik kontakt.Analyse : Det er behov for å se på kompetanse og tiltaksutvikling i forhold til saker der kultur er en dimensjonHvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksen alder får informasjon og tilbud om videre helhetligoppfølging fra kommunen?Barneverntjenesten har rutiner på å spørre ungdom under 17 år om de ønsker videre oppfølging etter fylte 18 år. Ungdommene har ogsåmulighet til å komme inn under barneverntjenesten før fylte 23 år dersom de ønsker det.For barn med nedsatt funksjonshemming er det utviklet overgangsrutiner med avklaringer over i voksen alder.Side 16

Analyse : ?Side 17

Art 23: Fullverdig livPartene anerkjenner at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold somsikrer verdighet, fremmer selvstendighet eller bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet.Partene anerkjenner at barn med funksjonshemninger har rett til særlig omsorg og skal, innenfor rammen av de midler som er tilrådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og barnas omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som errimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners situasjon.Idet det anerkjennes at funksjonshemmede barn har særlige behov, skal hjelp som ytes i samsvar med nr. 2 gis gratis når dette ermulig, samtidig som foreldrenes eller andre omsorgspersoners økonomi tas i betraktning, og hjelpen skal innrettes slik atfunksjonshemmede barn har effektiv adgang til og mottar undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabilliteringstjenester,forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter på en måte som best mulig fremmer barnets sosiale integrering og personligeutvikling, herunder dets kulturelle og åndelige utvikling.Har det kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandat og kompetanse for å kunne arbeide med tilbud forbarn og unge?Biblioteket ;JaFamiliesenter /SLT: Vanskelig spørsmål, ingen unge med nedsatt funksjonsevne deltar i rådet, men de som er valgt har sin kunnskap somforeldre og det er viktig å ha med videre i tilretteleggingen for kommunen.Analyse : De unges egne stemmer bør kanskje styrkes i rådet ?I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at funksjonshemmede barn har tilgang til offentlige bygg eller andrearenaer, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barnFysioterapi : Kommunen har fokus på universell utforming, vil gjelde barn og voksne.Familiesenter/SLT : Det jobbes med dette både praktisk og etter lovkravTeknisk avdeling: Krav om universell utforming for publikumsrettede bygg i Plan og bygningsloven, diskrimineringsloven og teknisk forskrift erfulgt opp i kommunens arealdel og følges videre opp i påfølgende reguleringsplaner og byggesaker. Gjelder ved nybygging. Eksisterende byggvil få pålegg fra kommunen ved nye byggesøknader.Analyse : Det jobbes målrettet med dette .Hvordan samarbeider kommunens ulike etater for å sikre et samordnet tilbud til funksjonshemmede barn?Fysioterapi : Lite samhandling på systemnivå, hovedsakelig individnivåSide 18

PPT: Tverrfaglig team, ansvarsgruppemøter og individuelle planerHelsesøstertjenesten : Barn som har behov for oppfølging fra flere instanser har rett til ansvarsgruppe og Individuell plan. Her sikrer man atbarnet får et samordnet tilbud gjennom jevnlige møter etter behov. Samarbeid med tildelingskontoret og egen avtale som er jobbet medgjennom prosjektet familieveiviserenFamiliesenter/SLT : Har noen “knutepunkter” igjen på samhandling, men det er nå sterk fokus på dette som en av oppfølgingspunktene ilevekårssaken. Egen gruppe i arbeid.Barnehager : disse barna har IP og koordinator.Barneverntjenesten har ansvar for å sikre samordnet tilbud til funksjonshemmede barn som er under barnevernets oppfølging. Vi har problemermed samarbeid mellom de ulike etatene.Analyse : Egen gruppe i arbeid. Her har vi et utviklingspotensiale, og det vises det også til i et av fokusområdene i levekårssaken. Barnevernetog tildeling har startet på ryddingen, og det samme har tildeling og barnehagesektoren.Har kommunen etablert en koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester? Ihvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen?Bhg – samme som overBvt. - neiFysioterapi :Kommunen har en koordinerende enhet som også ivaretar henvendelser vedrørende helse- og sosialtjenester til barn.PPT: Tildelingskontoret gjør vedtak om tjenester. Den enkelte etat har ansvaret for å følge opp sine forpliktelser, gjerne i et samarbeid, f.eksansvarsgruppe, koordinator for individuell plan.Helsesøstertjenesten : Tildelingskontoret , samt at kommunen har en egen stilling som jobber med utarbeidelse av individuelle planer for barnog unge. Kommunen har egen gruppe som jobber med fordeling av oppfølgingsansvaret av disse. Naturlige samarbeidspartnere erSpesialpedagogisk senter, barneavd. ved NLSHFamiliesenter/SLT: Ja vi har en koordinerende enhet v/tildelingskontoret, og det er etablert et samarbeid med avklaringsprosedyrer mellomtildelingskontoret, skole og NAV ved overgang fra videregående skole , samt egen person som følger opp barn og unges planer.Familieveiviseren arbeidet med dette.Tildeling koordinerer tiltak – koordinerende enhetTildelingskontoret samarbeider blant annet med Nordlandssykehusets ulike avdelinger /NAV og videregående skoleAnalyse : Fortsatt en del ugjort her, selv om arbeidet har kommet et langt skritt i rett retning.Hvordan bidrar kommunen til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindrer at nye skapes?PPT: Skal alltid ivaretas i nye byggeprosjekter og ved rehabilitering av kommunal eiendom.Familiesenter/SLT : Ved å jobbe forebyggende – samt å satse på tidlig innsats, se prinsippene i forebyggende rusplan og levekårssaken somlegger føringer for dette, samt nye byggeforskrifter – samfunnsperspektivet inn i kommunal planlegging. Ved å følge opp samhandlingsreformenslik at vi får en fornuftig oppgave og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene, samt at pengene også følger det forebyggende arbeidet.Mangfoldsprosjektet: Foreldreveiledning viktig slik at tradisjon og kultur knyttet til funksjonshemming ikke blir en barriere for barns utvikling i etnytt samfunn. ICDP mulig tiltak.Kommunalteknisk avdeling: Gjennom ordinær utskifting.Side 19

Analyse : Ved å satse på forsknings og erfaringsbasert forskning og kunnskap om god samfunnsforvaltning i sitt lokale arbeid. Utvikle enendringskultur i forvaltningen slik at vi i praksis satser på forebygging , og god oppfølging der barna er til daglig, hjemme, fritid, familiesenter,barnehage skole og i planleggingen av det fysiske miljøet.Hvordan ivaretar kommunen plikten til generell tilrettelegging (universell utforming)?Biblioteket:Der det er fysisk muligPPT: Krav i byggesakerFamiliesenter/SLT : V/Barnetalsperson , ungdomsråd, div. rådgivningstjenesterAnalyse : Se punktene ovenforHar kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming?Biblioteket : JaPPT: Ja det mener vi.Familiesenter/SLT : JaTeknisk avdeling: Krav og retningslinjer om universell utforming er tatt inn i kommuneplanens arealdelAnalyse : Ja dette er på plassSide 20

Art 24: God helsePartene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyeste oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom ogrehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til tilgang til slike helsetjenester. Partene skalarbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å:a) redusere spedbarns- og barnedødelighetb) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på primærhelsetjenestenc) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved blant annet å anvende alleredetilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene ogrisikoen knyttet til miljøforurensning tas i betraktningd) sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselene) sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og støttes i brukenav grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging avulykkerf) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervisning og tjenester innen familieplanlegging.Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse.Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter?Fysioterapi: V/ulike kampanjer f.eks. barnetråkk, Trygg skolevei. Etablert et kommunalt trafikkfaglig forum(tverrfaglig) som arbeider for økttrafikksikkerhet og forstsåelse. Innsatsen er særlig rettet mot barnehager og skoler.PPT: Ved gangveier og sykkelstier.Skole : Det gis tilbud om skoleskyss ved spesielle høve.Familiesenter/SLT : Barnetråkk, skolebuss , og nå utviklingen av mange nye sykkel og gangveier under planlegging i “bypakken”.Kommunalteknisk avdeling:Trafikksikkerhetstiltak gjennom trafikksikkerhetsplanen som “Trygge soner” og “Digitalt barnetråkk”, samt gjennommidler fra deler av Bypakke Bodø rettet mot myke trafikkanter. Tiltak gjennom handlingsplan for sykkel.Utvikling av trafikkopplæringssenter på Bratten.Analyse : God fokus i dette arbeidet, tverrfaglig.Hvordan sørger kommunen for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine egne forutsetninger?Fysioterapi: Ergo og fysioterapitjenesten bistår barn med funksjonsnedsettelse i forhold til kartlegging for deltagelse. Er etablert et egetidrettslag med særlig ansvar for barn med funksjonsnedsettelser.Bibliotek: Tilrettelegging via skole og idretten.PPT: Lekeplasser, idrettshaller, aktiv fritid.Side 21

Familiesenter /SLT : Stimuliprosjektet – målsetting om lett tilgang til stier og mark. Bratten aktivitetspark, nye idrettsanlegg for skoler og proffeutøvere får idrettsanlegg.Bhg – uteliv og fysisk forstring er velbeskrevet i rammeplanenMangfoldprosjektet: Skal stimulere lag og foreninger til å inkludere og tilrettelegge for familier med innvandrerbakgrunn. Fokus påforeldreveiledning, ICDP vurderes .Analyse : Enda mer å hente for involvering i frivillige lag og organisasjoner ?Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som fremmer et sunt kosthold og forebygger bruk av tobakk ogrusmidler blant barn og unge?Fysioterapi: Overvektige barn og deres familier planlegges inn som en målgruppe i kommunens frisklivssentral.Fremme sunt kostholdBiblioteket: Via helsesøstertjenesten og skolens undervisningsplan.PPT:Ungdom i svevet-prosjektet .Skole: Opplysningsarbeidet og gjennom faget “Mat og helse”Flyktningekontoret : Helsesøstertjenesten jobber målrettet med dette.Mangfoldsprosjektet:Skal bidra til økt mangfoldskompetanse i alle tjenestene – ikke bare der de ansatte jobber med innvandrer i det daglige.Helsestasjonen: Gjennom helsestasjon og skolehelsetjeneste. Gjennomføring av “ung og rus” i alle ungdomsskoler, følge nasjonale anbefalingerog veiledere. Høyt fokus og kompetanseheving på området.Familiesenter/SLT : Hovedsak gjennom helsesøstertjenesten og delvis gjennom barnehage og skole. Utekontakten, rusenheten, felles ansvar oghelsestasjon for ungdom har også dette på dagsorden. Løpsmark skole har gjennom prosjektet “Ungdom i Svevet” utarbeidet ei håndbok påhvordan “ ung og rus” kan aktivisere barn og voksne på den forebyggende sida. Denne er tilgjengelig for alle skolene.Modellkommuneforsøket skolerer de ansatte som jobber med barn fra 0 – 6 år på deler av temaet.Barnevernet gir råd og veiledning til familier om slike tema.Analyse : Det er et utviklingspotensiale på skolesida i forhold til å følge opp “ung og rus” – spesielt i forhold til at foreldre må medvirke, ellershar programmet ingen effekt.Hvordan sikrer kommunen at den lokale rusmiddelpolitikken også omfatter tiltak som retter seg mot barn?PPT: Skolen jobber med detteHelsesøstertjenesten: Kommunen har utarbeidet ruspolitisk handlingsplan med stor vekst på forebyggende tiltak. Modellkommuneforsøket erogså svært sentralt.Familiesenter/SLT : Gjennom å gjennomføre den ruspolitiske handlingsplanen, og følge spesielt opp gjennom modellkommuneforsøket samtbenytte “ung og rus” i alle skolene – ta i bruk håndboka fra Løpsmark skole. Systematisere utekontaktens feltarbeidet i utekontakten, samtlegge til rette for at alle de ungdomsstillingene som jobber med unge i risikosonen og noen som allerede er “forelsket i rus” samhandler. Viktig ånytte erfaringene fra ungdomsteamet i SLT-samarbeidet, samt benytte “Felles ansvar” i arbeidet. Politiråd er også et organisertsamhandlingsted, samt det vanlig SLT- arbeidet for gruppen.Barnevernet :I enkeltsaker samarbeider barneverntjenesten med ulike instanser som rusenheten, politiet, Kirkens bymisjon og andre i forhold tilinformasjon og oppfølging av familier.Side 22

Tildelingskontoret : Rusenheten har kontakt med ungdom og foreldre , og det koordineres hjemmesykepleie og miljøtjenesteAnalyse : På ungdomssida kan innsatsen og analysene koordineres enda bedre .Hvordan vurderer kommunen sin kapasitet på helsestasjons- og skolehelsetjeneste, herunder helsestasjon for ungdom?Fysioterapi:Tverrfaglig tilnærming i helsestasjons-og skolehelsetjenesten er for dårligPPT: For dårlig kapasitetHelsesøstertjenesten : Risikoanalyse av helsesøstertjenesten i sept. 2011 viser at det er et stort gap mellom de oppgaver som tjenesten skal/børgjennomføre og de ressurser som er tildelt. Kommunen oppfyller ikke minstestandard for anbefalt normtall i skolehelsetjenesten.Familiesentrene/SLT : Kapasiteten på skolesida er ikke god nok p.d.d.Mangfoldsprosjektet: Innvandrerungdom kan ha et spesielt behov for den støtten som helsestasjonene gir (generasjonskonflikter, tvangsgifte,kulturbetinget skadelig praksis). De ansatte bør få anledning til å utvide sin fagkompetanse når det gjelder slike problemstillinger.Analyse : Opptrappingsplan politisk vedtatt i desember 2011Hvilke øvrige helsetjenester kan kommunen tilby barn og unge?Fysioterapi :Ergoterapi,fysioterapiPPT: Fysio og ergoterapiHelsesøstertjenesten :Rehabiliteringstjenesten for barn og unge.Familiesentrene /SLT : Fysio- og ergoterapi, støtte og avlastning gjennom tildelingskontoret, kreftsykepleiere, psykolog, fagteam, PPT.Analyse ?Hvordan sikrer kommunen et reelt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge?Fysioterapi: Barn som har behov for re-/habilitering meldes til kommunens koordinerende enhet. Herfra gjøres det forvaltningsvedtak på deaktuelle tjenestene. Er utarbeidet egne prosedyrer for samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter. Vedtak om individuell plan gjøres for de somhar behov for det. Kommunen driver opplæring av nye og gamle koordinatorer.PPT: RehabiliteringsavdelingenAnalyse : ?Hvordan sikrer kommunen at arbeidet med psykisk helse for barn og unge videreføres etter at ”Opptrappingsplanen for psykiskhelse” er avsluttet?Fysioterapi:V/rehab.sentret ble det opprettet en 50% fysioterapiutstilling på psykiatrimidler som spesielt skulle ivareta forebyggende helsearbeidi ungdomsskolen. Denne er videreført i ordinær drift etter at oppfølgingsplanen var avsluttet.PPT: Skolen i samarbeid med helsesøsterFamiliesenter/SLT : Alle stillingene som ble opprettet under opptrappingsplanen for psykisk heles er videreført over i drift. De fleste i tilknytningtil familiesentersatsingen.(Koordinatorer og foreldreveiledning)samt en stilling i forhold til utarbeiding av IP for barn og unge, samt 50% stillingfor helsesøster til å følge opp “Psykisk helse i skolen”.Side 23

Analyse: På den forebyggende siden er stillingene videreført i tråd med nasjonale føringerSide 24

Art 26: Sosiale tjenesterPartene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser, inkludert sosial forsikring, og skal treffe de nødvendige tiltak forat barnet oppnår fulle rettigheter i samsvar med landets lovgivning.Slike ytelser bør, når det er hensiktsmessig, gis under hensyn til ressursene og forholdene til barnet og de personer som haransvaret for barnets underhold, samt til andre forhold som har betydning for søknad om ytelser inngitt av eller på vegne av barnet.Hvordan sikrer kommunen at familier med barn som har rett til sosiale tjenester, får oppfylt sine rettigheter?PPT: Gjennom vedtak på tildelingskontoretFlyktningekontoret: Følges opp av NAV og evt. tildelingskontoret. Igjen er flyktningekontorets rolle å sørge for at familien settes i kontakt medrette instans dersom familien ikke selv er i stand til dette, eller mangler kunnskaper om det offentlige systemet.Mangfoldsprosjektet: Flyktningkontoret fungerer som veiviser og rådgiver for sin målgruppe, men andre innvandrer har samme behov.Mangfoldsarbeid på Servicetorget kan i noen grad avhjelpe situasjonen, men det er også behov for kompetanseheving i de tjenestene som harfagansvar.Familiesenter /SLT : Gjennom et prosjekt som er igangsatt som heter “Familiesenter for alle” og er et samarbeid mellom Familiesentrene og NAVBarnehager – nav og tildelingskontoretBarnevernet : I enkeltsaker gir barneverntjenesten råd og veiledning i forhold til dette. I tillegg kan vi følge opp i forhold til å være med påmøter eller ta telefoner i enighet med familien.Tildelingskontoret : Ved vurdering og vedtakAnalyse : Her er det nok en vei å gå i samhandling NAV / øvrige kommunale tjenester i ansvars og oppgavefordeling.Hvem samarbeider om oppfølging av barna/familien?PPT: Skole/barnehage i samarbeid med bl.a PPT /barnevern og helsesøster.Familiesenter/SLT : Her har vi et utviklingsområde - - mange aktører som til daglig ikke samhandlerBarneverntjenesten er en samarbeidspartner i enkeltsaker.Analyse : Her trenger vi et felles “veikart”Hvordan følges familier til barn med særskilte behov opp økonomisk og praktisk?Bhg – tildelingskontoretBarnevernet : Vi følger opp de barna som kommer inn under lov om barnevern.PPT : Økonomiske tilskuddsordninger gjennom NAV, foreldreveildening av godkjente foreldreveiledereFamiliesenter/SLT : V/tildelingskontoret i samarbeid med NAV og barnevernet og andre . Familiesentrene ser et utviklingspotensiale her. DerforSide 25

prosjekt NAV / Sentrum familiesenter.Tildeling: Ved vurdering av behov for bl.a støttekontakt/avlastning/omsorgslønn etc.Analyse : Her trenger vi en nærmere avklaring mellom aktørene jevnfør levkårssaken- se for øvrig neste §.Side 26

Art 27: LevestandardPartene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosialeutvikling.Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter,de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling.I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre somhar ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyntil mat, klær og bolig.Hvordan sikrer kommunen at barn/ungdom som vokser opp har en levestandard som gir muligheter for deltakelse?Biblioteket: Bratten, hybelstua, ungdomsklubber, aktiv hverdagPPT : Er ikke sikker på om dette er på plassFlyktningekontoret :Ved bosetting av flyktninger mangler familien som hovedregel grunnleggende forutsetninger for god levestandard: Bolig,nødvendige materielle eiendeler, økonomi og i mange tilfeller grunnleggende kunnskaper. Flyktningekontoret har ansvar for en forsvalig etablering avflyktninger som bosettes, herunder forsvarlig botilbud (i samarbeid med boligkontoret), møbler og hvitevarer, nødvendig informasjon for å kunnenyttiggjøre seg etableringen samt annen informasjon.Mangfoldsprosjektet: Fattigdomsproblematikk påvirker ofte handlingsrommet til nyankomne familier med innvandrerbakgrunn. Dette kan forsterke enkulturbetinget nedprioritering av fritidsaktiviteter. Foreldreveiledning et aktuelt tiltak, ICDP vurderes. Behov for kompetanseheving og tilpasning avtjenestetilbudet i skoleverk og NAV slik at innvandrere i større grad lykkes i arbeidslivet. Dette gjelder i særlig grad kvinnene.Familiesenter /SLT : Ved å , som trinn en å arbeide med levekår/ på tvers – samt følge opp den planen i praktisk handling både administrativ og politiskBarneverntjenesten: Vi følger opp med hjelpetiltak for familier som også har barnevernfaglig problematikk i tillegg til evt. dårlig levestandard.Kultur: Idrett/friluft/nærmiljø: Kommunen tar i stor grad ansvar for bygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett, friluft og nærmiljøanlegg.Mange anlegg er åpne for alle.Analyse : Komplekst område med stort utviklingspotensiale, spesielt med tanke på familier med innvandrerbakgrunnHar kommunen en oppdatert boligsosial handlingsplan?Biblioteket:JaPPT: Ja det mener viFlyktingekontoret : Nei, gjeldende plan er utdatertFamiliesenter/SLT : Under utarbeidelseAnalyse : Vi har opprettet boligkontor, og det jobbes med en overordnet plan.Side 27

Hvordan ivaretar kommunens boligpolitikk vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen?Biblioteket : Boligkontoret hjelper tilPPT: Gjennom etableringslån /startlånFlyktningekontoret : For dårlig og lite målrettetFamiliesenter /SLT : Her har vi en jobb å gjøre, boligkontor etablert, men det er store behov for ungdom som ikke dekkes i dag. Samarbeid medHusbanken i gang i forhold til ungdom.Kommunalteknisk avdeling: Det jobbes med utforming av ny boligpolitikk i samarbeid med Husbanken hvor man vil se nærmere på disse forholdene.Barneverntjenesten: Vi ser det er store mangler i kommunen i forhold til boliger for vanskeligstilte familier og ungdom. Det er høye priser påboligmarkedet og dårlige hybler.Analyse : Et tverrfaglig løft er på gang , og det vil vise seg om det “løsner “ i forhold til praktisk handlingHvordan fanger kommunen opp de barna som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom)?Biblioteket: Via skolene, helsesøster og barnevernPPT: Er redd for at de ikke alltid fanges opp. For dårlig informasjon om hvor brukerne kan henvende segFamiliesenter/SLT : Gjennom det ordinære apparatet som familiene er i kontakt med, men det er ingen samlet oversikt over hvordan vi jobberMangfoldsprosjekt: Se punkt 1Kultur: Idrett/friluft/nærmiljø: Har i enkelttilfeller bidratt med tilskudd til enkeltpersoner for dekning av kostnader til eksempel medlemskontingenter,utstyr, etc.Analyse : Vi vet ikke om vi fanger disse opp. Viktig å se på erfaringene fra prosjektet mellom Sentrum familiesenter , NAV koblet motmangfoldssatsingen. Storbymidler er også søkt i forhold til dette, samt skjønnsmidler til fylkesmannen.Side 28

Art 28: God utdanningPartene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter skalde særlig:a) gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tilgjengelig for alleb) oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående opplæring, herunder allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring,gjøre dem tilgjengelige og oppnåelige for ethvert barn, og treffe egnede tiltak som f.eks. innføring av gratis undervisning ogtilbud om økonomisk støtte ved behovc) med alle egnede midler gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av den enkeltes evnerd) gjøre informasjon og veiledning om undervisning og fagopplæring tilgjengelig og oppnåelig for alle barne) treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangenPartene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd ogi samsvar med denne konvensjonen.På hvilken måte sikrer kommunen at alle familier som ønsker barnehageplass får det?Bhg – BK har utvidet den statlige garantien med 3 mnd – vi har p.t ingen ventelisteBiblioteket :At kommunen har tilstrekkelig med barnehageplassPPT: Dette mener vi er på plassFlyktningekontoret:; For vår gruppe: Sørge for at alle som et minimum søker om ordinær barnehageplass.Foreldre i introduksjonsordningen harikke anledning til å velge å være hjemmeværende dersom det finnes barnehageplass. Kommunen dekker utgifter til barnehage så lenge minsten av foreldrene deltar i intro(ikke lovpålagt). Kan også nevnes at kommunen har egen mottagsbarnehage for nyankomne flyktningebarn medspesialkompetanse på området, de fleste tilbys plass her den første tiden.Mangfoldsprosjektet: Ingen slike særtiltak for andre enn flyktninger, men behovene er de samme i andre innvandrerfamilier. Barnehagen en sværtviktig arena for inkludering og integrering, men kan bli nedprioritert på grunn av økonomi. Åpen barnehage i familiesenter eksempel på vellykkettiltak som med noe tilrettelegging når fram til alle, også innvandrereFamiliesenter/ SLT : Dette fungerer bra i dag.Analyse : Her følger vi godt oppHvilket system har kommunen for å vurdere og fange opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole?Bhg – tiltaksplaner, tverrfaglig team, tett foreldre samarbeid i den enkelte bhgBiblioteket: Via pedagogenePPT: Tett samarbeid mellom barnehage, skole og PPTSkole: HVERT BARN HAR EN KONTAKTLÆRER. Hver skole har en PP-medarbeider tilknyttet skolenFlyktningekontoret: Skal ivaretas av familiesenter, barnehage og skoleFamiliesenter/SLT : De vedtatte rutinene i oppvekstprosjektet, samt rutinehåndbok i skole, og revisjon på gang i barnehage. Nye rutiner i skole.vedr. fravær – hvordan er erfaringene med disse? Tverrfaglige team , på den enkelte skole og i familiesentrene – her er det behov for ryddingSide 29

Analyse : Rutiner har vi , men brukes de – og hvordan effekt har de ?Noe ryddearbeid trengs også.Hvordan fanger kommunen opp barn som ikke har barnehageplass, men som likevel kan ha behov for ekstra oppfølging?Bhg – helsesøster oppgaveBiblioteket : Via familiesentrenePPT: Helsestasjon er viktig, åpen barnehage og andre tilbud i familiesentreneFamiliesenter /SLT : Via familiesentreneAnalyse : ?Hvordan sørger kommunen for at alle skolene har handlingsplaner som sikrer elevenes rettigheter etter §9a-1 iOpplæringsloven om et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring – herunder også handlingsplanmot mobbing?PPT: Rektor har ansvar for at slike planer foreliggerSkole: Grunnskolekontoret fører tilsyn med skolen. Fylkesmannen fører også tilsyn og har i 2011 hatt fokus på akkurat § 9A. Som oppfølging pådette blir dette drøftet på rektormøte. Videre har kommunen underskrevet mobbemanifest og fokus på digitalmobbing.Familiesenter /SLT : Ved tilsynsrunder, og sjekking på trivselsplaner, og hva de gjør med mobbing. Alle skoler har dette, samt at de skal følgeopp elevundersøkelsene. Videre oppfølgingsrutiner ved fravær ved skolen og rutiner for å følge opp dette systematisk.Analyse : Tilsynsrapportene fra skolene følges opp av grunnskolekontoret i en tilstandsrapport. Ulik utvikling ved ulike skoler. Se ogsåungdomssrådets innspill under neste punkt.Hvilke tiltak har kommunen for å sikre at elevene fullfører videregående opplæring?Ungdomsrådet: Hva mangler vi i Bodø Kommune som gjør at ungdommer velger å droppe ut av vgs?• Ungdommene har for lite kunnskap om de forskjellige læringsmetodene som finnes. Vi behøver å kurse lærere i flere metoder som de kanvidereføre til elevene, slik at skolen blir mindre ensidig for ungdommer som krever variasjon i hverdagen.• Elev- og foreldresamtaler er veldig viktig slik at eleven føler den blir fulgt opp. Det burde være strengere rammer for hvordan disse skalgjennomføres. F.eks. en kontroll på at alle lærerne gjennomfører den pålagte samtalen.• Det må fokuseres mer den psykiske helsen til eleven, det er lettere for eleven å lære om han/hun er sikker på seg selv og har et godtarbeidsmiljø rundt seg.Eksempler på en øvelse som kan gi mer selvtillit er selvforsvars kurs pålagt i pensumet til kroppsøvingen.• Energien til elevene går til spille. Alt for mye av undervisningen går i at lærer står å foreleser for elevene, mens de sitter i ro hele dagen.Det er viktig å delta selv, og være med å bestemme i læringsprosessen. Mange lærere velger kun skriftlige prøver siden det kan være lettere fordem. Det kan være en ide og pålegge muntlige prøver/framlegg slik at alle kan være med.Noen er bedre muntlig enn skriftlig, dette må tas hensyn til.Side 30

• Kroppsøvingsfaget har gått over til kun å bry seg om hvor god man er i enkelte aktiviteter. Det tas ikke hensyn til hvor mye man prøver,hvor mye man motiverer andre og slev er deltaker i timene. Flere velger å droppe faget fordi de føler de aldri kan nå opp til karakteren defortjener. Alle kan ikke være god i sportslige aktiviteter. Jeg vet, som elev på vgs selv, at flere har gitt opp faget, og kan ende opp uten karakter.Dette kan føre til at man ikke får vitnemål og når man vet det, velger man heller å droppe ut.Jeg tror det viktigste vi kan gjøre for å motivere flere elever i dag, er å gjøre noe med hvordan karakterskalaen i kroppsøvingsfaget er.Det er også viktig å sørge for at den psykiske helsen og energinivået til elevene taes vare på. Dette kan vi gjøre gjennom fokus på elevsamtaler,der lærer får mer kunnskap om elevene som gjør at det er lettere å tilpasse undervisningen. Det er også viktig å sette av timer/ dager i året der manfokuserer kun på dette og belærer elever i hvem de kan kontakte om de har det vanskelig. Mange sliter i ungdomstiden med forskjelligeproblemer, om vi sørger for å se disse elevene og ta tak i saken tidlig kan det føre til større ønske om å gå på skole og lære.Barneverntjenesten Vi er samarbeidspartner i enkeltsakerPPT: Tett samarbeid grunnskole og videregående skole, gjerne i samarbeid med PPT. OvergangsrutinerSkole : Bl.a samarbeide med Bodø Næringsforum , NY GIV-prosjektet.Familiesenter /SLT : Nye rutiner for å følge opp fravær i grunnskolen fra 1.klasse av. Innsatsteam i skolen, gode overgangsrutiner, flere prosjektsom omhandler dette, ekstratilbud på Bratten, foreldrekurs, karrieresamtale, overgangsmøter, ung og rus, hybelstua, helsestasjon for ungdom,felles ansvar, konfliktrådet og NY GIV-prosjektet.Mangfoldsprosjektet: Skal stimulere til utvikling av migrasjonspedagogiske tiltak innenfor skolens ordinære rammer. Behov forkompetanseutvikling, blir ivaretatt av Grunnskolekontoret.Analyse : Ut fra ungdomsrådets betraktninger så er det et utviklingspotensiale i den ordinære skolen i forhold til mestring og læringEr det her vi skal legge hovedvekten framover ?Hvilke planer har kommunen for å håndtere krisesituasjoner i barnehager og skoler?Bhg – kriseteamet og interne kriseplaner i den enkelte bhgBiblioteket : Egen kriseplanPPT: Kommunens kriseteam, i tillegg skal alle enheter ha egne kriseplanerSkole: Det er sikret at skolene alltid har en ansvarlig når f.eks rektor er borte på skolen. Ellers avhengig av type krisetype , f.eks branninstruks,kriseteam etc.Familiesenter/SLT : Gode planer på hver barnehage og skole samt et kommunalt kriseteam.Analyse : Planene er på plassSide 31

Art 31: Kultur og fritidPartene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt ådelta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen tilegnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og fritidsaktiviteter.Hvordan sikrer kommunen at alle barn får muligheter til å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet?Biblioteket : Som i art.27PPT: Gjennom barnehage og skoleSkolen : Vi har et flott arbeide i kulturskolen – som er en kjerne i dette arbeidet.Flyktningekontoret: Som nevnt planlagt “aktiv fritid for alle barn og unge” Ikke iverksatt, men med siktemål om å setteinnvandrer,/flyktningefa,ilier i stand til å delta i fritidsaktiviteter.Mangfoldsprosjektet: Skal stimulere til fokus alle innvandringskategorier i evt. ”aktiv fritid for alle barn og unge”Familiesenter/SLT : Ved lett tilgang , kulturkort for ungdom, Bratten aktivitetspark, STIMULI, storbytiltak gjennom BLD for barn og unge somikke har råd eller tilgang på tilbud.Barnevernet : Følger opp barn som er tilmeldt tjenesten i forhold til deres behov.Kultur: Idrett/friluft/nærmiljø: Kan ikke “sikre” alle barns muligheter innenfor alle mulige områder. Mange tilbud er gratis/billig.Analyse : Viktig å få prosjektet “aktiv fritid for alle barn og unge i gang” . Vi har spesielt en utfordring i forhold til innvandrerbarn og unge.Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sineforutsetninger?PPT: Har en plan for opprusting av lekeplasser, vet ikke om planen følges. Ellers er det tilbud i skole og barnehage. Også samarbeid medfysioterapautSkole : Videndeling blant rektorer om hvordan fysisk aktivitet kan praktiseres / tema på SFO-møter /gode uteområder / tilsynsbesøkKommunalteknisk avdeling: Krav og retningslinjer om universell utforming og til leke og uteoppholdsområder i kommuneplanen, ogkommunalteknisk forskrift for utforming av lekeplasser.Familiesenter/SLT : Usikker på om disse planene for uteområde på barnehage og skole er finansierte, og hvordan disse områdene ivaretas/holdes vedlike ?Kultur: Idrett/friluft/nærmiljø: Kommunen bygger og utvikler lekeplasser, nærmiljøanlegg og friluftslivstilrettelegginger. Har en plan foropprusting av lekeplasser. Gode tilskuddsordninger for å stimulere til lokalt initiativ til bygging/vedlikehold av billige anlegg i nærområdet.Side 32

Analyse : Trengs det å klargjøre ansvarsområder eller fungerer dette tilfredsstillende ?Hvilke systemer har kommunen for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv?PPT: Det fanges vel helst opp i barnehage og skole, dersom det fanges oppFamiliesenter/SLT : Basis kafe , tiltak på Bratten , Aktiv hverdag , tiltak på Gimle.Barneverntjenesten: Følger opp barn som er tilmeldt tjenesten i forhold til behov.Analyse : Besvart tidligereHvilke tilbud har kommunen som sikrer alle barn muligheter for lek og fritidsaktiviteter utenom skole- og barnehageåret?Biblioteket :Fellesaktiviteter innen idrett, lag og foreninger.PPT: Sommer sammen og sommer SFOBarnevernet: Tilbyr aktiviteter gjennom Røde Kors og andre frivillige lag og organisasjoner – gratis.Familiesenter /SLT : Sommer sammen / ulike arrangement i forbindelse med idrett og kultur, tiltak gjennom storbymidlene f.eks mandagstreffetfor ungdom i glasshuset.Kultur: Idrett/friluft/nærmiljø: åpne utendørsanlegg tilgjengelig for allmenheten.Analyse : Det er en del organiserte tilbud og tiltak.Hvordan ivaretas barns rett til hvile og fritid?Biblioteket:En sak mellom foreldre, barnehage og skoleBarnevernet: I enkeltsaker følger vi opp barn som bl.a har store omsorgsoppgaver i hjemmet og som blir belastet med mye ansvar.Barneverntjenesten følger opp i forhold til å sette grenser for dette og fi råd og veiledning til familier.Familiesenter/SLT: Veiledning gis på dette området i familiesentrenes åpne barnehager og helsestasjon ved oppdaget behov, og i de tverrfagligeteamene. Barn som pårørende får gjerne et ekstra ansvar. Her følger vi nå opp med å ha lagt til rette for at disse barnas behov meldes tilMørkved familiesenter fra legene, og derfra følges opp med tiltak. Ellers foretar oppfølgingstjenesten for rus og psykiatri en registrering somvidereformidles til familiesentret til oppfølging der de ikke selv følger opp.Analyse : Vi er i gang med å se spesielt på barn som pårørende og deres situasjon , men her skulle vi kanskje ha hørt med f.eks de unge selv?Side 33

Helse- og sosialavdelingenSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv29.12.2011 76479/2011 2010/6113 G21Saksnummer Utvalg Møtedato12/1 Eldrerådet 23.01.201212/1 Ruspolitisk råd 24.01.201212/1 Råd for funksjonshemmede 24.01.201212/3 Komitè for levekår 26.01.2012Bystyret 09.02.2012Bodø legevakt - evalueringSammendragNasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjennomført en brukererfaringsundersøkelse vedlegevakten som må sees i sammenheng med en tidligere intern evaluering. Resultatene fremgår avtrykt vedlegg. Bodø legevakt følger opp evalueringen og tilbakemeldingene i brukerundersøkelsenmed konkrete tiltak.SaksopplysningerI forbindelse med behandlingen av Plan for legetjenesten 2008-2016 (PS 08/57) ble det fattet vedtakpå at evaluering av legevakten skal gjøres annet hvert år og forelegges HS komiteen. Siden det ikkeble bevilget ressurser for å innhente ekstern bistand til formålet gjennomførte legevakten en internevaluering høsten 2009, som ble fremlagt for komite for helse- og sosial i mars 2010 (RS 10/6). Iforlengelsen av den interne evalueringen var det planlagt en brukerundersøkelse som et prosjekt isamarbeid med Nasjonalt senter for legevaktmedisin ved Universitet i Bergen. Det ble da anbefalt atden interne evalueringen så langt ble tatt til orientering, og at administrasjonen skulle kommetilbake med en ny sak når resultatet av brukerundersøkelsen foreligger.Nasjonalt kunnskapssenter for folkehelse og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisingjennomførte våren 2010 en spørreundersøkelse blant pasienter og pårørende som hadde vært ikontakt med Bodø legevakt. Undersøkelsen hadde som formål å prøve ut ulike måter å økesvarprosenten i en spørreundersøkelse på, i tillegg til å gi informasjon om pasienter og pårørendeserfaringer i sitt møte med Bodø legevakt.Resultatet av undersøkelsen viser at pasienter og pårørende ga Bodø legevakt generelt positivevurderinger. Undersøkelsen ble gjennomført med fokus på fire hovedområder: telefonkontakt,legekontakt, sykepleierkontakt og organisering. Resultatet av undersøkelsen viste at organiseringkom ut med en noe lavere gjennomsnittskår enn på de andre hovedområdene.Resultatet av undersøkelsen er gjennomgått med medarbeiderne på Bodø legevakt på personalmøte.Legevakten har forsøkt å rette fokus på at sykepleiere må bli flinkere til å informere pasientene somblir sittende å vente. Dette er en kontinuerlig prosess som legevakten fortsatt må jobbe aktivt med.Legevakten har som mål å gjennomføre en fagdag i 2012 med hovedfokus på kommunikasjon.Side 34

På bakgrunn av de tilbakemeldinger legevakten fikk fra pasienter og pårørende har legevakten nåtatt kontakt med kommunikasjonsavdelingen i Bodø kommune. Kommunikasjonsavdelingen harsagt seg villige til å bistå legevakten i utformingen av en informasjonsplakat hvor det vil informeresom hvorfor det til tider kan bli lang kø på legevakten. Legevakten har også innhentet pris på hvadet vil koste å få installert informasjons- tv skjerm på venterommet. Dette har legevakten foreløpigavventet med å anskaffe pga. pris. Skjerm, programvarer og installasjon er kostnadsberegnet til cakr. 40 000,-.Legevakten har kontaktet JB reklame for å få tilbud på ”stopp-plakat” som skal stå foranekspedisjonsluken, og har vært i kontakt med Inventum for å få hjelp til å se på ulike løsninger medtanke på skjerming foran ekspedisjonsluken.Når det kommer til punktet som omhandler informasjon om resultat av prøver og undersøkelser erdet i mange tilfeller vanskelig å komme med denne informasjonen der og da. Resultatet av uliketester/undersøkelser foreligger ikke før de er blitt analysert på laboratorium, og denne prosessen kanta noe tid. Legevakten har installert programvare slik at alle epikriser nå blir sendt elektroniskmellom sykehuset og legevakten. Denne programvaren gjør det også mulig å sende epikriserelektronisk mellom legevakten og pasienten fastlege. På denne måten har pasienten mulighet til åinnhente informasjon angående svar på prøver og undersøkelser foretatt på legevakten hos sinfastlege.For ytterligere å kvalitetssikre arbeidet på legevakten er det bestilt ny lydlogg. Den nye lydloggenmedfører at legevakten kan åpne en egen telefonlinje som skal fungere som en samarbeidslinjeoverfor hjemmesykepleien og sykehjem. Dette vil bety at ventetiden på telefonen vil gå ytterligerened.VurderingerDen interne evalueringen og resultatene fra brukererfaringsundersøkelsen gir et generelt positivtinntrykk. Bodø legevakt vurderer selv å ha en kompetent stab lokalisert i moderne oghensiktsmessige lokaler. At evalueringen og tilbakemeldingene følges opp med konkrete tiltak viserat gjennomgangen har vært nyttig for Bodø legevakt.Forslag til innstillingResultatene fra brukererfaringsundersøkelsen og iverksatte tiltak tas til orientering.Saksbehandlere:Stian Wik Rasmussen, Linda Kristin KarlsenRolf Kåre JensenrådmannIngunn Lie MostikommunaldirektørTrykte vedlegg:1 Kunnskapssenteret - brukererfaringsundersøkelse2 Bodø legevakt - intern evalueringSide 35

Side 36

Side 37

Side 38

Side 39

Side 40

Side 41

Side 42

Side 43

Side 44

Side 45

Side 46

Side 47

Side 48

Side 49

Side 50

Side 51

Side 52

Side 53

Side 54

Side 55

Side 56

Side 57

Side 58

Side 59

Side 60

Side 61

Side 62

Side 63

Side 64

Side 65

Side 66

Side 67

Side 68

Side 69

Side 70

Side 71

Politisk sekretariatSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv02.12.2011 71983/2011 2010/1165 033Saksnummer Utvalg Møtedato11/10 Råd for funksjonshemmede 06.12.201112/4 Komitè for levekår 26.01.2012Bystyret 09.02.2012Forslag til vedtekter for råd for funksjonshemmede fra 2012Sammendrag1. SAKSOPPLYSNINGERKommunalt råd for funksjonshemmede har utarbeidet og vedtatt forslag til vedtekter for sinvirksomhet. Bystyret har i sitt vedtak i K.sak 67/01 lagt en del premisser for arbeidet basert pårettledende retningslinjer for oppretting av kommunale råd for funksjonshemmede.Av rådets forslag til vedtekter vurderes ønsket om å føre tilsyn med at funksjonhemmedesrettigheter blir ivaretatt på kommunalt nivå å gå noe utover rådets rådgivende funksjon som følgerav retningslinjene som ble vedtatt i K. sak 67/01.Rådet skal ha fast sekretær/saksbehandler tilknyttet sentraladministrasjonen. Dette følger av K. sak67/01. Spørsmålet vil bli tatt med sentraladministrasjonen i forbindelse med samordning avsentraladministrasjonen og kommunaldirektørens stab. Inntil annet er bestemt vil konsulent forfunksjonshemmede fungere som sekretær/saksbehandler.Saken legges forøvrig fram for bystyret med forslag til vedtak i henhold til forslag til vedtekterutarbeidet av Råd for funksjonshemmede.1.1 FORSLAG TIL VEDTEKTER UTARBEIDET AV RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE1.1.0 Fundament for rådetDen definisjon av funksjonshemming som legges til grunn for rådets forståelse av begrepetfunksjonshemming er den samme som brukes i Regjeringens handlingsplan 1998-2001:”Til grunn for denne meldinga ligg ei forståing av funksjonshemming som eit mishøve mellomindividets føresetnader og krav fra miljøet og samfunnet si side til funksjon på område som ervesentlig for å etablere og halde ved log eit sjølvstendig og sosialt tilvere.”(St.meld nr.8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemmede)Hovedmål: Full deltakelse og likestilling for funksjonshemmedeSide 72

FN’s standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming som ble vedtatt i1993 ligger i bunn for rådets arbeid. Videre utgjør Regjeringens handlingsplan forfunksjonshemmede 1998-2001 en sentral basis for rådets arbeid. Det vises til regjeringenssatsningsområder i denne sammenheng. Rådet slutter seg til Mannerårutvalgets vurderinger ogtilrådninger (NU 2001:22 Fra bruker til borger) og legger også dette til grunn for rådets arbeid.Senere revidering av denne planen innarbeides i rådets framtidige mål.1.2.0 Satsningsområder/arbeidsområder for rådet1.2.1 Rettigheter for funksjonshemmedeKommunalt råd for funksjonshemmede er et rådgivende organ for kommune, statlige etaterpå kommunalt nivå og andre offentlige instanser og institusjoner. Rådet skal være pådriverfor å sette saker som er særlig viktig for funksjonshemmede på den politiske dagsorden ogvære pådriver for gode løsninger i praksis.1.2.2 Et tilgjengelig samfunnDet er viktig at Bodø samfunnet er tilgjengelig både fysisk og sosialt. Målsettingene er atingen skal utestenges pga. funksjonshemming.Tilrettelegging både når det gjelder adkomst; herunder bygg, veier, natur er viktigeforutsetninger for tilgjengelighet i hverdagslivet. Områder som arbeidsliv, skole, fritid,kommunal informasjon er andre områder i hverdagslivet som må være tilrettelagt for alle.Videre er det viktig å understreke at funksjonshemmede har de samme rettigheter somfunksjonsfriske i Bodø samfunnet, og at kommunen på alle nivåer (Individnivå, tjenestenivåog politisk nivå) skal ha lik tilgjengelighet for alle.1.2.3 Planlegging og brukermedvirkningDet er viktig at rådet for funksjonshemmede kommer tidlig inn i ulike planprosesser somangår funksjonshemmede. Ved at rådet kommer tidlig inn i den forberedende fasen i en sakvil det bli tid til dialog og samspill med den politiske og administrative ledelsen før det blirgjort vedtak i en sak.Kommunen må videre ta ansvar for å be om råd, dvs. oversende saker til rådet for uttalelse.Dette gjelder saker fra ulike etater i kommunen. Videre gjelder dette både enkeltsaker, ulikeplanutkast og andre forberedende saker som pågår/planlegges og som kan ha betydning forfunksjonshemmede i kommunen.Rådet skal stimulere til økt brukermedvirkning i kommunen. Brukermedvirkning innebærerat de som blir påvirket av et vedtak eller er bruker av tjenester deltar i prosessen føravgjørelse blir tatt.1) Individnivå - dvs. innflytelse på eget hjelpetilbud2) Tjenestenivå – dvs. innflytelse på hvordan tiltak og tjenester utformes og organiseres3) Politisk nivå - dvs. innflytelse på politiske prosesser1.2.4 DagsordenRådet kan på eget initiativ sette saker på dagsorden1.2.5 Informasjons- og kunnskapsarbeidGjennom dialog skal rådet bidra med informasjons- og kunnskapsarbeid i forhold tiladministrativt og politisk nivå i kommunen.Side 73

1.3.0 Administrasjonens arbeidsoppgaver/ansvar1.3.1Sentraladministrasjonen har administrativt ansvar for rådet1.3.2 Rådet skal ha fast sekretær/saksbehandler tilknyttet sentraladministrasjonen.1.3.3 Sentraladministrasjonen skal innarbeide eget budsjett for rådet1.3.4 Rådet skal orienteres fast om aktuelle saker som er under utarbeidelse i kommunen.1.3.5 Administrasjonen skal legge fram saker for rådet på et tidlig tidspunkt i saksgangen1.3.6 Etatene skal samarbeide med rådet om de sakene som de skal ha eller har tilbehandling1.3.7 Etatene skal delta i rådsmøter ved drøfting av viktige spørsmål for funksjonshemmede1.4.0 Valg og sammensetning1.5.0 Møter1.4.1 Kommunalt råd for funksjonshemmede oppnevnes av bystyret.1.4.2 Rådets funksjonstid følger valgperioden med en funksjonstid på 4 år.1.4.3 Rådet skal være sammensatt av 3 politikere og 4 representanter frainteresseorganisasjonene.1.4.4 Representanter fra interesseorganisasjonene oppnevnes etter forslag fra disse.1.4.5 Kommunestyret utnevner leder og nestleder blant medlemmene i rådet.1.5.1 Kommunalt råd for funksjonshemmede skal avholde møter minimum 7 ganger pr.år.1.5.2 Det settes opp helårige møteplaner.1.5.3 Leder har ansvar for å innkalle til møter dersom det oppstår behov for møter utenommøteplanen.1.5.4 Møtene i rådet er åpne for presse og publikum.1.5.5 Møteinnkalling vedlagt saksdokumenter skal være medlemmene i hende minst5 dager før møtedato.1.5.6 Rådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.1.6.0 Protokoll1.6.1 Det skal føres protokoll fra møtene.1.6.2 Protokollen skal underskrives av leder.1.6.3 Protokollen skal følge saksdokumentene til de politiske organ som skal treffe vedtak1.6.4 Protokollen skal sendes til rådets medlemmer og vararepresentanter, ordfører,komiteledere, rådmann, kommunaldirektører og omsorgsombud.1.6.5 Protokollen er tilgjengelig for offentlig innsyn.1.7. GodtgjørelseRåd for funksjonshemmede skal ha godtgjørelse for arbeidet i henhold til gjeldendegodtgjøringsreglement for Bodø kommune1.8. ÅrsmeldingRådet skal hvert år legge fram årsmelding for sin virksomhet1.9. VedtektsendringerEndringer av vedtektene må godkjennes av Bodø bystyreEndringene trer i kraft fra 2012.Side 74

Forslag til innstillingVedtektene godkjennesRåd for funksjonshemmedes behandling i møte den 06.12.2011:Forslag til vedtekter ble behandlet i rådetVoteringVedtektene ble tiltrådt mot 1 stemme fra Knut Storvik.VedtakForslag til vedtekter behandles i komite for levekår 26.01.2012, og godkjenning gjøres i bystyret09.02.2012.Rolf Kåre JensenrådmannSaksbehandler: Vibeke NikolaisenSide 75

Helse- og sosialavdelingenSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv06.01.2012 1553/2012 2011/2133Saksnummer Utvalg Møtedato12/2 Eldrerådet 23.01.201212/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.201212/2 Ruspolitisk råd 24.01.201212/5 Komitè for levekår 26.01.2012Bystyret 09.02.2012Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunaleboligerSammendragDet foreslås i denne saken at boligkontoret har hovedansvaret for all søknadsbehandling og tildelingav kommunale boliger til pleie- og omsorgsformål og utleieboliger. Og at forslag på kriterier forsøknadsbehandling og boligtildeling godkjennes.SaksopplysningerBakgrunnMed bakgrunn i bystyrets vedtak i PS 09/173 ble nytt Boligkontor etablert som egen virksomhet ihelse- og sosialavdelingen med virkning fra og med 01.10.2010.En av arbeidsoppgavene det nye Boligkontoret har ansvar for er bl.a. søknadsbehandling ogtildeling av boliger.Etter vel 1 års drift av det nye boligkontoret ser boligkontoret og fagkontorene behov for å fåvedtatt kriterier for tildeling av boliger.Det har vært nedsatt 2 arbeidsgrupper internt i kommunen for å utarbeide kriterier for tildeling avboliger. I arbeidsgruppen for boliger til pleie- og omsorgsformål (omsorgsboliger) har representantfra boligkontoret, tildelingskontoret, hjemmetjenesten og stab kommunaldirektøren H/S deltatt. Iarbeidsgruppen for utleieboliger (gjennomgangsboliger) har representant fra boligkontoret,tildelingskontoret, Nav, flyktningkontoret og stab kommunaldirektøren H/S deltatt.Ved behandling av søknader på bolig er det viktig å få lik behandling av søknadene, i tillegg til atalle søknadene skal behandles etter Forvaltningsloven med mulighet til å klage på vedtaket.Tildeling av boliger skjer fortløpende ved ledighet. Kommunal bolig er et knapphetsgode og det viltil en hver tid være den som kommunen vurderer har det største behovet som vil bli prioritert. Detteselv om andre søkere er godkjent som søker ut fra gjeldende kriterier og har stått lengre på listenover prioriterte søkere. Ved vurderingen er det avgjørende hvilken bolig som er ledig, og atkommunen vurderer at dette er rett bolig for aktuell godkjent søker.Side 76

Kommunens ansvar for å skaffe boliger til personer som er vanskeligstilt er hjemlet i følgendelover:Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, Lov av 18.12.2009§15. ”Boliger til vanskeligstilte. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til åskaffe boliger ti vanskeligstilte personer som ikke selv kan i vareta sine interesser påboligmarkedet.”§27. ”Midlertidig botilbud. Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for den somikke klarer det selv.”Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Helse- og omsorgtjenesteloven), Lov av24.06.2011.§3-7. ”Boliger til vanskeligstilte. Kommunen skal medvirke til å skaffe bolig til personer som selvikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og medhjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andreårsaker.”Bodø kommune har 2 hovedkategorier med boliger:1) Boliger til pleie- og omsorgsformål.1 a) Omsorgsboliger er en bolig (leiligheter, bofellesskap og bokollektiv) bygget med tilskudd fraHusbanken etter ”Handlingsplan for eldreomsorgen og Opptrappingsplan for psykiske helse.”Boligene er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etterbehov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Målgruppen er personer som på grunn av alder,funksjonshemming, funksjonsnedsettelse eller sykdom har behov for en slik bolig med letttilgjengelig heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Tjenester vedtas på individuelt grunnlag ut fra denenkeltes behov.1 b) Eldre-/ trygdeboliger er anskaffet før handlingsplan for eldreomsorg. Boligene i dennegruppen er i mange tilfeller ikke tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg, da boligen kan ligge i 2.etg. uten heis, små bad m.m. Her prioriteres i dag inn personer som har behov for kommunal boligsom ikke er tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg.Bodø kommune eier ca 390 boliger til pleie og omsorgsformål av dette 277 selvstendige leiligheter,(inkl eldre-/trygdeboliger), 43 bofellesskap og 70 bokollektiv (inkl boliger etter HVPU-reformen).Av de 113 (43+70) bofellesskap og bokollektiv er ca 80 i nyere bygg tilrettelagt for de ulikemålgruppene og med tjenesteareal.I tillegg har kommunen et mindre antall boliger til ansatte (lærere, prester og turnuskandidater).Denne saken omhandler ikke boliger øremerket for ansatte.2) Utleieboliger (gjennomgangsboliger)I utleieboligene er målgruppen økonomisk og sosialt vanskeligstilte, inklusiv boliger forrusmiddelavhengige og øremerkede boliger for flyktninger. Bodø kommune har ca 480 leilighetertil disposisjon (inkl BBL – Garntunet med kommunal tildelingsrett og innleide boliger forflyktninger). Av dette er 32 boliger øremerket for rusmiddelavhengige (Kongensgt 16 ogJunkerveien 49, Prinsensgt 151) og 188 boliger til flyktninger.VurderingerI det videre arbeidet med søknadsbehandling og tildeling av boliger vil boligkontoret hahovedansvaret for søknadsbehandlingen og tildeling av boligene i samarbeide med fagkontorene.Rutiner for samarbeidet skal utarbeides. Det vil bli opprettet 2 tildelingsutvalg. Et for boliger tilSide 77

pleie- og omsorgsformål og et for utleieboliger, hvor de enkelte fagkontor med kjennskap tilsøkerne og fagkompetanse bidrar med sin kunnskap. Ved søknadsbehandling og tildeling avbokollektiv og bofellesskap med tjenesteareal vil Tildelingskontoret få et spesielt ansvar, menBoligkontoret fatter det endelige vedtaket. Som forvaltningsenhet må Tildelingskontoret seboligsøknaden i sammenheng med behov for aktuelle tjenester den enkelte søker har og målgruppefor boligen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på målgruppene i de ulike bofellesskapeneog bokollektivene. Resultatet fra dette arbeidet vil bli tatt hensyn til i det videre arbeidet vedtildeling av bolig i bokollektivene og bofellesskapene. Kriteriene for boliger til pleie- ogomsorgsformål og utleieboliger ligger vedlagt som trykt vedlegg og foreslås å være retningsgivendefor søknadsbehandlingen og tildeling av boliger.Etter å ha fått en ansvarlig avdeling som har ansvar både for søknadsbehandling, tildeling avboligene og det formaliserte arbeidet, er et av målene at Boligkontoret må få bedre oversikt overhvilke boliger som i dag ikke er tilpasset dagens behov og hvilke målgrupper som har størst behovfor boliger. Dette arbeidet er viktig for å få dokumentert endringene med å tilpasse den kommunaleboligmasse til dagens behov.Forslag til innstilling1. Boligkontoret har hovedansvar for all søknadsbehandling og tildeling av kommunaleboliger.2. Forslag på kriterier for kommunale boliger til pleie- og omsorgsformål og utleieboligergodkjennes som retningsgivende ved søknadsbehandling og tildeling av boliger.Rolf Kåre JensenrådmannSaksbehandler: Randi Høiem/Hege Eivik RasmussenIngunn Lie MostikommunaldirektørTrykte vedlegg:Vedlegg1 Kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale boliger til pleie- og omsorgsformål2 Kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger/gjennomgangsboligerUtrykte vedlegg:IngenSide 78

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv10.01.2012 2154/2012 2011/2133Helse- og sosialavdelingenKriterier for:1. Søknadsbehandling2. Tildelingav kommunale boliger til pleie- og omsorgsformål1 VirkeområdeRetningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og tildeling av kommunaleboliger/kommunalt disponerte boliger til pleie- og omsorgsformål i Bodø kommune.2 Formålet med kommunale boliger /kommunalt disponerte boliger tilpleie- og omsorgsformålKommunalt disponerte boliger til pleie og omsorgsformål er et boligvirkemiddel for å biståvanskeligstilte på boligmarkedet som på grunn av alder, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse ellersykdom er i behov av denne type bolig.Dette kan være: bokollektiv med fast tilknytting av personell hele eller deler av døgnet bofellesskap med fast tilknytting av personell hele eller deler av døgnet selvstendig leiligheter, boligen er en del av ordinær boligmasse, i de fleste tilfeller tilpassetbevegelseshemmede.3 Søknadsbehandling3.1 SøknadSkriftlig søknad om kommunal bolig for pleie- og omsorgsformål sendes Bodø kommunev/Boligkontoret. Søker skal benytte kommunens søknadsskjema og legge ved nødvendigdokumentasjon.Søker plikter å gi nødvendige opplysninger og vedlegge dokumentasjon som har betydning forsøknaden. Søker samtykker gjennom sin søknad at kommunen kan utveksle informasjon som ernødvendig for behandling av søknaden mellom samarbeidende kontorer, og at denne informasjonenregistreres i den grad dette anses nødvendig for søknadsbehandlingen og rapporteringsplikt til staten..Boligsøknader som er ufullstendig eller mangler dokumentasjon avslås.Søknad om forlengelse av leiekontrakt for leie av kommunal bolig til pleie- og omsorgsformål skalvurderes hvert 3. år med forenklet søknadsbehandling. Dette med bakgrunn i endret behov,funksjonsnivå og evt. andre kriteriene som legges til grunn ved søknadsbehandlingen for vurdering avhva som er et hensiktsmessig boligtilbud.Side 79

3.2 Vedtak - godkjenning som søker av kommunal boligBegrunnet godkjenningsvedtak som søker av kommunal bolig for pleie- og omsorgsformål fattes pågrunnlag av gjeldende retningslinjer, kommunal praksis, kommunale føringer for prioritering avbestemte målgrupper og relevante politiske vedtak. Alle vedtak skal inneholde informasjon omklageadgang, klageinstans, klagefrist og hvem klagen skal sendes til i h.h.t. Forvaltningsloven.(Tildeling av boliger skjer fortløpende ut fra den enkeltes søkers behov og ved ledighet av boliger).3.2.1 Vedtak – godkjenning som søker av kommunal boligDet fattes kun vedtak om tidsbestemte leiekontrakter i.h.h.t. husleielovens bestemmelser.Vedtaket skal inneholde: type bolig (f.eks bokollektiv, bofellesskap, leilighet) kontraktslengde kriterier som legges til grunn for tildeling av boligen eventuelle tjenester/oppfølgning som anses som nødvendig for at søker skal kunne mestrebosituasjonen i hht gjeldende vedtak jfr. pkt 3.7 grunner til at vedtaket kan omgjøres evt uoppgjorte fordringer fra Bodø kommune legges til grunn ved søknadsbehandling i hhtgjeldene innfordringsreglement vedtatt av bystyret.Videre skal det opplyses at søker må akseptere vilkårene som stilles i vedtaket og at det somhovedregle kun gis ett boligtilbud.I vedtaket skal det også stå opplyst om at søker må akseptere vilkårene i husleiekontrakten.3.2.2 Vedtak om avslag som boligsøkerVedtak om avslag skal inneholde en individuell begrunnelse.I tillegg kan avslaget inneholde råd og veiledning om alternative og andre boligvirkemidler.3.2.3 Vedtak om fortsatt leie av kommunal bolig (forlengelse av leieforholdet)Ved forenklet søknad om fortsatt leie av kommunal bolig for pleie- og omsorgsformål skal det foretasen ny vurdering for hva som er et hensiktsmessig botilbud. Det skal vurderes om ny kontrakt skalinngås for nåværende leieforhold, eller om det skal fattes vedtak om annen kommunalt botilbud.Søknad om forlengelse av boliger til pleie- og omsorgsformål skal ha en forenklet søknadsprosses.Bodø kommune kan kreve befaring av leiligheten før behandling av søknaden.Ny garanti for depositum må stilles ved inngåelse av ny leiekontrakt.3.2.4 OmgjøringsvedtakEt positivt vedtak kan omgjøres slik at det faller bort i blant annen følgende tilfeller: når søker uten saklig grunn avslår botilbudet når søker uten saklig grunn ikke møter til avtalt visning av boligen og/eller kontraktsavtale når søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt,slik at søker ikke lenger fyller kravene for leie av kommunal bolig for pleie og omsorgsformål. søker ikke godtar de avtalevilkårene kommunen stiller søker har gitt uriktige opplysninger som er av betydning for søknadsbehandlingen søker har skaffet seg bolig på egen hånd eller fått tilrettelagt egen boligGrunnlag for å fatte omgjøringsvedtak må være forankret i behandlingen av boligsøknaden.2 av 5Side 80

3.3 KlageadgangVedtaket på søknadsbehandlingen kan påklages til kommunal klagenemnd.. Klagen sendes til deninstans som har fattet vedtaket. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket erkommet fram til søker.3.4 Kriterier som leges til grunn ved søknadsbehandling3.4.1 Søker må være folkeregistrert i Bodø kommune med mindre særlig grunner foreligger.3.4.2 AlderSøker må være over 18 år. Det kan gjøres unntak i særskilte tilfeller.3.4.3 Inntekts- og formuesforholdSøker må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv åfremskaffe tilrettelagt bolig/universell utformelt bolig med mindre særlig grunner foreligger.3.4.4 Andre boligvirkemidlerSøker som kan dra nytte av andre boligvirkemidler skal ikke innvilges kommunal bolig for pleie ogomsorgsformål.3.4.5 Helsemessige, økonomiske og sosiale forholdHelsemessige, økonomiske og sosiale forhold skal vektlegges ved behandling av søknaden.3.4.6 Nåværende boforholdKommunale boliger leies ut til personer som er uten egnet bolig og som selv eller ved annen hjelp ikkeer i stand til å skaffe seg en bolig som er tilpasset funksjonsnivået til den enkelte søker.3.5 Alternative boformer3.5.1 Bokollektiv og bofellesskap med fast tilknytting av personell hele eller deler av døgnetI bokollektiv og bofellesskap prioriteres søker som på grunn av alder, funksjonshemming, sykdomeller funksjonsnedsettelse vil være i behov av tilrettelagt bolig med fast tilknytting av personell heleeller deler av døgnet. Andre tiltak som hjemmetjenester el. lign. skal være vurdert eller prøvd. Det vilbli foretatt en vurdering av hva som er et hensiktsmessig botilbud. Brukerens mulighet for ånyttiggjøres seg det sosiale fellesskapet og den enkeltes behov for faglig bistand, vil også være blantde momenter som vurderes.Rom/fellesareal er beboers eget hjem og hjemmetjenester mottas på samme vilkår som for andrehjemmeboende. Leietaker betaler selv alle bokostnader og gebyrbelagte tjenester tilsvarende andrehjemmeboende.Det vil være tilleggskontrakter for utgiftsdeling av kostnader til fellesmåltider og innbo/hvitevarer ifellesarealet.3 av 5Side 81

3.5.2 Selvstendige leiligheterEn bolig som i de fleste tilfeller er tilpasset bevegelseshemmede.Eldre, syke, funksjonshemmede eller andre som har behov for tilrettelagt bolig for å opprettholde etfunksjonsnivå som forhindrer eller utsetter behovet for bolig med fast personell tilstede ellerinstitusjonsplass. Søker må være vurdert i forholdt til nåværende bolig med hensyn til funksjonsnivå,utbedringsmuligheter av nåværende bolig, helsemessige, økonomisk og sosiale forhold.Boligen er beboers eget hjem og hjemmetjenester mottas på samme vilkår som for andrehjemmeboende.3.6 Tidligere misligholdEvt uoppgjorte fordringer fra Bodø kommune legges til grunn ved søknadsbehandling i hht gjeldeneinnfordringsreglement vedtatt av bystyret.3.7 OppfølgningsbehovSøkere som vurderes å ha oppfølgingsbehov i boligen for å mestre bosituasjonen, kan bare tildelesbolig forutsatt at søkeren går inn i et forpliktende samarbeid med tjenesteapparatet.3.8 Behandling av ny søknad der søker ikke aksepterer tildelte boligDersom søker har avslått tidligere boligtilbud, som kommunen anser som relevant, kan søknadenavslås.Ny søknad vil imidlertid behandles ved endrende boligbehov ut fra nye opplysninger om helsemessigeog sosiale forhold. Dette gjelder også i de tilfeller søker har takket nei til tidligere botilbud.3.9 Andre forholdOppfyllelse av ett eller flere kriterier er ikke i seg selv tilstrekkelig for innvilgelse av søknad omkommunal bolig, tilgang på kommunale boliger for pleie- og omsorgsformål er begrenset i forhold tilbehovet.Ved ledighet av boliger vil søkere som fyller kriteriene for kommunal bolig for pleie- ogomsorgsformål bli prioritert etter behovet til den enkelte søker.4 Tildeling av boligKommunens totale boligmasse for pleie- og omsorgsformål og tilgjengelige boliger påtildelingstidspunktet vil være avgjørende for hvilken bolig som tildeles.Tildelingen av boliger skjer fortløpende ut fra den enkeltes behov og ved ledighet av boliger.I perioden fra innvilgelsesvedtak er fattet og fram til boligtildeling finner sted skal det undersøkes omvilkårene for innvilgelse fortsatt er oppfylt jfr. vedtaket. Hvis vilkårene ikke er oppfylt kan det fattesomgjøringsvedtak.Tildeling av kommunal bolig for pleie- og omsorgsformål skjer på grunnlag av innvilgelsesvedtaket ogi samsvar med kommunens gjeldende føringer for prioritering av målgrupper.4 av 5Side 82

5 Bytte av kommunal boligSom hovedregle innvilges ikke bytte av kommunale boliger innenfor samme boligkategori (foreksempel annen 2-roms leilighet i samme hus eller annen bydel).6 AvgjørelsesmyndighetRådmannen eller den han bemyndiger, har avgjørelsesmyndighet i saker som faller inn under disseretningslinjer.7 Utfyllende bestemmelserRådmannen gis fullmakt til å utarbeide utfyllende veileder, prioritering av målgrupper for tildeling avkonkrete boliger til pleie- og omsorgsformål og andre retningsgivende rutiner.5 av 5Side 83

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv10.01.2012 2189/2012 2011/2133Helse- og sosialavdelingenKriterier for:1. Søknadsbehandling2. Tildelingav kommunale utleieboliger/gjennomgangsboliger1 VirkeområdeRetningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerteutleieboliger/gjennomgangsboliger i Bodø kommune.2 Formålet med kommunale utleieboliger/kommunalt disponerteutleieboligerKommunalt disponerte utleieboliger/gjennomgangsboliger er et boligvirkemiddel for å bistå særskiltvanskeligstilte på boligmarkedet. Boligene leies ut til personer som er uten egnet bolig og som selveller ved annen hjelp ikke er i stand til å skaffe seg bolig.Flyktninger som førstegangsbosettes av Bodø kommune etter bosettingsvedtak fattet av bystyret, samtflyktninger som bosettes pga familieinnvandring, gis kommunal utleiebolig eller annen bolighjelp såframt de ikke anses å ha mulighet til å skaffe bolig på egen hånd.3 Søknadsbehandling3.1 SøknadSkriftlig søknad om kommunal utleiebolig/gjennomgangsbolig, bytte av kommunal bolig og fortsattleie (forlengelse av leiekontrakt) skal sendes Bodø kommune v/Boligkontoret. Søker skal benyttekommunens søknadsskjema hvor nødvendig dokumentasjon legges ved.Søker plikter å gi nødvendige opplysninger og vedlegge dokumentasjon som har betydning forsøknaden. Søker samtykker gjennom sin søknad at kommunen kan utveksle informasjon som ernødvendig for behandling av søknaden mellom samarbeidende kontorer, og at denne informasjonenregistreres i den grad dette anses nødvendig for søknadsbehandlingen og rapporteringsplikt til staten.Flyktinger som tildeles bolig i forbindelse med førstegangsbosetting eller familiegjenforening, erunntatt kravet om søknad.Søknad om forlengelse av leiekontrakten for kommunal utleiebolig/gjennomgangsbolig må sendesBodø kommune v/Boligkontoret minst et halvt år før leiekontrakten opphører.Boligsøknader som er ufullstendige utfylt eller mangler dokumentasjon avslås.Side 84

3.2 Vedtak –godkjenning som søker av kommunal boligBegrunnet godkjenningsvedtak som søker til kommunal gjennomgangsbolig/utleieboliger fattes pågrunnlag av gjeldende retningslinjer, kommunal praksis, kommunale føringer for prioritering avbestemte målgrupper og relevante politiske vedtak. Alle vedtak skal inneholde informasjon omklageadgang, klageinstans, klagefrist og hvem klagen skal sendes til i h.h.t. Forvaltningsloven.(Tildeling av boliger skjer fortløpende ut fra den enkeltes søkers behov og ved ledighet av boliger.)3.2.1 Vedtak som godkjent boligsøkerDet fattes kun vedtak om tidsbestemte leiekontrakter i h.h.t. husleieloven bestemmelser.Vedtaket skal inneholde: type bolig (f.eks antall rom) kontraktslengde kriterier som legges til grunn for tildeling av boligen eventuelle tjenester/oppfølgning som anses som nødvendig for at søker skal kunne mestrebosituasjonen i hht gjeldende vedtak jfr. pkt 3.6 grunner til at vedtaket kan omgjøres evt uoppgjorte fordringer fra Bodø kommune legges til grunn ved søknadsbehandling i hhtgjeldene innfordringsreglement vedtatt av bystyret.Videre skal det opplyses at søker må akseptere vilkårene som stilles i vedtaket og at det somhovedregle kun gis ett boligtilbud.I vedtaket skal det også stå opplyst om at søker må akseptere vilkårene i husleiekontrakten.3.2.2 Vedtak om avslag som boligsøkerVedtak om avslag skal inneholde en individuell begrunnelse.I tillegg kan avslaget inneholde råd og veiledning om alternative og andre boligvirkemidler.3.2.3 Vedtak om fortsatt leie av kommunal bolig (forlengelse av leieforholdet)Ved søknad om fortsatt leie av kommunal utleiebolig/gjennomgangsbolig skal det foretas en nyvurdering på lik linje med en ny søknad. Det skal vurderes om ny kontrakt skal inngås for nåværendeleieforhold, eller om det skal fattes vedtak om annen kommunal utleiebolig, eventuelt et annetkommunalt botilbud.Bodø kommune kan kreve befaring av leiligheten før behandling av søknaden.Ny garanti for depositum må stilles ved inngåelse av ny leiekontrakt.3.2.4 OmgjøringsvedtakEt positivt vedtak kan omgjøres slik at det faller bort i blant annen følgende tilfeller: når søker uten saklig grunn avslår botilbudet når søker uten saklig grunn ikke møter til avtalt visning av boligen og/eller kontraktsavtale når søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt,slik at søker ikke lenger fyller kriteriene for leie av kommunal utleiebolig/gjennomgangsbolig. dersom søker får tilbud om annen kommunal bolighjelp, som for eksempel startlån til kjøp av boligeller depositumgaranti til leie av bolig i det private markedet ved mislighold av oppfølgningsavtale eller andre avtaler2 av 4Side 85

søker ikke godtar de avtalevilkårene kommunen stillersøker har gitt uriktige opplysninger som er av betydning for søknadsbehandlingensøker har skaffet seg bolig på egen håndGrunnlag for å fatte omgjøringsvedtak må være forankret i behandlingen av boligsøknaden.3.3 KlageadgangVedtaket i henhold til disse retningslinjer kan påklages til kommunal klagenemnd. Klagen sendes tilden instans som har fattet vedtaket. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaketer forventet kommet fram til søker.3.4 Kriterier som leges til grunn ved søknadsbehandling3.4.1 Søker må være folkeregistrert i Bodø kommune med mindre særlig grunner foreligger.En målgruppe som vil være unntatt fra denne bestemmelsen er:Flyktninger som førstegangsbosettes av Bodø kommune etter bosettingsvedtak fattet av bystyret, samtflyktninger som bosettes pga familieinnvandring, gis kommunal utleiebolig eller annen bolighjelp såframt de ikke anses å ha mulighet til å skaffe bolig på egen hånd.3.4.2 AlderSøker må være over 18 år. Det kan gjøres unntak i særskilte tilfeller.3.4.3 Inntekts- og formuesforholdSøker må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv åfremskaffe egnet bolig med mindre særlig grunner foreligger.3.4.4 Andre boligvirkemidlerSøker som kan dra nytte av andre boligvirkemidler skal ikke innvilges kommunal bolig.3.4.5 Helsemessige, økonomiske og sosiale forholdHelsemessige, økonomiske og sosiale forhold skal vektlegges ved behandling av søknaden.3.4.6 Nåværende boforholdSøker må være uten fast eller egnet bolig, eller være i ferd med å miste sin bolig.3.5 Tidligere misligholdEvt uoppgjorte fordringer fra Bodø kommune legges til grunn ved søknadsbehandling i hht gjeldeneinnfordringsreglement vedtatt av bystyret.3 av 4Side 86

3.6 OppfølgningsbehovSøkere som vurderes å ha oppfølgingsbehov i boligen for å mestre bosituasjonen, kan bare tildelesbolig forutsatt at søkeren går inn i et forpliktende samarbeid med tjenesteapparatet.3.7 Behandling av ny søknad der søker ikke aksepterer tildelte boligDersom søker har avslått tidligere boligtilbud, som kommunen anser som relevant, kan søknadenavslås.Ny søknad vil imidlertid behandles ved endrende boligbehov ut fra nye opplysninger om helsemessige,økonomiske og sosiale forhold. Dette gjelder også i de tilfeller søker har takket nei til tidligerebotilbud.3.8 Andre forholdOppfyllelse av ett eller flere kriterier er ikke i seg selv tilstrekkelig for tildeling av kommunalutleiebolig/gjennomgangsboligDet er begrenset tilgang på kommunale boliger i forhold til behovet og det kan ikke opplyses omtidspunkt for tildeling av bolig ved søknadsbehandlingen.4 Tildeling av boligKommunens totale boligmasse og tilgjengelige boliger på tildelingstidspunktet vil være avgjørende forhvilken bolig som tildeles.Tildelingen av boliger skjer fortløpende og ved ledighet blir prioriterte søkere vurdert etter behov.Kommunen vil vurdere hva som er en egnet bolig ut fra opplysninger som er gitt i søknaden.I perioden fra vedtak om godkjent søker er fattet og fram til boligtildeling finner sted skal detundersøkes om vilkårene for innvilgelse fortsatt er oppfylt jfr. vedtaket. Hvis vilkårene ikke er oppfyltkan det fattes omgjøringsvedtak.Tildeling av kommunal utleiebolig skjer på grunnlag av vedtaket som godkjent boligsøker og isamsvar med kommunens gjeldende føringer for prioritering av målgrupper.5 Bytte av kommunal boligSom hovedregle innvilges ikke bytte av kommunale boliger innenfor samme boligkategori (foreksempel annen 2-roms leilighet i samme hus eller annen bydel).6 AvgjørelsesmyndighetRådmannen eller den han bemyndiger, har avgjørelsesmyndighet i saker som faller inn under disseretningslinjer.7 Utfyllende bestemmelserRådmannen gis fullmakt til å utarbeide utfyllende veileder, prioritering av målgrupper for tildeling avkonkrete boliger til pleie- og omsorgsformål og andre retningsgivende rutiner.4 av 4Side 87

Helse- og sosialavdelingenSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv15.12.2011 74619/2011 2010/6157 223Saksnummer Utvalg Møtedato12/6 Komitè for levekår 26.01.2012Søknad om støtte til Kirkens bymisjon 2012 - 2015SammendragKirkens Bymisjon driver ulike tiltak innen rusmiddelomsorgen i Bodø. Bodø kommune har de sisteårene bevilget 1 million kroner årlig i samlet stønadssum og avtale til tiltakene Jobb1, Ny Giv ogMøtestedet. Kirkens Bymisjon disponerer tilskuddsbeløpet selv fordelt på de omsøkte tiltakene. Itillegg har Kirkens SOS mottatt støtte over tilskuddsordningen kulturelle og sosiale formål med kr8.000,- i 2011. Bevilgning vedtatt ved budsjett behandlingen for 2012 foreslås opprettholdt iforhold til tiltakene Jobb1, Ny Giv Og Møtestedet. Søknaden vedrørende Kirkens SOS foreslåshenvist til tilskuddsordningen kulturelle og sosiale formål med søknadsfrist 01.05.2012.Det ervedtatt budsjett for 2012 som ikke rom for økt bevilgning.SaksopplysningerStiftelsen Kirkens Bymisjon driver tiltakene Jobb1, Ny Giv, Møtestedet og Kirkens SOS. Det ersøkt om økt tilskudd for disse tiltakene med totalt kr 2 millioner. Dette innebærer en økt støtte på kr1 million ut over bevilget tilskudd for 2012. Økonomisk støtte til Kirkens SOS, som utgjør kr250.000,- av total søknadssum, foreslås behandlet som tilskudd til kulturelle og sosiale formål i mai2012. Søknadssum er for nevnte tre tiltak som behandles her er i alt kr 1.750.000,- pr år 2012 –2015.Jobb1 er et lavterskel arbeidstilbud for rusavhengige. Deltakerne får utbetalt skattepliktig lønn vedarbeidsdagens slutt. Arbeidstid er 4 timer pr. dag 3 dager pr. uke. Arbeidsgiverne faktureres forarbeidet som utføres. Arbeidet ledes av arbeidsleder i henholdvis 100% og 40% stilling ogvirksomhetsleder i 60% stilling Se videre beskrivelse i trykt vedlegg.Ny Giv er et aktivitetstilbud etablert i 2001. Deltakerne kobles sammen med en veileder. Veilederer en fagperson eller ressursperson innenfor aktiviteten som er ønsket av deltakeren. Tilbudet errettet mot rusavhengige. Det er inngått et samarbeid med Kulturskolen, da tiltaket har fått flere ungedeltakere. Veilederne er lønnet, men noen arbeider på ideell ulønnet basis.Det er en koordinator i60% stilling og virksomhetsleder i 40% stilling. Se videre beskrivelse i trykt vedlegg.Møtestedet er et lavterskel tilbud der det serveres mat tre dager pr. uke. Til nå har maten værtgratis. I løpet av et år er opp til 300 gjester med rusproblematikk innom. Ca 150 er faste brukere.Kirkens Bymisjon registrerer at det er økt andel unge gjester i kafeen. Det registreres også flerebrukere med sammensatte problemer.Side 88

Kafeen har ansatte og frivillige. Det arbeides med noen omlegginger av driften blant annet vurderesinnføring av egenandel for mat og drikke. Det legges vekt på relasjonsskapende miljøarbeid. Sebeskrivelse i trykt vedlegg.Kirkens SOS er en del av en landsdekkende selvmordsforebyggende krisetelefontjeneste, som erkoblet opp mot et landsdekkende telefonnummer. Tjenesten har en medarbeider i 100% stilling, oger ellers bemannet av 35 frivillige medarbeidere. Det tas sikte på å besvare ca 4000telefonhenvendelser i året. Fra nasjonalt hold kreves det at hvert senter har en og en halv stilling ogat den lokale finansieringen økes til 30%. Det søkes Bodø kommune om midler tilsvarende 50%stilling. For 2011 ble Kirkens SOS innvilget kr 8.000,- til formålet gjennom ordningen kulturelle ogsosiale formål. Se videre beskrivelse i trykt vedlegg.Tiltakene har vært drevet med støtte fra Bodø kommune, de siste to årene med 1 million kroner prår. I tillegg er det frivillig innsats, salgsinntekter og for Ny Giv støtte fra Bodø diakonistiftelse,Helsedirektoratet og Nordland Fylkeskommune. Kirkens Bymisjon begrunner behovet for økningav budsjettet til Møtestedet med endrede behov hos brukerne. Det er mange unge brukere, en ønskerå øke satsingen på miljøarbeid i Glasshuset som i dag drives gjennom privat finansiering avnæringsdrivende i Glasshuset. Kirkens Bymisjon beregner den frivillige innsatsen til 2000 timer pr.år for Møtestedet. Kirkens SOS begrunner sitt økte behov for midler med krav fra Den NorskeKirke på nasjonalt nivå.VurderingBodø kommune anerkjenner det viktige arbeidet som Kirkens Bymisjon gjør for vanskeligstilterusavhengige personer. Tiltakene er godt benyttet og besøkt, samlet sett av rundt 300 personer iløpet av et år. Tiltakene vurderes som et verdifullt tilskudd til rusomsorgen i Bodø. Søknadene frahenholdsvis Jobb1, Ny Giv og Møtestedet behandles samlet i denne saken. Kirkens SOS sin søknadtas med under behandlingen av midler til kulturelle og sosiale formål som behandles i mai 2012.Stønadsbeløpet kan i utgangspunktet imidlertid ikke forventes å avvike vesentlig fra fjorårets ut frarammen som er avsatt til formålet.Konklusjon og anbefalingKirkens Bymisjon er bevilget 1 million kroner samlet for å kunne fortsette sin aktivitet i byenvidere i 2012 for tiltakene Jobb1, Ny Giv og Møtestedet. Støtte til Kirkens SOS behandles underordningen kulturelle og sosiale formål i mai 2012.Forslag til vedtak Det er bevilget 1 million kroner til Kirkens Bymisjon for 2012 ved budsjettvedtak for 2012.Det er ikke avsatt budsjettmidler til ytterligere økning i tilskudd for 2012.Omsøkte 1 million kroner i tilleggsbevilgning avslås, da budsjett for 2012 ikke gir rom forøkning i stønadssum.Søknaden vedrørende Kirkens SOS henvises til tilskuddsordningen sosiale og kulturelleformål i 2012 med søknadsfrist 1.5.2012.Side 89

Saksbehandler: Sissel HosethRolf Kåre JensenrådmannIngunn Lie MostikommunaldirektørTrykte vedlegg:Vedlegg1 Søknad om støtte 2012-2015, inkludert støttetil Møtestedet2 Søknad om tilskuddsmidler til drift av ny GIV3 Søknad om tilskuddsmidler til drift av Jobb14 Søknad om driftsstøtte 2012-2015 til KirkensSOSSide 90

Bodø kommunePostboks 319KIRKENSBYMISJON8001 BodøBodø, 14. oktober 2011Søknad om økonomisk støtte til Kirkens bymisjon 2012 — 2015Stiftelsen Kirkens Bym isjon i Bodø(SKBB) har de to siste årene hatt en driftsstøtte på en millionkroner fra Bodø kommune. Tilskuddet har blitt fordelt mellom ulike virksomheter etter behov: Jobb1, Ny Giv, Kirkens SOS og Møtestedet. Bidraget fra Bodø kommune har hjulpet oss å sikre størreforutsigbarhet og opprettholde driften. Drift av SKBB er i tillegg basert på diverse prosjektsøknader.støtte fra privatpersoner, Kirken og næringslivet.SKBB er nå i en situasjon der våre tiltak er svært etterspurte, og vi trenger å utvikle og utvide tilbudetfor å imøtekomme behovene. Vi har hatt en offensiv satsing overfor næringslivet i byen, som hargitt positive resultater. Det samme gjelder rekruttering av flere frivillige. I takt med dette, ber viderfor Bodø kommune om å øke driftsstøtten fra en til to millioner kroner.Vedlagt er en redegjørelse for Møtestedets tydelig endrede behov, samt separate søknader fraJobb1, Ny Giv og Kirkens SOS, på i alt kr 1 750 000,-. Møtestedets behov for ekstra ressurser har viberegnet til ca. kr 250 000,-.Vi håper på en positiv behandling av søknaden.Vennlig hjIseneD glig leder SKBBSide 91

KIRKENSBYMIS ONMØTESTEDETKIRKENS BYMISJON I BODØSide 92

InnholdDel ITydelige endringer i behov blant gjestene 3Del IIInnholdet i tilbudet på MøtestedetMetodevalgBrukermedvirkning4Hovedmål og delmålFrivillighetSamarbeid med kommunen52Side 93

DEL ITydelige endringer i behovEtter mange års drift av lavterskeltilbudet Møtestedet i sentrum av Bodø ser vi tydeligeendringer i behovet blant de som besøker oss. Vårevalg av metode har trolig også en vissinnvirkning på endringer av behov. Se "Metodevalg"*Vi ser at flere gjester har mer sammensatte behov enn tidligere. Flere har lidelser ut over det åvære rusmiddelavhengig. I tillegg er det en økt andel av unge rusavhengige som brukerMøtestedet. Arbeidet det siste året har dessverre båret preg av "brannslukking" mer ennmiljøarbeid. Flere gjester med sammensatte behov har tatt plass og vi har prioritert å holde lavterskel og ikke utvise noen.Fram til i dag er det en ansatt med sosialfaglig kompetanse som har hatt ansvar for driften avvirksomheten. De frivillige gjør tjeneste som innebærer ansvar for matlaging samt miljøarbeidi en viss utstrekning. Den lave bemanningen av fagutdannet personale har gått på bekostningav utviklingen av tilbudet.De endrede behovene hos de besøkende samt endringer i alderssammensetning gjør at et teamer nødvendig i personalgruppa nå. Vi ser store muligheter for å arbeide forebyggende isamarbeid med skolene, utekontakten og kommunal russektor. Vår relativt frie posisjon ogvår opparbeidde tillit blant gjestene gjør mulighetene store med hensyn til å arbeide godt medenkeltpersoner og med gruppa.I tillegg ønsker vi nå å foreta to større endringer, også med utgangspunkt i endrede behov ibrukergruppa. Vi har til nå ikke tatt betalt for maten. Vi ønsker å bygge om lokalene slik atdet er mulig å ha disk hvor serveringen foregår. Vi vil innføre en symbolsk sum. Dette vilgagne gjestene og oss, vi tror det er uheldig å motta gratis mat når betalingsevnen er tilstede.Den andre endringen er å kunne dele ut matposer til gjester og andre som henvender seg tiloss. Vi ønsker å bygge om lokalene og fa et matlager i samme etasje som Møtestedet drives.Etablerte avtaler med butikkjeder gir oss muligheter til å ta imot og lage i stand ferdige posermed tøllinat og hermetikk. Økte henvendelser gjør at vi ønsker å legge til rette for åimøtekomme behovet.Vi vil i denne søknaden be om midler til to ansatte. Vi beregner at en og en halv stilling vilvære behovet på Møtestedet. Den andre halvdelen av stillingen vi søker midler om, vil inngå imiljøarbeidet i glasshuset. Glasshuset er den innebygde Storgata i Bodø hvor vi arbeiderforebyggende på alle nivåer. Dette er et prosjekt som vi pr i dag far 100.000 kroner forgjennom privat finansiering. Kirkens Bymisjon har delt ansvar med Frelsesarmeen. Vi dekkeralle hverdager gjennom hele året. Beløpet vi mottar er et tilskudd til om lag en 25 prosentstilling. Vi har kontakt med de unge, de som er såkalte etablerte rusmiddelavhengige og medde eldre som trenger å støttes opp til Møtestedet eller Frelsesarmeens kafe i Kongens gate. Forvidere utdyping av miljøarbeidet i glasshuset lager vi gjerne en egen rapport.Side 943

DEL IIInnholdMøtestedet til Kirkens Bymisjon ligger i sentrum av Bodø. Møtestedet holder åpent tirsdag,onsdag og fredag fra 1100 til 1500. Tirsdager serveres middag fra 1230 og de andre dageneserveres te, kaffe og brød hele dagen.De fleste gjestene har et avhengighetsproblem. Mange av gjestene har i tillegg en psykisklidelse som resultat av rusmiddelmisbruket. Alderen på gjestene varierer fra 20 til 75. Vipraktiserer lav terskel som for oss vil si at utvisning av gjester ikke er et alternativ. Ingentrenger å betale for maten de spiser på Møtestedet. I løpet av et år har vi mellom 250 og 300ulike gjester innom Møtestedet. Ei gruppe på rundt 150 mennesker er mer og mindre fastegjester. Vi ser en økning i antallet besøkende i det daglige. Fra å ha hatt mellom 35 og 45gjester pr dag ligger nå antallet på mellom 40 og 50.Stedet representerer en mulighet til å få hvile og spise et måltid mat. På Møtestedet er detogså muligheter til å drøfte ulike problemstillinger samt holde kontakt med familie oghjelpeapparat. Gjester bruker stedet til sjelesorg. Dette praktiseres i stor utstrekning. Gjesterkan velge å sitte alene og lese aviser mens de besøker oss. Noen ønsker å slappe av og brukersofaen til å hvile. Samtaler med frivillige og ansatte velger besøkende i stor grad selv. Dersomnoen vil spille spill eller bruke gitaren eller være alene på kapellet får de velge det. Samtidiger frivillige og ansatte tilgjengelige dersom noen vil gjøre aktiviteter sammen med noen.MetodevalgVåre metoder i arbeidet er oppbygging av relasjon til gjestene som kommer innom.* Stabilitetblant ansatte og frivillige, synliggjort turnus, tydelighet i møtet med gjestene, tilgjengelighetfor møter og samtaler er noen av metodene som brukes for å bygge relasjonene. Dialog for åvise og oppnå tillit samt konfrontering ved regelbrudd er også metoder vi velger å bruke.Reglene ved møtestedet er at det ikke er tillatt å kjøpe, selge eller bruke medikamenter ogrusmidler i lokalene, det er ikke tillatt å true med eller utøve vold.Sammensatte behov hos gjestene gjør at vi må planlegge endringer i opplæringen av defrivillige. Vi ber nå om økte ressurser for å kunne imøtekomme endrede behov også i valg avmetoder. Vi må i større utstrekning enn tidligere forholde oss til svært syke mennesker somikke har annet tilbud enn Møtestedet på dagtid.BrukermedvirkningStyret i Kirkens Bymisjon har en brukerrepresentant som også er gjest ved Møtestedet. Vi harforsøkt å etablere et brukerråd på Møtestedet. Det har foreløpig ikke latt seg gjennomføre.Mange av gjestene ser ut til å ha nok med seg selv og er ikke motiverte for den type arbeidsom et brukerråd vil representere. Vi fortsetter allikevel jobben med å ivareta brukernesinteresser i det daglige. Vi fortsetter også jobben med å formalisere påvirkningsmulighetenederes gjennom et eventuelt råd.Side 954

Todelt hovedmålHovedmålsettingen med Møtestedet er todelt. Vi vil møte gjestene med respekt og omsorg ogvære til stede i livene til dem som kommer innom. Vi driver relasjonsskapende miljøarbeidsom en integrert del av vår virksomhet. Våre begrensninger er klare, men vi kan bidra tilkontakt med andre hjelpeinstanser dersom noen ønsker det. Møtestedet gir samtidig mulighetfor variert næringsinntak. Vi legger vekt på hjemmelaget hverdagsmat og tror at et godtmåltid i seg selv kan gi gjestene en opplevelse av omsorg.DelmålForebygge rusmisbruk blant de unge gjestene *Se Del I. Sekundær - og tertiærforebyggendearbeid blant de eldre.Frivillighet og rekruttering11 frivillige medarbeidere arbeider i turnus på kafeen. Bakgrunnene til de frivillige er ulike. Vihar som målsetting å kunne gi tilbud om å være frivillig til alle de som ønsker å gjøre tjenesteved Kirkens Bymisjon.Rekruttering av nye frivillige skjer ofte ved at frivillige snakker med sine kjente. Slikpresenterer de oss som organisasjon og arbeidssted for hverandre. Annonsering etter frivilligarbeidskraft benyttes gjennom hele året i den lokale avisen. Nettsiden har annonsering medlink til koordinator. Responsen på annonsene har i 2011 vært økende.Utviklingsfokus 2012Se del I - endringer i behov.Samarbeid med Bodø kommune og FrelsesarmeenMøtestedet har et formelt samarbeid med Bodø kommune. Bymisjonen i sin helhet har øktsamarbeid med Bodø kommunes rusenhet og utekontakten. Dette vil være naturligesamarbeidspartnere i tiden som kommer, især med henblikk på forebygging blant de yngregjestene. * Se del I.Vi har i løpet av 2011 utvidet kontakten med Frelsesarmeen. Frelsesarmeen driver tokommunale botilbud, et natthjem og et kontaktsenter med lav terskel. Sistnevnte er et tilbudsom ligner Bymisjonens Møtested. Vi drøfter felles problemstillinger og samarbeider der viser at dette vil styrke det totale tilbudet i Bodø.Bodø, 7. okt. 2012Ingrid LøkkenVirksomhetsleder ved MøtestedetSide 965

Stiftelsen Kirkens Bymisjon i BodøPostboks 7928001 BodøBodø 10.10.11Bodø KommuneSØKNAD OM TILSKUDDSMIDLERTIL DRIFT AV NY GIVViser til rusplanen 2008-2011 som ble vedtatt i bystyret 3.april 2008. Der er detvedtatt at Bodø Kommune vil satse på Ny Giv og betrakter det som etrehabiliteringstiltak til LAR pasienter og andre i medikamentfri rehabilitering.Vi søker herved om 600 000 per år i perioden 2012 — 2015 for å videreførearbeidet som har vist seg av stor betydning for personer i rehabilitering.ØkonomiI 2011 har vi vært fmansiert av Bodø Kommune, Helsedirektoratet, Diakonistiftelsenog siste år med midler fra Gjensidigestiftelsen.I 2011 -2013 gir Bodø diakonistiftelse samme beløp. For 2012 innvilget NordlandFylkeskommune et engangsbeløp og det kan ikke budsjetteres utover neste år.* Omfatter også timelønn til veiledereHva er Ny Giv?Ny Giv er et aktivitetstilbud etablert i 2001. Ny Giv har fokus på aktivitet og kobler topersoner med samme interesse sammen. Dette for å utvikle sosiale relasjoner ogferdigheter, samt drive skapende virksomhet. Aktiviteten skal være til hjelp iidentitetsbygging og nettverksbygging.Side 97

Hvem bruker Ny Giv?Målgruppen i Ny Giv er rusavhengige i Bodø som LAR-pasienter, personer medmedikamentfri behandling og andre som er i en rehabiliteringsfase. De siste to år harvi fatt flere unge deltakere, helt ned i 20 år. Nordland Fylkeskommune Folkehelseutviklingsarbeidhar bevilget midler som skal nyttes i 2012, med fokus på de unge. Viskal jobbe med veileder opp mot etablerte tilbud slik vi gjør i dag, men også haspesielt fokus på Kulturskolen. Vi ønsker å benytte fagkompetansen som eksisterer iBodø. Noen trenger en "utprøvingsfase" før de tør søke seg videre, det gjelder ogsåkulturskolen. Kulturskolen er innforstått med at denne fasen er nødvendig og gjør vårmålgruppe i stand til å søke deres tilbud( hvis de vil det selv).Ansatte veiledereVeiledere er fagpersoner i Bodø på aktiviteten som deltakeren har valgt. Deundertegner en arbeidskontrakt og er tilsatt på timesbasis, i den perioden deltakeren eri aktivitet. Veilederen følges opp av prosjektleder og i spesielle tilfeller henter vi innkompetanse fra eksisterende fagmiljø i Bodø. Vi avholder to veiledersamlinger hvertår og vi gir veiledere tilbud om relevant faglig oppdatering som Bymisjonen tilbyr/blirtilbydd.Vi håper på positiv behandling og ser frem til godt samarbeid i fremtiden.Det understrekes at vi diskuterer *erne mål ru en som skal tilb s aktivitet medBodø Kommune.Med hilsenAnne Line DiesenDaglig lederMonica NilsenVirksomhetslederKIRKENSBYMISJONKontaktperson: Monica NilsenMailadr.: monica.nilsen i b mis «o nbodo. noMobil: 473210992Side 98

-IjStiftelsen Kirkens Bymisjon i BodøPostboks 7928001 BodøBodø 10.10.11Bodø KommuneSØKNAD OM TILSKUDDSMIDLER TIL DRIFT AV JobblVi søker herved om 900 000 per år i perioden 2012 — 2015 for åvidereføre lavterskel arbeid.ØkonomiJobbl finansieres i 2011 av Bodø Kommune, DA-Bodø og egen inntekt i form av salgog fakturering. Det er siste år med midler fra DA-Bodø og i 2012 harHelsedirektoratet understreket at det ikke er mulig å søke.Budsjett for 2012KostnaderFrivillig innsatsE ne midler sal fakturerffiBodø Kommune*LønnskostnaderDriftskostnaderTotalt* Omfatter også lønn til arbeidereInntekter60 000940 000900 0001 900 0001 900 000Utgifter1 400 000500 0001 900 000Hva er JobblJobbl er lavterskel arbeidstilbud for rusavhengige. Arbeidet utføres i grupper på 5deltakere, de jobber 4 timer per dag, tre dager i uken. Arbeidsoppgavene er både pådet private og det kommunale markedet. Arbeidsgiverne faktureres for det arbeidetsom utføres. Kirkens Bymisjon betaler arbeiderne ved arbeidsdagens slutt og dettrekkes skatt etter gjeldende regler.OrganiseringJobbl holder til i nye lokaler i Dronningensgate 11, i underetasjen til GatemagasinetEkko (tidl.Thorn tv-utleie). Det er ansatt virksomhetsleder i 60 % stilling, enarbeidsleder i 100 % stilling og en arbeidsleder i 40 % stilling. Arbeiderne møter ikkeSide 99

synlig påvirket k1.08.00 på arbeidsdager og får en enkel frokost og diskusjon rundtdagens oppdrag eller andre relevante diskusjonstema. Rus er ikke et tema, slik har detblitt uten å sette krav og regler. Det tilbys ordinært arbeid på tirsdag-torsdag for inntil5 arbeidere, avhengig av om det er tillitsarbeidere eller frivillig på jobb. På mandagerog torsdager tilbys det i tillegg arbeid til to personer på et av våre faste oppdrag hosBBL. Hvis det er for mange oppmøtte, gjøres det loddtrekning blant de oppmøtte.Hvem bruker Jobbl?Rusavhengige, og da spesielt fokus på kvinner i 2011/2012. Mange kvinner har til nåhar falt utenfor det tilbudet vi har hatt. Rusavhengige kjennetegnes av liten eller ingentilknytning til arbeidslivet, vanskeligheter med å stå i fast arbeid og å følge oppavtaler. Hverdagen deres styres også i stor grad av deres rusavhengighet.MålsettingFortsatt tilby arbeid med lav terskel og høy grad av fleksibilitet. Vi vil ha fokus påkvinnelig arbeidere og skape et miljø som de også kan trives med.Delmål1. Flere frivillige arbeidsledere2. Tilby tillitsarbeidere opprykk som arbeidsleder.3. Vurdere dagens avlønningssystem i Jobbl.4. Jobbe politisk, både lokalt og sentralt for å få avklaring om lavterskel arbeidvil satses på av det offentlige.5. Tilby arbeidere kompetanseheving6. Jobbe for evaluering av eksterneKompetanseheving for brukereFor å kunne utføre et arbeidsoppdrag ble det nødvendig med dokumentertsikkerhetsopplæring for personløftere, fem brukere deltok i 2010 på lift kurs og allefullførte og fikk kompetansebevis. Det er behov for jevnlige kurs for å gi et løft tilarbeidere.Noen erfaringer har vi har hatt hittil• Arbeiderne tar ansvar• Noen får tillit til å arbeide selvstendig uten arbeidsleder• Noen arbeidere har en fagbakgrunn• En gruppe møter fast nesten hver dag• Jobbl har fått flere faste oppdrag• Frivillig innsatsI dag skiller vi ubevisst mellom de som jobber uten arbeidsleder og de som må ha enansvarlig med seg. Dette er noe vi vil utvikle og bli mer bevisst på i 2012, vi vil gimer forpliktelser til de som er i stand til det og vil det. Dette for å motivere de til å tamer ansvar for livet sitt også på andre områder.2Side 100

Oversikt over antall arbeidere som har fått 'obb å o motedaMennKvinner2010 26 82011( t.o.m. se t.) 29 7I au ust 2011 arbeidde 19 arbeidere i «ennomsnitt 26 timer hver, d.v.s. 6,5 da .Håper på velvillig behandling av søknaden, og at dere vil være med å gi økonomiskforankring for lavterskel arbeid i Bodø.Med hilsenAnne Line DiesenDaglig lederMonica NilsenVirksomhetslederKIRKENSBYMISJONKontaktperson: Monica NilsenMailadr.: monica.nilsen a b mis .onbodo.noMobil: 47 32 10 993Side 101

±,sBodø kommunePostboks 3198001 BODØBodø 13.10.2011SØKNAD OM DRIFTSSTØTTE TIL KIRKENS SOS I SØR-HÅLOGALAND FOR PERIODEN 2012-2015.Kirkens SOS i Sør-Hålogaland søker herved om driftsstilskudd på kr 250.000,- i året for perioden 2012til 2016. Vedlagt følger en oversikt over virksomhetens tjenester, ideologi, organisering og økonomi.Kirkens SOS i Sør-Hålogaland ble etablert i Bodø i 1983, og er en del av en landsdekkendeselvmordsforebyggende krisetelefontjeneste. Det er til sammen tretten senter som er fordelt rundtom i landet, de to nordligste i Bodø og Tromsø. Tjenesten er basert på frivillige medarbeidere som girav sin fritid for å være tilstede på telefonen for mennesker som er i krise eller har det vanskelig.Tjenesten er knyttet opp mot et landsdekkende telefonnummer, og vi mottar således telefoner frahele landet. Senteret i Bodø prøver å besvare ca. fire tusen henvendelser i løpet av året.I Bodø har vi pr i dag 35 frivillige medarbeidere, og disse arbeider uten kompensasjon, på dagtid,kveld eller natt for å lytte, utforske følelser, avdekke selvmordsfare og intervenere dersom faren erakutt.Alle medarbeiderne må delta i en grundig inntaksprosedyre som består av søknadskjema, intervju oget 40 timer langt innføringskurs. I tillegg må alle ta prøvevakter og levere politiattest før de blirgodkjente medarbeidere. Alle medarbeiderne må gå i veiledning for å sikre kvaliteten på den jobbende gjør, og gi dem mulighet til å dele erfaringer fra samtalene. Denne kompetansen kommer ulikenettverk og arbeidsplasser i Bodø og omegn til gode.Jeg har satt opp et lite regnestykke for å illustrere den frivillige innsatsen i Kirkens SOS i Sør-Hålogaland i løpet av året 2010. Ved forrige søknad til Bodø kommune opplyste vi at vi hadde 44frivillige medarbeidere. I løpet av året 2011 har 9 av dem sluttet eller gått ut i permisjon.TiltakAntall t/årKirkens SOS 3 456Fordelt på antall frivillige35Timelønn frivillige 228,-Timer arbeidet totalt pr. år 3 456,-Sum frivillig innsats omregnet i lønn 787 968,-Tallene er omtrentlige, men gir et tilnærmet riktig og svært interessant bilde.Side 102

Det er en stor utfordring å rekruttere nok frivillige både fordi det er en krevende tjeneste, men ogsåfordi rekruttering er dyrt. Hver høst bruker senteret vårt kr 40.000,- bare i annonsekostnader. Vierfarer imidlertid at annonsering er viktig for markedsføringen av Kirkens SOS, og for rekrutteringenav nye frivillige. At vi har et senter her i byen har ringvirkninger i form av foredrag, "God og snakkemed"-kurs, samtalegrupper for de som har opplevd samlivsbrudd, samarbeid med UINN osv.Kirkens SOS har sin forankring i Den Norske Kirke, og her i Bodø er senteret et tiltak under StiftelsenKirkens Bymisjon i Bodø. Kirkens SOS er ikke en forkynnende tjeneste, men driverselvmordsforebyggende arbeid med utgangspunkt i kirkens diakonale oppdrag. Samtalene skal ikkeerstatte vennskap, behandling eller terapi, men være en krisehjelp i akutte situasjoner. Kriser oppstårikke nødvendigvis mellom åtte og fire på dagen, for mange er krisen der døgnet rundt — og derfor erdet så viktig at Kirkens SOS er til stede, til alle døgnets tider året rundt. Den som kontakter KirkensSOS kan være helt anonym. For mange mennesker gjør anonymiteten det mulig å snakke sant omlivet sitt.Erfaringen viser at en svært stor prosent av dem som bruker Kirkens SOS har psykiske lidelser i eneller annen form. Vi erfarer at denne tjenesten i stor grad er med på både å forebygge kriser og tilbynødvendig omsorg og følelsesmessig avlastning for mennesker fagpsykiatrien eller helse- ogsosialapparatet ikke har mulighet til å følge opp.Det er grunn til å anta at kontakten med Kirkens SOS er med på å heve terskelen for når disse trengerinnleggelse ved psykiatrisk institusjon. Vi bidrar også daglig til at mennesker som er selvmordsnærefår hjelp, enten i form av samtale eller øyeblikkelig hjelp.Halvparten av våre inntekter er statlige midler, den resterende delen er variable inntekter som vi selvforsøker å skaffe gjennom søknader til ulike organisasjoner, kommuner, fylker og andre. Siden 2006har vi mottatt kr 10.000,- i året fra Bodø kommune. For året 2011 har vi mottat kr 8000,-. Vi er sværttakknemlige for denne støtten, men ser at andre kommuner som har eget senter gir atskillig mer. Eteksempel på dette er Trondheim kommune som gir kr 3,- i støtte pr innbygger i kommunen.Det å ha Nord-Norge på kartet når det gjelder KSOS-sentre er betydningsfullt, og støtten fra Bodøkommune blir derfor svært viktig i denne sammenhengen.Vårt senter i Sør-Hålogaland har kun en ansatt i 100% stilling, og det kreves nå fra nasjonalt hold atman øker antallet ansatte ved hvert senter til minimum en og en halv stilling. I tillegg kreves det atden lokale finansieringen økes til 30% av det totale budsjettet vårt. Vi søker derfor Bodø kommuneom ovennevnte beløp for å finansiere en halv stilling til ved senteret som kan ta ansvaret forrekruttering og oppfølging av nye medarbeidere i årene frem mot 2016.Med vennlig hilsenKatariina WilandDaglig leder Kirkens SOS i Sør-HålogalandSide 103

PS 12/7 ReferatsakerSide 104

GrunnskolekontoretSaksframlegg / referatsakDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv04.01.2012 645/2012 2012/90Saksnummer Utvalg Møtedato12/1 Komitè for levekår 26.01.2012Tilsyn med skolene 2011 - samlet rapportI tråd med bystyrevedtak fra mai 2011 (PS 11/84), er det gjennomført tilsyn med skolene. Ensamlet rapport fra dette tilsynet foreligger, og legges med dette fram for OK-komiteen.Rapporten legges i denne omgang fram til orientering. Funn og vurderinger ses i sammenheng medresultater og ressursbruk i egen sak for bystyret i mai 2011.Rolf Kåre JensenrådmannArne ØvsthuskommunaldirektørSaksbehandler: Ulrik Bollerup ThomsenTrykte vedlegg:Rapport fra tilsyn med grunnskolene, 2011.Side 105

Rapport fra tilsynmed grunnskolene, 2011Samlet rapportBodø, desember 2011Oppvekst og kulturavdelingen, grunnskolekontoretSide 106

Tilsyn med skolene høsten 2011Samlet rapportBakgrunnBodø kommune er skoleeier. I tråd med opplæringsloven må skoleeier ha etforsvarlig system for å vurdere om og følge opp om kommunen lever opp tilopplæringslovverket. Tilsyn kan ses i denne sammenheng.Dette års tilsyn har vi forsøkt å balansere mellom:- å følge opp avvik og kontrollere rutiner- å ha fokus på utviklingsmuligheterDenne rapport er en samlet rapport for Bodø kommune og den viser noengenerelle trekk for hele systemet/skoleorganisasjonen. Mens de enkelte skolerhar fått en egen rapport.Tilsynet med skolene gjennomføres i år på bakgrunn av bystyrets vedtak i sak PS11/84 av 19.05.11.Tilsynet med skolene i 2011 skal blant annet ha følgende fokus:- Skolenes bruk av kartleggingsresultater, resultater på nasjonale prøverog eksamen for å forbedre skolens undervisning- Skolens vurderingspraksis med vekt på elevdeltakelse og motivasjon- Håndtering av lærerfravær, og beredskap og planlegging i forhold tildette med særlig vekt på ivaretakelse av elever med spesielle behov.- Innhold og organisering av SFO med vekt på sammenhengen mellomskole og SFO- Organisering av lærersamarbeidet med vekt på tidsbruk og samarbeidom undervisning- Arbeidet for å øke gjennomføringen i videregående opplæring med vektpå karriereveiledning og oppfølging av elever med svakeskoleresultater i 10. klasse (Ny GIV)- Elevdeltakelse i læringsarbeidet- Variasjon i undervisningen med vekt på bruk av entreprenørskap sommetode- Tilbudet til flerspråklige elever- PP-tjenestens arbeid for å redusere behovet for spesialundervisning- At samarbeidsutvalgsmøtene følges bedre opp.På bakgrunn av dette ble tilsynet gjennomført september til november 2011. Deenkelte tilsyn ble gjennomført av to representanter for Oppvekst- ogKulturavdelingen,(OK-avdelingen) samt en rektor fra en annen skole. I tillegg tilskoleledelsen, ble det gjort intervjuer med lærere, elever, foreldre ogtillitsvalgte.Typisk opplegg for en dag med tilsyn var08:30 Møte med skoleledelsen inkludert SFO-leder10:00 Intervjurunde: teamledere/ plangruppe Tillitsvalgte Lærere – intervjuer med ”tilfeldige lærere” 1 – 2 ansatte i SFO Elever Foreldrerepresentant(er) - der det er mulig - med barn i SFOLunsj/ pause/ evt. befaring ca. 1 time – gjerne sammen med personaletSide 1072

13:30 Konsolideringsmøte i tilsynsgruppa14:30 Sluttmøte med skoleledelsenOppsummeringen til hver enkelt skole er delt inn i fire områder- Helhetsvurdering- Mangler og feil som bør rettes opp raskt- Råd i forhold til videre arbeid med skoleutvikling- Andre rådRapporten inneholder bakgrunnsinformasjon om de ulike områdene gitt underintervjuene. Den lokale rapporten blir etterfølgende drøftet lokalt i ulike fora påskolen (ledere, plangruppe, FAU, elevråd mv).Form og innhold for tilsynet i 2011 har vært drøftet i rektormøter,medbestemmelsesmøte og møte med Kommunalt foreldreutvalg Bodø (KFUB)(det siste dog først den 13. januar 2012 som er etter deadline for dennerapport).Denne rapporten konkluderer med mulige tiltak og er en del av grunnlaget forden politiske saken om tilstand og ressursbruk i skolene som kommer til bystyreti mai 2012.Fylkesmannen sitt tilsynUt over det kommunale tilsyn fører også Fylkesmannen tilsyn med enkelte skolerog dermed skoleskoleeier. Dette har i 2011 foregått på 3 skoler (Saltstraumen,Saltvern og Mørkvedmarka). De enkelte skoler får tilbakemeldinger fraFylkesmannen. Disse tilbakemeldinger er drøftet på rektormøte for å gispredningen til hele skolesystemet. I 2011 var Fylkesmannen sitt fokus i heleNorge opplæringslovens § 9a (også omtalt som omhandlende ”elevene sittarbeidsmiljø”).Et konkret kommunalt tiltak etter Fylkesmannen sitt tilsyn er at alle skoler vildelta i et regelverkkurs om nettopp § 9a for å utbygge sin viten og kjennskap tildette område.Fylkesmannen sitt tilsyn og det kommunale tilsyn supplerer hverandre på denmåten at Fylkesmannens sitt fokus er smalt og i dybden, mens det kommunalefokus på tilsynene er bredere. Begge gir tilbakemeldinger til den enkelte skole ogsamtidig også til den kommunale skoleorganisasjon.HelhetsvurderingDe ulike fokus områdene er samlet i en skjematisk oversikt som vedlegg tildenne rapport.Noen av de generelle inntrykkene er:- at skolene har et veldig bra utgangspunkt med høy kvalitet ioppgaveløsningen- at det er engasjerte ansatte som alle viser lyst og vilje til fortsatt utviklingav skolene- at foreldre og elever på tilsynene gir mange gode innspill og at de ergenerelt meget tilfredseSide 1083

- at det er mulig å styrke plangruppene sine oppgaver på skolene- at en tydelig møtestruktur og struktur i bruken og innhold i ulike utvalg erviktig- at skolene har fokus på elevaktiv læring som generelt kan utvikles ennåmer- alle skoler jobber med entreprenørskap men det foregår med ulike fokusog omfang- at det rundt på skolene er mange gode praksiseksempler rundt på skolenesom kan inspirere og bli spredt til andre skoler i kommunen- vurdering har hatt stor fokus på skolene som er en viktig del avsamarbeidet mellom læreren, eleven og foreldrene- at langt de fleste har de formelle ting på plass som antall av SU-møter,medarbeidersamtaler, elevrådVeien videreOppfølgning- Med enkelte skoler:Noen skoler har fått oppfølging umiddelbart etterpå. Disse oppfølgningenefra grunnskolekontoret kan inneholde ledelsesmessige refleksjonersammen med den enkelte skole. Andre har etterfølgende fått konkretematerialer, maler mv.- På grunnskoleområdet som system:Med denne rapport ønsker vi å samle sammen generelle emner til videreutvikling. Disse vil være i fokus i det videre arbeidet.Kontroll av at forrige års avvik er lukketTil dette område ble følgende spørsmål stilt:- Kontroll av at forrige års avvik er lukket.- Fikk fjorårets rapport noen innvirkning på skolen?- Er skolen på dette grunnlag blitt bedre?Skolene hadde stort sett fulgt opp avvik fra fjorårets tilsyn, hvis ikke det erskjedd ble det påpekt som avvik i dette års rapport. Det generelle inntrykk er attilsynsrapporten blir brukt og resultatene drøftet, blant ulike parter på skolene.Funn, tolkninger og forslagTilsynet ble gjennomført for fjerde året på rad. De aller fleste skolene bedømmernytten av tilsynet som stor. Det anbefales at ordningen med tilsyn utvikles ogfortsetter.Overveielser til utvikling av tilsynet går på:- Kan vi fra grunnskolekontoret i ennå høyere grad følge opp rådene som gistil den enkelte skole.- Kan og skal tilsynets fokusområder kobles tettere på Bodø kommune sinesatsningsområder- Kan og skal vi ha færre fokuspunkter for det enkelte tilsyn – for å kommeennå mere i dybden?Noen bemerkninger og uttrekk fra skjemaet Oppsummering av tilsyn 2011:Side 1094

- Vurderingsprosjektet er vedtatt å vare ut skoleåret 2011-12. Tilsynet viserat dette er et viktig prosjekt som alle skolene har jobbet med. Evalueringav prosjektet vil bli utført i løpet av våren 2012.- Bruken av prøver, test og undersøkelser som kartleggingsprøver,nasjonale test, eksamensresultater og elevundersøkelser til å utvikleskolen generelt vil være et fokus i de kommende år. Med dette ønsker vi åkomme nærmere svaret på hvorfor det er områder som de enkelte skolerklarer seg godt på, flere år i trekk eller ikke så bra? Er det tilfeldigheter?Er det dyktige lærere, er det undervisningens organisering, er detforeldresamarbeidet, overganger fra barnehage til skole eller mellom deulike årganger mv? For å sette større fokus og utvikle evnen til å brukeslike undersøkelser vil det bli avholdt tema-/kursdag for skolene.- Vi ser mange skoler som bruker fellestida for lærerne på en god måte.Dette ønsker vi å sette fokus på til inspirasjon og videreutvikling skoleneimellom. Dette tenkes blant annet gjort gjennom et temamøte for ledereog/eller teamledere med fokus på hvordan kan fellestida brukes best muligfor å få til utvikling av skolen og skolens praksis i læringsarbeidet.- For å støtte opp om og å øke gjennomføring av videregående skole skjerdet ulike tiltak som både er lokalt og nasjonalt initiert. Dette kunne bli etkommende fokusområde i årene fremover og eventuelt innarbeides i denkommende skolestrategi for 2012-2015. Emner som kunne ligge innen fordette kunne være:- språk og lesetilegnelse fra 0-18 år- overganger og sammenhenger for alle barn fra barnehage/ skole,barneskole/ ungdomsskole og ungdomsskole/ videregående skole- å utvikle skolen mot ennå mere variert elevaktiv undervisning- støtte skolene i å kunne følge opp elever som er i risikogruppe for åfalle fra videregående (eks. Ny Giv prosjektet)- utekontakten og andre tjenester sitt arbeid for få å elevene til åfortsette sin skolegang- å skape øket fokus på rådgiving og undervisning i utdanningsvalg påungdomstrinnet- Entreprenørskap er spredt til alle skoler. Det har et potensial i å skapeennå mere elevaktiv læring, variasjon, motivasjon og erfaring medanvendelse av sammensatt kunnskap. Praktiske aktiviteter vil med fordelkunne utgjøre en større del av undervisningen. Grunnskolekontoret vil iløpet av 2012 utarbeide en plan for det entreprenørielle arbeidet.- SFO er en viktig del av hverdagen og en arena for sosial trening for debarna som benytter seg av tilbudet. Gratis, frivillig leksehjelp er del avSFO. Grunnskolekontoret ser at det viktig å styrke samarbeidet mellomSFO og skole for å forsterke sammenhengen. SFO har en unik mulighet forå vektlegge læringsforsterkende aktiviteter – også utenom leksehjelp-tida.Det er et kommunalt nettverk mellom SFO-ledere som har til hensikt til åstyrke SFO-ene.Side 1105

AnbefalingDisse ovenstående overveielsene tas med i den løpende utvikling samt isaksfremlegget “Tilstand og ressursbruk” i mai 2012 og i arbeidet med å utvikleny skolestrategi.Oppsummering av tilsyn 2011Tema Generelt OppfølgingSkolens bruk avkartleggingsresultaterUlik praksis blant skolene.Noen bruker resultateneaktivt i arbeid med åvidereutvikle skolen, mensandre i liten grad brukerresultatene.Av de som brukerresultatene, er fortsatthovedvekten på individnivåog i mindre grad i forhold tilsystemnivå.(undervisningsmetoder,gruppesammensetning osv.)Ser imidlertid at en del avkartleggingen i matematikkmedfører endringer påsystemnivå.Tas opp som tema pårektorsamlinger.Iverksette bruk avVokal på alle nivåer.(skoleeier/skole/lærer)Skolensvurderingspraksis medvekt på elevdeltakelseog motivasjonElevundersøkelsen:Flere skoler har ikke/eller iliten grad tatt i brukresultater fraelevundersøkelsenDe fleste skolene er godt igang med vurderingsarbeidet.Fortsatt noe å gå på iforhold til elevdeltagelse ivurderingsarbeidet.Felles vurderingsprosjekt foralle skolene pågår utskoleåret 2011-2012.(evaluering i slutten avperioden)Opprette tidsplanmed frister forgjennomføring, inkl.tilbakemelding nårresultatene er drøftetmed personalet,elever og FAU/SU.Følge opp vurderingav sosial kompetanse(alle 5kompetanseområdene) – dette gjelder 1.-10., men spesieltungdomstrinnet.Grunnskolekontoretgjennomfører,sammen medrektorer ogSide 1116

Håndtering avlærerfravær, beredskapog planleggingInnhold ogorganisering av SFOOrganisering avlærersamarbeidetØke gjennomføringen ivideregåendeopplæringenFortsatt ulikt hvordan detteløses mellom ulike skolerMange skoler har utvikletsystemer hvor team oglærere er aktive i forhold tilå ta ansvar ved fravær.Med dette ønskes å bidra tilen trygghet for elevene ogkvalitet i undervisningen.Oppleves som en tydeligutvikling mot at SFO er endel av skolen.Utfordringer i forhold tilstrukturert samarbeidmellom ansatte på SFO oglærere.Fortsatt går en god del avsamarbeidstida med tilpraktiske forhold derteamene selv styrer, men viser en positiv utvikling motøkt fokus på didaktiske ogmetodiske utviklingsmål.Alle ungdomsskoler girveileding iht. rutiner forkarriereveiledning.Alle ungdomsskoler deltar idet nasjonale prosjektetNy Giv (Gjennomføring ivideregående)organisasjonene, enevaluering avprosjektet.Innen 01.06.12Tema på rektormøterog eventuelleplangruppe-samlingerfor å fortsettearbeidet med å finnefleksible og godepraktiske løsninger.Grunnskolekontoretarrangererregelmessigefellesmøter med alleSFO ledere. Fokus påinnhold, kvalitet ogerfaringsdeling.Temamøte for ledereog/eller teamlederemed fokus påhvordan kanfellestida brukes bestmulig for å få tilutvikling skolen ogskolens praksis ilæringsarbeidetFravær:Skolene har fåttbedre verktøy til ogregistrere og følgefravær for elever,dermed gir det bedremulighet for følgeopp elever som harproblematisk fraværEn orienteringssak vilbli lagt fremvedrørende fravær tilpolitisk behandling iløpet av våren 2012.Side 1127

Elevdeltakelse ilæringsarbeidetBruk aventreprenørskap sommetodeDet meste av læringsarbeideter fortsatt styrt avtradisjonell undervisningmed utgangspunkt ilæreboka.En del av skolene er på vei,men få har dette med iskolens planer, samtmangler strukturertoppfølging aventreprenørskap sommetode.Nye valgfag:Det vil bli innført nyefag fra høsten 2012.Disse valgfag har tilhensikt og støtte oppom en variertundervisning påungdomstrinnene.Ny Giv prosjektetfølges opp avkommunalprosjektleder lønnetmed nasjonale midlerstyret avfylkeskommunen.Større fokus påskolenssamfunnsmandat forå begrunne endringeri hvordan viorganisererlæringsarbeidet.Trekke fram “de godeeksempler” slik atandre kan lære avdisse.På rektormøter ogsamlinger.Må settes inn i ensammenheng derentreprenørskap iskolen i større gradmå fokusere påklasseledelse,elevaktivearbeidsmåter oggrunnlagstenkning forlæring.Forankre arbeidetmed kommunalentreprenørskapsplanhos skolene ogledelsen.Støtte og etterspørreskolene i forhold tilSide 1138

Samarbeidsutvalgsmøtene blir fulgt oppTilbudet til flerspråkligeeleverPP-tjenestens arbeidfor å redusere behovetforspesialundervisningenDe fleste, med unntak avfem skoler, gjennomførermøter i samarbeidsutvalgetiht. rutiner.Politisk valgterepresentanter har stort settdeltatt, men ikke på alleskoler.Etter bystyrevedtak våren2011 er det utarbeidet enegen tiltaksplan med fristerfor de ulike områdene som: formelle krav og rutiner kompetanseheving, samarbeid mellomtospråkslærerekontaktlærereogfaglærere skole-hjem samarbeid overføringsrutiner mellomskoleslagDet er stort sett løpendeopptak av nye saker til PPT,men ser at antalltilmeldinger ikke erredusert.Fortsatt er det noe å gå på iforhold til og utnytterressurser på tvers avskolene.PPT jobber systematisk for åbidra til å redusere behovetfor spesialundervisning bl.a.satsingen påentreprenørskap.Legge til rette fordeling av godeerfaringer på tvers avskolen.Påse at alle skolenehar dette på plass iløpet av høsten 2011.Formelle krav somvedtak, kartleggingog vurdering følgesopp av skolefagligrådgiver ved egneskolebesøk våren2012 og høst/vår2013DokumentasjonskontrollEffekten avkompetanseheving ogpraksis på skolenekan også følges oppved egne spørsmål påtilsyn høst2012/2013.Skolekontoretkoordinerer ogprioriterer deoverordnederessursene i samrådmed PPT ogrektorene.Side 1149

gjennom: Kompetansespredning Deltar i dekommunalesatsingsområdene Deltar ikoordineringsmøtermed skolene. Styrker detsystemrettedearbeidet inettverkene. Fokus på tidliginnsats. Faglig støtte ogveiledning til skolene.Påse og følge at detregelmessiggjennomføresnettverksmøter hvorogså skolens ledelsedeltar.Understøtte både herog på skolenegenerelt systemarbeid.At PPTmedarbeidernestøtter skolene i åutbedre “svakheter” isystemet før mansøker etter årsakerhos individet.At skolene arbeidermot kartlegging ogutvikling avlæringsmiljø.10Side 115

Vedlegg - Spørsmål og fokusområder forTilsyn med skolene høsten 2011Fokusområder:- Kontroll av at forrige års avvik er lukket.- Fikk fjorårets rapport noen innvirkning på skolen?- Er skolen på dette grunnlag blitt bedre?- Oppfølging av samarbeidsutvalget.- Hvor mange SU-møter ble avholdt i 2010-11?- Hvor mange har politisk valgt representant møtt på?- Hvilken rolle har skolens ledelse og administrasjon i forhold til SU?- Skolenes bruk av kartleggingsresultater, resultater på nasjonale prøver ogeksamen for å forbedre skolens praksis.- Følger skolen plan for kartlegging, nasjonal/lokal?- Hva forteller resultatene?- Er skolens resultater regelmessig tema i teamene, plangruppa,medbestemmelse?- Hvilke tiltak er satt i gang på dette grunnlaget; endring i undervisningsmetodene/praksis i klasserommet gruppesammensetning, flytting av lærere og fag redusere behovet for spesialundervisning (eks samarbeid med PPT,innsatsteam evt. andre)- Har skolen gjennomført elevundersøkelse, sentral eller lokal? Trivsel Motivasjon for læring- Er resultater av denne drøftet i elevråd, team, plangruppe, FAU/SU?- Er det gjennomført tiltak/endringer som følge av dette?- Hvordan har vurderingsprosjektet påvirket praksis?- Deltar elevene i arbeidet med å utvikle mål og kjennetegn?- I hvilken grad er elevene aktør i egen læring og vurdering?- Gis det skriftlig halvårsvurdering iht til rutine?- Er form og innhold i vurderinga endret?- Organisering av lærersamarbeidet med vekt på samarbeid om undervisning- Hvordan jobbes det med metodevalg og på hvilken arena?- Hva går samarbeidstida med til; didaktiske spørsmål vurdering undervisningsplanlegging timeplan, disiplinproblematikk, praktisk tilrettelegging- Er dere fornøyd med hvordan teamene er satt sammen?.- Trivsel og motivasjon blant de ansatte- Hvordan jobber skolen med motivasjon og trivsel for de ansatte? Kollektivtog individuelt.- Gjennomføres det medarbeidersamtaler?Side 11611

- Hvordan følger skolen opp fravær i personalgruppa?- Håndtering av fravær blant ansatte, og beredskap i forhold til dette- Tar teamene ansvar for den totale gjennomføringen av undervisningen vedfravær?- Er det klare avtaler om grunnlaget for å sette inn ekstern vikar?- På hvilken måte ivaretas elever med spesielle behov når det erlærerfravær?- Innhold og organisering av SFO- Er det organisert samarbeid mellom skole og SFO; ledernivå, lærernivå- Er SFO en del av virksomhetsplanen?- Er dere fornøyde med organisering og innhold i leksehjelp?.- Formidles beskjeder fra SFO sammen med skolens planer (ukeplaner,periodeplaner)- Gjennomføring av rutiner rundt overgangene barnehage/ skole ogGrunnskole/ videregående skole- Følges rutinene for overgang frabarnehage/barneskole/ungdomsskole/VGS?- Er Ny GIV gjennomført iht. retningslinjer?- Får alle elever tilbud om karriereveiledning?- Skolens arbeid med entreprenørskapHar skolen en plan for entreprenørielt arbeid?Hvordan jobber skolen med elevaktiv læring og entreprenørskap?Er det gjennomført:- Vårt lokalsamfunn- SMART- SikkSakk Europa- Gründercamp- Elevbedrift- Newton- FLL- AnnetOpplegg for tilsynet:08:30 Møte med skoleledelsen inkludert SFO-leder– utgangspunkt i forrige års rapport, VP og resultater på tester, etc.– Kort presentasjon av styrker og utfordringer på skolen.10:00 Intervjurunde: teamledere/ plangruppe (minst 3 representanter)/tillitsvalgte Intervjuer med ansatte (minst 3 ”tilfeldige lærere” og 1 – 2 ansatte iSFO) Elevintervjuer. Elever fra tre ulike trinn. Foreldrerepresentant(er) - der det er mulig - med barn i SFOSide 11712

Lunsj/ pause/ befaring ca. 1 time – gjerne sammen med personalet13:30 Konsolideringsmøte i tilsynsgruppa14:30 Sluttmøte med skoleledelsenForarbeid for rektor: Sørge for møterom og sette opp plan for intervjuene Frigjøre tid og gjøre avtaler med intervjuobjektene13Side 118

Fellesadministrasjonen, avdeling foroppvekst og kulturSaksframlegg / referatsakDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv10.01.2012 1996/2012 2012/272Saksnummer Utvalg Møtedato12/2 Komitè for levekår 26.01.2012Saker til politisk behandling - OK-avdelingen 2012./. Vedlagt følger planlagte saker til politisk behandling fra OK-avdelingen 2012.Vedtak i budsjett 2012 – 2015 er lagt inn i oversikten, samt behandlingsorgan for de forskjelligesaker.Dette til orientering.Saksbehandler: Torill Kristin SvedhaugRolf Kåre JensenrådmannArne ØvsthuskommunaldirektørTrykte vedlegg:OK-avdelingen – planlagte saker til politisk behandling 2012Side 119

OK-AVDELINGEN - PLANLAGTE SAKER TIL POLITISKBEHANDLING 2012Ajourført : 10.01.12.TKSB= bystyretLK= levekårskomiteenFS= formannskapetSak Arbeidstittel Beh.organ Beh.måned Ansvarlig Kommentarer1. Berge-utvalget, uttalelse, rettigheter asylsøkere LK/B 1 AK2. Kulturhuset Gimle-evaluering drift LK 2 AV3. Kulturstipend fra kommunen LK/FS 5 AV4. Kulturpris fra kommunen LK/FS 5 AV5. Samarbeidsavtaler kulturorganisasjoner FS 3 AV6. Bodøs historie – orientering om framdrift LK-ref AV7. Skjerstad bygdebok – orientering om framdrift LK-ref AV8. NM friidrett 2013, planer for oppgradering Mørkvedlia FS AVidrettspark9. Rekruttering til skolekorpsene LK-ref 3 AV10. Gjennomgang tilskudd til idrettsanlegg LK/B 3 AV11. Vestvatn alpinanlegg – løsning LK/B AV12. Kinotilbud utredning – løsning LK AV13. Bodø Rhytm Group – organisering LK 3 AV14. Samarbeid kommune og idrettsråd LK/B AV15. Utsmykning offentlige bygg LK/B 3 AV16. Kommunedelplan fysisk aktivitet og naturopplevelser LK/B AV17. Ishall – videreføring av prosjekt LK/B 3 AV18. Plan for lekeplasser – revisjon LK/B AV19. Bruk av gymsaler, kommunale og fylkeskommunale LK/B 2 AV20. Minnesmerke hurtigruten – søknad om tilskudd FS 1 AVSide 120

21. Tilbakeføring av søkbare kulturmidler FS 5 AV22. Status PP-tjenesten LK/B 3 EJ23. Oppvekstsatsingen - statusrapport LK/B 3 HA24. Familiesentrene for alle, prosjektsamarbeid NAV LK 9 HA25. Modellkommuneforsøket - orientering LK-ref 6 HA26. Prosjektet Ferie for alle - orientering LK-ref HA27. Ungdom i sentrum-prosjektet Utekontakten-orientering LK-ref 3 HA28. Prosjektet “Bra ungdom”-orientering LK-ref 5 HA29. Innhold i familiesentrene LK/B 6 HA30. Prosjektet “Vårres unga-vårres framtid” LK-ref 1 HA31. Oppfølging “Arbeid i linje”-Utekontakten LK HA32. Samordning innsats barn/unge LK/B 3 HA33. Adminstrasjonsressurs barnehageområdet LK 3 HL34. Kommunal kontantstøtte utredes LK/B 3 HL35. Driftsoverføring av barnehager LK/B 3 HL36. Organisering av barnehagekontoret LK/B 1 HL37. Opptrappingsplan helsesøster/jordmortjenesten LK/B 3 IØ38. Mulig nedlegging av bibliotekfilialene LK/B SO39. 17. mai rapport FS-ref 6 TKS40. Samisk kulturuke - oppsummering LK-ref 5 TKS41. Tilskudd registrerte tros- og livssynssamfunn FS-ref 11 TKS42. Årsrapport Bodø Studentråd LK-ref 3 TKS43. SFO innhold/satser. LK/B 3 UBT44. Kulturskolen-orientering om drift 2012 LK 6 UBT45. Svømming i skolene/bruk av basseng LK/B 5 UBT46. Tilsyn i skolene 2011 LK 1 UBT47. 4H-gården – framtidig tilbud LK/B 5 UBT48. Kvalitetsportal for skolene LK/B 9 UBT49. Tiltaksplan/læremidler i skolene LK/B 5 UBT50. Tilstand og ressursbruk i skolene LK/B 5 UBT51. Fritt skolevalg utredes LK/B 5 UBTSide 121

52. Tiltaksplan vold og mobbing i skolene LK/B 6 UBT53. Plan videreutdanning lærere LK/B 6 UBT54. Skolestratetgi 2012-2015 mars(temaet drøftes i komiteen) LK/B 3 og 6 UBT55. Skolestruktur sentrum - Rønvik LK/B 6 UBT56. Skole - Tverlandet LK/B 6 UBT57. Ordensreglement i skolene LK/B 5 UBT58. Fravær i Bodø-skolene LK-ref 3 UBTAV (kultursjef Arne Vinje) HL (barnehagesjef Heidi Larsen) THB (leder barnevernet Tone Hilde Birkelund)SO (biblioteksjef Sonja Osnes) AK (leder flyktningktr Audun Kvale) TS (prosjektleder mangfold Torunn Skogstad)IØ (ledende helsesøster Inger Øvereng)UBT (undervisningssjef Ulrik B. Thomsen)HA (oppvekstkoordinator Henny Aune) TKS (konsulent fellesadm. Torill K. Svedhaug)HT (rådgiver personal Harald Thinn) DK (rådgiver fellesadm. Dagfinn Krog)RS (rådgiver økonomi Ronny Seljeseth) EJ (fagleder PPT Evy Jeremiassen)Side 122