FORSKREF - - Direktoratet for naturforvaltning

7. Fiskebiologi - Atnsjøen ..........................................................................857.1 Innledning......................................................................................................... 857.2 Metoder............................................................................................................ 867.3 Resultater og diskusjon .................................................................................... 867.4 Litteratur........................................................................................................... 938. Hydrologi - Vikedal .................................................................................978.1 Innledning......................................................................................................... 978.2 Vannføring........................................................................................................ 988.3 Vanntemperaturen.......................................................................................... 1008.4 Isforhold ......................................................................................................... 1029. Sedimenttransport - Vikedal ................................................................1039.1 Innledning....................................................................................................... 1039.2 Vannføringsmålinger ...................................................................................... 1039.3 Suspensjonskonsentrasjon og transport i 1997 .............................................. 1069.4 Suspensjonskonsentrasjon og transport i 1998 .............................................. 1109.5 Suspensjonskonsentrasjon og transport i 1999 .............................................. 1149.6 Kornfordelingsanalyser av suspensjonsmaterialet 1997 ................................. 1189.7 Kornfordelingsanalyser av suspensjonsmaterialet 1998 ................................. 1209.8 Kornfordelingsanalyser av suspensjonsmaterialet 1999 ................................. 1239.9 Litteratur......................................................................................................... 12610. Vannkvalitet - Vikedal .........................................................................12710.1 Innledning..................................................................................................... 12710.2 Resultater og diskusjon ................................................................................ 12910.3 Litteratur....................................................................................................... 13811. Begroing - Vikedal ..............................................................................13911.1 Metoder og materiale.................................................................................... 13911.2 Resultater..................................................................................................... 14112. Bunndyr og zooplankton - Vikedal ....................................................14612.1 Innledning..................................................................................................... 14612.2 Materiale og metoder.................................................................................... 14712.3 Resultater og diskusjon ................................................................................ 14712.4 Litteratur....................................................................................................... 15113. Fiskebiologi - Vikedal .........................................................................15213.1 Innledning..................................................................................................... 15213.2 Områdebeskrivelse ...................................................................................... 15213.3 Metoder........................................................................................................ 15313.4 Resultater og diskusjon ................................................................................ 15313.5 Litteratur....................................................................................................... 157Vedlegg A. .................................................................................................1596

SammendragGenerelt om Atna og VikedalReferansevassdragene Atna og Vikedal erbegge utpreget næringsfattige. I Atna er detikke funnet noen tegn på eutrofiering. I Vikedaler nedre deler litt belastet med næringssalter oglett nedbrytbart organisk stoff(vannkvalitetsklasse II). Begge vassdrag harliten bufferkapasitet og er følsomme forforsuring. Vikedal er forsuret i varierende grad.Atna er ikke forsuret. Viktigste trusselfaktorer ibegge vassdrag er langtransporterteforurensninger.Hydrologi - Atna1997, 1998 og 1999 var milde år med lufttemperaturer0,6 til 1,1 o C over årsnormalen.1997 hadde nedbør under årsnormalen (84%),mens 1998 og 1999 hadde henholdsvis 113%og 119% av normalen. Det var ingen storeflommer i 1997-1999 og vannføringen i forholdtil årsnormalen var 77% i 1997, 90% i 1998 og92% i 1999. Vanntemperaturen var omtrentsom normalt. 1997 hadde høye temperaturer ijuli/august. 1998 hadde noe kaldere sommertemperaturerenn normalt og mildetemperaturer i september. 1999 hadde særligmild september. Isløsning på Atnsjøen inntraffen uke senere enn normalt i 1997, en uke førnormalt i 1998 og som normalt i 1999.Snømålinger i april viste lite akkumulert vann i1997, 133 mm nedbør er det laveste som ermålt i Forskref- perioden. 1998 hadde 264 mmnedbør som snø i april og 1999 hadde 202 mm.Sedimenttransport - AtnaDet presenteres resultater av sedimenttransportmålingeri Atna ved Lia og ved Fossum bru iårene 1997 - 1999. Suspensjonstransporten vedLia bru i 1995 og 1996 var vesentlig høyereenn for perioden fram til 1995. Det skyldesstorflommen i 1995 som aktiverte løsmasser.Transporten i 1997 var 2123 tonn. I 1998 bledet målt betydelig lavere transport, bare 94.1tonn. Dette er i samme størrelsesorden som iperioden før 1995. I 1999 ble det målt betydelighøyere transport enn i 1998, 1728 tonnminerogent materiale og 213 tonn organiskmateriale. Total transport av minerogentmateriale ved Fossum bru ble målt til 1035tonn i 1997, 2001 tonn i 1998 og 13102 tonn i1999. Det ble målt 482 tonn organisk materialei 1997, 776 tonn i 1998 og 1160 tonn organiskmateriale i 1999. Suspensjonstransporten i1999 var betraktelig høyere enn hva som ermålt i tidligere år, med unntak av 1995.Planteplankton - AtnsjøenUndersøkelser av planteplankton kom med iForskref fra 1998. Det er samletplanteplanktonprøver i forbindelse med prøvetakingav zooplankton. Et utvalg av dettematerialet er bearbeidet og data presenteres idenne rapporten (prøver fra en stasjon, tatt1990-1999, 5 prøver per vekstperiode,blandprøver fra 0 til 10 m dyp). Standardisertsedimenteringsmetode er benyttet vedbearbeiding. Planteplanktonets sammensetninger typisk for oligo- til ultraoligotrofe innsjøerog to grupper dominerer gjennom helevekstperioden: gullager (Chrysophyceae) ogsvelgflagellater (Cryptophyceae). Grønnalgenehar liten forekomst, men stort mangfold.Kiselalger er knapt registrert i prøvene. Noen årkan fureflagellater (Dinophyceae) dominere ihøstplanktonet. Planktonets volum er også somi oligo- til ultraoligotrofe innsjøer, fra 91 til 185mm 3 /m 3 i snitt per år i perioden 1990 til 1999.Atnsjøen vil bli benyttet som referansesjø fordype, oligo- til ultraoligotrofe innsjøer.Zooplankton - AtnsjøenResultatene fra 1997, 1998 og 1999 føyer segfint inn i resultatene fra tidligere år og liggerklart innenfor de variasjoner som er observert iAtnsjøen i perioden fra 1985 og fram til i dag.Vanntemperatur, vannføring, vannstand og tilførselenav alloktont materiale synes å være demest sentrale og relevante miljøfaktorer somstyrer utviklingen og dynamikken i planktonsamfunnet.Begroing - AtnaBegroingssamfunnet var som tidligere pregetav organismer som trives i næringsfattig vann.Artsinnholdet på den enkelte stasjon viser storstabilitet fra år til år, samtidig som det ermarkerte endringer i artsinnhold fra øverst tilnederst i vassdraget. Også for artsmangfoldbekreftes tidligere observasjoner, det viser storstabilitet fra år til år, samtidig som det skjer enmarkert økning i artsmangfoldet fra øvre tilnedre deler. Endringer langs vassdraget i artsinnholdog mangfold skyldes dels klima, delsvannkjemi og dels hydrologi. Mengdemessigeforhold viser også markerte endringer langs7

vassdraget. Det er størst forekomst av begroingpå hydrologisk stabile stasjoner. I september1999 var det uvanlig stor dekning avtrådformede grønnalger på 4 av 7 stasjoner. Detskyldes dels stabile hydrologiske forhold iårene 1997-1999 og dels høy vanntemperatur1-2 måneder før observasjonen.Bunndyr - Atna og AtnsjøenSammensetningen av bunndyrgruppene vistenormal variasjon i forhold til de foregående år.Antall fjærmygglarver per prøve øker fra nedretil øvre stasjon (Solbakken tilVidjedalsbekken). Også antall ekte knott(Simulidae) øker oppover vassdraget.Bunndyrsamfunnet i Atna viser stor stabilitetmht. artsinnhold og stor variasjon i mengde.Vårfluene viser størst artsdiversitet nederstvassdraget. Markerte fluktuasjoner i mengde ogartssammensetning fra år til år er bestemt avprøvetidspunkt og klimatiske forhold. I innløpav Atnsjøen var det fremdeles lavt antallfjæremygg i 1997 og 1998. Det skyldesoverlagring av uorganisk materiale underflommen i 1995. I 1999 var antallet fjæremyggomtrent som normalt.Fiskebiologi - AtnsjøenDet er foretatt fiskebiologiske undersøkelser iAtnsjøen i august hvert år siden 1985.Undersøkelsen viser til dels store årlige forskjelleri fangstutbyttet hos røye og aure bådefor bunngarn (epibentisk sone) og flytegarn(pelagisk sone). I perioden 1993-96 har detvært en klar økning i fangstutbyttet av røyebåde på bunngarn og flytegarn, mens det harvært en tilsvarende nedgang i tettheten av aure.De fleste av de eldre og største røyeneoppholder seg i de frie vannmassene, og her erfangstutbyttet korrelert med tettheten avdyreplankton. Noen av de eldste aurene bleogså fanget her, men det har vært tatt få aure ipelagisk sone. Tilveksten hos aure og røye iAtnsjøen viser til dels store årlige vekstforskjeller,noe som i stor grad er bestemt avtemperatur og næringstilgang. Næringsanalysenefra august viser at røya nestenutelukkende hadde spist dyreplankton, mensaure hadde ernært seg mest avoverflateinsekter.Hydrologi - VikedalAlle år hadde lufttemperaturer over årsnormalen,fra 0,5 til 1,0 o C. Nedbøren var ogsåover årsnormalen, fra 102% til 127%. I 1997var vannføringen svært lav, minimum 1,3m 3 /sek. Middelverdien for året utgjorde 97% avnormalen. 1998 hadde 103% av årsnormalen og1999 hadde 111%. Høsten 1999 hadde storflometter store nedbørmengder sent på høsten. Alleår hadde liten vårflom på grunn av milde vintre.En uvanlig fin sommer ga max temperatur vedutløp av Vikedalselv på 22,9 0 C i 1997. Både1998 og 1999 hadde forholdsvis kalde somrermed temperaturer rundt 14-15 o C. Septembervar på den annen side varmere enn normalt.Fjellgardsvatn islegges vanligvis i desember.Isen blir sjelden liggende og det var isfrieperioder tidlig i 97/98 og 98/99. I målepriodengikk isen opp i mars/april. Stasjonen for målingav vanntemperatur ved utløp av Fjellgardsvatnble nedlagt høsten 1999. Stasjonen ved utløp avVikedalselv fortsetter.Sedimenttransport - VikedalSuspensjonstransporten i Vikedalselv iperioden 1997 til 1999 var på henholdsvis 253tonn i 1997, 533 tonn i 1998 og 1320 tonn i1999. Måleperioden i 1997 var imidlertid noekortere enn i de to andre årene, april tildesember. I Vikedalselv er suspenjonstransportenfordelt over hele året ogforekommer ikke spesielt i forbindelse medsmelteflommer om våren. Både vinterflommerog mye nedbør senhøstes kan ha betydning formaterialtransporten i Vikedalselv. Kornfordelingenav suspensjonsmaterialet var i middelopp mot 15% materiale i sandfraksjonen i1997. I 1998 ble det i middel bare målt 5%,mens det i 1999 i middel var en andel på ca10%. Det var i middel henholdsvis 75%, 85%og 80% materiale i siltfraksjonen i perioden.Materiale i leirfraksjonen var i middel på 10% ihele perioden.Vannkvalitet - VikedalVikedalsvassdraget er fattig på kalsium (< 1mg/L) og organisk stoff (~1 mg/L). Elva ersvakt bufret og er dermed sårbar for tilførslerav sterk syre. Sulfatkonsentrasjonen i hovedvassdragethar avtatt fra et nivå på 2-3 mg/Lmidt på 1980-tallet til 1.7 mg/L i 1999. Denreduserte sulfatbelastningen er hovedårsaken tilat det er blitt registrert en økning i pH-verdienei vassdraget i de senere årene. Middel-pH iutløpet av Fjellgardsdsvatn i 1999 var 5.78.Vassdraget er sjøsaltpåvirket, og særlig iforbindelse med nedbør i kombinasjon medkraftig vind kan det påtreffes høye kloridkonsentrasjoneri elva. Konsentrasjonen av8

nitrat viser en tydelig sesongvariasjon iintervallet 50-200 µg N/L. Nitratkonsentrasjonenei 1998 og 1999 var blant de lavestesom er målt i elva. Det er likevel for tidlig åfastslå om det kan dreie seg om ennedadgående trend. Tilførslene av langtransportertnitrogen har dessuten vært forholdsvisstabile de siste 15-20 årene.Begroing - VikedalBegroingssamfunnet i Vikedalsvassdraget erundersøkt vår og høst 1997-1999. Samfunnetpreges av arter som trives i utpregetnæringsfattig surt vann. Det er også innslag avmoderat forsuringsfølsomme arter, især i nedredeler av hovedvassdraget. Den nederste stasjon17 ved Ørnes preges dessuten av noe mernæringskrevende arter og av organismer somlever av lett nedbrytbart organisk stoff. Bortsettfra grønnalgesamfunnet, som har mindremangfold i øvre enn nedre deler, endres ikkemangfoldet vesentlig langs vassdraget. Artsinnholdog mangfold endres heller ikkevesentlig fra vår til høst. Mengdemessigeforhold, dokumentert ved manuelletransektanalyser, viser stedvis stor forekomstav moser og trådformede grønnalger av dentypen som ser ut til å være forsuringsbegunstigetog danner masseforekomst i mangesure vassdrag i Sør Norge.Bunndyr - VikedalUndersøkelser av bunndyramfunnet harforegått siden 1979 (utredninger til prosjektet10 års vernede vassdrag, surnedbør overvåkingog kalkingsovervåking). I forbindelse medForskref gjøres kvantitative studier oppstrømsog nedstrøms kalkdoserer ved Låkafossen, samtet transekt i Fjellgardsvatn. Det samles ogsåzooplankton og littorale krepsdyr i Fjellgardsvatn,Røyravatn og Botnavatn. Av økonomiskeårsaker er bare deler av Forskref-materialetbearbeidet. Tetthet av bunndyr i kvantitativeprøver var høyere ved utløp av Fjellgardsvatnenn Ørnes (st.17). Fjæremygg var dendominerende gruppen. Det har vært en markertøkning av Baetis rhodani nedstrøms dosereretter kalking. Høye andeler i alle undersøkteinnsjøer av det planktoniske krepsdyret Cyclopsscutifer tilsier at ingen har alvorligeforsuringsroblemer. Krepsdyrsamfunnet ilittoralen var dominert av arter som trives inæringsfattig noe surt vann, som Bosminalongispina og Alonopsis elongata.Fiskebiologi - VikedalSiden 1994 har det med unntak av 1998 værtprøvefisket i august hvert år med bunngarn ogflytegarn i Fjellgardsvatnet. Auren lever stortsett nær overflaten i de frie vannmassene(pelagisk sone) og langs bunnen nær land(epibentisk sone). Røya lever derimot dypere ibegge habitatene. Rekrutteringen er god hosbegge artene og de fleste yngste individenelever i epibentisk sone. I pelagisk sonedominerer eldre individ. Røya spiser nestenbare zooplankton i begge habitatene i august,mens auren i tillegg til zooplankton ernærer segmest av bunndyr og overflateinsekter. Båderøye og aure hadde en dårlig vekstsesong i1993. Kondisjonsfaktor ligger i underkant av1,0 hos begge artene, dvs. under middels ikvalitet.9

SummaryThis report presents results from the annualsurveillance in 1997, 1998 and 1999 in the tworeference catchments Atna in the countiesHedmark/Oppland and Vikedal in Rogaland.Both have been part of the project "Researchandreference-catchments, Forskref" since 1984(Atna) and 1996 (Vikedal).Atna and Vikedal are both nutrient-poor, andestimated staus of eutophication based onbiological observations is "Very good": Qualityclass I. The lover part of Vikedal, is howeverslightly polluted by nutrient salts and organicmatter and ecological status is etimated as"Good": Quality class II. Both catchmnets havelittle buffer-capacity. Vikedal is acidified invarying degree. Reduced sulpuric emmisionshas given reduced sulhuric deposition and theecological status for acidification in Vikedalhas improved since 1990. Atna was neveracidifed.Atna - annual report 1997-1999Annual reports are given for: hydrology,sediment transport, phytoplankton (Atnsjøen),zooplankton (Atnsjøen), periphyton, invertebratesand fishes (Atnsjøen).Vikedal - annual report 1997-1999Annual reports are given for: hydrology,sediment transport, waterchemistry,zooplankton (Fjellgardsvatn, Røyravatn,Botnavatn), periphyton, invertebrates andfishes (Fjellgardsvatn).10

AtnavassdragetÅrsrapporter 1997-199911

1. Hydrologi - AtnaÅnund S. Kvambekk, NVE1.1 InnledningFigur 1 viser plasseringen av målestasjonene for vannføring, vanntemperatur og snømålinger.Vidjedalsbekken var bare i drift i 1997.Figur 1 Kart som viser stasjonsplasseringene og nedbørfeltet til Storbekken hvor snømålingene tas.1.2 Lufttemperatur og nedbør1997: Det var et svært mildt år med årsmiddel 1.1 °C over normalen. Vintermånedene januar-mars ogdesember var milde og det var en sommer en sent vil glemme med middeltemperaturer i juli og august3-4 °C over normalen. April, mai og oktober var til gjengjeld 1-2 °C kaldere enn normalt.Fra november 1996 til midt i april 1997 falt det bare 70 % nedbør av normalen på Sørnesset. Mai varfuktig med 100 mm nedbør som var 250 % av normalen. Mai alene bidro med mer enn en femtedel avårsnedbøren. Sommeren var derimot tørr med 60-70 % nedbør av normalen. Også høsten var litt tørrereenn normalt. I 1997 sett under ett kom det 84 % nedbør av normalen på Sørnesset.13

Figur 2 Vannføringen ved utløpet av Atnsjøen i 1997, 1998 og 1999.15

1997: Til tross for en mild vinter sank vanntemperaturene til frysepunktet slik at vintertemperatureneble som normalt. Den svært varme sensommeren ga relativt høye vanntemperaturer i juli og august nårdet meste av snøen hadde smeltet. Temperaturvertikalen sensommeren 1997 i Atnsjøen er vist i figur 4sammen med tidligere sensommermålinger. Vintermålingen mangler dessverre. Sommeren var somnevnt spesielt varm, og temperaturmålingen viser et 10 m tykt oppvarmet lag. Målingen er tatt såpasssent som 4 september. Trolig har maksimumstemperaturen vært 16-18 °C i overflaten, rundt 4 °Cvarmere enn gjennomsnittet av tidligere målinger (1980-96). Det mest spesielle med årets måling er denmanglende innblandingen av varmt vann nedover i dypet. Fra 15 m dyp og til bunnen er vannmassenenær 1.5 °C kaldere enn normalt i perioden 1980-96, og målingen skiller seg klart ut.1998: Vanntemperaturene om sommeren lå nok litt under normalen. En ser en tydelig utflating i denforholdsvis milde september og rask avkjøling i den kalde oktober. Temperaturvertikalen senvinteren1998 i Atnsjøen er vist i figur 5. Sensommermålingen mangler dessverre. De øverste 2-3 m var mildereenn snittet av tidligere målinger, mens det var omtrent gjennomsnittelige forhold i resten av dypet.1999: Vanntemperaturene var omtrent normale, men en mild september gjorde at vanntemperatureneholdt seg relativt høyt til slutten av måneden hvor de falt raskt. Temperaturvertikalene fra senvinterenog sensommeren 1999 i Atnsjøen er vist i figur 5. Begge målingene ligger nær medianen målt iForskref-perioden.Figur 4 Vanntemperaturvertikaler fra Atnsjøen på sensommeren frem til og med 1997.17

Figur 5 Vanntemperaturvertikaler fra Atnsjøen i perioden 1997-1999.1.5 Isforhold1996/97: Isleggingen begynte 14. november og hele Atnsjøen var islagt 23. november som er svært nærmedian isleggingsdato (1953-96). Som vanlig lå isen stabilt til vårløsningen som begynte 11 mai inordre del. Hele sjøen var isfri 2. juni, nesten en uke senere enn medianen. Til tross for en mild vinternådde istykkelsen et maksimum på 88 cm som er det nest høyeste som er målt. Det skyldes at det bleliggende lite snø på isen slik at kulda lettere trengte gjennom isen.1997/98: Isleggingen begynte 4. november og hele Atnsjøen var islagt 24. november som er svært nærmedian isleggingsdato (1953-97). Isen lå stabilt til vårløsningen som begynte 10 mai. Hele sjøen varisfri 19. mai, noe som er omtrent en uke tidligere enn medianen. Smelting av snø på overflaten i løpetav vinteren førte til uvanlig stor dannelse av sørpeis over stålisen. Til sammen ble derfor istykkelsenover 80 cm i slutten av februar hvor omtrent halvparten var sørpeis.1998/99: Isleggingen begynte 4. november og hele Atnsjøen var islagt 16. november som er en uketidligere enn median isleggingsdato (1953-97). Isen lå stabilt til vårløsningen som begynte 21. mai inordre del. Hele sjøen var isfri 29. mai, svært nær medianen. Isobservatøren ble syk slik at vi bare haren istykkelse tatt under snømålingene 23 april. Istykkelsen var da 74 cm og det var ikke mulig å skillestålis og sørpeis. Vanligvis har istykkelsen avtatt 5-10 cm til dette tidspunktet, så vi må anta atistykkelsen har vært over 80 cm, noe som er litt over midlere verdi i Forskref-perioden.1.6 SnøforholdFigur 6 viser vann akkumulert som snø i Storbekkens nedbørfelt (6.55 km²) i Forskref-perioden til ogmed 1999.1997: Snømålingene ble tatt 16. april. I alt var det da akkumulert 0.87·10 6 m³ vann i feltet, som er dettredje laveste som er målt i Forskref-perioden. Det tilsvarer 133 mm nedbør.18

1998: Snømålingene ble tatt 21. april. I alt var det da akkumulert 1.73·10 6 m³ vann i feltet som er dettredje høyeste som er målt i Forskref-perioden. Det tilsvarer 264 mm nedbør.1999: Snømålingene ble tatt 22. april. I alt var det da akkumulert 1.32·10 6 m³ vann i feltet, som er sværtnær middelverdien målt i Forskref-perioden. Det tilsvarer 202 mm nedbør.Akkumulert vann (10 6 m 3 )2,001,801,601,401,201,000,800,600,400,200,001,871,751,671,531,51 1,60 1,731,371,321,010,820,870,531987198819891990199119921993199419951996199719981999Figur 6 Mengde vann akkumulert som snø i Storbekkens nedbørfelt i Forskrefperioden 1987-1999. Målingene ertatt nær midten av april når akkumulasjonen er på sitt høyeste.19

2. Sedimenttransport - AtnaÅnund S. Kvambekk, NVE2.1 InnledningI FORSKREF programmet ble det i 1987 etablert en målestasjon ca. 6 km oppstrøms Straumbu i gjeletved Lia bru, se fig 1. Denne ble utrustet med en ISCO automatprøvetaker. Automatprøvetakeren har fordet meste vært innstilt på 2 vannprøver pr. døgn. Målemetodikken er tidligere beskrevet av Bogen(1986, 1987, 1992). Limnigrafstasjonen (2.479) var inntil sommeren 1997 kun i drift isommersesongen, men ble satt i drift på helårsbasis fra og med høsten 1997. Det ble også opprettet enmålestasjon for sedimenttransport i de nedre deler av Atna-vassdraget, ved Fossum bru, se fig 1. Dennestasjonen fikk samme instrumentering som ved Lia bru. Automatprøvetakeren har også her for detmeste vært innstilt på 2 vannprøver pr. døgn. Sedimenttranaporten beregnes på grunnlag avvannføringsmålingene ved Fossum bru (2.457).2.2 NedbørfeltetNedbørfeltet som drenerer til Lia bru (2.479) og Fossum bru (2.457) er på henholdsvis 152.0 km 2 og1138.0 km 2 , se figur 1. Oppstrøms Lia bru består nedbørfeltet for det meste av høyfjell utensammenhengende skogsdekke. Sedimentene eroderes for en stor del fra et område på 30 km 2 hvor deter mye løsmasser. Selv om det finnes betydelige mengder med løsmateriale, er det bare deler av dissesom er tilgjengelige for fluvial erosjon. Materialet fra de øvre deler av vassdraget sedimenterer iAtnasjøen.Det effektive arealet som bidrar med materiale ved Fossum bru er fra skogsområdene i de nedre delerav vassdraget. Dette arealet utgjør 673.0 km 2 . Nedstrøms Atnasjøen er det også løsmasseavsetninger frasiste istid som danner sedimentkildene. Nesten hele denne delen av feltet er dekket med skog. Skogendanner en effektiv beskyttelse mot erosjon.2.3 Suspensjonskonsentrasjon og transportLia bru 1997Vannprøvetakeren er lokalisert oppstrøms Atnasjøen ved Lia bru. Stasjonen kom i drift i 1987 og erinstrumentert med en ISCO 2700 automatprøvetaker. Prøvetakingen følger NVE's standard som erbeskrevet av Bogen (1986). I 1997 ble måleserien igangsatt 14. mai og avsluttet 5. oktober (145 døgn).Prøvetakingsfrekvensen ble innstilt på 2 prøver pr. dag.Den høyeste målte konsentrasjonen av minerogent materiale i 1997 var 626.4 mg/l den 9. juni iforbindelse med periodens høyeste vannføring (figur 2A). I løpet av 6 august øker konsentrasjonen fraet minimum til 322.3 mg/l. Denne økningen inntreffer uten endring i vannføringen. Forøvrig ble detmålt konsentrasjoner på 254.5 mg/l den 1. juli og 218.3 mg/l den 2. juli i forbindelse med relativt høyvannføring i denne perioden. Suspensjonskonsentrasjonene i resten av måleperioden var jevnt overlave. Middelkonsentrasjonen var 12.7 mg/l. Høyeste organiske konsentrasjon var 11.2 mg/l den 9. juni(figur 2B). Resten av måleperioden var konsentrasjonen under 10 mg/l. Middelkonsentrasjonen var 1.2mg/l. Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 2122.9 tonn minerogent materiale og 117.8tonn organisk materiale, som er i samme størrelsesorden som tidligere år (tabell 1, figur 3, 4).20

N0 10 kmFigur 1 Nedbørfeltet og lokaliseringen til målestasjonene 2.479 Lia bru og 2.457 Fossum bru.Tabell 1 Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport ved Lia bru 1997.MNDANT.DØGNAVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORTTOTMill m3PRDØGNMillm3TOTTonnPRDØGNTonnKONSmg/lTOTtonnPRDØGNTonnMAI 18 9.33 0.52 42.8 2.38 4.59 14.38 0.80 1.54JUN 30 26.86 0.90 1225.0 40.84 45.61 47.87 1.60 1.78JUL 31 18.13 0.58 672.4 21.69 37.09 20.70 0.67 1.14AUG 31 14.04 0.45 147.3 4.75 10.49 14.66 0.47 1.04SEP 30 13.66 0.46 33.8 1.13 2.47 17.46 0.58 1.28OKT 5 1.75 0.35 1.6 0.32 0.92 2.73 0.55 1.56TOT 145 83.77 0.58 2123.0 14.64 25.34 117.80 0.81 1.41KONSmg/l21

A.B.Figur 2 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmateriale (mg/l), Lia bru 1997.B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmateriale (mg/l), Lia bru 1997.Vannføring m 3 /s i Atna ved Lia bru.22

A.B.Figur 3 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale materiale (tonn/døgn),Lia bru 1997.B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn/døgn),Lia bru 1997. Vannføring m 3 /s i Atna ved Lia bru.23

A.B.Figur 4 A: Månedlig og total transport av minerogent suspensjonsmateriale(tonn) Lia bru 1997.B: Månedlig og total transport av organisk suspensjonsmaterialetonn) Lia bru 1997.24

Lia bru 1998Måleserien ble i 1998 igangsatt 26. mai og avsluttet 30. september (128 døgn). Prøvetakingsfrekvensenble innstilt på 2 prøver pr. dag.Den høyeste målte konsentrasjonen av minerogent materiale i 1998 var 65.3 mg/l den 4 juli. Denhøyeste konsentrasjonen under vårflommen var på 34.5 mg/l. Suspensjonskonsentrasjonene i resten avmåleperioden var jevnt over lave. Middelkonsentrasjonen for hele perioden var under 2.0 mg/l (figur5A). Høyeste organiske konsentrasjon var 14.5 mg/l den 7 september. Bortsett fra en prøve 19 juli (12.8mg/l) var konsentrasjonen under 5 mg/l i resten av måleserien. Middelkonsentrasjonen var under 2.0mg/l (figur 5B).Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 94.1 tonn minerogent materiale og 84.5 tonnorganisk materiale, som er i samme størrelsesorden som i perioden før 1995. Totaltransporten i mai førstasjonen ble igangsatt er usikker. Det kan imidlertid forventes at det har vært noe transport iforbindelse med den første del av snøsmeltingen (tabell 2, figur 6, 7).Tabell 2 Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport ved Lia bru 1998.MND ANT.AVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORTDØGNTOTMill m 3PRDØGNMill m 3TOTTonnPRDØGNTonnKONSmg/lTOTtonnPRDØGNTonnKONSmg/lMAI 6 1.68 0.28 0.6 0.10 0.35 2.94 0.49 1.76JUN 30 16.18 0.54 63.2 2.11 3.90 25.92 0.86 1.60JUL 31 12.95 0.42 17.9 0.58 1.38 24.67 0.80 1.91AUG 31 10.65 0.34 7.0 0.23 0.66 15.18 0.49 1.43SEP 30 10.91 0.36 5.5 0.18 0.50 15.78 0.53 1.45TOT 128 52.37 0.41 94.1 0.74 1.80 84.50 0.66 1.6125

ABFigur 5 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmateriale (mg/l), Lia bru 1998.B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmateriale (mg/l), Lia bru 1998.Vannføring m 3 /s i Atna ved Lia bru.26

ABFigur 6 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale materiale (tonn/døgn),Lia bru 1998.B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn/døgn),Lia bru 1998.Vannføring m 3 /s i Atna ved Lia bru.27

ABFigur 7 A: Månedlig og total transport av minerogent suspensjonsmateriale(tonn) Lia bru 1998.B: Månedlig og total transport av organisk suspensjonsmateriale(tonn) Lia bru 1998.28

Lia bru 1999I 1999 ble måleserien igangsatt 13. mai og avsluttet 16. oktober (157 døgn). Prøvetakingsfrekvensenble innstilt på 2 prøver pr. dag.Den høyeste målte konsentrasjonen av minerogent materiale i 1999 var 212.7 mg/l den 29 juni. Denhøyeste konsentrasjonen under vårflommen var på 134.4 mg/l. Med unntak av noen episodiskeøkninger av suspensjonskonsentrasjonen, var konsentrasjonene i resten av måleperioden jevnt overlave, mellom 0 og 20 mg/l (figur 8A). Høyeste organiske konsentrasjon var 14.2 mg/l den 25 mai. Medunntak av noen episodiske økninger av suspensjonskonsentrasjonen, var konsentrasjonene i resten avmåleperioden jevnt over lave, mellom 0 og 5 mg/l (figur 8B).Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 1728 tonn minerogent materiale og 213 tonnorganisk materiale, som er betydelig høyere enn i 1998 og perioden før 1995. Suspensjonstransportener imidlertid lavere enn i 1997. Totaltransporten i mai før stasjonen ble igangsatt er usikker. Det kanimidlertid forventes at det har vært noe transport i forbindelse med den første del av snøsmeltingen,men dette er sannsynligvis bare små mengder (tabell 3, figur 9, 10).Tabell 3 Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport ved Lia bru 1999.MND ANT.DØGNAVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORTTOTMill m 3PRDØGNMill m 3TOTTonnPRDØGNTonnKONSmg/lTOTtonnPRDØGNTonnKONSmg/lMAI 19 14.78 0.78 420.22 22.117 28.42 80.77 4.251 5.46JUN 30 45.23 1.51 996.43 33.214 22.03 61.28 2.043 1.35JUL 31 21.38 0.69 136.94 4.417 6.40 30.82 0.994 1.44AUG 31 8.48 0.27 49.27 1.589 5.81 16.49 0.532 1.94SEP 30 9.32 0.31 113.95 3.798 12.23 17.90 0.597 1.92OKT 16 4.05 0.25 10.97 0.685 2.71 5.62 0.351 1.39TOT 157 103.25 0.66 1727.77 11.005 16.73 212.87 1.356 2.0629

ABFigur 8 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmateriale (mg/l), Lia bru 1999.B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmateriale (mg/l), Lia bru 1999.Vannføring m 3 /s i Atna ved Lia bru.30

ABFigur 9 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale materiale (tonn/døgn), Lia bru 1999.B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn/døgn), Lia bru 1999.Vannføring m 3 /s i Atna ved Lia bru.31

Fossum bru 1997Vannprøvetakeren er lokalisert nedstrøms Atnasjøen ved Fossum bru. Stasjonen kom i drift i 1987 oger instrumentert med en ISCO 2700 automatprøvetaker. Prøvetakingen følger NVE's standard som erbeskrevet av Bogen (1986). Måleserien i 1997 ble igangsatt 14. mai og avsluttet 23. oktober (163døgn). Prøvetakingsfrekvensen ble innstilt på 4 prøver pr. dag i den første uken, siden redusert til 2 pr.døgn.Den høyeste målte konsentrasjonen av minerogent materiale i 1997 var 31.0 mg/l den 3. september.Denne prøven ble tatt ved en kulminasjonsvannføring på 63 m 3 /s. Konsentrasjonen av minerogentmateriale var 15.8 mg/l den 2. juni og 13.3 mg/l den 15. mai. Suspensjonskonsentrasjonene i resten avmåleperioden var jevnt over lave. Middelkonsentrasjonen var 1.9 mg/l (figur 11A). Høyeste organiskekonsentrasjon var 19.6 mg/l den 19. mai ved lav vannføring. Resten av måleperioden varkonsentrasjonen under 5 mg/l. Middelkonsentrasjonen var 1.3 mg/l (figur 11B).Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 1034.6 tonn minerogent materiale og 482.3 tonnorganisk materiale, som er i samme størrelsesorden som tidligere år (tabell 4, figur 12, 13).Tabell 4 Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport ved Fossum bru 1997.MNDANT.DØGNAVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORTTOTMill m3PRDØGNMillm3TOTTonnPRDØGNtonnKONSmg/lTOTtonnPRDØGNTonnKONSMAI 18 30.57 1.70 53.3 2.96 1.74 50.89 2.83 1.66JUN 30 126.41 4.21 549.9 18.33 4.35 189.29 6.31 1.50JUL 31 62.74 2.02 172.4 5.56 2.75 79.36 2.56 1.26AUG 31 37.98 1.23 49.2 1.59 1.30 44.80 1.45 1.18SEP 30 54.14 1.80 198.4 6.62 3.67 80.89 2.70 1.49OKT 23 30.53 1.33 11.3 0.50 0.37 37.07 1.61 1.21TOT 163 342.37 2.10 1034.6 6.35 3.02 482.32 2.96 1.41mg/l33

A.B:Figur 11 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmateriale (mg/l), Fossum bru 1997.B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmateriale (mg/l), Fossum bru 1997.Vannføring m 3 /s i Atna ved Fossum bru.34

A:B.Figur 12 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale materiale (tonn/døgn), Fossum bru 1997.B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn/døgn), Fossum bru 1997.Vannføring m 3 /s i Atna ved Fossum bru.35

A.B.Figur 13 A: Månedlig og total transport av minerogent suspensjonsmateriale (tonn),Fossum bru, 1997.B: Månedlig og total transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn), Fossum bru1997.36

Fossum bru 1998Måleserien i 1998 ble igangsatt 4. mai og avsluttet 13. oktober (163 døgn). Prøvetakingsfrekvensenble innstilt på 4 prøver pr. dag i den første uken, siden redusert til 2 pr. døgn.Den høyeste målte konsentrasjonen av minerogent materiale i 1998 var 39.1 mg/l den 4. mai.Under vårflommen ble det målt konsentrasjoner på 34.3 mg/l og 28.1 mg/l ved en vannføringpå henholdsvis 80.5 m 3 /s og 94.1 m 3 /s. Suspensjonskonsentrasjonene i resten av måleperiodenvar jevnt over lave. Middelkonsentrasjonen i måleperioden på var 4.06 mg/l (figur 14A).Høyeste organiske konsentrasjon var 26.6 mg/l den 14. mai ved en vannføring på 50.1 m 3 /s.Resten av måleperioden var konsentrasjonen under 10.0 mg/l. Middelkonsentrasjonen var1.57 mg/l (figur 14B).Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 2001.2 tonn minerogent materiale og775.6 tonn organisk materiale, som er i samme størrelsesorden som tidligere år (tabell 5,figur 15, 16).Tabell 5 Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport ved Fossum bru 1998.MND ANT.DØGNAVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORTTOTMill m 3PRDØGNMill m 3TOTTonnPRDØGNTonnKONSmg/lTOTTonnPRDØGNTonnKONSMg/lMAI 28 136.88 4.89 1355.3 48.40 9.90 379.45 13.55 2.77JUN 30 114.01 3.80 359.4 11.97 3.15 104.87 3.50 0.92JUL 31 79.23 2.56 75.6 2.44 0.95 77.80 2.51 0.98AUG 31 62.69 2.02 56.7 1.83 0.90 58.77 1.90 0.94SEP 30 76.88 2.56 151.6 5.05 1.97 119.10 3.97 1.55OKT 13 23.59 1.81 3.0 0.23 0.13 35.65 2.74 1.51TOT 163 493.29 3.03 2001.2 12.28 4.06 775.64 4.76 1.5737

ABFigur 14 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmateriale (mg/l), Fossum bru 1998.B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmateriale (mg/l), Fossum bru 1998.Vannføring m 3 /s i Atna ved Fossum bru.38

ABFigur 15A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale materiale (tonn/døgn),Fossum bru 1998.B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn/døgn), Fossum bru 1998.Vannføring m 3 /s i Atna ved Fossum bru.39

ABFigur 16 A: Månedlig og total transport av minerogent suspensjonsmateriale (tonn), Fossum bru1998.B: Månedlig og total transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn), Fossumbru 1998.40

Fossum bru 1999Måleserien i 1999 ble igangsatt 8. mai og avsluttet 19. oktober (165 døgn). Prøvetakingsfrekvensenble innstilt på 4 prøver pr. dag i en periode under vårflommen, siden redusert til 2pr. døgn.Den høyeste målte konsentrasjonen av minerogent materiale i 1999 var 897.2 mg/l den 22.mai. Prøven er tatt midt under vårflommen med en vannføring på 225.3 m 3 /s som er denhøyeste i 1999. Med unntak av noen få episodiske økninger av suspensjonskonsentrasjonen,var konsentrasjonene i resten av måleperioden jevnt over lave, mellom 0 og 10 mg/l (figur17A). Høyeste organiske konsentrasjon var 16.4 mg/l den 22. mai ved en vannføring på 225.3m 3 /s. Resten av måleperioden var konsentrasjonen hovedsakelig under 5.0 mg/l (figur 17B).Total transport i observasjonsperioden er beregnet til 13102 tonn minerogent materiale og1160 tonn organisk materiale. Suspensjonstransporten i 1999 er betraktelig høyere enn hvasom er målt i tidligere år, med unntak av 1995 (tabell 6, figur 18, 19).Tabell 6 Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport ved Fossum bru 1999.MND ANT.AVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORTDØGNTOTMill m 3PRDØGNMill m 3TOTTonnPRDØGNTonnKONSmg/lTOTtonnPRDØGNTonnKONSmg/lMAI 24 131.75 5.49 11809.68 492.070 89.64 557.55 23.231 4.23JUN 30 212.00 7.07 918.07 30.602 4.33 277.83 9.261 1.31JUL 31 100.46 3.24 201.14 6.488 2.00 146.12 4.713 1.45AUG 31 55.63 1.79 81.95 2.644 1.47 85.91 2.771 1.54SEP 30 37.69 1.26 39.85 1.328 1.06 46.09 1.536 1.22OKT 19 36.56 1.92 51.59 2.716 1.41 46.46 2.446 1.27TOT 165 574.09 3.48 13102.29 79.408 22.82 1159.97 7.030 2.0241

ABFigur 17 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmateriale (mg/l), Fossum bru 1999.B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmateriale (mg/l), Fossum bru 1999.Vannføring m 3 /s i Atna ved Fossum bru.42

ABFigur 18 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale materiale (tonn/døgn),Fossum bru 1999.B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn/døgn), Fossum bru 1999.Vannføring m 3 /s i Atna ved Fossum bru.43

ABFigur 19 A: Månedlig og total transport av minerogent suspensjonsmateriale (tonn). Månedlig ogtotal avløp,Fossum bru 1999.B: Månedlig og total transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn). Månedlig og totalavløp, Fossum bru 1999.44

2.4 Sammnefatning av suspensjonstransporten 1997-1999Transporten ved Lia bru gjennomgår langtidsvariasjoner på grunn av endringer isedimenttilgang. I årene 1987-1994 var middel transporten på ca 300 tonn. Den storeflommen i 1995 åpnet en rekke nye sedimentkilder som har gitt større tilgang på sedimenter ide påfølgende årene. Perioden 1997-1999 er en periode med forholdsvis stor tilgang påsedimenter, men utvasking og tilgroing fører til at sedimenttilførselen etter hvert blir mindre.Dette er sannsynligvis årsaken til at transporten følger en nedadgående trend i disse årene.Transportene av organisk materiale ser ut til å følge tilnærmet samme mønster.Ved Fossum bru har sedimenttransporten et annet forløp enn ved Lia bru i denne perioden.Det er målt konsentrasjoner i 1999 er av samme størrelse som i 1995, selv om vannføringenvar betydelig lavere (220 m 3 /s). Under flommen i 1995 var det først etter at vannføringen komopp i 400-500 m 3 /s at det inntraff en markert økning i suspensjons konsentrasjon.Etter flommen i 1995 og frem til vårflommen i 1999 ble det ikke målt vannføringer høyereenn ca. 130 m 3 /s ved Fossum bru. De høye konsentrasjonene som ble observert undervårflommen i 1999 har sannsynligvis sammenheng med at flomsedimenter fra 1995 ogsedimentkilder på høyere nivåer ble utsatt for erosjon ved høy vannstand i elva.Tabell 7 Oversikt over årstransport, middeltransport og konsentrasjoner i årene 1997-1999sammenliknet med middelet for hele måleperioden.MÅLESTASJONÅRAVLØPUORGANISKTRANSPORTORGANISKTRANSPORTTOTTOTKONSTOTKONSLia bruFossum bruMill m 3 Tonn mg/l tonnmg/l1997 83.7 2123 25.3 118 0.811998 52.4 94.1 1.80 84.5 1.611999 103 1728 16.7 213 2.061997-1999 79.7 1315 14.6 138.5 1.491987-1999 78.9 1740 21.4 185 2.331997 342 1035 3.02 482 1.411998 493 2001 4.06 776 1.571999 574 13100 22.8 1160 2.021997-1999 470 5380 8.95 806 1.21987-1999 497 7472 12.7 993 1.8945

2.5 Kornfordelingsanalyser av suspensjonsmaterialeLia bruAnalyse av kornfordelingen av minerogent materiale er utført på i alt 14 prøver i tidsrommet13/5 – 23/10 1997. Prøvematerialet er dekantert fra vannprøver på 45 l. Disse er pumpet oppmed separat pumpe. Det er en tendens til at sorteringen øker med median kornstørrelse. Ellerser det ikke påvist noen signifikante relasjoner mellom kornfordeling og andre parametere vedLia bru i 1997.I gjennomsnitt inneholdt materialet 3,8 % leire, 46.0 % silt og 51.7 % sand. Leirinholdetvarierer fra 1,3 til 5,8 %, mens silt og sand dominerer med innhold fra henholdsvis 12,9 til70,1 % og 24,1 til 85,6 %. I tabell 3 vises resultatene av kornfordelingsanalysene.Analyse av kornfordelingen av minerogent materiale er utført på i alt 4 prøver i tidsrommet13/6 – 22/9 1998. I gjennomsnitt inneholdt materialet 6,9 % leire, 65.9.0 % silt og 27.2.7 %sand. Leirinholdet varierer fra 4.7 til 9.2 %, mens silt og sand dominerer med innhold frahenholdsvis 58.4 til 76.5 % og 15.7 til 37.0 %. I tabell 3 vises resultatene avkornfordelingsanalysene.Analyse av kornfordelingen av minerogent materiale er utført på i alt 13 prøver i tidsrommet13/5– 4/10 1999. I gjennomsnitt inneholdt materialet 4.3 % leire, 49.0 % silt og 46.7 % sand.Leirinholdet varierer fra 1.8 til 9.8 %, mens silt og sand dominerer med innhold frahenholdsvis 28.2 til 79.9 % og 10.3 til 71.8 %. I tabell 3 vises resultatene avkornfordelingsanalysene.Fossum bruAnalyse av kornfordelingen av minerogent materiale er utført på i alt 11 prøver i tidsrommet14/5 – 29/9 1997. Prøvematerialet er dekantert fra vannprøver på 45 l. Disse er pumpet oppmed separat pumpe. Samtlige prøver har hovedmode ved 15 – 30 um. De har en jevn hale nedi leirfraksjonen. Kornfordelingen av grovere materiale er mer variabel.I gjennomsnitt inneholdt materialet 10,0 % leire, 69,5 % silt og 21,5 % sand. I tabell 4 visesresultatene av kornfordelingsanalysene. Materialet i siltfraksjonen dominerer, hvor innholdet ienkeltprøver varierer fra 55,8 % til 81,3 %. Materiale i leire og sandfraksjonen varierermellom henholdsvis 6,6 % til 13,5 % og 8,4 % til 35,8 %. Kornfordelingskurver er vist i figur9.Det er ingen signifikante sammenhenger mellom vannføring og kornfordelingen avsuspensjonsmaterialet. Det er heller ingen tydelige sesongmessige variasjoner.Analyse av kornfordelingen av minerogent materiale er utført på i alt 5 prøver i tidsrommet15/5 – 29/8 1998. I gjennomsnitt inneholdt materialet 13.3 % leire, 79.6 % silt og 7.1 % sand.I tabell 4 vises resultatene av kornfordelingsanalysene. Materialet i siltfraksjonen dominerer,hvor innholdet i enkeltprøver varierer fra 77.6 % til 81.6 %. Materiale i leire ogsandfraksjonen varierer mellom henholdsvis 10.6 % til 16.5 % og 3.8 % til 9.1 %.Kornfordelingskurver er vist i figur 9.Analyse av kornfordelingen av minerogent materiale er utført på i alt 5 prøver i tidsrommet8/5 – 25/9 1999. I gjennomsnitt inneholdt materialet 11.2 % leire, 79.0 % silt og 9.9 % sand. Itabell 4 vises resultatene av kornfordelingsanalysene. Materialet i siltfraksjonen dominerer,hvor innholdet i enkeltprøver varierer fra 71.3 % til 84.3 %. Materiale i leire ogsandfraksjonen varierer mellom henholdsvis 9.7 % til 14.0 % og 2.4 % til 16.5 %.46

Tabell 7 Vannføring og andel leire, silt og sand i suspensjonsprøver Lia bru 1997, 1998 og 1999.Dato Vannføring (m 3 /s) % leire % silt % sand13/5 kl. 10466/6 kl. 20108/6 kl. 140712/6 kl. 180312/6 kl. 180513/6 kl. 091818/6 kl. 18305/7 kl. 163018/7 kl. 161024/7 kl. 105811/8 kl. 144525/8 kl. 121011/9 kl. 121523/10 kl. 1710snitt 1997:---12.1029.2413.0813.0813.886.007.835.485,845.485.405.61---3,51,55,82,23,53,31,35,14,34,13,74,35,45,43,854,812,970,124,347,541,215,058,853,259,731,760,565,048,846.041,785,624,173,549,055,583,736,162,536,264,635,229,645,851,713/6 kl. 200026/6 kl. 20307/7 kl. 230022/9 kl. 1615snitt 1998:13/5 kl. 170025/5 kl. 16306/6 kl. 160018/6 kl. 190030/6 kl. 190012/7 kl. 190024/7 kl. 19005/8 kl. 190017/8 kl. 190029/8 kl. 190010/9 kl. 180022/9 kl. 19004/10 kl. 1000snitt 1999:5.587.904.944.02-----1.86.211.58.715.24.67.73.32.92.82.33.64.0-----7.94.75.99.26.92.62.89.85.23.45.64.15.06.73.01.82.53.94.376.558.465.962.865.962.061.779.947.432.566.244.644.763.233.926.528.246.049.015.737.028.328.027.2Tabell 8. Vannføring og andel leire, silt og sand i suspensjonsprøver Fossum bru 1997.Dato Vannføring (m 3 /s) % leire % silt % sand14/5 kl. 184520/5 kl. 18401/6 kl. 183013/6 kl. 183025/6 kl. 18307/7 kl. 190020/7 kl. 183030/7 kl. 10154/9 kl. 172516/9 kl. 190029/9 kl. 1430snitt 1997:8.3519.2846.6145.2637.6128.6619.6011.4937.6116.2419,286,610,37,27,413,511,38,411,111,912,29,710,068,181,358,661,375,671,055,867,670,477,377,469,525,38,434,231,310,917,735,821,317,710,522,921,515/5 kl. 172027/5 kl. 18502/7 kl. 18452/8 kl. 175029/8 kl. 1200snitt 1998:8/5 kl. 140020/5 kl. 17007/6 kl. 183019/6 kl. 18501/7 kl. 185013/7 kl. 203025/7 kl. 13556/8 kl. 185018/8 kl. 18552/9 kl. 180013/9 kl. 185025/9 kl. 1850snitt 1999:105.723.338.230.218.6-----27.549.985.147.775.021.144.214.024.916.29.715.2-----12.015.310.616.512.313.314.011.111.510.110.59.811.812.711.49.99.711.711.281.677.680.379.778.979.683.584.383.276.078.171.382.182.579.577.473.975.679.035.435.610.347.464.128.251.450.430.163.171.869.350.146.76.57.29.13.88.87.12.44.65.413.911.419.06.14.89.112.716.512.79.947

2.6 LitteraturBogen, J. 1986. Transport of suspended sediments in streams s. S 9-21: Hasholt, B. (red.):"Partikulært bundet stofftransport i vann og jorderosjon». NHP-rapp. nr. 14,KOHYNO, 1986.Bogen , J. 1988 A monitoring programme of sediment transport in Norwegian rivers. p.149 -159 in: M.P. Bordas & D.E. Walling (eds) Sediment Budgets, IAHS publ. no 174,591s48

3. Begroing - AtnaEli-Anne Lindstrøm og Stein W. Johansen, NIVA3.1 Metoder og materialeFigur 1 viser Atnavasdraget med stasjonsplassering for begroingsobservasjoner. Sidenforrige presentasjon (Lindstrøm og Johansen 1999) er det gjort et par endringer istasjonsbetegnelser og nummerering, se Tabell 1. Ingen stasjoner er flyttet, men selveobservasjonsområdet på st.3 Elgvassli måtte flyttes på grunn av flomforbygninger i 1996/97.Dette ble antakelig utført av lokale veimyndigheter og var foranlediget av omfattendeomveltninger av elveleiet etter en kraftig regnflom på frossen mark våren 1996.Prøveprogram og dato for prøvetaking i 1997, 1998 og 1999 er vist i Tabell 2. Metoder erbeskrevet i Lindstrøm og Johansen (1997). Det tas prøver 2 ganger per år, fortrinnsvis i juniog september. Det samles kvalitative prøver og gjøres manuelle transektobservasjoner i felt,alt materialet er bearbeidet. Den rutinemessige undervannsfotografering av begroing, somstartet i mai 1994, har fortsatt og et omfattende billedmateriale er nå innsamlet. Så langt erbare deler dette materialet bearbeidet.Når det gjelder begroingens mengdemessige forekomst gjøres en viss dobbeltregistrering i feltmed både undervannsfotografering og manuelle transektanalyser av de flestebegroingselementer. Erfaringene så langt tilsier at dette på sikt vil gi nyttig informasjon omhvilke metoder som egner seg i elver av ulik størrelse og med ulike fysiske/hydrologiskeforhold. Den lengste måleserien i Atnavassdraget er fra 1990, denne er basert på manuelleobservasjoner i felt og har sånn sett stor verdi som langtidsserie. I herværende rapportpresenteres i alt vesentlig data fra manuelle målinger i transekter.Tabell 1 Tidligere og nye stasjonsbetegnelser i Atnavassdraget.Tidligere stasjonsbetegnelse Ny fra 1997st.4 Vidjedalsbekkenst.1 Vidjedalsbekkenst.1 Dørålenst.2 Dørålenst.2 Elgvasslist.3 Elgvasslist.5 Utløp Atnasjøst.5 Utløp Atnasjøst.6 Oppstrøms Setninga st.6 Solliast.7 Setningast.7 Setningast.3 Solbakkenst.8 SolbakkenTabell 2 Begroingsobservasjoner/-prøver samlet i Atnavassdraget i perioden 1997 - 99.B: kvalitative prøver og avskrap av stein. T: manuell mengdevurdering/transektanalyser.F: undervannsfotograferingStasjonDato:St.1VidjedalsbekkenSt.2DørålenSt.3ElgvassliSt.5UtløpAtnasjøSt.6OppstrømsSetningaSt.8SolbakkenSt.7Setninga(sidevassdrag)26-27.06.97 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F15-16.09.97 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F29.06-2.07.98 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F14-17.09.98 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F5-6.07.99 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F13-14.09.99 B T* B T F B T F B T F B T F B T F B T F*T: elven så smal at det ikke gjøres transektanalyser i egentlig forstand. Undervannsfotografering er heller ikke mulig49

Figur 1 Atnavassdraget med stasjoner for begroingsobservasjoner.3.2 Hydrologi og vanntemperaturFigur 2 viser døgnmiddelvannføring ved utløp Atnasjø fra begroingsundersøkelsene startet i1986 til og med 1999. Tidspunkt for prøvetaking av begroing er markert. Erfaringene har vistat observasjonsforholdene er gunstige så lenge vannføringen er under ca 20 m 3 /s, da er detmulig å gjøre observasjoner langs alle de etablerte transekter.I årene 1997, 1998 og 1999 ble vårprøvene tatt kort tid etter vårflommen. I juni 1997 varvannføringen så høy, ca 27 m 3 /s, at det var vanskelig å gjøre mengdemessige observasjoner ialle transekter. Under vårobservasjonen i 1998 og 1999 var vannføringen noe lavere ogobservasjonsforholdene tilsvarende bedre. Høstprøvene i september ble tatt ved forskjelligvannføring. En kortvarig regnflom ga ca 15 m 3 /s under prøvetakingen i 1997. I september1998 var det også en kortvarig, men klart skarpere regnflom, som ga ca 30 m 3 /s underprøvetakingen. Dette gjorde observasjonsforholdene vanskelige og hadde tilsynelatende ogsåinnvirkning på mengdemessig forekomst av trådformede grønnalger på noen stasjoner (sekap.0 Mengdemessig forekomst). I september 1999 ble prøvene tatt på lav vannføring, ca 7m 3 /s, etter en lang periode med stabil lav vannføring. Også dette så ut til å ha betydning formengdemessige forhold.I årene 1997, 1998 og 1999 ble vårprøvene tatt sent og vannets akkumulerte varmesum, måltsom døgngrader fra 1. april til prøvetaking, var klart høyere enn i årene 1994-96, se Figur 3. I1997 var dessuten sommeren varm og akkumulerte døgngrader fra 1. april til prøvetakingen iseptember var klart høyere enn normalt. I september 1998 og 1999 var summen avdøgngrader ved prøvetaking i september omtrent som normalt, men temperaturen i en 3-4ukers periode før prøvetaking var høyere enn normalt (Kvambekk 2000).50

Q m³/s100908070605040302010086 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99182Figur 2 Døgnmiddelvannføring ved utløp Atnasjø (stasjon 2.32.0.1001.0) i perioden 1986-1999.Tidspunkt for begroingsobservasjoner er markert.20001500akkumulerte100050001994 1995 1996 1997 1998 1999HØST 1117 1150 1015 1081 802 829VÅR 145 193 139 372 363 415HØSTVÅRFigur 3 Akkumulerte døgngrader målt ved stasjon Atnasjø (2.700.0.1003.3) for årene1994-1999 i perioden 1.april til vår-observasjoner i juni-juli og perioden videre frem til høstobservasjoneri september.3.3 Resultater og diskusjonArtssammensetningVedlegg A1 til 7 viser artssammensetning av begroing på 7 stasjoner vår og høst i årene1997, 1998 og 1999. Begroingssamfunnet var som tidligere preget av organismer som trives inæringsfattige vassdrag. Det ble ikke registrert vesentlige endringer i artssammensetningen i1997-99 i forhold til perioden 1986-1996 (Lindstrøm 1989, Lindstrøm og Johansen 1997,Lindstrøm og Johansen 1999). For rødalgene er det gitt noen nye artsbetegnelser, se Tabell 1-7. Dette skyldes dels bedre kjennskap til noen av algene og dels taksonomiske revisjoner.Stor stabilitet mht. artsinnhold illustreres i Tabell 3 som viser hvilke trådformede grønnalgersom opptrådte som karakterart på den enkelte lokalitet (arter som opptrer regelmessig og harmarkert forekomst betegnes karakkterart). Siden begroingsundersøkelsene startet i 1986 har ialt vesentlig de samme arter opptrådt som karakterart på den enkelte stasjon. Tabell 351

illustrerer også de markerte endringer i artssammensetning som skjer fra øvrst til nederst iAtnavassdraget. På denne strekningen skjer det mange utskiftninger av karakterartene igrønnalgesamfunnet. Dette er etter alt å dømme et resultat av naturgitte endringer i klima,hydrologi og vannkjemi langs elvestrengen.I perioden 1997-99 ble det observert noen mindre endringer i grønnalgesamfunnet. På st.1Vidjedalsbekken ble grønnalgen Prasiola og en representant for slekten Microspora registrertfor første gang i 1999. På st.3 Elgvassli ble grønnalgene Bulbochaete, Mougotia e (30-37µ)og Spirogyra sp (21µ, R, 1K) observert for første gang i 1998/99. Bortsett fra at flyttingen avstasjonsområdet på st.3 Elgvassli etter flommen i 1996 kan ha hatt en viss betydning, er detikke funnet noen god forklaring på disse "nye" grønnalgefunn.I 1996 ble det nevnt at den trådformede grønnalgen Drapharnaldia glomerata hadde størreforekomst enn de foregående år (Lindstrøm og Johansen 1999). Denne utviklingen vedvarte i1997-99. Dette var mest utpreget under vårobservasjonene og bare i nedre deler av vassdraget(stasjonene 5, 6, 7, 8). D. glomerata opptrådte da som en klar karakterart. Dette kan tolkessom en endring i artssammensetning, men det kan også forklares ved sen prøvetaking våren1997, 1998 og 1999. I tillegg til høye summer for akkumulerte døgngrader, se Figur 3, girdette en mulighet for organismer som trenger noe tid på å etablere seg om våren. Dette kanvære et eksempel på hvor viktig prøvetidspunktet er for hvilke organismer som opptrer underde marginale og dynamiske forhold som hersker i Atnavassdraget. Gjentatte observasjoner avD. glomerata i høstprøvene er ikke like lett å forklare. Derfor er D. glomerata anført som "ny"karakterart i Tabell 3, foreløpig bare som karakterart om våren.I Tabell 3 er det også oppført en annen "ny" karakterart av trådformede grønnalger; Spirogyramajuscula på st.8 Solbakken. Denne er observert tidligere på st.7 Setninga og st.8 Solbakken,men bare som enkelttråder blant andre alger om høsten. Ved høstprøvetakningen i 1997, 1998og 1999 dannet den karakteristiske belter på siden av en del større stein på st.8 Solbakken.Den er derfor oppført som karakterart.Tabell 3 Artsantall og type av grønnalger som opptrer som karakterart "K" på seks stasjoner iAtnavassdraget i september. Arter angitt i parentes opptrer regelmessig, men ikke som utpregetkarakterart. Data for 1986-96 og 1997-99. "Nye" karakterarter siden 1996 angitt nederst. *: stasjon 7flyttet og opprettet på ny i 1994.StasjonAntall karakterarter i perioden:1986-961997-99obs. i juni/juli 97-99Organisme - latinske navn:St.1Vidjedal00St.2Dørålen11St.3Elgvassli2(3)2 (4)St.6Sollia3(4)41 ny - vårSt.7Setningasidevassdr.*3 (4)1 ny - vårSt.8Solbakken5(6)6 (7)1 ny - vårKlebsormidium rivulare K KMicrospora palustris var minorKBulbochaete spp. K KOedogonium c (24-29µ) i K KMougeotia e (25-32µ) n K KZygnema (a & b?, 19-26µ) g (K) K K KMicrospora amoena e K (K)Spirogyra (a & sp1?, 25-37µ) n (K) K KUlothrix zonata(K)"nye" siden 1996:Spirogyra cf. majuscula (58-65µ)KDrapharnaldia glomerta K-vår K-vår K-vår52

ArtsmangfoldFigur 4 viser artsantall av cyanobakterier og grønnalger i høstprøver på seks stasjoner iperioden 1986-99. Data innsamlet i 1997-99 bekrefter tidligere observasjoner; fra øvre tilnedre deler av vassdraget skjer en markert økning i mangfoldet. Økningen er størst forgrønnalgene som i snitt har 8 ganger høyere mangfold på nedre stasjon (st.8 Solbakken) ennpå øvre (st.1 Vidjedal). For cyanobakteriene er økningen noe mindre, her dobles artsantalletfra øvre til nedre stasjon. Artsmangfoldet på den enkelte stasjon viser stor stabilitet fra år tilår. Tatt i betrakting vassdragets store variasjoner i fysiske og hydrologiske forhold fra år til årer dette noe overraskende. Artsantall av grønnalger var høyt på alle stasjoner i 1999. Det kandessuten, som nevnt under kap. 3.1 Artssammensetning, se ut til at det har skjedd en økning iantall karakterarter av trådformede grønnalger på stasjonene nederst i vassdraget, st.6 Solliaog st.8 Solbakken, se Tabell 3.Figur 5 viser akkumulert artsantall i perioden 1986-99, på de samme seks stasjoner som vist iFigur 4. På ny demonstreres stor stabilitet mht. artsinnhold. På den enkelte stasjon har detriktignok vært en viss økning i akkumulert artsantall i løpet av perioden, men det er fremdelesklare forskjeller mellom stasjoner med høyt og lavt artsantall. Økningen i akkumulertartsantall ser ut til å være størst på den øverste stasjonen, st.1 Vidjedal, den stasjonen som iutgangspunktet har lavest mangfold.Figur 6 viser tilsvarende data for artsmanngfoldet i sidevassdraget Setninga, st.7. Her gjeldersamme forhold mht. mangfold; det er relativt små forskjeller fra år til år og akkumulertartsantall øker ikke vesentlig etter noen års observasjoner på lokaliteten. St.7 Setninga visernoe lavere mangfold enn den nærliggende st. 6 Sollia i hovedvassdraget, se Figur 1 forstasjonsplassering. Selv om stasjonene ligger på samme høyde over havet ervanntemperaturen i Setninga vanligvis 1 til 2 grader lavere enn på st.6 Sollia. Dette ogforskjeller i vannkvalitet (ikke så mye hydrologi) er trolig viktigste årsaker til forskjeller imangfold.53

antall taksa20151050St.1 VidjedalsbekkenCyanobakterier-sept.Grønnalger-sept.86 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 99Artsantall Cyanobakterier Grønnalger1986-99:middel 3.9 1.975 persentil 5 3.325 persentil 2 0median 3 11999 6 620st.2 D ø rålenArtsantall CyanobakterierGrønnalgerantall taksa15105086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 991986-99:middel 4.2 3.575 persentil 5 425 persentil 3 3median 4 31999 5 4antall taksa2015105st.3 ElgvassliArtsantall Cyanobakterier Grønnalger1986-99:middel 6.2 7.075 persentil 7 925 persentil 5 6median 6 7086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 991999 7 10st. 5 Utl. AtnasjøArtsantal CyanobakterierGrønnalgerantall taksa2015105086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 991986-99:middel 10.7 12.975 persentil 12 1525 persentil 10 11median 11 121999 11 15antall taksa20151050st.6 Sollia86 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 99Artsantall Cyanobakterier Grønnalger1986-99:middel 8.4 12.375 persentil 9 1325 persentil 7 11median 8 131999 9 15antall taksa20151050st.8 Solbakken86 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 99Artsantall Cyanobakterier Grønnalger1986-99:middel 10.5 14.975 persentil 11 1525 persentil 10 14median 10 151999 11 15Figur 4 Artsantall av cyanobakterier og grønnalger på 6 stasjoner fra øvre (Vidjedalsbekken) tilnedre (Solbakken) del av Atnavassdraget i september. Til høyre: artsantall per observasjon. Til venstre:middel, 75 og 25 persentil, samt median for perioden 1986-99.54

Akumulert artsantall353025201510CyanobakterierGrønnalgerSt. 1 Vidjedalsbekken5086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 9935Akumulert artsantall30252015CyanobakterierGrønnalgerS t. 2 D ø råle n105086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 9935Akumulert artsantall3025201510CyanobakterierGrønnalgerSt. 3 Elgvassli5086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 9925St. 5 Utl. Atnasjø20CyanobakterierG rønnalgerAkumulert artsantall15105086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 9935S t.6 S o lliaAkumulert artsantall3025201510CyanobakterierGrønnalger5086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 993530St. 8 SolbakkenAkumulert artsantall25201510CyanobakterierGrønnalger5086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 99Figur 5 Akkumulert artsantall av cyanobakterier og grønnalger på 6 stasjoner fra øvre(Vidjedalsbekken) til nedre (Solbakken) del av Atnavassdraget i september fra 1986 til 1999.55

antall taksa20151050st. 7 Setninga (sidevassdrag)Cyanobakterier-sept.Grønnalger-sept.86 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 99Artsantall Cyanobakterier Grønnalger1986-99:middel 6.4 7,875 persentil 8 9,525 persentil 6 6median 7 71999 6 6Akumulert artsantall3530252015105CyanobakterierGrønnalgerSt. 7 Setninga (sidevassdrag)086 87 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 99Figur 6 Artsantall av cyanobakterier og grønnalger i sidevassdraget Setninga i perioden 1986-1999. Øverstvenstre: antall taksa per observasjon. Øverst høyre: middel, 75 og 25 persentil, samt median. Nederst:akkumulert artsantall i perioden.Mengdemessig forekomstUtviklingen av mengdemessige forhold er denne gang beskrevet ved hjelp av manuelle observasjoner ifelt. Med få unntak er denne observasjonen gjort på alle stasjoner vår og høst. Forekomst avtrådformede grønnalger er brukt som eksempel. Figur 7 viser elveleiets prosent dekning avtrådformede grønnalger ved høstobservasjonene i årene 1990-98. På nytt bekreftes de markerteendringer som skjer langs Atnavassdraget. Den øverste st.1 Vidjedal har knapt noen synlig begroingav trådformede grønnalger. Stasjonene nedstrøms, st.2 Dørålen og st.3 Elgvassli, har begge liten menregelmessig forekomst om høsten, i snitt 0,7 % av elveleiet dekkes ved Dørålen og 3,7 % vedElgvassli. St.6 Sollia som ligger i hovedvassdraget før samløp Setninga, har den høyeste dekningen, isnitt vel 14 %.Jevnt over har det vært såvidt små variasjoner i grønnalgenes dekningsprosent fra år til år at dette kansies å ligge innenfor en forventet "normal" for den gitte lokalitet. 1999 så ut til å danne et unntak i såmåte. På fire av de seks stasjonene framstilt i Figur 7 var dekningsprosenten høyere enn noeforegående år i måleperioden. Sannsynligvis bidrar minst tre forhold til å forklare dette. Sidenregnflommen i 1996 er det ikke observert omfattende erosjoner eller omveltninger i elveleiet på noenlokalitet. Fysisk stabilitet over tid har gitt mulighet for oppbygging av mose- og algesamfunnet, særligi elvekanten, men også i fysisk mer krevende deler av elveleiet. Moser og rester av moser gir i seg selvgodt feste for mange av de trådformede grønnalgene. Fysisk stabilitet har også gitt økt tilgang påovervintrings-stadier og podemateriale. I september 1999 ble dessuten observasjonene gjort etter enlang periode med lav vannføring, se Figur 2. Dette ga stabile forhold med liten mekanisk slitasje pågrønnalgetrådene som lett kan rives vekk under mindre flommer. Et tredje forhold ervanntemperaturen. I Atnavassdraget er det vist klar sammenheng mellom akkumulerte døgngrader 1-2måneder før prøvetaking og dekningsprosent av trådformede grønnalger (Lindstrøm og Johansen56

1997). I flere uker før prøvetakingen i september 1999 var vanntemperaturen 3-4 grader høyere ennnormalt (Kvambekk 2000).Også for mengdemessige forhold ser det ut til at sidevassdraget Setninga viser et litt annet mønster ennhovedvassdraget, Figur 7. 1999 var ikke et rekordår for dekningprosent av trådformede grønnalger påst.7 Setninga, og 1998 var et år med påfallende lite grønnalger i forhold til hovedvassdraget. Setningahar litt annen vannkjemi enn hovedvassdraget, bl.a. høyere kalsiuminnhold, og preges derfor av heltandre trådformede grønnalger enn hovedvassdraget, se Tabell 3. Disse ser ut til å ha en litt annenstrategi mht. mengdemessige forhold. De er bl.a. ikke like avhengige av å ha moser som feste-/utgangspunkt for sin vekst, som de fleste trådalgene i hovedvassdraget.Tabell 4 viser dekningsprosent av trådformede grønnalger i perioden 1996-99, "5-års normaler" gittsom middel for 1990-95 er vist i parentes. For de fleste stasjoner er grønnalgedekningen større iperioden 1996-99 enn i 1990-95. Det gjelder særlig nederst i hovedvassdraget, st.6 Sollia og st.8Solbakken. Bare for st.3 Elgvassli er middelverdi for perioden 1996-99 lavere enn i foregåendeperiode. Regnflommen sommeren 1996 er trolig viktig i så måte. Den endevendte hele elveleiet ogskurte vekk all vegetasjon ved Elgvassli. Dette er etter alt å dømme viktigste årsak til svært litenforekomst av trådformede grønnalger i årene 1996, 1997 og 1998, Figur 7. Flommen i 1996 hadde pålangt nær samme effekt lenger ned i vassdraget og ga derfor heller ikke opphav til like dramatiskreduksjon av vegetasjonen på st. 6 Sollia og st.8 Solbakken. Det ble derfor ikke registrert uvanlig litendekningsprosent av grønnalger i denne del av vassdraget i årene 1996, 1997 og 1998. Den uvanlighøye dekningsprosenten i 1999 bidro dessuten til høye middelverider for perioden 1996-1999.Tabell 4 Dekningsprosent av trådformede grønnalger på seks stasjoner i Atnavassdraget. Data basert påmanuelle analyser i transekter i september 1996-99. "5-års normaler" gitt som data for perioden 1990-95 iparentes. (*): Nåværende st.7 Setninga opprettet i 1994, data for 1990-95 bare basert på 2 observasjoner. Totaltantall høstobservasjoner per stasjon fra 6 til 9."Normaler" for dekningsprosent avtrådformede grønnalgerSt.1VidjedalSt.2DørålenSt.3ElgvassliSt.6SolliaSt.7 (*)Setningasidevassdr.St.8SolbakkenMiddel 0,1 (0,1) 1,0 (0,8) 4,7 (5,6) 18,7 (12,6) 6,5 (3,5) 16,5 (11,7)Maks 0,1 (0,1) 1,3 (1,3) 9,9 (9,9) 20 (18,7) 10 (10) 18,5 (15)Min 0 (0) 0,1 (0,1) 0,6 (2) 6,5 (6,5) 0,5 (0,5) 2,3 (2,3)På stasjonen øverst vassdraget, st.1 Vidjedal, er det på grunn av liten vannhøyde (under 32 cm) ikkemulig å ta undervannsfoto. Derfor må en kun basere seg på manuelle observasjoner. Figur 8 viserresultater av manuelle mengdevurderinger av samtlige begroingselementer i årene 1990-99. Selv omdet opptrer meget få makroskopisk synlige begroingselementer på denne stasjonen er det mulig å pekepå noen typiske trekk i mengdemessige forhold som mer eller mindre gjelder for hele vassdraget:÷! det er stor stabilitet fra år til år mht. antall og type synlige begroingselementer, gjelder både vår oghøst÷! det er på den annen side stor variasjon i mengdemessig forekomst fra år til år÷! det opptrer også markerte årstidsvariasjoner i mengdemessig forekomst÷! for noen elementer skjer det dessuten en utvikling over tid som bl.a. kan. knyttes til hydrologi ogklima÷! noen elementer har bestemte områder i elva der de etablerer seg/har størst forekomstKommentarer til det enkelte begroingselement i Vidjedalsbekken er gitt i Figur 8.57

% dekning1,00,80,60,40,20,0St.1 Vidjedal* * *90 91 92 93 94 95 96 97 98 991990-1998: Juni Sept.middel 0 0,1max 0 0,1min 0 0,0median 0 0,11999 0 0,1% dekning5,04,03,02,01,00,0St.2 Dørålen* *90 91 92 93 94 95 96 97 98 991990-1998: Juni Sept.middel 0,1 0,7max 0,4 1,3min 0 0,1median 0 0,51999 0 2,5% dekning25,020,015,010,05,00,0St. 3 Elgvassli*F90 91 92 93 94 95 96 97 98 991990-1998: Juni Sept.middel 0,1 3,7max 0,2 9,9min 0 0,6median 0,1 3,51999 0,1 17% dekning25,020,015,010,05,00,0St.6 Sollia*F90 91 92 93 94 95 96 97 98 991990-1998: Juni Sept.middel 0,8 14,4max 2,7 20min 0 6,5median 0,3 141999 2 22% dekning25,020,015,010,05,00,0ny stasjon fra 1994St.7 Setninga90 91 92 93 94 95 96 97 98 991990-1998: Juni Sept.middel 0,7 5max 2 10min 0 0,5median 0,5 41999 0,5 8% dekning35,030,025,020,015,010,05,00,0St.8 Solbakken* *90 91 92 93 94 95 96 97 98 991990-1998: Juni Sept.middel 1,2 11,3max 3,5 18,5min 0 2,3median 0,5 111999 1,5 30Figur 7 Trådformede grønnalger: prosent dekning av elveleiet basert på manuelle målinger. Dekning i elvekantog elveløp slått sammen. Middel, maks, min og median i høyre kolonne. Atnavassdraget, september 1990-99.*: ingen observasjon, F: basert på undervannsfoto. NB! Figurene har ulik skala for % dekning.58

Hydr foe - elvekant - %1008060402080604020100Hydr foe - i elveløp -%00ingen obs i 93Våringen obs. i 95Høst1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999ingen obs i93ingen obs i951991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999VidjedalsbekkenChrysophyceen Hydrurus foetidus:- 2 former opptrer: fullt utvikledeplanter og gulbrunt glatt belegg,begge har svært varierendeforekomst- fullt utviklede planter har størstforekomst om våren, kan enkelte årdekke 100% av elvekanten (figurøverst) og noe mindre av elveløpet(figur midten)- fullt utviklede planter forekommerogså om høsten, men da vesentlig ielvekantenHydr foe - gult belegg - %100806040200ingen obs i 93ingen obs. i 951991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999- gulbrunt belegg (figurnederst) eromlag like vanlig vår og høst- det er så langt ikke klarlagt hvordanendringer i forekomst av Hydrurus erknyttet til flom, temperatur o.l.Moser - %Grønnalger på moser - %Phor aut - %14121086420ingen obs i 93ingen obs. i 951991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 199910,80,60,40,201991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999543210ingen obs i 93ingen obs i 931991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999ingen obs. i 95ingen obs. i 95Mosen Hygrohypnum cf. alpestre:- gradvis oppbygging over flere år istabile perioder, da fortrinnsvis ielvekant- tilnærmet utradering under storeflommer/bevegelser i elveleiet (95/96)- økt størrelse/utbredelse av eksisterendeplanter fra vår til høst (hvis ikke flommerreduserer forekomsten)Trådformede grønnalger:- bare observert om høsten- og bare som enkelte små dusker påmose i elvekant- øker ikke i takt med økendemosedekning, det skyldes trolig denlave temperaturen som begrenserveksten av trådformede grønnalgerCyanobakterien Phormidium autumnale:- bare observert om høsten- som blågrønt belegg på stein ielveløpet- har foreløpig ikke overskredet 2%dekning av elveleietFigur 8 Makroskopisk synlige begroingselementer på st.1 Vidjedalsbekken. Prosent dekning basert på manuellemålinger i september 1991-99. *: ingen observasjon. NB! Figurene har ulik skala for % dekning.59

3.4 LitteraturKvambekk, Å.S. Hydrologi i Atna i 1999. Forskref, Forsknings- og referansevassdrag, nr. 01 2000..Lindstrøm, E-A. 1989. Forsknings- og referansevassdrag Atna. Begroingsforhold i Atnavassdraget.NTNFs utvalg for miljøvirkninger av vassdragsutbyging. MVU-rapport B54. 55 sider.Lindstrøm, E-A. og Johansen, S.W. 1997. Forskref-vassdraget Atna. Begroingsobservasjoner iperioden 1986-95. I: Fagerlund, K.H. og Grundt, Ø (red.) Samlerapport for Atna-vassdraget iperioden 1985-95. Forskref, Forsknings- og referansevassdrag, nr. 02 1997. 215 sider.Lindstrøm, E-A. og Johansen, S.W. 1999. Begroingsobservasjoner i Atnavassdraget i 1996. I Grøstadog Fagerlund; K.H. (red.) Årsrapport 1996. Forskref, Forsknings- og referansevassdrag, nr. 011999. 160 sider.60

4. Bunndyr - Atna og AtnsjøenKaare Aagaard og Terje Bongard, NINA4.1 Prøveprogram og metoderI årene 1997 til 1999 ble det tatt 5 parallelle Surberprøver på fire stasjoner, Solbakken, Vollen,Dørålseter og Vidjedalsbekken ved Skranglehaugan, som de foregående 11 år. Prøvene ble tatt med ensurbersampler med 0,1 m 2 åpning og 250 my maskevidde.Datoer for prøvetaking i Atna var:÷! 1997: 19. juni, 17. juli og 14. august÷! 1998: 11. juli, 8. august og 6. september÷! 1999: 13. juli, 7. august og 7. september.Prøvene i Atnsjøen ble tatt på stasjon 2 (jfr tidligere rapporter) og på den 15. august i alle tre år. Detblir brukt en Van Veen grabb med 0,02 m 2 prøvestørrelse, og prøvene er også her silt gjennom dukmed 250 my maskevidde.4.2 Resultater og diskusjonBunndyr i Atna med elvestasjonene Solbakken, Vollen, Dørålseter og Vidjedalsbekken.Tabell 1 Gjennomsnittlig antall bunndyr pr kvadratmeter beregnet ut fra Surberprøver fra Atna i 1997, 1998 og 1999ÅrStasjonFlatormerFåbørstemarkDøgnfluerSteinfluerVårfluerFjærmyggSommerfuglmyggSviknottStankelbeinKnottAndre tovingerElvebillerAndre billerMiddSnegleDiv.1997 Solbakken 0 59,3 376,7 80,7 36,7 604 0 503 0 0 0 0 0 1,33 0 14,71998 Solbakken 0 40 445,3 59,3 51,3 210 0 0 0 44,67 0 0 0 0 0 16,71999 Solbakken 0 149 742,7 59,3 92 244 0 6 13,3 48 7,3 25 0 10,7 3 01997 Vollen 0 1,33 928,7 52,7 22,7 1137 0 351 0 0 0 0 0 0 0 3,331998 Vollen 0 2,67 832,7 115 32 421,3 0 0 0 74,67 0 0 0 0,67 0 81999 Vollen 0 108 2197 365 97,3 1470 1,818 0 13,6 230 27 0 0 19,1 0 01997 Dørålseter 0 5,33 0 210 22 1570 0 329 0 0 0 0 0 25,3 0 01998 Dørålseter 0 121 0 164 52,7 1917 0 0 0 1021 0 0 0 59,3 0 561999 Dørålseter 8,2 185 29,09 515 62,7 2191 0 0 45,5 1112 2,7 0 0,9 242 0 01997 Vidjedalsbekken 0 0 0 26 21,3 3281 0 56 0 74,67 0 0 2,7 9,33 0 33,31998 Vidjedalsbekken 0 39,3 12,67 8,67 17,3 1779 0 0 0 526,7 0 0 0 4 0 1621999 Vidjedalsbekken 1,3 40,7 4 76,7 167 6367 2819 0 135 1986 0,7 0 0,7 70,7 0 061

Sammensetningen av bunndyrgruppene viser normal variasjon fra foregående år (tabell 1). IVidjedalsbekken i juli 1999 ble det påvist en kraftig oppblomstring av slekten Pericoma(sommerfuglmygg, Psychodidae). Dette er en vanlig forekommende, men dårlig kjent tovingefamiliesom har larver i ferskvann. Slekten har til nå tre påviste arter i Norge.Antall fjærmygglarver varierer fra mindre enn 60 i snitt per Surber på Solbakken til verdier mellom100 og 220 på Vollen og Dørålseter, og med de høyeste tallene på opp mot 640 larver per surber i1999 i Vidjedalsbekken. En kraftig vekst av algen Hydrurus foetiduser sannsynligvis årsaken til destore tetthetene øverst i vassdraget. Tetthetene på Vollen har ikke nådd opp til de største tetthetene førflommen i 1995. De høyeste verdiene på denne stasjonen ble registrert da det ble påvist 400 larver persurber i 1991 og 1992.Ekte knott (Simuliidae) viser økende forekomst oppover langs vassdraget. Dette henger sammen medat larvene er helt avhengige av rikelig strøm for å filtrere næring fra vannet.Døgnfluer og steinfluerDøgnfluene dominerer i de lavere deler av elva, mens steinfluene øker i antall lenger opp i vassdraget,slik som tidligere påviste år (tabell 2 og 3).En grafisk framstilling av svingningene i antall pr. surber hos to av de vanligste artene er framstilt ifigur 1 og figur 2 . Figuren antyder at rapportperiodens resultat når det gjelder forekomst av depåviste artene er innenfor det totale innsamlede materialets gjennomsnittlige verdier.Baetis rhodani, Solbakken, juli1401201008060402001986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1997 1998 1999 2000Figur 1 Gjennomsnittlig antall individer per grabb av Baetis rhodaniI perioden 1997 til 1999 ble 11 av de tidligere påviste 13 arter døgnfluer funnet. Den dominerendearten er fremdeles Baetis rhodani. Som de foregående år ble det bare funnet enkelteksemplarer avBaetis rhodani øverst på stasjonene Vidjedalsbekken og Dørålseter. Nederst ved Solbakken erartsinventaret størst og Heptagenia joernensis viser en påfallende stabil tetthet gjennom heleprosjektperioden. Taxa som ikke er registrert de to siste årene er lavlandsartene innen Siphlonurus spp.og Leptophlebia spp. Disse artene har i tillegg opptrådt i små antall tidligere år.62

Det er registrert 16 av totalt 18 arter steinfluer (tabell 3) i surberprøver i rapportperioden. I tillegg erdet registrert 6 steinfluearter i Atna som aldri er funnet i surberprøvene. Tabell 3 viserårssvingningene i antall per Surber for de vanligste artene. Steinfluer fanges godt opp av metodenesom brukes i ferskvann, slik at estimert artsantall og funnet artsinventar er godt sammenfallende.Diura nanseni (figur 3) var igjen den vanligste arten nederst i elva. I de øvre delene kommer Capnia–artene inn (figur 4) , sammen med høyfjellsarten Arcynopteryx compacta. Nemurella pictetii er en artsom økte i antall i løpet av prøveperioden. Den er tidligere bare registrert med enkeltindivider fra de toøverste stasjonene. Protonemura meyeri er ikke uvanlig på de øvre stasjonene og øker i antall påDørålseter gjennom perioden.20181614121086420Heptagenia joernensis, Solbakken, juli1986 1987 1988 1989 1991 1993 1994 1995 1997 1998 1999Figur 2 Gjennomsnittlig antall individer per grabb av Heptagenia joernensis12108642Diura nanseni, Solbakken, juli01987 1988 1989 1990 1991 1993 1994 1995 1997 1998 1999 2000Figur 3 Gjennomsnittlig antall individer per grabb av Diura nanseni63

Capnia atra, Vollen, september353025201510501987 1990 1991 1992 1994 1997 1998 1999 2000Figur 4 Gjennomsnittlig antall individer per grabb av Capnia atra64

Tabell 2 Antall døgnfluerlarver oppgitt som individer per kvadratmeter i AtnaAmeletus inopinatusBaetis rhodaniBaetis fuscarus/scambusBaetis muticusDøgnfluer(Ephemeroptera)Solbakken19.6.97 18 190 42 12 46 6 2 31618.7.97 20 336 2 100 18 44 72 59214.8.97 122 28 6 4 72 16 24811.7.98 128 192 6 130 116 32 6048.8.98 18 56 94 70 32 72 3426.9.98 2 260 58 70 39013.7.99 390 146 12 10 2 112 12 36 7207.8.99 108 20 22 46 44 6 38 2847.9.99 1150 62 12 122420 2386 778 156 268 2 30 558 220 6 226 70 4720Vollen19.6.97 444 2 44618.7.97 1240 2 124214.8.97 1096 2 109811.7.98 940 9408.8.98 616 6166.9.98 942 94213.7.99 1614 16147.8.99 1808 10 2 18207.9.99 1400 140010100 12 6 10118Døålseter19.6.9718.7.9714.8.9711.7.988.8.986.9.98 4 413.7.997.8.997.9.99 60 6060 4 64Vidjedalsbekken19.06.9718.07.9714.08.9711.7.1998 10 108.8.1998 22 226.9.1998 6 613.7.1999 2 27.8.1999 2 207.09.99 6 2 848 2 50Baetis subalpinusBaetis lapponicusHeptagenia sp.Heptagenia dalecarlicaHeptagenia joernensisHeptagenia sulphureaEphemerella aurivilliiEphemerella mucronatasum65

Tabell 3 Antall steinfluerlarver oppgitt som individer per kvadratmeter i AtnaPerlodidae(=nanseni?)ArcynopteryxcompactaDiurananseniIsoperlasp.IsoperlagrammaticaIsoperlaobscuraSiphonoperlaburmeisterTaeniopteryxnebulosaBrachypterarisiAmphinemuraSteinfluer (Plecoptera)Solbakken19.6.97 46 2 2 22 6 7818.7.97 4 68 2 2 34 11014.8.97 44 8 8 6011.7.98 36 2 20 588.8.98 58 4 2 2 14 806.9.98 36 2 2 4013.7.99 86 12 987.8.99 30 8 6 447.9.99 28 4 4 36sum 50 388 4 2 2 16 24 4 72 2 40 604Vollen19.6.97 2 14 2 2 2018.7.97 18 18 3614.8.97 18 28 4 2 2 48 10211.7.98 6 10 2 188.8.98 4 18 2 6 2 326.9.98 232 48 6 2 10 29813.7.99 52 14 4 4 747.8.99 74 144 2 206 4267.9.99 40 220 2 10 20 10 302sum 4 460 440 14 42 6 8 14 4 4 6 230 64 2 10 1308Dørålseter19.6.97 6 2 2 1018.7.97 4 6 1014.8.97 4 10 2 592 2 61011.7.98 6 4 8 4 228.8.98 4 4 226 6 2406.9.98 6 2 6 4 212 23013.7.99 4 16 14 222 6 2627.8.99 14 16 4 12 632 10 6887.9.99 22 160 2 184sum 6 28 10 2 38 24 58 1014 1046 4 24 2 2256Vidjedalsbekken19.6.97 2 2 2 4 2 1218.7.9714.8.97 4 2 2 16 40 6411.7.98 10 108.8.98 8 86.9.98 6 2 813.7.99 12 34 467.8.99 6 4 26 40 767.9.99 12 2 22 2 8 62 108sum 30 4 2 2 2 2 6 82 14 34 10 142 2 332AmphinemuraborealiAmphinemurasulcicolliNemourasp.NemouracinereaNemurellapictetiiProtonemurameyCapniaatraCapniasp.CapnopsisschilleriLeuctrasp.(digitata\fusca)LeuctradigitataLeuctrafuscasumalleVårfluerDet er i rapportperioden funnet 17 av totalt 21 arter vårfluer i bunnprøver fra Atna. I hovedvassdrageter det funnet totalt 41 arter i både bunnprøver og flygefeller. Det er Rhyacophila nubila og Apataniaartenesom dominerer. Artsdiversiteten er høyest nederst i vassdraget. Selv om artsantallet er relativtlavt, er alle funksjonelle grupper godt representert, med unntak av algepiercers (familienHydroptilidae). Disse artene er svært små, og lever av å suge ut innholdet av algetråder. Dette kanskyldes at oppblomstring av alger i Atnavassdraget er sporadisk, og algeveksten er ofte utsatt forflomutskyllinger.Artssamfunnet avspeiler en upåvirket og relativt fattig subalpin og alpin fauna.Innsamlingene i Atna representerer en av få langtidsserier med innsamling av insekter i Norge.Langtidsserier er prioritert av forskning og forvaltning fordi de kan gi empirisk bakgrunn for å avslørenaturlige og menneskeskapte langtidsendringer i forekomster og artssammensetninger. Årligerapporter blir derfor kun oppsummering av aktivitet og plassering av årets resultater i det generelle66

ildet som har avtegnet seg. Fluktuasjoner i forekomster og artssammensetninger gjennom prosjektets15 år har vist hvor viktig det er å kartlegge naturlige svingninger og deres størrelse for bedre å kunnefange opp og dokumentere eventuelle menneskeskapte påvirkninger.Det totale artsantallet i Atna øker med økende antall prøvetakingsår. Årstidsvariasjoner, sen vår ogkalde sommere, kan føre til store endringer i artssammensetning og bringe bestanden av enkelte arterned til nivåer som ikke lar seg registrere. Vårfluer fanges ikke så godt opp av surberprøver, dehusbyggende artene blir underestimert. Malaisefeller som fanger voksne insekter skulle vært anvendtsom supplement.Tabell 4 Antall vårfluerlarver oppgitt som individer per kvadratmeter i AtnaRhyacophila nubilaGlossosoma spp.Hydroptila spp.Philopotamus montanusPolycentropodidaeP. flavomaculatusArctopsyche ladogensisHydropsyche pellucidulaCeratopsyche nevaeVårfluerSolbakken19.06.1997 2 18 4 2 2618.07.1997 22 16 2 4 2 4614.08.1997 10 12 8 8 2 2 4211.7.1998 8 6 2 18 4 12 2 2 548.8.1998 16 2 10 4 4 2 386.9.1998 8 4 18 12 2 16 2 6213.07.1999 48 2 2 8 18 14 6 2 2 1027.8.1999 24 8 4 22 2 16 2 2 807.9.1999 8 18 2 10 28 8 10 2 2 6 94sum 146 36 6 2 36 70 102 2 26 76 4 4 6 2 2 10 2 12 544Vollen19.06.1997 12 2 1418.07.1997 6 4 1014.08.1997 40 2 2 4411.7.1998 12 2 148.8.1998 24 246.9.1998 36 22 5813.07.1999 26 2607.08.1999 160 6 16607.09.1999 16 4 2 22sum 332 34 2 2 6 2 378Dørålseter14.08.1997 4 56 6 668.8.1998 4 2 66.9.1998 12 60 78 2 15213.07.1999 6 6 127.8.1999 4 88 9207.09.1999 2 2 30 34sum 32 2 56 2 66 78 124 2 362Vidjedalsbekken19.06.1997 6 618.07.1997 2 214.08.1997 26 16 14 5611.7.1998 4 18 228.8.1998 2 2 46.9.1998 20 2 2 2 2613.7.1999 190 1907.8.1999 10 6 68 8407.09.1999 226 2 228sum 10 26 16 6 32 22 500 6 6181902Lepidostoma hirtumLimnephilidaePotamophylax spp.Apatania sp.Apatania stigmatellaa. ispida/zonella/muliebrisEcclisopteryx dalecarlicaTribe chaetopteryginiSericostoma personatumFam. LeptoceridaeCeraclea spp.sum67

Bunndyr i AtnsjøenTidligere undersøkelser har vist at Atnsjøen har en bunndyrfauna som forventet i en fjellsjø med tildels store dyp. Sjøen avviker fra det normale mønstret i nordenden hvor innløpet av Atna påvirkerbunndyrfaunaen helt ned på 40 m dyp (stasjon 2). Elva fører med seg store mengder organiskmateriale som legges opp i en vifte utenfor innløpet. Ved storflommen i 1995 ble dette organiske lagetdekket av sedimentlag av uorganisk materiale, noe som førte til at bunndyrfaunaen gikk sterkt tilbake.Antall fjærmygglarver falt fra et snittall på 60 til 100 individer per grabb (eller 5000 per m2) på 5 mdyp i begynnelsen av 1990 åra, til 5 individer per grabb den 8. august i 1995. I prøvene fra 1997 og1998 er antallet fremdeles lavt, da med unntak av 3 m dyp i 1998 hvor individtallet steg til 80 pergrabb (figur 5). I materialet fra 1999 er imidlertid individtallet på vei oppover på de fleste dyp, og harnådd samme tetthet på 5 og 10 m dyp som før flommen i 1995.Fåbørstemark forekom også i store tettheter på 3 til 10 m dyp på stasjon 2 før flommen i 1995, medtettheter helt opp i 160 og 500 i snitt per grabb. I 1995 falt tallet til 2-3 stykker per grabb, men i 1998ble det igjen påvist tettheter på rundt 50 individer per grabb på 3 m dyp og 30 på 5 m dyp (figur 5).Fåbørstemark fra AtnsjøenFjærmygg fra AtnsjøenIndivider per grabb0 20 40 60Individer per grabb0 50 1003355Dyp1015979899Dyp1015979899202030304040Figur 5 Antall individer i hver grabb av fjærmygg og fåbørstemark på stasjon 2 i Atnsjøen.68

5. Planteplankton - AtnsjøenPål Brettum, NIVA5.1 MaterialePlanteplanktonanalyser av innsamlete kvantitative prøver fra Atnsjøen ble først tatt med i prosjektet i1998, altså sent i undersøkelsene. Da Atnsjøen fungerer som en referanselokalitet er det viktig at enhar lengre tidsserier for alle parametergrupper i innsjøen så en får et begrep om de naturlige år til årsvingningene. Hadde en startet med analyser av planteplanktondelen av økosystemet i Atnsjøen fra ogmed 1998, ville derfor denne delen av systemet ligget langt etter de øvrige med hensyn til å kunne sinoe om de naturlige variasjonene. Dette er viktig da Atnsjøen refererer til en "naturtilstand" som ergrunnlaget for å vurdere andre innsjølokaliteters påvirkning og avstand fra "naturtilstanden".Heldigvis hadde en ved innsamling av dyreplanktonprøver i Atnsjøen vært så forutseende (GunnarHalvorsen, NINA) at kvantitative planteplanktonprøver ble samlet inn og konservert samtidig, hvert årfra 1990 og fem ganger pr. sesong i perioden juni-september/oktober. Prøvene var blandprøver fravannsjiktet 0-10 m gjennom hele perioden. Alt materialet er nå bearbeidet og analysert både kvalitativtog kvantitativt, slik at en har en ubrudt tidsserie for analyse av planteplanktonvariasjonene i Atnsjøenpå 10 år frem til og med 1999.5.2 MetodeDe innsamlete prøvene ble undersøkt etter "sedimenteringsmetoden" utarbeidet av Utermöhl (1958) ogplanteplanktonvolumene er beregnet ved hjelp av de anbefalinger som er gitt av Rott (1981). Allemetoder som brukes for kvantitative undersøkelser av planteplanktonprøver, i det minste i Norden, ernå samlet i Olrik m. fl. (1998).Kammere på 50 og 10 ml ble brukt til sedimentering av prøvene, og 2 eller 4 diametre (hver diameter384 µm bredde) av bunnen ble undersøkt i mikroskopet. Det vil si at ca. 3.75 eller 7.5 %, som regel7.5 %, av hele sedimenteringskammer-bunnen ble undersøkt. Antall individer av hver art innendiametrenes avgrensning ble talt opp. Til undersøkelsene av kammerbunnen ble det benyttet et LeitzFluovert FS omvendt mikroskop med fasekontrast. Antall individer av store arter (> 20 µm) ble tatltopp ved å undersøke hele bunnarealet med liten forstørrelse. Et antall av hver art ble målt og etmidlere volum for hver art ble beregnet ved å sammenligne artens form med kjente geometriskefigurer, eller kombinasjoner av slike (Rott 1981, Olrik m. fl. 1998). Deretter bleplanteplanktonvolumene for hver art, for de ulike gruppene (grønnalger, gullalger, dinoflagellaterosv.) og totalvolumet pr. volumenhet prøve beregnet for hver prøve.5.3 Resultater og diskusjonAlle resultatene av planteplanktonanalysene i perioden 1990-1999 er fremstilt i figur 1. I tabell 2 erbare tatt med analyseresultater for de tre årene 1997, 1998 og 1999 av praktiske grunner, men alleanalyseresultatene for hele perioden finnes ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).I figur1 og tabell 1 er alle volumer beregnet som mm 3 /m 3 , som er tilnærmet det samme som mg/m 3våtvekt.Som figur1 viser er det to hovedgrupper som dominerte planteplanktonsamfunnet gjennomvekstsesongen når en ser hele undersøkelsesperioden under ett. Disse var gullalgene (Chrysophyceae)og svelgflagellatene (Cryptophyceae). En tredje gruppe, fureflagellatene (Dinophyceae) var enfremtredende del av det samlete planteplankton-volum om høsten, men langt fra hvert år.69

Figur1 viser videre at gullalgene var mest dominerende tidlig i vekstsesongen, i juni-juli hvert år,mens cryptomonader eller svelgflagellatene de fleste årene økte i prosentvis andel av totalvolumetutover i sesongen for å dominere om høsten når den prosentvise andel av gullalgene avtok.De andre hovedgruppene av planktonalger var av underordnet betydning, selv om en del arter blantgrønnalgene (Chlorophyceae) var vanlige i sommerperioden. Ofte utgjør gruppen "µ-alger", sombestår av ubestemte former med en diameter på 2-4 µm, fra tid til annen en mer fremtredende andel avdet samlete planteplankton i oligotrofe, næringsfattige, lokaliteter. Dette var, som figur 1 viser, ogsåtilfelle i Atnsjøen.Individer av kiselalger (Bacillariophyceae) ble knapt nok registrert i prøvene, noe som også er vanlig isvært næringsfattige innsjøer.Registrert maksimum- og gjennomsnittsvolum for hver av de undersøkte årene er gitt i tabell 1.Tabell 1. Maksimum- og gjennomsnittsverdier av planteplankton i Atnsjøen 1990-1999.År 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999Maksimum 125 260 156 165 180 245 203 184 199 393Gjennomsnitt 100 145 117 91 117 120 130 113 131 185Alle verdier i mm 3 /m 3 .Verdiene viser, ut fra erfaringsmodellen hos Brettum (1989) at vannmassene i Atnsjøen i heleperioden er oligo- og til dels ultraoligotrofe. Det vil si næringsfattige og til dels svært næringsfattige.Blant gullalgene (Chrysophyceae) var det ulike chrysomonader som var mest vanlig iplanteplanktonsamfunnet og utgjorde den kvantitativt største andelen av gruppen. Arter som var vanligforekommende, men ikke utgjorde noe stort antall var Dinobryon borgei, D. cylindricum v. alpinumog D. crenulatum ved siden av en art innen slekten Chromulina (mest sannsynlig C. pseudonebulosa).Det ble registrert 23 arter/taksa innen denne gruppen.Ulike arter innen slekten Cryptomonas var mest vanlig blant cryptomonadene (svelgflagellatene), mendet var Katablepharis ovalis og særlig Rhodomonas lacustris som utgjorde den største kvantitativeandelen av gruppen. Disse to artene er meget vanlige i de fleste norske innsjøer, med unntak av desvært sure. De minker raskt i antall og forsvinner helt fra planteplanktonsamfunnet når pH blir lavereenn 5-5.5 (Brettum 1989). Dette viser at vannmassene i Atnsjøen ikke er spesielt sure.Noen år viser figur 1 at fureflagellatene (Dinophyceae) kan dominere i høstplanktonet, først og fremstved arter innen slekten Gymnodinium. En art, som ellers er vanlig i mindre, surere og mer humøseinnsjøer, Peridinium umbonatum (P. inconspicuum), ble bare registrert med noen få individer iprøvene fra Atnsjøen.På tross av at grønnalgene (Chlorophyceae) ikke var en gruppe av kvantitativ betydning på noetidspunkt, ble hele 20 arter/taksa registrert i prøvene gjennom hele perioden fra denne gruppen.5.4 LitteraturBrettum, P. 1989. Alger som indikator på vannkvalitet i norske innsjøer. Planteplankton. NIVArapportnr.2344. O-86116. 111 s.Olrik, K., Blomqvist, P., Brettum, P., Cronberg, G. og Eloranta, P. 1998. Methods for QuantitativeAssessment of Phytoplankton in Freshwaters, part I. Naturvårdsverkets rapport nr.4860. 86 s.Rott, E. 1981. Some results from phytoplankton counting intercalibrations. Schweiz. Z. Hydrol. 43.34-62.Utermöhl, H. 1958. Zur Vervollkommnung der quantitativen Phytoplanktonmethodik. Mitt. int.Verein. Limnol. 9. 1-38.70

Atnsjøen4003002001000806040200400300200100080604020019901991199219931994400400400400;Chlorophyceae;Chrysophyceae300300300300200200200200100100100100Bacillariophyceae0000;;Cryptophyceae80808080Dinophyceae6060606040404040µ-alger202020200 ;000A M J J A S O NA M J J A S O NA M J J A S O NA M J J A S O N19951996199719981999400400400400300300300300200200200200; ;100100100100000080808080606060604040404020202020;0 ;000A M J J A S O NA M J J A S O NA M J J A S O NA M J J A S O NA M J J A S O N;A M J J A S O N;Composition % Total volume mm³/ m³Composition % Total volume mm³/ m³Figur 1 Variasjoner i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Atnsjøen 1990-1999.71

Tabell 2 Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra : Atnsjøen, 1, 0-10mVerdier gitt i mm³/m³ (=mg/m³ våtvekt)År 1997 1997 1997 1997 1997 1998 1998 1998 199819981999 1999 1999 1999 1999Måned 6 7 8 9 10 6 7 8 8 10 6 7 8 9 10Dag 10 3 7 5 8 5 8 2 29 2 12 4 7 4 1Cyanophyceae (Blågrønnalger)Planktothrix mougeotii . . . . . . . . . 0,5 . . . . .Sum - Blågrønnalger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Chlorophyceae (Grønnalger)Ankyra lanceolata . . . . . . . . . 0,0 . . . . .Chlamydomonas sp. (l=8) . 0,4 0,1 0,2 0,1 0,4 0,6 0,5 0,3 0,1 0,3 0,3 . . .Crucigenia quadrata 0,2 . . . . . . 1,3 1,0 0,2 0,3 0,6 0,6 0,6 .Dictyosphaerium pulchellum . . . . . . . . . . . . . . 0,6Dictyosphaerium subsolitarium . 0,2 0,5 . . 0,8 0,6 0,8 . . . . . . .Elakatothrix gelatinosa (genevensis) . . 0,2 . . . . . . 0,2 . . . 0,2 0,3Gyromitus cordiformis . . . . . . . . . 0,3 . 4,0 . . .Koliella sp. 1,5 3,6 0,5 0,1 . 24,3 10,0 0,8 0,3 . 2,0 19,7 1,9 . .Oocystis marssonii . . 1,1 0,1 0,1 . . 0,0 0,2 . . . 0,6 . .Oocystis rhomboidea . . . 0,6 0,2 . . 0,3 . . . . 2,1 0,8 .Oocystis submarina v.variabilis . . 1,0 0,8 0,0 . 0,5 12,8 2,0 0,8 . 0,3 2,0 1,9 0,7Paramastix conifera . . . . . . . 0,4 . . . 1,5 . . .Sphaerocystis schroeteri . . . . . . . 0,7 . . . . . . .Ubest. kuleformet gr.alge (d=9) . . . . . . . . 0,1 . . . . . .Ubest.cocc.gr.alge (Chlorella sp.?) . . . . . . . . . . . . 2,0 0,9 1,0Zygote av Closterium spp. . . . . . . . . . . . 0,7 . . .Sum - Grønnalger 1,7 4,2 3,3 1,8 0,3 25,5 11,8 17,6 3,7 1,6 2,6 26,9 9,2 4,4 2,7Chrysophyceae (Gullalger)Bitrichia chodatii . . 0,3 . . . . . 0,7 0,1 . . 0,3 . 0,3Chromulina sp. (Chr.pseudonebulosa ?) 1,5 1,0 5,3 0,6 1,4 1,8 7,0 7,4 7,6 4,7 0,3 4,9 8,8 13,5 5,6Chrysochromulina parva . . . . . . . . . . . . . . 0,6Chrysolykos skujai 0,3 . 0,3 . . 0,3 0,1 0,4 0,5 . 1,3 1,5 0,1 0,3 0,7Craspedomonader 0,1 . 0,0 . 1,0 0,2 0,2 . . 0,0 0,3 0,1 0,2 . .Cyster av Chrysolykos skujai . . . . . . . . 0,3 . . . . . .Cyster av chrysophyceer . 0,5 . . 0,1 . 0,3 . . 0,1 . . . . .Dinobryon borgei 0,4 . 0,1 . . 0,9 0,6 0,3 0,4 0,1 0,6 1,0 0,3 0,1 0,2Dinobryon crenulatum 0,3 . 0,8 0,2 0,1 . . . 2,9 0,2 . . . . .Dinobryon cylindricum var.alpinum 0,3 . . . . 35,6 4,9 0,6 . 0,4 1,7 6,0 2,0 . .Dinobryon korshikovii . . . . . . . . 0,5 0,3 . . . . .Kephyrion boreale . . . . . . . . . . . . . 0,1 .Kephyrion sp. . . 0,1 0,2 . 0,6 0,1 0,1 0,1 0,1 1,6 0,5 . 0,8 .Løse celler Dinobryon spp. . . . . . 12,6 0,4 . . 0,1 4,8 9,3 1,4 . 0,5Mallomonas acaroides . . . . . . . . . . . . 0,5 . 0,6Mallomonas akrokomos (v.parvula) 0,4 0,5 3,2 0,8 1,0 0,4 0,4 2,1 3,8 9,2 2,1 4,8 2,7 4,8 1,6Mallomonas spp. 2,4 . . . . . 0,8 . . 1,4 0,3 . . . .72

Tabell 2 fortsetter Kvantitative planteplanktonanalyser av prøver fra : Atnsjøen, 1, 0-10mOchromonas sp. (d=3.5-4) 5,1 3,6 5,2 3,1 2,0 1,9 1,8 2,1 3,4 2,0 6,1 3,9 3,3 4,6 6,6Små chrysomonader (7) 9,3 20,0 9,0 4,8 2,6 21,4 34,5 6,9 3,1 2,4 23,3 8,6 0,9 2,6 0,9Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?) 0,5 0,3 0,4 . . 0,8 . . 0,3 . 0,3 2,3 0,3 0,7 0,3Ubest.chrysophycee . . 0,3 . . . 0,3 0,2 . . . 0,8 1,1 0,1 .Sum - Gullalger 37,0 58,7 39,3 14,8 11,7 107,2 91,7 35,4 39,3 26,5 95,0 205,6 32,9 41,9 26,6Bacillariophyceae (Kiselalger)Aulacoseira alpigena . . . . . 0,0 . . . . 0,2 . . . .Tabellaria flocculosa . . . . . 0,1 . 0,1 . . 0,4 . . . .Sum - Kiselalger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0Cryptophyceae (Svelgflagellater)Cryptomonas cf.erosa 2,9 . 3,3 13,4 21,0 0,8 1,0 2,1 2,5 18,2 . . . 2,2 1,8Cryptomonas erosa v.reflexa (Cr.refl.?) 0,9 1,2 0,9 8,9 15,4 0,1 0,2 1,7 1,2 10,9 . 0,8 4,0 0,4 0,7Cryptomonas marssonii 0,1 0,4 1,4 6,4 10,9 0,5 0,8 1,1 1,4 6,3 2,4 13,3 11,6 1,4 4,0Cryptomonas sp. (l=15-18) . . . . . . . . . . . 4,8 . . .Cryptomonas sp. (l=20-22) 0,2 0,2 0,9 1,6 3,7 . . 0,1 0,2 1,6 2,9 9,9 5,7 0,8 2,1Cryptomonas spp. (l=24-30) 0,9 0,7 1,0 1,2 9,9 0,1 . 0,1 0,5 7,0 4,5 3,5 2,4 2,0 .Katablepharis ovalis 2,9 1,3 4,8 1,0 0,4 11,9 6,7 2,9 1,5 0,3 6,9 6,2 1,7 1,4 2,4Rhodomonas lacustris (+v.nannoplanctica) 4,3 15,9 6,1 7,2 4,5 20,0 14,8 21,4 13,5 10,4 19,7 41,9 13,6 15,7 6,4Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 0,2 0,4 0,8 2,8 4,2 0,4 0,6 0,8 0,7 3,3 1,3 2,4 2,3 2,6 3,1Sum - Svelgflagellater 12,3 20,2 19,2 42,3 70,0 33,8 24,0 30,1 21,4 58,2 37,7 82,8 41,3 26,5 20,6Dinophyceae (Fureflagellater)Amphidinium sp. . . . . . . . . . . . 1,6 . . .Gymnodinium cf.lacustre 3,2 1,7 0,8 0,8 1,2 7,6 0,8 0,8 1,4 0,2 35,2 20,8 0,3 2,2 1,9Gymnodinium cf.uberrimum . . 13,2 120,0 26,4 3,5 1,6 5,6 4,0 32,6 . . 9,0 27,5 49,5Gymnodinium sp. (l=14-16) 0,2 0,2 1,0 . 1,6 0,9 1,0 0,8 0,3 . 5,3 7,9 . . .Peridinium umbonatum (P.inconspicuum) . . . . . 0,2 . . . . . 0,5 . . .Ubest.dinoflagellat 3,1 5,2 1,7 0,4 0,2 1,7 6,2 1,3 0,7 0,2 15,4 24,4 2,8 1,4 1,6Sum - Fureflagellater 6,5 7,2 16,7 121,3 29,4 13,9 9,6 8,5 6,4 33,0 55,8 55,3 12,1 31,1 53,0Euglenophyceae (Øyealger)Trachelomonas furcata . . . . . . . . . . . . . . 0,1Sum - Øyealger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1Xanthophyceae (Gulgrønnalger)Isthmochloron trispinatum . . . . . . . 0,3 0,5 . . . . . .Sum - Gulgrønnalger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0My-algerMy-alger 13,5 15,7 10,6 3,9 2,8 18,4 21,1 6,0 6,9 3,2 13,8 23,3 8,3 12,3 7,2Sum - My-alge 13,5 15,7 10,6 3,9 2,8 18,4 21,1 6,0 6,9 3,2 13,8 23,3 8,3 12,3 7,2Sum totalt : 70,9105,9 89,1 184,1 114,2 198,8 158,1 98,0 78,3 123,0 205,5 393,9 103,7 116,2 110,173

6. Zooplankton - AtnsjøenGunnar Halvorsen, NINA6.1 InnledningPlanktonundersøkelsene i Atnsjøen har pågått siden 1985, først som en hovedfagsoppgave vedUniversitetet i Oslo (Dervo 1988) og senere gjennom Vassdragsforsk og NINA.Hovedformålet med undersøkelsene er å etablere en langsiktig overvåking av planktonsamfunnetsartssammensetning, populasjonsdynamikk og samfunnsstruktur i Atnsjøen, en lite påvirket oligotrofinnsjø.Enkelte resultater fra perioden 1985-1988 er gitt i Dervo (1988) og Dervo & Halvorsen (1989), menssenere resultater er presentert i ulike årsrapporter (Halvorsen 1993a, 1993b, 1996, 1997, Rosland1993, Braadland & Øvstedal 1994, Fagerlund & Grundt 1997). En oppsummering av resultatene forperioden 1985-1995 er gitt i Fagerlund & Grundt (1997).Nedenfor følger en kort oppsummering av resultatene for årene 1997, 1998 og 1999.6.2 Materiale og metoderStandardprogrammet for planktonundersøkelsene i Forskref-vassdragene er definert i notat av 16. mai1994 fra NVE. Dette er sterkt redusert i forhold til tidligere undersøkelsesprogram i Atnsjøen. Avegeninteresse er det opprinnelige undersøkelsesprogrammet fra før 1994 videreført også i depåfølgende år for å opprettholde kontinuitet i en langsiktig og verdifull dataserie. Materialet vil ogsåfullt ut dekke behovet for data definert gjennom standardprogrammet.Materialet innsamles fem ganger i den isfrie perioden fra begynnelsen av juni til begynnelsen avoktober. Materialet innsamles fra tre stasjoner på tvers av Atnsjøen utenfor Sørnesset, St. B1, C1 ogD1 (figur 1).Vannprøver for kjemiske analyser tas med en 2-liters Ruttner-henter fra dypene 1, 6, 10, 15, 20, 25 og50 m på St. B1. Disse er kun analysert med hensyn på pH og ledningsevne (mS/m, 25 °C).Temperaturen er også målt på de samme dyp. Øvrige fysisk-kjemiske faktorer inngår i andreundersøkelser i Forskref-prosjektet (Blakar 1994, Fagerlund & Grundt 1997). Tidligere undersøkelserhar vist at O 2 -konsentrasjonen er høy helt ned til bunnen, med en O 2 -metning på over 80 % gjennomhele vannmassen ved slutten av stagnasjonsperiodene (Dervo & Halvorsen 1989). Oksygenet er derforikke en begrensende faktor, og er ikke undersøkt i denne sammenheng.Siktedypet og innsjøfargen er målt på alle tre stasjoner med en rund, hvit secchiskive med diameter 25cm.Fytoplanktonprøvene er tatt med vannhenter fra dypene 1, 4, 6, 10, 15, 25 og 50 m på St. B1. I tillegger det tatt en blandprøve (1 liter) med plastslange fra 0-10 m på alle tre stasjonene. Prøvene er fiksertmed lugol. Blandprøvene fra St. B1 er bearbeidet av Pål Brettum, NIVA, mens de øvrige prøvenefortsatt er ubearbeidet.74

Det kvantitative dyreplanktonmaterialet er innsamlet med en 14 liters Schindler-henter laget i klartplexiglass. Det foreligger 5 Schindler-prøver fra henholdsvis 0, 1, 2, 4, 6, 8, 10, 15, 20, 30 og 50 mdyp på St. B1 og to prøver på de samme dypene på St. C1 og D1, ned til henholdsvis 50 og 30 m.Prøvene er filtrert gjennom 45 µm nylonduk. I tillegg er det tatt to kvalitative prøver på hver stasjonfra 0 - 20 m med 45 µm planktonhåv. Håven har en diameter på 27 cm og en lengde på 1 m. Prøveneer fiksert med lugol. Totalt tas det 103 dyreplanktonprøver ved hver innsamlingsrunde.Planktonprøvene bearbeides med hensyn til hjuldyr (Rotatoria), vannlopper (Cladocera) oghoppekreps (Copepoda). Vannloppene deles inn i unge individer (juv.), voksne hunner med og utenegg og hanner. Hoppekrepsartene er inndelt i nauplier, copepoditter (Cop. I-V) og voksne hanner oghunner med og uten eggsekker. Antall egg per eggbærende hunn er talt opp.6.3 OmrådebeskrivelseAtnsjøen og dens nedbørfelt er tidligere beskrevet mer detaljert i Dervo & Halvorsen (1989),Halvorsen (1993a) og Halvorsen & Papinska (1997).Atnavassdraget er et sidevassdrag til Glomma, og drenerer de østlige deler av Rondane. Det har etnedbørfelt på 1323 km 2 hvorav en stor del er høyfjellsområder. Det er fattig på større innsjøer, medAtnsjøen som den største. Atnsjøen er en dyp, langstrakt, oligotrof og dimiktisk fjordsjø med kortteoretisk oppholdstid, ca 6 måneder. Den har et areal på 4,8 km 2 , er ca. 80 m dyp og har et middeldyppå ca 35 m (figur 1).Berggrunnen i nedbørfeltet er ensartet og består hovedsakelig av feltspattførende kvartsitter(sparagmitter) som forvitrer langsomt og gir næringsfattig jordsmonn. Området har stedvis storeløsmasseavsetninger. Berggrunnen og løsmassene har langsom kjemisk forvitring og vassdraget erpreget av ionefattig vann (Blakar 1994). Vassdraget er dårlig bufferet og er således følsomt forantropogen forurensning. Det er relativt lite påvirket av menneskelig aktiviteter, og egner seg godt i enovervåkingssammenheng.Atnsjøen ligger i et område med kontinentalt klima med en midlere årsnedbør på 562 mm og enårsmiddeltemperatur på 0,8 °C. Klimadataene fra perioden før 1998 er hentet fra klimastasjonen påSørnesset. Denne stasjonen ble imidlertid nedlagt i 1998, og dataene for 1999 er derfor hentet fraVenabu på Ringebufjellet (figur 2). Denne stasjonen avviker noe fra Sørnesset med blant annet høyerenedbør (årsmiddel: 660 mm) og lavere temperatur (årsmiddel: 0,3 ºC), men gir tilstrekkeliginformasjon om hvordan de enkelte år forholder seg til et normalår (midlet for perioden 1961-90).Atnsjøen er normalt isdekket fra slutten av november til midten av mai (median: 24. november og 15.mai) (NVE v/Arve Tvede). Isløsningen kom sent i 1997 etter en kald mai, og først 2. juni var heleinnsjøen isfri. I både 1998 og 1999 kom derimot isløsningen omtrent som normalt.Det som karakteriserer alle tre vinterne fra 1997 til 1999 er at de milde, og særlig gjelder dettevinteren 1997/1998. Den etterfølgende sommer i 1998 var derimot kjølig, mens sommeren 1999 ogspesielt sommeren 1997 var varme (figur 2). Gjennomsnitts-temperaturen for vekstsesongen, periodenmai-oktober, var høyere enn normalt i 1997 og 1999, henholdsvis 1,0 og 0,6 ºC høyere, mens den var0,2 ºC lavere enn normalt i 1998.Nedbøren i 1997 var gjennomgående lav gjennom hele året med unntak av mai, som hadde tre gangerså stor nedbør som normalt. Dette ga meget høy vannstand i Atnsjøen i begynnelsen av juni. I 1998var sommeren derimot til dels meget nedbørrik og vannstanden i Atnsjøen var høy gjennom helesommeren også dette året. Nedbøren var også stor i 1999, men svingningene var meget store, fra ennedbørrik juni til en nedbørfattig august (figur 2). Vannstanden i Atnsjøen lå derfor høyt gjennomførste delen av feltsesongen. Atnsjøen blir tilført mye allochtont materiale i perioder med høyvannføring.75

Planteplanktonet er dominert av små arter, < 20 µm. Artssammensetningen er typisk for oligotrofelokaliteter (Dervo 1988, Fagernæs 1989). Den totale fytoplanktonbiomassen er liten, som oftestmindre enn 0,4 mm 3 /l.Fisk er en faktor som virker sterkt strukturerende på planktonsamfunnet. I Atnsjøen er det 4 arter fisk,henholdsvis røye, ørret, ørekyt og steinulke (Hesthagen et al. 1989). De to sistnevnte lever sammen istrandsonen (grunnere enn 10 m), sammen med små individer av røye og ørret (< 230 mm) og vilsåledes i begrenset grad påvirke planktonsamfunnet. Større individer av røye og ørret lever sammenute i de fri vannmasser, med størst tetthet i de øverste 2-3 m. Her lever de i stor grad av ulikeplanktoniske krepsdyrarter. Røya går ned til 12 meters dyp (Hegge 1988). Tettheten av røye er 3-4ganger større enn av ørret.Figur 1 Dybdekart over Atnsjøen med plassering av dagens stasjoner, St. B1, C1 og D1.76

1997 Månedsmiddeltemperatur20°C151050-5-10-15J F M A M J J A S O N Dmm120100806040200MånedsnedbørJ F M A M J J A S O N D15oC1050-5-101998mm14012010080604020-15J F M A M J J A S O N D0J F M A M J J A S O N D199915oC1050-5-10-15mm160140120100806040200Jan.Mar.MaiJul.Sep.Nov.Jan.Mar.MaiJul.Sep.Nov.Figur 2 Månedsmiddeltemperaturen og månedsnedbøren (søyler) på Sørnesset i 1997 og 1998 og på Venabu i1999 sammenlignet med normalene for perioden 1961 - 1990 (linjer). Kilde: Klimaavdelingen, Norskmeteorologisk institutt).6.4 Resultater og diskusjonTemperaturVanntemperaturen har variert mye i undersøkelsesperioden. Figur 3 viser variasjonen for perioden1989 til 1999 på henholdsvis 1, 15 og 50 m dyp. Det er til dels betydelige forskjeller mellom deenkelte år. Forskjellene fra år til år er størst om våren og sommeren, nær 8 °C på 1 m dyp. Forskjelleneom høsten er mindre. Det samme er tilfelle på 15 m dyp, men her er forskjellene noe mindre om våren,ca. 2 °C, mens forskjellen mellom somrene er 4 °C. På 50 m dyp er forskjellene fra år til år bare ca. 2°C.Den fine sommeren i 1997 gjenspeiles i relativt høy vanntemperaturen på 1 meters dyp. Det sammegjelder også sommeren 1999 mens den kjølige sommeren 1998 ga lave vanntemperaturer på 1 m.Forskjellene mellom disse årene var mer utvisket på 15 og 50 meters dyp, men temperaturen var høypå 50 m i oktober 1997.77

Siktedyp og vannfargeSiktedypet varierer gjennom året, med økende siktedyp fra våren og utover høsten (figur 4). Det har iperioden fra 1985 og fram til 1999 variert mellom 4,3 m og 14,5 m, men er normalt større enn 8 m fraslutten av juli og videre utover høsten. Variasjonene fra år til år er store og det var spesielt lavt understorflommen i juni 1995 og i juni 1997, henholdsvis 4,3 og 4,5 m. I 1999 avtok siktedypet noe fra junitil juli, som et resultat av store nedbørmengder i juni dette året. I 1998 var siktedypet relativt stort omvåren og forsommeren, antagelig på grunn av sen og kald vår. Det er normalt kun små forskjellermellom stasjonene, men i for eksempel juni 1999 varierte siktedypet fra 4,5 m på St. C1 til 6,0 m påSt. B1. Årsaken til dette har trolig sammenheng med stor nedbør og stor tilførsel av allochtontmateriale gjennom elvevannet, og som i sterkere grad påvirker St. C1 og D1 enn St. B1.Det synes å være god korrelasjon mellom siktedyp og vannføring og nedbør, mens korrelasjonenmellom siktedyp og planktontetthet er dårlig. Siktedypet styres således hovedsakelig av tilførselen avallochtont materiale via hovedelva.Vannfargen varierer mellom grønn, gullig grønn og grønnlig gul og gjenspeiler innsjøens oligotrofekarakter, men også at den tidvis er svakt humuspåvirket. Det normale er at fargen er gullig grønn omvåren og tidlig sommer mens den er grønn utover sensommeren og høsten. Det er normalt småforskjeller mellom de enkelte år og selv under de spesielt lave siktedypene i juni 1995 og juni 1997 varfargen gullig grønn. I 1999 var fargen imidlertid grønnlig gul i juni, og dette kan antyde en økning iplanteplanktonproduksjon.VannkjemiVi har i de siste årene kun innsamlet data for pH og ledningsevne (mS/m) (figur 5). Det er liten elleringen forskjell mellom de enkelte dyp og det er også små forskjeller mellom de enkelte datoer i hvertenkelt år. I figuren er gjennomsnittet for de fem innsamlingstidspunktene angitt for perioden 1990-1999.Gjennomsnittlig pH har variert mellom 5,86 og 6,20, men har de fleste årene ligget i overkant av 6,0.Den var høyest i 1991 og lavest i 1995. Den var også relativt lav i 1996 og 1997. Det er ikke mulig åkorrelere denne variasjonen direkte med nedbør og vannføring, men den lave verdien i 1995 haddesannsynligvis sammenheng med storflommen dette året. De lave verdiene i 1996 og 1997 kan ogsåvære etterdønninger etter denne flommen. I 1998 og 1999 var pH på vei tilbake til nivået førflommen.Ledningsevnen ligger vanligvis i underkant av 1 mS/m, med høyest ledningsevne i 1994 og 1996 oglavest i 1998. Den var også relativt lav i 1999. Stor nedbør og høy vannstand i deler av 1998 og 1999er sannsynligvis årsak til den lave ledningsevnen, noe som også var delvis tilfelle under storflommen i1995.78

20°C1816141210864201 mMay June July Aug. Sep. Oct.1989199019911992199319941995199619971998199912°C108642015 mMay June July Aug. Sep. Oct.1989199019911992199319941995199619971998199950 m71989°C19906199151992199343199419951996211997199819990May June July Aug. Sep. Oct.Figur 3 Temperaturutviklingen i sommerhalvåret på henholdsvis 1, 15 og 50 m dyp på St. B1 i Atnsjøen iperioden 1989 - 1999. Verdiene for 1997, 1998 og 1999 er markert spesielt.79

m16141210864Siktedyp 1985-199921997199801999May June July Aug. Sep. Oct.Figur 4 Siktedypet på St. B1 i Atnsjøen i perioden 1985 - 1999. Verdiene for 1997, 1998 og 1999 er spesieltmarkert.1985198619871988198919901991199219931994199519966,15pH6,106,056,005,955,905,855,801990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 19991,101,051,000,950,900,850,800,750,70mS/m1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999Figur 5 Variasjonen i pH og ledningsevne (mS/m) i Atnsjøen i periodern 1990 - 1999 angitt som årlig middel.80

ZooplanktonI 1997 ble det påvist 21 arter mens det i både 1998 og 1999 ble påvist 23 arter. I 1999 ble det påvist enny hjuldyrart, Brachionus urceolaris, som tidligere ikke er observert i Atnsjøen. Dette er en art somforekommer i alle typer lokaliteter, og har vid utbredelse. Antall arter har gradvis økt gjennomundersøkelsesperioden og totalt er det nå observert 39 arter, 19 arter hjuldyr (Rotatoria), 9 arterhoppekreps (Copepoda) og 11 arter vannlopper (Cladocera) i Atnsjøen (Tabell 1). Av disse er 12hovedsakelig litorale (og bunnlevende) former mens de øvrige er typisk planktoniske.Blant de observerte artene er det kun 7 arter hjuldyr, to arter hoppekreps og tre arter vannlopper somer vanlige. De øvrige artene opptrer mer fåtallig og spredt. Antall arter, artssammensetning ogartsdominans varierer relativt lite fra år til år.Planktonsamfunnet er antallsmessig sterkt dominert av hjuldyr (figur 6 og 7). Størst dominans har denormalt i juli, august og september. Hoppekrepsene spiller antallsmessig størst rolle om våren og avog til også om høsten. Tettheten av hoppekreps er ofte større enn tettheten av vannlopper.Tabell 1 Registrerte arter av hjuldyr (Rotatoria), hoppekreps (Copepoda) og vannlopper(Cladocera) i Atnsjøen iperioden 1985 - 1999.Arter Forekomst MiljøRotatoria 1 Brachionus urceolaris (L.) x P2 Kellicottia longispina (Kellicott) xxx P3 Keratella cochlearis (Gosse) x P4 K. hiemalis Carlin xx P5 K. serrulata (Ehrb.) x P6 Lepadella sp. x PL7 Lecane sp. x L8 Trichocerca longiseta (Schrank) x P9 Ascomorpha sp. xxx P10 Polyarthra dolichopthera Idelson x P11 P. remata Skorikov x P12 P. vulgaris Carlin xxx P13 S. oblonga Ehr. x P14 Synchaeta pectinata Ehr. x P15 Asplanchna priodonta Gosse x P16 Conochilus unicornis (Rousselet) xx P17 Filinia longiseta (Ehr.) x P18 Collotheca mutabilis (Hudson) x PCopepoda 19 Acanthodiaptomus denticornis (Wierz.) x P20 Arctodiaptomus laticeps (Sars) xx P21 Heterocope appendiculata Sars x PL22 Heterocope saliens (Lillj.) x PL23 Macrocyclops albidus Jur. x L24 Cyclops scutifer Sars xxx P25 Megacyclops gigas (Claus) x L26 M. viridis (Jur) x L27 Acanthocyclops vernalis Fischer x LCladocera 28 Sida crystallina (O.F.M.) x L29 Holopedium gibberum Zaddach xx P30 Daphnia longispina (O.F.M.) xx P31 Bosmina longispina Leydig xxx PL32 Alonopsis elongata Sars x L33 Alona affinis (Leydig) x L34 Alonella nana (Baird) x L35 Chydorus sphaericus (O.F.M.) x L36 Rhyncotalona falcata (Sars) x L37 Polyphemus pediculus L x L38 Bythotrephes longimanus Leydig x PTetthetsutviklingen varierer noe fra år til år, men følger stort sett et karakteristisk forløp, med lavetettheter om våren økende til et maksimum i begynnelsen av september for så å avta igjen utover81

høsten (figur 6). Tidspunktet for størst tetthet har i de fleste år variert mellom begynnelsen av augustog begynnelsen av september (Halvorsen & Papinska 1997), men i 1992 og 1993 haddeplanktonsamfunnet maksimum tetthet allerede i begynnelsen av juli (figur 7). Tetthetsutviklingen i1997, 1998 og 1999 er forskjellig, med størst tetthet i begynnelsen av august i 1997 og i begynnelsenav september i 1998 og 1999. Både 1997 og 1999 har maksimum tetthet større enn 250 individer/litermens den i 1998 er lavere enn 200 individer/liter. Tettheten i juni 1997 og 1998 var relativt storsammenlignet med de fleste andre år, og dette indikerer noe lavere tap gjennom vinteren og vårendisse årene på grunn av redusert gjennomstrømning. Den kjølige sommeren 1998 kombinert med stornedbør kan forklare den relativt lave tettheten i 1998.300250B1 - 1997Rot.Cop.Clad.Sum100 %80 %n/l2001501005060 %40 %20 %Clad.Cop.Rot.00 Mai 30 Juni 60 Juli 90 Aug. 120 Sep. 150 Okt. 1800 %Juni Juli Aug. Sep. Okt.300B1 - 1998100 %25080 %n/l2001501005060 %40 %20 %Clad.Cop.Rot.00 Mai 30 Juni 60 Juli 90 Aug. 120 Sep. 150 Okt. 1800 %Juni Juli Aug. Sep. Okt.300B1 - 1999100 %25080 %n/l2001501005060 %40 %20 %Clad.Cop.Rot.00 Mai 30 Juni 60 Juli 90 Aug. 120 Sep. 150 Okt. 1800 %Juni Juli Aug. Sep. Okt.Figur 6 Tettheten (n/l) og andelen (%) av hjuldyr (Rot), hoppekreps (Cop.) og vannlopper (Clad.) idyreplanktonsamfunnet i Atnsjøen på St. B1, C1 og D1 i 1997.Tettheten om våren er meget lav og de fleste artene synes hovedsakelig å overvintre som hvileegg.Tettheten om vinteren er lav og domineres hovedsakelig av nauplier og copepoditter av C. scutifer.Det er relativt liten forskjell i maksimumstetthetene fra år til år fram til 1995, med maksimum tetthetomkring 150 - 175 individer/liter. Tettheten var spesielt lav i 1985 og 1988 med maksimum tetthetunder 50 individer/liter (Halvorsen & Papinska 1997). Den var også lav i 1986. I 1995 øktemaksimumstettheten til nær det tredobbelte i forhold til de foregående år (figur 7). Denne kraftigeøkningen hadde sammenheng med stor tilførsel av næringssalter og allochtont partikulært materialeunder flommen og derav stor primærproduksjon. Økningen var særlig kraftig blant hjuldyrene ogvannloppene mens det ikke ble observert noen økning hos hoppekrepsene. Både hos hjuldyrene ogvannloppene var økningen markert hos alle de dominerende artene. C. scutifer var lite påvirket avflommen i 1995 mens A. laticeps var den eneste av artene som synes å ha vært negativt påvirket.82

250P. vulgaris120K. longispina200100150n/l10080n/l 6040502001989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 199901989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 19995045403530n/l 2520151050C. unicornis1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999605040n/l 3020100K. cochlearis1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 199914C. mutabilis12108n/l64201989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999Figur 7 Tettheten (n/l) av de dominerende arter av hjuldyr i Atnsjøen i perioden 1989 - 1999.Tettheten har fortsatt holdt seg noe høyere i årene etter storflommen i 1995, med tettheter mellom 200og 250 individer/liter. Tettheten er i ferd med å stabilisere seg på et noe høyere nivå enn før flommen.Hos hjuldyrene har tettheten igjen stabilisert seg på 1996 nivået mens tettheten av hoppekrepsene ogvannloppene har vist økende tendens også etter 1996. Det kjølige været i 1998 ga en midlertidigreduksjon i tettheten, spesielt hos hoppekrepsene. Stor vannføring og høy vannstand i 1999 ga igjenøkt tilførsel av organisk materiale og derved økt tetthet. Økningen i tetthet (og produksjon) etterflommen kan forklares ved at tilførselen av allochtont materiale har økt. Flommen åpnet nyeerosjonssår som fortsatt bidrar til økt tilførsel av næringssalter og allochtont materiale.Det er ingen store forskjeller i planktonsamfunnet mellom de tre stasjonene, men normalt er tetthetennoe større på St. B1 enn på de to andre, og med lavest tetthet på St. D1 (Halvorsen & Papinska 1997).Både i 1998 og 1999 var imidlertid forskjellene relativt store, spesielt i august og september. I 1998var tettheten betydelig lavere på St. D1 enn på de to andre stasjonene mens situasjonen i 1999 varomvendt, med høyest tetthet på St. D1 og lavest på St. C1. Disse forskjellene mellom stasjonene er påen eller annen måte koblet til strømbildet i innsjøen. Lavest tetthet på St. D1, som er etgjennomgående trekk gjennom de fleste år, skyldes trolig at særlig denne stasjonen utarmes av ensørgående strøm av elvevann mens St. B1 berøres av en nordgående motstrøm med større tetthet avplankton.Det er ingen store forskjeller mellom stasjonene når det gjelder dominansforhold verken på artsnivåeller mellom hjuldyr, vannlopper og hoppekreps til tross for tidvis store tetthetsforskjellen mellomstasjonene.83

Tetthetsutviklingen hos de enkelte arter varierer mye fra år til år og særlig viser forekomsten avKellicottia longispina og Conochilus unicornis store variasjoner om våren. Polyarthra vulgarisdominerer under samtlige maksima enten disse er tidlige eller sene. Forskjellene i utviklingsforløpetfra år til år hos de enkelte arter kan eksemplifiseres i utviklingen hos D. longispina (figur 7). I tre avårene, 1991, 1992 og 1993, har den to tetthetsmaksima, ett i overgangen juni/juli og ett iaugust/september. Også i 1996, 1998 og 1999 er det antydning til to maksima. I de øvrige årene harden kun ett maksimum, i september eller oktober. Hvilke faktorer som styrer disse forskjellene fra årtil år er kompliserte og sammensatte, men vanntemperatur, konkurranse med andre arter om næring ogpredasjon fra fisk er sentrale faktorer. Betydningen av temperaturen kan eksemplifiseres gjennomforskjellene mellom 1989 og 1995. Perioden mai-oktober var i 1989 0,7 °C kaldere enn normalt, ogdette ga spesielt lav tetthet av D. longispina. I 1995 var den samme perioden 0,7 °C varmere ennnormalt og da var tettheten stor. Tettheten av de øvrige artene var imidlertid også stor i 1995 på grunnav storflommen, og de store tetthetene skyldes derfor en kombinasjon av mye næring og gunstigtemperatur.Det er ikke bare utviklingsforløpet som er forskjellig hos D. longispina mellom de enkelte årene, menogså tettheten. Det er særlig 1989 og 1993 som skiller som ut ved meget lave tettheter (< 1individer/liter) mens 1992, 1995 og 1998 skiller seg ut ved større tettheter (figur 7). Tetthetene erimidlertid uansett relativt små og overstiger normalt ikke 7 individer/liter. Det er ikke lett å forklaredisse forskjellene da et karakteristisk trekk ved 1992 var en meget tidlig vår og en rask oppvarming avepilimnion mens forholdene var motsatt i 1995, med sen vår og sen oppvarming. Det synes for øvrig åvære liten sammenheng mellom tettheten av D. longispina og antall hunner med egg.6.5 LitteraturBlakar I. A. 1994. Vannkvalitet, s 33-39 i Braadland, T. & Øvstedal, J. (Red.) 1994. ForskrefForskning- og referansevassdrag. Årsrapport 1993. - Forskref Rapp. 1-1994. 1-144.Braadland, T. & Øvstedal, J. (Red.) 1994. Forskref Forskning- og referansevassdrag. Årsrapport 1993.- Forskref Rapp. 1-1994. 1-144.Dervo, B.K. 1988. Interactions between zooplankton and fish in the deep oligo-trophic lake Atnsjøen,SE Norway. - Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi, Univ. Oslo, 112 s.Dervo, B.K. & Halvorsen, G. 1989. Forsknings- og referansevassdrag Atna. Arts-sammensetning ogpopulasjonsdynamikk hos plankton i Atnsjøen. - MVU rapp. B55, Oslo, 41 s.Fagerlund, K.H. & Grundt, Ø. 1997. Forskref Forskning- og referansevassdrag. Årsrapport 1994. -Forskref Rapp. 1-1997. 1-99Fagerlund, K.H. & Grundt, Ø. (Red.) 1997. Samlerapport for Atnavassdraget i perioden 1985-1995. -Forskref Rapp. 2-1997. 1-215 (+ vedlegg).Fagernæs, K.E. 1989. Forsknings- og referansevassdrag Atna. Artssammensetning ogsesongvariasjoner i fytoplanktonet i Atnsjøen 1987. - MVU rapp. (Unummerert), Oslo, 16 sHalvorsen, G. 1993. Planktonundersøkelser i Atnsjøen. - Notat, 21 s.Halvorsen, G. 1993b. Atnsjøen 1989 - foreløpig rapport. - Notat, 5 s.Halvorsen, G. 1994. Planktonundersøkelser i Atnsjøen. Årsrapport 1993, s 69-78 i Braadland, T. &Øvstedal, J. (Red.) 1994. Forskref Forskning- og referansevassdrag. Årsrapport 1993. - ForskrefRapp. 1-1994. 1-144.Halvorsen, G. 1996. Atnsjøen - årsrapport 1995. - Upubl. notat 11 s (trykkes i årsrapport)Halvorsen, G. & Papinska, K. 1997. Planktonundersøkelser i Atnsjøen 1985 - 1995, s. 127-168 iFagerlund, K.H. & Grundt, Ø. (Red.) 1997. Samlerapport for Atnavassdraget i perioden 1985-1995.- Forskref Rapp. 2-1997. 1-215 (+ vedlegg).Hegge, O. 1988. Habitat utilization and life history of sympatric Arctic char (Salvelinus alpinus L) andbrown trout (Salmo trutta L) in lake Atnsjø. Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi, Univ. Oslo, 61s.Rosland, D.S. 1993. Forskref Forskning- og referansevassdrag. Seminarrapport. - Forskref Rapp. 1-1993: 1- 136.84

7. Fiskebiologi - AtnsjøenRandi Saksgård og Trygve Hesthagen, NINA7.1 InnledningHensikten med undersøkelsen er å følge fiskesamfunnene i Atnsjøen over tid for å dokumenterenaturlige svingninger og om mulig årsaken til disse, og eventuelle endringer som skyldesforurensning. Det har vært prøvefisket i Atnsjøen hvert år siden 1985. Fiskebestanden i Atnsjøenbestår av røye, aure, steinulke og en sparsom forekomst av ørekyt. Huitfeldt-Kaas (1918) antar at røyahar spredt seg naturlig til Atnsjøen. Dette gjelder nok også med all sikkerhet aure og steinulke(Hesthagen 2000). Ørekyt ble introdusert tidlig på 1960-tallet.OmrådebeskrivelseAtnsjøen (701 m o.h.) ligger i Atnavassdraget i Sør-Fron (Oppland) og Stor-Elvdal (Hedmark)kommuner (figur 1). Innsjøen har et overflateareal på 500 ha, og den er brådyp med største dyp på 80m og et gjennomsnittlig dyp på 35 m. Bunnsubstratet består av stein og grus ned til 3-5 m, mens idypere områder er bunnen dekt av gytje. Atnavassdraget er uberørt med hensyn til vassdragsutbyggingog andre store tekniske inngrep. Vannet er ionefattig og den kjemiske forvitringen er langsom, noesom gir dårlig bufferevne mot sur nedbør (Blakar 1989).Figur 1 Atnsjøen med morfometeriske data og plassering av bunngarnstasjonene (ST1-ST11) ogflytegarnstasjonene (P1-P3).85

7.2 MetoderVed prøvefiske i Atnsjøen i perioden 1994-1999 ble det benyttet oversiktsgarn. Ett slik garn er 30 mlangt og 1,5 m dypt (45 m 2 ), og består av 12 ulike maskevidder fra 5,0-55,0 mm. Hver maskevidde erda representert med 2,5 m (3,75 m 2 ). Oversiktsgarna ble satt på 10 stasjoner i 7 ulike dyp: 0-3, 3-6, 6-12, 12-20, 20-35, 35-50 og 50-75 m, totalt 56 garn. I tillegg ble det også satt en flytegarnserie med 8ulike maskevidder: 10, 12,5, 16,5, 22, 25, 29, 37 og 45 mm i to dyp: 0-6m og 6-12 m på tre stasjoner(figur 1). En slik serie er satt sammen av to lenker á fire garn som er 6,75 m lange og 6 m dype (40,5m 2 ), dvs. at en serie er 54 m lang (324 m 2 ). I årene før 1994 ble det benyttet bunngarn (ST 11) ogflytegarn (P1) med 8 forskjellige maskevidder fra 16-45 mm (figur 1).Fangstutbyttet er beregnet som antall fisk fanget per 100 m 2 garnareal per natt, dvs ca 12 timer fiske.For å kunne sammenligne fangstutbyttet fra de ulike årene er det ved beregning av fangstene påoversiktsgarna i 1994 -1999 bare brukt fisk tatt på garn med maskevidder mellom 16 og 45 mm.Dessuten er bare bunngarnfangstene fra stasjon 2 benyttet i perioden 1994-1999 ved sammenligningmed årene1985-1993. I de tilfellene fangsttallene fra prøvefiske i 1994 -1999 er skilt fra de tidligereårene er alle maskevidder og stasjoner med i beregningene.Alder for røye er bestemt ved hjelp av otolitter, mens det for aure er brukt både skjell og otolitter.Tilbakeberegnet lengdevekst for begge artene er basert på Dahl-Lea’s metode som forutsetter endirekte proposjonalitet mellom fiskelengde og skjell/otolittradius (Francis 1990). Formelen fortilbakeberegning ved denne metoden er: FL i =SO li /SO r x FL f , der FL i er fiskens lengde ved alder i,SO li er skjell- eller otolittlengde ved sone i, SO r er skjell- eller otolittradius og FL f er fiskens lengdenved fangst.Som et mål på årlig vekstøkning hos aure og røye har vi benyttet tilbakeberegnet lengdevekst i tredjeleveår, og bare for fisk som var 3+ ved fangst. Det betyr eksempelvis at en fisk på 3+ som ble fanget iaugust 1999 hadde sin tredje vekstsesong 1998. Plusstegnet er tilveksten fra siste vår og fram til denble fanget i august 1999.Kondisjonen til ett individ blir beskrevet ved en kondisjonsfaktor (KF) som er beregnet slik: KF= 100x vekt (g)/lengde (cm) 3 . Fordi kondisjonsfaktoren varierer med fiskens lengde og for at dataene skalvære mest mulig sammenlignbare, er KF bare beregnet for individ med kroppslengde på 20 cm.Fiskens næringsvalg ble uttrykt som vektprosent av ulike næringsdyr (art eller grupper). Antallindivider av hver art/gruppe i hver mageprøve ble telt og maksimum 100 dyr av hver art/gruppe blelengdemålt (kroppslengde eller hodebredde). Det er utarbeidet likninger for omrekning fralengde/bredde til vekt for ulike dyregrupper (Breistein & Nøst 1997).7.3 Resultater og diskusjonI epibentisk sone dominerer auren i littoralen (0-12 m dyp), mens tettheten av røye er størst i de dypereområdene (12-35 m, figur 2). Tabell 1 viser det totale antallet av aure og røye som er fanget på bunnogflytegarn i august 1985-99. I perioden 1993-1996 økte imidlertid fangstutbyttet av røye i littoralsone, mens det var en tilsvarende reduksjon i fangstene av aure. Undersøkelsen viser at fangstutbyttetav aure og røye i dette habitatet er omvendt proporsjonal, dvs at et stort fangstutbytte av aure gir ettilsvarende lavere fangstutbytte av røye. Vanntemperaturen har også en del å si for fangstene av aureog røye i Atnsjøen (Saksgård & Hesthagen 2000). Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på atrøya forflytter seg inn i de mer produktive og varmere områdene av epibentisk sone (0-12 m) nårtettheten av aure er lavere (Saksgård &Hesthagen 2000). Det har vært en økning i fangstutbyttet avrøye mellom 12-35 m dyp i undersøkelsesperioden, mens fangstene av aure har holdt seg på et stabiltlavt nivå. I dybdeintervallet 35-70 m har det bare blitt fanget en aure (1993), mens fangstutbyttet avrøye har ligget under 5 individer per innsatsenhet unntatt i 1991 og 1996.86

Tabell 1 Antall røye og aure fanget på bunngarn (BG) og flytegarn (FG) i Atnsjøen, august 1985-1999. Tall iparentes (1994-1999) er antallet fanget på stasjon 2 (se figur 1).RøyeAureÅr BG FG BG FG1985 37 318 38 521986 62 114 88 751987 43 114 56 341988 64 52 66 421989 68 161 68 431990 72 127 66 341991 76 60 53 291992 112 67 57 521993 57 69 64 91994 129 (46) 65 157 (13) 191995 193 (40) 116 61 (10) 321996 301 (58) 144 70 (14) 101997 146 (37) 63 84 (11) 81998 126 (18) 40 79 (21) 41999 126 (38) 39 102 (24) 13Totalt 1612 (828) 1549 1109 (649) 456Røya dominerer fangstene i pelagisk sone, og her var det også en økning i fangstutbyttet i perioden1993-1996 (figur 2). Pelagiske aure ble hovedsakelig fanget nær overflaten, mens røya var mer jevntfordelt ned til 12 m dyp. Fangstene av pelagisk røye er signifikant korrelert med tettheten avdyreplankton, men ikke for aure (Saksgård et al. 2000). Det relativt store fangstutbyttet av røye i 1995og 1996 kan være en indirekte virkning av flommen i Atnavassdraget våren 1995. Dyreplankton errøyas viktigste næringsdyr i begge habitatene i Atnsjøen (figur 8). Undersøkelser av dyreplanktonet iAtnsjøen i august 1995 viste en større tetthet av de fleste artene enn i tidligere år (Halvorsen &Papinska 2000). Årsaken til dette er sannsynligvis en større tilførsel av organisk og uorganiskmateriale som en følge av flommen. En økning i biomassen av dyreplankton har derfor gitt røya enbedre næringstilgang i denne perioden.Hos både røye og aure var det en dominans av yngre fisk i epibentisk sone og av eldre individ ipelagisk sone (figur 3 og 4). Det synes å være en god og jevn rekruttering hos begge artene. Hos røyehar 3-åringene dominert i bunngarnfangstene de fleste årene (figur 3). Fra 1985 til og med 1993 vardet størst andel av 4- og 5-åringer blant pelagisk røye. I de påfølgende årene ble det imidlertid ogsåfanget flere eldre individ. Dette kan skyldes at det er benyttet ulike garntyper i undersøkelsesperioden,men også at flytegarnfisket ble forbudt i 1993 slik at beskatningen av den relativt store pelagiske røyahar avtatt.Hos auren dominerte 2-4-åringer i epibentisk sone i de fleste årene (figur 4). I motsetning til røya erdet ikke fanget aure eldre enn 8 år, unntatt i 1990 og 1992. Hos auren i pelagisk sone var det enovervekt av 4- og 5-åringer, men fangstene har imidlertid vært lave i alle år (tabell 1).Tilveksten i 3. leveår viser til dels store årlige vekstforskjeller hos både aure og røye, og at auren haren større tilvekst enn røya (figur 5). Det er vanlig at røya har en dårligere vekst og også kjønnsmodnessenere enn aure (Elliott & Barody 1995). Dette kan skyldes at den blir fortrengt av auren og må levepå dypere områder hvor temperaturen er lavere.Hos røye var det en klar reduksjon i veksten fra 1988 til 1993, men har siden økt noe. Auren haddeogså en svært dårlig vekstsesong i 1993, men i motsetning til røya hadde den også en dårligvekstsesong i 1995. Veksten hos fisk er i stor grad bestemt av temperatur og næringstilgang, samtfiskens størrelse (Elliott 1976, Forseth & Jonsson 1994). Vi fant en klar sammenheng mellomtilveksten hos aure og antall dager over 10°C i Atnsjøen, men ikke for røye (figur 6).87

EpibentiskPelagiskCPUE30252015100-12 mRøyeAureCPUE12108640-6 mRøyeAure52001985198619871988198919901991199219931994199519961997199819993012-35 m252015105019851986198719881989199019911992199319941995199619971998CPUE19993035-70 m2520151050198519861987198819891990199119921993199419951996199719981999198519861987198819891990199119921993199419951996199719981999126-12 m1086420198519861987198819891990199119921993CPUE199419951996199719981999CPUEFigur 2 Fangst av aure og røye pr. 100 m 2 garnareal i ulike dyp i epibentisk (bunngarn) og pelagisk (flytegarn)sone av Atnsjøen, august 1985-1999.88

Antall12090601985120An 90tall6019923030001 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 121 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12120An 90tall601986120An 90tall6019933030001 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 121 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12120An 90tall601987120An 90tall6019943030001 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 121 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12120An 90tall601988120An 90tall6019953030001 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 121 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12120An 90tall601989120An 90tall6019963030001 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 121 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12120An 90tall601990120An 90tall6019973030001 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 121 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12120An 90tall603001991Antall12090603019981 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12Alder01 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 121201999Antall90603001 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12AlderFigur 3 Aldersfordeling hos røye i epibentisk (lyse stolper) og pelagisk (mørke stolper) sone av Atnsjøen iaugust, 1985-1999.89

Antall806040201985Antall80604020199201 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1201 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12Antall806040201986Antall80604020199301 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1201 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12Antall806040201987Antall80604020199401 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1201 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12Antall806040201988Antall80604020199501 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1201 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12Antall80604020019891 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12Antall80604020019961 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12Antall806040201990Antall80604020199701 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1201 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12Antall80604020019911 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12AlderAntall80604020019981 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12Antall80604020019991 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12AlderFigur 4 Aldersfordeling hos aure i epibentisk (lyse stolper) og pelagisk sone (mørke stolper) av Atnsjøen iaugust 1985-99.90

5550454035302519841986198819901992199419961998Tilvekst 3. leveårRøyeAureVekstsesongFigur 5 Årlig tilvekst hos røye og aure i Atnsjøen for årene 1984-1998 vist som tilbakeberegnet lengdevekst(mm) i 3. leveår hos 3+ fisk.100A100BDager over 10C80604020Dager over 10C80604020025 30 35 40 45030 35 40 45 50 55Tilvekst 3. leveårTilvekst 3. leveårFigur 6 Antall dager over 10± C i gjennomsnitt og tilveksten i 3. leveår hos røye (A; y=1,70x-3,85, R 2 =0,18,p=0,1) og aure (B; y=2,05x-37,71, R 2 =0,40, p=0,02 ) i Atnsjøen 1984-1998.Kondisjonsfaktoren (K-faktor) er beregnet for individer med en kroppslengde på 20 cm. Røya har enlavere K-faktor enn auren, og den var størst i 1992 for begge artene (figur 7). K-faktoren var synkronefor de to artene helt frem til 1994. I 1995 var både verdiene for K-faktor (figur 7) og tilvekst i 3.leveår (figur 5), så å si lik for de to artene. Det kan synes som om flommen våren 1995 hadde enpositiv innvirkning på røyas vekst, men ikke for auren. Som nevnt tidligere kan en bedrenæringstilgang for røya være en av årsakene til dette.Næringsanalysene viser at røya nesten utelukkende har spist dyreplankton i begge habitatene (figur 8).I epibentisk sone var det en vekslende dominans av Daphnia longispina, som er en planktonisk art, ogBosmina longispina, som er vanlig både i pelagisk og littoral sone, fram til og med 1994. I epibentisksone er B. longispina registrert i fiskemagene regnet som en littoral art, mens den i det pelagiskehabitatet er regnet som en planktonisk art i næringsanalysene (se figur 8). I 1995 og 1996 har røyaspist mest Holopedium gibberum (gelekreps), som er en planktonisk art, både i epibentisk og pelagisksone. I pelagisk sone har B. longispina vært mindre viktig føde, mens innslaget av Bythotrepheslongimanus, som også er en planktonisk art, og D. longispina vært større.91

1,101,05K-1,00fak0,95tor0,900,850,800,751985RøyeAure198 198 198 198 199 199 199 199 199 199 199 199 199 1996 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9Figur 7 Kondisjonsfaktor (K-faktor) for røye og aure (20 cm lang) fanget i Atnsjøen, august 1985-1999.Auren har i hovedsak spist overflateinsekter i begge habitatene, og av dyreplankton dominerte B.longimanus (figur 9). I løpet av forsøksperioden hadde dyreplankton størst betydning i aurens diett i1995, noe som gjaldt individ i begge habitatene. Det ble også registrert mer H. gibberum i aurensmageinnhold dette året. Dette skyldes sannsynligvis den økte tettheten av dyreplankton i Atnsjøen idenne perioden. H. gibberum har i de andre årene kun sporadisk blitt registrert i mageinnholdet hosaure. Fisk utgjorde lite av aurens diett og var nesten utelukkende registrert blant individ fanget iepibentisk sone.1009080706050403020100Epibentisk Røye198519861987198819891990199119921993199419951996199719981999Prosent (tørrvekt)Plankt. Zoopl.Litt. Zoopl.BunndyrOverflateinsekterFisk1009080706050403020100Pelagisk Røye198519861987198819891990199119921993199419951996199719981999Prosent (tørrvekt)Plankt. Zoopl.Litt. Zoopl.BunndyrOverflateinsekterFiskFigur 8 Mageinnhold i vektprosent (mg tørrvekt) hos røye fanget på bunngarn (epibentisk) og flytegarn(pelagisk) i Atnsjøen, august 1985-1999.92

Prosent (tørrvekt)1009080706050403020100Epibentisk AurePlankt. Zoopl.Litt. Zoopl.BunndyrOverflateinsekterFisk19851986198719881989199019911992199319941995Prosent (tørrvekt)19961997199819991009080706050403020100Pelagisk Aure198519861987198819891990199119921993199419951996199719981999Plankt. Zoopl.Litt. Zoopl.BunndyrOverflateinsekterFiskFigur 9 Mageinnholdet i vektprosent (mg tørrvekt) hos aure fanget på bunngarn (epibentisk) og flytegarn(pelagisk) i Atnsjøen, august 1985-1999.7.4 LitteraturBlakar, I. A. 1989. Vannkvalitet i Atnavassdraget. Forskning- og referansevassdrag ATNA. MVUrapportB56.Breistein, J. & Nøst, T. 1997. Standardisering av måle- og biomasseberegnings-metoder fordyreplankton, bunndyr, overflateinsekter og fisk i ferskvann. NINA·NIKU Oppdragsmelding480. 18 sider.Elliott, J. M. 1976. The energetics of feeding, metabolism and growth of brown trout (Salmo trutta L.)in relation to body weight, water temperature and ration size. J. Anim. Ecol. 45: 923-948.Elliott, J. M. & Baroudy, E. 1995. The ecology of Arctic charr, Salvelinus alpinus, and brown trout,Salmo trutta, in Windermere (northwest England). Nordic J. Freshw. Res. 71:33-48.Forseth, T & Jonsson, B. 1994. The growth and food of piscivorous brown trout (Salmo trutta).Funct. Ecol. 8: 171-177.Francis, R.I.C.C. 1990. Back-calculation of fish length: a critical review. J. Fish Biol. 36:883-902.Halvorsen, G. & Papinska, K. 2000. Zooplankton in Lake Atnsjøen 1985-1995. (Blir sendtHydrobiologia.)93

Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge, med et tillæg omkrebsen. Centraltrykkeriet, Kristiania. 106 s.Ricker, W. E. 1992. Back-calculations of fish from lengths based on proportionality between scale andlength increments. Can. J. Fish. Aquatic Sci. 49:1018-1026.Saksgård, R. & Hesthagen, T. 2000. A 14-year study of the habitat utilisation and food habits ofbrown trout (Salmo trutta) and Arctic charr (Salvelinus alpinus) in Lake Atnsjøen, asubalpine, oligotrophic lake in southern Norway. (Blir sendt Hydrobiologia)Saksgård, R., Hesthagen, T & Halvorsen, G. 2000. Zooplankton selection by Arctic charr (Salvelinusalpinus) and brown trout (Salmo trutta) in an oligotrophic lake in southeastern Norway. (Blirsendt Hydrobiologia.)94

VikedalsvassdragetÅrsrapporter 1997-199995

8. Hydrologi - VikedalÅnund S. Kvambekk, NVE8.1 InnledningFigur 1 viser plasseringen av målestasjonene for vannføring, vanntemperatur og iskartlegging.$T Vanntemperatur i elv#S Vanntemperaturvertikal i innsjø$T VannføringIskartlegging i innsjø38.3 Vikedalselva ovf. Fjellgardsvatnet$T38.5 Fjellgardsvatnet#SFjellgardsvatnetVikedalselva02 km$T $T 38.1 Holmen38.2 Vikedalselva utløpFigur 1 Kart som viser stasjonsplasseringene.1997: Det var et svært mildt år med årsmiddel 0.9 °C over normalen. Vinteren 96/97 startet med enkjølig og tørr desember og januar. Temperaturen lå 1-3 °C under normalen og det kom bare litt merenn halvparten av normal nedbør. Så satte det inn med mildvær og mye nedbør. I februar og mars vardet 2-3 °C varmere enn normalt og det kom mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt. Våren varomtrent som normalt før det kom en fantastisk sommer med temperaturer 2-4 °C over normalen.Sommernedbøren var godt under halvparten av normalen, men nedbør i slutten av august ga likevelnormal nedbør i denne måneden. Høsten var omtrent som normalt med unntak av en kjølig oktober ogsvært tørr november (30 % av normalen). 1997 sett under ett kom det 102 % nedbør av normalen iSauda.1998: Det ble enda et mildt år med årsmiddel 0.5 °C over normalen. Mesteparten av avviket skyldes atjanuar og februar var 3-4 °C varmere enn normalt. Sommeren var gjennomgående mer enn 1 °Ckaldere enn normalt. Resten av året var september og desember omtrent 2 °C over normalen mensoktober og november var tilsvarende 2 °C kaldere enn normalen.Vinternedbøren var omtrent som normal bortsett fra en meget våt februar med tre ganger så myenedbør som normalt. Våren var tørr mens sommeren var våtere enn vanlig. Utover høsten kom det litt97

mindre enn normale nedbørmengder, særlig i september og november. Året under ett kom det 108 %av normalen i Sauda.1999: 1999 var også et svært mildt år med årsmiddel 1.0 °C over normalen. Vinteren var mild medtemperaturer 1-2 °C over normalen mens det var litt kaldere enn normalt fra mai til juli. Resten av åretlå litt over det normale bortsett fra september og november som var hele 3-4 °C mildere enn normalt.Det ble et svært vått år. Fra januar til juli falt det mellom 120 og 185 % av normalen i samtligemåneder. I august og september kom det bare halvparten av det normale. Etter en nær normal oktoberøkte nedbøren igjen og det kom omtrent 150 % av normalen i november og desember. Året under ettkom det hele 127 % av normalen i Sauda.8.2 VannføringFigur 2 viser vannføringen ved Holmen nederst i Vikedalselva som døgnmiddelverdier for hvert avårene 1997 til 1999.1997: Den milde vinteren ga flere flommer slik at det ikke var nevneverdig snø igjen å smelte nårvåren kom. Sommeren var som nevnt tørr og årets laveste vannføring var 1.3 m³/s 21 august. Høstenvar som vanlig preget av flere regnflommer uten at de var uvanlig store. Årsmiddelvannføringen var10.9 m³/s som er 97 % av middelverdien for perioden 1982-1998.1998: Enda en mild vinter ga flere flommer slik at det ikke var nevneverdig snø igjen å smelte nårvåren kom. I nesten en måned (februar-mars) var vannføringen sammenhengende over 25 m³/s , mende rekordstore vannføringene uteble. Minste vannføring ble 1.1 m³/s 8 oktober før regnet satte inn ogårets største regnflom på 60 m³/s kom 23 oktober. Årsmiddelvannføringen var 11.5 m³/s som er av103 % av middelverdien for perioden 1982-1998.1999: Nok en mild vinter som ga flere flommer og små snømengder slik at vårflommen kun ble på40-50 m³/s. Til tross for mye nedbør var det bare en virkelig stor flom. Etter 97 mm nedbør siste døgnkom vannføringen opp i 84 m³/s den 29 november. Minste vannføring ble 1.3 m³/s den 25 august ogårsmiddelvannføringen var 12.4 m³/s som er av 111 % av middelverdien for perioden 1982-1998.98

Figur 2 Vannføringen ved utløpet av Vikedalselva i 1997, 1998 og 1999.99

8.3 VanntemperaturenFigur 3 viser vanntemperaturmålingene i elvene i perioden 1997-99.Figur 3 Vanntemperaturmålinger i elvene i årene 1997, 1998 og 1999.100

1997: Fra 19. desember 1996 til 14 januar 1997 lå vanntemperaturen stabilt på frysepunktet medisdannelse i elva. Resten av vinteren var vanntemperaturen godt over frysepunktet. Den svært varmesensommeren ga relativt høye vanntemperaturer i juni, juli og august med døgnmidler over 20 °C.Sommerens høyeste enkeltmåling ved utløpet av Vikedalselva var 22.9 ° den 22 august kl. 16. Også iår var det god sammenheng mellom målingene ovenfor Fjellgardsvatnet og ved utløpet avVikedalselva. Jevnt over er det 1-2 °C kaldere ovenfor Fjellgardsvatnet enn ved Vikedal, mest omvåren og høsten og minst om sommeren: På varme dager om sommeren er det nesten ingen forskjell.Temperaturvertikalene i Fjellgardsvatnet er vist i figur 4. Vintermålingen viser at vannet var littvindpåvirket før isen la seg. Det var temperaturer under 4 °C ned til 20 m dyp. Sommeren var somnevnt spesiell varm, og temperaturmålingen viser at de øverste 10 m var mer oppvarmet enn vedtidligere sommermålinger. I dypere lag var det samme temperaturer som observert i de to foregåendeårene.1998: Loggersvikt førte til at vi mistet data ovenfor Fjellgardsvatnet fra oktober 1997 til september1998. Det var bare kortvarig tilløp til islegging i starten av februar før mildværet slo til igjen.Sommertemperaturene var lave med pendling rundt 14 °C. Etter en mild september komvanntemperaturen over det normale i slutten av måneden før temperaturene stupte ved inngangen tiloktober. Den neste vinteren fortsatte også med temperaturer stort sett godt over frysepunktet.Temperaturvertikalen sensommeren 1998 i Fjellgardsvatnet er vist i figur 4. Senvintermålingenmangler dessverre. De øverste 10 m var 4-8 °C kaldere enn de tre siste års målinger, men viderenedover i dypet var det samme temperaturer som ved tidligere målinger.1999: Vanntemperaturene var forholdsvis høye om vinteren og lave i juni. En mild september ga høyetemperaturer helt til slutten av måneden. Det var bare kortvarig tilløp til islegging i midten av januar.Jevnt over er det 1-2 °C kaldere ovenfor Fjellgardsvatnet enn ved Vikedal, mest om våren og høstenog minst om sommeren: På varme dager om sommeren er det nesten ingen forskjell. Da denneforskjellen har vist seg i flere sesonger ble stasjonen ovenfor Fjellgardsvatnet lagt ned ved utløpet avoktober. Temperaturvertikalen senvinteren og sensommeren 1999 i Fjellgardsvatnet er vist i figur 4.Målingen er tatt litt sent på sommeren, så vi må anta at det har vært varmere, særlig i starten av august(se figur 3). Som tidligere observert er det små forskjeller fra år til år når en kommer dypere enn 10 m.Figur 4 Vanntemperaturvertikaler fra Fjellgardsvatnet i perioden 1997-1999.101

8.4 Isforhold1996/97: Isleggingen begynte 28 desember 1996 og hele Fjellgardsvatnet var islagt 4 januar, omtrentsom i de to foregående issesongene. Det ble aldri noen sterk is og Fjellgardsvatnet ble isfritt så tidligsom 26 mars, en måned tidligere enn de tre siste sesongene.1997/98: Fjellgardsvatnet ble islagt 23 desember som er det tidligste vi har observert (siden 1993/94).Vinteren var ustabil med to lengre perioder med isfritt vann i januar og februar/mars. Isen forsvant forsiste gang 3 april.1998/99: Isleggingen begynte 4 desember i Fjellgardsvatnet, og vatnet var omtrent helt islagt 9desember. Det er det tidligste vi har observert, enda tidligere enn rekorden fra sist vinter. Vinteren varustabil med to lengre perioder med isfritt vann i desember/januar og starten av februar. Isen forsvantfor siste gang 3 april.102

9. Sedimenttransport - VikedalTruls Bønsnes; NVE9.1 InnledningI Vikedalselv ble vannføringsstasjonen (38.1) Holmen opprettet av NVE i 1982. Envanntemperaturstasjon på samme sted ble satt i gang i oktober 1985. I mai 1994 ble det også installerten vanntemperaturstasjon i innløpselva til Fjellgardsvatn. I juli 1994 ble det også opprettet envannprøvetaker for suspensjonstransport ved Holmen. Dette er en automatisk prøvetaker for organiskog minerogen suspensjonstransport. Vikedalsvassdraget har utløp i Vindafjord ved Vikedal og har etfeltareal på 118.4 km 2 . Arealet oppstrøms Holmen er på 115.0 km 2 .Vannprøvetakeren for suspensjonsprøver er lokalisert ved toppen av Holmenfossen. Stasjonen kom idrift i 1994 og er instrumentert med en ISCO 3700 automatprøvetaker. Prøvetakingen følger NVE'sstandard som er beskrevet av Bogen 1986, 1992.9.2 VannføringsmålingerStasjonen er lokalisert ved Holmen i Vikedalselv og kom i drift i 1982. Stasjonen har vært ikontinuerlig drift fram til i dag.I løpet av perioden med suspensjonsmålinger i 1997 (18 april – 14 desember), ble det registrert etavløp på 204.3. mill m 3 , mens avløpet totalt i 1997 var på 344.4 mill m 3 . I 1998 ble det målt ettotalavløp på 362.1 mill m 3 . For perioden med målinger av suspensjonstransporten (6 januar – 31desember) var det et avløp på 358.7 mill m 3 . I 1999 er det beregnet suspensjonstransport for hele åretog et totalavløp på 391.8 mill m 3 .103

0 5 kmNFigur 1 Nedbørfeltet til stasjon nr. 38.1 Vikedalselv og lokaliseringen til målestasjonen forsuspensjonsmateriale.104

38.1.0 vannføring Holmen ver:1 middelverdier HYDAG_POINT DøgnverdierFigur 2 Vannføringen ved st. 38.1 Vikedalselv i perioden 1997 til 1999.105

9.3 Suspensjonskonsentrasjon og transport i 1997Målingene av suspensjonskonsentrasjoner i 1997 ble igangsatt 18. april og avsluttet 14 desember (241døgn). Prøvetakingsfrekvensen ble innstilt på 4 prøver pr. døgn fram til 11. juni, deretter 2 prøver prdøgn.Den høyeste konsentrasjonen av minerogent materiale (95.3 mg/l) inntreffer 1 oktober i en periodemed stigende vannføring. Med unntak av noen få enkeltprøver med konsentrasjon omkring 10 mg/l ogen prøve høyere enn 20 mg/l, var den minerogene suspensjonskonsentrasjonen i resten avmåleperioden lav. Middelkonsentrasjonen for hele perioden var på 1.24 mg/l. Enkelte nedbørflommerfører til en respons i suspensjonskonsentrasjonen, men det er ingen markerte svingninger ikonsentrasjon knyttet til vannføringen.Middelkonsentrasjonen for organisk materiale i hele måleperioden var på 1.22 mg/l.Maksimumskonsentrasjonene var lavere enn de høyeste konsentrasjonene av minerogent materiale, 8.9mg/l, målt 17 august og 1 oktober.Den totale transporten av minerogent suspensjonsmateriale for perioden med målinger (214 døgn) varpå 253 tonn, se tabell 1. Tilsvarende var det en organisk transport på 249 tonn, se tabell 1. Densesongmessige variasjonen i konsentrasjon av minerogent og organisk materiale er vist i figur 2A-B.Sesongmessig variasjon i transport av minerogent og organisk materiale er vist i figur 3A-B.Totaltransport, månedstransport og månedsmiddelkonsentrasjoner er angitt i tabell 1 og figur 4A-B.Den totale suspensjonstransporten for minerogent og organisk materiale i 1997 er beregnet til:minerogent materiale (18/4 – 14/12): 253 tonn.organisk materiale (18/4 – 14/12):249 tonn.Tabell 1 Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport i Vikedalselv 1997.MNDANT.DØGNAVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORTTOTPRDØGNmill m 3TOTPRDØGNTonnKONSMg/lTOTPRDØGNTonnKONSmill m 3TonnTonnmg/lAPR 13 7.59 0.58 16.8 1.29 2.21 7.99 0.62 1.05MAI 31 29.7 0.96 13.3 0.43 0.45 25.1 0.81 0.85JUN 30 18.8 0.63 8.28 0.28 0.44 22.4 0.75 1.19JUL 31 6.33 0.20 2.06 0.07 0.32 5.94 0.19 0.94AUG 31 13.7 0.44 25.4 0.82 1.86 18.4 0.59 1.34SEP 30 53.4 1.78 104 3.47 1.95 71.6 2.39 1.34OKT 31 39.7 1.28 60.4 1.95 1.52 52.0 1.68 1.31NOV 30 19.5 0.65 9.84 0.33 0.50 19.9 0.66 1.02DES 14 15.6 1.11 12.5 0.89 0.80 25.1 1.80 1.61TOT 241 204.3 0.85 253 1.05 1.24 249 1.03 1.22106

Figur 2 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmatr. (mg/l), Vikedalselv, 1997.B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmatr. (mg/l), Vikedalselv 1997.Vannføring m 3 /s i Vikedalselv ved Holmen.(svarte symboler er rettede/ kompletterte verdier).107

Figur 3 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale(mg/l) i Vikedalselv, 1997.B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (mg/l) i Vikedalselv 1997.Døgnmiddelvannføring m 3 /s i Vikedalselv ved Holmen.(svarte symboler er rettede/ kompletterte verdier).108

Figur 4 A: Månedlig og total transport av minerogent suspensjonsmateriale (tonn), Vikedalselv 1997.B: Månedlig og total transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn), Vikedalselv 1997.109

9.4 Suspensjonskonsentrasjon og transport i 1998Målingene av suspensjonskonsentrasjoner i 1998 ble igangsatt 6. januar og avsluttet 31 desember (360døgn). Prøvetakingsfrekvensen ble hovedsakelig innstilt på 4 prøver pr. dag. I perioder med lavvannføring ble imidlertid prøvetakingsfrekvensen redusert til 2 prøver pr døgn. Dette gjelder først ogfremst i sommerhalvåret.Den høyeste konsentrasjonen av minerogent materiale (24.0 mg/l) inntreffer 15 november. Medunntak av noen få enkeltprøver med konsentrasjon høyere enn 10 mg/l, var den minerogenesuspensjonskonsentrasjonen i resten av måleperioden lav. Middelkonsentrasjonen for hele periodenvar på 1.48 mg/l. Enkelte nedbørflommer fører til en respons i suspensjonskonsentrasjonen, men det eringen markerte svingninger i konsentrasjon knyttet til vannføringen.Middelkonsentrasjonen for organisk materiale i hele måleperioden var på 1.34 mg/l.Maksimumskonsentrasjonen var lavere enn de høyeste konsentrasjonene av minerogent materiale,8.25 mg/l, målt 15 november.Den totale transporten av minerogent suspensjonsmateriale for perioden med målinger (360 døgn) varpå 533 tonn, se tabell 1. Tilsvarende var det en organisk transport på 480 tonn, se tabell 1. Densesongmessige variasjonen i konsentrasjon av minerogent og organisk materiale er vist i figur 5A-B.Sesongmessig variasjon i transport av minerogent og organisk materiale er vist i figur 6A-B.Totaltransport, månedstransport og månedsmiddelkonsentrasjoner er angitt i tabell 2 og figur 7A-B.Den totale suspensjonstransporten for minerogent og organisk materiale i 1998 er beregnet til:minerogent materiale (6/1 – 31/12):533 tonn.organisk materiale (6/1 – 31/12):480 tonn.Tabell 3. Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport i Vikedalselv 1998.MND ANT.DØGNAVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORTTOTMill m 3PRDØGNmill m 3TOTTonnPRDØGNTonnKONSMg/lTOTTonnPRDØGNTonnKONSmg/lJAN 26 32.7 1.26 44.9 1.73 1.37 48.8 1.57 1.25FEB 28 68.8 2.46 163 5.81 2.36 90.8 3.24 1.32MAR 31 35.9 1.16 63.8 2.06 1.78 42.1 1.36 1.17APR 30 20.3 0.68 25.5 0.85 1.25 19.5 0.65 0.96MAI 31 16.5 0.53 5.40 0.17 0.33 17.0 0.55 1.03JUN 30 19.4 0.65 6.07 0.20 0.31 25.2 0.84 1.30JUL 31 21.8 0.70 17.3 0.56 0.80 28.4 0.92 1.30AUG 31 38.3 1.24 36.7 1.18 0.96 67.0 2.16 1.75SEP 30 15.1 0.50 13.8 0.46 0.91 18.8 0.63 1.24OKT 31 39.8 1.28 55.4 1.79 1.39 58.9 1.90 1.48NOV 30 18.1 0.60 34.7 1.16 1.92 24.2 0.81 1.34DES 31 32.0 1.03 66.5 2.14 2.07 47.1 1.52 1.47TOT 360 359 1.00 533 1.48 1.48 480 1.33 1.34110

Figur 5 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmatr. (mg/l), Vikedalselv, 1998.B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmatr. (mg/l), Vikedalselv 1998.Vannføring m 3 /s i Vikedalselv ved Holmen.(svarte symboler er rettede/ kompletterte verdier).111

Figur 6 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale(mg/l) i Vikedalselv, 1998.B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (mg/l) i Vikedalselv 1998.Døgnmiddelvannføring m 3 /s i Vikedalselv ved Holmen.(svarte symboler er rettede/ kompletterte verdier).112

Figur 7 A: Månedlig og total transport av minerogent suspensjonsmateriale (tonn), Vikedalselv 1998.B: Månedlig og total transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn), Vikedalselv 1998.113

9.5 Suspensjonskonsentrasjon og transport i 1999I 1999 er det beregnet sedimenttransport for hele året. Det var noen brudd i prøvetakingen blant annetpå grunn av kuldeperioder, men disse er komplettert ved hjelp av regresjon. Prøvetakingsfrekvensenvar hovedsakelig på 4 prøver pr. dag. I perioder med lav vannføring ble imidlertidprøvetakingsfrekvensen redusert til 2 prøver pr døgn. Dette gjelder først og fremst i sommerhalvåret.Den høyeste konsentrasjonen av minerogent materiale (108.0 mg/l) ble målt 7. september.Maksimumskonsentrasjoner som er målt i forbindelse med flommer er noe høyere enn i 1998, men defleste prøvene har konsentrasjoner lavere enn 10 mg/l. Middelkonsentrasjonen for hele perioden var på3.37 mg/l.Middelkonsentrasjonen for organisk materiale i hele måleperioden var på 1.79 mg/l.Maksimumskonsentrasjonen av organisk materiale var på 17.1 mg/l, målt 7. september.Den totale transporten av minerogent suspensjonsmateriale var på 1320 tonn, se tabell 3. Organisksuspensjonstransport i samme periode var på 703 tonn, se tabell 1. Den sesongmessige variasjonen ikonsentrasjon av minerogent og organisk materiale er vist i figur 8A-B. Sesongmessig variasjon itransport av minerogent og organisk materiale er vist i figur 9A-B. Totaltransport, månedstransport ogmånedsmiddelkonsentrasjoner er angitt i tabell 1 og figur 10A-B.Den totale suspensjonstransporten for minerogent og organisk materiale i 1999 er beregnet til:minerogent materiale (1/1 – 31/12):1320 tonn.organisk materiale (1/1 – 31/12):703 tonn.Tabell 3 Avløp, minerogen og organisk suspensjonstransport i Vikedalselv 1999.MND ANT.DØGNAVLØP UORGANISK TRANSPORT ORGANISK TRANSPORTTOTMill m 3PRDØGNmill m 3TOTTonnPRDØGNTonnKONSMg/lTOTTonnPRDØGNTonnKONSMg/lJAN 31 37.4 1.21 121 3.92 3.25 86.0 2.71 2.25FEB 28 30.8 1.10 177 6.31 5.75 76.1 2.72 2.47MAR 31 20.0 0.87 86.5 2.79 3.20 45.7 1.47 1.69APR 30 41.7 1.39 33.5 1.12 0.80 54.6 1.82 1.31MAI 31 31.3 1.01 6.97 0.23 0.22 43.3 1.40 1.39JUN 30 36.6 1.22 84.7 2.82 2.31 55.7 1.86 1.52JUL 31 33.8 1.09 169 5.45 5.00 70.4 2.27 2.08AUG 31 5.88 0.19 1.69 0.06 0.29 8.18 0.26 1.39SEP 30 15.8 0.53 29.7 0.99 1.88 29.4 0.98 1.86OKT 31 33.9 1.09 64.8 2.09 1.91 56.4 1.82 1.66NOV 30 51.9 1.73 437 14.6 8.42 109 3.64 2.11DES 31 45.8 1.48 107 3.45 2.34 69.7 2.25 1.52TOT 365 392 1.07 1320 3.61 3.37 703 1.93 1.79114

Figur 8 A: Konsentrasjon av minerogent suspensjonsmatr. (mg/l), Vikedalselv, 1999.B: Konsentrasjon av organisk suspensjonsmatr. (mg/l), Vikedalselv 1999.Vannføring m 3 /s i Vikedalselv ved Holmen.(svarte symboler er rettede/ kompletterte verdier).115

Figur 9 A: Transport av minerogent suspensjonsmateriale(mg/l) i Vikedalselv, 1999.B: Transport av organisk suspensjonsmateriale (mg/l) i Vikedalselv 1999.Døgnmiddelvannføring m 3 /s i Vikedalselv ved Holmen.(svarte symboler er rettede/ kompletterte verdier).116

Figur 10A: Månedlig og total transport av minerogent suspensjonsmateriale (tonn), Vikedalselv 1999.B: Månedlig og total transport av organisk suspensjonsmateriale (tonn), Vikedalselv 1999.117

9.6 Kornfordelingsanalyser av suspensjonsmaterialet 1997Det er materiale i siltfraksjonen som utgjør de største andelene av suspensjonsmaterialet i målingene iVikedalselv. I enkeltprøver er det målt nærmere 88% silt i suspensjonsmaterialet. Sandinnholdet varierfra 3.3% til ca. 62% , mens det er målt inntil 17.3% leire i suspensjonsmaterialet, se figur 11 og tabell4.Tabell 4. Vannføring og andel leire, silt og sand i suspensjonsprøver Vikedalselv 1997.ID Dato Kl Vannføring(m 3 /s)VKD001 18/4 2000 9.19VKD002 24/4 1650 6.91VKD003 30/4 1555 8.16VKD004 6/5 1425 11.00VKD005 ------ ------ ------VKD006 18/5 1500 13.74VKD007 24/5 1710 6.49VKD008 30/5 1600 8.08VKD009 5/6 1600 9.56VKD010 11/6 1430 9.05VKD011 11/7 1440 1.98VKD012 23/7 1550 1.51VKD013 4/8 1600 3.01VKD014 16/8 1415 1.83VKD015 10/9 1455 24.16VKD016 16/9 1455 43.47middel%leire9.37.59.08.88.76.99.511.213.210.517.314.15.910.97.27.69.8%silt79.784.687.785.979.066.075.474.082.648.679.376.732.182.480.285.775.0%sand11.07.93.35.312.327.115.114.84.240.93.59.262.06.712.66.715.2118

Figur 11 Kornfordelingskurver av suspensjonsmaterialet i Vikedalselv ved Holmen. 1997.119

9.7 Kornfordelingsanalyser av suspensjonsmaterialet 1998Det er materiale i siltfraksjonen som utgjør de største andelene av suspensjonsmaterialet i målingene iVikedalselv. I enkeltprøver er det i gjennomsnitt målt 85% silt i suspensjonsmaterialet. Sandinnholdetvarier fra 0.8% til 20.6% , mens det er målt inntil 17.2% leire i suspensjonsmaterialet, se figur 12-14og tabell 5.Tabell 5 Vannføring og andel leire, silt og sand i suspensjonsprøver Vikedalselv 1998.ID Dato Kl Vannføring(m 3 /s)%leire%silt%sandVKD001VKD002VKD003VKD004VKD005VKD006VKD007VKD008VKD009VKD010VKD011VKD012VKD013VKD014VKD015VKD016VKD018VKD019VKD020VKD022VKD023VKD024VKD025VKD026VKD027VKD028VKD029VKD030VKD031VKD032VKD033VKD034VKD035VKD036VKD037VKD038VKD039VKD040VKD041VKD042VKD043VKD0446/112/19/215/221/227/216/322/328/33/410/416/422/428/45/511/523/529/54/616/615/721/73/89/815/821/827/82/98/914/929/913/1019/1025/1031/108/1114/1124/1130/1115/1221/1227/12middel1305140514001310130513001315130015201615173514501610144516101545174514301600141014151625140015451445151515051430143015451545153015001310161015101330153017151300140013304.75.0516.1941.8731.5549.254.724.1314.4010.733.872.833.1311.807.049.683.363.122.774.373.506.202.7510.8023.4040.505.662.121.3410.811.744.2514.9825.9725.963.923.9212.402.8617.8410.3818.508.46.67.26.16.36.76.46.710.211.28.610.77.09.710.711.510.713.912.614.113.917.213.312.69.38.58.012.811.49.510.915.713.08.48.99.97.98.88.39.39.37.910.088.489.891.987.189.790.188.581.785.185.287.987.685.586.784.987.482.380.582.467.879.081.985.484.183.787.385.981.968.087.382.582.686.189.888.583.082.886.985.288.090.088.685.03.23.61.06.84.13.25.111.64.63.73.61.77.63.64.41.17.15.75.118.17.10.91.23.27.04.26.15.320.63.26.71.70.91.82.67.29.34.36.52.70.83.55.0120

Figur 12 Kornfordelingskurver av suspensjonsmaterialet i Vikedalselv ved Holmen. 1998.Figur 13 Kornfordelingskurver av suspensjonsmaterialet i Vikedalselv ved Holmen. 1998.121

Figur 14 Kornfordelingskurver av suspensjonsmaterialet i Vikedalselv ved Holmen. 1998.122

9.8 Kornfordelingsanalyser av suspensjonsmaterialet 1999Det er materiale i siltfraksjonen som utgjør de største andelene av suspensjonsmaterialet i målingene iVikedalselv. I enkeltprøver er det i gjennomsnitt målt 79.8lt i suspensjonsmaterialet. Sandinnholdetvarier fra 0.2 % til 40.7% , mens det er målt inntil 16.0% leire i suspensjonsmaterialet, se figur 15-17og tabell 6.Tabell 5. Vannføring og andel leire, silt og sand i suspensjonsprøver Vikedalselv 1999.ID Dato Kl Vannføring(m 3 /s)%leire%silt%sandVKD001VKD002VKD003VKD004VKD005VKD006VKD007VKD008VKD009VKD010VKD011VKD013VKD014VKD015VKD016VKD017VKD018VKD019VKD020VKD021VKD022VKD023VKD024VKD025VKD026VKD027VKD028VKD029VKD030VKD031VKD032VKD033VKD034VKD035VKD036VKD037VKD038VKD039VKD040VKD0412/119/125/131/115/215/321/327/32/48/414/426/42/58/514/520/526/51/67/613/615/727/72/88/814/820/826/81/97/914/920/927/93/1026/101/117/1113/1122/1128/118/12middel133013101330154013301340131013401825154016251625131015151450153015501405144513101300150013151500131013301355153517001350164515201310140014001300140015401430143011.018.721.005.024.402.111.114.624.021.312.412.209.906.504.407.720.710.817.709.102.711.502.201.401.202.101.204.004.803.703.110.525.504.835.911.305.104.270.029.214.76.05.45.06.05.34.95.18.88.510.911.113.37.59.210.311.510.611.412.66.87.87.09.27.711.49.613.112.010.913.112.816.012.39.49.87.811.67.48.59.5585.189.788.775.983.672.474.854.284.886.081.779.577.467.262.279.081.379.984.479.580.781.376.479.472.179.077.579.283.782.380.980.482.478.784.483.981.587.288.487.279.840.24.35.919.110.422.320.340.76.45.67.59.49.325.328.610.77.29.44.37.912.510.916.611.420.19.513.07.74.46.86.06.91.69.06.26.310.81.24.24.310.61123

Figur 15 Kornfordelingskurver av suspensjonsmaterialet i Vikedalselv ved Holmen. 1998 og 1999.124

Figur 16 Kornfordelingskurver av suspensjonsmaterialet i Vikedalselv ved Holmen. 1998 og 1999.125

Figur 17 Kornfordelingskurver av suspensjonsmaterialet i Vikedalselv ved Holmen. 1999.9.9 LitteraturBogen, J.1986. Transport of suspended sediments in streams. s 9 - 21 i: Hasholt, B. (red) «Partikulærtbundet stofftransport i vand og jorderosjon».NHP - rapp nr 14, KOHYNO,1986.Bogen, J. 1992. Monitoring grain size of suspended sediments in rivers, s 183 - 190 i: Bogen, J.Walling,D. and Day, T.(red) Erosion and sediment transport programmes in river basins,IAHS publ nr 210.126

10. Vannkvalitet - VikedalØyvind Kaste, NIVA10.1 InnledningFormål med undersøkelseneFormålet med de vannkjemiske undersøkelsene i Vikedalsvassdraget er å dokumentere naturtilstandeni et vestlandsvassdrag som mottar mye nedbør, samt å framskaffe grunnlagsdata for de biologiskeundersøkelsene som foretas. Overvåkingen har et langsiktig preg og skal fange inn naturligesvingninger i vannkvalitet, samt avdekke eventuelle langtidsendringer, f.eks. forårsaket avlangtransporterte forurensninger eller klimaet.Vannkjemisk programI forbindelse med etableringen av Vikedalsvassdraget som en Forskref-lokalitet ble det i 1995igangsatt tre vannkjemiske prøvetakingsstasjoner oppstrøms Låkafossen (Feil! Fant ikkereferansekilden.). Stasjonene er konsentrert omkring Fjellgardsvatn (154 moh.) og Røyravatn (230moh.)UTM Kartblad Prøvefrekvens11. Innløp Fjellgardsvatn 3341-66073 1214 II 12 ggr. årlig* (24 i 99)*12. Utløp Fjellgardsvatn 3304-66059 1214 II 12 ggr. årlig (24 i 99)13. Bekk fra Røyravatn 3304-66047 1214 II 12 ggr. årlig (24 i 99)* hyppigere frekvens i 1999, pga. samordning med Naturens Tålegrense prosjekt.Annen overvåking i Vikedalsvassdraget:- SFTs overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør (månedlig prøvetaking vedLåkafossen, prøver hver høst i Røyravatn) (SFT 2000)- DNs kalkingsovervåking (månedlig prøvetaking ved Oppsalfossen, nederst i vassdraget) (Kaste2000)Prøvene i perioden 1997-99 er analysert av NIVA mhp: pH, konduktivitet, kalsium, magnesium,natrium, kalium, klorid, sulfat, nitrat, ammonium, total nitrogen, total fosfor, totalt organisk karbon,alkalitet, silisium, samt reaktivt og ikke-labilt aluminium.127

11Fjellgardsv.12139RøyravatnLåkafossxHolmenPrøvetakingsstasjonKalkdosererVikedalsvassdragetFigur 1 Vikedalsvassdraget med vannkjemiske prøvetakingsstasjoner. 11. Innløp Fjellgardsvatn, 12. UtløpFjellgardsvatn, 13. Bekk fra Røyravatn, 9. Oppstrøms Låkafossen (SFT-stasjon, SFT 2000).NedbørMeteorologisk stasjon Hundseid i Vikedal:1997 1998 1999Årsnedbør (mm) 2798 3108 3371Normalt (mm): 2816 2816 2816% av normalen: 99 110 120700600HUNDSEID I VIKEDALNorm 61-901997700600HUNDSEID I VIKEDALNorm 61-901998500500mm nedbør400300mm nedbør4003002002001001000JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES0JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES700600500HUNDSEID I VIKEDALNorm 61-901999mm nedbør4003002001000JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DESFigur 2 Månedlig nedbør i 1997-99 ved meteorologisk stasjon Hundseid i Vikedal. Normal månedsnedbør forperioden 1961-1990 er angitt (DNMI 2000).128

10.2 Resultater og diskusjonGenereltVannkvaliteten i hovedvassdraget ved Låkafossen vil i stor grad være summen av vannkvaliteten iutløpet av Fjellgardsvatn og vannkvaliteten i bekken fra Røyravatn. Grenen fra Fjellgardsvatn er denklart største av de to, men blandingsforholdet mellom de to elvene vil kunne variere noe over året,avhengig av hydrologiske forhold.Utvalgte resultater fra den vannkjemiske oppfølgingen er gjengitt i figur 3 til figur 9. Primærdata medmiddel-, min- og maks-verdier er gitt i vedlegg A8.pH, kalsium, aluminium og TOCVassdraget er svakt bufret og er dermed sårbar for tilførsler av sterk syre. Middel pH i 1999 varierte iområdet 5.3-5.8, med de laveste verdiene i innløpet av Fjellgardsvatn (5.5) og ved utløpet avRøyravatn (5.3). På sistnevnte stasjon var pH nede i 5.0 på det laveste i 1999. Middel-pH ihovedvassdraget var noe høyere i 1998 og 1999 sammenlignet med 1997, som var preget av til delskraftige sjøsaltepisoder om vinteren (se avsn. 2.3). Kontinuerlig måling av pH ved Låkafossen i 1999viste at pH stort sett varierte i området 5.5-6.0, men det ble også registrert enkelte episoder med pHunder 5.5 (Kaste 2000).Årsmiddelverdiene ved utløpet av Røyravatn har hatt en noe annen utvikling enn de øvrige stasjonenesiden 1995. Dette kan trolig langt på vei forklares med ulik prøvetakingsfrekvens ( i 1995) og atvannkvaliteten her generelt er mer variabel enn i hovedvassdraget. Ser en flere år under ett, har detfunnet sted en tydelig pH-økning i hovedvassdraget siden begynnelsen av 1990-tallet (Figur 3). Dettekan etter all sannsynlighet koples til redusert langtransport av svovel (se avsn. 2.3).Vassdraget er generelt fattig på kalsium (< 1 mg/L) og konsentrasjonene er relativt stabile over året,figur 4. Innløpet av Fjellgardsvatn og utløpet av Røyravatn har de laveste kalsiumkonsentrasjonene.Forskjellene i kalsiumkonsentrasjon innen vassdraget er trolig geologisk betinget ved at områdetomkring Fjellgardsvatn lokalt har innslag av mer kalkrike bergarter (G. Raddum, pers. medd.).Aluminiumskonsentrasjonene i hovedvassdraget er relativt lave sammenlignet med for eksempelSørlandsvassdrag med tilsvarende pH-verdier. Den labile fraksjonen, som er mest giftig for fisk, lågjennomgående under 30 µg/L i hovedvassdraget, men over 90 µg/L i utløpet av Røyravatn i 1999.Ved Låkafossen, som ligger like ovenfor den anadrome strekningen i elva, var høyeste konsentrasjon i1999 23 µg/L (Kaste 2000). Dette er noe høyere enn maks-verdien i 1998 som var 14 µg/L. Nårkonsentrasjonene av labilt aluminium er under 15 µg/L er det generelt lite fare for skade på laksesmolt(Hindar m.fl. 1997). Det har vært en klar reduksjon i konsentrasjonene av labilt aluminium i elva siden1990 (Figur 5).Vassdraget er generelt fattig på organisk stoff, med TOC-konsentrasjoner i området 0.7-2.5 mg/L. Imotsetning til på Østlandet, hvor det er registrert en TOC-økning de senere årene (SFT 2000), er detikke registrert noen spesiell TOC-trend i Vikedalsvassdraget (Figur 6).129

Sulfat og kloridSulfatkonsentrasjonen i hovedvassdraget har avtatt fra et nivå på 2-3 mg/L midt på 1980-tallet til iomkring 1.7 mg/L i 1999 (Figur 7). Dette er i tråd med en regional trend som skyldes redusertesvovelutslipp i Europa (SFT 2000). Den reduserte sulfatbelastningen er også årsak til at det er blittregistrert en økning i pH-verdien i vassdraget i de senere årene.Vassdraget er sjøsaltpåvirket, og særlig i forbindelse med nedbør i kombinasjon med kraftig vind kandet påtreffes høye kloridkonsentrasjoner i elva. I forsurede områder vil sjøsaltepisoder pga. ionebytte ijord kunne løse ut store mengder sterk syre og aluminium som kan skade vannlevende organismer ivassdragene (Hindar m.fl. 1993). Det var relativt høye kloridkonsentrasjoner i elva vinteren 1999, noesom trolig har hatt sammenheng med én eller flere sjøsaltepisoder. Nivåene var imidlertid ikke så høyesom under den relativt kraftige sjøsaltepisoden vinteren 1997 (Figur 8), som medførte redusert pH ogutlekking av labilt aluminium ved alle de undersøkte stasjonene.Innløpet til Fjellgardsvatn har gjennomgående lavere konsentrasjoner av sulfat og klorid enn utløpetav innsjøen. Avstand fra sjøen, høyde over havet og andelen av skogdekket areal er faktorer som kanvære medvirkende til dette. Graden av sjøsaltpåvirkning vil generelt avta med avstand fra sjøen oghøyde over havet. De skogdekte arealene omkring Fjellgardsvatn vil dessuten kunne holde tilbake mersjøsalter og luftforurensninger enn de mer snaue fjellområdene lenger inn i vassdraget.Sulfat- og kloridkonsentrasjonene i utløpet av Røyravatn lå omtrent på nivå med utløpet avFjellgardsvatn, slik at konsentrasjonene endret seg lite på strekningen mellom Fjellgardsvatn ogLåkafossen.NitrogenAtmosfærisk tilført nitrogen er ved siden av svovel den viktigste årsaken til menneskeskapt forsuringav vassdrag i Sør-Norge. Konsentrasjonene av nitrat viser en tydelig sesongvariasjon i intervallet 50-200 µg/L ved alle stasjoner (Figur 9). Årsakene til sesongvariasjonene i nitrat er at mikroorganismerog planter tar opp nitrogen i vekstsesongen og fører til lave nitrogentilførsler til vassdragene på dennetiden av året. I mange vassdrag uten lokale forurensningskilder kan nitratkonsentrasjonene gå helt nedmot null i plantenes vekstsesong (SFT 2000).Middelkonsentrasjonene av nitrat og total nitrogen varierte lite mellom de undersøkte stasjonene i1999 (hhv. 117-132 og 185-205 µg N/L). De små forskjellene mellom nitratkonsentrasjonene iinnløpet og utløpet av Fjellgardsvatn tyder på at det er forholdsvis liten tilbakeholdelse (retensjon) avnitrat i innsjøen. Basert på en modell av Kelly m.fl. (1987) vil innsjøen med en oppholdstid på 0.47 år(Joranger m.fl. 1984) kunne holde tilbake omlag 5% av tilført nitrogen.Nitratkonsentrasjonene i vassdrag kan variere forholdsvis mye fra år til år, avhengig av for eksempeldeposisjon og klimatiske forhold. I Vikedalsvassdraget var nitratkonsentrasjonene i 1998 og 1999blant de laveste som er målt i elva. Det er likevel for tidlig å fastslå om det kan dreie seg om ennedadgående trend. Tilførslene av langtransportert nitrogen har vært forholdsvis stabile de siste 15-20årene (SFT 2000).130

6,56,0pH5,55,0Innl FjellgardsvUtl FjellgardsvUtl RøyravLåkafossen4,51980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 20006,56,0pH5,5Innl FjellgardsvUtl Fjellgardsv5,04,51995 1996 1997 1998 1999 20006,56,0pH5,5Utløp Røyrav.Låkafossen5,04,51995 1996 1997 1998 1999 2000Figur 3 pH i Vikedal. Øverst: Middelverdier 1980-1999. Midten og nederst: Enkeltmålinger 1995-1999.Låkafossen er en del av SFTs overvåkingsprogram (SFT 2000).131

2,0Ca, mg/L1,51,00,5Innl FjellgardsvUtl FjellgardsvUtl RøyravLåkafossen0,01980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 20002,01,5Ca, mg/L1,0Innl FjellgardsvUtl Fjellgardsv0,50,01995 1996 1997 1998 1999 20002,01,5Ca, mg/L1,0Utløp Røyrav.Låkafossen0,50,01995 1996 1997 1998 1999 2000Figur 4 Kalsium i Vikedal. Øverst: Middelverdier 1980-1999. Midten og nederst: Enkeltmålinger 1995-1999.Låkafossen er en del av SFTs overvåkingsprogram (SFT 2000).132

10080LAl, µg/L6040Innl FjellgardsvUtl FjellgardsvUtl RøyravLåkafossen2001980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 200010080LAl, µg/L6040Innl FjellgardsvUtl Fjellgardsv2001995 1996 1997 1998 1999 200010080LAl, µg/L6040Utløp Røyrav.Låkafossen2001995 1996 1997 1998 1999 2000Figur 5 Labilt aluminium i Vikedal. Øverst: Middelverdier 1980-1999. Midten og nederst: Enkeltmålinger1995-1999. Låkafossen er en del av SFTs overvåkingsprogram (SFT 2000).133

4,0TOC, mg/L3,02,01,0Innl FjellgardsvUtl FjellgardsvUtl RøyravLåkafossen0,01980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 20004,03,0TOC, mg/L2,0Innl FjellgardsvUtl Fjellgardsv1,00,01995 1996 1997 1998 1999 20004,03,0TOC, mg/L2,0Utløp Røyrav.Låkafossen1,00,01995 1996 1997 1998 1999 2000Figur 6 Totalt organisk karbon i Vikedal. Øverst: Middelverdier 1980-1999. Midten og nederst: Enkeltmålinger1995-1999. Låkafossen er en del av SFTs overvåkingsprogram (SFT 2000).134

4,0SO 4, mg/L3,02,01,0Innl FjellgardsvUtl FjellgardsvUtl RøyravLåkafossen0,01980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 20004,03,0SO 4, mg/L2,0Innl FjellgardsvUtl Fjellgardsv1,00,01995 1996 1997 1998 1999 20004,03,0SO 4, mg/L2,0Utløp Røyrav.Låkafossen1,00,01995 1996 1997 1998 1999 2000Figur 7 Sulfat i Vikedal. Øverst: Middelverdier 1980-1999. Midten og nederst: Enkeltmålinger 1995-1999.Låkafossen er en del av SFTs overvåkingsprogram (SFT 2000).135

8,06,0Cl, mg/L4,02,0Innl FjellgardsvUtl FjellgardsvUtl RøyravLåkafossen0,01980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 20008,06,0Cl, mg/L4,0Innl FjellgardsvUtl Fjellgardsv2,00,01995 1996 1997 1998 1999 20008,06,0Cl, mg/L4,0Utløp Røyrav.Låkafossen2,00,01995 1996 1997 1998 1999 2000Figur 8 Klorid i Vikedal. Øverst: Middelverdier 1980-1999. Midten og nederst: Enkeltmålinger 1995-1999.Låkafossen er en del av SFTs overvåkingsprogram (SFT 2000).136

300250NO 3-N, µg/L200150100Innl FjellgardsvUtl FjellgardsvUtl RøyravLåkafossen5001980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000300250NO 3-N, µg/L200150100Innl FjellgardsvUtl Fjellgardsv5001995 1996 1997 1998 1999 2000300250NO 3-N, µg/L200150100Utløp Røyrav.Låkafossen5001995 1996 1997 1998 1999 2000Figur 9 Nitrat i Vikedal. Øverst: Middelverdier 1980-1999. Midten og nederst: Enkeltmålinger 1995-1999.Låkafossen er en del av SFTs overvåkingsprogram (SFT 2000).137

10.3 LitteraturDNMI 2000. Nedbørhøyder fra meteorologisk stasjon Hundseid i Vikedal 1997-99, samt normalperioden1961-1990. Det norske meteorologiske institutt, Oslo.Hindar, A., A. Henriksen, K. Tørseth og L. Lien. 1993. Betydningen av sjøsaltanriket nedbør ivassdrag og mindre nedbørfelt. Forsuring og fiskedød etter sjøsaltepisoden i januar 1993.NIVA-rapport 2917, 42 s.Hindar, A., F. Kroglund og A. Skiple. 1997. Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag påVestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s.Joranger, E., Henriksen, A., Raddum, G., Fjellheim, A., Hesthagen, T., Sevaldrud, I. & Ousdal, J-O.1984. Vikedalsvassdraget – Nedbør, vannkjemisk og biologiske undersøkelser 1981-1983.SFT overvåkingsrapport 123/84, NIVA-løpenr. 1665.Kaste, Ø. 2000. Vikedalsvassdraget. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter.DN-notat 2000-2, 397-399.Kelly, C.A., Rudd, J.W.M., Hesslein, R.H., Schnindler, D.W., Dillon, P.J., Driscoll, C.T., Gherini,S.A. & Hecky, R.E. 1987. Prediction of biological acid neutralization in acid-sensitive lakes.Biogeochemistry 3: 129-140.SFT 2000. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport – Effekter 1999. SFTrapport804/00, 198 s.138

11. Begroing - VikedalEli-Anne Lindstrøm og Stein W. Johansen, NIVA11.1 Metoder og materialeBegroing er en praktisk betegnelse på organismesamfunn innen gruppene alger, bakterier, sopp ogenkle mikroskopiske dyr, som sitter fast på eller lever i direkte tilknytning til ulike typer underlag ivannet. Vannmosene vokser direkte på et fast underlag, som oftest stein, og inngår vanligvis ogsåunder betegnelsen begroing. I lite forurenset vann dominerer vanligvis primærprodusentene, det vil sialger og moser.Vikedal ble opprettet som Forskref-vassdrag i 1995. Fra 1996 har det pågått regelmessigeobservasjoner av begroingssamfunnet etter de samme metoder som i Atnavassdraget, se Lindstrøm ogJohansen (1997).Undersøkelsene kan deles i fire hovedkomponenter:÷! Kvalitative prøver av synlige begroingselementer, vesentlig fastsittende alger og moser÷! Avskrap av 10 tilfeldig valgte stein til studier av mikrosamfunnet, vesentlig til frekvensanalyse avkiselalger÷! Transektanalyser - manuell vurdering av dekningsprosent av synlig begroing langs definertetransekter÷! Undervannsfotografering av begroing langs faste transekter og randomisertFeltarbeidet i Vikedal, gjøres på omlag samme tidspunkt hvert år, juni og september.Begroingsobservasjonene er lagt til et utvalg av stasjonene for sur nedbør- og kalkings-overvåking. I1997 ble stasjonene 1, 3 og 5 i øvre del av vassdraget lagt ned, mens tre nye ble opprettet ihovedvassdraget; st. 20 rett nedstrøms utløp Bjørndalsvatn, st. 21 i Sørelva fra vest nedstrømsBjørndalsvatn og st. 22 i Vikedalselva 2 km oppstrøms Fjellgardsvatn. Begrunnelsen for å flyttestasjonene var ønsket om å ta prøver i større elver i tilknytning til hovedvassdraget bl.a. for å gjøremanuelle transektanalyser, se resultater-mengdemessige forhold. Stasjonsplassering og betegnelser ervist i figur 1 og tabell 1.Rapporten presenterer resultater av kvalitative begroingsundersøkelsene i 1997, 1998 og 1999 og datafra manuelle transektanalyser i 1998, 1999 og 2000.139

1Fjellgardsvatn53Låkafoss141112Røyravatn17HolmenPrøvetakingsstasjonKalk doserer0 2.5 kmVikedalsvassdragetFigur 1 Skisse av Vikedalsvassdraget med plassering av stasjoner for begroingsobservasjoner.Tabell 1 Stasjoner for begroingsobservasjoner i Vikedalsvassdraget 1997 - 1999.Nr. Lokalitet ED50 (UTM)St. 20 Vikedalelva, utløp Bjørndalsvatn 32V 337400 6608100St. 21 Sørelva, innløp Vikedalselva 32V 337500 6608100St. 22 Vikedalselva, 2 km oppstrøms Fjellgardsvatn 32V 335500 6606900(St. 1 Bekk til Botnavatn, fra Knutsvatn 32V 337300 6609800)*(St. 3 Knipselva, fra Flotavatn 32V 336600 6609000)*(St. 5 Vikedalselva, innløp Fjellgardsvatn 32V 333600 6607500)*St. 11 Vikedalselva, nedstrøms Fjellgardsvatn 32V 330400 6605400St. 12 Utløp Røyravatn 32V 330500 6604600St. 14 Vikedalselva, nedstrøms Låkafossen 32V 328800 6603800St. 17 Vikedalselva, ved Ørnes 32V 326300 6601700*: nedlagt fra juni 1997140

11.2 ResultaterResultatene av de kvalitative begroingsundersøkelsene i 1997-99 er vist i Vedlegg A 9-15.ArtssammensetningTabell 2 gir en oversikt over organismer som ser ut til å prege begroingssamfunnet iVikedalsvassdraget. Ikke alle er identifisert, inntil videre gis disse en arbeidsbetegnelse, f. eks."Homoeothrix grenet". Samfunnet preges av organismer som trives i utpreget næringsfattig, surt vann.I vassdragets øvre deler (stasjonene 20, 21 og 22) er innslaget av denne type cyanobakterier(blågrønnalger) særlig stort, bl.a. Homoeothrix grenet, Scytonematopsis starmachii, Scytonemamirabile og flere arter innen slekten Stigonema. Her er det også markerte innslag avforsuringsbegunstigede trådformede grønnalger, bl.a. Zygogonium sp3.Lenger ned i vassdraget (nedstrøms Fjellgardvatn) kommer flere forsuringsbegunstigede grønnalgertil, blant disse nevnes Binuclearia tectorum, Klebsormidium flaccidum, Microspora palustris varminor, Mougotia "a" som alle ser ut til å være overrepresentert i forsuringsskadde vassdrag i Sør-Norge (Lindstrøm 1993, Brandrud m. fl. 1997, DN 1997). Her er det også et innslag av moderatforsuringsfølsomme arter (trives ikke dersom pH går ned mot 5,0). Her nevnes cyanobacterieneCyanophanon mirabile og Clastidium setingerum, de trådformede grønnalgene Bulbochaete (slekt) ogKlebsormidium rivulare, de to rødalgene Audouinella hermannii og Lemanea (slekt), samt mosenBlindia acuta. Innslaget av forsuringsfølsomme arter er størst i hovedvassdraget.Med unntak av st. 17 Ørnes viser stasjonene stor likhet i artssammensetning. I så måte skillerVikedalsvassdraget seg fra Atnavassdraget, der det er påvist betydelige endringer iartssammensetningen fra øvre til nedre deler (Lindstrøm og Johansen 1997). Artssammensetningen påst. 17 Ørnes skiller seg ut med et markert innslag av forsuringsømfintlige arter. Særlig markert erinnslaget av rødalgene Lemanea og Audouinella hermannii. Disse er begge tolerante for ulike typervannkvalitet, men trives best i vann med noe høyere næringssaltnivå enn hva gjelder den øvrigealgefloraen i Vikedalsvassdraget. Alle prøver fra st. 17 Ørnes viser dessuten et vedvarende og markertinnslag av trådformede bakterier, det tilsier at denne stasjonen jevnlig belastes med lett nedbrytbartorganisk stoff.Et annet trekk som karakteriserer begroingssamfunnet i Vikedal er et arts- og individfattigkiselalgesamfunn. Bortsett fra Tabellaria flocculosa, som danner synlige gulgrønne overtrekk på steinsammen med trådformede grønnalger, er det så langt bare observert enkeltindivider av kiselalger.Mosefloraen er som i mange forsurede vassdrag i Sør-Norge preget av den forsuringsbegunstigedelevermosen Nardia compressa. På stasjoner med stabile fysiske forhold, som st. 20 UtløpBjørndalsvatn, st. 11 Nedstrøms Fjellgardsvatn og st. 12 Nedstrøms Røyravatn, dekker denne mosenmellom 50 og 100 % av elveleiet.141

Tabell 2 Organismer som preget begroingssamfunnet i Vikedalsvassdraget i 1997, 1998 og 1999. V(v): vår.H(h): høst. Store bokstaver: mengdemessig viktig. Små bokstaver: jevnt over liten forekomst.St.20 UtløpBjørndalsvatSt.21SørelvaSt.22 Vikedalselva,sti tilSt.11 Nedst.Fjellgardsv.St. 12 UtløpRøyravatnSt.14 Nedst.LåkafossenSt.17ØrnesnSjurstølen.Blågrønnalger:Homoeothrix "grenet" V H V H v h v h v h v hScytonematopsisV H V H v h v h v h V HstarmachiiScytonema mirabile V H V H V H v h v hStigonema mamillosum V H v H V H V H V H V H v hStigonema minutum v h V H v h V HSchizothriz sp.v hGloeocapsa sanguinea v h v hColeodesmium sagarmatae h v h v hCyanophanon mirabile v h v hPhormidium sp1V HSchizothrix sp4v hGrønnalger:Binuclearia tectorum v h V h V h V h v h hBulbochaete spp. v h v hChaetoporales grønn V h VKlebsormidium rivulare v h V h V H V HMicrospora palustris v.V h v h V HminorMougotia "a" v h v h v h h hZygogonium sp3 (17-19µ) V H V H V H v h V H hZygogonium sp1 (13-15m)v hCosmarium sppv hStigeochlonium spphKiselalger:Tabellaria flocculosa v h v h v h v h V h V h hMoser:Blindia acuta v h v h V H v hNardia compressa V H V H V H V H V H V HRødalger:Audouinella hermanniiV HLemanea sp.V HArtsmangfoldFigur 2 viser antall registrerte taksa av cyanobakterier og grønnalger i vår- og høstprøver i årene 1996til 1999.Også når det gjelder artsmangfold skiller Vikedalsvassdraget seg fra Atnavassdraget. Det er ikke storeendringer i artsantall nedover vassdraget, fra øvre stasjoner 20 Utløp Bjørndalsvatn og 21 Sørelva tilnedre st. 17 ved Ørnes. Det er noen variasjoner i mangfoldet fra ett år til det neste, men dette erinnenfor hva en kan forvente i en dynamisk og fysisk krevende elv. Ingen av stasjonene i Vikedal harlike artsrike samfunn som i nedre deler av Atna (st. 8 Solbakken).Det ser heller ikke ut til å være store endringer i artsantall fra vår (juni) til høst (september). Her erogså Vikedal og Atna svært forskjellige. I Atnavassdraget er det vanligvis svært få grønnalger omvåren.På stasjonene oppstrøms Fjellgardsvatn (st. 20, 21 og 22) ser mangfold av grønnalger ut til å være noelavere enn mangfold av cyanobakterier. Det er dessuten noe lavere her enn i nedre deler av vassdraget.I så måte viser Vikedal og Atna felles trekk og bekrefter det generelle inntrykk av at utpregetnæringsfattige noe sure, kalde vassdrag har lavt mangfold av grønnalger.142

1412St. 20 Utløp Bjørndalsvatn - vårprøverCy anChlor1412St. 20 Utløp Bjørndalsvatn - høstprøverCy anChloratall taksa10864201996 1997 1998 1999atall taksa10864201996 1997 1998 19991412St. 21 Sørelva - vårprøverCyanChlor1412St. 21 Søreølva - høstprøverCyanChlor1010atall taksa864atall taksa8642201996 1997 1998 199901996 1997 1998 19991412St. 22 Opps trøm s Fje llgards vatn - vårprøve rCyanChlor1412St. 22 Oppstrøm s Fjellgardsvatn - høstprøverCyanChloratall taksa10864atall taksa10864201996 1997 1998 1999201996 1997 1998 19991412St. 11 Utløp Fjellgardsvatn - vårprøverCyanChlor1412St. 11 Utløp Fjellgardsvatn - høstprøverCyanChlor1010atall taksa864atall taksa8642201996 1997 1998 199901996 1997 1998 19991412St. 12 Utløp Røyravatn - vårprøverCyanChlor1412St. 12 Utlølp Røyravatn - høstprøverCyanChlor1010atall taksa864atall taksa8642201996 1997 1998 199901996 1997 1998 1999atall taksa181614121086420St. 14 Nedstrøms Låkafossen - vårprøver1996 1997 1998 1999CyanChloratall taksa181614121086420St. 14 Nedstrøms Låkafossen - høstprøver1996 1997 1998 1999CyanChloratall taksaSt. 17 Vikedalselva ved Ørnes - vårprøverCyan14Chlor1210864201996 1997 1998 1999atall taksaSt. 17 Vikedalselva ved Ørnes - høstprøverCyan14Chlor1210864201996 1997 1998 1999Figur 2 Artsantall av cyanobakterier og grønnalger. Vikedalsvassdraget, vår- og høstprøver 1996-1999.143

Mengdemessige forholdEtablering av manuelle transekterDet er i flere år gjort undersøkelser av mengdemessig forekomst av moser og trådformede grønnalger ien del sure næringsfattige vassdrag i Sør Norge (Lindstrøm m. fl. 1999, Lindstrøm og Johansen 2000).Målsettingen har bl.a. vært å studere effekter av langtransporterte forurensninger på forekomst ogartssammensetning av moser og trådformede grønnalger i høyereliggende, lokalt upåvirkede vassdrag.Man har også ønsket å se på langtidsutviklingen av denne type samfunn og på effekter av ulike tiltaksom f. eks kalking av sure vassdrag.Mengdemessige forhold er dels undersøkt ved å fotografere med undervannskamera og dels vedmanuell vurdering av mengder i transekter. Ettersom mange høyereliggende vassdrag ligger såuveisomt til at det er vanskelig å transportere inn tungt fotoutstyr og/eller er for grunne til åfotograferes med undervannskamera, er det viktig å kunne følge utviklingen med enklere metoder,fortrinnsvis manuelle transketanalyser.Vikedalsvassdraget skal overvåkes i lang tid, er i utgangspunktet næringsfattig og mottar dessutenlangtransporterte forurensninger. Flere av de trådalgene som danner masseforekomst i en del surenæringsfattige vassdrag i Sør Norge er dessuten vanlige og har stedvis meget stor forekomst. Derforskulle Vikedalsvassdraget være velegnet til en langsiktig oppfølging av denne problematikken.En viktig begrunnelse for å flytte stasjonene øverst i Vikedalsvassdraget (st. 1, 3, 5 til st. 20, 21, 22)var derfor ønsket om å gjøre manuelle transektanalyser av mose- og algedekning. De tre stasjoneneoppstrøms Fjellgardsvatn er alle for grunne til å fotograferes med undervannskamera, men allikevel såbrede at det er mulig å gjøre transektanalyser på tvers av elva. De har raskt rennende vann, men erikke fysisk mer krevende enn at de kan vades ved ulike vannføringer, samtidig som de er noeforskjellige hva angår partikkelstørrelse og stabilitet i substratet. De skulle derfor være velegnetmanuelle transektanalyser og langtidsstudier av mose-/grømmalgedekning.Foreløpige resultater - manuelle transektanalyserResultatene av de manuelle transektanalysene er vist i Figur 3. Det gis noen korte kommentarer:÷! Alle stasjoner har sitt karakteristiske mønster, med sin spesifikke algedekning og de skiller segsåledes klart fra hverandre.÷! På alle stasjoner ser det på den annen side ut til å være et felles mønster i utviklingen, illustrert veden oppbygning av moser/alger fra juni til september. Oppbygningen var særlig markert i 2000 (detåret som hadde uvanlig liten mose-/algedekning i juni).÷! På alle stasjoner var det også et felles mønster ved at juni-observasjonen i 2000 (00-3 i figur 3)hadde uvanlig lav mose- og fremfor alt lav algedekning.÷! St. 12 Utløp Røyravatn skiller seg ut ved vedvarende mindre algedekning enn mosedekning. På deøvrige stasjoner følger mose- og algedekning hverandre ganske godt.÷! Mosedekningen er trolig estimert for høyt i perioder når alger dekker hele moseveksten (gjelderikke for st.12 Utløp Røyravatn der algedekningen ved alle anledninger er mindre ennmosedekningen).÷! st. 22 Oppstrøms Fjellgardsvatn hadde uvanlig mye moser/alger i september 1999 (99-3). Dette erså langt eneste observasjonen som helt avviker fra det felles utviklingsmønster.144

100Vik 20 - Utl. BjørndalsvatnTrådalger Mose, bar og algedekketDekning gj.snitt 98-00:Moser i elveløp 61 %Alger på moser 57 %% dekning elvebunn80604020Trådformede grønnalger:Zygogonium sp3 5Binuclearia tectorum 1098-2 98-3 99-2 99-3 00-2 00-3% dekningelvebunn100806040200Vik 21 - Sørelva98-2 98-3 99-2 99-3 00-2 00-3Dekning gj.snitt 98-00:Moser i elveløp 14,1 %Alger på moser 10,6 %Trådformede grønnalger:Zygogonium sp3 5Klebshormidium rivulare 1% dekning elvebunn100806040200Vik 22 - Oppstr. Fjellgardsvatn98-2 98-3 99-2 99-3 00-2 00-3Dekning gj.snitt 98-00:Moser i elveløp 35,1 %Alger på moser 31,4 %Trådformede grønnalger:Zygogonium sp3 5Mougeotia a 1Binuclearia tectorum 1% dekning elvebunn100806040200Vik 12 - Utl. Røyravatn98-2 98-3 99-2 99-3 00-2 00-3Dekning gj.snitt 98-00:Moser i elveløp 80 %Alger på moser 50 %Trådformede grønnalger:Zygogonium sp3 5Binuclearia tectorum 1Zygogonium sp1 1Figur 3 Deknignsprosent av moser og trådformede grønnalger, vår (-2) og høst (-3) på 4 stasjoner i Vikedalsvassdraget1998, 1999 og 2000 (til venstre). Dekningsprosent i gjennomsnitt og dominerende arter av trådalgermed relativ mengde, skala 1-5 (til høyre).145

12. Bunndyr og zooplankton - VikedalArne Fjellheim og Gunnar Raddum, LFI UiB12.1 InnledningLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Bergen (LFI) har, gjennom ulike prosjekter,foretatt innsamling av biologisk materiale fra Vikedalsvassdraget siden 1979. Undersøkelsene blestartet under utredningen «10 års verna vassdrag» hvor det ble tatt kvalitative og kvantitative prøverfra store deler av vassdraget. I 1982 ble det startet overvåking av vassdraget med hensyn på surnedbør. Fra 1987 er den nederste delen av Vikedalselva kalket, og bunndyrstudier i denne delen avelva inngår også i Kalkingsprosjektet. En oppsummering av aktivitetene i Vikedalsvassdraget er gitt avRaddum & Fjellheim (1994) og Fjellheim & Raddum (2001).Prøvetakingen i forbindelse med overvåkingsprosjektene er basert på kvalitativ metodikk. Det varogså et stort behov for å sikre et kvantitativt datamateriale fra vassdraget. Gjennom ForskRefprogrammetble det i 1995 igangsatt kvantitative studier av bunndyr fra to stasjoner i hovedelven ogfra ett transekt i Fjellgardsvatnet (Fjellheim & Raddum 1997). Stasjonene er identiske med de som bleundersøkt etter lignende metodikk i 1979. Den ene av de to stasjonene (St. 11) ligger i dag ovenforkalkdosereren og den andre (st. 17) i den kalkete delen av elva (Figur 1).Figur 1 Kart over Vikedalsvassdraget med de undersøkte lokalitetene avmerket.I 1996 ble det startet innsamling av kvantitative og kvalitative prøver av zooplankton og littoralekrepsdyr fra Fjellgardsvatnet, Røyravatnet og Botnavatnet (Figur 1). Disse prøvene erviderebearbeidet og kommentert av Bjørn Walseng, Norsk Institutt for Naturforvaltning. Røyravatneter fra og med 1997 innlemmet i programmet ”Overvåking av langtransportert forurenset luft ognedbør”, og krepsdyrprøvene fra dette vatnet rapporteres nå under Statlig program forforurensingsovervåking (SFT 1998).Innsamlingen av bunndyr og krepsdyr i Forskref-programmet i Vikedal har pr. i dag pågått over en 6-års periode. Av økonomiske årsaker er det ikke bevilget midler til videre bearbeiding av materialeinnsamlet etter 1997. I det følgende presenteres derfor bare data fra de tre første år, med unntak av146

krepsdyrprøvene. Sistnevnte materiale er ferdigstilt også for 1998 og av praktiske grunner rapporteresdette materialet i foreliggende rapport.12.2 Materiale og metoderZooplankton og littorale krepsdyrKrepsdyrundersøkelsene fra Fjellgardsvatn, Røyravatn og Botnavatn er basert på kvalitativehovtrekk i de frie vannmasser (pelagialtrekk) og på hovtrekk i strandsonen. Prøvene er tatt meden hov med maskevidde 90νm og diameter 30 cm. Prøvene fra pelagialen er tatt ved at hoven ertrukket fra 20 m dyp til overflaten i rolig tempo (ca. 0,5 m/s). De litorale prøvene er tatt likeover bunnen. Fra de fleste besøkene forligger to litorale prøver tatt i et noe variert bunnsubstrat.Laboratorieprosedyrer og artsbestemming er lik det som blir gjort innen den vannbiologiskeovervåkingen (SFT 1998). Vannloppene (Cladocera) er bestemt ved hjelp av Smirnov (1971),Flössner (1972) og Herbst (1976), mens hoppekrepsene (Copepoda) er bestemt ved hjelp avSars (1903,1918), Rylov (1948) og Kiefer (1973,1978).Kvantitative bunndyrprøverI Vikedalselva ble det tatt seks parallelle kvantitative Surber-prøver på to stasjoner vår og høst. (Figur1). I Fjellgardsvatnet ble det om høsten tatt seks parallelle Kajak-prøver på dypene 0,5, 2, 5, 10, 20 og45 m. I 1997 ble det ikke tatt prøver fra 45 m. Prøvene ble silt gjennom en duk med maskevidde 250µm, konservert på etanol og senere sortert og artsbestemt under lupe.12.3 Resultater og diskusjonPlanktoniske og litorale krepsdyr 1996-98Registrerte arterI Røyravatnet ble det i 1996 registrert 18 arter krepsdyr (13 vannlopper og fem hoppekreps) (VedleggA16). Materiale fra dette vatnet innsamlet i de påfølgende år er publisert i årsrapportene fraprogrammet ”Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør - Statlig Program forForurensingsovervåking”.I tidsrommet 1996 - 1998 ble det registrert 22 arter krepsdyr i Botnavatnet (18 vannlopper ogfire hoppekreps) (Vedlegg A16). Syv av artene er vanlige planktoniske arter (fire vannlopper ogtre hoppekreps). Artsantallet må karakteriseres som relativt lavt. I forsurede vassdrag påSørlandet kan imidlertid tilsvarende lave artsantall forekomme. To av artene, Acantholeberiscurvirostris og Alona rustica forekommer vanligvis med høyest frekvens i lokaliteter med lavpH. Ingen av disse ble registrert i prøvene fra 1997 og 1998.Tilsammen er det registrert 29 arter krepsdyr i Fjellgardsvatn (22 vannlopper og syvhoppekreps) (Vedlegg A16). Seks av vannloppene er planktoniske arter, mens hoppkrepsenekun var representert med Eudiaptomus gracilis og Cyclops scutifer. Heterocope saliens, som blefunnet i Botnavatn, manglet i Fjellgardsvatn.Blant “nye” arter i litoralprøvene fra Fjellgardsvatn i 1997 og 1998 kan nevnes Monospoilusdispar og Pseudochydorus globosus, som begge er arter som sjeldent assosieres med forsuredevann. Juniprøven i 1998 var spesielt artsrik med totalt 23 arter.147

Planktonets sammensetningVedleggene A17a, A18a, og A19a er basert på kvalitative hovtrekk fra 0-20 m i alle vann. Detframgår at fire arter dominerer planktonsamfunnene; Holopedium gibberum, Bosmina longispina,Eudiaptomus gracilis og Cyclops scutifer (Figur 2). B. longispina og C. scutifer er de to vanligste.Høye andeler av C. scutifer tilsier at ingen av de tre vannene har alvorlige forsuringsproblemer daforekomsten av denne går tilbake ved lav pH (< 5,0). H. gibberum, som er en regnet som ensommerform, ble registrert med et maksimum i august.I både Fjellgardsvatn og Røyravatn ble det registrert nauplier som sannsyligvis tilhører enMegacyclops art. De to Megacyclops-artene i Norge, M. gigas og M. viridis har vanligvis tilhold ilitoralsonen, men det er ikke uvanlig at nauplier og små copepoditter tilhørende de to artene fins ipelagialen.Cyclops scutifer dominerte planktonsamfunnet i Botnavatn i 1996-1998 (20-60%), mens deøvrige artene varierer i antall. Vannloppene svinger vanligvis i antall gjennom sesongen. H.gibberum, som utgjorde hele 50 % av planktonet ved besøket i august 1997, er regnet som ensommerform. Heterocope saliens utgjorde 6,7 % av planktonet i 1997, mens den kun utgjordesmå fraksjoner i 1996 og 1998.C. Scutifer var, alle besøkene sett under ett, den vanligste arten i Fjellgardsvatnet (Figur 2). H.gibberum ble registrert med en topp i august 1996 og 1997, mens den i 1998 hadde en markerttopp i juni. Dette kan skyldes tidligere temperaturøkning av innsjøen i 1998 sammenlignet medde to foregående årene.100806040andreC. scutiferE. gracilisB. longispinaH. gibberum20008.05.199628.08.199625.10.199627.05.199721.08.199704.11.199718.06.199825.08.199820.10.1998Figur 2 Fordeling av dominerende zooplanktonarter i Fjellgardsvatnet i 1996 – 1998.148

Litoralsamfunnets sammensetningI Røyravatn dominerte Vannloppene B. longispina og Alonopsis elongata (Vedlegg A17b).Førstnevnte var totalt dominerende om sommeren, mens bestanden av sistnevnte økte omhøsten.Vedlegg A18b viser sammensetningen av litoralsamfunnet i Botnavatnet. Av vedelgget framgårdet tydelig at prøven fra 1996 mer eller mindre gjennspeiler planktonets sammensetning. Sterkpålandsvind kan være årsak til dette. De to siste årene dominerer Alonopsis elongata. Dette er enav de vanligste litorale vannloppene i næringsfattige klarvannssjøer.I Fjellgardsvatn var vannloppene B. longispina, Acroperus harpae, Alonopsis elongata og P.pediculus dominerende (Vedlegg A19b). Disse er ofte vanlige i næringsfattige innsjøer ogoppblomstring med dominans av en artene er ikke uvanlig. I mai var det både i 1996 og 1997total dominans av rovformen P. pediculus. I 1998 var den vanligst i august (45 %). A. elongataog P. pediculus er begge tolerante for lav pH og er funnet i mer enn 50% av ferkvannslokalitetermed pH lavere enn 4,5.I både Fjellgardsvatn og Røyravatn ble det registrert nauplier som sannsyligvis tilhører enMegacyclops art. Litorale cyclopoider utgjorde ellers lave andeler i Vikedalsvassdraget. Unntaket erBotnavatn der C. scutifer og E. gracilis dominerte i litoralsonen. Chydorus gibbus, som ble registrert ibåde Røyravatn og Botnavatn, er den eneste arten som kan karakteriseres som sjelden. Den er funnet iet fåtall lokaliteter i Norge og var ny art for Vestlandet i 1996. Den er ikke funnet ved pH lavere enn5,0 og er ofte assosiert med sandsubtrat uten vegetasjon.Kvantitative bunndyrstudier i VikedalselvaBunndyrtetthetene i Vikedalselva i perioden 1995 – 1997 var i de fleste tilfeller høyest på st 11(Vedlegg A20-22), og varierte fra 34800 individer m -2 (høst 1996) til 6000 individer m -2 (høst 1997).St. 17 hadde tettheter varierende mellom 20000 individer m -2 (høst 1996) til 3100 individer m -2 (høst1997). Fjærmygg var den dominerende dyregruppen med tettheter opp til 21200 individer m -2 . Viderevar steinfluer, krepsdyr, vannmidd, rundormer og fåbørstemark vanlige dyregrupper. Det ble registrert2 døgnfluearter, 15 steinfluearter, og 14 arter/slekter av vårfluer på de to stasjonene i Vikedalselva. Tilsammen 13 av de registrerte bunndyrtaxa er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990).Etter kalkingen, som startet våren 1987 skjedde det en hurtig re-etablering av sensitive bunndyr ihovedelven. Vårsituasjonen har imidlertid vært kritisk, og de mest sensitive bunndyrene har hattproblemer i denne perioden (Fjellheim & Raddum 1995). Dette bildet har endret seg i de senere år. Destørste tettheter av sensitive dyr finner vi i den kalkete delen av vassdraget, der bestandene avdøgnfluen Baetis rhodani viste en markant økning i årene 1995 – 1997, spesielt om høsten (Figur 3).Vi finner også den samme trenden i det kvalitative materiale som er samlet inn fra vassdraget ovet etlengre tidsrom (Figur 4).Antall dyr pr. m 21400120010008006004002000VårHøstSt. 11199519961997Antall dyr pr. m 21400120010008006004002000VårHøstSt. 17199519961997Figur 3 Bestandstettheter av Baetis rhodani (″ Standardavvik) på stasjon 11 (ukallket) og Stasjon 17 (kalket) iperioden 1995 - 1997. Stasjonsplasseringen er vist på figur 1.149

Antall dyr i prøve4035302520151050VårHøstSt. 11Antall dyr i prøve4035302520151050VårHøstSt. 171979198119831985198719891991199319951997199919791981198319851987198919911993199519971999Figur 4 Antall Baetis rhodani registrert på stasjon 11 (ukallket) og Stasjon 17 (kalket) i kvalitative prøver fraperioden 1979 – 1999 (etter Fjellheim & Raddum 2001). Stasjonsplasseringen er vist på figur 1.Et interessant trekk i utbredelsen av sensitive bunndyr er at disse også har øket noe i ukalkete områderi de senere år. Eksempelvis er Baetis rhodani registrert i lave tettheter på st. 11 både vår og høst. Dettekan skyldes avtakende forsuring (Fjellheim & Raddum 2001). Oppbygging av levedyktigepopulasjoner i de kalkete deler av vassdragene sikrer i tillegg korte spredningsveier for rekoloniseringi perioder med gunstig vannkvalitet.Ferskvannssneglene Lymnaea peregra og Gyraulus acronicus har dannet tynne bestander i hovedelva ide senere år. L. peregra ble registrert i få eksemplarer i 1979 (Raddum & Fjellheim 1984). Arten varfraværende i prøver tatt i tidsrommet 1982 - 1994, og ble i 1995 på nytt funnet i den kalkete delen avvassdraget (Fjellheim & Raddum 1997). G. acronicus ble første gang registrert i den kalkete delen avvassdraget i 1995. Ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold(Økland 1990).Kvantitative bunndyrstudier i FjellgardsvatnetTettheten av bunndyr i Fjellgardsvatnet var høyest på 0,5 og 2 m dyp (Vedlegg A23-25, Figur 5).Største tettheter ble registrert i litoralsonen. I 1995, 1996 og 1997, var tetthetene på 0,5 mhenholdsvis 34500, 40300 og 103500 individer m -2 . Fjærmygglarver var dominerende men ogsårundormer og vannmidd var tallrike. Høye tettheter er også kjent fra andre innsjøer i Norge (Raddumet al. 1986). Tetthetene viste en avtakende trend mot dypere områder. Fjærmygg, rundormer,vannmidd, fåbørstemark og krepsdyr hadde gjennomgående de høyeste tetthetene. I de øverste timetrene var i tillegg insekter, som døgnfluer, vårfluer, tovinger, vannbiller og øyenstikkerlarvervanlige. Vårfluen Cyrnus flavidus ble ved en anledning registrert ned til 20 m. Det ble til sammenregistrert en døgnflueart, 2 steinfluearter, og 8 arter/slekter av vårfluer. De to steinflueartene, Leuctranigra og Siphonoperla burmeisteri, finnes oftest i rennende vann, men kan også trekke ut ibrenningssonen i innsjøer. Det er interessant å merke seg at det planktoniske krepsdyret Bosmina sp.hadde en økende forekomst i bunnprøvene mot dypere områder. Det samme gjelder gruppenmuslingkreps (Ostracoda). Systematikk og økologi innen sistnevnte gruppe er dårlig kjent i Norge.(Aagaard & Dolmen 1996). De eneste registrerte bunndyr som er kjent å være sensitive ovenforforsuring er muslingslekten Pisidium sp., som er svakt sensitiv (Fjellheim & Raddum 1990).150

Antall dyr m-21200001000008000060000400002000001 2 5 10 20 45Dyp, mFigur 5 Bunndyrtettheter i Fjellgardsvatnet i perioden 1995 – 1997.19951996199712.4 LitteraturAagaard, K. & Dolmen, D. 1996. Limnofauna Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. TapirForlag, Trondheim.Fjellheim, A: & Raddum, G. G. (1990). Acid precipitation: Biological monitoring of streams andlakes. The Science of the Total Environment, 96, 57-66.Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Overvåking av bunndyr i Vikedal. - Kalking i vann ogvassdrag. Overvåking av større prosjekter 1993. DN-Notat 1995-2, pp. 44-45.Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1997. Overvåking av bunndyr i Vikedal. - Kalking i vann ogvassdrag. Overvåking av større prosjekter 1995. DN-Notat (i trykk).Fjellheim, A. and Raddum, G. G. 2001. Acidification and liming of River Vikedal, western Norway. A20 year study of responses in the benthic invertebrate fauna. - Water Air and Soil Pollution(in press).Flössner, D. 1972. Krebstiere, Crustacea, Kiemen und Blattfüsser, Branchiopoda, Fischläuse,Branchiura, pp 1-501, In: Tierweld Deutschl.Herbst, H.V. (ed.) 1976. Blattfusskrebse (Phyllopoden: Echte Blattfüsser und Wasser-flöhe). KosmosVerlag Franckh, Stuttgart, Germany, 130 pp.Kiefer, F. 1973. Ruderfusskrebse (Copepoden). Kosmos Verlag Franckh, Stuttgart, Germany, 99 pp.Kiefer, F. 1978. Freilebende Copepoda. Das zooplankton der Binnengewasser 26: 1-343.Raddum, G.G. & Fjellheim, A. 1984. Evertebratundersøkelser i Vikedalsvassdraget. - I: Henriksen, A.(Red.) Vikedalsvassdraget. Nedbør - vannkjemiske og biologiske undersøkelser i 1981 - 1983.Norsk Institutt for Vannforskning. Rapport nr. 123/84. 160 s.Raddum, G. G. & Fjellheim, A. 1994. Vikedalsvassdraget: En oversikt over tidligere undersøkelser.Lab. for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Bergen, Rapport nr. 79.Raddum, G. G., Brettum, P., Matzow, D., Nilssen, J. P., Skov, A., Sveälv, T & Wright, R. F. 1986.Liming the Acid lake Hovvatn, Norway: a whole-ecosystem study. Water, Air and SoilPollution, 11: 721-763.Rylov, W. M. (ed.) 1948. Freshwater Cyslopoidae. Fauna USSR, Crustacea 3 (3). Jerusalem, Israel,314 pp.Sars, G. O. 1903. An account of the Crustacea of Norway. IV Copepoda, Calanoida. Bergen, Norway,171 pp.Sars, G. O. 1918. An account of the Crustacea of Norway. Vi Copepoda, Cyclopoida. Bergen,Norway, 225 pp.SFT 1998. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Statlig program forforurensingsovervåking. Årsrapport – Effekter 1997. Statens Forurensingstilsyn, Oslo.Rapport 748/98, 215 pp.Smirnov, N.N. 1974. Chydoridae. Fauna USSR, Crustacea 1 (2). Jerusalem, Israel, 644 pp.Økland, J. 1990. Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest.151

13. Fiskebiologi - VikedalRandi Saksgård og Trygve Hesthagen, NINA13.1 InnledningHensikten med undersøkelsen er å følge fiskesamfunnet i Fjellgardsvatnet over tid for å dokumenterenaturlige svingninger og om mulig årsaken til disse, og påvise eventuelle endringer som skyldesforurensning. Fiskesamfunnet i Fjellgardsvatnet består av røye, aure og ål. Røye ble introdusert i1940-årene fra Røyravatnet som ligger i det samme vassdraget.Fjellgardsvatnet kom med i Forskref-undersøkelsene i 1994.13.2 OmrådebeskrivelseFjellgardsvatnet ligger (154 m o.h.) i Vikedalsvassdraget i Vindafjord kommune, Rogaland, og har etoverflateareal på 2,2 km 2 (figur 1). Fjellgardsvatnet ligger i nedre deler av vassdraget, og det errapportert om forsurningsskader på fiskebestander i innsjøer i øvre deler av vassdraget (Hesthagen etal. 1995).Figur 1. Kart over Fjellgardsvatnet med plassering av bunngarnstasjoner (ST.1-ST.7) og flytegarnstasjoner (P.1-P.2).152

13.3 MetoderVed prøvefiske i Fjellgardsvatnet er det benyttet oversiktsgarn. Ett garn er 30 m langt og 1,5 m dypt(45 m 2 ), og består av 12 ulike maskevidder:5,0, 6,3, 8,0, 10,0, 12,5, 15,5, 19,5, 24,0, 29,0, 35,0, 43,0og 55,0. Hver maskevidde er da representert med 2,5 m (3,75 m 2 ) på hvert garn. Oversiktsgarna blesatt på 7 stasjoner i 7 ulike dyp: 0-3, 3-6, 6-12, 12-20, 20-35, 35-50 og 50-75 m, totalt 40 garn (figur1). I tillegg ble det også satt en flytegarnserie i to dyp: 0-6 m og 6-12 m på to stasjoner. En slik serie ersatt sammen av to lenker á fire garn som er 6,75 m lange og 6 m dype (40,5 m 2 ), dvs. at en serie er 54m lang (324 m 2 ). Flytegarnserien består av åtte ulike maskevidder: 10, 12,5, 16,5, 22, 25, 29, 37 og 45mm. Fangstutbyttet (CPUE) er definert som antall fisk fanget pr. 100 m 2 garnareal per natt.Alder for røye er bestemt ved hjelp av otolitter, mens det for aure er brukt både skjell og otolitter.Tilbakeberegnet lengdevekst for begge artene er basert på Dahl-Lea’s metode som forutsetter endirekte proposjonalitet mellom fiskelengde og skjell/otolittradius (Francis 1990). Formelen fortilbakeberegning ved denne metoden er: FL i =SO li /SO r x FL f , der FL i er fiskens lengde ved alder i,SO li er skjell- eller otolittlengde ved sone i, SO r er skjell- eller otolittradius og FL f er fiskens lengdenved fangst.Som et mål på årlig vekstøkning hos aure og røye har vi benyttet tilbakeberegnet lengdevekst i tredjeleveår, og bare for fisk som var 3+ ved fangst. Det betyr eksempelvis at en fisk på 3+ fra august 1999hadde sin tredje vekstsesong i 1998. Plusstegnet er tilveksten fra siste vår og fram til den ble fanget iaugust 1999.Kondisjonen til ett individ blir beskrevet ved en kondisjonsfaktor (KF) som er beregnet slik: KF= 100x vekt (g)/lengde (cm) 3 . Fordi kondisjonsfaktoren varierer med fiskens lengde og for at dataene skalvære mest mulig sammenlignbare, er KF bare beregnet for individ med en kroppslengde på 20 cm.Fiskens næringsvalg ble uttrykt som vektprosent av ulike næringsdyr (art eller gruppe). Antallindivider av hver art/gruppe i hver mageprøve ble telt og lengdemålt (kroppslengde eller hodebredde).Det er utarbeidet likninger for omrekning fra lengde/bredde til vekt for de ulike dyregruppene(Breistein & Nøst 1997).13.4 Resultater og diskusjonDet var en klar fordeling i dyp mellom aure og røye både langs bunnen (epibentisk sone) og i de frievannmassene, dvs. pelagisk sone (figur 2). I epibentisk sone ble de fleste aurene fanget fra strandsonaog ned til 12 m dyp. Det var en dominans av røye mellom 12-35 m dyp, men noen ble også fangetdypere enn dette. Generelt sett dominerer auren i epibentisk sone, mens det i de fleste periodene harblitt fanget mer røye i pelagisk sone (figur 2, tabell 1). I Atnsjøen som også er med i Forskrefundersøkelsene,synes det totalt sett å være en dominans av røye, mens vi ser det motsatte iFjellgardsvatnet. De fleste pelagiske aurene ble fanget nær overflaten, mens røya stort sett er mer jevnfordelt ned til 12 m dyp. Andre undersøkelser viser også at når aure og røye lever i samme innsjø blirrøya fortrengt til dypere områder av sjøen, inkludert i Atnsjøen (Langeland et al. 1991, Saksgård &Hesthagen 1997). Røya vil imidlertid også utnytte de grunne områdene når den er alene i en sjø(Langeland et al. 1991).153

Tabell 1 Antall aure og røye fanget på bunngarn (BG) og flytegarn (FG) i Fjellgardsvatnet, 1994-1997 og 1999.RøyeAureÅr BG FG BG FG1994 58 12 170 111995 56 44 207 351996 75 74 172 211997 43 30 190 201999 44 14 157 23Totalt 276 174 896 110EpibentiskPelagisk24200-12 mRøyeAure650-6 mRøyeAure164CPUE128CPUE324101994 1995 1996 1997 1998 199901994 1995 1996 1997 1998 19992412-35 m66-12 m205164CPUE128CPUE324101994 1995 1996 1997 1998 199901994 1995 1996 1997 1998 19992435-70 m2016CPUE128401994 1995 1996 1997 1998 1999Figur 2 Fangst (CPUE) per 100 m 2 garnareal av røye og aure i ulike dybdeintervall i epibentisk og pelagisk sonei Fjellgardsvatnet 1994-1997 og 1999.Aldersfordelingen av aure viser at den har hatt en god og jevn rekruttering med en dominans av ett- ogtoåringer (figur 3). I de frie vannmassene er det mest eldre individ, men det totale antall individ somer fanget her er lite i forhold til i epibentisk sone. Røya i Fjellgardsvatnet synes også å ha en godrekruttering med en dominans av to- og treåringer. I 1996 ble det også fanget årsyngel av røye iFjellgardsvatnet. I likhet med auren var det mest eldre individer i pelagialen.154

Antall9075604530150Aure19941 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall20151050Røye19940 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall907560453015019951 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall2015105019950 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall907560453015019961 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall2015105019960 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall907560453015019971 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall2015105019970 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall907560453015019991 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Antall2015105019990 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11AlderAlderFigur 3 Aldersfordeling hos aure og røye i epibentisk (lyse stolper) og pelagisk (mørke stolper) sone iFjellgardsvatnet 1994-1997 og 1999.Kondisjonsfaktor ligger i underkant av 1,0 hos både aure og røye. Røya hadde generelt sett lavere K-faktor enn auren (figur 4A).Tilbakeberegnet lengdevekst for aure og røye i det 3. leveåret viser at begge artene vokste dårlig isesongen 1993 (figur 4B). Auren har som i Atnsjøen en større tilvekst enn røya. Årsaken til dette ertrolig at vanntemperaturen i aurens leveområde er høyere enn i røyas som stort sett lever i dypereområder av sjøen.155

K-faktor1,051,000,950,900,850,80A1994 1995 1996 1997 1998 1999RøyeAureTilvekst 3. leveår5550454035302520B1993 1994 1995 1996 1997 1998VekstsesongAureRøyeFigur 4 Kondisjonsfaktor (A) hos aure og røye (individer> 20 cm) i Fjellgardsvatnet, 1994-97 og 1999, og derestilvekst i 3. leveår (B) i vekstsesongene 1993-96 og 1998.Planktoniske og litorale krepsdyr er de viktigste næringsdyra for røye i Fjellgardsvatnet (figur 5).Holopedium gibberum som er en planktonisk art som utgjør mest av røyas diett i pelagisk sone, menden er også et viktig næringsdyr for epibentiske individ. Bosmina longispina, som er vanlig både ipelagisk og littoral sone, utgjorde det meste av de litorale krepsdyra som ble registrert i røyasmageinnhold. Auren har også spist en god del planktoniske krepsdyr sammen med overflateinsekter ogbunndyr som i all hovedsak bestod av mygg larver/pupper. Av planktoniske krepsdyr var Bythotrepheslongimanus svært viktig i aurens diett i pelagisk sone, mens H. gibberum hadde mindre betydning.Forskjellen i diett hos aure og røye gjenspeiler at de to artene lever i ulike dyp av innsjøen. Aurenoppholder seg i de øvre vannlag i begge habitatene og har spist mye overflateinsekter. Røya leverdypere enn auren og har stort sett spist dyreplankton.156

Prosent (tørrvekt)1009080706050403020100Epibentisk røye1994 1995 1996 1997 1999OverflateinsekterBunndyrLitt. ZooplanktonPlankt. ZooplanktonProsent (tørrvekt)1009080706050403020100Epibentisk aure1994 1995 1996 1997 1999OverflateinsekterBunndyrLitt. ZooplanktonPlankt. ZooplanktonProsent (tørrvekt)1009080706050403020100Pelagisk røye1994 1995 1996 1997 1999OverflateinsekterBunndyrLitt. ZooplanktonPlankt. ZooplanktonProsent (tørrvekt)1009080706050403020100Pelagisk aure1994 1995 1996 1997 1999OverflateinsekterBunndyrLitt. ZooplanktonPlankt. ZooplanktonFigur 5 Ernæring (vektprosent) hos epibentisk og pelagisk røye og aure i Fjellgardsvatn 1994-1997 og 1999.13.5 LitteraturBreistein, J. & Nøst, T. 1997. Standardisering av måle- og biomasseberegnings-metoder fordyreplankton, bunndyr, overflateinsekter og fisk i ferskvann. NINA·NIKU Oppdragsmelding480. 18 sider.Francis, R. I. C. C. 1990. Back-calulation of fish length: a critical review. J. Fish Biol. 36: 883-902.Hesthagen, T., Saksgård, R., Fløystad, L., Berger, H. M. & Larsen, B. M. 1995. Bestandsendringer hosaure i innsjøer i Vikedalsfjellet, 1982-1994. NINA Oppdragsmelding nr 382. 18 sider.Langeland, A., L’Abée-Lund, J. H., Jonsson, B. & Jonsson, N. 1991. Resource partitioning andniche shift in Arctic charr Salvelinus alpinus and brown trout Salmo trutta. J. Anim. Ecol.60:895-912.Saksgård, R. & Hesthagen, T. 1997. Fiskebiologiske undersøkelser i Atnsjøen 1994. I: Fagerlund,K.H. & Grundt, Ø. (red.) Forskref- Forskning- og referansevassdrag nr 1, Årsrapport 1994:63-67.157

158

Vedlegg A.Vedlegg A1 Begroing (unntatt mikroskopiske kiselalger) observert på st.1 Vidjedalsbekken. Vår (juni-juli) oghøst (sept.) 1997-1999.Stasjon 1 VidjedalsbekkenVår98 99 97 98 99Organismer - latinske navn: 29.jun 05.jul 15.sep 14.sep 13.sepCyanobakterier (Cyanophyceae) 0 3 4 5 6Chamaesiphon confervicolaxChamaesiphon minutusxChamaesiphon sp. (koloni) x x xxHomoeothrix varians x xUbestemt HyaellaceaexxLeptolyngbya sp.xxPhormidium 1-2µ (kort , fargeløs) x xx xPhormidium 3-4µ (korte fragmenter) x xxPhormidium 4-6µ (skjev spiss) 1 2 % 1Xenococcus/Dermocarpa colonixGrønnalger (Chlorophyceae) 0 0 0 2 6Cosmarium sp.xMicrospora pachyderma/lauterborniixPenium sp.xPrasiola forstadium 23µSpirogyra a (32-37µ,L,1K) xx xxUlothrix zonata xxx xGullalger (Chrysophyceae) 1 1 1 1 1Hydrurus foetidus xxx 5 3 1 %

Vedelegg A3 Begroing (unntatt mikroskopiske kiselalger) observert på st.3 Elgvassli.Vår (juni-juli) og høst (sept.) 1997-1999.Stasjon 3 ElgvassliVårHøst1997 1998 1999 1997 1998 1999Organismer - latinske navn 26.jun 29.jun 05.jul 16.sep 14.sep 13.sepCyanobakterier (Cyanophyceae) 1 5 3 6 7 7Clalothrix fusca x x xClastidium setigerumxChamaesiphon confervicola v. elongataxxChamaesiphon cf. fuscus 1 xx xx 1Chamaesiphon sp. (koloni)xCyanophanon mirabile xx xHomoeothrix varians x xPhormidium cf. autumnale 1Phormidium 4-6u (skjev spiss) xx 1 1 2 2Schizothrix cf. latierita (1-2u, lys grå) xx 1 xScytonematopsis starmachiixUidentifiserte coccale blågrønnalger xx x x xGrønnalger (Chlorophyceae) 1 1 2 5 8 10Bulbocaete spp. 2Closterium spp.xCosmarium spp. xx x xKlebshormidium rivulare xxx 1Microspora amoena 1 xxxMicrospora amoena var. gracilis 1Microspora palustris v minor x xxx xx 1 2Mougeotia a (10-12u, lange celler) x xMougotia e (30-37u)xPenium sp.xSpirogyra sp. (21µ,R,1K)xSpirogyra sp. (25-28µ,L,1K) xxx xSpirogyra a (30-32µ,L,1K) 1Staurodesmus sp.xTrentepolia 1Zygnema b (25-26µ) x xxx xxGullalger (Chrysophyceae) 1 1 1 1 1 1Hydrurus foetidus 1 2 1 2 2 1Celleaggregater og cyster, HydrurusRødalger (Rhodophyceae) 0 1 1 1 1 1Lemanea condensata 1 1 1 1 1Pseudoshanthransia (8-10µ)Kiselalger (Bacillariophyceae)Fragilaria i kjede (celler 45u)xxTabelaria flocculosa xx xxMoser (Bryophyta) 4 4 4 4 4Blindia acutaHygrohypnum (cf. alpestre) 1 1 1 1 1Marsupella sp.Fontinalis antipyretica 1 1 1 1 1Fontinalis dalecarlica 1 1 1 1 2Fontinalis squamosa 1 1Scapania undulata 1 1 1 1 1DiverseSopphyfer x xxx xxAggregater av div. alger, detritus o.l. 1Aggregater av jern/mangan bakterier xx xxx xx xx xxBakterier, staverxxxTegnforklaring: se Vedelgg Al.160

Vedlegg A4 Begroing (unntatt mikroskopiske kiselalger) observert på st.5 Utløp Atnasjø.Vår (juni-juli) og høst (sept.) 1997-1999.Stasjon 5 Utløp Atnasjø1997 1998 1999* 1997 1998 1999Organismer - latinske navn 27.jun 29.jun 05.jul 15.sep 17.sep 13.sepCyanobakterier (Cyanophyceae) 9 7 5 12 10 11Clathrix fusca x xCalothrix gypsophila x x xx x xCalothrix sp. xx xx x xClastidium setigerum xxx x xxChamaesiphon confervicola v. elongata x xCyanophanon mirabilexHomoeothrix variansxHomoeothrix sp. tråd 9µ, trichom 6µ x xLyngbya sp. (2-3µ) xxx xMerismopedia punctataOscillatoria sp. (7-9µ, granulert) x xxPhormidium 4-6µ (skjev spiss) xx 1Pleurocapsae sp.xRivularia biasolettiana x xSchizothrix cf. latierita (1-2µ, lys grå) xxx xSchizothrix sp. (2µ, gule skjeder) xx xx xScytonematopsis starmachii xx xxx xStigonema mamillosum 2 1 1 1 1 2Uidentifiserte trichale blågrønnalger xx xx x x 1Uidentifiserte coccale blågrønnalger xx xxx 2 xx xx xxxGrønnalger (Chlorophyceae) 6 9 6 11 15 15Binuclearia tectorum xx x xxx x xBulbocaete spp. 1 1 1 1 3 2Closterium spp.xCosmarium reniformexCosmarium spp. x xDraparnaldia glomerata 1Klebshormidium rivulare xx 1 2 5 3Microspora palustrisxMicrospora palustris v minor 2 4 xxx xxx xMougotia a (3-6µ) xx xx xMougeotia a (10-12µ, lange celler) x x x x xxMougotia a/b? (12-14µ, korte celler)xxxMougotia d (25-30µ)xMougotiopsis calosporaxOedogonium a (3-10µ) x xx x x x xOedogonium b (14-18µ) x x xOedogonium c (24-29µ) xxx xx 1 1 2 2Oedogonium d (32-36µ) xx xxPenium sp. x x xxTeilingia excavatum x x xx xcf. Zygnema a (19-22u)Zygnema b (25-26u) 2 % 4 2 xGullalger (Chrysophyceae) 0 0 0 0 0 1Hydrurus foetidusChrysoxys majorxKiselalger (Bacillariophyceae)Tabelaria flocculosa xx 1 % 1 1 3Moser (Bryophyta) 3 3 3 4 4 4Blindia acuta xx x x 1 x xHygrohypnum (cf. alpestre)Marsupella sp. x x xFontinalis antipyreticaFontinalis dalecarlica 1 1 1 x x xUbestemte levermoser x x x 1 x xDiverseSopphyferxxxAggregater av div. alger, detritus o.l. xxx xxx xxxAggregater av jern/mangan bakterier xxx xxx xxFargeløse flagellaterxCiliaterxOphrydium versatile 1Vorticella sp.xTegnforklaring: se Vedelgg Al.VårHøst161

Vedlegg A5 Begroing (unntatt mikroskopiske kiselalger) observert på st.6 Sollia.Vår (juni-juli) og høst (sept.) 1997-1999.Stasjon 6 SolliaVår1997 1998 1999 1997 1998 1999Organismer - latinske navn 27.jun 02.jul 06.jul 15.sep 17.sep 14.sepCyanobakterier (Cyanophyceae) 9 7 9 12 11 9Clalohrix fusca x x x xCalothrix gypsophila x x xCalothrix sp. x x xClastidium cf. cylindricumxxxClastidium setigerum x x xx xxChamaesiphon confervicola v. elongata xx x xx x x xChamaesiphon cf. fuscus x xChamaesiphon sp. (koloni)xCyanophanon mirabile xx xxx xxx xx xGloeocapsa sanguineaxHomoeothrix variansxLyngbya kuetzingiixPhormidium hetropolare x x xPhormidium 4-6u (skjev spiss 1 1Pleurocapsae sp.Rivularia biasolettiana xx x xxx xSchizothrix cf. latierita (1-2u, lys grå) x x xSchizothrix sp. (2u, gule skjeder) x x x x xScytonematopsis starmachiixStigonema mamillosum 1 1 2 1 2 2Stigonema minutumxxStigonema mirabilexTolypothrix penicillataxxUidentifiserte trichale blågrønnalgerxxGrønnalger (Chlorophyceae) 11 7 10 13 13 15Binuclearia tectorum xx xBulbocaete spp. x xx xxx 1 3Closterium spp. x x x xx xCosmarium reniformexCosmarium spp. x x x xDrapharnaldia glomerata 3 2 xx xx xEuastrum sp.xKlebshormidium rivulare xx xx xx x 1Microspora amoena x xMicrospora palustris v minorxMougotia a (3-6u) x xMougeotia a (10-12u, lange celler) xx xx xxMougotia a/b? (12-14u, korte celler)Mougotia d (25-32u) x x 1%?Mougotia e (30-37u) 1 1 2 2 1Mougotiopsis calospora xx x xx 2 1Oedogonium a (3-10u) x x xx xx xOedogonium b (14-18u) x 1 xx x xxOedogonium c (24-29u) xxx xx xx 3Penium sp. x xTeilingia excavatumHøstZygnema b (25-26u) 1 2 2 xx 2 1Rødalger (Rhodophyceae) 0 1 1 1 0 0Lemanea condensata 1 1Kiselalger (Bacillariophyceae)Ceratoneis arcus xx xxFrustulia rhomboides v. saxonica xx xxTabelaria flocculosa xx xxx 4 xxMoser (Bryophyta) 3 3 3 3 3 4Blindia acuta 1 1 1 2 1 1Marsupella sp. 1Scapania undulata 1 1 1 1 1 1Schistidium cf. agazissii 1 1 1 1 1 1DiverseAggregater av div. alger, detritus o.l. xxx xx x x xx xxTegnforklaring: se Vedelgg Al.x162

Vedlegg A6 Begroing (unntatt mikroskopiske kiselalger) observert på st.7 Setninga (sidevassdrag).Vår (juni-juli) og høst (sept.) 1997-1999.Stasjon 7 Setninga (sidevassdrag)1997 1998 1999 1997 1998 1999Organismer - latinske navn 27.jun 02.jul 06.jul 15.sep 17.sep 14.sepCyanobakterier (Cyanophyceae) 6 8 5 7 10 7Calothrix gypsophilaxClastidium rivularexClastidium setigerumxChamaesiphon confervicola x xx x xChamaesiphon confervicola v. elongataxChamaesiphon cf. fuscus 3 xxx 1 1 2 xxChamaesiphon minutusxCyanophanon mirabile xx xxx xxLyngbya sp. (2-3µ)xNostoc sp. xx xOscillatoria sp. (7-9µ, granulert)xPhormidium autumnale 1 x 1Phormidium hetropolarexPhormidium 4-6µ (skjev spiss) 1 x 1 2Schizothrix sp. (2µ, gule skjeder) x x x x xSchizothrix sp. (blålilla) 1Tolypotrix penicillata 1 xx 1 xTolypotrix cf. lanata x xUidentifiserte coccale blågrønnalgerGrønnalger (Chlorophyceae) 0 2 4 11 11 7Closterium spp. x xCosmarium spp. x xDrapharnaldia glomerata 1 1Microspora amoena 1 1 xxx 1 xxMicrospora palustrisxxxMougeotia a (10-12µ, lange celler)xMougeotia sp. (17-20µ)xMougotia d (25-30µ) xx xxOedogonium c (24-29µ) xx xOedogonium (33µ)xxxPenium sp.xSpirogyra sp. (15µ,R,1K)xSpirogyra a (30-32µ,L,1K) xxx xxx 2Spirogyra cf. majuscula (58µ, L, 3K?) x xStigechlonium sp.xxUlothrix zonata 1 % x xx x xxZygnema b (25-26µ) 1 x 2 1 1|Gullalger (Chrysophyceae) 1 0 1 0 0 0Hydrurus foetidus 2 1Celleaggregater og cyster, HydrurusRødalger (Rhodophyceae) 1 1 2 1 2 2Lemanea fucina 2 2 2 1 1 2Pseudoshanthransia (8-10µ) x xx xBrunalger (Phaeophyceae) 0 0 0 0 0 1Heribaudiella fluviatilis 1Kiselalger (Bacillariophyceae)Ceratoneis arcusxxDidymosphenia geminata 1 1 xxx 1Gomphonema ventricosum xx xxTabelaria flocculosa x xxMoser (Bryophyta) - - - - - -Blindia acutaHygrohypnum (cf. alpestre) x x x x x xSchistidium alpicola var. rivularexxUbestemt bladmose x x x x x xUbestemt levermose x x x x x xDiverseSopphyferFargeløse flagellater x x xCiliater x x xVorticella sp.Tegnforklaring: se Vedelgg Al.VårHøstxx163

Vedlegg A7 Begroing (unntatt mikroskopiske kiselalger) observert på st.8 Solbakken.Vår (juni-juli) og høst (sept.) 1997-1999.Stasjon 8 SolbakkenVårHøst1997 1998 1999 1997 1998 1999Organismer - latinske navn 27.juni 02.jul 06.jul 15.sep 17.sep 14.sepCyanobakterier (Cyanophyceae) 8 11 11 11 12 12Calothrix fusca x x xxCalothrix gypsophilaxxCalothrix ramenskii x xx xCalothrix brauniixCalothrix sp. x xClastidium setigerum x xxx xxx xx xx xxxChamaesiphon confervicola x xx xx xxChamaesiphon c. v. elongata x xChamaesiphon cf. fuscus x xChamaesiphon minutusxChroococcus sp. x xxColeodesmium sagarmathae x xx xxxCyanophanon mirabile xx xxx xx xxx xx xxxHomoeothrix batrachospermorumxHomoeothrix sp. (2µ)xNostoc sphaericum 1Oscillatoria sp. (7-9µ, granulert)Phormidium hetropolare x xxPhormidium 3-4µ (korte fragmenter)xxPhormidium 4-6µ (skjev spiss) x xx 1Rivularia biasolettiana x xxx 1 1 1Schizothrix cf. latierita (1-2µ, lys grå) x xx xxStigonema mamillosum 1 1 1 x 1 1Tolypothrix cf. lanataxTolypothrix penicillata x 2 1 2Uidentifiserte coccale blågrønnalgerxxGrønnalger (Chlorophyceae) 8 13 9 14 13 15Bulbocaete spp. 1 2 1 1 x 1Closterium spp. x x x x xCosmarium reniformeCosmarium spp. x xx xDrapharnaldia glomerata 2 1 1Klebshormidium rivularexxMicrospora amoena 1 1 1 xx 1 xxMougotia a (3-6µ) x xMougeotia a (10-12µ, lange celler)xxMougotia d (25-30µ) x x x xMougotia e (30-37µ) xxx xx 2 xxxMougotiopsis calosporaxxOedogonium a (3-10µ) xx xxx x xOedogonium b (14-18µ)xOedogonium c (24-29u) xx x xx 1 2 xxOedogonium d (28-35µ) x xx xOedogonium sp. (40µ) x x xPenium sp.xSpirogyra cf. majucula (58-67µ,3K?, L) x 1 2 1 1Spirogyra sp. (25-28u,L,1K) xx xxSpirogyra a (30-32µ,1K,L) 3Teilingia excavatum x x xUlothrix zonata x xxZygnema b (25-26µ) xx xx x xxx xx xxGullalger (Chrysophyceae) 0 0 0 0 1Hydrurus foetidusxRødalger (Rhodophyceae) 2 2 3 2 1 3Audoniella chalybea 1Batrachospermum moniliforme x x x x xLemanea condensata 1 3 xx 1 1 2Pseudoshanthransia (8-10µ)xKiselalger (Bacillariophyceae)Acnanthes minutissima xx xxxCeratoneis arcus xx xxx xxDidymosphenia geminata x 1 1 xGomphonema acum. var. coronataxxGomphonema ventricosumxTabelaria flocculosa xx 1 xxx xxx xxx xxxMoser (Bryophyta) 4 5 5 6 5 5Blindia acuta x x x x x xHygrohypnum ochraceum x x x x x xFontinalis dalecarlica x x x x x xScapania undulata x x x x x xSchistidium agazissi x x x x x xUident. bladmose 2Tegnforklaring: se Vedelgg Al.164

Vedlegg A8 Vannkjemiske data Vikedal 1997-1999Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N NH4-N TOT-N TOT-P ANC SiO2mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l11 Innløp Fjellgardsvatn 20.01.97 5,41 0,42 5 51 24 27 1,0 1,57 0,24 1,36 0,18 2,3 1,5 185 255 1 -5 0,411 Innløp Fjellgardsvatn 23.02.97 5,13 0,52 0 48 23 25 1,2 2,63 0,37 2,51 0,20 4,9 1,6 170 245 2 -13 0,411 Innløp Fjellgardsvatn 30.03.97 5,11 0,62 0 98 32 66 1,3 3,69 0,55 3,59 0,28 7,8 1,8 145 305 2 -28 0,411 Innløp Fjellgardsvatn 27.04.97 5,21 0,59 0 64 22 42 0,8 2,87 0,42 3,12 0,24 5,8 1,7 165 215

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N NH4-N TOT-N TOT-P ANC SiO2mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l11 Innløp Fjellgardsvatn Mid 5,57 0,46 5 34 24 10 1,1 1,44 0,22 1,40 0,15 2,3 1,4 129 196 1 3 0,611 Innløp Fjellgardsvatn Max 5,92 0,74 13 63 54 23 2,2 1,82 0,29 1,78 0,17 3,2 1,8 190 240 2 13 0,811 Innløp Fjellgardsvatn Min 5,33 0,37 0 21 13 3 0,7 1,19 0,17 1,17 0,11 1,6 1,2 76 150 1 -4 0,511 Innløp Fjellgardsvatn N 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 1211 Innløp Fjellgardsvatn 16.01.99 5,26 0,50 0 51 29 22 1,2 1,98 0,29 1,99 0,14 3,4 1,5 132 6 205 1 211 Innløp Fjellgardsvatn 06.02.99 5,28 0,54 0 39 18 21 0,7 2,05 0,33 2,23 0,19 4,0 1,4 150 7 200

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N NH4-N TOT-N TOT-P ANC SiO2mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l11 Innløp Fjellgardsvatn Mid 5,49 0,45 3 36 22 14 1,0 1,65 0,24 1,63 0,16 2,8 1,3 117 8 185 2 311 Innløp Fjellgardsvatn Max 5,82 0,60 20 64 45 33 2,5 2,57 0,37 2,53 0,19 4,8 1,6 185 17 270 5 1511 Innløp Fjellgardsvatn Min 5,09 0,34 0 16 13 2 0,7 1,03 0,14 1,01 0,11 1,3 1,0 67 5 141 1 -1211 Innløp Fjellgardsvatn N 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 23 24 24 2412 Utløp Fjellgardsvatn 20.01.97 5,60 0,71 11 41 26 15 1,3 1,85 0,33 1,76 0,19 3,0 2,1 160 230 2 4 0,612 Utløp Fjellgardsvatn 23.02.97 5,12 0,54 0 56 26 30 1,2 2,83 0,42 2,78 0,23 5,4 1,9 142 215 3 -14 0,412 Utløp Fjellgardsvatn 30.03.97 5,04 0,69 0 83 36 47 1,5 3,42 0,51 3,15 0,25 6,7 2,1 112 175 2 -21 0,512 Utløp Fjellgardsvatn 27.04.97 5,45 0,81 6 61 40 21 1,4 2,80 0,44 3,00 0,23 5,4 2,2 131 205 1 6 0,712 Utløp Fjellgardsvatn 25.05.97 5,80 0,84 5 39 21 18 1,0 2,47 0,40 2,44 0,22 4,6 2,0 165 225 1 3 0,912 Utløp Fjellgardsvatn 28.06.97 5,84 0,66 6 16 12 4 1,0 2,10 0,35 2,09 0,21 3,8 1,7 160 205 1 4 0,712 Utløp Fjellgardsvatn 26.07.97 5,83 0,64 8

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N NH4-N TOT-N TOT-P ANC SiO2mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l12 Utløp Fjellgardsvatn 26.11.98 6,06 0,86 23 23 15 8 0,9 1,94 0,33 1,77 0,18 3,0 2,0 134 215 1 16 1,012 Utløp Fjellgardsvatn 28.12.98 5,86 0,86 13 31 20 11 1,0 1,96 0,34 1,92 0,16 3,2 2,0 131 190 1 17 0,912 Utløp Fjellgardsvatn Mid 6,05 1,22 7 36 24 13 1,8 2,48 0,94 2,44 0,82 3,8 2,2 122 190 3 5 1,212 Utløp Fjellgardsvatn Max 24,00 24,00 24 83 50 47 24,0 24,00 24,00 24,00 24,00 24,0 24,0 185 270 24 24 12,012 Utløp Fjellgardsvatn Min 5,04 0,34 0 5 5 0 0,6 1,03 0,14 1,01 0,11 1,3 1,0 12 12 1 -21 0,412 Utløp Fjellgardsvatn N 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 2712 Utløp Fjellgardsvatn 16.01.99 5,80 0,83 6 35 25 10 1,1 2,09 0,35 2,06 0,17 3,5 2,0 146 14 385 4 1312 Utløp Fjellgardsvatn 06.02.99 5,80 0,79 12 23 19 4 0,9 1,99 0,34 2,02 0,18 3,2 1,8 138 12 200 2 2212 Utløp Fjellgardsvatn 21.02.99 5,66 0,79 5 35 20 15 0,8 2,30 0,39 2,31 0,18 4,1 1,9 148 13 215 2 1112 Utløp Fjellgardsvatn 05.03.99 5,41 0,75 0 52 22 30 0,8 2,59 0,40 2,69 0,19 4,8 2,0 150 13 210 1 412 Utløp Fjellgardsvatn 18.03.99 5,25 0,67 0 61 45 16 1,6 2,38 0,37 2,34 0,18 4,1 1,9 135 11 240 2 512 Utløp Fjellgardsvatn 06.04.99 5,59 0,64 6 48 35 13 1,6 2,07 0,32 1,96 0,17 3,5 1,9 126 11 210 3 112 Utløp Fjellgardsvatn 22.04.99 5,68 0,85 14 24 20 4 0,8 2,09 0,38 2,18 0,17 3,3 2,0 148 13 205 2 2812 Utløp Fjellgardsvatn 04.05.99 5,99 0,79 12 21 15 6 0,8 2,02 0,35 1,96 0,21 3,3 1,9 142 10 205 2 1612 Utløp Fjellgardsvatn 19.05.99 5,88 0,80 10 24 15 9 0,8 1,99 0,33 1,89 0,20 3,2 1,9 144 5 205 1 1412 Utløp Fjellgardsvatn 07.06.99 5,62 0,64 2 35 26 9 1,1 1,80 0,28 1,78 0,17 3,0 1,6 140 8 210 2 912 Utløp Fjellgardsvatn 18.06.99 5,73 0,63 4 30 24 6 0,9 1,73 0,28 1,64 0,17 2,9 1,6 134

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N NH4-N TOT-N TOT-P ANC SiO2mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l12 Utløp Fjellgardsvatn Mid 5,78 0,69 9 32 23 9 1,1 1,85 0,31 1,79 0,17 3,0 1,7 123 11 205 2 1312 Utløp Fjellgardsvatn Max 6,09 0,85 16 61 45 30 2,5 2,59 0,40 2,69 0,21 4,8 2,0 150 21 385 4 2812 Utløp Fjellgardsvatn Min 5,25 0,54 0 21 15 4 0,8 1,41 0,24 1,33 0,13 1,9 1,4 89 5 165 1 112 Utløp Fjellgardsvatn N 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 23 24 24 2413 Bekk fra Røyravatn 20.01.97 5,09 0,40 0 90 25 65 1,1 1,83 0,30 1,59 0,10 2,7 1,8 230 275

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N NH4-N TOT-N TOT-P ANC SiO2mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l13 Bekk fra Røyravatn 27.10.98 5,35 0,44 0 57 29 28 1,3 1,71 0,26 1,61 0,12 2,8 1,5 102 180 1 -1 0,713 Bekk fra Røyravatn 26.11.98 5,26 0,51 4 66 25 41 1,1 2,08 0,32 1,92 0,11 3,3 1,7 195 280 1 -4 0,813 Bekk fra Røyravatn 28.12.98 5,07 0,50 0 91 23 68 1,0 2,35 0,36 2,25 0,10 4,1 1,7 155 205 1 -7 0,713 Bekk fra Røyravatn Mid 5,27 0,43 1 62 29 33 1,3 1,73 0,25 1,65 0,11 2,8 1,6 143 210 1 -5 0,813 Bekk fra Røyravatn Max 5,52 0,51 4 91 46 68 2,2 2,35 0,36 2,25 0,28 4,1 2,0 205 280 2 5 2,613 Bekk fra Røyravatn Min 5,07 0,34 0 38 18 12 0,7 1,40 0,20 1,35 0,06 2,1 1,5 70 160 1 -13 0,313 Bekk fra Røyravatn N 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 1213 Bekk fra Røyravatn 16.01.99 5,04 0,53 0 98 28 70 1,0 2,62 0,39 2,55 0,11 4,8 1,8 165 6 220

Vedlegg A9 Begroingsorganismer i Vikedalsvassdraget 1997-1999.1 KVI 20 = Vikedalsvassdraget, utløp BjørndalsvatnKVI KVI KVI KVI KVI20 20 20 20 201997 1998 1998 1999 199922.10 24.06 24.09 29.06 23.09Cyanobakterier (Cyanophyceae )Calothrix spp.xGloeocapsa sanguinea xx x x xHapalosiphon hibernicusxHomoeothrix grenet (gulbrun hul skjede) 1 4 4 2 3Homoeothrix gul (liten og kort, skjede: gul basis-grå ende) xxHomoeothrix spp.xxMerismopedia punctata x xSchizothrix sp3 (1-2u,3-6u,blågrå skjede) xx xxx xSchizothrix spp.xScytonema mirabile 2 1 xxx 3 4Scytonematopsis starmach 1 2 xxx xxx 1Stigonema mamillosum xxx 1 3 xxx xxxStigonema minutum xxx xx xx xUidentifiserte coccale blågrønnalger x xx xx xx xxUidentifiserte trichale blågrønnalger xxx xx xx xxAntall taksa - Cyanobakterier 6 11 10 8 12Grønnalger (Chlorophyceae )Binuclearia tectorum 1 xx x xxBulbochaete spp.xxxChaetophorales ubestemt 1 xxxHormidium rivulare xx xMicrospora palustris var minorxMougeotia a (6 -12u)xMougeotia a/b (10-18u)xxMougeotia b (15-21u,korte celler)xPenium spp. x x x x xUlothrix spp.xxZygogonium sp3 (17-19u) 2 5 5 5 5Zygogoniumliknende sp1 (13-15u grenet) xx xAntall taksa - Grønnalger 4 4 5 5 8Kiselalger (Bacillariophyceae )Tabellaria flocculosa 2 xxx xxx xxxAntall taksa - Kiselalger 0 1 1 1 1Nedbrytere (Saprophyta )Sopp, hyfer uidentifiserte x x xxAntall taksa - Nedbrytere 0 0 1 1 1Tegnforklaring: se Vedelgg Al.171

Vedlegg A10 Begroingsorganismer i Vikedalsvassdraget 1997-1999.1 KVI 21 = Vikedalsvassdraget, SørelvaCyanobakterier (Cyanophyceae )Aphanocapsa spp.Chroococcus spp.KVI KVI KVI KVI KVI21 21 21 21 211997 1998 1998 1999 199922.10 24.06 24.09 29.06 23.09xxClastidium setigerum x xCyanophanon mirabile x x xx xGloeocapsa sanguinea x xHomoeothrix grenet (gulbrun hul skjede) 1 4 4 2 3Homoeothrix gul (liten og kort, skjede: gul basis-grå ende) xSchizothrix latieritaxxxSchizothrix spp. x xx x xxScytonema mirabile 1 xxx 3 1 2Scytonematopsis starmach xx 1 3 xxx 2Stigonema mamillosum 1 xx x 2Uidentifiserte coccale blågrønnalger xx xx xx xx xxUidentifiserte trichale blågrønnalger xx xx xx xxAntall taksa - Cyanobakterier 8 9 9 9 9Grønnalger (Chlorophyceae )Binuclearia tectorum x x xx xx xxChaetopeltidacea sektion 1xxChaetophorales 3-5µ giftiggrønn xx x xxClosterium spp.xGongrosira spp.

Vedlegg A11 Begroingsorganismer i Vikedalsvassdraget 1997-1999.1 KVI 22 = Vikedalselva, 2 km opp. FjellgardsvatnCyanobakterier (Cyanophyceae )Capsosira brebisoniiKVI KVI KVI KVI KVI22 22 22 22 221997 1998 1998 1999 199922.10 24.06 24.09 29.06 23.09xxxCyanophanon mirabile x xGloeocapsa sanguinea 1 xx xxx xxxHomoeothrix grenet (gulbrun hul skjede) xx x x x xxxHomoeothrix spp.

Vedlegg A12 Begroingsorganismer i Vikedalsvassdraget 1997-1999.1 KVI 11 = Vikedalsvassdraget, nedstrøms FjellgardsvatnKVI KVI KVI KVI KVI KVI11 11 11 11 11 11Cyanobakterier (Cyanophyceae )Calothrix spp.Clastidium setigerum1997 1997 1998 1998 1999 199924.06 21.10 25.06 25.09 29.06 23.09xColeodesmium sagarmathae 1 1 3Cyanophanon mirabile x xx xGloeocapsa sanguinea x xx x xHomoeothrix grenet (gulbrun hul skjede) 2Homoeothrix gul (liten og kort, skjede: gul basis-grå ende)xxPhormidium sp1 (3-4u,l/b

Vedlegg A13 Begroingsorganismer i Vikedalsvassdraget 1997-1999.1 KVI 12 = Vikedalsvassdraget, bekk fra RøyravatnKVI KVI KVI KVI KVI KVI12 12 12 12 12 121997 1997 1998 1998 1999 199924.06 21.10 25.06 25.09 29.06 23.09Cyanobakterier (Cyanophyceae )Gloeocapsa sanguinea x xx x x xxHomoeothrix gul (liten og kort, skjede: gul basis-grå ende)xxHomoeothrix spp. xx xSchizothrix spp.xxScytonema mirabile xx 1 2 1 xScytonematopsis starmach xx xx xxx xx xxxSticosiphon sp. xx xStigonema mamillosum 1 1 x 1 1 xxStigonema minutum 1 1 x 1 x xxStigonema multipartitum 1Stigonema turfaceum 1Uidentifiserte coccale blågrønnalger xx xx xx xxxUidentifiserte trichale blågrønnalger x 4 1 xxAntall taksa - Cyanobakterier 8 8 7 9 3 7Grønnalger (Chlorophyceae )Binuclearia tectorum 2 xx 5 xx 3 xxxBulbochaete spp.xChaetopeltidacea sektion 1xxxChaetophorales 3-5µ giftiggrønn 1 1 xxxCosmarium spp.xHormidium rivulare 3 xxMicrospora palustrisxMicrospora palustris var minor x xxMougeotia a (6 -12u) xx xx 1 1 x 1Mougeotia spp.xxMougeotiopsis calosporaxMougotia a2 (3-7u)xxxPenium spp. x xx xx xx x xxProtoderma viridexxZygogonium sp3 (17-19u) 2 3 4 5 4 5Zygogoniumliknende sp1 (13-15u grenet) 2 1 x xxxAntall taksa - Grønnalger 10 8 5 5 7 8Kiselalger (Bacillariophyceae )Tabellaria flocculosa 1 xx 5 xxx 1 xxAntall taksa - Kiselalger 1 1 1 1 1 1Rødalger (Rhodophyceae )Batrachospermum spp.xPseudochanthransia sp1 (8-10u)xAntall taksa - Rødalger 0 1 0 0 0 1Nedbrytere (Saprophyta )Sopp, hyfer uidentifisertexxAntall taksa - Nedbrytere 0 1 0 0 0 0Tegnforklaring: se Vedelgg Al.175

Vedlegg A14 Begroingsorganismer i Vikedalsvassdraget 1997-1999.1 KVI 14 = Vikedalsvassdraget, nedstr. LåkafossenKVI KVI KVI KVI KVI KVI14 14 14 14 14 141997 1997 1998 1998 1999 199924.06 21.10 25.06 24.09 29.06 22.09Cyanobakterier (Cyanophyceae )Calothrix spp. x x x xChamaesiphon spp.

Vedlegg A15 Begroingsorganismer i Vikedalsvassdraget 1997-1999.1 KVI 17 = Vikedalsvassdraget, ØrnesKVI KVI KVI KVI KVI KVI17 17 17 17 17 171997 1997 1998 1998 1999 199924.06 22.10 25.06 25.09 29.06 22.09Cyanobakterier (Cyanophyceae )Aphanocapsa spp. 2Chamaesiphon polymorphus 2Clastidium setigerum x x x xxxColeodesmium sagarmathae 2 xxx 1 xxCyanophanon mirabile 2 xxx x xx x xxxOscillatoria limosa 1Phormidium sp1 (3-4u,l/b

Vedlegg A16 Forekomst av vannlopper og hoppekreps i Røyravatn (1996), Botnavatn (1996-1998) og Fjellgardsvatnet (1996-1998).Lokalitet Røyravatn Botnavatn FjellgardsvatnDato 1996 28.08.1996 21.08.1997 25.08.1998 08.05.1996 28.08.1996 25.10.1996 27.05.1997 21.08.1997 04.11.1997 18.08.1998 25.08.1998 20.10.1998VannlopperDiaphanosoma brachyurum (Liév.)T xSida crystallina (O.F.M.) x x x xHolopedium gibberum Zaddach x x x x x x x x x x x xCeriodaphnia quadrangula (O.F.M.) x xScapholeberis mucronata (O.F.M.) x x x xBosmina longispina Leydig x x x x x x x x x x x x xAcantholeberis curviostris (O.F.M.) x xAcroperus harpae (Baird) x x x x x x x xAlona affinis (Leydig) x x x x x x xAlona guttata Sars x xAlona intermedia Sars xAlona rustica Scott x x xAlonella excisa (Fischer) x x x x x xAlonella nana (Baird) x x xAlonopsis elongata Sars x x x x x x x x x x x xCamptocercus rectirostris Schoedler x xChydorus gibbus Lilljeborg x xChydorus piger Sars xChydorus sphaericus (O.F.M.) x x x x x xEurycercus lamellatus (A.F.M.) x x x x xMonospilus dispar xPseudochydorus globosus (Baird) xRhynchotalona falcata Sars x x x x xPolyphemus pediculus (Leuck.) x x x x x x x x x x x xBythoptrephes longimanus Leydig x x x x x x x xHoppekrepsEudiaptomus gracilis Sars x x x x x x x x x x x xHeterocope saliens (Lillj.) x x x xMacrocyclops albidus (Jur.) x xMacrocyclops fuscus (Jur.) xEucyclops serrulatus (Fisch.) x x x x x x xParacyclops fimbriatus Fisch x xCyclops scutifer Sars x x x x x x x x x x x x xAcanthocyclops robustus x x xMegacyclops gigas (Claus) xDiacyclops nanus (Sars) xsum vannlopper 13 10 7 9 10 7 9 7 5 6 17 12 11sum hoppekreps 5 3 4 4 2 2 3 4 2 4 6 3 4totalt antall krepsdyr 18 13 11 13 12 9 12 11 7 10 23 15 15178

Vedlegg A17a Planktonets sammensetning i Røyravatnet 1996Dato 08.05.1996 28.08.1996 24.10.1996CladoceraHolopedium gibberum Zaddach 0,2 16,9 3,3Bosmina longispina Leydig 70,5 3,2 8,2Bythoptrephes longimanus Leydig + 0,1CopepodaHeterocope saliens (Lillj.) 1,1 +Cyclops scutifer Sars 27,8 0,3 88,5naup 0,5 78,5naup stor 1,0Tot ant ind i prøven 8751 3793 35413Vedlegg A17b Litoralsamfunnets sammensetning i Røyravatnet 1996Dato 28.08.1996 24.10.1996CladoceraSida crystallina (O.F.M.) +Bosmina longispina Leydig 99,0 12,5Acantholeberis curviostris (O.F.M.) + 3,1Acroperus harpae (Baird) 0,1 12,5Alona affinis (Leydig) 6,3Alonopsis elongata Sars 0,6 31,3Chydorus gibbus Lilljeborg 9,4Chydorus sphaericus (O.F.M.) 0,1Eurycercus lamellatus (A.F.M.) 0,1CopepodaHeterocope saliens (Lillj.) 0,1 15,6cop indet 9,4Tot ant ind i prøven 10152 32179

Vedlegg A18a Planktonets sammensetning i Botnavatnet 1996 - 1998Dato 28.08.1996 21.08.1997 25.08.1998VannlopperHolopedium gibberum Zaddach 8,8 50,5 10,1Scapholeberis mucronata (O.F.M.) 0,1Bosmina longispina Leydig 28,0 0,4 45,8Polyphemus pediculus (Leuck.) 0,2Bythoptrephes longimanus Leydig 0,2 +HoppekrepsEudiaptomus gracilis Sars 5,7 17,7 4,3Heterocope saliens (Lillj.) 0,2 6,7 0,2cal naup 0,1 0,1 0,4Cyclops scutifer Sars 23,5 0,8 7,1naup 33,7 23,3 32,1tot ant dyr (3 prøver) 12052 2638 70282Vedlegg A18b Litoralsamfunnets sammensetning i Botnavatnet 1996 - 1998Dato 28.08.1996 21.08.1997 25.08.1998VannlopperHolopedium gibberum Zaddach 0,5 0,3Bosmina longispina Leydig 2,0 0,5 15,2Acantholeberis curviostris (O.F.M.) +Alona intermedia Sars +Alona rustica Scott +Alonella excisa (Fischer) 0,3Alonella nana (Baird) 2,5 4,7Alonopsis elongata Sars 2,5 58,8 20,2Chydorus gibbus Lilljeborg +Chydorus sphaericus (O.F.M.) + 0,6Rhynchotalona falcata Sars 1,0 0,6Polyphemus pediculus (Leuck.) + 0,5 1,4HoppekrepsEudiaptomus gracilis Sars 15,9 25,1 0,3Heterocope saliens (Lillj.) 3,0 10,1 0,8Cyclops scutifer Sars 57,2Acanthocyclops robustus 0,5 0,3naup 16,9 2,5 55,5cycl cop indet 0,5Tot ant dyr i prøven 20110 398 362180

Vedlegg A19a. Planktonets sammensetning i Fjellgardsvatnet 1996 – 1998Dato 08.05.199628.08.199625.10.199627.05.199721.08.199704.11.199718.06.199825.08.199820.10.1998CladoceraHolopedium gibberum Zaddach 1,2 11,3 0,0 9,3 1,0 39,0 4,3 0,0Scapholeberis mucronata (O.F.M.) 0,0Bosmina longispina Leydig 58,2 15,1 26,3 38,1 0,2 18,7 10,9 14,7 64,1Acroperus harpae (Baird) 0,1Alonopsis elongata Sars + +Chydorus sphaericus (O.F.M.) +Polyphemus pediculus (Leuck.) + + 0,1 0,3Bythoptrephes longimanus Leydig 0,6 0,6 0,7 0,1 +CopepodaEudiaptomus gracilis Sars 7,8 18,8 15,8 6,1 15,9 14,7 24,5 18,7 6,8Heterocope saliens (Lillj.)cal naup 6,7 11,7 0,2 13,7 0,3 0,5 2,0 1,9Cyclops scutifer Sars 22,9 12,6 53,8 37,3 0,1 57,6 21,6 5,6 29,0naup 2,5 29,9 3,8 4,7 73,5 7,5 1,3 54,5naup stor 0,6 0,3 0,1Tot ant dyr i prøven 1133 7433 4755 23700 10397 15100 13960 45802 47853Vedlegg A19b Litoralsamfunnets sammensetning i Fjellgardsvatnet 1996 – 1998Dato 08.05.199628.08.199625.10.199627.05.199704.11..199718.08.199825.08.199820.10.1998VannlopperDiaphanosoma brachyurum iév.)T +Sida crystallina (O.F.M.) 2,1 + 27,5Holopedium gibberum Zaddach + +Ceriodaphnia quadrangula (O.F.M.) 0,3 0,1Scapholeberis mucronata (O.F.M.) 0,9 0,6Bosmina longispina Leydig 0,4 40,5 0,4 27,8 2,4 5,2 87,7Acantholeberis curviostris (O.F.M.)Acroperus harpae (Baird) 0,6 29,6 3,0 15,6 6,5 6,6 0,8Alona affinis (Leydig) + 0,5 1,1 0,4 1,2 +Alona guttata Sars 1,0 0,7Alona rustica Scott 0,1Alonella excisa (Fischer) 0,3 56,1 1,7 0,1Alonella nana (Baird) +Alonopsis elongata Sars 4,8 97,0 7,8 0,8 12,2 10,1 3,1 6,7Camptocercus rectirostris Schoedler + +Chydorus piger Sars +Chydorus sphaericus (O.F.M.) 1,2 0,4Eurycercus lamellatus (A.F.M.) + 3,8 0,4 0,5Monospilus dispar +Pseudochydorus globosus (Baird) +Rhynchotalona falcata Sars 0,4 2,2 0,1Polyphemus pediculus (Leuck.) 90,8 1,2 1,1 70,9 3,3 8,1 45,0 2,2Bythoptrephes longimanus Leydig +HoppekrepsEudiaptomus gracilis Sars + 2,7 0,1 1,2 0,4 0,6cal naup 1,5 1,0 0,4 0,1Macrocyclops albidus (Jur.) 0,1 +Macrocyclops fuscus (Jur.) +Eucyclops serrulatus (Fisch.) 0,5 1,0 24,4 2,4 3,2 0,4Paracyclops fimbriatus Fisch 1,1 0,1Cyclops scutifer Sars 0,1 1,1 0,2Acanthocyclops robustus 0,2naup 3,3 13,9 4,4 2,2 3,5 0,4naup stor 4,4cycl cop indet + 9,9 7,4 8,9 0,7 1,0 0,8Tot ant dyr i prøven 3337 164 1825 1347 90 8182 4036 7893181

Vedlegg A20 Tetthet av bunndyr med standardavvik. på stasjon 11 og 17 i Vikedalselva vår og høst 1995.Stasjonene er avmerket på figur 1St. 11 St. 17 St. 11 St. 1716.06.1995 16.06.1995 02.11.1995 02.11.1995Gruppe/art N m 2 Std dev N m 2 Std dev N m 2 Std dev N m 2 Std devTurbellariaOtomesostoma auditivum 2 5 4 9Nematoda 561 476 250 138 493 324 28 18Oligocheta 548 252 481 167 589 387 270 120Acari 1289 1334 198 108 3403 3960 176 135GastropodaLymnea peregra 2 5 2 5Gyraulus sp. 2 5Ephemeroptera 63 154Baetis rhodani 2 5 50 36 39 36 363 135Leptophlebia sp 13 20Leptophlebia vespertina 2 5PlecopteraBrachyptera risi 59 51 280 146Amphinemura borealis 13 27 483 128 131 187Amphinemura sulcicollis 7 9 56 50 106 73 974 434Amphinemura sp 2 5 4 6 417 338 1133 778Protonemura meyeri 2 5 41 30Leuctra fusca 1059 609 1822 541 791 148 130 26Leuctra hippopus 2 5 104 103 426 171Leuctra nigra 2 5 6 14Nemoura cinerea 6 6Nemoura sp 2 5Taeniopteryx nebulosa 2 5Siphonoperla burmeisteri 2 5 246 116 17 15Diura nanseni 9 18Plecoptera ind 2 5 0 0 7 18 6 14Isoperla sp. 17 18 2 5TrichopteraRhyacophila nubila 2 5 15 22 9 15 33 10Rhyacophila nubila p. 4 9Polycentropodidae ind 2 5 161 156 7 13Polycentropus flavomaculatus 644 112 7 9 567 299 46 23Plectrocnemia conspersa 128 173 13 18Neureclipsis bimaculata 2 5 17 15Limnephilidae ind. 6 9 9 8 2 5Potamophylax sp 2 5 2 5Potamophylax cingulatus 2 5Halesus radiatus 2 5Hydropsyche pellicidula 17 25 17 25 2 5 20 18Hydropsyche siltalai 4 9 2 5Cyrnus trimaculatus 4 9Tinodes waeneri 6 9Lepidostoma hirtum 2 5 20 25 69 44Apatania sp 52 13 128 63Oxyethira sp 193 120 2 5 330 399 7 13Hydroptila sp 2 5Trichoptera puppe indet. 2 5Chironomidae l. 10940 3751 2016 917 13317 10219 1698 453Chironomidae p. 381 174 50 51Ceratopogonidae 6 6 20 22 4 9 15 17Simulidae l. 167 104 11 10 2083 1904 143 41Tipulidae 4 6 11 19 2 5Diptera 35 24 167 104 215 272 148 88Coleoptera 0 0 117 46 6 6 259 100Collembola 7 13 7 18 6 6Anisoptera 2 5CrustaceaBosmina sp 124 45 117 117 491 297 61 61Calanoidae ind 270 338 396 219 180 86 2 5Cyclops sp 230 128 172 95 115 86Chydoridae ind 39 66 4 9 711 1090 4 6Holopedium gibberum 70 78 17 22Diaphanosoma 2 5 2 5Ostracoda 2 5 48 107Sum 16771 7961 6566 2937 24604 20670 6701 3367182

Vedlegg A21 Tetthet av bunndyr med standardavvik. på stasjon 11 og 17 i Vikedalselva vår og høst 1996Stasjonene er avmerket på figur 1St. 11 St. 17 St. 11 St. 1708.05.199 08.05.1996 23.10.199 23.10.199666Gruppe/art N m 2 Std dev N m 2 Std dev N m 2 Std dev N m 2 Std devTurbellariaOtomesostoma auditivum 4 9 0 0 11 19 2 5Crenobia alpina 7 13 0 0 9 8 2 5Nematoda 613 1220 241 240 605 302 196 202Oligocheta 317 147 96 35 707 481 754 232Acari 2339 4163 250 298 3087 1826 1015 696GastropodaLymnaea peregra 0 0 0 0 4 9 6 6BivalviaPisidium sp 0 0 0 0 0 0 4 6EphemeropteraLeptophlebia sp 2 5 0 0 24 22 0 0Leptophlebia vespertina 0 0 0 0 7 11 0 0Baetis rhodani 11 19 78 68 128 100 830 236Baetis sp 0 0 0 0 33 52 0 0PlecopteraBrachyptera risi 0 0 15 17 48 44 206 129Amphinemura borealis 167 143 800 217 467 397 2259 1348Amphinemura sulcicollis 93 70 31 24 167 116 1418 1250Amphinemura sp 20 40 156 171 313 303 893 690Protonemura meyeri 15 31 6 9 4 9 65 44Leuctra fusca 91 73 152 52 718 357 687 497Leuctra hippopus 152 165 17 21 100 59 500 258Leuctra digitata 0 0 11 14 0 0 0 0Leuctra nigra 0 0 0 0 0 0 43 94Nemoura cinerea 0 0 0 0 2 5 7 13Nemoura avicularis 0 0 0 0 0 0 2 5Nemurella picteti 0 0 0 0 0 0 0 0Nemoura sp 0 0 2 5 4 9 0 0Taeniopteryx nebulosa 0 0 0 0 7 18 0 0Siphonoperla burmeisteri 56 48 15 11 69 77 37 15Diura nanseni 2 5 6 9 0 0 4 6Isoperla sp. 0 0 0 0 0 0 0 0Plecoptera ind 0 0 2 5 2 5 2 5TrichopteraRhyacophila nubila 0 0 15 17 15 18 44 23Rhyacophila nubila p. 0 0 0 0 4 9 0 0Tinodes waeneri 0 0 0 0 0 0 2 5Polycentropodidae ind 141 142 4 6 204 151 94 69Polycentropus flavomaculatus 281 180 6 6 465 191 144 59Plectrocnemia conspersa 0 0 0 0 13 23 4 9Neureclipsis bimaculata 11 17 0 0 33 31 0 0Limnephilidae ind. 7 9 2 5 4 9 0 0Hydropsyche sp 0 0 0 0 4 9 0 0Hydropsyche pellucidula 4 6 4 9 28 34 37 9Hydropsyche siltalai 2 5 0 0 2 5 0 0Lepidostoma hirtum 4 9 15 13 11 19 83 63Apatania sp 0 0 6 9 4 9 113 63Oxyethira sp 193 273 11 19 533 703 44 25Trichoptera ind 0 0 0 0 13 32 0 0Chironomidae l. 8642 10392 11319 4317 21240 9381 9206 2347Chironomidae p. 20 24 406 164 0 0 0 0Ceratopogonidae 0 0 9 15 0 0 24 49Simulidae 19 17 33 43 2089 1141 326 163Tipulidae 0 0 13 23 6 9 7 18Diptera 57 47 354 299 202 88 222 164Coleoptera 0 0 426 401 2 5 365 222CrustaceaCalanoidae ind 85 30 6 9 274 179 7 9Cyclops sp 287 280 7 13 235 110 78 72Nauplii 146 358 0 0 0 0 0 0Bosmina sp 302 228 37 67 1705 614 169 167Holopedium gibberum 2 5 0 0 2 5 0 0Polyphemus sp 0 0 0 0 2 5 0 0Chydoridae ind 865 2037 2 5 1228 859 37 41Ostracoda 13 8 2 5 22 34 146 29Sum 14967 18687 14550 5487 34854 13543 20083 4303183

Vedlegg A22 Tetthet av bunndyr med standardavvik. på stasjon 11 og 17 i Vikedalselva vår og høst 1997.Stasjonene er avmerket på figur 1St. 11 St. 17 St. 11 St. 1726.05.1997 26.05.1997 05.11.1997 05.11.1997Gruppe/art N m 2 Std dev N m 2 Std dev N m 2 Std dev N m 2 Std devTurbellariaCrenobia alpina 0 0 0 0 0 0 6 14Otomesostoma auditivum 0 0 0 0 2 5 0 0Nematoda 296 169 130 66 191 148 46 30Oligocheta 685 454 211 120 320 197 420 292Acari 2192 2702 418 395 757 1002 437 373GastropodaGyraulus acronicus 0 0 0 0 0 0 2 5BivalviaPisidium sp 2 5 0 0 0 0 0 0EphemeropteraBaetis rhodani 22 24 107 45 67 94 876 534Baetis sp 0 0 28 57 2 5 365 423Leptophlebia sp 0 0 0 0 11 10 0 0Leptophlebia vespertina 0 0 0 0 4 9 0 0PlecopteraBrachyptera risi 2 5 2 5 0 0 83 63Amphinemura borealis 572 301 493 125 167 228 2542 1838Amphinemura sulcicollis 19 22 15 27 104 86 922 489Amphinemura sp 13 27 26 26 170 168 778 682Protonemura meyeri 0 0 0 0 2 5 80 46Leuctra fusca 15 24 124 171 6 14 48 118Leuctra hippopus 65 63 2 5 400 253 228 143Leuctra nigra 4 6 0 0 2 5 0 0Leuctra sp 187 183 57 107 41 45 252 217Siphonoperla burmeisteri 4 6 0 0 37 24 35 35Perlodidae ind 2 5 2 5 2 5 4 9Diura nanseni 0 0 0 0 0 0 2 5Plecoptera ind 0 0 0 0 0 0 85 209Trichoptera 0 0 0 0Rhyacophila nubila 22 22 15 11 9 11 6 9Rhyacophila nubila p. 0 0 6 9 0 0 0 0Polycentropodidae ind 31 38 7 9 13 18 0 0Polycentropus flavomaculatus 376 160 4 6 244 59 37 30Plectrocnemia comspersa 0 0 2 5 0 0 2 5Neureclipsis bimaculata 13 8 0 0 4 9 0 0Limnephilidae ind. 4 6 7 18 0 0 2 5Hydropsyche sp 24 25 7 9 15 15 59 54Hydropsyche siltalai 2 5 0 0 6 9 2 5Potamophylax sp 0 0 2 5 0 0 0 0Tinodes waeneri 0 0 2 5 0 0 15 17Lepidostoma hirtum 7 9 0 0 19 19 63 39Apatania sp 0 0 50 40 0 0 22 21Oxyethira sp 109 123 6 6 126 92 35 28Trichoptera puppe indet. 0 0 0 0Chironomidae l. 2429 1584 691 284 2924 1143 2983 2161Chironomidae p. 6 9 6 9Ceratopogonidae 2 5 4 9 0 0 9 15Simulidae l. 83 44 6 9 81 91 70 62Tipulidae 6 9 0 0 20 19 7 9Diptera 52 51 122 77 6 9 28 29Coleoptera 11 10 537 404 9 18 354 168Collembola 13 11 15 22 0 0 0 0Crustacea 0 0 0 0 0 0 0 0Bosmina 15 22 28 48 6 9 13 13Calanoidae 6 9 0 0 2 5 2 5Copepoda ind 20 50 0 0 0 0 0 0Cyclopida 61 67 15 22 17 21 7 9Harpacticoida 4 9 2 5 7 13 0 0Sididae 2 5 0 0 0 0 0 0Chydoridae 152 168 0 0 178 196 19 23Ostracoda 20 34 11 12 24 29 24 29Fisk Salmonidae 96 210 2 5 0 0 0 0Sum 7646 6687 3159 2182 5992 4088 10969 8258184

Vedlegg A22 Antall bunndyr i kajakprøver fra Fjellgardsvatnet 03.11.95.Prøvetakingstransektet er avmerket på figur 1Dyp 0.5 m 2 m 5 m 10 m 20 m 45 mGruppe/artAntall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.Tuerbellaria indet. 0 0 0 0 0 0 0 0 70 108 0 0Nematoda 8225 3062 10290 7746 2310 2895 455 309 280 254 140 121Oligocheta 2555 1963 840 266 420 325 7385 10875 0 0 0 0Acari 2170 1755 5740 8669 315 415 665 615 490 574 0 0BivalviaPisidium sp. 35 86 0 0 0 0 70 171 0 0 0 0EphemeropteraLeptophlebia sp 3850 857 2415 1694 105 176 35 86 0 0 0 0Leptophlebia vespertina 70 171 595 1457 0 0 0 0 0 0 0 0TrichopteraPolycentropodidae ind 140 171 105 115 0 0 0 0 0 0 0 0Polycentropus245 279 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0flavomaculatusPolycentropus irroratus 0 0 70 171 0 0 0 0 0 0 0 0Limnephilidae ind. 70 108 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0Mystacides azurea 35 86 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0Cyrnus flavidus 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Cyrnus trimaculatus 70 108 105 257 0 0 0 0 0 0 0 0Athripsodes aterrimus 140 217 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Chironomidae l. 12670 4054 21350 12542 10360 4104 1680 819 910 589 770 642Ceratopogonidae 140 171 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Tipulidae 0 0 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0Diptera 175 279 105 176 140 343 0 0 0 0 0 0Coleoptera 0 0 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0Zygoptera 0 0 70 108 0 0 0 0 0 0 0 0Bosmina sp 35 86 35 86 0 0 0 0 35 86 0 0Calanoidae ind 35 86 0 0 0 0 35 86 0 0 0 0Cyclops sp 280 171 455 643 420 230 210 188 420 398 210 210Chydoridae ind 1890 2327 5110 7634 35 86 0 0 630 703 0 0Macrotrichidae 0 0 0 0 0 0 0 0 525 575 0 0Iliocryptus sp 1645 3927 140 254 0 0 210 266 35 86 0 0Sida crystallina 35 86 0 0 70 108 0 0 0 0 0 0Ostracoda 0 0 0 0 0 0 105 115 735 1410 0 0Sum 34545 20138 47600 42248 14175 8681 10850 13529 4130 4784 1120 973185

Vedlegg A24 Antall bunndyr i kajakprøver fra Fjellgardsvatnet 11.11.96Prøvetakingstransektet er avmerket på figur 1Dyp 0.5 m 2 m 5 m 10 m 20 m 45 mGruppe/artAntall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.Nematoda 9170 7080 9905 3802 1715 570 1190 454 315 575 42 94Oligocheta 910 491 805 429 280 217 385 429 910 826 168 176Acari 13965 13418 2520 1806 70 108 315 220 35 86 0 0Zygoptera 0 0 490 217 0 0 0 0 0 0 0 0EphemeropteraLeptophlebia sp 70 171 280 316 315 115 0 0 0 0 0 0PlecopteraLeuctra nigra 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Siphonoperla burmeisteri 0 0 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0TrichopteraPolycentropodidae ind 0 0 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0Polycentropus0 0 105 257 0 0 0 0 0 0 0 0flavomaculatusPolycentropus irroratus 0 0 0 0 0 0 35 86 0 0 0 0Limnephilidae ind. 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Limnephilus sp 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Limnephilus rombicus 70 108 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Mystacides azurea 35 86 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Mystacides sp 0 0 0 0 140 108 0 0 0 0 0 0Cyrnus flavidus 0 0 0 0 35 86 105 176 35 86 0 0Cyrnus trimaculatus 0 0 35 86 280 108 35 86 0 0 0 0Oxyethira sp 0 0 0 0 35 86 0 0 0 0 0 0Chironomidae l. 13440 9641 18760 7285 23835 7051 6965 2336 1715 670 798 544Ceratopogonidae 315 289 315 492 105 115 245 245 0 0 0 0Diptera 70 108 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0CrustaceaBosmina sp 35 86 0 0 0 0 35 86 315 435 546 657Calanoidae ind 0 0 0 0 0 0 0 0 105 257 42 94Cyclops sp 805 779 665 708 525 474 385 521 245 206 378 430Chydoridae ind 910 1193 1400 1780 0 0 70 108 0 0 0 0Eurycercus lamellatus 70 171 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Iliocryptus sp 315 474 105 115 280 171 0 0 0 0 0 0Ostracoda 0 0 105 176 70 108 315 370 245 245 420 492Sum 40285 34354 35560 17641 27685 9319 10080 5117 3920 3387 2394 2487186

Vedlegg A25 Antall bunndyr i kajakprøver fra Fjellgardsvatnet 04.11.97.Prøvetakingstransektet er avmerket på figur 1.Dyp 0.5 m 2 m 5 m 10 m 20 mGruppe/artAntall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.Antall/m2stddev.TurbellariaNematoda 17325 11430 3570 677 1505 1015 1505 1324 105 115Oligocheta 8225 4892 3290 2649 385 362 455 408 315 590Acari 11375 22129 2975 2644 840 1461 315 220 490 391Bivalvia 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Pisidium sp 70 108 0 0 0 0 0 0 0 0Ephemeroptera 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Leptophlebia sp 1925 1585 735 393 105 115 35 86 0 0Leptophlebia vespertina 315 772 105 257 0 0 0 0 0 0Trichoptera 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Polycentropodidae ind 280 217 0 0 35 86 0 0 0 0Polycentropus flavomaculaus 175 279 0 0 0 0 0 0 0 0Limnephilidae ind. 175 158 0 0 0 0 0 0 0 0Cyrnus trimaculatus 455 336 0 0 0 0 0 0 0 0Cyrnus flavidus 0 0 70 108 210 188 35 86 0 0Athripsodes sp 0 0 105 176 0 0 0 0 0 0Chironomidae l. 49770 28284 28385 7712 11690 4642 4515 2103 525 510Ceratopogonidae 1610 1397 35 86 105 257 35 86 0 0Zygoptera 0 0 70 108 0 0 0 0 0 0Crustacea 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Bosmina 0 0 0 0 70 108 175 245 210 266Ilyocryptus sp 105 257 35 86 0 0 140 343 0 0Cyclopida 3185 1698 840 420 840 376 630 460 1365 393Chydoridae 6720 15639 1435 3208 0 0 1260 1461 700 434Ceriodaphnia 0 0 0 0 70 171 0 0 0 0Harpacticoida 875 1169 490 1200 0 0 0 0 35 86Macrotricidae 0 0 0 0 0 0 175 206 0 0Sididae 0 0 0 0 0 0 35 86 0 0Calanoidae 0 0 0 0 0 0 140 254 35 86Ostracoda 875 971 0 0 35 86 70 108 700 632Sum 103460 91321 42140 19724 15890 8867 9520 7477 4480 3502187

DN-utredning oversikt20002000-1: Forslag til Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr 50,-2000-2: Rotenonbehandling som tiltak mot lakseparasittenGyrodactylus salaris. En gjennomgang av metodikk,utstyr og rutiner med forslag til forbedringer 50,-2000-3: Nytte-kostnadsanalyse av prosjektet rotenonbehandlingav Steinkjervassdragene 50,-2000-4: Effekter av kalking på biologisk mangfold.Undersøkelser i Tovdalsvassdraget. 1997-98,de to første årene etter kalkingsstart 50,-2000-5: Satellittdata til kartlegging av biologisk mangfoldUtprøving av satellittdata i naturtypekartlegging ogovervåking av biologisk mangfold 50,-2000-6: Effekter av forsuring og kalking på makrovegetasjoni vann. En kunnskapsstatus 50,-2000-7: Kalking av myrområder ved Røynelandsvatn 50,-2000-8: Overvåking av biologisk mangfold i ferskvann 50,-2000-9: Kalking av Yndesdalsvassdraget. Vannkjemiske ogbiologiske effekter 50,-2000-10: Oversikt og vurdering av miljøforvaltningens virkemidlerog måloppnåelse for Svalbard 50,-20012001-1: Actual and potential effects of introduced marineorganisms in Norwegian waters, including Svalbard 50,-2001-2: Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker tilbestandsutviklingen av laks i Hordaland ogSogn og Fjordane 50,-2001-3: Distribution of marine, benthic macro-organisms inNorway. A tabulated catalogue. Oppdatering avutredning for DN 1997-1Internettutgave2001-4: Analyse av mulige miljøvirkninger av skjelldyrking 50,-2001-5: Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport frareetableringsprosjektet 1999. 50,-2001-6: Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport frareetableringsprosjektet 2000. 50,-2001-7: Om konsekvenser for insektfauna ved utsetting avgenmodifiserte insektresistente planter 50,-2001-8: Bestandsstatus for laks i Norge 2000 Rapport fraarbeidsgruppe 50,-2001-9: Fiskesperrer som supplement eller alternativ til kjemiskbehandling i vassdrag infisert med Gyrodactylus salaris 50,-Utredning er utarbeidet av andre påoppdrag av DN eller i et samarbeidmed DN. Innholdet har karakter avråd til DN.Rapport er utarbeidet av DN, og giruttrykk for direktoratets forslag ellerstandpunkter.Notat er enklere oversikter, sammenstillinger,referater og lignende.Håndbok gir veiledning og konkreteråd om forvaltning av naturen, somregel til bruk for lokale forvaltningsorganerTemahefte gir en popularisertframstilling av et tema.Mer info:www.dirnat.no/publikasjoner20022002-1: Finprikkauren på Hardangervidda 50,-2002-2: Forvaltning av fiske i innsjøer med fritt midtparti 50,-2002-3: Utvikling og utsetting av elvetrål, River-Fish-Lift, (RFL) 50,-2002-4: Effekter av kalking på fjellvann 50,-2002-5: Bekkekalking med skjellsand og kalkgrus 50,-2002-6: Abbor og mort (ikke fullstendig tittel) 50,-2002-7: FORSKREF - Forskning- og referansevassdrag. ÅrsrapporterAtna og Vikedal 1997 – 1999 50,-

Direktoratet for naturforvaltning(DN) er det sentrale fagorganetfor naturforvaltning i Norge.DN ble opprettet i 1985 og erunderlagt Miljøverndepartementet.Myndigheten til å forvaltenaturressurser er gitt gjennomulike lover og forskrifter.Utover lovbestemte oppgaverhar direktoratet også ansvar forå identifisere, forebygge og løsemiljøproblemer ved samarbeid,rådgivning og informasjon overforandre myndigheter oggrupper i befolkningen.ISSN 0804-1504 ISBN 82-7072-536-6 TE 1048 NOK 50,- Layout: Guri Jermstad Print: Skipnes7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no