Kirkens Nødhjelp-magasinet nr. 3, 2010 (PDF)

Ansvarlig utgiver: Kirkens NødhjelpAnsvarlig redaktør: Kommunikasjons-og innsamlingssjefLiv Hukset WangRedaksjonsleder:Cathrine Haugeli HalvorsenI redaksjonen: Arne Grieg Riisnæs,Kristoffer Krohn Sævre, Siv HoltheKrogh og Siss KlevAndre bidragsytere: Asle Kristiansen,Atle Sommerfeldt, Cathrine BøeGjesti, Gisle Kvanvig, Inger-TorunnSjøtrø, Jane Vogt Evensen, JorunnStrand Askeland, Jostein HoleKobbeltvedt, Kai-Otto Melau, UnniAnita Skauen og Ørnulf SteenEn spesiell takk til:Lars Saabye ChristensenRedaksjon avsluttet: 20.5.2010Grafisk design: Siss KlevTrykk: Nr1 TrykkISSN: 1503-986Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.Besøksadresse:Bernhard Getz gate 3Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass,0130 OsloTelefon: 22 09 27 00E-post: nca-oslo@nca.noInternett: www.kirkensnødhjelp.noGavekonto: 1594 22 87248Oppgi dine endringer:1. Skal du flytte eller endre adresse?2. Ønsker du Magasinet på e-postistedenfor i postkassen?3. Får du flere Magasinet til sammehusstand, men ønsker bare ett?Send en e-post eller ring mellom 8.30og 15.30.Magasinet trykkes på papirsom tilfredsstiller kravenefor Svanemerking.Magasinet kommer ut fem ganger iåret i et gjennomsnittlig opplag påcirka 80 000 eksemplarer, ogdistribueres vederlagsfritt til givereog støttespillere.Kirkens Nødhjelp er medlem iInnsamlingskontrollen.De kontrollerer at KirkensNødhjelp følger alle regler forgod innsamlings- og regnskapsskikkfor ideelle organisasjoner.NORAD støtter Kirkens Nødhjelpsarbeid for en rettferdig verden.Forsiden: Åtte år gamle CaitlandDirocher henter hjem vann i enleir for hjemløse etter jordskjelvetFoto: Paul Jeffrey/ACT Alliance241MILJØMERKETTRYKKSAK717LederUtholdenhetensnådegave!Det er gått noen måneder siden to minutterforandret livet til 1,5 millioner mennesker iHaitis hovedstad Port-au-Prince. Haitis plagedebefolkning har erfart slaveri, internasjonalesanksjoner, brutale, korrupte ogudugelige herskere, sykloner og urettferdigehandelsavtaler gjennom mer enn 300 år.Selv om Haiti har vært en del av FNs og detinternasjonale samfunns oppmerksomheti flere tiår, har Haitis lidelse vært ukjent forde aller fleste utenfor Haiti. Jordskjelvet forandretdette. Haitis lidelse ble kjent for alle.Svært mange engasjerte seg i ekte, medmenneskelighandling.Når jeg tenker tilbake på mitt besøk i fattigstrøkenei Port-au-Prince rett etter jordskjelvet,tenker jeg på menneskene midt i ruinhaugeneog plastdukene. Redselen og sorgenpreget ansiktene, men også viljen til å begynneå bygge et nytt liv. Kvinnene som solgte fruktog lagde små gateserveringer, mennene somble med i ryddebrigader, ungdommene somsolgte oppladning av mobiltelefoner, barnasom spilte fotball, salmesangen og bønnene.Det er denne kraften i den haitiske befolkningregjeringen og det internasjonale samfunnetmå bygge på og gi rom til i årene som liggerforan oss.To minutter forandret Haiti. Gjenoppbyggingenvil ta år. De har kraften og må ha utholdenhet.Nå må vi be om at vi får utholdenhetens nådegave.Haitis plagede befolkning fortjener det.«Når jeg tenker tilbake på mitt besøk i fattigstrøkenei Port-au-Prince rett etter jordskjelvet, tenker jeg påmenneskene midt i ruinhaugene og plastdukene.»Kjære magasinleserAtle SommerfeldtGeneralsekretær iKirkens NødhjelpDet du nå holder i hendene er resultatet av et godt samarbeid mellom deresom leser og vi som lager Magasinet. I høst spurte vi mange av dere gjennomen leserundersøkelse om hvilke grep som ville gjøre Magasinet enda mer relevantog leseverdig for deg. Du som støttespiller fortjener å få tilbakemeldingpå hvordan vi forvalter ditt bidrag til det beste for verdens fattige. I strømmenav tradisjonell, elektronisk og sosial kommunikasjon ønsker Magasinet å gi etbredt og troverdig bilde av hvordan Kirkens Nødhjelp kjemper for menneskersrettigheter og verdighet på flere fronter. Vi kan ikke fortelle alt i Magasinet,men vi håper at det vi skriver om, bidrar til et fortsatt engasjement for en rettferdigverden; enten du ønsker å lese mer om hva pengene går til, mer omårsakene til nød og fattigdom, mer om engasjerte mennesker eller mer om ettutdypet tema.Gratulerer!Mari Aarsnes og Svanhild D.Lomeland er trukket ut somvinnere av aksjonsquizen iforrige nummer. Boken ”Etverk av dine fingre” kommeri posten.RedaksjonslederCathrine Haugeli Halvorsenchh@nca.noInnhold nr 03 20102 LEDER4 Verden rundtSe glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeidover hele verden6 I fokusEnker i Afghanistan gis nye muligheter8 temaEr det håp for Haiti?20 portrettetMøt Petter Skauen24 AktueltLansering av skattekampanje forøkonomisk rettferdighet25 AktueltHva skjer i sommer?26 AktueltBli kjent med ekte hverdagshelter28 Tett påIda Thomassen, Changemakers ledergjennom to år30 I fokusLars Saabye Christensen dro til Kenya medKirkens Nødhjelp. Les hans historie34 norge rundtGlimt fra lokale aktiviteter i forbindelsemed Kirkens Nødhjelp-aksjonen35 andaktSkrevet av Ørnulf Steen, generalsekretæri Norges Kristne RådKlimavitnet: »Lars Saabye Christensendro med åpent sinn tilKenya og møtte fattigdom,et klima i krise ogmennesker som gjordeinntrykk. Foto:Henriette Bjerke208»»Håp for Haiti: Jordskjelvkatastrofen i Haiti 12. januar var tragedien som rettet søkelyset mot detfattigste landet på den vestlige halvkule. Hva nå? Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance«6Fredsarbeideren: Petter Skauenhar vært i Kirkens Nødhjelp siden 1976.Les om mannen som håper han er medog forandrer verden. Foto: Bente Bjercke3034Innsamlings »rekord:Kirkens Nødhjelpsfasteaksjon 2010« AFGHANISTAN:Les hvordan enker på landsbygdablir økonomisk selvstendige gjennomlån og opplæring.Foto: Jalaluddin AkramyKIRKENS NØDHJELP MAGASINET2 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 3

Verden rundt glimt fra arbeidet vårt» SomaliaNylig åpnet et senter for omskolering avpirater i Puntland ved kysten av Somalia.Målet er å nå 50 000 unge gjennomsenteret. Foto: Reuters/Scanpix» PakistanKvinnesenteret i flyktningleiren iSwabi-distriktet har gitt beskyttelse,helsehjelp og opplæring til over 3300kvinner på flukt i Pakistan. Foto:Bushra Ghazanfar/Kirkens Nødhjelp» PalestinaKairos-dokumentet er skrevet av en gruppe palestinsketeologer som beskriver smerten ved å leveunder israelsk okkupasjon. Kirkens Nødhjelp harstøttet oversettelsen av dokumentet.» GuatemalaLanseringen av ACT Allianceble 24. mars feiret verdenover. Her fra en økumeniskgudstjeneste i Guatemala City.Foto: Kirkens Nødhjelp» AngolaEt nytt drikkevannsystem som skalforsyne 2700 innbyggere i Benguelaprovinsenble åpnet i mai. Foto: JaneVogt Evensen/Kirkens Nødhjelp» Palestina og IsraelOrganisasjonen Parents Circle arrangerer blantannet landsbymøter hvor hensikten er å motivereinnbyggerne til å støtte en fredelig løsning på konfliktenmellom Israel og Palestina. Parents Circleble nylig tildelt the Gandhi Foundation InternationalPeace Award. Foto: Erland Grøtberg» VietnamMøkk fra blant annetgriser blir til miljøvennligenergi i fattigelandsbyer i Vietnam. I2009 fikk over 320 nyefamilier støtte tilå bygge biogassanleggi hagen. Foto: CathrineHaugeli Halvorsen/Kirkens NødhjelpGuatemalaAngolaIsrael ogPalestinaPalestinaSomaliaPakistanVietnam24. mars ble lanseringen av ACT Alliancefeiret over hele kloden. KirkensNødhjelps utekontorer, våre lokalepartnerorganisasjoner og medlemsorganisasjoneri over 100 land deltok imarkeringen. Alliansen er en av de femstørste humanitære alliansene i verdenog representerer totalt 40 000 ansatteog frivillige. Den internasjonale koordineringeni katastrofer har lenge værtviktig for å sikre rask respons. ACT Alliancemuliggjør også bedre og mer effektivkoordinering av langsiktige programmerog utgjør en viktig arena forglobal beslutningspåvirkning. I Guatemalable lansering av alliansen feiretmed en økumenisk gudstjeneste.I april ble et nytt drikkevannsysteminnviet. Det skal forsyne 2700 innbyggerei fiskerlandsbyene Boa Lembrançaog Compão i Benguela-provinseni Angola. Drikkevannsystemet erbygget av Kirkens Nødhjelps partnerEvangelical Congregational Church ofAngola med støtte fra Statoil og dennorske ambassaden i Luanda. Områdetsom landsbyene ligger i, er ekstremttørt, og brønnene som graves, blir somregel raskt fylt med brakkvann. Kvinneneog jentene i landsbyene har derfortidligere måttet gå flere kilometer tilelven etter ubehandlet vann, eller dehar måttet betale dyrt for en 20-literskanne som noen har fraktet med motorsykkeltil landsbyen. Men nå er kilometermed rør, koblet til pumpe og generator,gravd ned, og det er bygget en40 000 liters vanntank som forsynerflere tappekraner og tre vaskeplasser ilandsbyene. En vannkomité beståendeav seks kvinner og menn har blitt lærtopp, og komiteen har fått ansvaret for åsamle inn penger, vedlikeholde drikkevannsystemetog drive hygieneopplæringfor innbyggerne.Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjonParents Circle ble i mai tildelt theGandhi Foundation International PeaceAward. Parents Circle er en organisasjonfor pårørende av ofre for konflikten,både palestinere og israelere.Sammen formidler de budskap omfred og forsoning på skoler og i lokalsamfunn.Lederen for The Gandhi foundation,Richard Attenborough, uttalte i tildelingstalenat Parents Circle har arbeidetetter et av Gandhis høyeste idealer;dialog med og forståelse for motpartenssynspunkt, med mål om å finne etfelles ståsted som utgangspunkt for åjobbe frem løsninger. Utdeling av prisenvil skje i London i oktober.En stor gruppe palestinske teologerhar utarbeidet et kairos-dokument. Detbeskriver smerten ved å leve under israelskokkupasjon og reflekterer overhvordan Guds kall til handling for menneskeverdetskal virkeliggjøres i dennesituasjonen. Dokumentet er undertegnetav lederne for alle de historiske kirkenei Det hellige land. Det utfordrerpolitikere, kirker og enkeltkristne tilteologisk refleksjon og handling for åavvikle Israels okkupasjon av palestinskland. Dokumentet er oversatt tilnorsk og har fått tittelen ”Et sannhetensøyeblikk– Kairos Palestina.”Kirkens Nødhjelp har støttet den norskeutgivelsen økonomisk. Den kan lastesned fra Internett på www.kui.no.Nå er Kirkens Nødhjelps senter foromskolering av pirater i Puntland vedkysten av Somalia åpnet. Prosjektet eret samarbeid med Norges Rederiforbundog Den Norske Krigsforsikring forSkib, og omfatter blant annet forebyggendeog yrkesrettet rehabilitering avtidligere pirater. Målet er å nå om lag 50000 unge gjennom senteret.– Dette arbeidet skal eies av tidligerepirater, kvinnegrupper, religiøse ledereog myndigheter. Prosjektet har sommål å gi omskolering og et levebrød tilungdommer som har trukket seg ut avpiratvirksomhet, og ikke minst å forebyggerekruttering gjennom å styrkeoppvekstvilkårene til ungdom ved kysten,forteller Gaim Kebreab, leder forKirkens Nødhjelps arbeid i Somalia.1,3 millioner mennesker er fortsattpå flukt i Pakistan. Kvinner som kommeralene til flyktningleirene, oppleverofte problemer med å få tilgang til nødhjelp.I distriktene Swabi og Buner åpnetderfor Kirkens Nødhjelp, i samarbeidmed partnerorganisasjonenPakistan Village Development Program,et midlertidig senter for kvinner,som skulle dekke deres særskilte behov.I perioden mai til desember 2009bistod kvinnesenteret over 3300 kvinnermed beskyttelse, psykososial hjelp,helsehjelp og opplæring. - Kvinnesentereter et eksempel på hvordan vi jobberfor å redusere sårbarheten til kvinneri en ekstremt krevende situasjon,sier Gisle Kvanvig, programkoordinatorfor Pakistan.I 2009 fikk over 320 familier støtteav Kirkens Nødhjelp til å bygge biogassanleggi sine hjem. Anleggene bestårav en septiktank, hvor møkk fradyr og mennesker skylles ned og dannermetangass. Gassen ledes opp fratanken via tynne rør og benyttes sommiljøvennlig og gratis husholdningsgass.Biogassanlegget bidrar blant annettil å frigjøre tid som før gikk med tilå hente ved til matlaging. Biogassprosjektetgjennomføres i fire distrikter idet sentrale Vietnam, og planen for2010 er å støtte ytterligere 50 familiermed biogassanlegg. Et anlegg for enhusholdning koster cirka 2100 norskekroner, og Kirkens Nødhjelp støttermed 1500 kroner.KIRKENS NØDHJELP MAGASINET4 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 5

I fokus enker i afghanistanI Afghanistan tvinges mange enker til å gifte seg med svogeren sin og til å tiggefor å forsørge barna sine. Nå får de nye muligheter gjennom et lite lån.Tar styringover eget livTekst: Cathrine Bøe GjestiAFGHANISTANBefolkning:Cirka 30 millionerHovedstad:KabulSpråk:Pashto, persisk (dari)Forventet levealder:44,5 årFattigdom:Mellom 34 og 42 % avbefolkningen lever underfattigdomsgrensenHelse:Spedbarnsdødeligheten erblant de høyeste i verden,og generelt helsestell erdårlig utenfor KabulUtdanning:28,7 % av befolkningen over15 år kan lese og skriveReligion:Islam (om lag 84 %sunnimuslimer og 15 %shiamuslimer)Afghanistan er et mannsdominert samfunn.Gjennom hele livet er kvinnen underlagtandres myndighet. Frem til hun blirgift, er det faren og brødrene som tar defleste viktige avgjørelsene, etterpå er detektemannen som har styringen. Enda vanskeligereblir livet dersom ektemannen dør.– Kvinner som blir enker, mister sin ogbarnas forsørger. Noen kvinner klarer åholde den verste fattigdommen unna for eksempelved å veve tepper, men mange måtigge for å overleve, forteller stedlig representantAnne Masterson for Kirkens Nødhjelpi Kabul, Afghanistan.Det finnes i dag rundt 1,5 millioner enkeri Afghanistan. Enker som arbeider, tjener igjennomsnitt 16 dollar i måneden, og har isnitt fire barn å forsørge. Ifølge UNIFFEM(United Nations Development Fund for Women)ser 65 prosent av Kabuls 50-70 000enker selvmord som eneste utvei.– Mange enker blir dessuten tvunget til ågifte seg med broren til sin avdøde ektefelle.Dersom enken motsetter seg dette, risikererhun å bli utsatt for vold. Svært oftevil svigerfamilien dessuten begrense hennesbevegelsesfrihet, forteller Masterson.Når ektemannen dør, går det også hardtut over barna. De tvinges i mange tilfellertil å slutte på skolen fordi de må arbeide ogbidra til å forsørge familien.Nytt liv gjennom lånDette er noe av bakgrunnen for KirkensNødhjelps prosjekt for særlig sårbare kvinner,blant annet enker, på landsbygda. Måleter å myndiggjøre kvinnene og støtte demslik at de kan skape sitt eget levebrød.– Vi organiserer selvhjelpsgrupper med20 kvinner i hver gruppe. Her er det kvinneneselv som gjør jobben med å analysereetterspørselen i det lokale markedet og finneut hva de ønsker å satse på. Deretter fårde opplæring og kursing i ti måneder, før defår tilgang til et lite lån på rundt 200 amerikanskedollar, slik at de kan kjøpe detnødvendige utstyret for å komme i gang,forteller Masterson.Lånet betales tilbake til selvhjelpsgruppainnen et år. På denne måten øker gruppaskapitalbeholdning, og stadig flere kvinnerkan delta og ta opp lån.– Trenger ikke lenger hjelpDahan Dara i Kohistan-distriktet, Faryab,er én av landsbyene der Kirkens NødhjelpGjennom selvhjelpsgrupper får enker i Afghanistan et lite startlån slik at de kan komme i gang med egen virksomhet og forsørge seg og barna. Foto: Istockhar satt i gang selvhjelpsgrupper. Her deltokblant annet enken og tobarnsmoren Hakima.– Jeg var i ferd med å flytte fra landsbyen pågrunn av fattigdom. Men så fikk jeg høre om detteprosjektet, og jeg ba om å få delta, forteller Hakimatil Kirkens Nødhjelps lokalt ansatte i Afghanistan.Hakima ble med i en selvhjelpsgruppeog fikk opplæring i broderi.– Jeg lærte mye, og fikk et lån på 180 amerikanskedollar. Med disse midlene kjøpte jeg ensymaskin og gikk i gang med min egen virksomhet.Nå tjener jeg det jeg trenger for å leve. Jegtrenger ikke hjelp fra andre lenger, sier tobarnsmoren.Og Hakima gjør det godt som gründer.Hun tjener rundt 80 dollar i måneden, og nå harhun dessuten ansatt to assistenter for å klare åmøte etterspørselen.Når ut til mange– Til tross for at livet er krevende, viser afghanernestor entusiasme og energi for å utvikle landetsitt. De ivrer etter å se endring, se utvikling.Denne iveren reflekteres på alle nivåer, både ivår egen stab og hos våre lokale partnerorganisasjoner,som daglig utsetter seg for farer og harmot til å bringe bistanden til ut til folk i distriktene,sier Masterson.Fra 2007 til 2009 har Kirkens Nødhjelp startetopp selvhjelpsgrupper for sårbare kvinner i 61landsbyer i tre ulike distrikter i Afghanistan. Sålangt har vi 87 slike grupper, og vi har nådd ut tilmer enn 1600 kvinner.Enker iAfghanistan:• Det er 1,5 millionerenker i Afghanistan• Gjennomsnittsalderenfor en enke er 35 år• 94 % av enkene kanikke lese eller skrive• 90 % av enkene harbarn, gjennomsnittethar mer enn fireØnsker du å gi et bidragtil Kirkens Nødhjelpsarbeid, benyttSelvhjelpsgruppenegir enkenenye mulighetergjennom lånog opplæring.Foto: JalaluddinAkramyKvinnene får timåneders opplæringi ulike aktiviteter, foreksempel veving ogsøm. Fra høyre:Mari Gulham Nabi,Saliha MohammadKarim, SharifMohammad Nabi ogGulsima Abdullahkonto 1594 22 87248.Pengene går til prosjekterover hele verdenhvor mennesker kjempermot fattigdomog undertrykkelse.KIRKENS NØDHJELP MAGASINET6 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 7

tema håp for haiti?Håp for Haiti?12. januar i år ble Haiti rammet av et av de dødeligstejordskjelvene i historien. En kvart million menneskermistet livet. De overlevende vil være avhengig avmassiv internasjonal hjelp i mange år fremover.Håp alene er langt fra nok.Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens NødhjelpKIRKENS NØDHJELP MAGASINET8 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 9

tema håp for haiti?jordskjelvkatastrofenKatastrofeoperasjonensto første uker:12. januar kl. 16:53:• Haiti rammes av et jordskjelv med styrke 7.13. januar kl. 08:00:• Katastrofeutvalgsmøte i Kirkens Nødhjelp• Møter med UD• Første telefonkonferanse med ACT Alliance14. januar:• Første utsendelse av personell• ACT Alert• Innsamling starter15. januar:• Første utsendelse av utstyr16. januar:• Andre utsendelse av personell• Første delegasjon ankommer Port-au-PrinceHaitiMye er ved det samme i hovedstaden Port-au-Prince fem månederetter jordskjelvet.Erik Solheim var imponert over Kirkens Nødhjelp i Haiti. Her foranruinene av presidentpalasset.Befolkning:Cirka 9 millionerHovedstad:Port-au-PrinceSpråk: Fransk, kreolskForventet levealder:60 årFattigdom:Cirka 70 % av befolkningenlever under fattigdomsgrensenUtdanning:Nesten halvparten av allebarn i skolepliktig alder haraldri gått på skole, og omlag 70 % av arbeidsstyrkener uten arbeid.Religion:Cirka 80% er katolikkerØkonomi:Haiti har den dårligsteøkonomien på den vestligehalvkule og er et av verdensfattigste land.Kirkens Nødhjelp har sørget for rent vann til tusener av mennesker.Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp«Det erimponerendeå se det arbeidetsom KirkensNødhjelp ogpartnerorganisasjonenegjør forde jorskjelvrammedei Haiti»Mer enn fem måneder etter at det lutfattige oghardt prøvede Haiti ble rammet av en av de dødeligstenaturkatastrofene verden har sett, er tilsynelatendesvært mye ved det samme i hovedstadenPort-au-Prince. Om mange butikker haråpnet og gateselgerne er tilbake, er det stadig ruineneog de mange hundre tusener haitiere sombor i parker og provisoriske teltleire, som pregerbyen. Stuet sammen, ofte med bare pappkartongerog lakener over seg. Med elendige eller ikkeeksisterendesanitære forhold har frykten for alvorligeepidemier vært høyst reell.Det som umiddelbart ikke synes blant alle ruinene,er virkningene og effekten av en av tidenesstørste nødhjelpsoperasjoner som siden det dødbringendejordskjelvet har gitt hundretusener avmennesker livreddende førstehjelp, mat og rentdrikkevann, telt, medisiner og vaksiner, traumebehandlingog øvrig psykososial støtte.Mistet alt– Vi mistet alt vi hadde, men vi overlevde, sierMyrtha Henry (34), som var gravid med sitt sjettebarn da jordskjelvet nærmest jevnet familiensFamilien Henry mistet alt. Pappa Henry (36), Tayana (2), Josele Prophete (11),Eljemie (15) og mamma Myrtha (36) og “Bebè” (5 mnd.).hus med jorden i den svært så fattige bydelen BelAir i hovedstaden Port-au-Prince. I de enormestøvmassene tok det nesten en time før de kunnekonstatere at alle var i live. Hardt skadd komde seg, med hjelp fra to uskadde naboer, til KayNou - en leir som er drevet av Kirkens Nødhjelpog Viva Rio, en av våre partnerorganisasjoner iHaiti.Ektemannen Mulcart Henry (36) fortviler overå ha mistet ikke bare huset, men også jobben hanhadde, etter at arbeidsgiveren hans ble drept ijordskjelvet.– Viktigst er likevel at vi alle lever, og at vi heri Kay Nou får legehjelp og medisiner, telt, vannog mat. Jeg og min familie takker Gud for all denstøtten vi får fra Viva Rio og Kirkens Nødhjelp.Uten den hadde vi aldri klart oss, sier HenryMulcart og tørker tårene med en skitten skjortearm.Imponerende arbeidSamarbeidet mellom FN og myndighetene hargått bedre enn hva man på forhånd kunne forvente,og den enorme nødhjelpsoperasjonen har hjulpet,og hjelper, hundretusener av jordskjelvrammedehver eneste dag. Blant annet takket væreden solide innsatsen for rent drikkevann og sanitæreløsninger fra aktører som Kirkens Nødhjelphar man så langt klart å unngå store epidemier.– Det er imponerende å se det arbeidet somKirkens Nødhjelp og partnerorganisasjonenegjør for de jordskjelvrammede i Haiti, sa miljøogutviklingsminister Erik Solheim da han tidligerei år med selvsyn fikk oppleve blant annetprosjekter med vann, latriner og miljøvennligebioreaktorer, samt det psykososiale tilbudet tilbarn og ungdom.Tro og fremtidI tillegg til profesjonelle partnerorganisasjonerer Kirkens Nødhjelp også nært knyttet opp motflere lokale kirkesamfunn og menigheter, somspiller en svært viktig rolle i Haiti, det landet iLatin-Amerika hvor flest mennesker går i kirken.– Alle er berørt. Alle har mistet noen, eller kjennertil noen som har mistet en eller flere av sinekjære. I Haiti har troen alltid stått sentralt. Etteren slik katastrofe er den imidlertid viktigereGudstjeneste med pastor Clement Joseph i MISSEH, Kirkens Nødhjelpspartnerorganisasjon.enn noen gang. I dette fellesskapet kan vi finnehåp om en fremtid, sier pastor Clement Joseph,leder for Mission Social des Eglises-Haitiennes(MISSEH), det største kirkenettverket i Port-au-Prince. I tillegg til normalt sett å drive sentraledeler av helse- og utdanningssystemet har MIS-SEH og flere øvrige kirkeinstitusjoner vært viktigeaktører i katastrofearbeidet.– I tett samarbeid med Kirkens Nødhjelp drivervi blant annet psykososialt arbeid i flere leire.Haiti, og ufattelig mange av menneskene som borher, har fått alvorlige sår på sjelen. Sår det vil tamange, mange år å lege, sier Clement.Dugnad for Haiti– De som sier eller tror at nødhjelpen ikke kommerfrem, tar faktisk skammelig feil. Over fleredager har vi kunnet se prosjekter og arbeider somdrives av blant annet Kirkens Nødhjelp, og somalle viser at hjelpen ikke bare kommer frem, menat den også kommer frem godt, sier Ole Paus.Som representant og talsperson for mange avNorges fremste artister gjennom konserten ogCD-en ”Dugnad for Haiti” besøkte den folkekjære– Erik Solheimmiljø- og utviklingsministerkatastrofe-MobiliseringBeredskapsgruppen:• Består av cirka 80 personermed kompetanse innen vann,sanitærtjenester og hygiene,logistikk, koordinering ogledelse, økonomi og administrasjon,psykososialt arbeid,helse og ernæring og bygg ogrehabilitering.• Medlemmene må i samarbeidmed arbeidsgiver ogfamilie legge til rette for hurtigutreise (fra 72 timers til treukers varsel) for oppdrag påmellom to uker og seksmåneder.Beredskapslageret:• Kan besørge vann- ogsanitærfasiliteter til 10 000personer. Lageret har utstyrfor cirka to millioner kronerklart til enhver tid. Utstyret ersendeklart i løpet av få timer.Noreps:• Et samarbeid mellom UD,norske bedrifter og humanitæreorganisasjoner med formålå ha nødhjelpsutstyr klartfra norske beredskapslagre.Kirkens Nødhjelp har ansvarfor det som kalles for "Vannog Sanitær-Servicepakken".KIRKENS NØDHJELP MAGASINET10 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 11

tema håp for haiti?BEREDSKAPSARBEID17. januar:• Den første vanntanken settes opp• Første ”Wash Cluster Meeting” i regi av FN18. januar:• Arbeid med oppsett av latriner settes i gang• ACT RST ankommer19. januar:• Utstyr ankommer lageret i Port-au-Prince22. januar:• Første søknad til UD om støtte23. januar:• Forberedende ACT Appeal utsendt24. januar:• "Dugnad for Haiti"-konsertAlltid beredtBare 35 timer etter at hun fikk telefonen fraKirkens Nødhjelp, var Anna Oliver på vei tilHaiti. I midten av april kom hun tilbake ettertre intense måneder.Danseren Aila Machado fra Viva Rio, i samtale med Alexander Eik,Ole Paus og Elin Aamodt fra "Dugnad for Haiti".Ole Paus og Elin Aamodt fant fort tonen med barna i Port-au-Prince.Folkekjære OlePaus lærte merenn gjerne bortnoen strofer.”Haiti er rammet av jordskjelv. Et kraftig et. Store deler av Portau-Princeskal ligge i ruiner. Vi frykter en stor katastrofe. Gjørdeg klar til å reise”.Så snart nyheten om jordskjelvet tikket inn til Kirkens Nødhjelpshovedkontor i Oslo, gikk de første telefonene til våre lokalepartnerorganisasjoner i Haiti, samt til ekspertene i beredskapsgruppen.– Jeg rakk ikke engang å gå innom jobben og rydde pulten. Godtat jeg har en fleksibel arbeidsgiver, forteller Anna Oliver. Hun harlang erfaring fra internasjonalt hjelpearbeid, men dette er førstegangen hun har vært ute i tjeneste for Kirkens Nødhjelp.– Min oppgave var å drive det som på bistandsspråket kallespsykososialt arbeid. Jeg jobbet sammen med folk fra Viva Rio, enorganisasjon Kirkens Nødhjelp har samarbeidet lenge med i Brasilog i Haiti. Om nettene sov vi på madrasser utenfor et av husenederes, på grunn av frykt for nye jordskjelv, forteller hun.Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelppoeten Haiti i midten av mai, sammen medinitiativtakerne Elin Aamodt og AlexanderEik. Med i følget var også filmregissørenTruls Lie, som lager en dokumentar somblir å se på NRK til sommeren. Dokumentarenskal vise hva de 22 millioner kronenesom ble samlet inn til Kirkens Nødhjelp ogRøde Kors sitt arbeid i Haiti gjennom ”Dugnadfor Haiti”, gikk til.– I en hel uke har vi sett Kirkens Nødhjelpskonkrete prosjekter, og fått opplevehvor langsiktig organisasjonen jobber for åinvolvere og ansvarliggjøre lokalbefolkningengjennom sine lokale samarbeidspartnere.Kirkens Nødhjelp viser med all tydelighetet bistandsarbeid som fungerer, og somforbedrer livet til tusenvis av mennesker.Jeg er imponert over det arbeidet KirkensNødhjelp gjør i Haiti, sier Elin Aamodt.Enorme utfordringerOm den internasjonale hjelpen kommerfrem, og befolkningen i Haiti selv viser etenormt mot og en enestående overlevelsesevne,står folket i det fattigste landet påden vestlige halvkule likevel overfor enormeutfordringer i tiden fremover: Regntidog orkansesong, farer for epidemier, storpolitisk uro, vold og kriminalitet, et økendeantall overgrep mot kvinner – og ikkeminst over en million mennesker som fortsatter husløse.– Samtidig som det er oppløftende å sehvor mange som er hjulpet, er det heltåpenbart at Haiti vil trenge omfattendehjelp i mange år fremover. Vi snakker omden verste naturkatastrofen i moderne tid,og med et så fattig og dårlig utgangspunktsom Haiti var allerede før skjelvet, er dimensjoneneog behovene for hjelp enorme,sier Sydnes. Og understreker den store nervøsitetensom nå preger befolkningen foranden kommende orkansesongen.Redde livI alle katastrofer er første prioritet å bidra til å redde liv. De førstedagene jobbet Anna Oliver sammen med Dr. Rosiane, som ga førstehjelptil sårede i flere leire. Med sin lange erfaring fra ulikeFN-oppdrag var det naturlig for Oliver å gå inn i koordineringsarbeidetmed ulike FN-instanser og bidra til at hjelpearbeiderne fraViva Rio fikk medisinsk utstyr. Det var også stort behov for mat ogvann.– Vann bidro Kirkens Nødhjelp med. Til sammen har det værtsyv fagfolk med kunnskap innen vann og sanitær i Haiti. Verdensmatvareprogram bidro med forskjellige matvarer, fortsetter hun,og legger til at i en katastrofe øker ofte volden: – Kvinner og barner mest sårbare og trenger beskyttelse mot overgrep, trafficking ogillegal adopsjon. Her må frivillige organisasjoner samarbeide medFN for å sikre beskyttelse raskest mulig. Min oppgave var blantannet å lære de frivillige brigadene som er en del av Viva Rios nettverk,hva de skal se etter for å avsløre slik utnyttelse, forteller hun.Anna Oliver har et særlig fokus på de mest sårbare: kvinner og barn.Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens NødhjelpTraumehjelp og normaliseringAlle i Haiti er rammet av jordskjelvet på en eller annen måte. –Men i det psykososiale arbeidet er det et poeng å skille mellom desom er så sterkt traumatiserte at de trenger profesjonell hjelp, ogde som reagerer naturlig i en helt uvanlig situasjon. Erfaringer fraandre katastrofer viser at den første gruppen er på om lag femprosent. Den andre gruppen trenger først og fremst hjelp til å kommetilbake til en tilnærmet normal situasjon, avslutter hun.Hva har Kirkens Nødhjelp bidratt med?Personell:• 25 personer er eller har vært i oppdrag for KirkensNødhjelp i Haiti. Oppdragenes varighet er fra to uker tilett år: Syv personer har jobbet med vann- og sanitærtjenester,tre personer har jobbet med hygiene, syv personerhar jobbet med psykososialt arbeid og beskyttelse og åttepersoner med økonomi og administrasjon.Utstyr:• Et lokalt Kirkens Nødhjelp-kontor er opprettet• Tre biler og et midlertidig lager er på plass• To flyforsendelser og to containere med til sammen55 tonn utstyr er sendt fra Norge• 500 familietelt er distribuertVann- og sanitærtjenester• Hver dag transporteres over 715 000 liter vann inn til Port-au-Prince(når cirka 125 000 mennesker daglig)• Over 15 vannputer er installert med kapasitet til å lagre over700 kubikkmeter vann• 16 tappestasjoner for vann er bygget, og flere gamle er reparert• 697 latriner er bygget, og flere er under planlegging• Biogass-system som kan omdanne møkk til energi, er under utarbeidelse• Det er gjennomført kurs om hygienetiltak, blant annet vask ogreparasjon av latrinerPsykososiale tiltak• Det er gjennomført kurs for partnere om psykososial støtte• Det tilbys daglige aktiviteter for barn, som musikk, dans og maling• Beskyttelsestiltak med særlig vekt på kvinner og barn erintegrert i programmene• Hjelpetiltak for omsorg og støtte til stab er gjennomført• Støttegrupper for psykososial omsorg er etablert• Opplæring av arbeidsbrigader er gjennomført• Hjelpetiltak for voldsutsatte er igangsatt• Selvhjelpsgrupper er startetKIRKENS NØDHJELP MAGASINET12 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 13

tema håp for haiti?Langsiktig bistandLes om legen Rosianepå side 27, somjobbet dag og nattfor å redde liv dajordskjelvet rammet.Kirkens Nødhjelps arbeid iHaiti startet lenge før jordskjelvetrettet verdens søkelysmot øystaten.Kirkens Nødhjelp kom til Haiti i forbindelsemed et nødhjelpsoppdrag på 80-tallet. Davar Haiti preget av bunnløs fattigdom, analfabetismeog massive brudd på menneskerettigheteneetter diktatoren Papa Docsfall. En rekke orkaner og tropiske stormerutløste akutte behov for nødhjelp, og KirkensNødhjelp besluttet å støtte katastrofeofreneved å sende penger via LWF Haiti,som vi i lengre tid hadde samarbeidet med iandre deler av verden.Kirkens Nødhjelp jobber stort sett alltidgjennom lokale partnere. Lokale organisasjonerstår nærmest problemet og kan gimer effektiv hjelp.Kirkens Nødhjelp arbeider i daggjennom seks partnerorganisasjoneri Haiti:Foto: Paul Jeffrey/ACT AllianceNødhjelpsbrigaden til Viva Rio består av25 unge mennesker, 12 kvinner og 13 menn.Foto: Anna OliverViva Rio• Brasiliansk organisasjon som Kirkens Nødhjelphar samarbeidet med i Haiti siden 2006.• Prosjekt for integrert byutvikling i Bel Air iPort-au-Prince med fokus på voldsreduksjon, tilgangtil grunnleggende tjenester og styrking av lokaleinstitusjoner.• Viva Rio forhandlet i 2007 frem en fredsavtalemellom lokale grupper i Bel Air. I 2009 sørget VivaRio for drikkevann til over 12 000 mennesker, ogmer enn 50 000 mennesker fikk tilgang på regulærerenovasjonstjenester.• Bygget i 2009 opp en lokal nødhjelpsbrigade somhar vært svært sentral i arbeidet etter jordskjelvet.MISSEH(Social mission of the Haitian churches)• Partner siden 2009, da MISSEH ble en uavhengigorganisasjon.• Dialogarbeid gjennom et uformelt kirkenettverkav haitiske og dominikanske protestantiske kirker.• Har organisert møter for haitiske og dominikanskelands ledere for å diskutere viktige utfordringer på øya.• Organiserer aktiviteter og driver dialogarbeid ifattige bystrøk i Port-au-Prince med fokus påopplæring i voldsforebygging, rettigheter, fred ogforsoning.• Har i 2009 tilbudt aktiviteter til cirka 3600 barn ogunge, og 5000 kvinner har fått opplæring i rettigheter.FONJAFE• Partner siden 1989.• Jobber også med å reintegrere haitiske migranteri lokalsamfunnet.• Bistod i 2009 cirka 2000 migranter med helsehjelp,tilgang til skole, utdanning og sivil opplæring.• I 2010 fases støtten fra Kirkens Nødhjelp ut.FONJAFE vil fortsatt motta støtte fra blant annetThe Global Fund til arbeidet med hiv og aids.MOFECS (Movement of Women in Cité Soleil)• Partner siden 2008.• Driver arbeid for kvinner i slumområdet CitéSoleil i Port-au-Prince. Prosjektet fokuserer påbeskyttelse mot vold, psykososial støtte til voldsofreog integrering av kvinner i samfunnslivet.• I 2009 har prosjektet blant annet gitt 500 000personer informasjon om likestilling, 240 kvinnerhar fått hjelp til å reintegreres i samfunnet, og 100jenter har fått opplæring i menneskerettigheter.• Etter jordskjelvet har Kirkens Nødhjelp støttetMOFECS med vann- og sanitærutstyr og bistått medpsykososiale aktiviteter i tre leirer i Cité Soleil.LWF Haiti (The Lutheran World Federation)• Samarbeid i Haiti siden 1985.• Vil fremover jobbe for å bedre betingelsene formennesker på landsbygda, blant annet gjennom beskyttelseav skog.• Etter jordskjelvet støttes både psykososiale aktiviteterog tjenester innen vann og sanitær knyttet til leireri Port-au-Prince og skoler i Leoganne, slik at barnkan vende tilbake til skolen så fort som mulig.GARR (Support Group for Repatriates and Refugees)• Partner siden 2007.• Jobber med situasjonen til haitiske migranter iDen dominikanske republikk og migranter hjemsendttil Haiti.• Fokuserer på beslutningspåvirkende arbeid.• Var i 2009 i kontakt med cirka 1000 hjemsendtemigranter, hvorav cirka 25 prosent var kvinner.KIRKENS NØDHJELP MAGASINET14 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 15

tema håp for haiti?Veien videreBeslutningspåvirkningGjeldsletteKirkens Nødhjelputforderer!Foto: Paul Jeffrey/ACT AllianceArbeidet i Haiti er fortsatt i en fase hvor deter behov for nødhjelp. – De innsamledemidlene vil brukes i løpet av tre til fem år.Fordeling av midler over tid vil sikre bærekraftog utvikling, sier Ingvild Skeie, en avto programkoordinatorer for Haiti i KirkensNødhjelp.Kontor, mannskap og strategierKollega Lauren Naville Gisnås forteller atKirkens Nødhjelp har åpnet et kontor iPort-au-Prince, og at fem nye stillinger erlyst ut. – Vi har akkurat gjennomført «strategiskeworkshops» med våre partnere for ådiskutere arbeidet videre. Vi holder i dissedager på å lage landplaner samtidig med atKirkens Nødhjelp utarbeider en ny globalstrategi for neste femårsperiode. Det er viktigevalg og prioriteringer som gjøres for tiden,forteller hun.BioenergiForeløpige overskrifter for arbeidet i Haitifremover er «klima» og «fred og sikkerhet».Knyttet til klimaarbeid presenteres blantannet et større satsingsprosjekt på bioenergi.– Mange husholdninger har et stort behovfor energitilførsel. Samtidig ser vi enKIRKENS NØDHJELP MAGASINET16 NR 03 2010utfordring når det gjelder hva vi gjør medalt menneskelig avfall som samles opp i latrinenei flyktningleirene. Her har vi noenspennende prosjekter på gang for å produsereog samle fornybar energi, forteller Gisnås.Hun legger til at vi har mottatt 1000latriner fra UNICEF, som også har satt«De innsamlede midlenevil brukes i løpet av tretil fem år. Fordeling avmidler over tid vil sikrebærekraft og utvikling»– Ingvild Skeiedisse utfordringene på dagsorden, og somkan bli en viktig samarbeidspartner forprosjektet videre.Innsamletbeløptil katastrofen i Haiti:• Dugnad for Haiti (givertelefon,konserter, CD-salg): 9 mill.• Gaver fra privatpersoner/-menigheter/andre: 13,3 mill.• Gaver fra bedrifter: 3 mill.• Overførsel fra Finn ChurchAid: 2,7 mill.Totalt innsamlet beløp: 28 mill.Hvordan skal pengene brukes?NaturkatastroferEn annen stor utfordring blir å reduserefattiges sårbarhet i møte med naturkatastrofer.– Avskoging har fått store miljømessigekonsekvenser for Haiti. Blant anneter jorderosjon et stort problem, noe somgjør landet svært utsatt for flom og oversvømmelser.Vi diskuterer ulike tiltak somkan møte disse utfordringene, for eksempeltreplanting og vannsamling, samt tiltak forå øke matvaresikkerheten, forteller Skeie.Beskyttelse av kvinner– I arbeidet med retten til fred og sikkerhetvil det fortsatt ligge et fokus på kvinner ogbeskyttelse mot seksuell vold, samt et ønskeom å styrke kvinners posisjon i det offentligeliv. I tillegg står utfordringer knyttettil vold og kriminalitet i fattige bydeler iPort-au-Prince høyt på agendaen, fortellerSkeie.Tilrettelegging av samhandlingGisnås forteller at viktige linjer i strategiarbeideter å styrke og spisse det som alleredegjøres, for å oppnå større synergieffekter.– Vi ønsker også å være en tilretteleggerfor samarbeid mellom partnerorganisasjoner,slik at de kan styrke hverandre og byggekapasitet og kunnskap på tvers av organisasjonene.Med et operativt kontor i Haitivil det være enklere å legge til rette forsamhandling lokalt, understreker hun.I uken etter jordskjelvet skrev over 4500 nordmenn underpå kravet om at landets gjeld måtte slettes. Dette engasjementethar gitt resultater.Haiti har i dag en restgjeld på cirka 1 milliard dollar førløftet om ny gjeldslette. Foto: Arne Grieg Riisnæs– Historien om Haiti er på mange måter enhistorie om gjeld, sier Jostein Hole Kobbeltvedt,rådgiver i Utviklingspolitisk avdelingi Kirkens Nødhjelp.Slaveopprøret som i 1804 førte til Haitisselvstendighet, førte også til at den tidligerefranske kolonimakten påla landet straffegebyrersom landet har betjent siden.Mellom 1957 og 1986 vokste gjelden ytterligereunder diktatorene Papa og Baby DocDuvalier. Etter krav fra långivere som Verdensbankenog Det Internasjonale Pengefondet(IMF) måtte Haiti på 1980-talletåpne for import av ris fra USA, samtidigsom landet kun fikk lov til å subsidiere import.Resultatet var at den lokale matproduksjonenble lagt brakk, og folk begynte åflytte til bølgeblikkskur i byene.Initiativ til underskriftskampanjeTil tross for at Haiti fikk slettet store delerav sin gjeld i 2009, satt landet enda igjenmed en gjeldsbyrde på 1 milliard dollar.– Før jordskjelvet ville det vært vanskeligå betjene gjelden, etter jordskjelvet ville detvært umulig, sier Kobbeltvedt.Over halvparten av gjelden var til Den Inter-AmerikanskeUtviklingsbanken (IDB),Det Internasjonale Jordbruksutviklingsfondet(IFAD), Verdensbanken og IMF. Derfortok Kirkens Nødhjelp, Changemaker ogSlett U-landsgjelda (SLUG) initiativ til enunderskriftskampanje for å få Norge til åarbeide for gjeldslette gjennom disse institusjonene.4500 nordmenn signerte oppropetpå bare få dager. I flere andre land blelignende kampanjer satt i gang.Norge som pådriverVed overleveringen av underskriftene 25.januar lovte statssekretær Ingrid Fiskaa atNorge ville arbeide for å få slettet gjelden.Fire måneder senere ser dette ut til å hagitt resultater. Styrene i IDB, IFAD og Verdensbankenhar vedtatt at de vil slette Haitisgjeld. I IMF, som i utgangspunktet ikkehar anledning til å slette gjeld, jobbes detmed å få etablert et prinsipp som vil kunnemuliggjøre gjeldslette til fattige land somrammes av store naturkatastrofer.– Norge fortjener ros for både å ha arbeidetfor gjeldslette og for å ha bidratt medstore deler av finansieringen. KirkensNødhjelp vil nå følge nøye med på at ogsåresten av Haitis gjeld slettes, avslutterKobbeltvedt.Ingrid Fiskaa,Statssekretær iUtenriksdepartementet:- Hva har Norge gjort for åfå slettet gjelden til Haiti?Rett etter jordskjelvet tokNorge opp spørsmålet omgjeldslette. Vi snakket med denregionale utviklingsbanken ogandre relevante institusjoner.Norge var tidlig ute med å støtteHaiti. Vi ga også penger for åslette gjeld. Det bidro til å få fart idiskusjonene og til at andregiverland kom på banen.- Hva er status når det gjeldergjeldslette nå? - Hvor mye gjeldgjenstår, og hva gjør Norge for åslette denne gjelden?Haiti har ingen gjeld til Norge.Landet fikk slettet 1,2 milliarderdollar av sin gjeld i 2009. De har idag en restgjeld på cirka 1milliard dollar før lovnad om nygjeldslette. Den interamerikanskeutviklingsbanken (IDB), Detinternasjonale jordbruksutviklingsfondet(IFAD) og Verdensbankenhar allerede besluttet åslette gjelden. Det samme harVenezuela. Til sammen utgjørdette over to tredjedeler avrestgjelden. Da er det Taiwan ogIMF som står igjen som landetsto største kreditorer. IMF harpresentert et forslag til en nyordning som muliggjør å slettegjeld i land som rammes av storekatastrofer. Forslaget er nettopplagt frem.- Hvilken betydning hare-postkampanjen for sletting avHaitis gjeld hatt?Oppmerksomhet og press frafrivillige organisasjoner erselvfølgelig viktig. Det bidrar tilenda større oppmerksomhet omdet urimelige ved at jordskjelvofrenekunne vært nødt til åbetale gjeld fremfor å bygge opplandet sitt. Jeg vil bruke dennemuligheten til å takke for allehenvendelser. Norge vil fortsetteå være en pådriver for å få slettetHaitis gjeld.KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 17

tema håp for haiti?BakgrunnHaitis Historie• Columbus gikk i land påHispaniola i 1492. Innfødteble utryddet av spanjolene, ogafrikanske slaver ble innført forå drive sukkerplantasjer.• På slutten av 1600-talletfikk franskmennene kontrollover den vestlige delen av øya,det nåværende Haiti. Storstiltsukker- og bomullsproduksjonga Haiti tilnavnet ”Frankrikesperle”.• Men slavene gjorde opprør:Haiti proklamerte sin uavhengighetog ble verdens førstesvarte republikk i 1804.• Hispaniola bar hele 1800-talletpreg av økonomisk og politiskmaktkamp, og mellom 1843og 1915 regjerte 22 diktatorer.I 1915 intervenerte USA i etforsøk på å skape stabilitet.• Etter et tvilsomt valg og medet nasjonalistisk program blelandsbylegen Francois DuvalierHaitis president i 1957. Duvalier(Papa Doc) etablerte et eneveldigterrorregime. Hans sønn,Baby Doc, lettet noe på diktaturetetter farens død i 1971, menble styrtet av et folkelig opprøri 1986.• Etter en turbulent periodemed militære presidenter, opptøyerog voldelige valg ble detførste frie valget i Haitis historieavholdt i desember 1990. PrestenJean-Bertrand Aristide fikkhele 70 % av stemmene, menble styrtet ved et militærkuppi september 1991 og havnet ieksil i USA.• Høsten 1993 innførte FNøkonomisk blokade av Haiti forå tvinge militærregjeringen til ågå av. Etter forhandlinger medjuntaen rykket amerikansketropper inn i landet høsten 1994for å administrere overgangenfra militært til sivilt styre oggjeninnsette Aristide.• I 1995 ble René Préval valgttil Aristides etterfølger i etrelativt demokratisk valg.• Aristide kom i 2000 til maktenfor tredje gang, men ble møttmed sterk misnøye og forlotHaiti i 2004.• Det gikk over to år før nåværendepresident René Prévalble valgt med knapt flertall i2006. Det planlagte valget tilnasjonalforsamlingen i februar iår er foreløpig utsatt.KIRKENS NØDHJELP MAGASINET18 NR 03 2010Mørk fortidlyserefremtid?Haiti blir omtalt som det fattigste landet på den vestligehalvkule. Nabolandene i Karibia klarer seg langt bedreenn vestenden av øya Columbus erobret i 1492. Noe måha gått fryktelig galt. Nå skal et nytt samfunn reises fraruinhaugene.Etter århundrer med vanstyre, fattigdomog naturkatastrofer var Haiti etter valgetav president Préval i 2006 et lite stykke påvei mot et bedre fungerende demokrati. Storeutfordringer stod fortsatt uløst, men innsatsenmot storbyene, hvor størsteparten avlandets befolkning bor, var trappet opp.Det kunne ikke rammet verre: Jordskjelveti januar slo ut en av verdens svakestenasjonalstater på det verst tenkelige stedet,midt i hovedstaden Port-au-Prince.Man anslår at over 230 000 menneskermistet livet og at en million ble hjemløse. 13av 15 ministerier raste sammen, og et alleredesvakt statsapparat ble midlertidig sattut av spill.Svakt demokrati– Diktatorene Papa og Baby Doc Duvalieretterlot Haiti i en håpløs situasjon med ekstremfattigdom, lavt utdanningsnivå og etsvakt sivilsamfunn, forteller Johan Hindahl,seksjonsleder for Latin-Amerika iKirkens Nødhjelp. – Mulighetene for demokratiskutvikling var til stede da Aristidekom til makten på 90-tallet, men etterlangvarig diktatur hadde landet liten tradisjonfor lokal organisering, og et militærkuppi 1991 førte til en ny periode med undertrykkelseav folkelige organisasjoner.Man sier at nasjonalfølelsen og den haitiskeidentiteten er splittet, eller kanskjealdri har eksistert. Hvem skal man da stolepå i fredstid? Petter Skauen har jobbetmed Haiti i mange år, og forteller: – Dethar aldri vært en konstruktiv posisjons-/opposisjonskultur i Haiti. Med opptil 110presidentkandidater, hvor ingen tåler åvære i opposisjon, er det krevende å byggedemokrati.Grådige statsledereMen hvorfor gikk det så galt i utgangspunktet,tatt i betraktning landets tilgangpå naturressurser?– Grådighet, svarer Skauen kontant. –Kolonistaten Haiti kom skjevt ut fra begynnelsenav; den svarte befolkningen fikk aldrita del i oppbyggingen. Videre har landethatt mange udugelige statsledere som delvismå ta skylden for at ressurser er bortepå grunn av grovhogst og avskoging.Prio-forsker Wenche Hauge er opptattav at Haiti ble usatt for økonomiske overgreppå 1980-tallet, da importbarrierer blefjernet og billig amerikansk ris oversvømtedet haitiske markedet. – ReformeneVerdensbanken nærmest presset Haiti tilå gjennomføre, førte til at småbøndenetapte kampen mot importert ris. Jordbruksproduksjonen,livsgrunnlaget pålandsbygda, ble ødelagt, og resultatet blemigrasjon fra landsbygda inn til slumområderi storbyene.MigrasjonRundt 40 prosent av befolkningen i Portau-Princevar i utgangspunktet innflyttereEn kvinne vasker klær i en flyktningleir i Bel Air hvor Kirkens Nødhjelp bistår med vann, telt og psykososial støtte. Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliancetil storbyen. De som har mulighet, vendernå tilbake til landsbygda og landsbylivetsutfordringer: - Avskoging og miljøødeleggelserhar medført økt sårbarhet for bønder imøte med flom, orkaner og naturkatastrofer,forteller Henriette Lunde. Hun er forskerhos Fafo - Institutt for anvendte internasjonalestudier, med Haiti somarbeidsfelt. – Mange jordbruksfamilier harklart seg med lave inntekter fordi familiemedlemmermed jobb i storbyen har biståttmed penger. Med jordskjelvet gikk dennesosiale forsikringen tapt, og nå må de fattigepå landsbygda forsørge migrantene frastorbyen.GjenoppbyggingAllerede før jordskjelvet kom Haiti sværtdårlig ut på statistikker for levekår, økonomiog utvikling. Nå skal landet gjenoppbygges.Lunde poengterer: – Det er få som ønskerå gjenoppbygge Haiti til hva det var;en svak stat, herjet av politisk uro, fattigdomog vold. Det må derfor investeres vel såmye i menneskelig kapital som i fysiskgjenoppbygging. Haitierne selv bør lede rekonstruksjonenav landet. Det internasjonalesamfunnets oppgave bør være å assisterehaitiske myndigheter i å sørge forelementære tjenester til innbyggerne.Noe å leve avPetter Skauen tror det er avgjørende åfinne gode ledere for å styrke Haiti som nasjonalstat.– Lovverket må endres slik atdiasporagruppen kan komme tilbake ogdelta i det politiske liv. I tillegg er detgrunnleggende å få utdanning og helse oppå gå. Johan Hindahl er enig. – På det internasjonaledonormøtet for Haiti 31. marsble det lovet økonomiske ressurser til landet.Det er første skritt. Dernest er det viktigat folk får utdanning og et bedre helsetilbud.Og så må folk ha noe å leve av, detmå skapes arbeidsplasser. Her trengs detstore investeringer.«ReformeneVerdensbankennærmest pressetHaiti til å gjennomføre,førte til atsmåbøndene taptekampen motimportert ris »– Wenche Hauge, PrioØnsker du å gi et bidragtil Kirkens Nødhjelpsarbeid, benyttkonto 1594 22 87248.Pengene gjør det muligå reagere rasktogså neste gang enkatastrofe rammer.Arne Grieg Riisnæs dro sammen med katastrofeteamet til Haiti dagen etter jordskjelvet. Han besøkte landet igjen i april sammen medmiljø- og utviklingsminister Erik Solheim, og på ny i mai med initiativtakerne til ”Dugnad for Haiti”. Arne har skrevet innledningsartikkelentil temadelen. Inger-Torunn Sjøtrø intervjuet Anna Oliver etter at hun kom hjem fra tre hektiske måneder med beredskapsteamet,og Cathrine Haugeli Halvorsen presenterer øvrig tekst. En spesiell takk til Johan Hindahl, Ingvild Skeie, Lauren Naville Gisnås, ArildIsaksen og Jostein Hole Kobbeltvedt, som har bidratt med innhold og fakta til temadelen.bidragsytereKIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 19

portrett petter skauenPolitisk diakon– Alle er skapt i Guds bilde, men det er ikke alltid lett å tenke det når man sitter ansikt tilansikt med mordere og overgripere, sier Petter Skauen, spesialrådgiver for fred og forsoningi Kirkens Nødhjelp.Tekst: Kristoffer Krohn Sævre Foto: Kai-Otto Melau«Diakonihandler omå reparereskaperverket.Og omå spørresom denbarmhjertigesamaritangjorde: Hvisdet ernoe mer,så si ifra»– Petter Skauen– Det er viktig å leve i korsets sprik. Der eralle menneskets utfordringer, spørsmål,tvil og lidelser, men det peker alltid oppover,sier Petter Skauen med sin milde stemme,men uten å nøle. Han viser raskt at haner medievant, og svarer kontant og selvsikkertpå personlige og intrikate spørsmål.Kanskje det var derfor mediene sto i kø forå intervjue ham da jordskjelvet rammetHaiti i januar. Skauen figurerte i alle destørste mediene og ga nordmenn økt forståelsefor det fattige landet og den situasjonenmenneskene der befant seg i – og fremdelesbefinner seg i. Skauen var med ogstartet en nasjonal dugnad for Haiti. Oghan er ikke ferdig ennå.FredsarbeiderenPetter Skauen (65) fra Fredrikstad er enbastion i Kirkens Nødhjelps fredsarbeid. Imer enn 20 år var han tett involvert i fredsprosesseni Guatemala, et arbeid som resultertei fredsavtalen i 1996. Fra misjonærjobbgjennom Santalmisjonen i Ecuador blehan hentet til Guatemala etter et dramatiskjordskjelv i 1976. Der ble han værendesom stedlig representant for Kirkens Nødhjelp.– Jeg kom til Guatemala i en dramatiskperiode. Der traff vi på gerilja og hæren, ogvi fikk kjenne på krigens nærhet, på brutalitetenog på hvilken lidelse den medfører.Mayaindianerne formidlet at jordskjelvetnærmest var et pusterom i krigen. Det varet stort behov for forsoning, forteller Petter.Fredsavtalen gjorde slutt på en sværtblodig borgerkrig, selv om landet fremdeleshar store fattigdomsproblemer.– Hva er du stolt av etter fredsprosessen?– Jeg er stolt av at Kirkens Nødhjelp toknoen viktige valg om å ikke alltid følge fastemønstre, men i stedet være fleksible og skapehandlingsrom når mennesker ber om assistanse.Mange steiner ble snudd for åkomme frem til et første møte mellom partene.– Det var en langvarig prosess, hvor detofte gikk tre skritt tilbake, og tålmodighetenble satt på prøve. Alle er skapt i Gudsbilde, men det er ikke alltid lett å tenke detnår man sitter ansikt til ansikt med mordereog overgripere. Ingen er bare det duser, det er et viktig moment å ha med, sierPetter med klar overbevisning.Politisk diakon– Hva er diakoni for deg?– Det er vanskeligere sagt enn gjort, sierPetter, og idet jeg skriver ned setningen,slår det meg at det ligger mye i svaret allerede.– Å være hos mennesker med et vitnesbyrdom at Kristus ønsker å være hos menneskene.Diakoni handler om å reparereskaperverket. Og om å spørre som denbarmhjertige samaritan gjorde: Hvis det ernoe mer, så si i fra.– Hvordan får man tittelen «spesialrådgiverfor fred og forsoning»?–Det er en del av Kirkens Nødhjelps diakonaleoppdrag å utøve politisk diakoni.Reparere det som ble ødelagt. ReparereKIRKENS NØDHJELP MAGASINET20 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 21

portrett petter skauenPetter Skauen i dialog med kvinner og barn i El Molino-området, noen timer fraGuatemala City, på midten av 80-tallet. Foto: Bente Bjercke/Kirkens NødhjelpHéctor Augusto Viella Cordero fra bydelen ”Colonia Noruega” i Guatemala Cityog Petter Skauen er gode venner. Héctor var tidligere kriminell, og stjal for åoverleve og løy for ikke å bli drept. – Kirkens Nødhjelp og Petter var starten pånoe nytt. Det var de som bygde opp hele denne bydelen. Det var de som så ossda alle andre vendte oss ryggen. Norge er glede, Norge er trygghet, dere ergode mennesker, sier Héctor. Foto: Bente Bjercke/Kirkens NødhjelpPetterSkauen (65)• Spesialrådgiver for fredog forsoning• Er gift, har tre barn• Bor i Fredrikstad når hanikke er på reise• Har jobbet i KirkensNødhjelp siden 1976, desiste ti årene lønnet avUtenriksdepartementet• Var en av flere sentralepersoner i fredsprosessen iGuatemala, som førte framtil fredsavtalen i 1996• Har det siste tiåretjobbet mest i Haiti og Dendominikanske republikk• Har fått flere priser for sittfredsengasjement, senesti 2006, da han fikk BlancheMajors Forsoningspris «forsin evne og vilje til å skapearenaer der stridende parterkan møtes»skaperverket, sier Petter med en lett avslepenøstfolddialekt. Skaperverket han har forsøkt å reparere,er aller mest Guatemala. Det siste tiårethar han fokusert på Haiti og Den dominikanskerepublikk, og drivkraften er fremdeles like sterk.Fortellingene han tar med seg til norske menigheter,Rotaryklubber, forsamlinger og konserter,gjør inntrykk: For noen år siden oppga veldigmange av Kirkens Nødhjelps givere at de ga pågrunn av Petter Skauen.General Morales!Historiene om Petter Skauen er mange. En kollegaforteller: På grenseovergangen mellom Haitiog Den dominikanske republikk får Petter og trekolleger problemer med grensevaktene. Petter ersnart ute av bilen og snakker med en selvfølgeligautoritet:– Slipp oss igjennom. Jeg har en avtale med generalMorales!Soldaten spretter i givakt og slipper følget forbiumiddelbart.– Hvem er denne general Morales, spør dennorske ambassadøren i bilen.– Aner ikke, svarer en smilende Petter Skauen.General Moralez viser seg å være en fiktiv person,men er likevel en svært effektiv måte å slippeforbi vaktene på. Petter har vært i spillet lenge.– En episode som gjorde inntrykk på meg, varen gang jeg ble omringet av fem ranere med revolveri Guatemala City. Jeg hadde vært i bankenog tatt ut penger da de plutselig stod der og skrekog skulle ha pengene. Plutselig kom Don Tadeo,en 85 år gammel vaktmester som jobbet for oss,susende gjennom luften og kastet seg mellommeg og ranerne. Han viftet med armene og skrekmed livet som innsats. Ranerne tok med seg byttetog forsvant, og først da merket jeg hvor nervøsTadeo var. Han tok noen dype magedrag av røyken,og så sa han: «Synes du ikke jeg var skikkeligmacho nå, don Pedro?» forteller Petter lattermildt,før han legger til: – Tadeo var en reddendeengel for meg da, gitt.– Du har jobbet i ekstreme konfliktområder. Hardu vært redd?– Ja, jeg har vært redd. Det er en del av bildet,både redsel og frykt. Jeg har blitt tatt, jeg har blittskygget og jeg har vært utsatt for vold. Men jegsitter igjen med stor ydmykhet for menneskersom måtte være igjen i Guatemala. Som utlendingerkunne vi alltids reise. Redselen er en del avalles liv, og jeg har kjent den ganske nært, ikkeminst for familien. Men jeg har hatt flest gleder.Lytter til menneskerHvordan beskriver man Petter Skauen? Som ennorsk fredsarbeider, ifølge wikipedia. Som enfantastisk venn, ifølge Hector Cordero, en avPetters mange bekjente fra årene i Guatemala.– Jeg leste en artikkel om deg med beskrivelsen«hans hjertevarme og lune karakter». Er det dinpersonlige karakter eller er det en jobbkvalifikasjon?– Det er det andre som har sagt. Jeg prøver åvære meg selv, hvis det går an. Vi har alle våresider, og jeg er ikke noe glansbilde. Jeg kjørerfort, jeg bruker bensin og klær. Men jeg er glad iå sitte og lytte til fattige menneskers historier,det er viktig å fortelle om folks seire og nederlag.Enormt Haiti-engasjement– Er Kirkens Nødhjelp hjerteorganisasjonen?– Jeg har vært i Kirkens Nødhjelp siden 1976.Våre eiere er kirkene i Norge, og det ansvaret måvi være oss bevisst. De samler penger til oss, deber for oss, de støtter Kirkens Nødhjelp mangfoldig,og de stoler på at vi er der når hjelpen trengs,sier Petter, og legger til at Changemaker har etspesielt sted i hjertet.– Erling Borgen og jeg er æresmedlemmer iChangemaker, og det er jeg stolt av. Organisasjonenbetyr mye for meg, og for Norge.– Hva er neste steg i karrieren?– Nå er det mye Haiti og Den dominikanske republikk,i samarbeid med UD, som har betaltlønna mi i ti år selv om jeg er del av Kirkens Nødhjelp-fellesskapet.Haiti-dugnaden viste at folk ihele Norge støtter oss.– Hvordan opplevde du det norske engasjementetfor jordskjelvofrene?– Helt enormt. Telefonen ringte absolutt heledagen. Alt fra Rune Rudberg som skulle ha rockekonsertpå et tak, til kulturarrangement i Haugesundmed band og kor og det hele – alt til støttefor Haiti.Øvelse i tålmodighetTre tiår utenfor Norge beskriver han som et «uregelmessigliv», og han er takknemlig for familienog for en god og nær vennekrets som alltid stilleropp. På oppfordring om å fortelle om eventuelleendrede vaner nøler han med å snakke nedsettendeom Norge.–Det er en del norske ting som jeg har… skal visi redusert interesse for, slik som sydenturer ogdet å slappe av; å kule’n. Noen ganger synes jegdet er en utfordring å følge norsk debatt. Det gårmye energi til å… tja… forby sjokolade i adventskalenderen.Jeg blir selvsagt fort en del av detnår jeg er her, men det er viktig å ha med seg demenneskene jeg har møtt – deres perspektiver imitt eget liv. Uten å si at jeg er den perfekte miljøverneren,så har jeg et håp om å være med ogforandre verden.– Jeg har tro på at i korsets sprik går det an åleve. Med tankene og angsten, men hvor det ermest håp, og hvor det alltid peker oppover, sierPetter Skauen, politisk diakon i Kirkens Nødhjelp.«Noen gangersynes jegdet er enutfordring åfølge norskdebatt. Det gårmye energi tilå… tja… forbysjokolade iadventskalenderen.»– Petter SkauenKIRKENS NØDHJELP MAGASINET22 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 23

aktuelt skattekampanjeaktuelt i sommer«Overcomingpoverty is nota gesture ofcharity. It is anact of justice.»– Nelson MandelaHistoriskskattesmellVerdens største selskaper skylder i år verdens fattige 160 milliarderdollar i skatteinntekter. Kirkens Nødhjelp krever at norske selskaperikke snyter på skatten i fattige land, og vi trenger din støtte!Tekst: Kristoffer Krohn Sævre illustrasjon: Siss KlevBli med og kjemp forøkonomisk rettferdighet!Signer kampanjen påwww.kirkensnødhjelp.noHvorkan dumøteoss isommer?5.-11. juli: Skjærgårds Music & Mission, Risøya18. juli: Tenoase, Fredrikstad19.-24. juli: Moldejazz, Molde24.-25. juli: Vinjerock, Eidsbugarden i Jotunheimen26.-27. juli: Nesholmen KFUK-KFUM, Gloppen28. juli: Landsleir 4H, Moelv30.-31. juli: Storåsfestivalen, Meldal10.-14. august: KRIK, Dvergsnestangen,KristiansandØkonomiskrettferdighet:• Handler om å kjempemot at verdens økonomiskeressurser fremdeles gårfra sør til nord, og for atjordas ressurser fordelesslik at fattigdom avskaffes.• Skatteparadis:Land med svært lav elleringen skatt, og med storthemmelighold som hindrerinnsyn for skattemyndigheterfra andre land. Sørger for atenkeltpersoner og selskaperunngår all skatt.• Kapitalflukt:Overføring av kapital utav landet. Store ressurserrenner ut av fattige landuten å komme fattige tilgode gjennom skatt.• G20-møtet:Toppmøte mellom lederefra verdens 20 rikeste land.Representerer en stor delav jordas befolkning. G20erstattet G8 etter at landsom Kina og Brasil har fåttstørre makt og en sterkereøkonomisk posisjon.Ved bruk av skatteparadis og hemmelighold slipperbedrifter unna store deler av skatten når deopererer i fattige land. Dette er penger som burdekommet fattige til gode. Kirkens Nødhjelpsskattekampanje våren 2010 retter seg motfinansministeren i anledning G20-møtet i juni;skattesvindelen må ta slutt!Feilprising og triksingGjennom bevisst feilprising av varer eller triksingmed transaksjoner unngår store selskaper åskatte av minst 700 milliarder dollar som hvertår forsvinner ut av fattige land. Det utgjør 160milliarder dollar som skulle ha kommet fattige tilgode takket være helt ordinær og rettmessigskatt. Til sammenligning var det globale talletfor all bistand i 2009 119,6 milliarder dollar.Troll sprekker i lysetKirkens Nødhjelp intensiverer de neste to årenesitt arbeid mot kapitalflukt og hemmelighold iskatteparadis, som rammer fattige svært hardt.Det finnes ingen entydig definisjon av et skatteparadis,men kategoriseringen inkluderer landmed svært lav eller ingen skatt og stort hemmeligholduten effektivt innsyn for skattemyndigheter.Skatteparadis gjør det mulig for selskaper,organiserte kriminelle og privatpersoner å unndraseg beskatning, både lovlig gjennom skatteplanleggingog ulovlig gjennom skatteunndragelse.Det taper både fattige og rike land stort på.Noen selskaper snyter bevisst på skatten, andregjør det ikke. Kirkens Nødhjelp krever regler somgjør det vanskeligere å unndra skatt gjennombruk av skatteparadis.Kirkens Nødhjelpkrever at:• Norge innfører nyeregskapsregler fornorske flernasjonaleselskaper etter prinsippetom land for landrapportering.Detinnebærer at flernasjonaleselskaper må oppgihva de tjener, og hvor detjener det. Norge måaktivt arbeide fortilsvarende internasjonaleregler.• Norge oppretter etregister over de somlegger til rette forskatteparadis-etablering.Norge må også intensiverearbeidet for eninternasjonal avtale omautomatisk utveksling avskatteinformasjon. Detnåværende kravet om«skjellig grunn tilmistanke om unndragelseav midler» førinformasjonen utveksles,er svært ressurskrevendeog hindrer ikkeselskaper i å flykte til etannet skatteparadis.31. mai-4. juni: Frikirkenes arbeidermøte, Stavern24.-27. juni: Metodistkirkens årskonferanse, Bergen25.-27. juni: Sjømannskirkens generalforsamling, Bergen25.-27. juni: Frelsesarmeens årskongress, Oslo5.-11. juli: Skjærgårds Music & Mission, Risøya6.-11. juli: Det norske Baptistsamfunns landsmøteog sommerfest, Skien13.-18. juli: SommerOase, Fredrikstad28. juli-1. august: Korsveiforum, Harstad2.-8. august: Skjærgårdssang, LangesundRoadservice på SkjærgårdsMusic & Mission• På Skjærgårds Music & Mission kan du møte årets Roadserviceteam,som siden august har kjørt Norge på kryss og tversog besøkt tusenvis av konfirmantgrupper. Roadservice er ettrosopplæringsprosjekt med Agder og Telemark bispedømmeråd,Skjærgårds Music & Mission og Kirkens Nødhjelp som samarbeidspartnere.De fem ungdommene i Roadservice besøkte iaugust Kirkens Nødhjelps arbeid i Kenya. Vi takker Roadservice forall innsats i forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, og forat de har bidratt til å spre engasjement for en rettferdig verden.Skal du i bryllup i sommer?• Hva med en symbolsk symaskin til brudeparet? For 2000 kronergir Kirkens Nødhjelp en symaskin og sømutdanning til kvinner i etprosjekt i DR Kongo. For unge kvinner i fattige land kan dette væreveien ut av et liv i fattigdom med vold og misbruk. Med litt opplæringog det riktige utstyret kan de livnære seg selv og sin familie ved å sy ogselge klær. Les mer om symaskin som bryllupsgave, andre symbolskesesonggaver og hvordan våre gaver kan forandre verden, påwww.gaversomforandrerverden.no.KIRKENS NØDHJELP MAGASINET24 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 25

aktuelt fastgiver–tjenesteaktuelt hverdagsheltBli kjent med ekteBli fast giver, og støtt vårehverdagshelter slik at de kangjøre livet bedre for andre.Send SMS til 1980med kodeord (KN GIVER)og ditt navn og adresse, såkontakter vi deg.Hvem?Rosiane, legeHvorfor hverdagshelt?Da jordskjelvet rammet Haiti,jobbet hun dag og natt for åredde livSom fast giver til Kirkens Nødhjelpstøtter du Rosiane og andresterke mennesker som på trossav kriser og fattigdom betyr enforskjell for mange.Nå lanserer vi en nettside hvordu kan bli kjent med hverdagshelterKirkens Nødhjelp møtergjennom våre prosjekter verdenover. På nettsidene legger vi utfilm, bilder og historier fra virkeligheten,slik at du kan se hvapengene du gir, går til.Gå inn på www.kirkensnodhjelp.no/hverdagshelter:Før jordskjelvet jobbet Rosiane Simeonmed å spre informasjon til barneskolebarnom helse og hygiene. Hun var glad i jobben sinog følte at hun var nyttig og betydde en forskjellfor mange barn.Så skjedde det fatale: 18 av 22 skoler ble tattav jordskjelvet 12. januar. Rosiane var blant deheldige som overlevde. Huset hennes rastesammen, men hun og familien kom seg ut itide. Rosiane mistet mange av sine kjære,ikke minst mange av barna som hun jobbetmed og var glad i. Men Rosiane lot seg ikkelamme av sorgen. Som utdannet lege kunnehun hjelpe skadde og sårede.Sammen med andre kollegaer jobbet Rosianedag og natt for å redde liv. Det var ikketid til å hvile. Alle gjorde det de kunne, menuten medisiner og utstyr var det også mangede ikke maktet å hjelpe. Etter hvert kunne KirkensNødhjelps partner Viva Rio bistå Rosianemed et minimum av medisiner og utstyr, noesom gjorde det mulig å hjelpe flere. Nå arbeiderRosiane for Viva Rio med å behandle sykeog sårede, lære opp sykepleiere og skaffe medisinerog rent vann.Foto: Arne Grieg Riisnæs/Anna Oliverfra arkivetKirkens Nødhjelp har gjennom historien utvikletulike giverkonsepter. Tidlig på 80-tallet ble ”Vedsamme bord”, en givertjeneste for familier, lansert.Sammen med datidens Kirkens Nødhjelp-magasinble det distribuert et firesiders bilag med informasjonog aktiviteter tilrettelagt for barn. Til oppleggetfulgte en bøsse, og slik kunne barna selv gi til barn iandre land. ”Ved samme bord” er forløperen til”Usynlig middagsgjest”, som mange blir kjent medgjennom Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.En liten gutt satt aldeles skremt i ethjørne i utkanten av klinikken med enstor byll på foten.Rosiane kom over og pratet med han. Hanvar langt ifra villig til å bli undersøkt.Etter alle mulige overtalelser, og til sluttmed makt, ble byllen trykket på og sterilisert,og medisiner ble gitt til moren, somsatt gjemt i bakgrunnen.Det var en meget lettet gutt som fikkpå bandasje, og som trykket foten innigjen i en slitt flip flop.KIRKENS NØDHJELP MAGASINET26 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 27

tett på ida thomassenI hælaFoto: Jorunn Strand AskelandIdaThomassenalder: 23 årKommer fra: Kolbotnutdanning: StuderersamfunnsgeografiAktuell: Avtroppendeleder i Changemakerpå StøreHun er på hils med utenriksministeren og er elsket avpressen. Møt Ida Thomassen, avtroppende leder forChangemaker.Tekst: Jorunn Strand Askeland• Changemaker er KirkensNødhjelps ungdomsbevegelsefor unge mellom 13 og 30 år.• Changemaker jobber medå endre de grunnleggendeårsakene til globalurettferdighet gjennompolitisk påvirkning oginformasjonsarbeid.Bevegelsen er partipolitiskuavhengig og baserer segpå frivillighet.• Temaer: fred, u-landsgjeld,miljø og klima, handel og hivog aids.• Changemaker er kjent forsine kreative aksjoner ogkampanjer, og er en viktigpressgruppe overfor norskemyndigheter. Changemakerer synlig i mediebildet ogdeltar i offentlige debatter.Internett:www.changemaker.noFoto: Nina RoseI 2008 dukker en ung kvinne opp i salen underutenriksminister Støres møte med studenteri et fullsatt Chateau Neuf og stillerkinkige spørsmål om Norges utenrikspolitikki utviklingssammenheng. Neste dagdukker hun opp i salen på Nansenskolen iLillehammer med nok et spørsmål til Støre,for så å stille seg opp på høgskolen en timeetter med enda et spørsmål. Etter det har devært på hils, og i perioder har det vært viktigfor utenriksministerens forberedelser åvite hvorvidt Changemaker dukker opp.Taktikk ”forfølg Støre”ble tatt opp igjen undervalgkampen i fjor høst.Da var det Norges våpeneksportsom stod påagendaen. Changemakerstilte spørsmål vedmanglende sluttbrukererklæringog sporing avnorske våpen eksporterttil utlandet.Plagsom vaktbikkjeIda Thomassen (23) fra Kolbotn har værtChangemakers valgte leder de siste to årene.Lederen blir valgt av årsmøtet for ett årom gangen og er det eneste honorerte verveti Changemaker, ungdomsorganisasjonensom har markert seg som en plagsom vaktbikkjefor blant annet regjeringer, bistandsaktørerog våpeneksportører.- En viktig del av Changemakers strategier å prøve å påvirke myndigheter til å taavgjørelser som er rettferdige overfor utviklingsland.Ida tror ungdomsorganisasjonerkan provosere mer og ikke trenger å tråså varsomt. - På en annen side er det et problemat vi kan bli sett på som søte og blitatt mindre på alvor. Det er kanskje lettereå kalle våre standpunkter urealistiske,frykter hun.Oppslag i Østlandets Blad 9. september 2009.TempoDet er ikke akkurat noe hvilehjemstilværelseå være leder i Changemaker. Men hvilehjemegner seg heller ikke for denne energiskejenta, som jogger en gang mellom06.00 og 08.00 på morgenen, spiser sunt,har mer enn full arbeidsdag og fullfører studienedenne våren. Så blir hun også med etsmil beskrevet som irriterende perfekt avdem hun jobber sammen med; ei spesielljente med stor arbeidskapasitet og gode lederegenskaper,som elsker å rose de andreog trives med å være midtpunkt.Det var året som ettåring for Communicationfor Change som virkelig satte i gangmotoren hos Ida til å gjøre verden til et merrettferdig sted. Hun forteller om et gripendemøte under en unntakstilstand i Etiopiadet året hun var der:- Det kommer en ung, redd, kvinnelig studentpå vår alder til oss på hotellet og beross om å hjelpe henne. Hun står på lista tilopposisjonspartiet, og soldatene er etterhenne. Vi ringer våre folk og får et bestemtråd om ikke å hjelpe. Det er for farlig. Viblir opprørt, men må be henne gå, og hungår ut i gata der soldatene patruljerer. Jeghar ofte tenkt på henne siden. Jeg tror denfølelsen av avmakt gjorde at det ble veldigriktig å engasjere seg i Changemaker, hvordet er mulig å gjøre noe for å endre verden,forteller Ida.Vil alltid brenne for rettferdighet- Det har vært to helt fantastiske år. Dethar vært mye å gjøre og veldig lærerikt. Jeger veldig glad for at jeg fikk sjansen, og atjeg tok den. Jeg er imponert over de 200 aktivefrivillige i Changemaker og de 40 i sentraleverv. Mange bruker flere år i Changemaker,og det gir resultater, sier Ida, somgir stafettpinnen fra seg i sommer. Men åslutte å brenne er uaktuelt:- Jeg håper at jeg alltid vil ha et blikk utovermeg selv, og at engasjementet mitt varernår jeg blir gammel. Jeg vil aldri slutteå kjempe for rettferdighet.Nå må Ida takke for lunsjen og løpe videretil en pressekonferanse om oljeboring iLofoten. Det har kommet en fagrapportsom skal danne grunnlaget for avgjørelsenom hvorvidt Norge skal starte oljevirksomheti de sårbare områdene.- Men klima er ikke tatt med i vurderingeni det hele tatt. Ida slår ut med hendeneog setter seg fram på stolen:- Changemaker er imot enhver åpning avnye oljefelter. Dette vil gjøre Norge oljeavhengigi langt inn i fremtiden. Det vil bli ensovepute så det ikke skapes nye initiativinnen fornybar energi, og klimautslippeneoljen forårsaker, vil ramme fattige menneskeri sør.Hun må løpe på pressekonferansen, og etterdet er det aksjon på Egertorget5 kjappe:1. Hvilke nettsider sjekkerdu jevnlig?Nettaviser, facebook, twitter,changemaker.no. Brukerogså regjeringen.noog stortinget.no mye2. Hva leste du sist?Pensum3. En film som gjordeinntrykk?Akkurat nå: Avatar4. Hva gjør du for åslappe av?Reiser bort fra mas ogstress, bruker tid med godevenner5. Hvilken sak engasjererdeg mest?Jeg ble vel kalt klima-Ida aven grunn. Men jeg blir stortsett engasjert av urettferdighet.Våpen har opptatt megmye det siste åretKIRKENS NØDHJELP MAGASINET28 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 29

i fokus Lars saabye Christensen i kenya”Men det ligger falleferdige beautysalonger og frisører på rekkeog rad, Final Hair Cut, Afrodite, Check Point Barbershop, ogbarene her heter Last Hope, Paradise og Turning Point og haddeneppe fått skjenkebevilling, og aldri har jeg sett flere kirker,bedehus og menigheter på rekke og rad.”lars saabye christensen dro til Kenya i anledning Kirkens Nødhjelp-aksjonen i mars. Han besøkte våre samarbeidspartnereved Mully Children´s Family Farm, radiostasjonen Koch FM og matutdelingsprogrammet i Pokot-området. Detteer hans historie om hans første møte med Afrika.øyenvitneLa det riktigeregnet falle (og la det falle godt)tekst: Lars Saabye Christensen Foto: Henriette BjerkeJeg reiser til Kenya på oppdrag fra KirkensNødhjelp, i forbindelse med den årlige aksjonen,23. mars, som denne gangen skal settelys på klimaendringenes konsekvenser. Jeghar vært i mange klima, men aldri satt minfot i Afrika før. Jeg vet bare at jeg kommerdit ladet med bilder jeg helst ville vært foruten.Jeg er av dem som kan bli deprimert ogtiltaksløs bare av Søndagsrevyen. Finnes detikke lenger gode nyheter noen steder?Men jeg tror jeg likevel har et åpent sinn.Stemmer ikke. Det har ingen. Mitt norskesinn er lukket om sin verden, som har sinekoder, sitt språk, sine sedvaner og uvaner.På oppdrag? Jeg skal ganske enkelt være noeså vrient som et ganske enkelt vitne. De kallermeg et klimavitne. Jeg skal besøke stedersvært få har på reiseruten. Til det er den nødenjeg snart skal ta i øyesyn, for alminnelig.Ja, alminnelig og sjokkerende. Den foregår idet stille. Den er ikke billedvennlig.På flyet nedover legger jeg en plan. Jeg skalstryke meg selv av kartet, tre tilbake og forsvinnei det vitnesbyrdet jeg har lovet bort.Jeg skal la erfaring og syn tale sitt eget fordømtespråk. Straks jeg har tenkt det, tenkerjeg det motsatte. Hvilken umulighet! Hvilketovermot! Ingenting taler sitt eget språk. Altmå ha en tolk. Det omvendte skal skje:I disse møtene med fattigdom, sult, stolthetog lidelse blir man mer synlig enn noen sinne.Hele ditt register trer fram i all sin gru: selvopptatthet,kresenhet, kynisme, utålmodighet,forfengelighet, smålighet, bare for å nevnenoen av de alminnelige uvanene man harpå repertoaret. Og det verste er at dette ikkeer et intellektuelt eller emosjonelt unntak,ikke et humant og moralsk sammenbrudd, deter snarere regelen. Det er slik man er. Slik erman altså. Man er en beskytter av seg selv.Bare se, jeg har ennå ikke kommet til saken,jeg har ikke kommet lengre enn til meg, og deter ikke spesielt langt.«Hvorfor kapper ingenplankene i samme høydenår de lager et gjerde?»Fra Oslo 2 til Kenya, overnatting i Nairobi,deretter rutefly nordover til Eldoret, femtestørstebyen i Kenya, og når man legger dennebyen bak seg, på vei dit vi skal, til Pokot, inord, ser man et glimt av et Afrika man kanskjehadde forventet seg, og likevel er hvertbidige synsinntrykk så nytt at det gjør vondti øyet, og man klarer ikke sammenligne detmed noe annet; husene, skurene, bodene, sjappene,markedene, bålene, hotellene som heterWell Come, Belle Vue og Grand og består avfem planker og en port, det hele virker som etkaos, et kaos på liv og død.Det er noe jeg ikke skjønner. Hvorfor er altså skjevt? Hvorfor kapper ingen plankene isamme høyde når de lager et gjerde? Hvorforpeker staurene i alle retninger? Jeg vet ikke.De er ikke dårligere til å snekre enn andre?Umulig. Dette plager meg. Er en skakk veggfattigdom? Kan det være at de ikke bryr seg?Eller har de gitt opp, gitt opp å gå den sistetraurige runden, fordi det er ikke dette bryetverdt likevel? Men det ligger falleferdige beautysalongerog frisører på rekke og rad, FinalHair Cut, Afrodite, Check Point Barbershop,og barene her heter Last Hope, Paradise ogTurning Point og hadde neppe fått skjenkebevilling,og aldri har jeg sett flere kirker, bedehusog menigheter på rekke og rad. Jeg begriperdet ikke. Kunne ingen kappet det gjerdetbeint? Eller er det min målestokk som ikkefungerer? Kommer jeg med en valuta somikke lar seg veksle inn?Det er for øvrig venstrekjøring, også et åkfra kolonitiden. Veiene er ikke stort bedre.De kan fartsdumper i Kenya, og da mener jegfartsdumper, du lusekjører ikke over dem, duløfter bilen. Sjåføren heter Peter og er en tappermann, jobber for Kirkens Nødhjelps kontori Nairobi og tilhører kikuyu-stammen, enav til sammen 42 stammer i Kenya.Ankommer Pokot etter fire timer, vi møterGladys Koril, 32 år, og Kirkens Nødhjelpspartner ”på bakken”, dypt engasjert i hjelpearbeideti dette rammete området, som bareer ett av mange, og la meg si, ett av mangeer ingen overdrivelse, nøden er konstant, menden konstante nøden er sjelden en god nyhet:Den har vart for lenge. Det kan ikke sies forofte.Vi blir straks kjørt til en skole, som er delvisstøttet av forskjellige organisasjoner, slikat folk, men ikke folk flest, faktisk kan ha rådtil å la barna få utdannelse. Det er i det heletatt mye skole i Kenya, men desto mindremulighet til å få bruk for utdanningen, og deti et land som skriker etter kunnskap, ideer,løsninger, men det er igjen den onde sirkelenav arbeidsløshet, mangelen på institusjonellstruktur og en skakkjørt økonomi, det er altsåpolitikk opp og politikk i mente.Og visste jeg det ikke før, vet jeg det nå.Politikk er fordeling. Politikk er et spørsmålom penger, eiendom og fornuft. Elevene her ermellom 14 og 18 år, de er kledd i skoleuniformer,guttene i mørkeblå bukser, lyseblå skjorterog mørkeblått slips, jentene i tilsvarendeskjørt og bluse.«Skam og verdighetblir like størrelser nårdu mister dem»I møte med elevene ser man raskt at jenteneer i betydelig mindretall, ikke overraskende,likevel såpass påtagelig at det er notert. Sakener selvfølgelig enkel. Skal foreldre velgemellom en datter eller sønn som skal få dennesjansen, velger de sønnen. Og ikke minst, bliren jente gravid, tas hun ut av skolen. Rektorforteller oss at dette ikke er sjelden.Når jentene går hjem etter skoletid, henderdet ofte at de blir voldtatt. Noen sa til meg,men det var dagen etter, altså i morgen, atden fattige mister, sakte men sikkert, skammen.Jeg skal høre det ofte. At den fattige ogsåmister verdigheten. Det er det samme tapet.Skam og verdighet blir like størrelser når dumister dem. Jeg liker ikke det jeg hører, menjeg argumenterer ikke med nøden, og jeg harsom sagt pålagt meg en selvskreven taushetsplikt.Og er det dette gjerdet mitt handler om,det fordømte og umake gjerdet?Jeg vet ikke og vet mindre og mindre. Uansetter det en jente blant alle guttene som tarordet først og ønsker oss velkommen, selvsikker,presis, morsom, og jeg vet i det minste atjeg ikke er her for å lære bort, men for å lære,hva skal jeg si, lære til, ja, lære til, jeg skalikke lære bort, men til, nemlig å koble megtil historier og erfaringer og liv jeg ellers ikkehadde fått anledning til å koble meg til, bli endel av et større menneskelig nettverk enn jegnoensinne hadde kunnet forestille meg.Det står altså klart: Kvinnene er Afrikasmest utsatte og derfor også Afrikas redning.Jenta, som heter Maria, alle her har fornavnfra bibelen og England, forteller at de leser Ibsen,En folkefiende, og den har de mye å læreav. Jeg tror henne. De leser ikke Ibsen for vårskyld. Jeg burde spurt: Er du enig i at den somstår alene, står sterkest? Jeg spør ikke. Jegser heller ned. Hvorfor spurte jeg ikke? Jegkunne fått et svar. Jeg kunne rett og slett fåttet svar jeg aldri før hadde hørt.Hvem kan stå alene her? Skoene mine errøde av støv. Jeg har fått et myggstikk på leggenog tør ikke klø. Husket jeg forresten malariapilleni dag? Og immodium? Har jeg slåttav mobiltelefonen. Er jeg her?Men når jeg ser opp på alle disse elevene, idet tussmørke klasserommet med jordgulv ogglugger, ligner de plutselig alle andre elever,blikkene de kaster, bevegelsene, denne latteren,usikkerheten, leken, kjekkheten, sjenansen,nysgjerrigheten, for alle elever ligner påhverandre, uansett hvor, i dette støvete rommeteller på Vinderns lyse skole. Romantisk?Overhodet ikke. Det gjør meg godt å tenkedenne innlysende tanken. At noen ligner påhverandre. Å tenke noe annet ville vært usant.Etter colaen, som det er mye av, drar vi videretil en landsby som heter Chepkobegh, ogsom ligger tyve kilometer unna, det vil si tretimer minst, og minst tre timer er som regelfire. Det er en fabelaktig og øredøvende kjøretur.Landskapet og vegetasjonen skifter frarødt til brunt, fra blast til frodig, fra ned tilopp. Et sted løper en elv nesten over veien, ogjeg stusser, hva var det med denne forbannetetørken alle snakket om? Her er da vann nok?Det nærmest flommer. Noe å spørre noen om.Så kommer vi straks inn i et hardt og karrigområde igjen og må stanse for en flokk dromedarer,som en liten gutt, åtte år kanskje,utstyrt med pil og bue, gjeter. Gjeter? Gjeterman dromedarer? Ordboken min svikter allerede.Gladys forklarer: Har man dromedarer,kan man bli på ett sted, for dromedareneer nøysomme og eter alt som bokstavelig taltstikker opp av dette rødhvite og karrige jordsmonnet,mens kyrne stadig må skifte beite,kyrne er mer kresne.Det er ettermiddag. Et sted sitter tre ungemenn i veikanten, alle med hver sin machete,og noen ubehagelige bilder dukker opp, fraopptøyene etter valget her for to år siden, jegkan ikke noe for det, og synker ned i setet,pyse som jeg er. Men jeg rekker å se at mennenevinker til oss, vinker med machetene, ogdet er et illevarslende og nødvendig bilde. Idet ene øyeblikk er macheten et våpen, i detandre et redskap og en hilsen. En like banalmen påtrengende tanke: Hvor langt er detmellom våpen og redskap? Alt er våpen, baredu er desperat nok. Alt er redskap, bare dugraver dypt nok. Er det slik? Jeg vet ikke. Jegbare tror at jeg vet at det er i denne distansen,mellom våpen og redskap, enhver samtale måfinne sted.«Alt er våpen, bare duer desperat nok. Alt erredskap, bare du graverdypt nok»Det bor 20 000 mennesker i Chepkobegh.Jeg ser ingen. Gladys går ned til noen brakker.Hun skal melde vår ankomst. Det tar tidå melde en ankomst her. Klokken passererfem. Solen begynner å synke i en dis rett tilvenstre for et kolossalt fjellparti som må væreveggen til Uganda, og som truer med å veltedette høylandet som allerede er 2500 meteroverhavet. En kjettersk tanke:Det er her noen av verdens beste løpere kommerfra, og jeg får en så ufattelig lyst til å løpe,KIRKENS NØDHJELP MAGASINET30 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 31

i fokus Mitt første møte med Afrika«Fortsetter fra forrige sideløpe bort, løpe fra, løpe for livet, notere at jegogså har løpt i Kenya. Jeg trenger med andreord mental høydetrening.Så blir vi tatt imot, det er en som sagt langsomog omstendelig mottagelse, en prosesjonav menn, bare menn, som setter seg i et slagsamfi, lyttende og ventende, slik som oss.Det er tiende mars 2010.Den eldste tar ordet: Regnet er ikke lengerriktig. Det var tørke i to år og to år gangertørke er død pluss død ganget med ennå et uåri vente. Så begynte det å regne, for to månedersiden regnet det. Det er det regnet jeg harsett. Endelig blir jeg forklart. Regnet narrerog frister deg. Men det riktige regnet må værei rute.Hva slags regn er dette? Hvilken utid? Hvilkenkapital? Det riktige regnet skal komme iapril. Jeg noterer meg: det riktige regnet. Detriktige regnet må komme. I fjor kom det ikkeog ikke året før heller. Regn er ikke det sammesom regn. Jeg skal se det verre: Når de som ersviktet av myndigheter og omverden, også blirlatt i stikken av naturen, da er det ikke myehåp. Det er det håpet man må håpe på.Så skjer det at kvinnene kommer oss i møte.De setter seg på avstand, unge jenter, mødrenederes, ungene, latter, gråt, skrik, og før jeg fårsukk for meg, står en av dem mellom mennene,hun er gammel, kanskje den eldste, magerpå den sultne måten, og hun har et budskap,det er krast, hun kommer oss ikke bare i møte,men til ordet, og hun snakker like mye tilmannfolkene, som åpenbart har dyp respektfor henne, og ingen av dem mukker, de får lestleksen: Når det røyner på som verst, stikkermennene av, og kvinnene må holde skansen,holde ungene, holde ut, holde sammen. Og nårmennene kommer tilbake, fra byene, fra jakten,fra fraværet, bringer de ikke sjelden medseg det som ødelegger desto mer. Fattigdomsplitter. Fattigdommen bryter ned. Fattigdomsprer seg selv. Det er klartekst. Ibsen lar segikke lese på samme måte. Den som står alene,står for fall. Jeg gjentar meg selv for ikke sistegang: Kvinnene er motoren, det er kvinneneher som er håpet.Vi blir tatt med til en familie, en jordhytteet stykke unna. Chepowoy Lokorlina, sytti årgammel, tar oss imot. Hun er syk, fortvilet,hun gjemmer ansiktet i hendene, tuberkulose,hun dør. Jeg må se en annen vei, jeg må segmeg rundt, men rundt er det samme, sammehvor jeg ser meg rundt, det er død underveisog død på besøk og død som dro.Så legger jeg merke til noe annet, det fangermin oppmerksomhet, all min oppmerksomhet,det er en ball, tøystykker surret sammen medkvister og bånd, en hjemmelaget og forseggjortfotball, og det griper meg på en usedvanligog annerledes måte, dette synet, av en lurveteball i det brune støvet nord i Kenya, noe åsparke på, for det sier meg at unger er unger,uansett hvor, og at de drømmer det samme ien lek så lenge den og drømmene varer.Når vi kjører hjemover, legger jeg merke tilskiltet ved skolen vi besøkte. Alle skoler herhar et motto: The sky is the limit. Ja, og banalsom jeg er og blir, ser jeg at denne himmelenover Kenya, ved ekvator, er nærmere enn jegnoensinne har sett, så nær at man nesten kangå på stjerneslang.Så sovner man i en protestantisk myggnettnatt,mens de afrikanske gresshoppenefiler søvn i ly av avocadotreet.Men det er en setning som vekker meg:Takk for at dere ikke glemmer oss.Neste dag kjører vi nordover igjen, men lengredenne gangen, helt opp dit hvor telefonenekobles på det ugandiske nettet. Det er grytidlig.Luften er ennå kjølig, kjølig og klar, og denfår alt til å rykke nærmere, og fargene trerfrem i uante skalaer. Dette er min første, ekteafrikanske morgen. Alt er grønt og rødlig i alleretninger, og langs veien er det en hel folkevandring,aldri har jeg sett så mange menneskersom går, alene eller i flokk og følge, kvinnerog menn, gamle og unge, jenter og gutter,og de går hele tiden, har jeg inntrykk av, og erdet noe man mangler eller har glemt, er detbare å stikke hånden ut av vinduet, og sannsynlighetener stor for at man får akkurat detman trenger: solbriller, paraplyer, bildekk,bananer, tomater, sandaler, cola og kniv oggaffel. Dette er også en del av min første afrikanskemorgen, i tillegg til de overfylte bussene,gamle skræbber innhyllet i eksos, hvorbåde passasjerer og bagasje henger løst, forikke å glemme alle disse toyotaene som ogsåfrakter folk og ligner slitne hippiefartøy somhar kjørt fra 1968 og hit. Alt er i bevegelse,og disse bevegelsene er en slående kontrast tildet monumentale og hvilende landskapet ognaturen omkring oss. Det er for mye å ta innover seg på én gang. Jeg må tvert imot ta énting om gangen. Det er som å lese trekkene iet fremmed ansikt og på den måten finne summenav personens karakter. Jeg tviler på omjeg noensinne klarer å bli fortrolig med minafrikanske morgen. Derfor må jeg sannsynligviskomme tilbake.Vi skal til Orolwo Camp, en leir for interntfordrevne, Pokot-folket.Hvordan forbereder man seg på slikt?Jeg forbereder meg ikke, for jeg vet ikke hvajeg går til.I stedet blir jeg sittende i baksetet og irriteremeg over at det de sa skulle ta tre timer,allerede har blitt mer enn fem. Jordenskifter form imens, til en hardtrampet, rilleteskorpe. Støvet skifter også farge, fra rødt tilgrått, grått som legger seg over alt som vokser,og visker ut grensene helt til alt går i ett ien ubevegelig og het sky. Huden min forsvinner.Hendene mine forsvinner. Jeg forsvinner.Jeg er altså i ferd med å oppnå mitt mål, å bliusynlig. Men hvor lenge er det igjen nå da?Bare en halvtime. Men det var det jo forrigegang også. Jeg maser som en bortskjemt ungeog gir opp. Jeg lukker øynene og finner på etord: afrikanskje. Hvis noen spør meg om noeheretter, skal jeg svare: afrikanskje. Dette ermin afrikanskje morgen, som snart er kveld.«De som har minst, rammestmest. De som stårbakerst, rammes først ogfremst»Når jeg åpner øynene igjen, er vi der, iOrolwo Camp. Vi går ut av bilen, og jeg skallerrett i en vegg av varme. Orolwo Camp er40 små jordhytter, dekket av hvite plasttrekksom humanitære organisasjoner har bidrattmed. Vi blir tatt imot av den lokale presten, enhøyreist ung mann i sort dress. Aldri har jegsett en sort dress så malplassert og likevel såkorrekt. Ulikt i går, i Chepkobegh, ser jeg barekvinner her, kvinner og barn, og det er uhyggeligstille. De ser meg, men møter ikke blikketmitt. En hjelpearbeider, også en lokal mann,tar oss med til en av hyttene, hvor det sitter,halvveis ligger, en eldre, radmager kvinne påbakken, sammen med sin datter, som igjensitter ved siden av sin datter, sannsynligvis,som holder et spedbarn i fanget, kanskje hennesdatter. De virker fjerne, apatiske, nestendesorienterte, som om de har gått seg vill etplutselig sted og ikke aner hvorfor de havnether, i dette ulidelige støvet mellom disse uslehyttene som ikke er dem verdige, som er ingenverdige, og tanken er ikke til å unngå: Her ersnart hundre års kvinnelig erfaring samlet, idenne sønderslåtte familien, hundre års erfaringtil ingen nytte? Og hundre års erfaringtil som skal glemmes? Det er ikke til å bære.Og disse tankene kan sette meg offside:Hvilke talenter går tapt her, den lille jentasom løper gjennom støvet, hvem er hun, hvemkunne hun blitt, en storartet forfatter, en ingeniør,en lærer, en komponist, kanskje verdenesbeste høydehopper eller urmaker, jeg tenkerpå alt vi blir frarøvet og frarøver oss selv.Det beste av alt som kan tenkes og skapes,skal vi gå glipp av. Den eldste kvinnen hoster,brekker seg tørt og hoster igjen. Disse folkeneer de utelatte. Disse folkene er de forlatte, forlattogså av sine dyr, og da er de sjanseløse, da”Chepowoy Lokorlina, 70 år gammel, tar imot. Hun er syk, fortvilet, hungjemmer ansiktet i hendene, tuberkolose, hun dør.”er de prisgitt. Det er den samme gamle leksa.Dette hendte: Da tørken hadde vart i merenn to år, dro de nordover, rett over grensen tilUganda, for å finne beite til buskapen der, dekresne kuene. Pokot-folket var ikke velkomnei Uganda. De ble sendt tilbake, men uten dyrene.Det er med andre ord også en politiskkonflikt. Nå skjønner jeg meg på dromedaren.Dromedar er politikk. Dromedar er økonomi,og økonomi er politikk, og politikk er klima.«Det er her de sier detsom svir aller mest og erhardest å svelge: Takk forat du ikke glemte oss»Disse konfliktene står imidlertid ikke øverstpå dagsordenen, snarere nederst. Det er densamme gamle leksa. Og det jeg kanskje visste,ser jeg nå med det som heter egne øyne, ogvet det derfor på en annen måte, som jeg aldrikan bli kvitt, for jeg har akkurat sett det jegtrodde jeg visste, og det er bekreftet: De somhar minst, rammes mest. De som står bakerst,rammes først og fremst. Derfor burde de ogsåvære våre første og fremste vitner. Hvis jeghadde vært aktor i saken mot Mr. Ødeleggelse,Hans Eftf. & Svin, er det disse vitnene jeg villeinnkalt. Jeg hører om de som ikke orket denneydmykelsen og heller rømte inn i skogene forå friste livet, eller snarere døden der. Gang pågang sies det: Aldri før har Pokot-folket opplevdnoe lignende. Aldri før har de måtte taimot hjelp. De stolte blir ydmyket. Jeg hørerom elven som for første gang gikk tørr i fjor,og det var for første gang i noens hukommelse,og noens hukommelse her går lengre enn jegfatter, tilbake i tid og frem i samme tid, ogdenne elven møter en større flod, som forsynerdistriktet med kraft, alt henger altså sammen,brutalt og nennsomt i et mønster som er enmester verdig, og Gud, hvis Gud orker å se nedbare et lite øyeblikk, fra denne lave himmelen,er en sliten skredder som mismodig ser sømmenerakne i den ufattelige garderoben hanengang ga menneskene.Den fattige mister til slutt sin skam, sierpresten.I morgen skal jeg imidlertid finne en skinnendesymaskin i slummen på kanten av Kenyasstørste søppeldynge, jeg skal finne enradiostasjon mellom alle umulige sendere, ogjeg skal møte et kor av gatebarn ytterst vedfjellets fot og en sjelden mann som både ersmart og god.Men før det, i min afrikanske kronologi:Konyau Village. Enda lenger nord. Her erdet matutdeling, det er skåler med bønnerog mais. Her er Kirkens Nødhjelp uunnværlig.Det er kvinnene som tar hånd om dette,ikke mennene. Kvinnene er betrodde. De vetå kunne fordele. De vet hvordan man får detlille til å vare. Så havner jeg i forlegenhetigjen. Jeg blir dessverre sunget for. Jeg blirsunget velkommen. Det er disse kvinnenesom synger, et manende og oppglødd og hjerteligstykke musikk, et komplisert oratorium,men min pinlige skillebekkredsel er at de skalhente meg inn i denne dansen og musikkenog på den måten avsløre all min tvil, alt mittubehag, min multipliserte sjenanse. Mine norskerørsler vil nemlig straks avsløre meg. Jeghar sett norske politikere i slike sammentreff,og det pleier ikke å være noe vakkert syn,nei, det gjør ikke det. Jeg blir heldigvis latti fred, de har vel allerede sett min byrde ogvil ikke bære mer sten til den. Hvorfor kjennesdet slik? Hvorfor kommer jeg ikke hit medrak rygg i stedet og ser folk i øynene? Det erdenne fordømte arvesynden igjen, den dårligesamvittigheten, den hvite skylden, som ikkeer annet enn ubrukelige og rustne redskaper idisse møtene. Det er jeg som bærer sten til deresbyrde ved å vise meg på denne måten. Hvavar det noen spurte meg om da de fikk vite atjeg skulle ut i Kirkens Nødhjelps tjeneste? Omjeg hadde tenkt å misjonere litt på mine eldredager? Ja! Jeg skal spre vann og ikke ord, jegskal spre skygge og ikke metaforer, jeg skalspre overlys og ikke undertekst.Og det er her de sier det som svir aller mestog er hardest å svelge: Takk for at du ikkeglemte oss. Hvorfor svir det? Fordi jeg tenkerpå at jeg ikke har glemt dem av den grunnenkle grunn at jeg aldri har visst om dem. Ognå som jeg vet om dem: Hvor lang tid vil detta før jeg har glemt dem igjen? Og det versteer at jeg kan leve med det, men de kan detsannsynligvis ikke, og det er det som er umuligå leve med.Jeg bestemmer meg for å ta feil. Jeg løfterblikket og ser de uttørkete ansiktene. Jeg serde støvete hendene som holder skålen medmais. Jeg ser de fargerike klærne og forseggjortesmykkene i denne fargeløse omgivelsen.Men først og fremst ser jeg ansiktene.Til slutt ser jeg dette ene ansiktet som jegikke kan glemme, og dette eneste ansiktet eralles ansikt.Når jeg senere flyr tilbake fra Eldoret tilNairobi, åpner det kenyanske landskapet segunder oss i et så praktfullt syn at jeg straksmå løsne setebeltet og trekke pusten dypt.Det er sletter, høyland, vulkankratre, skoger,fjell, og som det meste her i dette uforligneligelandet ligner heller ikke dette på noesom jeg kan sammenligne med. Det ligner eturlandskap, i disse strøkene oppstod mennesket,sier noen, og tanken er ikke fremmed.Men dette storslåtte stykke av verdenrommer også en annen tanke: Hvem skal begynnehvor med hva?Jeg får to svar de neste dagene.Midt i det verste skal jeg få gode nyheter.KIRKENS NØDHJELP MAGASINET32 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 33

norge rundt takk for innsatsen under Kirkens Nødhjelps fasteaksjonAllerede på aksjonskvelden 23. mars ble det klart at menigheter, frivillige og aksjonsdeltakereover hele landet hadde skrevet historie: For første gang runder vi 30 millionerinnsamlede kroner. Kirkens Nødhjelp takker alle engasjerte for en fantastiskinnsats: Vi står sammen for en rettferdig verden! Magasinet gir deg glimt fra noenaksjonsaktiviteter.AndaktØrnulf SteenGeneralsekretær i Norges Kristne RådNy rekord på Vigra!• Samtidig med gjennomføring av flaksepostkampanjenble det arrangert vannbæringskonkurranse i Vigra kirke iforkant av aksjonen. Engasjerte konfirmanter skal ha myeav æren for årets gode innsamlingsresultat: Det ble ny rekordog over 50 % økning fra i fjor!Foto: Bente Hjertenæs/Kirkens NødhjelpBrødaksjoni Kristiansand• For femte år på rad har bakere, prester oglokale frivillige i Kristiansand gått sammen omå dele ut brød for å samle inn penger til KirkensNødhjelp-aksjonen. Lørdag 13. mars ble1000 brød delt ut i Markens, og samtidig kunnefolk putte penger på bøssa: Mer enn 40 000kroner ble samlet inn i løpet av noen få timer!Brødene er levert av Dampbageriet og Geheb,og omslaget er designet av kunstner Kjell Nupen.Rabakoret fra Randesund menighet deltokmed flott korsang, under ledelse av ElinWikstøl Andersen og Reidar Skaaland.Foto: Kjetil LervikInternasjonalgjest i Bodø• Håndarbeidsgruppen i Bodin menigheti Bodø fikk i forkant av aksjonenbesøk av Ousmane Diallo, som jobber iKirkens Nødhjelp i Mali. Rundt 20 kvinnervar samlet for å holde på med håndarbeid,høre om Mali, synge og ha utlodningav selvlagde gevinster. Det kom innrundt 1000 kroner.Foto: Hilda Kristine Hanssen/Kirkens NødhjelpFlaskepostutstillinghos Fretex i Ålesund• 45 Fretex-butikker over hele landet har i årvært med på å skape synlighet og samle underskrifterog bøssebærere til Kirkens Nødhjelpsfasteaksjon. I Ålesund laget butikken,som ledes av Britt Roald Nesvik, i tillegg enuvanlig kreativ utstilling.Foto: Britt Roald NesvikInnsamlingsøkning i Buskerud og Vestfold• For første gang på nærmere 20 år arrangerte en dyktig lokalkomité av ansatte ogfrivillige dør-til-dør-aksjon i Horten. Og resultatet var strålende: Horten menighet samletinn 77 000 kroner! Det var stor økning fra i fjor flere steder i regionen, blant annet hosdisse: Konnerud menighet i Drammen med over 80 % økning, Nedre Eiker menighetmed 86 % økning, Åros menighet i Lier med 108 % økning og Hole menighet påRingerike med hele 116 % økning!Askeonsdagssuppeog varmt fellesskap• I Moskenes menighet ytterst i Lofotenble det arrangert Tomasmesse på aske -onsdag. Etter gudstjenesten serverterestaurantinnehaver og konfirmantmorAnette Bjørnsen fiskesuppe - siden kjøttetter gammel skikk var bannlyst i fastetiden.Suppen kostet «100 kr eller mer», oginntektene på 3020 kroner gikk til KirkensNødhjelps fasteaksjon!Foto: Jorunn Tetlie LarsenKorsangi Oslo sentrum påaksjonsdagen• Mange forbipasserende stoppet opp vedaksjonsstanden på Nationaltheatret 23.mars for å høre barnekoret Hobakluzz fraHolmlia menighet. En imponert delegasjonfra Kirkenes Verdensråd var blantpublikum. Det er tredje året på rad atHobakluzz, under ledelse av June BaarøyMyhrstad og Hans Olav Baden, stiller opppå aksjonsdagen. Foto: Hans Olav BadenVårdugnadContaineren er på plass. Det ertid for vårdugnad i boligsameiet.Sammen tar vi ansvar. Vi raker,rydder, tar vekk det som er dødt,det nye livet spirer frem igjen.Tegn på håp.Jeg er bortreist på dugnadsdageneigjen. Det føles ikke heltgodt. Ikke det at vårpussen står ogfaller med meg, men alle er faktiskviktige. Det er godt å kjenne atman er med.Godt at mange deltok på den storedugnaden – Kirkens Nødhjelpsfasteaksjon. En dugnad for enbedre verden. Nød, krig og urettspør ikke etter hvilken kirkeligtradisjon vi tilhører, men etterfelles innsats. Derfor harKirkens Nødhjelp oppdragsgiverefra en stor bredde avkirkelige tradisjoner iNorge.Men fellesskapeter mye større ennvår hjemlige arena.Gjennom KirkensNødhjelp kobles vitil et bredt nettverkav mennesker ogkirkelige tradisjonerover hele kloden.Det handler ikkeom ”vi og de”, menom et ”sammentar vi ansvar”.Vårt engasjementkobles til alle de ressurser sommennesker i våre mange ulikesamarbeidsrelasjoner har medseg. Styrken til mennesker i nødkan være ufattelig stor. Kreativitetentil de som lever på et minimum,overgår hva vi kan forestilleoss. Viljen til å overleve er som enflamme som ikke lar seg blåseut. Og vi får ta del i dette når videler av våre ressurser. Vi tilhørerhverandre. Gjennom et globaltnettverk gir vi hverandre verdighet.Og muligheter.Vårdugnaden i sameiet hjelpertil å forløse. Men livet har så storkraft at det sprenger seg frem,nesten uansett. Slik er det ogsåder nød og urett rår. Sammen kanvi hjelpe til å forløse kreftene ilivet. Gud er Herre over det.Gleden finnes i den doble kjærlighetentil Gud og vårt medmenneske.Når vi søker å leve i dennekjærligheten, blir det et løft for vårneste - og for oss. Tilliten til Gudskraft og nærvær gjør at vi, til trossfor alt vi ser, løfter blikket motfremtiden. Og gjør det med håp ogforventning.Jorden og det som fyller den,verden og de som bor i den,alt hører Herren til (Salme 24, 1)Alt hører Herren til. Det er rammenfor all vår tjeneste.KIRKENS NØDHJELP MAGASINET34 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 35

t a k k e a n n o n s e :Tusen takk for støttentil årets KirkensNødhjelp-aksjon!Følgende bedrifter kjøpte sponsorpakkerog støttet årets aksjon:Mathisens skiltmakeri, ArnebergRa Forlag, SandefjordGrue Sparebank, KirkenærSparebanken Hedmark, FlisaAktuell Eiendom AS, FlisaFlisa Trykkeri AS, FlisaØkonor Flisa, FlisaFlisa Regnskap AS, FlisaH. Lunde Autoverksted, ArnebergTannlege Tor Håvard Beitnes, ArnebergAButvikling AS, FlisaAdvokat Jan Erik Myrvold, KongsvingerAdvokat Thorbjørn Gjølstad jr, KongsvingerBygg-Tømrermester Terje Nymoen AS, GjesåsenTronrud Engineering AS, HønefossHønefoss Sparebank, HønefossRingerike Blad, HønefossKlubben AS, FlisaNorDan As, MoiHR Revisjon AS, FlisaCowi AS, HønefossRustad Kafé, SoknaAutosalg, SoknaRingerike Sparebank, HønefossRingerike Medisinske Senter, HønefossIngeniør O.A. Mehlum, SoknaArguskreditt AS, HønefossGema Invest AS, HønefossTBL Byggservice AS, HønefossJulius Blum GmbH Norge, HønefossRingeriks-Kraft AS, HønefossSundvolden Hotel AS, KrokkleivaKontor & konsulenthjelp AS, EidsvollPer Halgrim Piltingsrud, HønefossFoto: Greg Rødland BuickKIRKENS NØDHJELP MAGASINET36 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 37

KIRKENS NØDHJELP MAGASINET38 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 39

KIRKENS NØDHJELP MAGASINET40 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 41

KIRKENS NØDHJELP MAGASINET42 NR 03 2010KIRKENS NØDHJELP MAGASINETNR 03 2010 43

B-postabonnementReturadresse:Kirkens Nødhjelp magasinetPostboks 7100 St. Olavs plass,N-0130 OsloEttersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbaketil avsenderen med opplysning om den nye adressen.Ønsker du å gi et bidragtil Kirkens Nødhjelpsarbeid, benyttkonto 1594 22 87248.Pengene går til prosjekterover hele verdenhvor mennesker kjempermot fattigdomog undertrykkelse.« Jeg hører om elven som for første gang gikk tørr i fjor, og det var for første gang i noens hukommelse, og noens hukommelse her går lengre ennjeg fatter, tilbake i tid og frem i samme tid, og denne elven møter en større flod, som forsyner distriktet med kraft, alt henger altså sammen, brutalt ognennsomt i et mønster som er en mester verdig, og Gud, hvis Gud orker å se ned bare et lite øyeblikk, fra denne lave himmelen, er en sliten skredder sommismodig ser sømmene rakne i den ufattelige garderoben han engang ga menneskene. Den fattige mister til slutt sin skam, sier presten.Les teksten Lars Saabye Christensen skrev etter besøket med Kirkens Nødhjelp i Kenya på s. 30-33.Vårt arbeidLangsiktig utvikling (64,9%)Nødhjelp (24,3%)Politisk påvirkning (10,8%)Telefonnummer: 22 09 27 00, E-post: nca-oslo@nca.no, Internett: www.kirkensnødhjelp.no