Introduksjon - Sarpsborg kommune

forordforbildeDet er viktig å holde fast på at dagens planverk, datert 2003 og 2004 har vært epokegjørendemed sine ambisjoner. Det var det første store sentrumsplanarbeidet på 125 år. Det er dettesom skal videreforedles på bakgrunn av nye utviklingstrekk og planstrategier.EKSISTERENDEFORHOLDSTRUK-TURPRIORI-TERINGERGjeldende planverk for sentrumsområdet i Sarpsborg har vært gjenstand for en god del oppmerksomhetog fra flere hold vært sett på som et forbilde.Vi er i en viktig oppkjøringsfase mot 1000-års jubileet i 2016. Forprosjektet ”Veien til et jubileum”peker på at byjubileet skal skape forbedringer som bidrar til at Sarpsborg blir en attraktivby for innbyggere, næringsliv og besøkende, også etter jubileet.Dette er også viktige tema i Planstrategi for Sarpsborg kommune 2010. Og kommunedelplanfor sentrum vil, som i planstrategien, ha fokus på levekår, næring/arbeid/kompetanse, identitet,miljø/klima og arealstrategi.EKSISTERENDEPLANEKSISTERENDETEMAERUTVIKLINGS-MULIGHETERSTOREIDÉERSENTRUMS-PLANENSRAMMEVERKprosess og medvirkningI arbeidet med sentrumsplanen har det vært stort fokus på å involvere og engasjere befolkningen.Medvirkningen startet når planprogrammet ble lagt ut på offentlig ettersyn i perioden15.04.09 - 29.05.09. Det ble tidlig opprettet et område på kommunens nettsider spesielt forsentrumsplanrulleringen. Her ble informasjon og artikler lagt ut. Våren 2011 ble dette dokumentetløpende lagt ut på internett som et arbeidsdokument. Hensikten har vært å holde prosessenåpen, slik at folk kan få lov til å mene noe underveis i arbeidet. Sentrumsplanen fikk egene-post adresse for innspill. Totalt har omkring 70 innspill kommet inn gjennom denne kommunikasjonskanalen.Andre aktiviteter, hvor hensikten har vært å gi beboerene mulighet til å medvirke, er blant annetto avholdte ”workshops”. En i bystyresalen for faggruppe og referansegruppe, og en på Kruseløkkaskole for å aktivt involvere ungdommen. Grundige forberedelser med en form for bildespillkombinert med kart og store skråfoto skapte stort engasjement og gode tilbakemeldinger. Etviktig mål her var å få frem forslag til områder innenfor planområdet som det bør rettes særligoppmerksomhet mot i planarbeidet, såkalte søkelysområder. Det ga et godt grunnlag for detvidere arbeidet.Det har blitt utført barnetråkkregistreringer på Sandesundveien barneskole. Barn har vist ogmarkert i kart, hvor de leker og hvor de ferdes.Det ble også holdt en utstilling i St. Marie gate for å vise folk hva vi jobbet med. Der bidro folkmed innspill og kartlegging av deres opplevelse og bruk av byen. Dette ble viktige indikatorerfor sluttfasen av arbeidet.Utover dette er det holdt orienteringer i lag og foreninger underveis i prosessen.formålet med planleggingEtter ny plan- og bygningslov §1.1er formålet med planlegging å:• Fremme bærekraftig utvikling til beste forden enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner• Samordne alle oppgaver på alle nivåer, gigrunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser• Sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning• Legge vekt på langsiktige løsninger, konsekvenserfor miljø og samfunn skal beskrives• Spesielt hensynta universell utforming, barnog unges oppvekstvilkår og estetisk utformingav omgivelseneEtter § 3.1 skal planleggingen bl. a.• Fastsette mål for fysisk, økonomisk, sosialog kulturell utvikling• Avklare samfunnsmessige behov ogoppgaver• Angi hvordan oppgavene skal løses• Sikre jordressursene og kvalitetene ilandskapet• Legge til rette for verdiskaping ognæringsutvikling• Legge til rette for gode bomiljøer• Fremme befolkningens helse og motvirkesosiale helseforskjeller• Bidra til å forebygge kriminalitet• Ta klimahensyn gjennom løsninger forenergiforsyning og transport• Fremme samfunnssikkerhetsentrumsplan som verktøyEn viktig hensikt med sentrumsplanen erå kunne gå direkte på byggetiltak (utenreguleringsplan), så lenge tiltaket er i trådmed planen. Kommunedelplanen fastsetterframtidig arealbruk med juridisk virkning(noen unntak innenfor LNF områder).Kommunedelplanen gir ikke grunnlag forekspropriasjon. Det er ikke krav om atberørte skal varsles personlig. Det kan ikkeklages på vedtak.Kommunedelplanen skal bl.a :• tilrettelegge for variert næringsutvikling• ivareta bolig- og utbyggingsbehov forframtiden• tilrettelegge for et variert boligtilbud• bidra til å skape møteplasser for alle• sikre grøntområder• sikre det historiske særpreget• tilrettelegge for gode byromKOMMUNEDELPLAN FOR SARPSBORG SENTRUM 3

sammendragPlanforslaget er en rullering av kommunedelplanfor sentrum 2004-2016. Ny planperiodeer 2013 til 2023. Delutredningene estetiskeretningslinjer og verneverdivurderingfor sentrumsområdene gjelder. Det er gjortnoen endringer i forhold til verneverdivurderingeni denne planen. I tillegg er det utarbeideten belysningsplan som delutredningtil sentrumsplanen som er retningsgivende ibyfornyelsen.Sentrumsplanen er et viktig verktøy isentrumsutviklingen og for byggesaksbehandlinginnenfor sentrumsområdet.Sentrumsplanen 2004-2016 hadde et stortfokus på bebyggelse. Denne sentrumsplanenbygger videre på denne, men har etstørre fokus på byens offentlige rom. Om viskal satse på sentrum er det viktig å gjennomføretiltak beskrevet i planen.Kommunens visjon «Sarpsborg- der barnog unge lykkes» følges opp med et genereltblikk på parker, plasser, rekreative arealerog et eget kapittel om byrom for barn. Sentrummå gjøres attraktivt også for familier -både for besøkende og for nye tilflyttere.Miljømålsettingene i framtidens byer ogareal- og transportplanleggingen følgesopp igjennom planen ved å legge til rettefor fortetting i sentrum. Med flere boliger,flere arbeidsplasser, bedre tilrettelegging forgående, syklende og kollektivreiser kan vibidra til å minke antall reiser med privatbilog hindre unødvendig byspredning.Byens karakterFor første gang blir Sarpsborgs sammenhengendeplanhistorie samlet. Sarpsborghar en lang og spennende historie somstarter med Olav den helliges grunnleggelseav byen i 1016. Dette skal markeres medet storslagent jubileum i 2016.Sarpsborgs historie er viktig for byen. Dengir byen et unikt særpreg og må hensyntasog videreføres i den moderne byutviklingen.Byens offentlige romSentrum er en viktig samlingsplass både forinnbyggere i hele Sarpsborg og for besøkende.Sentrum bør ha en stor konsentrasjonav handel, servicefunksjoner, næring,servering, kultur og ulike aktiviteter i tilleggtil boliger. Her bør det være noe for alle.Planen legger stor vekt på det som skjermellom husene og byens 1000-års jubileumi 2016.Blågrønne strukturerMidt i sentrumskjernen finner vi den storenaturparken Kulås. Glengshølen gir mulighetfor fri lek og kontakt til vann. Stadion ogTorsbekkdalen danner en samlingsplass forfysisk aktivitet og er en viktig innfartsåre tilsentrum. Koblinger på tvers med gode forbindelserfor gående og syklende og forslagom en grønn rundløype i sentrum legger tilrette for fysisk aktivitet i grønne omgivelseri sentrum som støtter opp under folkehelseperspektivet.Vann er en viktig del av Sarpsborg. Sentrumavgrenses mot syd og vest av Glomma ogGlengshølen stikker seg som en blå tungeinn til sentrumskjernen. Industrien har stornytte av elven og fossen og danner en barrierelangs store deler av elvebredden. KoblingspunkteneGlengshølen, Sandesund,Bystranda og fossen bør derfor utnyttesbedre.Med et sentrum som fortettes blir det endaviktigere å sette fokus på å ivareta og videreutviklede blågrønne strukturene til attraktiverekreative oppholdsarealer.BebyggelseSarpsborg er en by i vekst. I snitt er deti sentrum bygd ca 50 boenheter pr. år iperioden 2000-2010. Årlig befolkningsveksthar vært på 1300 personer. Vi ønsker veksti sentrum. For å hindre byspredning er detviktig å tilrettelegge for fortetting i sentrum. Iplanen åpnes det opp for at utviklingen somhar vært de siste årene kan videreføres.I planen åpnes det for urban bebyggelse ifire etasjer i store deler av bykjernen. Detåpnes også flere steder for fortetting fra villabebyggelsetil konsentrert småhusbebyggelse.All bebyggelse skal bygge opp underog forsterke kvartalsstrukturen. Et tetterebefolket og mer aktivt sentrum setter størrekrav til områder for rekreasjon og lek og detsettes derfor tydelige krav til dette i planen.Handel- og næringSentrum skal være tyngepunktet for handeli Sarpsborg. Å innføre sentrumsformål i helebykjernen åpner for større fleksibilitet og etbedre vekstgrunnlag for handel og næring.I tillegg åpnes deler av Borregaardsjordeneøst for Oscar Pedersensvei for utbygging.Dette vil kunne bli en attraktiv, lett tilgjengeligog sentrumsnær lokalisering for ulikearbeidsplassintensive næringsvirksomheterog som kan ta opp konkurransen med næringsområderutenfor sentrum.SamferdselSentrumsplanen setter stort fokus på miljøvennligferdsel. Det skal tilrettelegges bedrefor gående, syklende og kollektivreiser. Detlegges langtidsparkeringsplasser i utkantenav sentrum og restriksjoner på parkering forøvrig i sentrum. Blant annet tillates midlertidigeparkeringsplasser ikke. Disse skal istedet opparbeides som lommeparker ellerlekeplasser og være med på å berike sentrum.Større grep som dobbeltspor jernbaneog tiltak i transportpakke Nedre Glommaer under utredning og inngår ikke i denneplanen.4KOMMUNEDELPLAN FOR SARPSBORG SENTRUM

plankartsentrumsplan 2004-2016 sentrumsplan 2012 -2023N-1KOMMUNEDELPLAN SARPSBORG SENTRUMMÅLESTOKK1:100000 100 200 300 400 mTEGNFORKLARING21.03.2012ArealstatusBebyggelse og anleggBoligbebyggelseSentrumsformålKjøpesenterForretningerTjenesteytingNæringsbebyggelseIdrettsanleggAndre typer bebyggelse og anleggUteoppholdsarealGrav og urnelundFaresone - FlomfareGjennomføringsone - krav om felles planleggingKOMMUNEDELPLAN FOR SARPSBORG SENTRUM Båndlegging etter lov om kulturminner5BEBYGGELSE OG ANLEGGPBL2008 §11-7 Nr.1Kombinert bebyggelse og anleggsformålSAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTURPBL2008 §11-7 Nr.2VegSamferdselsanleggBane, KollektivnettHavnParkeringsplasserGRØNNSTRUKTURPBL2008 §11-7 Nr.3GrønnstrukturLANDBRUK-, NATUR- og FRILUFTSFORMÅLPBL2008 §11-7 Nr.5LNFHENSYNSONERPBL2008 §11-8Sikringssone - byggeforbud baneLINJE OG PUNKTSYMBOLPlanens begrensningFormålsgrenseBestemmelsegrenseHensynsonegrenseByggegrenseNåværendeFramtidig

6KOMMUNEDELPLAN FOR SARPSBORG SENTRUM

grunnlagPåfølgende kapittel tar for seg gjeldende overordnede planer ogføringer. Det vises også til utredninger og evalueringer som er gjort iforbindelse med planarbeidet.Avslutningsvis er Sarpsborgs planhistorie for første gangoppsummert gjennom tekst og bilder.Dette har vært førende for utarbeidelse av planen.KOMMUNEDELPLAN FOR SARPSBORG SENTRUM 7

MILJØMERKETTrykksak715eksisterende forutsetningerplanstrategi føringeroverordnede planerI sentrumsplanutredningen er det flere planer,føringer og utredninger man forholderseg til.Overordnede planer er en rekke kommune-og fylkesplaner som legger et grunnlagsom sentrumsplanen skal forholde seg til.Overordnede føringer er prosjekter,planer og utredninger som tas med inn iplanarbeidet og er en viktig del av grunnlagetfor utarbeidelsen av planen.Til sist er det en rekke utredninger ogevalueringer som er utarbeidet i forbindelsemed planen.PLANSTRATEGIENStatus: vedtatt av bystyret 20.05.2010Planstrategien fokuserer på temaene:- levekår- næring/arbeid/kompetanse- identitet- miljø/klima- arealstrategiPlanstrategien er generelt førende for sentrumsplanarbeidet.Sentrumsplanen skalkonkretisere strategiene og være handlingsrettet.Sarpsborg kommune i tiden framover ogdet vil være behov for både flere boligerog flere arbeidsplasser. Vi ønsker å byggebyen innover og for å sørge for et aktivtsentrum er det viktig at vi får utnyttet sentrumskapasitet fullt ut. Det vi får plass til avboliger og arbeidsplasser i sentrum vil væreen pekepinn for hva vi må åpne for utenforsentrumsområdet.Sarpsborgmot2016Kommuneplan for Sarpsborgylkesplan - omslag:22747 Fylkesplan - omslag 03-04-09 12:40 Side 1Mars 2009Østfold fylkeskommuneRegionavdelingenPostboks 2201702 Sarpsborge-post: sentralpost@ostfold-f.kommune.noGrafisk design: Nr1 ArktrykkTrykk: Nr1 Arktrykk241FYLKESPLAN Østfold mot 2050Status: Vedtatt 2009Fylkesplanen Østfold mot 2050 er et strategiskdokument som ser på en fylkesdekkende,langsiktig arealstrategi. Klima ogfolkehelse er to viktige temer og utgjørplanens hovedperspektiv. Tre oppfølgingsområdersom skal prioriteres er kompetanseutvikling,fortetting / byutvikling / vern ogtransport / fysisk aktivitet.Fylkesplan for ØstfoldØSTFOLD MOT 2050Fylkesplanperioden 2009–2012Planstrategi for Sarpsborg kommuneDrøftingsgrunnlag for rullering av kommuneplanens samfunnsdelVedtatt av bystyret20. mai 2010KOMMUNEPLANENS AREALDEL2011-2020Status: Vedtatt 17.02.2011Rullering startet februar 2012Kommuneplanens arealdel består av enplanbeskrivelse som beskriver utviklingstrekk,rammer og føringer for arealbruk ikommunen. Den inneholder plankart overhele kommunen, plankart over byområdet,bestemmelser, retningslinjer og temakart.Kommuneplanens arealdel er sentral ikommunens langsiktige planlegging og etvirkemiddel for å nå vedtatte mål. Den er ethjemmelsdokument for å styre den langsiktigefysiske utviklingen gjennom detaljplanleggingog byggesaksbehandling.Det forventes en økt befolkningsvekst iKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDELStatus: Vedtatt 14.06.2011Sentrumsplanen er koordinert med kommuneplanenssamfunnsdel, som beskriverde langsiktige målene, utfordringene ogstrategiene for kommunens utvikling. Denvektlegger og viderefører visjonen ”Sarpsborg- der barn og unge lykkes”.Innsatsområdene levekår, folkehelse, verdiskapingog miljø skal vektlegges.Valg av bosted påvirkes ikke bare av jobbog bolig, men stedskvaliteter som attraktivtsentrum, gode fritidstilbud og levendekulturliv er viktig. Sentrumsplanen er etvirkemiddel for å sikre at arealbruken ikommunen bidrar til å nå disse målene. Forå nå målene må utviklingsarbeidet skje isamarbeid med næringsliv, utbyggere ogfrivillig sektor.HOVEDVEINETT FOR SYKKELStatus: Vedtatt 2008Rapporten Hovedvegnett for sykkel i Sarpsborger et samarbeidsprosjekt mellom Statensvegvesen og Sarpsborg kommune. Ethovedsykkelveinett har som formål å bindebydeler sammen med hverandre og medsentrum i tillegg til andre viktige målområdersom arbeidsplasskonsentrasjoner, skoler ogrekreasjonsområder. For at fler skal velge åsykle er det viktig å tilrettelegge med godeog trygge sykkelruter. Planen synliggjør lokalisering,utforming, omfang og kostnader.8KOMMUNEDELPLAN FOR SARPSBORG SENTRUM

føringeroverordnede føringerFor å møte klimautfordringene og ta et lokaltansvar ble Sarpsborg kommune i 2008med i prosjektet Framtidens byer, et samarbeidsprosjektmellom staten, næringslivet og13 bykommuner i Norge, fram til 2014.Samarbeidsprosjektet Framtidens byer skalbidra til å utvikle byområder med lavest muligklimagassutslipp og bedre bymiljø samt tilpasseseg klimaendringer. Gjennom avtalenforplikter kommunene seg til å utvikle mer effektivevirkemidler og prøve ut nye tiltak for åfremme en klima- og miljøvennlig byutviklinginnefor følgende fire innsatsområder:- Areal og transport- Energibruk i bygg- Forbruksmønster og avfall- Tilpassing til klimaendringerDet er satt følgende målsettinger for bedrebymiljø:• Byene skal være for alle og bidra til høylivskvalitets for innbyggerne.• Byene skal utvikles med utgangspunkt isin egen karakter og utnytte sine fortrinn.• Byene skal ha høy kvalitet i tilbud ogutforming.• Byene skal være bærekraftige og utviklesslik at det er enkelt å leve klimavennlig.Kommunedelplan for sentrum er en viktig deli dette arbeidet. Et sentralt punkt er fortettingi bykjernen. Et konsentrert, attraktivt oglevedyktig byområde er miljøvennlig fordi detreduserer byspredning. Ved økt fortettingkommer man nærmere målet om å reduserebilbruk, og økt bruk av miljøvennlig transportsom gange, sykkel og buss som er i trådmed overordnede føringer knyttet til reduserttransportarbeid og redusert klimagassutslipp.Viktige innsatsområder er fortettingsstrategier,utbedring av kollektivtrafikken, gjennomføringav sykkelveinett og parkeringspolitikksom støtter miljøvennlig transportvalg.Sarpsborg kan bli en enda bedre by å boi gjennom bærekraftig byutvikling sombidrar til renere luft, trivelige byrom oggodt fungerende kretsløp. Dette bør gjøresgjennom et godt samarbeid med byensinnbyggere og næringsliv, i arbeidet for etbedre bymiljø.BYJUBILEETI 2016 fyller Sarpsborg 1000 år. Jubileet skalhandle om Sarsborg før, nå og i framtiden.Gjennom fokus på historie, identitet, involveringog miljø skal man jobbe sammen om enflott markering i 2016. Men det omhandlerogså mer langsiktige og permanente målom å gjøre Sarpsborg til et bedre sted å bo,jobbe og besøke. ”Med utgangspunkt i enstolt historie skal tusenårsjubileet bidra til åskape varige verdier for framtidensSarpsborg”.Innenfor temaet byutvikling er det noenprosjekter som trekkes fram som viktige forSarpsborg også etter jubileet:• Opprustingen av torget• Opprusting av amfi og scene i Kulås• Veisituasjonen over fossen, tilgjengelighettil monument- og utsiktsplass.• Sentrum øst, infrastruktur og områdeløft• Nytt formidlingsbygg på Borgarsyssel,”Kraka”• Oppgradering av gågata• Bibliotek og kulturhus i sentrum• Opprusting av Torsbekkdalen som innfallsporttil byen og område for rekreasjonog aktivitet.BELØNNINGSORDNINGFormålet med belønningsordningen er åstimulere til bedre framkommelighet, miljøog helse i storbyområdene, dempe veksteni behovet for motorisert transport ogøke antallet kollektivreiser på bekostningav reiser med privatbil. Alle relevante tiltaksom bidrar til redusert bilbruk kan tas med,herunder tiltak som styrker kolektivtransportenskonkurranseevne, tiltak som bidrartil gange/sykling og tiltak som bidrar til enbedre arealpolitikk.Sarpsborg søker for perioden 2012-2015om en belønningsordning i forbindelse medsamarbeidsavtale om areal- og transportutvilingeni Nedre Glommaregionen.Midler utbetales årlig på bakgrunn av gjennomførtetiltak og oppnådde resultater.Det er definert to mål:I avtaleperioden skal det bli bedre framkommelighet,miljø og helse ved å dempebilveksten, spesielt arbeidsreiser i rushtidenog øke antall kollektivreiser og gang-/sykkelreiser på bekostning av reiser medprivatbil.På lengre sikt skal den samlede biltrafikkeni byormådet ikke øke og biltrafikken irushtiden skal ha en samlet reduksjon på5% med 2012 som referanseår.KOMMUNEDELPLAN FOR SARPSBORG SENTRUM 9

føringerutredninger og planer som ses i forbindelse med sentrumsplanenevaluering og utredninger utført i forbindelse med sentrumsplanenSTASJONSLOKALISERINGStatus:Gjennomført 2011På oppdrag fra Sarpsborg kommune gjordeAsplan Viak i 2011 en utredning om byutviklingspotensiali Sarpsborg ved to alternativeløsninger for nytt dobbeltspor ogstasjonslokalisering. Rapporten konkluderteikke, men presenterte muligheter og utfordringerfor de to alternativene. Alternativenevar bruk av eksisterende stasjonsområdeog utvidelse av nåværende trase og dobbeltsporjernbane fra Alvim over søndredeler av Borregaardsjordene med ny stasjonpå Borregaardsjordene.LANDSKAPSLAN FOR TORSBEKKDALENStatus: Gjennomført 2010-2012Cowi utarbeidet landskapsanalyse oglandskpasplan for Torsbekkdalen. Analysenser på områdets historie, dagens situasjon,områdets potensial og skisserer noen muligheterfor framtidig utvikling. Landskapsplanendanner et mer konkret forslag forframtidig utnyttelse av Torsbekkdalen blantannet som et mer attraktivt landskapsromog en viktig innfallsport til byen fra syd.BARNETRÅKKStatus: Gjennomført 2012Norsk form har utviklet et opplegg somdanner grunnlag for medvirkning av barn ogunge. Barnetråkkregistreringer gir direktekunnskap om hvordan barn og unge brukernærmiljøet. Man registrerer barnasbevegelsesmønster, hvor de leker og hvorde ikke trives. Sarpsborg kommune harallerede gjennomført barnetråkk ved syvbarneskoler vår/høst 2012 som en del avarealplanarbeidet.UTVIKLING DE SISTE 15 ÅRENEDet er gjort et overslag på fysiske tiltak i sentrumde siste 15 årene hvor det er anslagsvisi overkant av 160 nybygg og restaureringsprosjekter.Spesielt har det skjedd mye siden2004 hvor nybygg, arkitektoniske oppgraderingerog tilbakeføringer har satt sitt preg påsentrum.I tillegg har det skjedd en god del oppgraderingerav infrastruktur, blant annet ca 5 kmgater og tilsvarende 10 km fortau i tillegg tilskilting og belysning.KVALITETER I UTEROMStatus: Gjennomført 2011-2012Prosesser fra eventuelle reguleringsplanertil byggesøknader, dokumentasjonskvalitetog oppfølging har inngått i arbeidet. Registreringenav uterommene har både avdekketskjulte perler og vist noen større utfordringeri utarbeidelsen av boligprosjekter i sentrum.Basert på erfaringer bør det ved utarbeidelseav boligprosjekter og uterom stilles krav til:- kvalitet og innhold i utformingen- størrelse på egnet uteoppholdsareal- dokumentasjon og detaljeringsgrad påtegningsmateriell- tidsramme for oppføring og brukstillatelse- oppfølgingBELYSNINGSPLANStatus: gjennomført 2011-2012Arbeid med helhetlig belysningsplan forSarpsborg sentrum startet høst 2011 som entilbudskonkurranse. Planen er utarbeidet avGHB landskabsarkitekter og Bjarne Schläger.Belysningsplanen er en delutredning tilsentrumsplanen og består av en analysedelog en plan. Hovedmålet med prosjektet erå bidra til en rikere opplevelse av byensoffentlige rom. Man ønsker med planen åframheve positive trekk, styrke Sarpsborgsidentitet, forskjønne det visuelle miljø, øketrygghetsfølelsen og trafikksikkerheten ogsørge for mer energieffektiv belysning.TØI PARKERINGSRAPPORTStatus: mars 2011I forbindelse med sentrumsplanrulleringentar denne rapporten fra transportøkonomiskinstitutt for seg en gjennomgang av byensparkeringspolitikk. Rapporten viser at deter for stor parkeringsdekning i Sarpsborgsentrum.Rapporten legger et grunnlag for å avklarehvilke tiltak kommunen kan benytte for å nåmålsettinger om å begrense bilbruken.10KOMMUNEDELPLAN FOR SARPSBORG SENTRUM

planhistoriebyanleggetbyreguleringeneLambrechtsDamSt.MariegtSandesundveienBorregaardHovedgårdBodene”The farther backward you can look, thefarther forward you can see” (Churchill).Kapitlet om planhistorien skal bidra til å gikunnskap om historien. Dette bidrar også tilbevisstgjøring av hva som er byens ankerfesterog dens muligheter.1016 Olavs by ved fossen Sarp.Fra Snorre: “Da det led ut på sommerenvendte han (Olav Haraldson) tilbake nordpåi Viken og seilte opp gjennom Glomma.Der er det en stor foss som heter Sarpr,det går et nes nordfra ut i elva ved fossen,og der lot kong Olav bygge voll tversoverneset av stein og torv og tømmer. I borgenla han grunnen for en kjøpstad. Der lothan bygge en kongsgård og reiste en Mariakirke.Han fikk også merket opp tomtertil andre gårder og lot folk bygge der.”Ved det store jordfallet i 1702 forsvantdeler av byanlegget. Hovedgårdene og helegårdsbebyggelsen på på det gamle Borregaardraste ut i fossen.1837 Kart over det nye byanlegget.Hovedgrepene med aksene Sandesundsveienog St. Marie gate mellom tre torg er påplass. Bebyggelse er i hovedsak knyttet tilstrekningen Gleng - Sandesund, noe i Gamlebyenog noe ved Bodene. Nye Borregaardhovedgård har fått en markant plassering.Gatesystemer som Torggata og Glengsgataer på plass. Det samme gjelder gater ogveier i Sandesund.Vi legger også merke til veien fra St. Mariegate til Opsund, samt Lambrechts Dam,som er Glommas utvidelse fra øst innoverde arealene som i dag er Borregaards tømmer-og flislager.Disse arealene er senere fylt opp. Detsamme er innerste del av Glengshølen.1840 Den første byreguleringen.Etter at kong Karl Johan vedkongelig proposisjon på ny haddegitt byen kjøpsstadsrettighetertrakk reguleringskommisjonen opphovedgrepene for videre byplanlegging.Kart med tre torg ble endret til kart medto torg etter at den første brua overfossen var bygget.1854 Ny Sarpsbru1876 JernbaneBegge hendelsene ble viktige for utviklingen.St. Marie gate ble lagt om ned motbrua. Jernbanesporet og stasjonslokaliseringble begrensinger, rammer og premisseri byplanutviklingen.1879 Ing. Løvstads plan 23.05.1879.En omfattende reguleringsplan, som vi idag kan kalle den første sentrumsplanen.Byområdet ble inndelt i 290 kvadratiskeog rektangulære kvartaler. Kvartaler på60x60 m med 12m brede gater ble hovedgrepet.Det ga en stram, men samtidigfleksibel struktur for bygningsutforming ogplassering.1948 Større byreguleringer vedarkitekt Arne Pedersen.Ark. Arne Pedersen utarbeidet flere regulerings-og utbyggingsplaner som harfått stor betydning for byens utseende.Her representert med en akvarellskissefor planer i Storgata med midtrabatt medtrær, som er blitt et kjennemerke for hovedtrafikkgateri sentrumsområdet.KOMMUNEDELPLAN FOR SARPSBORG SENTRUM 11

planhistorieplaner av betydning1967 Generalplan, Andersson & SkjånesPlanen representerer datidens generalplaner,en form for statisk byplanlegging, som idag er forlatt. Det var mye fokus på trafikkløsninger.For eksempel ville Korsgatasforlengelse forbi Kulås og gjennom bebyggelseni de østre bydeler, blitt en dramatiskbarriere mellom sentrum og Kulåsparken oggitt kraftige inngrep i boligbebyggelsen.1972 Fritznerbakkenplanen, Nasjonalarkitektkonkurranse.En viktig plan for gradvis byfornyelse somomfattet 26 kvartaler på Fritznerbakken.Planen var viktig i nasjonal sammenheng ien tid hvor tettlav bebyggelse ble satt oppsom et reelt alternativ til blokkbebyggelse.Planen endte opp som en reguleringsplanmed klare føringer og mål for utvikling.1985 Trafikksanering og gatetun,Byarkitekten i SarpsborgPlanen er et program for gjennomføring avtrafikksanering og gatetun i 10 definerteområder i sentrum. Tiltakene har hatt storbetydning for å øke bomiljøkvaliteter ogredusere gjennomgangstrafikk i sentraleboligområder.1990 Bevarings og byfornyelsesplanen,SG arkitekterDen første planen som tok for seg sliketemaer. Inntil da hadde det meste av planleggingog fremtidstanker nesten utelukkendedreid seg om trafikkplanlegging.En viktig plan med folkeopplysning for bevaringsarbeidog byfornying.det nyeste planverket1995 Byanalyse, Berdal StrømmeByanalyse med vekt på bystruktur. Herpekes det på de viktigste forholdene somvil bestemme byens utvikling. Arbeidet bleen del av grunnlagsmaterialet for arbeidetvidere med planverket fram mot byensførste sentrumsplan. Dette var starten påen byutvikling i form av en mer kompleks ogdynamisk prosess.1998 Levende bysentrum, SG arkitekterMedvirkningsprosjektet levende bysentrumvar bredt anlagt med debatthefter, innspillfra mange private og næringsdrivende,gallup-undersøkelse blant ungdomsskoleeleverosv. ble et godt underlagsmateriale forarbeidet som ble oppsummert i Strategiermot 2016.2003 Verneverdivurdering, SarpsborgkommuneNeste fase i sentrumsplanverket var en omfattendeverneverdivurdering av enkeltbyggog enhetlige områder, basert på riksantikvarensretningslinjer, men sett i en lokal og regionalsammenheng. Utarbeidet med fagligkvalitetssikring fra fylkeskonservator.2003 Estetiske retningslinjer, SarpsborgkommuneByromspolitikk og overordnede visuelleføringer i de områdene av Sarpsborg by somomfattes av sentrumsplanen.2004 Sentrumsplan, SarpsborgkommuneSentrumsplan med en detaljeringsgrad somgjør det mulig å sette i gang byggeprosjekteruten å gå veien om reguleringsplan,dersom planen og delutredningenes retningslinjerog intensjoner følges.12KOMMUNEDELPLAN FOR SARPSBORG SENTRUM