Sakskart - Lier kommune

Lier kommunePolitisk sekretariatINNKALLING TIL MØTE IMiljøutvalgetTirsdag 23.09.2008 Kl 18:00 på GlitraBespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise.Gruppemøter fra kl 17:00.Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 – ellerservicetorg@lier.kommune.noVaramedlemmer møter etter nærmere avtale.For rådmannen møter: Kommunalsjef Einar HeitmannFør møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

SAKSLISTE:Saksnr63/2008 Godkjenning av protokoll29/2008 Meldinger30/2008 Verneområder i tyrifjorden31/2008Statens forurensningstilsyn har gitt ROM eiendom pålegg om å rydde forurenset grunnpå deres eiendom på Lierstranda/Brakerøya.32/2008 resirkulert papir33/2008 Forskrift om vann- og avløpsgebyr - evaluering.64/2008 2. tertialrapport 200865/2008 Regional strategi for vannressursforvaltning - samordnet plan for vannforsyningog avløp i Drammensregionen66/2008 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2009-201267/2008 Behandling av søknader om boliger for gjestearbeidere på landbrukseiendommer68/2008 Lierstranda utviklingsprosjekt.Godkjenning av program for konsekveknsutredning av oppfylling i Gilhusbukta.69/2008 55/3 Bergfløtveien 41 - Klage på avslag om fradeling av boligtomt70/2008 188/4, Modumsveien 256 - Søknad om varig omdisponering av dyrka mark tilskog71/2008 Interkommunalt samarbeid om forvaltning av saker om utslipp fra spredt boligogfritidsbebyggelse. Prinsippbehandling.72/200873/2008Støyvurdering for områdene ved Leirdalen og DamtjernMiljøvernprisene 2008, forslag til kandidater

63/2008 Godkjenning av protokoll

Meldinger

29/2008 Meldinger

Meldinger

Lier kommuneMELDINGSaksmappe nr:2007/3157Saksbehandler:Håkon Bergø30/2008 Miljøutvalget 23.09.2008Verneområder i TyrifjordenViser til spørsmål i miljøutvalget 19.08.08 vedrørende verneplan for Tyrifjorden.Vurderingsområder i verneplan for TyrifjordenFylkesmannen startet i 2007 på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning arbeidet med enverneplan for våtmarksområder og vannfugl i Tyrifjorden. Fylkesmannen ønsker i dette arbeidet åforene vern og brukerinteresser best mulig. Det er opprettet et rådgivende utvalg med mangebrukerinteresser representert, og det er utarbeidet flere rapporter om området. Det ble holdt et åpentmøte om planen onsdag 18. juni 2008, men Lier kommune deltok ikke på dette møtet.Nå er det avgrenset flere områder med store naturverdier som konkret skal vurderes videre med siktepå vern. De fleste vurderingsområdene ligger i vestlige og nordlige deler av Tyrifjorden, samtSteinsfjorden, Væleren og Begna. De eneste områdene som vurderes i Lier kommune er øyeneStorøya, Midtøya og Kavringen.Øyene tilhører Sylling prestegård som eies av opplysningsvesenets fond. Grunneier er informert omplanene og har fått tilsendt dokumenter og kart. Øyene har ingen økonomisk verdi, men brukes ibegrenset grad til friluftsliv. Midtøya skal ha en fin badestrand.Mer informasjon om verneplan for Tyrifjorden er lagt ut på Fylkesmannen sin nettsidewww.Fylkesmannen.no/Tyrifjorden.Andre verneområder ved TyrifjordenDet eksisterer i dag flere andre verneområder ved Tyrifjorden. Opplysninger om biologiske verdierfinnes på naturbasen på www.dirnat.no, og den følgende beskrivelsen er hentet derfra:Tverbergkastet naturreservat (vernetema barskog, 782 daa):Tverbergkastet ligger på østsiden av Holsfjorden i Tyrifjorden, i den bratte lia mellom rv.285 ogfjorden. Tverrbergkastet er en del av det markante landskapet som strekker seg fra Tyrifjordens østsideog opp på Krokskogsplatået. Berggrunnen består av rombeporfyr. Pga av det bratte terrenget er detforholdsvis sparsomt med løsmasser. Området er svært variert og består overveiende av en riklågurtgranskog som veksler med lavfuruskog på utstikkende koller og rygger. I tillegg finner en småinnslag av blæbærgranskog i tilknytning til kollene. Enkelte fuktige partier har også innslag avstorbregnegranskog. På begge sider av elvegjel i sør finnes alm-lindeskog. I lågurtgranskogen vokserdet også lønn, lind og hassel. I den rike lågurtgranskogen er det funnet orkideen marisko.Høgåsen naturreservat (vernetema barlind / kristorn, 87 daa):Formålet med fredningen er å ta vare på naturmiljøet i et område med en meget livskraftigbarlindpopulasjon og med et stort antall trær innenfor et begrenset område.

Søndre hørtekollen naturreservat (vernetema edelløvskog/rike løvskoger, 104 daa):Formålet med fredningen er å bevare en alm-lindeskog med dominans av lind på skredjord.

Lier kommuneMELDINGSaksmappe nr:2007/3419Saksbehandler:Jan Moen31/2008 Miljøutvalget 23.09.2008FormannskapetStatens forurensningstilsyn har gitt ROM eiendom pålegg om å ryddeforurenset grunn på deres eiendom på Lierstranda/BrakerøyaRådmannen viser til melding nr 4/2008 i miljøutvalgets møte 2.01.08, og melding nr 2/2008 iformannskapets møte 23.01.08 om Lier kommunes høringsuttalelser til forslagene til planerfra ROM eiendom og ABB om opprydding av miljøgifter på eiendommene deres påLierstranda og Brakerøya.I brev datert 15.08.08 har Statens forurensingstilsyn pålagt ROM eiendom å rydde opp iforurenset grunn på NSB’s gamle impregneringsverk på Lierstranda og Brakerøya. Detinnebærer at området skal ryddes opp slik at det kan nyttes til kontor/forretning. Dette er isamsvar med bestemmelsen i gjeldende kommuneplan om at arealene nærmest Brakerøyastasjon skal nyttes til arbeidsplassintensiv virksomhet. Det tilsvarer også standarden som erlagt til grunn for oppryddingen på ”Nodesttomta” på Gilhus. Vedtaket fra SFT som er gjengittlenger ned.ABB på Brakerøya fikk i vår (samtidig som Rom eiendom) varsel om pålegg om tiltak på sineiendom. Pålegg er ennå ikke gitt, men kan ventes snart.Etter undersøkelser som NGI har utført for LIAS i sommer er det avdekket at toforurensningskilder på Lierstranda.En moderat forurensingskilde fra Lierterminalen. Drammen havn har tatt ansvar for å fåoversikt over ledningssystem og mulig forurensende aktivitet i området.Høy forurensning i slamprøver fra ”Jerntomta”, ”Bachetomta” og på Nøstestranda. En privatovervannsledning i området er i dårlig forfatning med mange sprekker. Det er anbefalt årehabilitere ledningen og å utarbeide overvåkingsprogram for området. Fylkesmannen, NHOBuskerud og Lier kommune vil arrangere møter med bedriftene i for å få i gang spleiselag slikat tiltakene kan bli gjennomført.SFT’s vedtak:”VedtakSFT pålegger med hjemmel i forurensingsloven § 7 fjerde ledd jf. første ledd, ROM Eiendom AS å gjennomføreog bekoste tiltak for å løse miljøproblemene ved NSB Impregneringsverk, Brakerøya. ROM eiendom ASpålegges også å gjennomføre og bekoste ytterligere undersøkelser og utredninger som er nødvendig for å kunnegjennomføre opprydningen på en god måte, samt å foreta en løpende overvåking før, under og etter tiltak.De undersøkelser, utredninger og tiltak som SFT pålegger ROM Eiendom AS å gjennomføre, er beskrevetunder:

Undersøkelser/utredninger:• Det må senest som ledd i planlegging av trinn 2 av opprydningen utføres en undersøkelse og vurdering avom evt. forurensninger under bygningene utgjør en risiko for menneskelig helse, for rekontaminering avomkringliggende jord og/eller for utlekking til omkringliggende resipient. Vurderingene skal baseres påomfattende prøvetaking under byggene og gassmålinger inne i bygningene.• Den nordøstlige delen av eiendommen må undersøkes med tilsvarende tett prøvetaking som resten aveiendommen. Også hele den resterende østlige delen nærmest Hellik Teigens anlegg må snarest undersøkestilsvarende omfattende.• Det skal utføres en vurdering av helse- og miljøproblemer som kan oppstå under gjennomføringen avtiltakene, inkludert en vurdering av om gjennomføringen av tiltakene kan medføre økt mobilitet av deaktuelle miljøgiftene og dermed økt spredning av forurensning til/fra naboeiendommene eller ut i sjøen.Basert på denne vurderingen skal det lages en plan for aktuelle avbøtende tiltak. De avbøtende tiltakene skalredusere faren for at det oppstår spredning av forurensninger og/eller helseeffekter under anleggsarbeidet.Detaljerte planer for avbøtende tiltak skal oversendes SFT før trinn 1 og trinn 2 av arbeidet starter opp.• Rom Eiendom skal utarbeide et program for overvåking av eiendommen og omkringliggende resipienter før,under og etter opprydningsarbeidene. Dette må ses i sammenheng med verifisering av effekter av tiltakene.Det skal i tillegg utarbeides akseptkriterier for renset vann i forbindelse med rensing av fri fase kreosot samtfor grunnvann og sedimenter gjennom hele tiltaket. Overvåkingsprogrammet skal oversendes SFTtilstrekkelig tidlig til at tiltakshaver har tid til å gjennomføre nødvendig overvåking før opprydning starteropp.• Fremdriftsplanen for opprydningsarbeidet skal oppdateres.• Ovenstående punkter skal sammen med en detaljprosjektering av tiltakene inngå i reviderte tiltaksplaner forde to trinnene av opprydningen. Tiltaksplanene skal sendes SFT i god tid før anleggsarbeidene for hverttrinn påbegynnes. Planen for trinn 1 skal sendes SFT senest 1. november 2008 mens planen for trinn 2 skalsendes SFT senest 1. juli 2009.Tiltak:• Eiendommen skal ryddes opp slik at den som et minimum egner seg for arealbruk kontorer, forretninger ogtrafikknutepunkt. Trinn 1 av opprydningen skal være gjennomført innen 1. juni 2009 mens heleopprydningen skal være gjennomført innen 1. juni 2010.Etter opprydningstiltakene skal massene på eiendommen tilfredsstille følgendehelsebaserte grenser (for de miljøgiftene som er mest aktuelle på denne eiendommen):Disse grenseverdiene er i overensstemmelse med grensene for arealbruk "byområder medforretninger og kontorer" som er beskrevet i SFTs nye veileder.Begrensninger som følge av risikovurderinger av spredning kommer i tillegg til disse helsebaserte grensene.Risikovurdering av spredning og av helsefare skal gjennomføres i overensstemmelse med det oppdatertesystemet for slike risikovurderinger slik det er beskrevet i SFTs nye veileder. Resultatene av risikovurderingeneskal inngå i revidert tiltaksplan for trinn 1 som skal sendes SFT i god tid før anleggsarbeidene påbegynnes ogsenest innen 1. november 2008.• Dersom forurensningene under byggene utgjør en uakseptabel risiko for menneskelig helse, forrekontaminering av omkringliggende jord og/eller utlekking til omkringliggende resipient, jf. krav tilundersøkelser/ utredninger over, må det gjennomføres tiltak slik at slik risiko elimineres. Hvis byggene rivesvil kravene for miljøtilstanden i grunnen være de samme som for eiendommen for øvrig. Risikovurderingenav forurensning under byggene og en begrunnet beskrivelse av hvilke tiltak som er nødvendig for å avbeteeventuell slik uakseptabel risiko, skal inkluderes i tiltaksplanen for trinn 2 som skal sendes SFT i god tid føranleggsarbeidene for trinn 2 påbegynnes og senest innen 1. juli 2009.

Avbøtende tiltak i anleggsperiodenROM Eiendom skal iverksette avbøtende tiltak for å hindre spredning av forurensninger og helseeffekter ianleggsperioden, jf plan for aktuelle avbøtende tiltak beskrevet over.BeredskapROM Eiendom skal utarbeide en beredskapsplan for tiltaksperioden som skal oversendes SFT føranleggsarbeidene påbegynnes.EtterkontrollROM Eiendom skal foreta prøvetaking etter tiltaket for å kunne verifisere om tiltakene har hatt tiltenkt effekt ogom miljømålene er nådd.OvervåkingROM Eiendom skal gjennomføre overvåking av eiendommen og omkringliggende resipienter før, under og etteropprydningsarbeidene i samsvar med utarbeidet overvåkingsprogram.RapporteringSluttrapport for tiltakene skal sendes SFT snarest mulig etter at tiltakene er avsluttet og senest innen 31. august2010.KlageVedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker etter at dette brevet er mottatt. Klagen børbegrunnes og skal sendes SFT.”

Lier kommuneMELDINGSaksmappe nr:2008/3463Saksbehandler:Espen Hansen Aspås32/2008 Miljøutvalget 23.09.2008Resirkulert papirMelding om kommunens bruk av resirkulert papir, - status, muligheter ogkonsekvenser. Herunder også økonomiske konsekvenser.Lier kommune bruker pr i dag ca 6 % resirkulert papir av sitt totale forbruk. I all hovedsakbestilles det papir i 23 ulike formater med varierende format og kvalitet.Lier kommune har en rammeavtale leverandør av papir frem til 1 september 2010, med ensidigopsjon fra Lier kommune frem til 1 september 2012, leverandøren er Corperate Express.Den 1. september 2008 startet et pilot prosjekt med elektronisk handel, den 10 septemberknytter Corperate Express seg til Lier kommune sin ehandelsløsning.Dette innebærer at rammeavtalen i større grad etterleves samt at det gir administrativemuligheter til å styre kjøp av papir til en spesiell varegruppe eller produktgruppe (resirkulertpapir) i større grad enn tidligere.Den totale summen brukt på papir i 2007 var på kroner 238507,38. pr. 1Juli 2008 virket det ikkesom det var noen stor endring i volum bestilt papir eller type så det er god grunn til å anta atforbruket vil ligge på samme nivå i 2008.09.08En pris sammenlikning av resirkulert papir og ”tradisjonelt” papir på bakgrunn av 2007 volumviser at det vil være en kostnadsøkning på ca 38 % (90 000 kroner) ved kun å kjøpe resirkulertpapir.Corperate Express kan i dag ikke tilby resirkulerbart papir i alle formater og vil kun dekke 75 %av dagens forbruk.

Lier kommuneMELDINGSaksmappe nr:2008/3430Saksbehandler:Kjell Arne Reistad33/2008 Miljøutvalget 23.09.2008Forskrift om vann- og avløpsgebyr - evaluering.Vedlegg: Kommunens forskrift om vann- og avløpsgebyr med utkast til endringer innarbeidet.Innledning.Kommunestyret vedtok i 2005 ny lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr etter et fellesutredningsarbeid hos eierkommunene i Glitrevannverket som ga likelydende forskrifter forkommunene. Forskriftene trådte i kraft 01.01.2006.I 2007-08 har administrasjonen i kommunene evaluert forskriften på bakgrunn av erfaringenemed praktiseringen og fremmet enkelte endringsforslag. Arbeidet er gjort av den sammearbeidsgruppa som utarbeidet det opprinnelige utkastet, i regi av GVD-prosjektet (Godt VannDrammensdistriktet). Flere kommuner har imidlertid sluttet seg til seinere, slik at nå er i alt 9kommuner med i samarbeidet.Vedlagt følger prosjektets forslag til endringer, innarbeidet i nåværende forskriftstekst. Detteframlegges nå for politisk nivå i samtlige kommuner til orientering og drøfting med tanke påom det er behov for å endre også andre bestemmelser. Utkastet med eventuelle endringer måderetter sendes på høring og framlegges til sluttbehandling i samtlige kommuner. Det vil væreønskelig å kunne sette i verk eventuelle endringer fra 01.01.2009.Forslag.§ 2-1. Tilknytningsgebyr.I dag er det ikke hjemmel for å ta tilknytningsgebyr for tilbygg eller påbygg, uansett hvoromfattende disse er. Det kan virke inkonsekvent at det for nybygg må betales gebyr fullt ut,mens et omfattende tilbygg eller påbygg med kanskje mange nye enheter helt skal være fritatt,og det har vært usikkerhet rundt tolkingen av regelen. På den annen side er det etterForurensingsforskriften ikke tillatt å ta nytt tilknytningsgebyr når en eksisterende bolig delesopp i flere enheter, ved ombygging eller ren seksjonering. Argumentet er at det ikke skalbetales tilknytningsgebyr for samme areal to ganger.For å søke å få bedre sammenheng i reglene og samtidig ha en regel som er enkel å praktisere,er forslaget utformet slik:• For boliger: Det skal betales tilknytningsgebyr for økt antall boenheter, nårtilbygget/påbygget inneholder så vel inngang som kjøkken for den nye enheten.• For andre eiendommer: Tillegget (tilbygget eller påbygget) må utgjøre minst 50 % avbrutto areal for den nye enheten.

§ 2-3. Gebyrsats.Det foreslås tilføyd at gebyrsats for tilknytningsgebyr skal være gjeldende gebyrsats dakommunen mottok komplett byggesøknad eller søknad om tilknytning. Dette er i samsvarmed praksis i dag.§ 2-4. Ansvar og betalingsfrist.Regelen er i dag at for nybygg har tiltakshaver ansvar for betaling av tilknytningsgebyret.Dette har enkelte ganger vist seg vanskelig å praktisere, f.eks. når tiltakshaver er etarkitektkontor e.l. som ikke har interesse i byggeprosjektet etter ferdigstilling. Det foreslåsderfor at eier av eiendommen i alle tilfelle skal ha ansvar for betaling av gebyret.§ 3-1. Årsgebyr.Det har vist seg å være behov for å presisere i forskriften når kommunen kan begynne åberegne årsgebyr. Forslagene er:• Når vannmåler en installert, starter plikten. I alle fall starter den når vannmåler skullevært installert, dvs. når eiendommen tas i bruk, eller når den får brukstillatelse etterplan- og bygningsloven.• For enheter som betaler etter stipulert forbruk, først og fremst eldre boliger, skalgebyrplikten inntre fra det tidspunktet eiendommen tilknyttes.§ 3-9. Tilleggsgebyr.Tidligere inneholdt Miljøverndepartementets retningslinjer for VA-gebyrer også mulighet foren ordning med tilleggsgebyr der abonnenten f.eks. unnlot å følge opp pålegg. Ved sisterevisjon av forurensingsforskriften sentralt ble kapitlet om VA-gebyr endret slik at dennemuligheten falt bort. Reglene om tilleggsgebyr må derfor oppheves. Overfor en abonnent somunnlater å følge opp pålegg eller å montere vannmåler, er kommunen dermed henvist tilreglene i plan- og bygningsloven om pålegg og tvangsmulkt. Det blir derfor viktig forfremtiden å kunne forankre pålegg om utbedring i hjemler i denne loven.Den som unnlater å installere vannmåler, må i alle tilfelle betale gebyr etter stipulert forbruk.Forelegges til orientering og drøfting.

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/2975Arkiv:Saksbehandler:Trond LarsenTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato102/2008 Planutvalget 23.09.200864/2008 Miljøutvalget 23.09.200841/2008 Tjenesteutvalget 24.09.2008FormannskapetKommunestyret2. tertialrapport 2008Rådmannens forslag til vedtak:1. Det gjøres følgende budsjettjusteringer:Driftsbudsjettet1000 kr.Økt inntekt/Redusert utgiftØkt utgift/RedusertinntektTjenestene:1. Rigg Dambråtan barnehage - ombygging og utvidelse 0 500Fellesområdet:2. Bruk av fond - skjønnstilskudd barnehager 500 03. Økt lønnsreserve 0 4 3004. Økt utbytte Lier E-verk og Lias 850 05. Økt integreringstilskudd 1 000 06. Økning frie inntekter 4 100 07. Økt vertskommunekompensasjon - ventemottak 130 08. Disposisjonsfond - økning 0 1 780Sum 6 580 6 580Investeringsbudsjettet1000 kr.Økt inntekt/Redusert utgiftØkt utgift/Redusertinntekt1. Dambråtan barnehage - ombygging og utvidelse 0 4 9002. Bruk av investeringsfondet 1 000 03. Opptak av lån 3 900 0Sum 4 900 4 900Rådmannens saksutredning:

Vedlegg:1. Tertialrapport 2008Utredning:Tertialrapporten sendes i egen forsendelse

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/3455Arkiv:Saksbehandler:Brit Rieber-MohnTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato65/2008 Miljøutvalget 23.09.2008KommunestyretRegional strategi for vannressursforvaltning - samordnet plan forvannforsyning og avløp i DrammensregionenRådmannens forslag til vedtak:1. Lier kommune slutter seg til etableringen av en regional strategi forvannressursforvaltning, som skissert i saksfremlegget2. Som deltagere i de politiske seminarene underveis i planprosessen oppnevnes 3representanter og 1 vara i neste møte.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:For å tilrettelegge for en omforent, regional og samordnet plan for vannforsyning og avløp,etableres det et interkommunalt samarbeidsprosjekt, ledet av prosjektstyret for Godt VannProsjektet, med Vannmiljørådet for Drammensregionen som referansegruppe.Planprosessen skal underveis tilrettelegge for politiske drøftinger, aktiv medvirkning frafagmiljøene i kommunene og medvirkning fra brukerrepresentanter. Planprosessen skal tautgangspunkt i nasjonale føringer og lokale styringsdokumenter.Utredning:Bakgrunn for sakenFelles hovedplan for vannforsyningI 2004 sluttet Kommunestyret seg til ambisjonsnivå og virkemiddelbruk i Felles hovedplan2005-2020 for vannforsyning i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken. Det interkommunaleplansamarbeidet er videreført i gjennomføringsprosjektet Godt Vann, som i løpet avprosjektperioden er utvidet til å omfatte også Modum, Øvre Eiker, Hurum, Sande og Svelvikkommune. Prosjektsamarbeidet har tittelen God Vann Drammensregionen (GVD). Høsten2007 tok prosjektstyret i GVD, bestående av daglig leder ved Glitrevannverket IKS og de 9vann- og avløpslederne i samarbeidskommunene, initiativ til å rullere de respektive

hovedplaner for vannforsyning i en, felles planprosess. En slik prosess vil omfatte de 8kommunene i Drammensregionen, samt Modum kommune.Regionalt vannmiljøsamarbeide - føringerI 2005 sluttet Kommunestyret seg til ambisjonsnivået for det regionale vannmiljøsamarbeidet,som vist i saksutredningen. I saksutredningen heter det bl.a.: ”Regionrådet peker tydelig påbehovet for en samordning av vår (les: regionens) faglige og strategiske kraft, basert påomforente, politisk forankrede ambisjoner, mål og tiltak for berørte kommunaletjenesteområder. Omforente plan-prosesser, kombinert med vurderinger av nyeorganisatoriske løsninger, vil være den naturlige plattformen for en fremtidsrettet,bærekraftig og effektiv forvaltning av regionens totale vannressurser”. Regionrådetsstrategiske samarbeidsorgan i vannmiljøspørsmål er organisert i Vannmiljørådet forDrammensregionen (VMD), med Øvre Eiker kommune som prosjektførende kommune ogleder av Vannmiljørådet. VMD rapporterer til Rådet for Drammensregionen, og til Modumkommune.Felles hovedplan for avløpBåde i VMD og i GVD er det nå bred enighet om behovet for og nytten av en felleshovedplan for avløpstjenesten, som neste ledd i en fremtidsrettet og effektiv forvaltning avfelles vannressurser, med spesiell vekt på Drammenselva- og fjorden, og viktige sidevassdragsom bl.a. Simoa i Modum, Vestfossen/Loeselva i Øvre Eiker, Lierelva i Lier ogSandevassdraget mellom Drammen og Sande.Samordning planer for vannforsyning og avløp i DrammensregionenRådmennene ønsker å tilrettelegge for at disse to planprosessen kan samordnes til en, fellesplan.Hensikten med sakenHensikten med denne saken er å :• Avklare Miljøutvalget og Kommunestyrets holdning til å etablere en Regional strategi forvannressursforvaltning, med undertittel Samordnet plan for vannforsyning og for avløp iDrammensregionen• Gi planprosessen en retning og et mandat• Avklare Miljøutvalgets/Kommunestyrets rolle i planprosessenSaksutredningVannforsyningen og avløpstjenesten i kommunene i Drammensregionen står overfor mangeutfordringer i årene som ligger foran. Svært mange av disse utfordringene er tilnærmetidentiske, fra kommune til kommune:• Tilstrekkelig vannforsyningskapasitet til egne innbyggere og næringsliv i et langsiktigperspektiv, samtidig som store mengder vann lekker ut fra ledningsnettet på vei fra kildetil forbruker• Sikre de hygieniske kvalitetene ved vannforsyningen, slik at drikkevannet til enhver tid ertrygt næringsmiddel• Sikre raskest mulig gjenopprettelse av vannforsyningen, ved feil• Sikre tilstrekkelig brannvannforsyning, i alle bebygde områder• Sikre trygg transport av avløpsvann fra forbruker og frem til renseanleggene, slik atunødvendig forurensing av grunn og tilliggende vannressurser unngås, og hensynet tilforurensingsmyndighetene og til brukerinteressene er ivaretatt

• Sikre en gebyrutvikling som gir forbrukerne og næringslivet et tilfredsstillende produkt, tilriktig pris, og med en riktig fordeling av kostnadene (gebyrmodell)• Sikre kompetente og livskraftige fagmiljøer, som er i stand til å forvaltesamfunnsinteressene knyttet til vannforsyning og avløpsrensing på en tilfredsstillendemåteForslag til tilnærming og mandatFor å tilrettelegge for en omforent, regional, strategisk plan for vannressursforvaltning, medhovedvekt på vannforsyning og avløp, etableres det et interkommunalt samarbeidsprosjekt,ledet av prosjektstyret for GVD, med VMD som referansegruppe:• Planprosessen skal underveis tilrettelegge for politiske drøftinger, aktiv medvirkning frafagmiljøene i kommunene og medvirkning fra brukerrepresentanter• Planprosessen skal tilrettelegges slik at føringer fra planen kan innearbeides ikommunenes budsjettprosesser høsten 2009• Planprosessen skal ta utgangspunkt i nasjonale føringer, og lokale styringsdokumentersom:• Kommuneplanene, her under arealbruksplaner• Gjeldende hovedplaner for vannforsyning og avløp• Andre relevante temaplaner og politiske vedtak i den enkelte kommune• Planprosessen skal ta opp i seg følgende hensyn:• Den lokale og regionale samfunnsutviklingen• Brukerne av kommunale vann- og avløpstjenester• Gebyrutviklingen• Fagmiljøene• Planprosessen skal ikke omhandle organisatoriske løsninger for samarbeide, ut overdagens samarbeidsform i GVDGVD - samarbeidTilgangen på nok drikkevann av høy kvalitet, og tilgangen på rent vann til rekreasjon ogaktivitet, er blant de aller viktigste suksesskriteriene i et hvert samfunn. Måten vi forvaltervåre samlede vannressurser på henger derfor nøye sammen med kommunens og regionensvidere vekstmuligheter i et langsiktig perspektiv, både i befolkningen og i næringslivet.De fire kommunene som eier Glitrevannverket IKS er allerede godt i gang i gjennomføringenav gjeldende felles hovedplan for vannforsyning, blant annet er det etablert fellesbestemmelser for tilknytning til kommunal infrastruktur for vann og avløp, og fellesforskrifter for beregning av vann- og avløpsgebyr. For å gi GVD-samarbeidet et fornyet, ogfelles mandat som favner alle 9 samarbeidskommuner er det derfor riktig å rullere derespektive hovedplaner for vannforsyning i en, felles planprosess.Samtidig henger vannforsyning og avløpsbehandling nøye sammen, enten man ser dette ut ifra overordnede samfunnshensyn om bærekraftig vannressursforvaltning, som vann- ogavløpsabonnent, eller som medarbeider i vann- og avløpstjenestene i hver av kommunene:• Sløsing med drikkevannsressursene i form av unødvendig høyt vannforbruk, ellerlekkasjer i kommunal og/eller privat ledningsnett får konsekvenser for avløpsnettet i formav økte vannmengder og kostnader til renseanleggene.• Bolig- og næringseiendommene er i knutepunktene i kommunens ledningsnett for vann ogavløp, og mottar samtidige tjenester som vann- og avløpsabonnenter. Sett fra etforbrukersynspunkt bør derfor tilknytningsbestemmelser og brukerbetaling for vann ogavløp sees under ett.• De fleste medarbeidere i vann- og avløpstjenesten i Drammensregionen arbeidertverrfaglig, og ser derfor betydningen av en helhetlig tilnærming og ressursbruk for begge

tjenesteområder. Samtidig ser fagmiljøene i de 9 samarbeidskommunene stor nytte av åkunne trekke på hverandres erfaringer og fagkunnskap, slik et hovedplansamarbeidetilrettelegger for.Det anbefales derfor å tilrettelegge for etableringen av en regional strategi for vannressursforvaltning,som skissert i denne saksutredningen.For å sikre demokratiske forankring underveis i planprosessen anbefales det videre at hver avsamarbeidskommunene velger ut 4 politiske representanter, derav en vararepresentant, somdeltagere i politiske seminarer, der det tilrettelegges for drøfting av utvalgte, politiskeproblemstillinger og veivalg.

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/525Arkiv:Saksbehandler:Lillian HalvorsenTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato66/2008 Miljøutvalget 23.09.200842/2008 Tjenesteutvalget 24.09.2008Formannskapet 25.09.2008Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2009 - 2012Rådmannens forslag til vedtak:Forslag til kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2009-2012 legges ut til offentlighøring 26. september med merknadsfrist 7. november 2008. Revidert plan legges fram for 2.gangs behandling i hovedutvalgene i uke 49 og kommunestyrebehandling 8. desember 2008.Rådmannens saksutredning:Vedlagt foreligger forslag til kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2009-2012.Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2009-2012 erstatter Kommunedelplan for idrettog fysisk aktivitet 2004-2007 som ble vedtatt i Lier kommunestyre 15.12.03, og prolongert tilogså å gjelde i 2008 da flere planlagte anlegg først viste seg å være realiserbare i 2007/08. Deter lagt fram årlige planprioriteringene knyttet til spillemiddelsøknader og kommunale tilskuddog bevilgninger til aktuelle prosjekter for alle årene t.o.m. 2008.Kultur- og kirkedepartementet påpeker i veileder for idrettsplanarbeid utgitt i 2007 at planenkan betegnes som ”kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet”. Dette stiller ”kommunenefriere til å definere hvilken plattform og hvilket nivå planen for idrett og fysisk aktivitet skalvære på.” En godkjent plan for idrett og fysisk aktivitet er en forutsetning for å kunne søkespillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg.Formål og intensjon med planarbeidet er å bidra til å:• Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg, og tilrettelegging av områderfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.• Sikre arealer for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter.• Bedre muligheter for finansiering av utbyggingskostnadene.• Utvikle gode opplegg for drift og vedlikehold av anleggene.• Avklare kommunens og frivillige organisasjoners oppgaver, ansvar og økonomiskeforpliktelser ved utbygging og drift av idretts- og aktivitetsanlegg.• Sette mål for kommunens arbeid innenfor fysisk aktivitet og naturopplevelser.

I planperioden for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2004-2007 har det blittutviklet aktivitetsanlegg ved de fleste skolene i Lier og blitt realisert en rekke friluftstiltak.Planforslaget for 2009-2012 legger opp til at satsningen på nærmiljøanlegg ved skolene ogfrilufstiltak skal fortsette. Planforslaget legger imidlertid opp til en langt mer realistiskhandlingsplan for anleggsutbygging enn i forrige plan. Handlingsplanene for prioriterteordinære anlegg og nærmiljøanlegg inneholder anleggstiltak som med stor sannsynlighet kangjennomføres i løpet av en fireårsperiode forutsatt at det gis spillemiddeltilskudd.Etterspurte anlegg som anses som realistiske, men som det hefter seg uavklarte tidsplaner,utbyggings- og/eller driftsansvar ved er foreløpig plassert på en uprioritert langtidsplan. Dettegjelder også mulige fremtidige anlegg i nye bo- eller friområder.Nærmiljøanlegg forutsetter opprettelse av fungerende arbeidsgrupper som driver fremprosjektene og er villige til å drifte anleggene i ettertid. Dessuten vil mange nærmiljøanleggvære avhengig av tilskudd for å kunne realiseres, enten i form av kommunale tilskudd ellereksterne sponsormidler.Ambisjonsnivået må sees i sammenheng med stadig strammere kommuneøkonomi ogoppfølgingskapasitet. Det blir stadig vanskeligere for kommunen å stå som ansvarlig utbyggerog drifter av idrettsanlegg når investerings- og driftsrammene stadig blir strammere ogkostnadsutviklingen gir dyrere anlegg. Planen legger opp til at idrettslag i størst mulig gradstår som ansvarlige utbyggere og driftere av idrettsanlegg fremfor kommunen, så fremt dettekan anses realistisk. På samme måte ønskes flere av nærmiljøene i større grad fulgt opp påfrivillig basis.I kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2009-2012 er fysisk aktivitet prioritert høytgjennom å vektlegge bredere helsefremmende tiltak og tilrettelegging for naturopplevelser. Itråd med statlig helsepolitikk bør Lier kommune i større grad legge til rette for etablering avaktivitetstilbud rettet mot mennesker som av ulike grunner er lite fysisk aktive. Eksisterendeturstier og turveier både nær hjem og skole og i marka bør gjøres bedre kjent og tilgjengelig,gjerne med tilrettelegging for ulike trimaktiviteter. Behov for utbedringer eller nyanlegg børvurderes.I planperioden skal det lages plan for Eiksetraområdet og prioriterte tilretteleggingstiltak børgjennomføres. Særlige tiltak for å sikre lovlige ridestier og redusere konflikter mellom ulikeaktiviteter foreslås. For å følge opp politiske føringer om økt fokus på det historiske Lier børdet tilrettelegges for møte med kulturminner som berikende element ved fysisk aktivitet.Vi vet at idrettlagene våre – og til dels også innbyggerne mer generelt – har store ambisjonerog forventninger mht. utbygging og drift av dyre anlegg som haller, kunstgressbaner,kunstisbane og kunstsnøanlegg, alle med forventning om betydelige kommunaletilskudd/investeringer og mulig ressursinnsats ellers både i anleggsfasen og mht. drift. Mangeslike anlegg er ikke realistisk å legge inn i planene ut fra de kommunale ressursrammene vihar i dag. For 2009 foreligger i hht. vedtatt HP en samlet ramme på ca kr. 950.000 til anleggprioritert i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, hvorav kr. 610.000 allerede er bundetopp til gjennomførte prosjekter etter tidligere vedtak.Høring fram til 7.novemberPlanen legges ut til offentlig høring 26. september med innspillsfrist 7. november 2008.

I høringsperioden ønskes konkrete innspill mht. prioriteringer og realisering av anlegg ogaktiviteter. Når planen legges fram til endelig behandling vil vi derfor bl.a. kunne ha merrealistiske tall og ansvarsforhold avklart.Vedlegg:Utkast til kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2009 - 2012

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet2009-2012

INNHOLDSammendrag 31. Innledning og bakgrunn for planen 42. Overordnede føringer 5Statlig anleggspolitikk og spillemiddelordningen 5Folkehelse og fysisk aktivitet 5Friluftsliv som helsefremmende aktivitet 7Kommunale føringer 73. Behov for anlegg og aktivitet 9Befolkningsstatus 9Idrett og fysisk aktivitet i Lier 9Anleggssituasjonen i Lier 10Behov for aktivitetstiltak 13Økonomiske forutsetninger og utfordringer 134. Handlingsmål for perioden 2009-2013 155. Handlingsprogram 2009-2013 17Handlingsplan ordinære anlegg og rehabilitering 17Handlingsplan nærmiljøanlegg 19Handlingsplan enkle anlegg 20Uprioritert langtidsplan 10-12 år 206. Evaluering av kommunedelplan for idrett ogfysisk aktivitet 2004-2007 21Evaluering av handlingsmål 2004-2007 21Evaluering av handlingsplan 2004-2007 232

SammendragKommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2009-2012 erstatter Kommunedelplan for idrettog fysisk aktivitet 2004-2007 som ble vedtatt i Lier kommunestyre 15.12.03, og prolongert tilogså å gjelde i 2008 da flere planlagte anlegg først viste seg å være realiserbare i 2007/08. Deter lagt fram årlige planprioriteringene knyttet til spillemiddelsøknader og kommunale tilskuddog bevilgninger til aktuelle prosjekter for alle årene t.o.m. 2008.I foregående planperioden har det blitt satset særlig på å utvikle gode aktivitetsanlegg vedskolene og tilrettelegging for friluftsliv. Samarbeid mellom kommunen og skoler, idrettslagog frivillige for å realisere nærmiljøanlegg som forutsetter lokal dugnadsinnsats foreslåsvidereført i kommende planperiode.Det er et økende gap mellom forventninger og realistiske muligheter for å innfri disse, bådeved investeringer og standard på drift. Vi vet at idrettlagene våre – og til dels ogsåinnbyggerne mer generelt – har store ambisjoner og forventninger til utbygging og drift avdyre anlegg som haller, kunstgressbaner, kunstisbane og kunstsnøanlegg. Det er forventningom betydelige kommunale tilskudd/investeringer og mulig ressursinnsats ellers både ianleggsfasen og når det gjelder drift. Mange slike anlegg er ikke realistisk å legge inn iplanene ut fra de kommunale ressursrammene vi har i dag. Etter kommunens vurdering kanimidlertid tilfredsstillende forhold for organisert idrett ivaretas gjennom videreføring avdagens kommunale tjenestetilbud som omfatter drift av anlegg, løypekjøring, opprettholdelseav driftstilskudd til idrettslag, gratis leie av haller/gymsaler og baner til trening for barn ogunge, subsidierte leiepriser til voksne og for kamper og økt hallkapasitet via utbygging av nyflerbrukshall på Høvik-Stoppen.I løpet av 2009-2012 legges det dessuten opp til større satsning på enkle helsefremmendetiltak og tilrettelegging for naturopplevelser. I tråd med statlig helsepolitikk bør Lierkommune i større grad legge til rette for etablering av aktivitetstilbud rettet mot menneskersom av ulike grunner er lite fysisk aktive. Eksisterende turstier og turveier både nær hjem ogskole og i marka bør gjøres bedre kjent og tilgjengelig, gjerne med tilrettelegging for uliketrimaktiviteter. Behov for utbedringer eller nyanlegg bør vurderes.I planperioden skal det lages plan for Eiksetraområdet og prioriterte tilretteleggingstiltak børgjennomføres. Særlige tiltak for å sikre lovlige ridestier og redusere konflikter mellom ulikeaktiviteter foreslås. For å følge opp politiske føringer om økt fokus på det historiske Lier børdet tilrettelegges for møte med kulturminner som berikende element ved fysisk aktivitet.3

1. Innledning og bakgrunn for planenKommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument som skal styrekommunens mål for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Lier.Planen må dessuten utarbeides for å kunne søke om spillemiddelfinansiering av ordinæreidrettsanlegg og nærmiljøanlegg fra Kultur- og kirkedepartementet. Prioritertehandlingsplaner for nærmiljøanlegg og ordinære idrettsanlegg er en forutsetning for å kunnesøke om spillemiddeltilskudd i perioden. Handlingsplanene omfatter bare tiltak som det kansøkes spillemidler til.Lier kommune skal legge forholdene til rette slik at befolkningen i Lier kan drive så velorganisert idrett som egenorganisert fysisk aktivitet. Men tilrettelegging er bare et førsteskritt, aktiviteten er det enkeltmennesker som står for, enten det skjer enkeltvis eller iuformelle grupper, i skolens regi eller gjennom den omfattende virksomheten som Liersmange idrettslag driver. Bare gjennom et godt samspill mellom liungene og deresorganisasjoner på den ene siden, og kommunen på den andre, kan målene i denne planen nås.Iverksetting av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt i Lier kommunestyre11.03.08. I løpet av våren 2008 har idrettslag, frivillige organisasjoner, velforeninger oglokale ildsjeler bidratt med innspill til planen. Dette gjennom invitasjon til deltagelse og vedbruk av kommunens hjemmesider, kommunesidene i Lierposten og andre lokale medier.I april 2008 arrangerte Lier kommune v/Kultur og fritid og Lier Idrettsråd et folkemøte medfølgende agenda: Hvordan vil Liunger at idrettstilbudet og friluftslivet i Lierskal være om 5 år? Over 60 personer som representerte mange ulike aktører møtte opp for ådiskutere utviklingen av idretten og friluftslivet i Lier. Idrettslag, mindre klubber, diversefrivillige organisasjoner, velforeninger, foreldreutvalg og flere skoler var representert.Dessuten deltok kommuneansatte og lokalpolitikere. Kultur og fritid ønsket særlig forslag tilaktivitetstilbud og forslag til oppgraderinger av eksisterende anlegg. Arrangementet la opp tilcafedialog med gruppediskusjoner, og dette resulterte i mange innspill til kommunal plan.Foreldreutvalg, elevråd og administrasjon ved skolene har på oppfordring laget lister medforslag til oppgraderinger og utbygninger av nærmiljøanlegg. Det har dessuten blitt avholdtflere møter med idrettslag, organisasjoner og representanter for kommunale virksomheter somberører planen.Plandokumentet skal gjennomgå følgende politiske behandling:1. gangs behandling i Miljøutvalget - 23.09.081. gangs behandling i Tjenesteutvalget - 24.09.081. gangs behandling i Formannskapet - 25.09.08Høringsperiode: 26.09.03 – 07.11.082. gangs behandling i Miljøutvalget - 02.12.082. gangs behandling i Tjenesteutvalget - 03.12.082. gangs behandling i Formannskapet - 04.12.08Sluttbehandling i Kommunestyret - 08.12.084

2. Overordnede føringer – fysisk aktivitet og folkehelseStaten utformer politikk med betydning for kommunalt planarbeid. I det følgende presenteresføringer som angår Liers kommunale plan for idrett og fysisk aktivitet; anleggsutbygning,spillemidler, folkehelse, fysisk aktivitet og friluftsliv.Statlig anleggspolitikk og spillemiddelordningenStaten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest muligkan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablereanlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktigog nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I denforbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk avspillemidler er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).Spillemidler til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur somgir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av denfrivillige medlemsbaserte idretten.Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet iorganiserte og egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Anlegg i tilknytning til skolensuteområde går også inn under tilskudd til nærmiljøanlegg. Når det gjelder ungdom, er det etmål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon.Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene bør fungere somgode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.Spillemidler til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg med stort brukspotensiale, samtnærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler med tanke på å innfri de statlige målene påanleggsfeltet.Tilskudd av spillemidlene kan bare gis til anlegg som er oppført i kommunal plan for idrett ogfysisk aktivitet, med unntak av enkle nærmiljøanlegg med kostnadsramme under kr 80.000.Kultur- og kirkedepartementet utarbeider hvert år nye forskrifter og bestemmelser om tilskuddav spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv. Det gjøres til dels betydelige endringer iregelverk og retningslinjer fra ett år til et annet. Foreliggende plan er utarbeidet med bakgrunni forskriftene som departementet sendte ut i juni 2008. Alle bestemmelser om spillemidler,søknadsskjema m.m. finnes på departementets internettside: http://www.idrettsanlegg.no.Folkehelse og fysisk aktivitetI folkehelsemeldingen – Resept for et sunnere Norge – Stortingsmelding nr 16 (2002- 2003)pekes det på at ”det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet gir viktigehelsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt:1. Fysisk inaktivitet og overvekt øker risikoen for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommerog flere kreftformer. Overvektige som er i god fysisk form har lavere risiko for dissesykdommene enn normalvektige i dårlig fysisk form.5

2. Fysisk aktivitet er viktig for muskel-, skjelett- og leddhelse og for psykisk helse, og harogså en plass i behandling og rehabilitering av en rekke sykdommer og tilstander.3. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimal utviklingav muskelstyrke, kondisjon og motoriske ferdigheter hos barn og unge.4. Kroppsbevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde, og leggergrunnlag for bevegelsesglede og gode aktivitetsvaner.”En viktig utfordring er å fremme fysisk aktivitet i de gruppene som er minst aktive. I følgeRegjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 er det nødvendig med tiltak påfølgende områder for å oppnå visjonen bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet ibefolkningen:1. Tilrettelegging av fysiske omgivelser med vekt på tilgjengelighet for alle2. Bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet ifritiden, og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass3. Motivere til en aktiv livsstilHandlingsplanen for fysisk aktivitet er rettet mot beslutningstakere, planleggere ogprofesjonsutøvere/fagpersoner på alle nivåer i offentlig, privat og frivillig sektor. Gjennom sittvirke oppfordres disse til å realisere tiltak.Handlingsplanen er innrettet mot hele befolkningen, og spesielt barn og ungdom og personersom er for lite fysisk aktive. Handlingsplan for fysisk aktivitet oppfordrer det offentlige til åbidra og ta ansvar. Det offentlige bør tilrettelegge for aktivitetstilbud til de som er lite aktiveog ikke velger tilbud i regi av frivillige organisasjoner, private aktører eller aktiviteter i regiav det offentlige tjenesteapparat.Buskerud fylkeskommunes folkehelsepolitikkBuskerud fylkeskommune etablerte på bakgrunn av et fylkestingvedtak i 2002Folkehelseprogrammet i Buskerud datert mai 2004. For å realisere Regjeringenshandlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 har programmet følgende overordnete mål:”Gjennom tverrsektorielt samarbeid gjøre det lettere for den enkelte innbygger i Buskerud åvelge en livsstil som fremmer god helse og reduserer helseforskjeller.”Det er primært innen livsstil Buskerud vil konsentrere sin innsats. Fysisk aktivitet er et avinnsatsområdene, og folkehelseprogrammet vil konsentrere seg om å stimulere og tilretteleggefor fysisk aktivitet på hovedarenaer hvor samfunnet møter individer; barnehage, skoler,arbeidsliv og fritid.Planen har en rekke delmål knyttet til hovedarenaene som gir en oversikt overfylkeskommunens politiske målsettinger for folkehelsesatsninger i Buskerud. Ettersom Lierskommunale plan for idrett og fysisk aktivitet 2009-2012 hovedsakelig legger opp til tiltak påarenaene skole og fritid er følgende delmål fra Buskeruds folkehelseprogram særlig aktuelle:• Skolens utemiljø skal utformes på en måte som motiverer til egenorganisert fysiskaktivitet.• Alle elever skal ha en time fysisk aktivitet hver dag innenfor skoletiden, gjerne isamarbeid med frivillig sektor (idrett, turistforening og friluftslivsorganisasjoner).6

• Planlegging av boligområder, friarealer, skoler, næringsområder og samferdsel gjørespå en måte som stimulerer til fysisk aktivitet.• Tilbud om fysisk aktivitet tilrettelagt slik som ”folk flest” ønsker den, i flere idrettslag.• Stimulere frivillige organisasjoner til samarbeid for folkehelse, herunder fysiskaktivitet, kost, tobakk og rus.• Stimulere frivillige organisasjoner til samarbeid med barnehager, skoler ogarbeidslivet.Friluftsliv som helsefremmende aktivitetI stortingsmelding nr 26 (2006-2007) om friluftsliv - En vei til høyere livskvalitet - tarregjeringen til orde for at friluftsliv i større grad kan være et virkemiddel i dethelsefremmende og forebyggende arbeidet. Friluftsliv bør opprettholdes som en viktigfritidsaktivitet i befolkningen. Hovedutfordringer for friluftslivet er å sikre allemannsretten, gibarn og unge muligheter til naturopplevelser og til å utvikle ferdigheter i friluftsliv, ta vare påfriluftslivets natur- og kulturgrunnlag og muligheten til å oppleve stillhet, fred og ro somviktige kvaliteter for friluftslivet. Et virkemiddel for å sikre folk tilgang til friluftsområder er åsikre og utvikle attraktive arealer i skog og mark og strandsoner.KulturminnerI både boområder og friluftsområder finner vi bygninger, landsskap, spor etter ferdselsårer ogandre arkologiske spor som kan defineres som kulturminner. For å skape interesse ogengasjement for friluftsliv kan det etableres kulturmiljøer og legge til rette for møte medkulturminner i friluftsområder. Statens strategiske mål for bruk og bevaring av kulturminnerer å ta vare på mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer og forvalte dette sombruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskapning. (St.meld. nr.16(2004 – 2005) - Leve med kulturminner).Den nasjonale storsatsningen for Kulturminneåret 2009 er Kulturminneløypa. Det er etnasjonalt prosjekt som skal utfordre lokale og regionale aktører til å samarbeide om å lageturruter som knytter sammen flere kulturminner. Rutene kan være lokale, regionale ellernasjonale og inkludere både materielle og immaterielle kulturminner fra både eldre og nyerehistorie.Kommunale føringerKommuneplanens visjonKommuneplan for Lier 2002 – 2013 har en visjon der flere av punktene går rett inn iintensjonene med kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet:Vår visjon er: Grønne LierOm 30 – 40 år skal liungene kunne si:Vi har bevart• naturområder, kulturminner og kulturlandskap7

• trygge og aktive lokalsamfunn• gode kår for barn og ungeVi kan oppleve• tilgjengelig strand i begge ender – langs Drammensfjorden og Holsfjorden• store friluftsområder• rekreasjonsmuligheter i nærmiljøet• nærmiljø med gode møteplasser og bred deltagelseVi har utnyttet ressursene slik at vi har• ivaretatt privat initiativ og engasjerte innbyggere• et aktivt og mangfoldig kulturlivFølgende delmål i kommuneplanens mål reflekteres i idrettsplanen:Mål 6.1.2: I planlegging og tiltak skal det legges vekt på å utforme fysiske miljø som girtrygghet og mulighet til aktivitet for alle grupper. (Idrettsplanens handlingsmål 1)Mål 6.1.3: Nærmiljøet skal ha sentralt beliggende arealer og lokaler for felles aktivitet. Detmå spesielt legges vekt på møte-/lekeplasser for barn og ungdom. (Idrettsplanenshandlingsmål 1)Mål 6.2.4: Synliggjøre og støtte de frivillige organisasjonenes viktige rolle i nærmiljøet ogbetydningen for folks nettverk. (Idrettsplanens handlingsmål 4)Mål 7.1.8: Prioritere tilrettelegging for friluftsliv og bedre tilgjengelighet til strandområdene,Lierelva og andre nærrekreasjonsområder. Det skal spesielt tas hensyn til barn, unge ogfunksjonshemmede. (Idrettsplanens handlingsmål 2 og 5)Lier kommune er i gang med ny kommuneplan. Det er naturlig og nødvendig at det er godsammenheng mellom kommuneplanen og kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet også iårene som kommer. Det er derfor tett dialog innad i kommuneorganisasjonen for å sikre dette.Liers kulturpolitikkKommunestyret drøftet høsten 2007 kulturpolitikken i bred forstand, og fastsatte somkulturpolitikkens formål og hovedprioriteringer følgende:”Lier kommune vil at kulturpolitikken skal bidra til personlig utvikling, rekreasjon ogidentitet. Allsidige og tilrettelagte kulturtilbud, viktige kulturinvesteringer og ønsketlokalsamfunnsutvikling skal sikres gjennom kommunale initiativ og tiltak, og gjennomsamarbeid med frivillige, organisasjoner og næringsliv.Kulturpolitikken skal ha særlig fokus på det historiske Lier og på barn og unge. En øktkultursatsing forutsettes sikret gjennom nødvendige ressursrammer til arbeidskapasitet ogtiltak.”Videre ble det vedtatt at:” Visjonen Grønne Lier skal i kultursammenheng bl.a. kjennes ved allsidigfriluftslivstilrettelegging og drift av grøntområder, men også ved arrangementer ogkulturopplevelser i grønne Lier.”Tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet er viktige tjenestebidrag i forhold til disse målene.8

4. Behov for anlegg og aktivitetDet er ikke gjennomført brukerundersøkelser eller andre undersøkelser som kan gi grunnlagfor en statusrapport basert på mer eksakte tall. Data fra idrettsregistreringen sier noe om denorganiserte aktiviteten, det samme gjør den oversikt kommunen har når det gjelder utleie avkommunale gymsaler, haller og fotballbaner. Det eneste område hvor en status er letttilgjengelig, er for anleggssituasjonen.BefolkningsstatusLier kommune har voksende innbyggertall. Selv uten netto innflytting øker folketallet i Liermed rundt 0,4 % årlig på grunn av høye fødselsoverskudd. Ved inngangen til 2003 haddeLier ca 21 700 innbyggere, ved utgangen av 2007 ca. 22 700.Det er pr. siste årsskifte følgende antall innbyggere i skolekretsene:Høvik – 3253, Gullaug – 2431, Hegg – 4892, Egge – 1170, Oddevall – 972, Sylling – 1684,Nordal – 1316, Hallingstad – 2172, Hennummarka – 2711, Heia – 2099.I gjeldende kommuneplan er det potensial for å bygge ca. 440 nye boliger i Høvik krets,hvorav 300 i Hasselbakken/ Flåtan og ca. 50 boliger på Frydelund.I følge vedlegg til langsiktig arealstrategi for Lier kommune 2009-2040 er det potesial forfølgende boligutbygging i de øvrige kretsene, inkludert fortetting: Gullaug – 390, Hegg – 293,Sylling - 150, Heia – 210, Hallingstad – 0, Hennummarka – 60, Egge – 80, Oddevall - 150,Nordal – 50.Idrett og fysisk aktivitet i LierDet er 34 idrettslag i Lier med et samlet medlemstall på 10 055 i følge Norges Idrettsforbundsårlige registrering i 2008. Av medlemstallet er det 6241 menn og 3841 kvinner.Kjønnsfordelingen er noenlunde jevn også i de ulike aldersgruppene, men med klar overvektav menn i gruppen over 26 år. Generelt viser nyere forskning at stadig flere kvinner velger åtrene på private treningssentre fremfor organisert trening i idrettslag.Samlet medlemstall er vesentlig høyere enn tallene som lå til grunn for forrige idrettsplan2004-2007, der samlet medlemstall for Lier kommune registrert i 2003 utgjorde 5993. Denstore økningen i medlemstall skyldes etableringen av Holtsmark golfklubb i Sylling i løpet avperioden. Klubben har hele 3312 registrerte medlemmer i 2008. Blant disse medlemmene ermange bosatt i Liers nabokommuner, slik også mange av medlemmene i Drammen og omegnRideklubb har medlemmer fra mange nabokommuner og Sparta Bragerøen IL har mangemedlemmer fra Drammen. Medlemsskap i idrettslagene går ofte på tvers av kommunegrenser.Mange liunger benytter sikkert klubbtilbud i våre nabokommuner. Foruten økning imedlemstall i Lier IL perioden, har det skjedd lite vesentlige endringer i medlemstall iidrettslag i Lier.Et stabilt antall løst organiserte grupper i Lier møtes til ukentlige treninger. Idrettslaget Friskisog Svettis tilbyr organisert gruppetrim til musikk og har et stadig voksende medlemstall.Friskis og Svettis rekrutterer primært i gruppen kvinner over 26 år, men har også unge fra 159

år og oppover og innvandrerkvinner blant sine medlemmer. Sylling IF har et populærtspinningstilbud i Syllinghallen som brukes av mange voksne medlemmer av begge kjønn. Iregi av private dansestudio foregår mye positiv fysisk aktivitet.Antallet barn og unge under 19 år i idrettslag i Lier er i følge idrettsregistreringen 5140. Etterflere år med økende frafall i organisert aktivitet i aldersgruppen over 12 år i Lier harsituasjonen nå stabilisert seg. De som er aktive i aldersgruppen 13-19 år er i stor grad ungdomsom satser bevisst på en spesiell idrett. Idrettslagene har store utfordringer i å skulle gi tilbudsom gjør at ungdommer som ikke ønsker å spesialisere seg i en idrett velger å drive medidrettsaktiviteter.I tillegg til de organiserte idretts- og trimtilbudene har også åpen hall tilbud til ungdom vistseg å være populære. Lier IL håndball har organisert et slikt tilbud i Tranbyhallen og Lierbyenskoles foreldreutvalg i Lierbyen flerbrukshall. Nye tilbud er under vurdering.BallsportFotball samler mest utøvere, men forblir en guttesport, til tross for at Liungen IF i mange århar hatt et damelag helt i toppen av norsk kvinnefotball.Håndball er en stor jenteidrett, og aktiviteten har holdt seg stabilt høy de senere år. Lier ILHåndball og Reistad IL har i flere år samarbeidet for å kunne tilby håndball til spillere i eldrejunior og på høyere nivå med herrelag. Klubbene bestemte seg for å videreutvikle samarbeidetgjennom å gjøre permanente endringer og å sette høyere mål sportslig. Resultatet av dette blestiftelsen av St. Hallvard Håndballklubb, 13. januar 2008. Klubben har i 2008 et Gutter 18lag.Volleyball var på vei opp i Lier-idretten med framgangene til Lier Volleyballklubb, menklubben har likevel slitt med rekrutteringen de siste årene. En rekke ungdommer har henvendtseg til klubben med ønske om å få spille og trene volleyball, uten at klubben har kunnetimøtekomme ønske med trenerkapasitet.RyttersportRyttersporten er jenteidrett nummer en og en av Liers største organiserte idretter ettermedlemstall. I tillegg til det som skjer i regi av de to rideklubbene i Lier, er det et stort antalluorganiserte ryttere knyttet til mindre staller rundt om i hele kommunen. Ridning er envoksende aktivitet i Lier og man antar at det pr i dag er ca. 500 hester i Lier.SkiidrettSkigruppene i idrettslagene har hatt en positiv utvikling. I tillegg til bredden har skimiljøet iLier fått fram utøvere som har hevdet seg i toppen både nasjonalt og internasjonalt.Lier har gode utøvere i skiskyting og idretten er voksende.Anleggssituasjonen i Lier KommuneIdretts- og friluftsanlegg, samt lokale kulturbygg i Lier kommune er registrert Kultur- ogKirkedepartementets elektroniske register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader. Totalt erdet registrert 278 anleggsenheter. En fullstendig oversikt over anleggene, fordelt på ulikeanleggstyper etc. finnes på www.idrettsanlegg.no. Registeret viser også kart som viserlokaliseringen av samtlige eksisterende og planlagte anlegg.10

IdrettsanleggKommunen er relativt tilfredsstillende dekket med utendørs idrettsanlegg for de idretter somidrettslagene i Lier driver med. Det vesentlige unntaket er bandy. Eventuell utbygging avkunstisbane på Lier Stadion kan dekke dette behovet. Alternativt vil anlegg i Drammen væreaktuelt. Drammen kommune vurderer aktuell tomt på Brakerøyabanen for mulig ishockeyhall.Det er stort sett gode baneforhold med brukbar kapasitet over hele bygda for den storeutendørsidretten fotball. Lag i alle aldersgrupper har mulighet til å trene og spille kamper påbaner med god standard, delvis med unntak for banene på Tranby som til dels er sværtnedslitte. Det er også god spredning og anleggsdekning av ballplasser til uorganisert aktivitet.De store klubbene har imidlertid mange aktive som fører til mange brukstimer. Ennaturgressbane kan ikke utnyttes fullt ut siden gresset da slites helt ned. En kunstgressbanekan brukes langt mer intensivt. For å kunne tilby flere brukstimer, reduserevedlikeholdskostnadene pr. time og øke kvaliteten på baner er det laget kunstgressbane påLier stadion og det er under bygging en sjuerbane med kunstgress på Tranby. Lier ILplanlegger også å dekke hovedbanen på Tranby med kunstgress. Også fra Sylling er detinnmeldt ønske om kunstgress.Det er stor etterspørsel etter vinterdrift (med undervarme og vintervedlikehold) påkunstgressbanen på Lier stadion. Også på Tranby er det trolig aktuelt å planlegge forvinterdrift for ny kunstgressbane.Kommunen har de senere årene vært opptatt av å tilrettelegge allsidige hovedanlegg. På Lierstadion finnes derfor i tillegg til fotballbaner og tennisbaner også trimløype,sandvolleyballbane, sandhåndballbane og frisbeegolfanlegg. På Sylling stadion finnessandhåndballbane og friidrettsanlegg.Haller og gymsalerHallkapasitet i forhold til antall barn og unge er relativt stor i Lier i forhold til kommuner somer sammenlignbare. Det er tre håndballhaller; Syllinghallen som ble bygd for få år siden,Tranbyhallen og St. Hallvardhallen som har to håndballbaner. Hallsituasjonen i Lier opplevesimidlertid ikke som tilfredsstillende verken kapasitetsmessig eller med hensyn tilvedlikeholdsstandard. Det er mer etterspørsel etter halltid i Tranbyhallen og St.Hallvardhallen enn kapasitet. Planlagt flerbrukshall ved den nye Høvik-Stoppen skole medvolleyballbane vil øke kapasiteten til trening for andre idretter enn håndball, og derved avlasteTranbyhallen og St. Hallvardhallen noe. Hallen blir spesielt egnet til volleyball, dans og ulikeformer for gruppetrim. Idretten selv ønsker seg en ny stor idrettshall med håndballmål.Gymnastikksalene ved skolene er godt utnyttet til idrett og trim på kveldstid. Alle nyereanlegg har full tilgjengelighet for bevegelseshemmede.Det er behov for rehabiliteringer av både St Hallvardhallen, Lierhallen og Tranbyhallen, ogplanlagte prosjekter som kan spillemiddelfinansieres oppføres i denne planenshandlingsprogram.Lierhallen svømmehallPublikumsbesøket i Lierhallen svømmehall har gått ned i løpet av de siste årene. Besøket kangå ytterligere ned når det nye Drammensbadet på Marienlyst i Drammen med langt mer11

omfattende tilbud åpner høsten 2008. Utviklingen kan imidlertid også gå motsatt vei som etrimeligere og enklere svømmehalltilbud enn badeanlegget i Drammen. Lierhallen bør kunneutvikles som nisjeprodukt med større grad av samtidig bruk av flere grupper. Målet er å få tiloptimal åpningstid i forhold til etterspørsel og behov. Det kan være aktuelt å legge frem sakom Lierhallens fremtid.Lier Svømmeklubb ønsker mer treningstid i Lierhallen, særlig for å kunne satse påtalentutvikling. Innspill fra svømmeklubben om utvikling av nye samarbeidsformer børvurderes i kommende planperiode.RideanleggRidning har fått bedre forhold i Lier de siste årene. Drammen og omegn Rideklubb har utvidetsitt anlegg på Linnesvollen med blant annet spillemidddelfinansierte gjestestaller og nyridebane. Dessuten har et planlagt ridehus nylig fått tilsagn om spillemiddelfinansiering.Linnesvollen Hestesportssenter er et fylkesanlegg og et av de beste rytteranlegg i landet.Det er imidlertid behov for å etablere flere rideveier i Lier. Rideveier er særlig etterspurt rundtLinnesvollen, på Tranby, i Lierskogen og i Kjekstadmarka.MotorsportMotorsport er en voksende idrett i Lier. Lier Motorsporsklubb er i ferd med å bygge oppLeirdalen motorsporssenter ved Damtjern. Et klubbhus, et teknisk bygg og en crossbane eroppført ved hjelp av spillemiddelfinansiering og en knattecrossbane vil bli utbygd snarlig.Senteret med klubbhus og crossbane gir mulighet for flerbruk og etablering av andrefremtidige prosjekter som for eksempel sykkelsportsbane og skisprintarena.GolfForuten Holstmark golfanlegg i Sylling med høyt og voksende medlemstall, kan folk benytteUlven golfbane på Lierskogen, som ligger delvis i Lier kommune og delvis i Asker kommune.Skiløyper og skiskytingsanleggDet er god dekning og kvalitet på skiløyper rundt i hele bygda. Totalt prepareres om lag 200km løyper om vinteren. Det etterspørres lysløyper i Tranby og Hennummarkaområdet. Ennedlagt lysløype på Tranby kan kanskje gjenåpnes i kommende planperiode, dersom detgjøres avtaler med grunneiere. På sikt kan det etableres lysløype på Hennummarka over Kraft,og en langrennsarena på Eiksetra.Det ble etablert et skiskyteanlegg på Eggekollen i forrige planperiode som gir gode forholdfor skiskyting. Drammen Strong planlegger å bygge et treningsfelt for skiskyting samt enlysløype med skøytetrase i Årkvisla ved Hvalsdammen. Feltet ligger i Lier kommune medDrammen kommune som grunneier. Dette anlegget vil kunne være tilgjengelig forlokalbefolkningen både i Lier og Drammen via en av klubbene som tilbyr skiskyting.Et planlagt kunstsnøanlegg på Martinsløkka/Eiksetra vil bidra til å forlenge skisesongen bådefor aktive utøvere og turgåere, og vil kunne sikre snøforholdene i snøfattige vinterperioder.FriluftsanleggEggevollen - Gasjøområdet og Eiksetra er et interesseområde både når det gjelder idrett ogallment friluftsliv både sommer og vinter. Det er mange ønsker og planer for anlegg ogutvikling av området. Forholdene ligger godt til rette for å bruke dette området både somidrettsarena og som et senter for friluftsliv særlig rettet mot skoleklasser.12

Behov for aktivitetstiltakDet meste av fysiske aktivitet blant voksne skjer utenfor idrettslagenes organiserte tilbud, iform av fotturer, sykling, svømming og skigåing. Det er god dekning av turstier i Lier, menmed økende krav til tilrettelegging er det behov for ekstra satsning på merking og rydding avstier. Det kan synliggjøres flere turveier både der folk bor, ved skoler og i marka. Turveier ogturstier kan gjøres mer attraktive for flere ved å berike turopplevelsen med informasjonstavlerom naturforhold, dyreliv og eventuelle kulturminner, samt ved oppsett av sittebenker ogenkelt trimutstyr. Det kan skapes mer blest rundt turmål som Trim til topps ved å spe på medkulturopplevelser i form av konserter, dans eller kunstopplevelser i friluft.Når det gjelder barn og unge er skolene en viktig arena. Lier kommune har derfor satset i flereår på å utvikle gode uteområder ved alle skolene. Dette bør fortsette. Nærmiljøanlegg som enarena for egenorganisert aktivitet er i mange tilfeller svært godt besøkt, enten det dreier segom balløkker, sandvolleyballbaner, skileikanlegg eller skøytebaner. Det samme gjelder demange gode skiløypene som Lier kommune er berømt for.Lier idrettsråd gir tilskudd til aktivitetstilbud til ungdom i idrettshaller. Det arrangeres åpenhall arrangementer i Tranbyhallen og på Lierbyen skole. Lignende opplegg som har værtforsøkt i andre haller og gymsaler har hatt varierende oppslutning. Det er vanskelig å nå deunge som ikke driver organisert idrett på fritiden – men med hensyn til både helse og trivsel erdette noe som bør prioriteres. Det bør legges til rette for mer egenorganisert aktivitet for unge- i form av flere åpen hall arrangementer.Lier kommune har i løpet av de siste årene satt i gang ulike tiltak for å få flere flyktinger oginnvandrere til å være fysisk aktive og delta på aktiviteter som fremmer integrering. Det er foreksempel etablert et eget fotballag med flyktninger. Slike tiltak bør det også satses ytterligerepå.Økonomiske forutsetninger og utfordringerLier kommune har relativt gode forhold for organisert idrett, men møter økte forventinger omtilrettelegging som krever langt mer investeringer og driftsansvar enn kommunen kan makte åinnfri. Kommunens ambisjoner for aktivitetsanlegg og fysisk aktivitet tar utgangspunkt ihvilke anlegg vi allerede har og til hvilke utfordringer vi ser for idretten og den fysiskeaktiviteten i bygda vår. Ambisjonene må også tilpasses de økonomiske rammer og mulighetersom finnes.Den kommunale investeringsrammen har de siste årene ligget på kr. 500.000. Summen ergjennom kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet knyttet direkte til delfinansiering avprioriterte kommunale anleggsprosjekter.På driftsbudsjettet har vi en ramme på drøyt kr. 400.000 til nyanlegg, rehabiliteringer ognærmiljøanlegg - i tillegg til tilskuddsmidler til drift av idrettsaktivitet og private idrettsanleggi idrettslagenes regi. Disse midlene sikrer derved både drift og utvikling av anlegg, og ogsådet aktivitetstilbudet som drives i regi av frivillige organisasjoner.13

Drift av de kommunale idrettsanleggene, vedlikehold og tilrettelegging av skole-, nærmiljøogfriområdene og egeninnsats mht. rehabiliteringer og utviklingstiltak er ivaretatt avtjenesteenheten Park, idrett og friluftsliv som er en del av virksomheten Kultur og fritid. Fornoen oppgaver er det inngått driftsavtaler med frivillige organisasjoner som gjør en jobb motbetaling eller som ubetalt brukerbidrag for å sikre driften. Kapasiteten bemanningsmessig harde siste ti årene blitt redusert gradvis med ca to årsverk, noe som bare delvis er kompensertgjennom samarbeidsavtaler med brukerne av enkelte av anleggene. Også driftsrammene harblitt strammere som følge av nedskjæringer. Driftsrammene er nå nede på et minimum iforhold til de arealene som skal skjøttes og de tjenestene som skal kunne tilbys for liungene ispleiselag med det lokale foreningsliv og foreldregrupper i Lier.Gratis eller sterkt subsidiert bruk av idrettsanlegg og skolelokalerIdrettslagene i Lier har gratis tilgang til lokaler og uteanlegg for barn og unges trening, ogogså kamper, cuper og enkeltarrangementer går delvis gratis og delvis til sterkt subsidiertepriser. Dette utgjør en tilrettelegging av stor verdi og betydning for idrettslagene, og som er etav de viktigste virkemidlene kommunen kan stille med for å sikre lokal aktivitetsbredde.Samarbeid om driftsoppgaver og rehabilitering med sikte på lavere driftskostnader.Budsjettene for kommunale virksomheter strammes stadig inn. Det blir derfor vanskelig å vitehvilke rammer kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet må prioritere innenfor i årene somkommer.Vi forutsetter at prinsippet om gratis eller subsidiert bruk av lokaler og anlegg fortsatt skalligge til grunn. Vi håper å kunne legge til grunn at dagens rammer vil kunne opprettholdesbåde med hensyn til investeringsmidler, tilskuddsrammer og driftsrammer ellers jfr.ovenstående.Det vil selv med utgangspunkt i disse forutsetningene være behov for i økende grad å få tillokalt samarbeid, ikke bare om investeringer og nye prosjekter, men også når det gjeldervedlikehold og drift. Det vil også – for både å kunne holde dagens anlegg i hevd, og for åkunne følge opp nye anlegg og tilbud – være nødvendig å prioritere rehabiliteringer somsikrer oss lavere driftsutfordringer framover.Realisering av færre prosjekterDagens rammer tillater ikke oppstart av mange store anleggsprosjekter. Allerede i dag erbudsjettrammene for 2009 bundet opp i stor grad gjennom tidligere vedtak for å sikre denkommunale finansieringen av kunstgressbanene på Lier stadion og Tranby idrettspark. Øktøremerket budsjettramme vil gi mulighet for flere anlegg og oppgraderinger i tråd medprioriteringene framover. Dersom rammene til investeringer, tilskudd og drift blir strammetinn videre i forhold til i dag, vil selvsagt framdriften for planens tiltak og prosjekter bliredusert ytterligere eller stoppe helt opp. I verste fall kan også omfattende vedlikeholdsforfallfor etablerte anlegg føre til krav om tilbakebetaling av utbetalte spillemidler. Dette må vieventuelt komme tilbake til i de årlige gjennomgangene i handlingsprogrammene framover.Driftskonsekvenser og driftsformerI en stram ressurssituasjon er det særlig påkrevet med realistisk og grundig vurdering avdriftsstandarder og driftsorganiseringer av eksisterende anlegg og driftskonsekvenser ved nyeanlegg.14

Lier kommune har i dag driftsansvar for 56 anleggssteder/ 81 anleggsenheter rundt i helebygda. Vi har inngått vedlikeholdsavtale med private på enkelte av dem, og ønsker å få slikepå plass for flere andre i perioden der dette kan være realistisk.En forutsetning for Lier kommunes prioriteringer av nye eller oppgraderte anlegg vil være atet lokalt engasjement fungerer som pådriver for prosjektet og som bidragsyter, fortrinnsvisbåde i anleggsfasen og i en driftsfase. Lier kommune er åpen for å vurdere privat drift derdette kan være hensiktsmessig, for rimeligere drift og/eller lokalt eierskap som ikke går utover allmennhetens interesser.Interkommunale grensesnittInnbyggere og idrettslag går ofte på tvers av kommunegrensene for å finne anlegg elleraktivitetstilbud. Dette gjelder i retning inn i Lier for eksempel ridetilbudet til Drammen ogomegn Rideklubb på Linnesvollen, skiløypene og Sparta Bragerøens tilbud på Lier stadion. Iretning Drammen kan Nøstedhallen, Drammensbadet og eventuell ny ishall være eksempler.Dette kan oppleves utfordrende, både i forhold til investeringer og drift. Med jevnemellomrom dukker det opp enkeltsaker der problemstillinger og forslag med hensyn tilspleiselag reises. Hittil har Lier kommunes prinsipielle holdning vært at hver kommune taransvar for "sine" anlegg uten refusjonskrav eller økonomiske samarbeidsavtaler mednabokommunene. Grundige prinsipielle og praktiske vurderinger bør gjennomføres dersomandre interkommunale investerings- eller driftssamarbeidsløsninger ønskes.5. Handlingsmål for perioden 2009 - 2012Lier kommunes hovedmål – Aktive liungerFysisk aktivitet gir både god helse og opplevd trivsel. Begge faktorene er viktigeutgangspunkter for planens målsetning. I målet ligger ambisjonen om at flere inaktiveblir fysisk aktive innenfor sine muligheter.Lier kommune ønsker å legge til rette for et variert aktivitetstilbud for alle alders- ogfunksjonsgrupper. Tiltak som stimulerer til økt bruk av de unike muligheter for fysiskaktivitet og gode opplevelser som naturen i bygda gir, skal prioriteres.Innbyggerne skal ha tilgang til enkle anlegg og områder for fysisk aktivitet i sittnærområde. Anleggsutbyggingen skal søke å øke mangfoldet ved eksisterende anlegg.Kommunen skal samarbeide med Lier idrettsråd, andre frivillige organisasjoner ogsammenslutninger, grunneiere og nabokommuner. Spleiselag og samarbeidsprosjekterskal prioriteres, initiativ fra organisasjoner og lokalsamfunn skal lønne seg.15

Handlingsmå 1 – ALLE BARN OG UNGE I FYSISK AKTIVITETDet skal legges til rette for at barn og ungdom blir mer fysisk aktive. Flere barn og unge ijevnlig aktivitet.TILTAK:• Fortsatt allsidige nærmiljøanlegg ved skolene• Fortsatt gratis treningstid for barn og unge• Prioritering av tilrettelegging for fysisk aktivitet for uorganisert ungdom• Motivere og tilrettelegge for at flere elever kan gå eller sykle til skolen• Videreføre kompetanse som er utviklet i aktivitetskampanjen ”Aktiv 365• Aktivitetstilbud på Eiksetra skal brukes• Idrettslag og frivillige organisasjoner oppfordres til å utvikle flere aktivitetstilbud tilbarn og unge med behov for særskilt tilretteleggingHandlingsmål 2 – FRILUFTSLIV FOR ALLEDet skal fortsatt legges til rette for at flest mulig kan være aktive og oppleve trivsel i friluft.Økt bruk av eksisterende muligheter.TILTAK:• Tilrettelegge og sikre vedlikehold av stier, løyper og friområder i form av foreksempel rydding, merking, skilting, informasjonstavler og benker• Tilrettelegge for enkle uteaktiviteter for alle alders- og funksjonsgrupper• Tilrettelegge for universell utforming der det er mulig• Tilrettelegge for møte med kulturminner• Videreføre enkle aktivitetstiltak som Trim til topps og Ukas post• Informere om turmuligheter der folk bor – også i form av turtips (Tur fra trappa)• Gjøre forsøk med enkle bevegelsesanlegg langs turstier eller på naturlige møtesteder iutvalgte nærmiljøerHandlingsmål 3 – TILPASSET ANLEGGSAMBISJON OG NYE DRIFTSFORMERLier kommune vil utarbeide driftsstandarder og driftsformer tilpasset den kommunaleressurssituasjonen. Samarbeid og ansvarsdeling med frivillige, organisasjoner og andre ønskesvidereutviklet.TILTAK:• Stimulere til privat utbygging og drift av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg• Stimulere til økt lokalt ansvar for vedlikehold av nærmiljøanlegg• Utarbeide informasjonshefte rettet mot skoler og velforeninger om etablering ogvedlikehold av nærmiljøanlegg• Redusere antall kommunalt vedlikeholdte anlegg, evt. øke innsatsen på færre anleggHandlingsmål 4 – OPPRETTHOLDE TILBUD TIL ORGANISERT IDRETTLier kommune vil så langt mulig opprettholde et tilfredsstillende tilbud til de som driverorganisert idrett gjennom idrettslagene i Lier. Prioriteringer av ressursbruken skal skje isamråd med Lier idrettsråd.TILTAK:• Drifte kommunale anlegg tilfredsstillende for brukerne• Opprettholde gratis treningstid for barn og unge16

• Opprettholde driftstilskudd til idrettslag• Opprettholde driftstilskudd til private idrettsanlegg• Opprettholde brukertilsyn ved leie av haller og gymsalerHandlingsmål 5 – UTVIKLING AV EIKSETRALier kommune vil tilrettelegge for økt bruk av Eiksetra som friluftsområde.TILTAK:• Eikseterveien utbedres for å øke tilgjengeligheten til Eiksetraområdet• Det utarbeides en plan for utvikling av Eggevollen-Eiksetraområdet med hensyn tilinfrastruktur, parkeringsplasser og aktivitetsmuligheter• Samarbeid med DOT om drift og utvikling av tilbudet på EiksetraHandlingsmål 6 – RAMMER FOR RYTTERSPORTLier kommune vil bedre rammene for ryttersport og legge til rette for flere rideveier som ogsåkan redusere konflikten med andre brukerinteresser.TILTAK:• Utarbeide ridekart for Lier• Etablere lovlige, sammenhengende ridetraseer og informere om disse• Samarbeide med hestemiljøene6. Handlingsprogram 2009 2012Finansierning av ordinære anlegg og nærmiljøanlegg vil normalt skje med følgendekapitalkilder:• Kommunale tilskudd/investeringer• Egenkapital fra private utbyggere• Tilskudd fra spillemidler• Dugnad/gaver/rabatter• LånSpillemidlenes totale ramme varierer fra år til år, avhengig av overskuddet til Norsk TippingAS. Det er et stort etterslep på innvilgelse av spillemidler. Overskuddet fra Norsk Tipping ASdekker ikke behovet. Det kan derfor ta flere år fra første gangs søknad til spillemidler blirinnvilget. Dette kan føre til forsinkelser i anleggsstart og at kommunens handlingsplan ikkeblir gjennomført i det tempo som er vedtatt.Handlingsplan ordinære anlegg og rehabiliteringHandlingsplanen omfatter utbygging av ordinære idrettsanlegg, rehabiliteringer og anlegg forfriluftsliv. Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Forordinære idrettsanlegg gis det spillemiddeltilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad begrensetoppad til kr 700 000. Til større kostnadskrevende anlegg, for eksempel flerbrukshaller eller17

kunstgressbaner, er tilskuddsbeløpet høyere. Friluftsanlegg får støtte på 50 % begrenset oppadtil 700 000.Fire videreførte søknader fra 2008Ridehus på Linnesvollen har fått utbetalt spillemidler for deler av anlegget i 2008, og måprioriteres på første plass for å kunne sende fornyet søknad for å få utbetalt restbeløp i 2009.Ved behandling av søknadene om spillemiddeltilskudd i 2008 var det tre anlegg som ikke fikkinnvilget tilskudd. Kunstgress på Lier stadion, som er fullført, kunstgress på 7-er bane påTranby som er igangsatt, samt lysanlegg i Leirdalen Motorsportssenter. Disse tre anleggeneopprettholder sin prioritet på handlingsplanen for kommende periode.Nye anleggPlanlagt flerbrukshall utgjør en del av det nye skoleanlegget Høvik-Stoppen og skal bygges iløpet av 2009. Hallen finansieres med avsatte kommunale midler til skoleutbygging samt atdet søkes spillemiddeltilskudd.Kunstsnøanlegg ved Eiksetra er et samarbeidsprosjekt mellom Lier IL og Sjåstad Vestre Lier.Drifts- og finansieringsplan er utarbeidet og prosjektet er forhåndsgodkjent somspillemiddelberettiget. Finansieringen er imidlertid ikke sikret.Ridekart, tursti/hytte på Gjevlekollen og kunstisbane på Lier stadion er under planleggingmed sikte på realisering i planperioden. Dette gjelder også kunstgress på 11er bane på Tranbyidrettspark som har vært etterspurt i flere år. Det er behov for rehabiliteringer av badeanleggeti Lierhallen og det kan søkes spillemidler til rehabilitering av garderobeanlegg. Prosjektenesansvarlige, finansiering og framdrift må imidlertid avklares nærmere.Handlingsplan med prioritetsliste må gjennomgå en årlig rullering etter hvert som aktuelleprosjekter blir klargjort for søknad om spillemidler. Dette gjelder både prosjekter somidrettslagene vil stå som byggherre for, samt kommunale prosjekter. Rekkefølgen nedover påprioritetslista er således av mindre betydning i denne omgang, det viktigste er at alle anleggsom er aktuelle i den kommende fireårsperioden er ført opp på prioritetslisten.PRIORITERINGSLISTE ORDINÆRE ANLEGG OG REHABILITERINGERNr Anlegg Beliggenhet Utbygger /ansvarligTotalkostnad1 Ridehus Linnesvollen Drammen o/Rideklubb 811 0002 Kunstgress 11er bane Lier stadion Lier kommune 5 750 0003 Kunstgress 7 er-bane Tranby Lier kommune 2 624 0004 Lysanlegg motorsportsanl. Leirdalen Lier Motorsport 1 000 0005 Flerbrukshall 16 x 24 m Høvik/Stoppen Lier kommune 13 200 0006 Kunstsnøanlegg Eiksetra Sjåstad V/Lier IL 1 800 0007 Ridekart, skilt og merking Lier DOR, Lier kom. ?8 Gjevlekollen tursti m/hytte Gjevlekollen Lier kom. m/fl ?9 Kunstgress 11er-bane Tranby Lier IL 7 500 00010 Kunstisbane Lier stadion Sparta Bragerøen IL ?11 Rehab. garderober Lierhallen Stoppen Lier kommune 1 800 00018

Handlingsplan nærmiljøanleggMed nærmiljøanlegg menes anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitethovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanleggmenes kun utendørsanlegg. Rene redskapslekeplasser (sandkasser, husker, sklier, vipper,klatrehus osv.) faller utenfor ordningen.Grunnlag for tilskudd er begrenset oppad til kr 400 000. Det kan gis tilskudd på inntil 50 % avgodkjent kostnad, begrenset oppad til kr 200 000. Nærmiljøanlegg med kostnadsramme over80 000 skal være med i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet for å kunne søkespillemiddelfinansiering.Det kan søkes om spillemidler inntil tre omganger (3 byggetrinn). Maksimalt tilskuddsbeløptil ett enkelt anleggssted er dermed kr 600 000 (godkjent totalkostnad kr 1 200 000).Prioritering av nærmiljøanlegg avhenger i stor grad av fremdriften i planarbeidet for de ulikeprosjekter. Det er først og fremst lokale arbeidsgrupper som skal stå for en betydelig del avbåde planlegging og gjennomføring av prosjektene. Bare prosjekter som er kommet så langt atde kan forhåndsgodkjennes, og har kostnadsoverslag klare, kan det søkes spillemidler ominnen den årlige fristen til Buskerud Fylkeskommune – 15. januar. Derfor vil det værenødvendig med en årlig rullering av handlingsplanen for nærmiljøanlegg, slik at man fårprioritert de prosjekter som er klare for gjennomføring. Ved denne behandlingen vil også nyeprosjekter kunne tas inn på prioritetslisten.De fleste skolene i Lier har spillemiddelfinasierte nærmiljøanlegg som er oppført i løpet av desiste tiår ved hjelp av egenkapital, dugnad og kommunale tilskudd. Oddevall skole som ikkeble prioritert i forrige planperiode, får førsteprioritet i kommende planperiode. Den nyeHøvik-Stoppen skole trenger gode uteområder som fremmer fysisk aktivitet, og det er derforplanlagt flere nærmiljøanleggprosjekter finansiert av skolens utbyggingsbudsjett ogspillemidler. De resterende skoleprosjektene på listen er meldt inn i løpet av planprosessen oghar lokale arbeidsgrupper som arbeider frem prosjektene.PRIORITERINGSLISTE NÆRMILJØANLEGGNr. Anlegg Beliggenhet Utbygger/ansvarlig Totalkostnad1 Oddevall skoleOddevall Lier kommune m/fl 250 000nærmiljøanlegg2 Høvik/Stoppen skole Høvik Lier kommune 400 000nærmiljøanlegg trinn 13 Høvik/Stoppen skole Høvik Lier kommune 400 000nærmiljøanlegg trinn 24 Gullaug skole nærmiljøanlegg Gullaug Lier kommune m/fl 400 0005 Hegg skole nærmiljøanlegg Hegg Lier kommune m/fl 400 0006 Sylling skole nærmiljøanlegg Sylling Lier kommune m/fl 200 0007 Hennummarka skole Hennummarka Lier kommune m/fl 400 000nærmiljøanlegg8 Egge skole nærmiljøanlegg Egge Lier kommune m/fl 400 00019

Handlingsplan enkle anleggStøtte til mindre kostnadskrevende anlegg kan søkes om hele året og behøver ikke være med ikommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. De er synliggjort her for å vise hva som kanrealiseres i løpet av 2009-2012. Enkle nærmiljøanlegg har godkjent totalkostnad begrensetoppad til kr 80 000 og nedre godkjente kostnadsramme er kr 20 000. Støtte gis til inntil 50 %av godkjent kostnad. Restfinansieringen må dekkes av via dugnader, gaver og andre tilskudd/kommunen. En sum på kr. 150-200.000 er satt av fra rammen til prosjekter prioritert ikommunal plan til slike tiltak de seinere årene, og dette bør fortsatt gjøres.Listen under er basert på påbegynte prosjekter, forslag fremmet som innspill til kommunalplan og prosjekter som er realistiske med hensyn til ansvar, kostnad og dugnadsvilje.NÆRMILJØANLEGG OG FRILUFTSANLEGG MED KOSTNAD INNTIL KR 80 000Anlegg Beliggenhet Utbygger/ansvarligLierbyen skole: BMX bane Lierbyen Lier kommune m/flTranby skole: Basketstativer Tranby Lier kommune m/flNordal skole nærmiljøanlegg Nordal Lier kommune m/flKanobrygge Garsjø Lier kommune/DOTKunstgress Ovenstadlia LierskogenLier kommune m/flballbingeUtvide sandhåndballbane 2/3 m Lier stadionLier kommune m/fl(muliggjøre to volleyballbaner)Myrabanen/Myraløkka Utsikten/Bråtan Lier kommune m/flFosskollbanen Hegg Lier kommune m/flNatursti/trimløype langs Reistad og Gullaug Lier kommune m/fljernbanelinjenEiksetra friluftsområde Eiksetra Lier kommune/DOTEngersand friområde Gullaug Lier kommune?Tuverud ballplass Sørumlia Lier kommune m/flUprioritert langtidsplan 10-12 årDenne listen viser lavere prioriterte/mindre avklarte anleggsprosjekter oppført i uprioritertrekkefølge. Anlegg oppført på denne listen kan om nødvendig føres over tilhandlingsprogrammet dersom de ved 2. gangsbehandlingen synes mer realistiske eller vedårlig rullering av handlingsprogrammet. Flere anlegg kan også meldes inn til listen viahøringsinnspill.Ordinære idrettsanlegg og friluftsanlegg oppført på listen kan realiseres på sikt dersomutbyggings- og driftsansvar avklares. Noen anleggsprosjekter er ført opp med hensyn tilantatte langsiktige behov på grunn av boligbygging og arealsikring til idretts- ogfrilufsaktiviteter. Dette gjelder blant annet anlegg på Hasselbakken/Nøste og Gullaughalvøyafriområde.20

Foreslåtte opprustninger av lokale ballplasser må vurderes på lang sikt i forhold til om det ertilstrekkelig antall brukere. Lier kommune vil prioritere nærmiljøanlegg ved skoler fremforlokale ballplasser.LANGSIKTIG HANDLINGSPLANAnlegg Beliggenhet Utbygger/ansvarligKunstgress 11-bane Sylling Sylling IFLangrennsarena Eiksetra Lier IL/Sjåstad VRehabilitering skytebane St.Hallvardhallen St. Hallvardhallen m/flRehabilitering St. Hallvardhallen Stoppen St. HallvardhallenLeirdalen motorsportsanlegg Leirdalen Lier MotorsportsklubbLysløype Hennummarka Lier ILOrienteringskart Kraft Hennummarka Lierbygda O-lagOrienteringskart Hørtekollen Sylling Lierbygda O-lagBevegelsesanlegg/trimanlegg ute Tranby Lier kommuneBevegelsesanlegg/trimanlegg ute Lier Stadion Lier kommuneKyststi Drammen – Gullaug - RøykenLier kommune m/flEiksetra friluftsområde Eiksetra Lier kommune/DOTGullaughalvøya friområde Gullaughalvøya Lier kommune m/flLierstranda friluftsområde Antmannssvingen Lier kommune m/flDamtjern friluftsområde Damtjern Lier kommune m/flHasselbakken nærmiljøanlegg Nøste Lier kommune m/flVestre Kjenner ballplass Heia Krets ?Gifstad ballplass Gifstad ?Høvik terrasse ballplass Høvik ?Fagerliåsen ballplass Sylling ?Lierskogen flerbrukshall Lierskogen ?6. Evaluering av kommunal plan for idrett og fysiskaktivitet 2004 - 2007Evaluering av handlingsmål 2004-2007Handlingsmålene for 2004-2007 er i stor grad oppfylt. Nedenfor kommenteres de enkelte mål.Handlingsmål 1: Lier kommune skal prioritere tiltak som fremmer trivsel og helse.Tilgjengelighet i turområder er økt i form av merking, benker og bord.Turstier i Kjekstadmarka, ved Eggekollen og på Altanåsen er ryddet og gjort mertilgjengelige, blant annet av friluftsgruppe organisert gjennom Frivillighetssentralen.Flere turparkeringsplasser er etablert eller utvidet.Etablert sykkel- og ridevei langs jernbanelinjen.Prosjektet Trim til topps ble utvidet.Turprosjektet Ukens Post i regi av Lierbygda Orienteringslag ble etablert og gjennomført iløpet av 2005 i forbindelse med friluftsåret og gjentatt og utvidet i 2008.21

Stavganggruppe via Frivillighetssentralen har vært aktive.Kommunen har samarbeidet med Drammen og Omegn Turistforening om utvikling av - -Eiksetra som frilufsområde og laget turopplegg for skolene.Det er gjennomført friluftskurs for psykisk utviklingshemmede.Turboka God tur ble utgitt i 2005. Den inneholder turtips både fra trappa og i utmarkGod Tur - bokprosjektet etablerte ”tur fra trappa”- begrepet, med markedsføring avturmuligheter i bomiljøer.Det er satt opp informasjonstavler i Kjekstamarka og på Altanåsen.Det er laget flere sykkelkart.Handlingsmål 2: Det skal legges til rette for at skolelever blir mer fysisk aktiveAktivitetsprosjektet Aktiv 365 etablert på skoler i Lier.Det er bygget en rekke nærmiljøanlegg ved skoler og boområder.Det er etablert en gangvei fra Lierkroa til Lier stasjon som sikrer barn fra Reistad tryggskolevei.Kommunens trafikksikkerhetsplan ble oppdatert i 2006.Skoler har ansvar for utstyr i haller og gymnastikksaler, det er ikke laget statusrapport forutstyrssituasjonen i gymnastikksaler og idrettshaller.Handlingsmål 3: Opprettholde et tilbud til de som driver konkurranseidrett gjennomidrettslagene i LierKommunen har haller og idrettsanlegg som stilles til disposisjon for idretten.Kommunen har etablert samarbeid med idrettslag når det gjelder tilsyn; idrettslag sørger fortilsyn i haller på ettermiddag og kveld ute og inne.Driftstilskudd til idrettslag og private idrettsanlegg, gratis treningstid for barn og unge samtsubsidiert bruk av anlegg er opprettholdt.Det er lagt kunstgress på Lier stadion som ledd i rehabilitering for billigere drift.Handlingsmål 4: Fremme allsidig aktivitet og friluftsliv gjennom idrettslageneDet er gitt driftsstøtte til idrettslag med aktiviteter til barn og unge og ekstra driftsstøtte tilallidrettstilbud som når mange barn.Det er gitt støtte til enkeltarrangementer som Åpen hall og Full Guffe som prioriterer barn ogunge som ikke deltar i organiserte aktiviteter.Handlingsmål 5: Øke bruken av eksisterende anlegg og områderLier stadion har fått kunstgress på eksisterende grusbane og joggeløype rundt banen. Dessutensandvolleyballbane og frisbeegolf.Nærmiljøanlegg er utvidet og blitt mer allsidige, blant annet på Hennummarka skole.Det er behov for nytenkning omkring hvilke driftsformer som er mulig å utføre lokalt påfrivillig basis.Handlingsmål 6: Økt tilrettelegging av Garsjøområdet med Eiksetra som friluftsområde etterfrigivelsen av Garsjø som reservevannkilde.Garsjø er frigitt som reservevannkilde. Det er etablert natursti ved sjøen og aktivitets-/hinderløype, samt satt opp lavo ved Garsjø.Garsjøkoia er tilgjengelig for allmenn bruk via Drammen og Oplands Turistforening.Eikseter skoleanlegg er etablert.Driftsavtale med Drammen og Oplands Turistforening er forlenget til 2013.Det er satt av kr 700.000 til utbedringer av deler av Eikseterveien.22

Handlingsmål 7: Nye prosjekt som vedtas i kommunens 4 årige Handlingsprogramprioriteres.Prosjekter som står i handlingsplanen har blitt prioritert.Evaluering av handlingsplan 2004-2007Omtrent halvparten prosjektene på prioriteringslistene for ordinære anlegg og nærmiljøanlegger gjennomført. Kommunale anlegg og anlegg som har sikret drift og vedlikehold har værtprioritert. En rekke prosjekter er trukket av utbyggere, oftest på grunn av manglendefinansiering og dugnadsvilje.Ordinære anleggI handlingsplanen for 2004-2007 var det oppført 19 prosjekter til prioritering undergrupperingen ordinære anlegg. Her inngår både nybygg av idrettsanlegg og rehabiliteringer.10 av disse er fullført eller påbegynt.Blant de større prosjekter som ikke er realisert kan nevnes Liungen kunstgressbane.Idrettslaget valgte å satse på bruk av Lier stadions planlagte kunstgressbane.Planlagt Klubbhus Holtsmark Golfklubb, Sylling, er trukket av klubben.Flere planlagte prosjekter er dessuten ikke realisert av ulike årsaker som mangel påbeslutninger, grunneieravtaler, samarbeidsavtaler eller fordi det er uavklart hvem som skal ståsom utbygger og drifter. Dette gjelder blant annet lysløype i Kjekstadmarka, langrennsarenapå Martinsløkka, rehabilitering av skytebane i St. Hallvardhallen og Gjevlekollen tursti medhytte.NærmiljøanleggDet ble oppført hele 39 planlagte nærmiljøanlegg i handlingsplanen for 2004-2007. En rekkeav disse prosjektene kunne vært oppført i en langsiktig 10-12 årig plan for å vise en merrealistisk plan. Halvparten av disse prosjektene er gjennomført, i første rekke nærmiljøanleggpå skoler, opprusting av ballplasser, turveier og andre friluftstiltak.Av prosjekter som ikke er realisert kan nevnes:Oddevall skoles nærmiljøanlegg og en rekke planlagte elementer ved nærmiljøanlegg vedskoler som inngår i trinn 2- eller 3 søknader er ikke realisert på grunn av kostnad, kapasiteteller manglende dugnadsvilje. Dette gjelder også en del planlagte oppgraderinger avballplasser i bomiljøer. Skatepark ved Lier stadion ble trukket på grunn av for høy kostnad.Flere sykkelstier er ikke realisert av ulike årsaker som manglende finansiering, dugnad,reguleringsavtaler og samarbeidsavtaler mellom kommuner.Enkle nærmiljøanlegg og tilretteleggingI handlingsprogrammet for 2004-2007 ble det ført opp en rekke enkle nærmiljøanlegg ogtilrettelegginger med kostnad inntil 80 000 foreslått i en kampanje som Kultur og fritidgjennomførte høsten 2002. En rekke frilufstiltak er gjennomført slik det fremgår ievalueringen av handlingsmål 1. Mange gode forslag, flere av dem også foreslått på nytt iløpet av planprosessen i 2008, gjenstår og kan realiseres på sikt både i kommende fireårigeplanperiode og på lang sikt.23

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/3123Arkiv:L40Saksbehandler:Andre BraaHotvedtTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato105/2008 Planutvalget 23.09.200867/2008 Miljøutvalget 23.09.2008Formannskapet 25.09.2008Behandling av søknader om boliger for gjestearbeidere pålandbrukseiendommerRådmannens forslag til vedtak:Lier kommune legger følgende forståelse av regelverket til grunn ved behandlingen avframtidige søknader om boliger for gjestearbeidere på landbrukseiendommer:• Hvis driftsenheten kan dokumentere behov for innlosjering av gjestearbeidere iforbindelse med landbruksdrifta, vil oppføring av slike boliger være i samsvar medLNF-formålet. Det faller imidlertid utenom formålet å bruke bygningen til utleie i dedeler av året hvor behovet for innlosjering av gjestearbeidere ikke er til stede, og slikvirksomhet er avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.• Oppføring av boliger for gjestearbeidere er søknadspliktig, og søknaden må utarbeidesog arbeidene utføres av kvalifisert foretak. I utgangspunktet må samtlige krav somgjelder for ordinære boliger oppfylles.• Alternativt kan boligene oppføres som midlertidige bygninger for inntil 2 år. Sliketiltak er kun meldepliktige, og i utgangspunktet er ikke kommuneplanens arealdelbindende for disse. I tillegg kommer ikke alle krava som gjelder for ordinære boligertil anvendelse for midlertidige bygninger.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Lier kommune har flere søknader om boliger for gjestearbeidere i landbruket til behandling.Samtidig har det vært medieoppslag knyttet til arbeidsforhold for utenlandsk arbeidskraft iLier, inkludert fokus på dårlige boforhold. Rådmannen har vært i tvil hvorvidt boliger forarbeidere på landbrukseiendommer er akseptabelt i LNF-området, og har derfor bedt

overordnet myndighet om en avklaring på kommunens handlingsrom i slike saker.Fylkesmannen i Buskerud har på denne bakgrunn vurdert saken, og konkludert med at boligerfor gjestearbeidere på landbrukseiendommer er i samsvar med LNF-formålet hvis disse erbegrunnet ut fra driftsenhetens eget behov.Vedlegg:1. Fylkesmannen i Buskerud sitt brev av 01.09.20082. Utdrag fra plan- og bygningslovenUtredning:1. BAKGRUNNLier kommune har flere søknader om boliger for gjestearbeidere i landbruket til behandling.Samtidig har det vært medieoppslag knyttet til arbeidsforhold for utenlandsk arbeidskraft iLier, inkludert fokus på dårlige boforhold.Behovet for boliger for gjestearbeidere henger sammen med Liers unike posisjon innenhagebruk (veksthus, grønnsaksdyrkning på friland, og frukt- og bærproduksjon), som erarbeidskrevende produksjoner. Lier er landets største veksthuskommune med ca 10 % avNorges vektshusareal. Grønnsaksdyrkning på friland har de siste årene vært økende i Lier,slik at vi nå er størst i landet. Produksjonen av frukt og bær er også stor i nasjonalsammenheng. Tradisjonelt kom de ansatte fra nærområdet. I dag kommer nesten alle ansattefra utlandet, og blir på grunn av behovet for arbeidskraft og regler om arbeidstillatelse ikortere perioder. Plukkehjelp til bær er normalt i kort tid, ca en måned, mens i andreproduksjoner er det normalt tre måneders arbeidsforhold.I tillegg til at Lier er unik når det gjelder produksjonsomfang, er den enkelte produsent ikommunen vesentlig større enn for resten av landet. Grønnsaksprodusenter i Lier har i dag igjennomsnitt 147 daa, mens landsgjennomsnittet er 50 daa per produsent. Dette betyr at fåprodusenter i Lier har mulighet for å innlosjere ansatte i eksisterende boliger.Generelt for landbruket er det omfattende strukturrasjonalisering. Også i Lier blirproduksjonen konsentrert på stadig færre og større produsenter, som driver på eget og leidareal. Fra 2002 til 2007 økte gjennomsnittlig grønnsaksareal per produsent fra 103 daa til 147daa (43 % økning på 5 år). Dette betyr at arbeidskraftbehovet også konsentreres og økervesentlig for den enkelte produsent.Gårder som i dag har en produksjon som gir behov for boliger for gjestearbeidere, kan iframtiden avvikle eller endre driften slik at behovet ikke er tilstede. Boliger som er bygd vilda være overflødige i forhold til gårdens behov, og eier vil da sannsynligvis ønske alternativbruk av bygningsmassen.Landbruket i Lier har i dag klart behov for å innlosjere arbeidskraft, uten dette ville ikke degode produksjonsmulighetene kunne utnyttes. Både av hensyn til arbeidstakerne oglandbrukets og Liers omdømme, bør arbeidstakerne tilbys en god standard på innkvartering.Rådmannen har vært i tvil hvorvidt boliger for arbeidere på landbrukseiendommer erakseptabelt i LNF-området, og har derfor bedt overordnet myndighet om en avklaring påkommunens handlingsrom i slike saker.

2. FORHOLDET TIL LNF-FORMÅLETLandbrukseiendommer er normalt avsatt til LNF-område (landbruk, natur- og friluftsliv) ikommuneplanens arealdel. Innenfor dette planformålet er det kun tillatt med bygge- oganleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Det er derforavgjørende for behandlingen av søknader om boliger til gjestearbeidere hvorvidt slike tiltak erinnenfor planformålet eller ikke.Begrepet ”stedbunden næring” er knyttet til bygninger og anlegg som det av hensyn til driftenav primærnæringen (tradisjonell landbruksvirksomhet) er nødvendig å plassere på stedet.Annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gårdens eget ressursgrunnlag vil også inngåi landbruksbegrepet. For at boliger i landbruket skal være innenfor LNF-formålet må detdrives landbruksvirksomhet i samsvar med disse generelle prinsippene på eiendommen, itillegg til at boligene må være nødvendig for driften av den stedlige virksomheten.Rådmannen har verken funnet rettspraksis eller departementspraksis som er egnet til å avklarespørsmålet. Videre foreligger det heller ingen veiledere eller andre uttalelser som direkte tarstilling til vurderinga av slike boliger. Veilederen Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss,utarbeidet av Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, gir imidlertidvisse generelle prinsipper for vurderinga. Når det gjelder våningshus og kårbolig inngår dissei landbruksbegrepet hvis:Bygningen er nødvendig av hensyn til driften av garden. Bruk til annet formål ibegrensede perioder, eller av mindre del av bygning, kan være tillatt.Våningshus og kårbolig faller imidlertid utenom begrepet hvis:Bygningen i hovedsak brukes til annet formål som for eksempel turisme ellerfritidsformål, boligformål utover gardens behov, kontor osv.Tilsvarende utgangspunkt må legges til grunn også ved vurderinga av boliger forgjestearbeidere. Disse boligene må derfor være nødvendig av hensyn til driften av gården, og ihovedsak benyttes til boligformål for gårdens egne arbeidere.Veilederen gir videre en del vurderingskriterier som i følge departementet bør vektlegges nårman skal ta standpunkt til om et tiltak er i samsvar med LNF-formålet:

Kriterier som bør være oppfylt for at tiltaket skal inngå i LNF-kategorien_ Tiltaket er knyttet til produksjon på garden eller det behovet garden har for varer og tjenester, ellerdet er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk, reindrift,yrkesfiske eller liknende._ Virksomheten er basert på og tilpasset gardens eget ressursgrunnlag, for eksempel bruk av fôr,planter, trær, blomster, frukt, grønnsaker og andre råvarer produsert på garden samt videreforedlingog/eller salg av disse.Andre viktige vurderingskriterier:_ Tiltakets områdemessige virkninger for jord- og skogsdrift, reindrift eller annen primærnæring_ Tiltakets størrelse og volum_ Tiltakets virkninger i forhold til natur- og kulturlandskap, naturvern, friluftsliv og kulturminner,trafikale forhold, naboer, estetikk og gardstun (en lokalisering i tilknytning til tunet vil ofte væremindre konfliktfylt enn nyetableringer i utmark)_ Om virksomheten kan innpasses i eksisterende bygninger eller om det kreves nybygg (nybygg kanvære mer konfliktfylt)_ Om tiltaket ligger i pressområder eller fraflyttingsområder (lokalisering i pressområde kan væremer konfliktfylt)_ Om tiltaket er i samsvar med kommuneplanens mål for utbyggingsmønster, tettstedsavgrensning,jordvern eller andre forhold_ Tiltakets virkning i forhold til støy, forurensning, drikkevann, utelagring eller andre visuelleforhold m.v._ Om virksomheten faller inn under reglene om konsekvensutredning i pblPå bakgrunn av den usikre rettstilstanden har administrasjonen sendt en henvendelse tilMiljøverndepartementet med henblikk på en prinsipiell avklaring. Departementet haroversendt henvendelsen til Fylkesmannen i Buskerud for besvarelse. Kommunenshenvendelse er besvart i Fylkesmannens brev av 01.09.2008, hvor det konkluderes med atboliger for gjestearbeidere kan være i samsvar med LNF-formålet.Fylkesmannen finner etter en samlet vurdering, hvor man særlig har lagt vekt på deføringer som er gitt i veilederen til Plan- og bygningsloven og Landbruk pluss, utgitt ijuni 2005 at en utbygging av utleieboliger på landbrukseiendom må kunne sees påsom byggevirksomhet tilknyttet stedbunden næring og således i tråd med LNFformålet.Vilkåret for å kunne se det slik er at boligene som bygges er begrunnet ut fradriftsenhetens eget behov og at den utleie som forgår kun skjer til egnesesongarbeidere. En utleie til andre personer i de deler av året hvor eget behov ikke ertilstede, vil derimot ikke være tillatt innenfor LNF-formålet. Da vil utleievirksomhetenvære av en annen karakter og i strid med LNF-formålet. Dette vil bety at hvis slikeboliger bygges for arbeidere som kun kommer for kortere perioder, vil boligene måttestå tomme store deler av året. Det vil heller ikke være slik at en driftsenhet kan leie utboligene til andre driftsenheter med tilsvarende behov for korttidsboliger. Også da vilutleievirksomheten endre karakter i en slik grad at den ikke kan sies å være innenforgjeldende formål.Fylkesmannens konklusjon er derfor at hvis boligene som ønskes bygget er begrunnet idriftsenhetens eget behov og kun brukes til dette formål er søknaden i tråd med LNFformålet.En annen bruk vil være avhengig av dispensasjon.Så lenge det er behovet for boliger som er avgjørende, kan kommunen ikke på genereltgrunnlag sette noen øvre grense på hvor mange enheter man vil tillate. Hvis eiendommensbehov tilsier at man trenger 100 boenheter, vil dette i prinsippet være i samsvar med LNFformålet.Videre legger rådmannen til grunn at man må ta i bruk eksisterende boliger påeiendommen til innlosjering av gjestearbeidere før det tillates oppføring av nye, så framt disseboligene per dags dato ikke er brukt i forbindelse med landbruksdrifta (boligene er foreksempel leid ut på det åpne markedet). Man kan ikke anses å ha behov for nye boliger så

lenge man har tilstrekkelig kapasitet i eksisterende bygningsmasse (som i sin tid ble godkjentfor å tjene landbruksdrifta).Hvis kommunen etter en konkret vurdering kommer til at det omsøkte tiltaket ikke er isamsvar med LNF-formålet, må tiltaket i utgangspunktet avslås. Kommunen kan i sliketilfeller etter søknad gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel hvis det foreligger særligegrunner. Det skal imidlertid mye til for å kunne påberope seg særlige grunner så lenge tiltaketikke anses nødvendig for driften av landbruksvirksomheten.Som det framgår av fylkesmannens uttalelse er det avgjørende vurderingstemaet hvorvidtdriftsenheten har behov for slike boliger i forbindelse med landbruksdrifta eller ikke. Dettespørsmålet må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og denne vurderinga er det i stor gradopp til kommunen å gjøre. Rådmannens erfaring er at fylkesmannen er forsiktig med åoverprøve kommunens vurderinger i slike spørsmål, så lenge disse er fornuftige og rimelige.Vurderinga av hvorvidt det er behov for boliger til gjestearbeidere på den enkeltelandbrukseiendom hører inn under plan- og bygningsmyndighetenes kompetanseområde. Nårslike søknader mottas sendes de på intern høring til landbruksmyndighetene i kommunen,som foretar en faglig vurdering av blant annet behovet for den omsøkte bygningen. Normaltlegges landbrukskontorets vurdering til grunn for behandlingen etter plan- og bygningsloven,men det er ikke noe formelt i veien for at sistnevnte vurderer behovet annerledes ennlandbrukskontoret. Søknaden behandles deretter av enten Planseksjonen eller Planutvalget.3. SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAKOppføring av boliger for gjestearbeidere i landbruket og bruksendring av eksisterendebygninger til dette formålet er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens § 93, og kan ikkemeldes som driftsbygning etter § 81. Dette innebærer at søknaden må forestås av og arbeideneutføres av kvalifiserte foretak, tilsvarende som for ordinære boligbygg. Tiltaket ersøknadspliktig uansett om det er nødvendig med dispensasjon fra LNF-formålet eller ikke.Søknader som er i samsvar med plan- og bygningsloven og bestemmelser gitt i medhold avden skal godkjennes. Kommunen kan ikke avslå søknader ut fra en skjønnsmessig vurdering,og det er heller ikke hjemmel for å stille andre vilkår enn det som framgår av plan- ogbygningsloven med tilhørende forskrifter.Boligbygninger for gjestearbeidere i landbruket må i utgangspunktet tilfredsstille samtligekrav som gjelder for ordinære boliger. Dette gjelder blant annet:• Tekniske krav (brukbarhet, sikkerhet, avfallshåndtering, energi med mer), jfr. tekniskforskrift.• Tilfredsstillende uteoppholdsareal, jfr. pbl § 69 nr. 1.• Tilstrekkelig antall parkeringsplasser, jfr. pbl § 69 nr. 1.• Bortledning av avløpsvann i samsvar med forurensningsloven (tilknytning til offentligavløpsnett eller tilstrekkelig dimensjonert og tilfredsstillende privat anlegg), jfr. pbl §66 nr. 1.• Tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, jfr. pbl§ 65 nr. 1.Verken plan- og bygningsloven eller Lier kommunes retningslinjer for boligbygging regulererstørrelsen på uteoppholdsarealet eller kravet til antall parkeringsplasser ved oppføring av

hybelhus på landbrukseiendommer. Hva som må til for å tilfredsstille lovens krav vil derforbero på en skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak.Landbrukseiendommer har ofte private avløpsanlegg på grunn av lang avstand til offentligavløpsledning. Ved oppføring av boliger for gjestearbeidere må det dokumenteres ateksisterende avløpsanlegg har kapasitet til å ta den økte belastningen, og at anlegget er itilfredsstillende stand. Hvis dette ikke lar seg gjøre, må det søkes om ny utslippstillatelse ogbygges nytt avløpsanlegg.Plan- og bygningsmyndighetene kan med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gidispensasjon, også fra tekniske krav, hvis det foreligger ”særlige grunner”. Rådmannen antarat denne problemstillingen vil kunne være aktuell i forbindelse med oppføring av boliger forgjestearbeidere. Hvorvidt det skal gis dispensasjon eller ikke, beror på en konkret vurdering iden enkelte sak. Resultatet avhenger også i stor grad av hvilket tekniske krav det søkes omdispensasjon for.4. ALTERNATIVE LØSNINGEREt reelt alternativ til oppføring av permanente bygg som krever tillatelse etter plan- ogbygningslovens § 93, er plassering av midlertidige bygninger som kun er meldepliktig etter §85. Kommunen kan med hjemmel i denne bestemmelsen godkjenne plassering avboligbrakker for inntil to år, mens plassering for et lengre tidsrom krever tillatelse etter § 93.Kommuneplanens arealdel har i utgangspunktet ikke virkning for § 85-tiltak, noe sominnebærer at brakkerigger kan plasseres i LNF-områder uavhengig av planlagt bruk(gårdsarbeidere, bygningsarbeidere, studenter osv.). Det er med andre ord ikke nødvendigmed dispensasjon fra planformålet, uansett bruk. Forutsetningen er imidlertid at plasseringenikke vanskeliggjør gjennomføringen av kommuneplanens arealdel, i så fall må det allikevelsøkes dispensasjon fra planformålet. Plassering som hindrer bruk av arealer tillandbruksformål, for eksempel på dyrka mark, vil typisk vanskeliggjøre gjennomføringen avplanformålet, og dermed kreve dispensasjon.Videre gjelder bestemmelser i plan- og bygningsloven og dens forskrifter kun så langt depasser for midlertidige bygninger. Dette innebærer at man blant annet kan komme utenomnoen tekniske krav ved å oppføre midlertidige bygninger i stedet for permanente.Melding etter § 85 kan sendes inn av gårdbrukeren selv, og det stilles ikke krav til fagkyndigkompetanse.5. ANNET REGELVERKOppføring av boliger for gjestearbeidere på landbrukseiendommer krever ikke samtykke fraArbeidstilsynet. Kravene til forsvarlig arbeidsmiljø som er fastsatt i arbeidsmiljøloven ogdens forskrifter gjelder imidlertid også for slike bygninger, og i disse er det lagt til grunn atarbeidstakerne normalt skal ha enerom. Arbeidstilsynet kan i medhold av dette regelverketføre tilsyn med bygningene og stille krav til utforming med mer.Oppføring av bygninger og plassering av midlertidige bygninger på dyrka mark kreverbehandling etter jordloven (omdisponering av dyrka mark). Tilsvarende kreves det behandlingetter jordloven ved bruksendring av eksisterende driftsbygninger. Kommunen er selvjordlovsmyndighet i slike saker.

Ved etablering av nytt avløpsanlegg må det søkes om og gis utslippstillatelse etterforurensningsloven. I den forbindelse er kommunen forurensningsmyndighet.6. KONSEKVENSER OG UTFORDRINGERAlternativ brukBygninger som er godkjent som boliger for gjestearbeidere kan kun benyttes til dette. Det vilderfor være i strid med byggetillatelsen og LNF-formålet å leie ut boligene i de periodene avåret hvor landbruksdrifta ikke har behov for innlosjering av egen arbeidskraft. Det vil ogsåvære ulovlig å la gjestearbeiderne på nabogården bruke boligene.De fleste landbrukseiendommer har et varierende og sesongavhengig behov forgjestearbeidere. Oppføring av boliger for disse vil derfor i mange tilfeller innebære eninvestering som ikke står i forhold til den nytten man har av bygningen. Rådmannen serderfor at kommunen etter hvert vil kunne få henvendelser og søknader som gjelder alternativbruk av disse boligene utenom ”sesongen”. Samfunnsøkonomisk vil det være ufornuftig å laslike bygninger stå tomme store deler av året, samtidig som det selvfølgelig vil være av storbetydning for gårdbrukeren å få lov til å leie ut hyblene.Rådmannen mener det vil være uheldig hvis boliger for gjestearbeidere i stor grad brukes somordinære boliger. Disse vil ofte være plassert i nær tilknytning til drifta på gården, noe somgenerelt er konfliktskapende mellom de to formåla (bolig/landbruk). Videre vil slik brukundergrave den boligutviklinga som er lagt til grunn i kommuneplanens arealdel.Alternativ bruk og utleie krever søknad om dispensasjon fra LNF-formålet. Hvorvidt ensøknad skal innvilges eller ikke beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, ogrådmannen finner det vanskelig å behandle spørsmålet i en prinsippsak. Tilsvarende gjelderogså for alle andre dispensasjonssaker. I følge gjeldende rett skal dispensasjoner vurderes ogbegrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke gis med begrunnelse i generellehensyn.Administrasjonen vil på generelt grunnlag vurdere alternativ bruk av eksisterendebygningsmasse på landbrukseiendommer i arbeidet med ny arealdel til kommuneplanen.Oppfølging av ulovlig brukPlan- og bygningsmyndighetene i kommunen vil ha store problemer med å følge opp brukenav boliger for gjestearbeidere. Som det framgår ovenfor kan disse kun brukes til egnearbeidere i forbindelse med landbruksdrifta, men det vil være nærmest umulig å følge opphvorvidt også andre personer bor i disse boligene. Dette er imidlertid et praktisk problem somkommunen må håndtere på best mulig måte, og gir ikke noe grunnlag for å nekte oppføring avboligbygg som er i samsvar med gjeldende regelverk.Et virkemiddel i den forbindelse er å stille strenge krav til dokumentasjonen i forbindelse medsøknadsbehandlingen. Behovet for gjestearbeidere er ofte sesongpreget (f.eks.jordbærproduksjon), med stort behov for arbeidere i en kort periode av året. En forutsetningfor å kunne oppføre boliger for gjestearbeidere i samsvar med LNF-formålet er at mandokumenterer et behov for slike boliger. I den forbindelse bør plan- ogbygningsmyndighetene også stille krav til at man beskriver når på året behovet er til stede.Plan- og bygningsmyndighetene vil da kunne prioritere å gjennomføre kontroll og tilsyn i deperiodene hvor landbruksdrifta i følge søknaden ikke har behov for boligene.

Kommunen har hjemmel i plan- og bygningsloven til å føre tilsyn med bruken av bygningerinnenfor kommunen. Ved ulovlig bruk, som f.eks. utleie av boliger for gjestearbeidere tilandre, kan vi kreve bruken stanset. Ved behov kan det også gis pålegg om stans i den ulovligebruken og tvangsmulkt hvis gitte pålegg ikke følges opp av eieren.7. SAMMENDRAGHvis driftsenheten kan dokumentere behov for innlosjering av gjestearbeidere i forbindelsemed landbruksdrifta, vil oppføring av slike boliger være i samsvar med LNF-formålet. Detfaller imidlertid utenom formålet å bruke bygningen til utleie i de deler av året hvor behovetfor innlosjering av gjestearbeidere ikke er til stede, og slik virksomhet er avhengig avdispensasjon fra kommuneplanens arealdel.Oppføring av boliger for gjestearbeidere er søknadspliktig, og søknaden må utarbeides ogarbeidene utføres av kvalifisert foretak. I utgangspunktet må samtlige krav som gjelder forordinære boliger oppfylles.Alternativt kan boligene oppføres som midlertidige bygninger for inntil 2 år. Slike tiltak erkun meldepliktige, og i utgangspunktet er ikke kommuneplanens arealdel bindende for disse. Itillegg kommer ikke alle krava som gjelder for ordinære boliger til anvendelse formidlertidige bygninger.Oppfølgingen av eventuell ulovlig bruk av boligene vil innebære en stor utfordring for planogbygningsmyndighetene. Dette vil være svært ressurskrevende, og avdekking av slikeforhold er svært vanskelig.Videre vil nok kommunen få søknader om alternativ bruk av boligene utenom sesongen.Disse søknadene må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Fylkesmannen i BuskerudBeredskap-, Justis- og Kommunalavdelingen Vår dato Vår referanse01.09.2008 2008/5661Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanseAvdelingsdirektør Bente Nygaard Fjell 32 26 66 61 421.3Lier kommune,Planseksjonen,Postboks 205,3401 LierAD: HENVENDELSE OM OPPFØRING AVUTLEIEBOLIGER/HYBLER FOR SESONGARBEIDERE PÅLANDBRUKSEIENDOMMERDet vises til brev av 06.08.08, oversendt oss ved brev av 15.08.08 fra fylkesmannen i Oslo ogAkershus samt til møte med kommunen 21.08.08.Problemstillingen som er reist er av generell karakter, og fylkesmannen vil besvarehenvendelsen på samme generelle måte. Vi vil for ordens skyld sende kopi av dette svarbrevtil Miljøverndepartementet som da eventuelt kan komme med ytterligere kommentarer tilproblemstillingen.Problemstillingen er som følger:Kommunen har fått henvendelser om muligheten for å kunne oppføre utleieboliger/hybler forsesongarbeidere på landbrukseiendommer. Begrunnelsen for å oppføre slike boliger er ønskeom å kunne tilby utenlandsk arbeidskraft velegnede boforhold i den tiden de arbeider pågården. Antall boenheter varierer fra sak til sak ettersom driftsenhetens virksomhet vil væreavgjørende for hvilket behov som er tilstede. Det er også spørsmål om mulighetene foralternativ bruk av boligene når man ikke har behov for disse i egen drift.Fylkesmannen har følgende kommentarer til ovenstående problemstilling:Som utgangspunkt er det ikke noen nødvendighet at denne gruppe arbeidere skal bo på detstedet de arbeider, i så måte stiller de likt med alle andre yrkesgrupper. Det er derfor ikke noei veien for at disse arbeiderne kan bo andre steder i foreksempel Lier. På den annen side erdette en noe spesiell gruppe arbeidstakere som kommer fra utlandet og kun er her en megetbegrenset tid av året. Det antas at det vil lette rekrutteringen og bedre boforholdene i forholdtil dagens situasjon hvis arbeiderne tilbys tilfredsstillende bopel i den tiden de arbeider påstedet.Dette kan løses på flere måter enten ved å leie tilgjengelig boliger, oppføre midlertidigeboliger eller at man selv velger å bygge boliger til utleie for å dekke eget behov.Telefon sentralbord 32 26 66 00, fax: 32 89 32 36 Beredskapsfaks 32 26 66 51Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen - Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, DrammenE-post: Postmottak@fmbu.no Internett: www.fylkesmannen.no/buskerudOrganisasjons nr. 946 473 111

Side 2 av 2Fylkesmannen finner etter en samlet vurdering, hvor man særlig har lagt vekt på de føringersom er gitt i veilederen til Plan- og bygningsloven og Landbruk pluss, utgitt i juni 2005 at enutbygging av utleieboliger på landbrukseiedom må kunne sees på som byggevirksomhettilknyttet stedbunden næring og således i tråd med LNF-formålet. Vilkåret for å kunne se detslik er at boligene som bygges er begrunnet ut fra driftsenhetens eget behov og at den utleiesom forgår kun skjer til egne sesongarbeidere. En utleie til andre personer i de deler av årethvor eget behov ikke er tilstede, vil derimot ikke være tillatt innenfor LNF-formålet. Da vilutleievirksomheten være av en annen karakter og i strid med LNF-formålet. Dette vil bety athvis slike boliger bygges for arbeidere som kun kommer for kortere perioder, vil boligenemåtte stå tomme store deler av året. Det vil heller ikke være slik at en driftsenhet kan leie utboligene til andre driftsenheter med tilsvarende behov for korttidsboliger. Også da vilutleievirksomheten endre karakter i en slik grad at den ikke kan sies å være innenforgjeldende formål.Fylkesmannens konklusjon er derfor at hvis boligene som ønskes bygget er begrunnet idriftsenhetens eget behov og kun brukes til dette formål er søknaden i tråd med LNFformålet.En annen bruk vil være avhengig av dispensasjon eventuelt reguleringsendring.Det er viktig å presisere at en eventuell byggetillatelse i medhold av pbl. § 81 må følge planogbygningsloven med underliggende regelverk. Kommunen kan i den sammenheng gibestemmelser om plassering og skal stille krav til planløsning og utseende, jfr. pbl. §§ 70, nr.1 og § 74.Plan- og bygningsloven åpner i § 85 for å oppføre midlertidige bygninger. Kommunen kan giet forhåndssamtykke til en tillatelse for en lengre periode enn de 4 mnd loven setter. Det er datiltakshavers plikt å fjerne bygningene når tiden har utløpt eller når kommunen krever det.Også i disse tilfelle gjelder plan- og bygningslovens bestemmelser så langt de passer.Med hilsenRunar Schau CarlsenAss. fylkesmannBente Nygaard FjellKopi: Miljøverndepartementet, Postboks 8103 Dep, 0030 OsloFylkesmannens landbruksavdeling, her

Plan- og bygningslov (utdrag).DATO:LOV-1985-06-14-77DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet)PUBLISERT: ISBN 82-504-1434-9IKRAFTTREDELSE: 1986-07-01SIST-ENDRET: LOV-2005-06-17-90 fra 2008-01-01SIST-ENDRET: LOV-2006-05-12-15 fra 2007-01-01ENDRER:KORTTITTEL: Plan- og bygningsloven - plbl.§ 7. DispensasjonNår særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt ivedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon frabestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift. Myndigheten til å gjøre vedtak omdispensasjon fra arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan, er medmindre annet er bestemt i vedkommende plan, lagt til det faste utvalget for plansaker etterdenne lovs § 9-1. Vilkårene for å dispensere fra planer eller planbestemmelser som nevnt ipunktet foran, er de samme som etter første komma i første punktum. Det faste utvalg forplansaker er videre dispensasjonsmyndighet etter §§ 17-2, 23 og 33 i loven her. Det kan settesvilkår for dispensasjonen.Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid og innebærer atsøkeren ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg uten utgift for kommunen må fjerneeller endre det utførte eller opphøre med midlertidig tillatt bruk eller oppfylle det krav det ergitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kangjøres betinget av erklæring der også eier (fester) for sin del aksepterer disse forpliktelser.Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere ieiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst.Før det gjøres vedtak, skal naboer og gjenboere varsles på den måten som nevnt i § 94 nr.3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig medsøknad om tillatelse etter § 93 eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser.Ved dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, bebyggelsesplan eller fradenne lovs §§ 17-2 og 23, skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blirdirekte berørt, være gitt høve til å uttale seg før dispensasjon gis.Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20, se dens III (i kraft 1 juli 1997).§ 65. VannforsyningBygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr medmindre det er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann.Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller overnærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen.

Hvor det etter kommunens skjønn vil være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad ågjennomføre bestemmelsene i annet ledd, eller hvor særlige grunner ellers tilsier det, kankommunen godkjenne en annen ordning.Også i andre tilfelle enn dem som er nevnt i annet ledd, kan kommunen kreve atbygningen skal knyttes til offentlig vannledning når særlige hensyn tilsier det.Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.§ 66. Atkomst og avløp1. Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomta(ene) enten er sikret lovligatkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annenmåte er sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fraoffentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. vegloven av 21. juni1963 1 §§ 40-43.Hvor vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessigvanske eller utgift kan kommunen godta en annen ordning.2. Før tomt fraskilles eller oppføring av bygning blir satt i gang, skal bortledning avavløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven.Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, ellerover nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen.Kommunen kan fravike dette krav hvis det vil medføre uforholdsmessige kostnader eller detforeligger andre særlige grunner.Også i andre tilfelle enn nevnt i annet ledd, kan kommunen kreve at bygningen skalknyttes til avløpsledning, når særlige hensyn tilsier det.Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 25 april 2003 nr. 26, se dens II (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 25 april 2003 nr. 488).1 Nr. 23.§ 69. Den ubebygde del av tomta, fellesareal1. Ved bebyggelse skal en så stor del av tomta holdes ubebygd at bebyggelsen fårtilfredsstillende lysforhold og brannsikring. Det skal også i nødvendig utstrekning sikres arealfor tilfredsstillende oppholdssted i det fri for beboerne, herunder lekeplass for barn, og foravkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov. Hvor detfinnes nødvendig for disse formål kan kommunen kreve at trær og beplantning på tomta blirfjernet eller beskåret.2. For å tilfredsstille formål som nevnt under nr. 1 kan kommunen godta at fellesareal avsettesfor flere eiendommer.3. Ved vedtekt kan gis bestemmelser om utforming og opparbeiding av ubebygd del av tomtog av fellesareal.

4. Ved vedtekt kan bestemmes at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplasspå egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen forbygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skalgjelde i slike tilfelle.5. Bestemmelsene i nr. 1-4 vedrørende parkeringsplasser får tilsvarende anvendelse vedbruksendring.Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 25 april 2003 nr. 26, se dens II (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 25 april 2003 nr. 488).§ 81. Driftsbygninger i landbruketFor oppføring av ny driftsbygning i landbruket og for endring og reparasjon av beståendedriftsbygning gjelder bestemmelsene i loven her så langt de passer. Bestemmelsene i § 65annet, tredje og fjerde ledd, § 66 nr. 1 og nr. 2 annet og tredje ledd gjelder ikke.Departementet kan gi forskrift om at også andre bestemmelser gitt i eller i medhold av denneloven ikke skal gjelde, og om det saklige virkeområde for bestemmelsene i paragrafen her.Tiltaket trenger ikke tillatelse etter § 93 dersom det er sendt melding til kommunen omtiltaket og om at dette vil bli utført i samsvar med de bestemmelser som er gitt i eller imedhold av paragrafen her. Meldingen skal være skriftlig og gi opplysninger om de planersom er lagt til grunn for arbeidet.Før melding sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles hvis ikke disse skriftlig har sagtfra at de ikke har noe å bemerke. I varslet skal gis melding om at mulige merknader må værekommet til kommunen innen 2 uker etter at varslet er sendt og grunnlagsmaterialet formeldingen er gjort tilgjengelig. Oppgave over vedkommende eiendommer og deres eiere ellerfestere skal gis i meldingen. Med meldingen skal følge gjenparter av varselbrevene ogkvittering for at brevene er sendt. Reglene i § 94 nr. 3 annet til femte ledd får tilsvarendeanvendelse.Tiltaket kan utføres 3 uker etter at meldingen ble mottatt av kommunen. Når særligegrunner foreligger kan kommunen forlenge fristen med ytterligere 3 uker.For tiltak som utføres i samsvar med reglene i første og annet ledd gjelder ikke lovenskap. XVI med unntak av § 93a. Kommunen kan gi de pålegg som finnes nødvendige for å fåtiltaket forsvarlig utført. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendtkommunen eller tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år, gjelder bestemmelsene i § 96tilsvarende.Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet av melding somnevnt i annet ledd og om bygnings- og branntekniske krav.Bestemmelsene i denne paragraf gjelder også husvær for seterbruk eller skogdrift.Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20, se dens III (i kraft 1 juli 1997), 25 april 2003 nr. 26, se dens IInr. 2 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 25 april 2003 nr. 488).§ 85. Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anleggMidlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg må ikke plasseresslik at de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv eller på annen måte fører til vesentlige

ulemper for omgivelsene. For ovennevnte tiltak gjelder bestemmelser gitt i eller i medhold avdenne loven så langt de passer.Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal på forhånd meldestil kommunen. Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg må ikkeplasseres for et lengre tidsrom enn 4 måneder uten at kommunen på forhånd har gittsamtykke, og skal straks fjernes når tiden er utløpt, eller, hvis samtykke er gitt på ubestemttid, når kommunen krever det.Ved vedtekt kan bestemmes at midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjonereller anlegg ikke kan plasseres innenfor bestemte deler av kommunens område, eller at debare skal kunne plasseres på nærmere fastsatte vilkår.Departementet kan ved forskrift bestemme at annet og tredje ledd ikke skal gjelde fornærmere angitte midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg.Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20, se dens III (i kraft 1 juli 1997), 28 juni 1996 nr. 55 (i kraft 1 juli1997), 25 april 2003 nr. 26, se dens II (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 25 april 2003 nr. 488).§ 93. Tiltak som krever søknad og tillatelseFølgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, må ikke utføres uten atsøknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretterhar gitt tillatelse:a) Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning,konstruksjon eller anlegg.b) Fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a.c) Bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltaksom nevnt under a.d) Riving av tiltak som nevnt under a.e) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner.f) Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging sommedfører fravikelse av bolig.g) Oppføring av innhegning mot veg, skilt eller reklameinnretninger o.l.h) Deling av eiendom eller opprettelse av enhet som kan festes bort i mer enn 10 år. Sliktillatelse er ikke nødvendig for deling som skjer som ledd i jordskifte i samsvar medrettslig bindende plan.i) Vesentlig terrenginngrep.j) Anlegg av veg eller parkeringsplass.Tillatelse etter første ledd er ikke nødvendig for tiltak som utføres i medhold av §§ 81,85, 86a eller 86b. I forskrift kan departementet unnta tiltak fra bestemmelsene i kap. XVI.Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som er unntatt likevel utføres i samsvar med de krav somellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20, se dens III (i kraft 1 juli 1997), 25 april 2003 nr. 26, se dens II (ikraft 1 juli 2003 iflg. res. 25 april 2003 nr. 488). Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 101 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov29 juni 2007 nr. 94 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/1059Arkiv:142/&32Saksbehandler:Jan MoenTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato68/2008 Miljøutvalget 23.09.2008104/2008 Planutvalget 23.09.2008KommuneplanutvalgLierstranda utviklingsprosjekt.Godkjenning av program for konsekvensutredning av oppfylling iGilhusbukta.Rådmannens forslag til vedtak:Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt. Utfylling av Gilhusbukta, revidert15.08.08 godkjennes med følgende endring:Pkt. 4.4 i programmet siste setning får slik tilføyelse: ”..., også i Linnesstranda naturreservat.”Merknadene behandles slik det er gjort rede for i saksutredningen.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:• Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt – Utfylling av Gilhusbukta” bleoversendt brev datert 12.03.08. Det ble samtidig bedt om å få prinsippavklart utfyllingenetter Plan- og bygningslovens § 30.• Forslaget til planprogram ble behandlet i Miljøutvalget 08.04.08, sak 25/2008,Planutvalget 08.03.08, sak 33/2008, og Kommuneplanutvalget 10.03.08, sak 2/2008.• Det ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring hos regionale myndigheter ognabokommuner med merknadsfrist 31.05.08. Det ble arrangert åpent møte underettersynsperioden. Det møtte i alt ca 30 personer.• Ved merknadsfristens utløp forelå det i alt 13 uttalelser. Ni fra regionale myndigheter ognabokommuner, fire fra foreninger og eiere av tilgrensende grunneiendommer. Treuttalelser hadde også merknad til prisnippavklaring etter Plan- og bygningslovens § 30.• Tiltakshaver har laget oppsummering av merknadene og forslag til behandling av dem.• Rådmannen mener at tiltakshavers forslag til merknadsbehandling i hovedsak ertilstrekkelig, men har etter kontakt med Fylkesmannen foreslått endringer på to punkter.Endringene er avklart med tiltakshaver som har innarbeidet dem i programmet.• Prinsippavklaring etter Plan- og bygningslovens § 30 behandles i egen sak nårkonsekvensutredningen foreligger.

Vedlegg:1. Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt. Revidert etter merknader.2. Tiltakshavers respons på innspill til Planprogramforslag for LierstrandaUtviklingsporsjekt – utfylling av Gilhusbukta.3. Merknader til Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt – utfylling iGilhusbukta.3.1. Fylkesmannen i Buskerud3.2. Buskerud fylkeskommune3.3. Statens forurensningstilsyn (SFT)3.4. Kystverket3.5. Statens vegvesen, Region sør3.6. Drammen kommune3.7. Drammen havn3.8. Vannmiljørådet i Drammensregionen3.9. Oslofjordens friluftsråd3.10. Lier båtforening3.11. Scanis Eiendom AS3.12. Ivar Tanum Eiendom AS3.13. Mikkelsen AS4. Utskrift av møtebok fra møte i kommuneplanutvalget 10.04.08, sak 2/2008, ”Forslag tilplanprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt - utfylling i Gilhusbukta. 1. gangsbehandling.”Utredning:Gjelsten Holding AS oversendte ”Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt –Utfylling av Gilhusbukta” med brev datert 12.03.08. Samtidig ba de om å få prinsippavklartutfyllingen etter Plan- og bygningslovens § 30.Søknaden ble behandlet i Miljøutvalget i møte 08.04.08, sak 25/2008, Planutvalget i møte08.03.08, sak 33/2008, og Kommuneplanutvalget i møte 10.03.08, sak 2/2008. Utvalgenefattet likelydende vedtak:”Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt – Utfylling av Gilhusbukta”legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring hos regionale myndigheter, nabokommunerog interesseorganisasjoner i samsvar med bestemmelsene i Forskrift av 01.04.05 omkonsekvensutredninger, § 6.Forespørsel fra Gjelsten Holding AS om prinsippavklaring av utfylling i Gilhusbukta sendespå forhåndshøring til regionale myndigheter, nabokommuner og interesseorganisasjoner.Etter politisk behandling har forslaget vært lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høringmed merknadsfrist 31.05.08.Det ble holdt åpent møte i BAMA industris lokaler på Lierstranda under ettersynsperioden.Det møtte frem ca 30 personer som hadde spørsmål og kommentarer til utfylling i bukta.Noen av dem hadde merknader som de siden har fremmet skriftlig.Ved merknadsfristens utløp forelå det i alt 13 høringsuttalelser, hvorav ni fra statlige ogregionale myndigheter, og nabokommuner, tre fra berørte grunneiere og én fra enorganisasjon. Flere av merknadene fra statlige og regionale myndigheter omhandler bådeforslaget til planprogram og forespørselen om prinsippavklaring. Merknadene er vedlagt.Tiltakshaver har laget oppsummering av merknadene og forslag til oppfølging av dem.Rådmannen vurderer det slik at tiltakshavers forslag til oppfølging hovedsak er tilstrekkelig,

men har etter kontakt med Fylkesmannen foreslått endringer på to punkter. Endringene eravklart med tiltakshaver som har innarbeidet dem i programmet (se merknadsbehandlingen).Tiltakshaver har også bedt om prinsippavklaring etter Plan- og bygningsloven, § 30, omutfylling av bukta vil kunne tillates. Spørsmålet ble sendt til ettersyn sammen med forslaget tilplanprogram. Det kom merknader til det fra Fylkesmannen (FM), Buskerud fylkeskommune(BFK) og Statens forurensningstilsyn (SFT). FM og BFK viser til at de vil avventekonsekvensutredningen før de tar stilling til oppfylling av bukta. SFT peker på at de ikkegodtar noen for kobling mellom rett til oppfylling av bukta og gjennomføring av opprenskingav forurenset sjøbunn slik tiltakshaver antydet i sitt forord til forslaget.Rådmannen vil fremme sak for planutvalget om prinsippavklaringen nårkonsekvensutredningen foreligger. Dette er avklart med tiltakshaver.Behandling av merknadene(Rekkefølgen er den samme som i tiltakshavers oppsummering):1. Fylkesmannen (FM):Finner det riktig at hovedvekten legges på utredning av de spesielle naturforholdene iDrammensfjorden, som er nasjonalt og regionalt viktige.Slutter seg til at konsekvenser for friluftsliv og landskap utredes.Slutter seg til at forholdet til nasjonal politikk skal omtales i utredningen.o Rådmannen foreslår at merknadene tas til orientering.Tiltaket ligger nær Linnesstranda naturreservat. FM ber om at et punkt om tiltakets påvirkningpå verneverdiene i naturreservatet tas inn i utredningsprogrammet.• Tiltakshaver vil innarbeide et punkt om dette i utredningsprogrammet, med spesiell vektpå virkningen for sjøfugl. Viser for øvrig til at undervannsflora er omtalt i programmet ogat man ikke kan se at plantelivet på land i reservatet blir påvirket av tiltaket.o Rådmannen har vært i kontakt med FM om dette punktet og fått avklart atmerknaden med det blir imøtekommet. Fra FM’s side er det blitt understreket atendringer i strømningsforhold eller i andre naturforhold som direkte/indirekte kanpåvirke økosystemet i naturreservatet må utredes. FM ser gjerne at de blirkontaktet mens utredningsarbeidet pågår. Etter kontakten med FM har tiltakshavergodtatt å justere pkt. 4.4 i programmet slik at virkningen for Linnesstrandanaturreservat blir særskilt omtalt, jfr. siste setning som lyder: ”Vurderingen skal tamed i betraktningen hvilken økologisk funksjon tiltaksområdet har gjennom et år(dvs ta med sesongmessige funksjoner) samt diskuterer kombinerte effekter pånaturmiljøet, herunder hvorledes strømforhold og salinitet sammen påvirkerbiologisk forhold, også i Linnesstranda naturreservat.”Med det blir merknaden imøtekommet.FM peker på at utforming av nytt gruntvannsområde er omtalt under avbøtende tiltak og berom at også overgangssonen mellom sjø og land omtales.• Tiltakshaver fastholder at det er forholdene under vann som skal behandles ikonsekvensutredningen, men tydeliggjør i utredningsprogrammet pkt. 4.7 at utformingenav det nye gruntvannsområdet, bl.a. overgangssonen fra vannlinjen utover til større dypskal utredes.o Rådmannen sier seg enig med tiltakshaver i at utforming av strandsonen over vannvanskelig kan fastsettes gjennom denne utredningen. Rådmannen har vært ikontakt med FM om dette punktet og fått avklart at FM med overgangssonen

mener utformingen av sjøbunnen fra vannlinjen og ned til større dyp. FMaksepterer pkt 4.7 slik det nå er foreslått formulert. Merknaden blir med detimøtekommet.FM regner med at det foretas risikovurderinger i forhold til samfunnssikkerhet og naturbasertsårbarhet i forbindelse med fremtidige reguleringsplaner for utbygging av området. Berimidlertid om at det tas inn krav om geoteknisk undersøkelse i planprogrammet.• Tiltakshaver peker på at geoteknisk undersøkelse er omtalt i planprogrammet pkt. 4.2, ogat det er ytterligere presisert i endelig planprogram.o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.2. Buskerud fylkeskommune, fylkesutvalget (BFK):Mener at programforslaget i hovedsak er et godt redskap for konsekvensutredningen.o Rådmannen foreslår at merknaden tas til orientering.Ber om at det legges stor vekt på å utrede sikkerhet med hensyn til utglidning.• Tiltakshaver peker på at dette allerede er innarbeidet i programmets pkt. 4.2, og at det vilbli konkretisert ytterligere i det reviderte programmet.o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.Ber om at konsekvensene at frakting av masser til bukta vil ha for friluftslivet ved og påfjorden utredes.• Tiltakshaver foreslår å ta et punkt om dette med i revidert planprogram og at det bl.a.gjennomføre støymålinger.o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.Ber om at det utarbeides profiler over dagens situasjon og etter utfylling.• Tiltakshaver påpeker at dette allerede er innarbeidet i programmets pkt. 4.6, men at det vilbli ytterligere presisert i revidert program.o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.3. Statens forurensningstilsyn (SFT):Fremdriften er ikke realistisk.• Tiltakshaver påpeker at fremdriften blir justert i det endelige programmet.o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.En kobling mellom tillatelse til oppfylling og gjennomføring av oppryddingstiltakene etterforurensningsloven, jfr. forordet til planprogrammet, vil kunne medføre at SFT må vurdere ågi pålegg om oppryddingen.• Tiltakshaver tar merknaden til etterretning.o Rådmannen mener at denne merknaden omhandler forholdet mellom tiltakshaverog forurensningsmyndigheten og ikke vedkommer denne saken.Prosjektet må utredes mht. mulige negative konsekvenser for det forutsatt gjennomførtetildekkingstiltaket på sjøbunnen i bukta. SFT’s bekymringer er knyttet til faren for setninger,grunnbrudd, oppressing av underliggende forurensede sedimenter og lignende, som kanmedføre blottlegging/spredning av forurensning.• Tiltakshaver foreslår at det tas inn i punkt 4.2 i planprogrammet.o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.

En utfylling av bukta vil legge godt til rette for valg av en annen løsning enn tetting mellomde forurensede sedimentene bak den gamle spunten og sjøen. SFT forutsetter derfor atoppgraving og fjerning av disse sedimentene inngår i utredningsprogrammet.• Tiltakshaver foreslår at det tas inn i punkt 4.2 i planprogrammet.o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.4. Statens vegvesen, region sør (SVV):Ingen merknad til planprogrammet. De vil komme tilbake med merknader senere iplanprosessen nå trafikale problemstillinger som følge av arealbruken blir mer relevante.o Rådmannen foreslår at merknaden tas til orientering.5. Kystverket, sørsøst (KV):Foreslår at temaet nærings- og transportvirksomhet tas inn i planprogrammet.• Tiltakshaver foreslår at et punkt om tiltakets påvirkning på skipsfarten tas inn iprogrammet.o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.KV viser til at i forslaget til Nasjonal transportplan 2010-2019 er det et mål å overføre godsfra bil til båt og bane og at Drammen havn er tiltenkt å skulle inngå i et nett av intermodaleknutepunkter for utveksling av gods mellom bil, båt og bane.Aktiviteter og næringsvirksomhet på Lierstranda bør vurderes i forhold til nasjonaletransportpolitiske mål. Kystverket anbefaler et tett samarbeid med Drammen havn.• Tiltakshaver peker på at dette er et tema som bør behandles når arealbruken i området skalavklares og at det ikke tas med i planprogrammet for utfyllingen.o Rådmannen er enig i det synspunktet og tilrår at merknaden tas til orientering.Relokalisering av småbåthavna i Gilhusbukta må drøftes med lokale havnemyndiheter.• Tiltakshaver peker på at dette er et tema som bør behandles når arealbruken i området skalavklares og at det ikke tas med i planprogrammet for utfyllingen.o Rådmannen er enig i det synspunktet og tilrår at merknaden tas til orientering.Rådmannen mener imidlertid at det må stilles klare krav imiljøoppfølgingsprogrammet til hvordan relokalisering av småbåthavna skalfølges opp i påfølgende planprosesser.6. Drammen kommune (DK):Ingen merknad.o Rådmannen foreslår at merknaden tas til orientering.7. Drammen havn (DH):Eiendomsforholdene på det nyutfylte området må utredes.• Tiltakshaver mener at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men at det hørerhjemme i den videre planprosessen.o Rådmannen er enig i at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men vil pekepå at eiendomsforholdene ikke kan avklares gjennom planprosessene.Grunneierrettighetene i bukta er primært et forhold mellom tiltakshaver og eiere avtilgrensende grunneiendommer og må avklares før en utfylling kan starte.Rådmannen mener at tiltakshaveren må starte en prosess for å avklareeierforholdene og etablere avtaler med de berørte.Oppfatter forordet til planprogrammet dit hen at utfyllingen setter premisser for fremtidigarealbruk. Mener det vil være uheldig med hensyn til de demokratiske planprosessene somskal starte opp.

• Tiltakshaveren peker på at det ikke er tema i planprogrammet, men skal ivaretas ipåfølgende planprosesser.o Rådmannen vil peke på at forordet ikke er noen del av utredningsprogrammet, ogikke kan legge føringer for kommuneplanprosessen i Lier der fremtidig arealbrukpå Lierstranda skal fastlegges. Rådmannen tilrår at merknaden ikke tas til følge.8. Vannmiljørådet i Drammensregionen (VM):Konsekvensene for vannmiljøet ved bruk av kalkstein, både i anleggsperioden og permanent,bør omtales under kapittel 3 i planprogrammet og at det tas med som utredningstema underkapittel 4.3.• Tiltakshaver mener dette neppe er noen viktig problemstilling og at eneste effekt er at detsvakt sure vannet fra Drammenselva kan få en liten økning i pH.o Rådmannen er enig i tiltakshavers vurdering, men mener at temaet likevel børomtales i konsekvensutredningen under kapittel 4.3.Strømforholdene har stor betydning for erosjons- og sedimentasjonsprosessene, og de kanpåvirkes gjennom oppfylling av en bakevje som Gilhusbukta. Ber om at det omtales underkapittel 3 og tas inn i programmet for utredning i kapittel 4.• Tiltakshaver tar kommentaren til etterretning og vil gi den omtale under kapittel 3. Pekerpå at strømningsforhold allerede er tema i kapittel 4.4, og vil tydeliggjøre det ytterligere irevidert program.o Rådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.Utfylling kan få konsekvenser for vannføringen i Drammenselva.• Tiltakshaver mener dette er irrelevant på grunn av stor avstand mellom Drammenselvashovedløp og Gilhusbukta.o Rådmannen slutter seg til tiltakshavers vurdering og tilrår at merknaden ikke tas tilfølge.9. Oslofjordens friluftsråd (OFF):Mulighetene for å etablere en frilufts- og grøntkorridor i sjøkanten fra Drammen grense tilfriområdet på Gilhusodden må utredes.• Tiltakshaver peker på at etablering av slik korridor er en del av påfølgende planprosesserog foreslå at det ikke utredes.o Rådmannen slutter seg til tiltakshavers vurdering og tilrår at merknaden ikke tas tilfølge.Ulike forslag til arrondering av ny strandlinje med tanke på å oppnå best muligbadevannskvalitet bør utredes.• Tiltakshaver peker på at strømningsanalyser er tema i konsekvensutredningen og atbadevannskvalitet vil bli omtalt under det. Fremtidig bruk og utforming av utfyllingensytterkant ikke er fastlagt, og foreslår derfor at utforming av strandsonen innarbeides i etmiljøoppfølgingsprogram.o Rådmannen mener at merknadens punkt om badevannskvalitet med det erimøtekommet. Rådmannen sier seg enig med tiltakshaver i at utforming avstrandsonen vanskelig kan fastsettes gjennom denne utredningen. Rådmannenmener imidlertid at det må stilles klare krav i miljøoppfølgingsprogrammet tilhvordan dette skal følges opp i påfølgende planprosesser.OFF anbefaler at konsekvensene for sjøfugl utredes.• Tiltakshaver vil innarbeide et punkt med spesiell vekt på virkningen for sjøfugl iutredningsprogrammet

oRådmannen mener at merknaden med det blir imøtekommet.10. Lier båtforening (LB):I forordet er det satt som en forutsetning for opprensking i bukta at den også kan fylles opp.LB mener derfor at referansesituasjonen må endres slik at også effekter av opprenskingen avbukta omfattes av utredningen. Frykter at opprenskingen kan bli stilt i bero av økonomiskeårsaker dersom det ikke blir mulig å fylle opp bukta.• Tiltakshaver peker på at referansesituasjonen ikke kan endres siden opprenskingen er styrtav forurensingsloven og oppfyllingen reguleres av plan- og bygningsloven.o Rådmannen vil peke på at den valgte referansesituasjonen er valgt ut fra enforutsetning om at opprenskingen i Gilhusbukta skal utføres uavhengig av ombukta kan fylles opp. SFT har da også i sin høringsuttalelse gjort klart at de ikkevil akseptere at opprenskingen etter forurensingsloven i Gilhusbukta blir gjortavhengig at det blir gitt tillatelse til oppfylling. Alle forhold rundt opprensking avforurensingene er først og fremst et forhold mellom tiltakshaver ogforurensningsmyndigheten (SFT) og angår derfor ikke denne saken. Rådmannenforeslår derfor at merknaden ikke tas til følge.Foreslår at overordnede miljømål prioriteres foran etablering av utfyllingsområder som skalbebygges.• Tiltakshaver peker på at det ikke er foretatt prioriteringer mellom målene og at det vil bligjort rede for det i revidert planprogram.o Rådmannen mener at det er fullt mulig å prioritere mellom målene, men ser ikke atdet vil ha vesentlig virkning på utredningen som skal gjennomføres. Rådmannentilrår at merknaden tas til orientering.Viser til at fremgår at buktas biologi ikke er kjent fullt ut og at det skal utføres supplerendeundersøkelser. Peker på at det viktig at kunnskapene om dagens situasjon er gode nok slik atdet ikke gjøres tiltak man ikke ser konsekvensene av.o Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering.Tilbyr medlemmenes lokalkunnskap vedrørende strøm- og bølgesituasjonen i bukta.o Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering.Utfyllingen vil ha betydelige konsekvenser for friluftslivet. LB legger til grunn at Lierkommune har planlagt tursti langs fjorden. LB har tidligere påpekt at det kan etableres etsenter for aktiviteter knyttet til sjøen ved i tilknytning til småbåthavna i bukta. Viser til sittinnspill til kommuneplanen der de foreslår et anlegg med bryggeplass til 120-150 båter,klubbhus, opplags- og parkeringsplass, utsettingsrampe og aktivitetsområde for barn og unge.• Tiltakshaver peker på at de forhold som båtforeningen her berører ikke er tema ikonsekvensutredningen og at relokalisering av småbåthavna må avklares medhavnemyndighetene under arealplanleggingen i området.o Rådmannen er enig med tiltakshaver i etablering av et småbåtanlegg av detomfang båtforeningen beskriver ikke er tema i konsekvensutredningen forutfyllingen i Gilhusbukta og at det må avklares gjennom kommuneplanprosessen.Rådmannen mener imidlertid at det i miljøoppfølgingsprogrammet må settes kravtil hvordan dagens anlegg kan erstattes.Under programmet punkt om lokalt utbyggingsmønster blir det sagt at området er avsatt tilnæringsformål. Dette er ikke riktig. Landområdene er avsatt til næring, ikke sjøområdene.Småbåthavna er vist som det i gjeldende kommuneplan.o Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering.

Det må være positivt feil at ikke hele tiltaksområdet omfattes av Rikspolitiske retningslinjerfor planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden.• Tiltakshaver viser til at by- og havneområder er unntatt fra bestemmelsene i rikspolitiskeretningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden, og at grensen er vist påkommuneplankartet for Lier.o Rådmannen viser til at avgrensning av virkeområdet for Rikspolitiskeretningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden, fastsatt iRundskriv T 4/93, ble tatt inn i kommuneplanens arealdel vedkommuneplanrevisjonen i 1996. By og havneområder er unntatt frabestemmelsene, og avgrensningen av virkeområdet går over ytre del avGilhusbukta slik at det meste av bukta ikke omfattes av bestemmelsene.Rådmannen tilrår at merknaden ikke tas til følge.Det bør redegjøres for konsekvenser med hensyn til støy og støv i anleggsperioden. Det børdokumenteres hva belastningen på Gilhusodden friområde og på fjorden kan bli.• Tiltakshaver viser til at støy- og støvbelastning i anleggsperioden skal utredes, men at detikke er kommet klager i forbindelse med de massetransportene som har foregått. Foreslårå vurdere om miljøoppfølgningsprogrammet skal inneholde stikkprøver med støy- ogstøvmålinger.o Rådmannen forutsetter at det ikke knuses masser på stedet. Rådmannen mener atdet i miljøoppfølgingsprogrammet må stilles krav om systematiske støymålingerog at det må gjøres rede for avbøtende tiltak dersom de overskrider definertegrenseverdier, jfr. rundskriv T 1442 ”Retningslinje for behandling av støy iarealplanleggingen”. Videre mener rådmannen at miljøoppfølgingsprogrammet måbeskrive opplegg for systematiske støvnedfallsmålinger og tiltak, for eksempelvanning/feiing, som kan settes i verk ved for høye verdier. Ved det menerrådmannen at merknaden blir imøtekommet.Det må utredes hvordan allmennhetens adgang til fjorden kan sikres i anleggsperioden. Detmå redegjøres for midlertidige og permanente tiltak for båthavna.• Tiltakshaver viser til at det vil bli vanskelig å sikre allmennheten tilgang ianleggsperioden.o Rådmannen er enig i at tilgangen for allmennheten i anleggsperioden vil måtte blibegrenset, og at anleggsområdet må avsperres mens arbeidene pågår. Nårutfyllingen er utført vil det imidlertid være mulig å etablere en form for midlertidigtursti langs den nye strandlinja i påvente av at området ferdigstilles og bebygges.Utforming må avklares gjennom påfølgende planprosess. Areal til erstatning forsmåbåthavna må avklares gjennom planprosessen og være klar før arbeidene kanstarte. Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering.Det bør redegjøres for konsekvensene av å la fyllingen ligge unyttet over lang tid frem til denkan bebygges.o Rådmannen mener at det er nødvendig å redegjøre for konsekvensene av å lafyllingen ligge ubrukt. De visuelle effektene av fyllingen blir det redegjort forgjennom landskapsanalysen, og det må vurderes avbøtende tiltak for å dempeinntrykket av den frem til den kan bebygges. Evt. midlertidig bruk av fyllingen måavklares gjennom planprosessene. For å sikre allmennheten tilgang til sjøen iperioden frem til full opparbeidelse av det utfylte området må det redegjøres forunder avbøtende tiltak og i påfølgende planprosess (jfr punktet foran). Rådmannentilrår at merknaden tas til orientering.

Kanal for å sikre vanngjennomstrømming mellom Bragernesløpet og Gilhusbukta må utredes.• Tiltakshaver anser det som et interessant forslag, men mener det må avklares i senereplanprosess når arealbruken på Lierstranda i hovedsak er avklaret.o Rådmannen mener at det blir vanskelig å utrede en kanal som avbøtende tiltakknyttet til utfyllingen. Kanalen må krysse eiendommer som tiltakshaveren ikke harhånd om og det være problematisk å gjøre tiltaket avhengig av forhold som manikke har kontroll over. En kanal vil imidlertid være et interessant element iområdet både biologisk, hydrologisk og estetisk, og mulighetene for å etablere denmå derfor avklares gjennom kommuneplanprosessen.Det må sikres tilstrekkelige arealer for båtforeningens aktiviteter på permanent basis. Det måstå ferdig nå foreningen må forlate sitt nåværende anlegg.• Tiltakshaver viser til at det er forhold som må avklares gjennom planprosessene.o Rådmannen mener at areal til erstatning for småbåthavna må avklares gjennomplanprosessen og være klar før arbeidene kan starte og tilrår at merknaden tas tilorientering.11. Scanis Eiendom AS (SE):Eier av Gilhusveien 19. Har kabler for uttak av varme i sjøen. Disse må ikke skades ellertildekkes.• Tiltakshaver viser til at det må finnes en løsning for kablene allerede i forbindelse medopprenskingen og tildekkingen av forurensninger i bukta, som skal skje i henhold tilforurensningsloven.o Rådmannen mener at tiltakshaver må ta kontakt med grunneier slik at man kanfinne en tilfredsstillende løsning for sjøkabelanlegget.Landskapet vil bli endret vesentlig når bukta fylles opp. Melder at de vil komme medytterligere synspunkter på dette i tilknytning til kommuneplanprosessen.• Tiltakshaver viser til at det vil bli gjort rede for landskapsendringen i utredningen.o Rådmannen mener at effekten av landskapsendringene får for naboeiendommenemå fremkomme gjennom utredningen og tilrår at det blir tatt spesielt hensyn tildet.Utfyllingsarbeidene vil påføre Scanis ulemper i form av støy og støv.• Tiltakshaver viser til at støy og støv og andreforhold i anleggsperioden er tema iutredningen.o Rådmannen mener at det i miljøoppfølgingsprogrammet må stilles krav omsystematiske støy- og støvmålinger og at det må gjøres rede for avbøtende tiltakdersom de viser uakseptable verdier. Ved det mener rådmannen at merknaden blirimøtekommet.Kontakten med sjøen er av stor betydning, og eiendommens verdi vil bli forringet når buktafylles ut. Stiller spørsmål om hvem som vil ha eierrettighetene til det nyutfylte området.• Tiltakshaver mener at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men at det hørerhjemme i den videre planprosessen.o Rådmannen er enig i at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men vil pekepå at eiendomsforholdene ikke kan avklares gjennom planprosessene.Grunneierrettighetene i bukta er primært et forhold mellom tiltakshaver og eiere avtilgrensende grunneiendommer og må avklares før en utfylling kan starte.Rådmannen mener at tiltakshaveren må starte en prosess for å avklareeierforholdene og etablere avtaler med de berørte.

12. Ivar Tanum Eiendom AS (ITE):Eier av Gilhusveien 5b, 15 og 17. Har kabler for uttak av varme i sjøen. Disse må ikke skadeseller tildekkes.• Tiltakshaver viser til at det må finnes en løsning for kablene allerede i forbindelse medopprenskingen og tildekkingen av forurensninger i bukta, som skal skje i henhold tilforurensningsloven.o Rådmannen mener at tiltakshaver må ta kontakt med grunneier slik at man kanfinne en tilfredsstillende løsning for sjøkabelanlegget.Eiendomsforholdene på det nyutfylte området må utredes.• Tiltakshaver mener at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men at det hørerhjemme i den videre planprosessen.o Rådmannen er enig i at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men vil pekepå at eiendomsforholdene ikke kan avklares gjennom planprosessene.Grunneierrettighetene i bukta er primært et forhold mellom tiltakshaver og eiere avtilgrensende grunneiendommer og må avklares før en utfylling kan starte.Rådmannen mener at tiltakshaveren må starte en prosess for å avklareeierforholdene og etablere avtaler med de berørte.Har kai og rettigheter til sjøtransport i bukta. Ber om at disse rettighetene og andreeiendomsrettslige forhold blir utredet.• Tiltakshaver viser til at oppfyllingsrettsligheter og eiendomsforholdene på havbunnen måavklares rettslig, evt. ved skjønn. Er ikke med i planprogrammet. Ber om dokumentasjonpå anløpsfrekvens. Viser til at kairettigheter må avklares gjennom forhandlinger.o Rådmannen er enig i at dette ikke er tema i konsekvensutredningen, men vil pekepå at eiendomsforholdene ikke kan avklares gjennom planprosessene.Grunneierrettighetene i bukta er primært et forhold mellom tiltakshaver og eiere avtilgrensende grunneiendommer og må avklares før en utfylling kan starte.Rådmannen mener at tiltakshaveren må starte en prosess for å avklareeierforholdene og etablere avtaler med de berørte.13. Mikkelsen AS (MI):Eier av Gilhusveien 10. Viser til at de har fiskerettigheter i bukta og at de vil begjærerettsvurdering av denne rettigheten.• Tiltakshaver tar til etterretning av fiskerettighetene vil bli gjenstand for rettslig vurdering.o Rådmannen tilrår at merknaden tas til orientering.

RAPPORT 5579-2008Revidert forslag tilplanprogram forLierstrandaUtviklingsprosjektUtfylling av Gilhusbukta

Norsk institutt for vannforskningRAPPORTHovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-NorgeGaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks 12660349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 TrondheimTelefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 2218 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 23 24 95 Telefax (47) 73 54 63 87Internett: www.niva.noTittelRevidert forslag til planprogram for Lierstranda Utviklingsprosjekt—Utfylling av GilhusbuktaForfatter(e)Thrond O HaugenTorleif BækkenLøpenr. (for bestilling)5579-2008Prosjektnr.O-28123Undernr.FagområdeKonsekvensutredningGeografisk områdeDrammensfjordenDato15. august 2008Sider33DistribusjonTrykketNIVAPrisOppdragsgiver(e)Miljøstein ASOppdragsreferanseS.-A. SælørSammendragSom et viktig første steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby på Lierstranda gjennomføres det tiltak for å renselandområder på NCC-tomten og fjerne fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede områder overdekkes med renekalksteinsmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for miljøoppryddingen av Gilhusbukta. Denne planen følger som vedlegg A.Rensing av landområdene på NCC-tomta er i det vesentlige allerede gjennomført.Tiltaket som omfattes av denne planen er neste fase og innebærer videre oppfylling av deler av Gilhusbukta til 2 meter over havnivå(kote +2) med rene kalsteinsmasser. Tiltaket har som mål å øke områdets verdi for allmenheten ved økt tilgjengelighet tilstrandområdene samt å bedre forholdene for biologisk mangfold ved å forbedre levemiljøet i gruntvannsområdene. Det skal lageskonsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av Gilhusbukta. I foreliggende dokument presentereset revidert planprogram for tiltaket. Planprogrammet er revidert i henhold til innspill som kom inn under den seks uker langehøringsrunden som gikk ut 31. mai i år. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen.Planprogrammet legger særlig vekt på behovet for å utrede biologiske konsekvenser av tiltaket, men også temaer som geotekniskeforhold, endringer i landskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foreslås som utredningstema.Fire norske emneordFire engelske emneord1. Konsekvensutredning 1. Impact assessment2. Planprogram 2.3. Habitatendring 3. Habitat modification4. Biodiversitet 4. BiodiversityThrond O Haugen Trond Rosten Jarle NygardProsjektleder Forskningsleder Fag- og markedsdirektørISBN 978-82-577-5314-6

Revidert forslag til planprogram forLierstranda UtviklingsprosjektUtfylling av Gilhusbukta

NIVA 5579-2008ForordForeliggende dokument utgjør revidert forslag til planprogram for LierstrandaUtviklingsprosjekt - Utfylling av Gilhusbukta. Dokumentet er et resultat av innspill som harkommet i den offentlige høringsrunden, basert på opprinnelig planprogramforslag (fristen løput 31.05.2008), samt etterfølgende avklaringer med flere av de offentlige aktørene. Saken skalnå behandles av Lier kommunestyre.Oslo, 15. august 2008Thrond O Haugen3

NIVA 5579-2008Tiltakshavers forordGjelsten Holding AS lanserte i november 2006 en idèskisse for utvikling avLierstranda. Visjonen bak idèskissen er å omdanne et sterkt forurensetfjordlandskap til et attraktivt nærings- og boområde hvor strandlinjen blirtilgjengelig for allmenheten.De fremlagte idèskisser viste en mulig utvikling av Lierstranda frem tilkommunegrensen mot Drammen. Det efterfølgende prosjektarbeidet harsynliggjort at utviklingen på Lierstranda med fordel kan harmoniseres med enutvikling av de fjordnære områder på Brakerøya i Drammen kommune.En samlet områdeutvikling vil legge til rette for gode løsninger hva angårsamferdsel, næringsutvikling og harmonisering med den byutvikling som med hellutføres i Drammen. Behovet for opprydding i forurenset grunn strekker seg ogsåover kommunegrensen og en opprydding må samordnes.De tanker Gjelsten Holding har fremlagt forutsetter at fjordområdet gjennomgåren profilendring. Skal området få en økt attraktivitet er første skritt at allforurensning i området blir fjernet. Ambisjonsnivået i en oppryddingsaksjon måvære slik at fremtidige leietagere, eiere og beboere i området opplever at de bor iet rent, attraktivt og trygt fjordområde hvor fisk fra fjorden kan spises.For å synliggjøre dette ambisjonsnivået har Gjelsten Holding kjøpt, ryddet ogrenset NCC-tomten på Gilhus. Over 100.000 tonn forurenset grunn er fjernet ogrene kalkstensmasser fra Langøya er tilført. Oppryddingen på Gilhus er førsteskritt i et svært omfattende oppryddingsarbeid som omfatter flere tomteområderhelt inn til Brakerøya.Gjelsten Holdings heleide datterselskap Gilhus Invest AS har SFT en plan forfjerning av fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta (se Vedlegg A. ). Planen blegodkjent i juli 2008. Gjelsten Holding er villig til å gjennomføre en fullopprydding av Gilhusbukta, men forutsetter at deler av Gilhusbukta kan fyllesmed rene kalkstensmasser når miljøoppryddingen er utført. Det er to årsaker til atGjelsten Holding knytter en slik forutsetning til opprydningsprosjektet; enoppryddingsaksjon er svært kostbar og lar seg ikke gjennomføre i privat regidersom ikke området efter opprydding har en økonomisk verdi for tiltakshaver,dernest er det en forutsetning for utvikling av et større sammenhengende bolig- ognæringsområde på Lierstranda at det skapes mer tilgjengelig areal.Områdeutviklingen vil ta over 10 år og dagens leietagere må hensyntas på enforsvarlig måte, hvilket bl. a. kan medføre at man må tilby alternative areal nåropprydding gjennomføres.Det forslag til KU-program for utfylling av Gilhusbukta som her fremlegges tarutgangspunkt i at fri fase kreosot/olje er fjernet og at det mudrede områdetallerede er overdekket med ca. 0,8 meter rene kalkstensmasser. Fjerning av frifase kreosot/olje og overdekning planlegges å være ferdig i løpet av første halvår4

NIVA 5579-20082009.. Oppryddingsaksjonen, inkludert oppfylling med overdekningsmasser,behandles efter forurensningsloven. Det er selskapet Miljøstein AS som vilgjennomføre en oppfylling med rene kalkstensmasser i Gilhusbukta når fri fasekreosot/olje er fjernet. Dette selskapet eies med 50% av Gjelsten Holding og 25%hver av Holth Grusforretning AS og Albert Kr. Hæhre AS. Det er Miljøstein ASsom er tiltakshaver for KU-programmet.For Gjelsten Holding/Miljøstein oppstår en komplisert beslutningssituasjon;selskapene har sagt seg villig til å gjennomføre et oppryddingsprosjekt sombehandles efter forurensningsloven, mens den tilhørende forutsetning omoppfyllingstillatelse behandles efter plan- og bygningsloven og er iutgangspunktet ikke synkronisert med behandlingen av oppryddingsprosjektet. Pådenne bakgrunn ber Gjelsten Holding/Miljøstein Lier kommune om en prinsipiellavklaring vedrørende oppfyllingstillatelse efter plan- og bygningsloven samtidigmed behandlingen av KU-programmet. Gjelsten Holding er selvsagt kjent med atfremtidig arealdisponering av oppfylt område først vil avklares når Lier kommunevedtar sin kommuneplan i 2009 og at KU-programmet vil kunne medføreavbøtende tiltak som vil påvirke den eksakte utbredelse av oppfylt areal.En manglende avklaring vedrørende oppfyllingstillatelse til kote +2, vil kunnemedføre at fjerning av fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta vil begrenses til denallerede gjennomførte sugemudring i pilotfasen. Gilhusbukta vil i så tilfellerisikere å forbli et område tungt forurenset av fri fase kreosot/olje.Gjelsten Holding/Miljøstein har valgt å beskrive rekkefølgen og sammenhengenmellom opprydding og oppfyllingstillatelse såvidt grundig allerede i innledningentil planprogrammet for å synliggjøre forutsetningene som er lagt til grunn avselskapene og samtidig klargjøre at referansealternativet først vil være etablert nåroppryddingsaksjonen i Gilhusbukta er gjennomført.Oslo, 12. august 2008Sten-Arthur SælørMiljøstein AS/Gjelsten Holding AS5

NIVA 5579-2008InnholdSammendrag 8Leserveiledning 91. Innledning 102. Forutsetninger for prosjektet 122.1 Hva skal utredes? 122.1.1 Referansesituasjonen (0-alternativet) 122.1.2 Tiltaksalternativ 122.2 Miljømål for prosjektet 143. Kunnskapsstatus og antatte konsekvenser av tiltak 163.1 Naturmiljø 163.1.1 Salinitet 163.1.2 Biologiske forhold i den ferskvannsdominertegruntvannssonen (< 5–10 m dyp) 173.1.3 Biologiske forhold i dypere områder (10–20 m dyp) 213.1.4 Miljøgifter 213.1.5 Strømforhold 223.2 Nærmiljø og friluftsliv 233.3 Kulturminner og kulturmiljø 243.4 Landskapsmessige forhold 243.5 Lokalt utbyggingsmønster og rikspolitiske retningslinjer 254. Forslag til utredningstema 274.1 Forhold til annen planlegging 274.2 Tekniske forhold 274.3 Håndtering av masser 274.4 Naturmiljø 274.5 Nærmiljø og friluftsliv 284.6 Landskapsbilde 284.7 Avbøtende tiltak 284.8 Nærings- og transportvirksomhet 284.9 Eiendomsforhold 294.10 Sammenstilling og sammenligning 294.11 Oppfølgende undersøkelser 294.12 Tiltakshavers anbefaling 295. Den videre planprosessen 295.1 Planprosessen 295.1.1 Planprogram 296

NIVA 5579-20085.1.2 Konsekvensutredning og kommunal behandling 295.2 Informasjon og medvirkning i planprosessen 305.2.1 Hvor få informasjon 305.2.2 Medvirkning 306. Referanser 31Vedlegg A. 347

NIVA 5579-2008SammendragSom et viktig første steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby påLierstranda gjennomføres det tiltak for å rense landområder på NCC-tomten og fjerne fri fasekreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede områder overdekkes med renekalksteinsmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for miljøoppryddingen av Gilhusbukta.Denne planen følger som vedlegg A. Rensing av landområdene på NCC-tomta er i detvesentlige allerede gjennomført.Tiltaket som omfattes av denne planen er neste fase og innebærer videre oppfylling av delerav Gilhusbukta til 2 meter over havnivå (kote +2) med rene kalsteinsmasser. Tiltaket har sommål å øke områdets verdi for allmenheten ved økt tilgjengelighet til strandområdene samt åbedre forholdene for biologisk mangfold ved å forbedre levemiljøet i gruntvannsområdene.Det skal lages konsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydeligdel av Gilhusbukta. I foreliggende dokument presenteres et revidert planprogram for tiltaket.Planprogrammet er revidert i henhold til innspill som kom inn under den seks uker langehøringsrunden som gikk ut 31. mai i år. Planprogrammet danner basis for hva som skalutredes i konsekvensutredningen. Planprogrammet legger særlig vekt på behovet for å utredebiologiske konsekvenser av tiltaket, men også temaer som geotekniske forhold, endringer ilandskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foreslås som utredningstema8

NIVA 5579-2008LeserveiledningDette reviderte dokumentet er et forslag til planprogram for Miljøstein AS sitt prosjekt iGilhusbukta, Lier kommune.Det skal lages konsekvensutredning for tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del avbukta. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen.Planprogramforslaget inneholder ikke omtale av utredningstemaene landbruk og trafikk dadisse ikke vil berøres av tiltaket.Selve planprogrammet er delt inn i fem deler:• Kaptittel 2 angir forutsetningene for prosjektet• Kapittel 3 omtaler dagens situasjon i tiltaksområdet samt antatte konsekvenser avtiltaket• Kapittel 4 viser hvilke konsekvenser Miljøstein AS foreslår utredet• Kapittel 5 angir den videre planprosessenAlle som har ønsket har kunnet gi innspill til planprogrammet under høringsrunden. Man harkunnet uttale seg om alt som står i programmet. Totalt kom det inn 13 høringsuttalelser.9

NIVA 5579-20081. InnledningGilhusbukta i Drammensfjorden ligger ved en av Norges mest forurensede industritomter.Aktiviteten på stedet strekker seg over 80 år. Nordiske Destillasjonsverker, senere Nodest AS,startet sin virksomhet i 1925. Bedriften destillerte steinkulltjære fram til 1970, og produsertekreosot og ulike oljer. I tillegg ble det også produsert asfalt. Etter 1979 har tomten vært brukttil lagring av blant annet importert kreosot. Store mengder miljøskadelige stoffer lekket utunder en brann på midten av 30-tallet.Betydelige mengder har lekket ut i fjorden, mendet har vært vanskelig å fastslå mengdene. Dethar lenge vært uklart hvem som skulle påta segansvaret for å rydde opp i miljøskadene. GilhusInvest AS, eiet av Gjelsten Holding AS, kjøptetomten fra NCC-Roads AS i 2007.Gjelsten Holdings prosjektplaner om å etablereen ny fjordby på Lierstranda harmonerer godtmed Lier kommunes visjoner for det samme Asfaltproduksjon på Gilhus i 1920-åraområdet (og også områdene Engersand og Gullaug). Lokalbefolkningen har sidenindustriaktivitetene startet vært forhinderet fra å bruke strandområdene. For at områdene igjenskal kunne tas i bruk for allmenheten forutsettes at de må ha en tilstand som gjør dem egnet tilslikt bruk. De omfattende renseplanene vil kunne realisere dette.Per medio august 2008 er nesten alle forurensede områder på NCC-tomta renset formiljøgifter. I alt ca. 115.000 tonn forurensede masser er utskiftet og ca. 110.000 tonn medrene masser er tilført området. Framdrift i prosjektet er som følger:30. april 2009 30. juni 2009 1. mai 2009 1. juli 2009Mudring sjø Overdekking avferdigstilt mudret områdeKommuneplanLierstrandagodkjennesOppfylling til kote+2 starterAvbøtende tiltakiverksettesTil tross for at Gilhusbukta ligger i et svært forurenset område fungerer den og nærområdenesom leveområder for både planter og dyr. Området har også i begrenset grad betydning somrekreasjonsområde for lokalbefolkningen både i form av fiske, fugletitting ogsjølivsaktiviteter. Tiltaket må også sees i lys av at tiltaksområdet omfattes av en habitattype,estuarie, som er under sterkt press nasjonalt og som Direktoratet for Naturforvaltning harpåpekt som særlig truet habitattype (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Områdetslokalhistorie viser at gruntvannsområdene har vært preget av omfattende utfyllinger over desiste 50 år. I en vurdering av indre del av Drammensfjorden i forbindelse med utfyllingen vedLierstranda vest heter det at dette området er ”...unikt og vårt eneste store estuarie avfjordkarakter…”. Videre, advares det mot ”… stadig nye utbyggingsprosjekter som medførerreduksjon og forandring av dette habitatet vil svekke dette områdets spesielle natur.” (Bjørge10

NIVA 5579-2008m fl. 1999, s 29). Det er derfor viktig at de planlagte aktiviteter gjennomføres på en måte somer minst mulig skadelig for områdets økologiske funksjoner og til minst mulig hinder forrekresjonsaktivitetene. Disse forholdene er hovedtema for planprogrammet.I foreliggende planprogram skal grunnlaget for en konsekvensutredning av utfylling avGilhusbukta fastsettes. I forkant av dette planprogrammet har både tiltakshaver og Lierkommune vært aktive i å forberede dette arbeidet og det har vært lagt stor vekt på å føre enåpen prosess i forhold til allmenheten. Spesielt fremheves gjennomføringen av en åpenworkshop 6.–7. november 2007 (informasjon om workshopen samt foredragene finner du på:http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=37160&amid=1755758). Denne workshopen la påmange måter føringene for hva som bør med i det videre planarbeidet i forhold til utfyllingenav Gilhusbukta. Det har også vært gjennomført en rekke møter mellom tiltakshaver, Lierkommune og Fylkesmannen i Buskerud der NIVA også har deltatt.Figur 1. Gjelsten Holding AS har ambisjoner om å utvikle det sterkt forurensede områdetlangs Lierstranda til en ny fjordby med både bolig-, hotell- og næringsvirksomhet. Planenegår ut på å renovere landområdene og fjordbunnen for miljøgifter. Gilhusbukta inngår som enviktig del av prosjektet og her vil særlig fjerning av frifase kreosot/olje stå sentralt.11

NIVA 5579-20082. Forutsetninger for prosjektetProsjektet Lierstranda utviklingsprosjekt består av flere delprosjekt og vil strekke seg over entidsperiode på 10–15 år. Utviklingen av Gilhusområdet er første trinn i utviklingen. Tilgangpå nytt areal i Gilhusbukta er en forutsetning for utvikling av en ny fjordby.2.1 Hva skal utredes?Tiltaket som skal utredes utgjør en delvis utfylling av Gilhusbukta til kote +2.0 meter. Det erbare konsekvenser av utfyllingen, samt mulige konsekvenser i anleggsperioden, som skalutredes. I tillegg til de lokale effektene utfyllingen vil ha i Gilhusbukta skal også det totaleinfluensområdet fra utfyllingene utredes. I denne omgang skal ikke konsekvenser av framtidigbygningsmasse og virksomhet vurderes.2.1.1 Referansesituasjonen (0-alternativet)Referansesituasjonen skal være sammenligningsgrunnlaget/utgangspunktet for vurderingen avkonsekvensene av tiltaksalternativet. Denne skal gi et bilde av situasjonen isammeligningsåret dersom tiltaket ikke gjennomføres. Alle andre tiltak som er vedtatt ellerforventes vedtatt i løpet av kort tid inkluderes i referansesituasjonen.Referansesituasjonen tar utgangspunkt i status per 01.05.09.. Ved dette tidspunkt vil fri fasekreosot/olje være fjernet i Gilhusbukta. På NCC-tomten vil oppryddingsaksjonen være ferdigog all lekkasje av forurensning til sjø vil være stoppet.En egen tiltaksplan (se vedlegg 1, Figur 2) for sugemudring med påfølgende tildekking avsubstratet er allerede godkjent av SFT. Dette prosjektet vil innebære at• Fri fase kreosot/olje er fjernet fra bukta ved sugemudring• Buktas bunnareal er tildekket med et ca 80 cm tykt lag av nedknust kalkstein2.1.2 TiltaksalternativTiltaket som skal gjennomføres innebærer at Gilhusbukta, innenfor en linje fra den sydligstedel av kaifront på NCC-tomten og til spissen av Tømmerterminalen (Figur 3) fylles ut.Utfyllingen vil.bestå av fraksjonert kalkstein som kommer fra Langøya og vil dekke helevannsøylen opp til kote +2 meter. Av geotekniske årsaker vil det etableres enundervannsmotfylling som skråner utover mot marbakken ytterst i Gilhusbukta. Dennemotfyllingen vil representere det største avbøtende tiltak i hele prosjektet. Store og renegruntområder vil etableres i fremkant av oppfyllingen. Ambisjonen er at dette området skalopprettholde og forbedre ferskvannskorridoren.12

NIVA 5579-2008Figur 2. Fremdrift av sugemuddringsarbeidene i Gilhusbukta. Tiltaket har som formål åfjerne fri fase kreosot/olje og fylle over med finkornet kalkstein til et lag av ca 0,8 meter.Situasjonen som da oppstår vil utgjøre referansesituasjonen for tiltaket som omhandles iforeliggende konsekvensutredning.13

NIVA 5579-200851013Figur 3. Kart som angir forekomst av fri fase kreosot (rødt og mørkegrått område) og viserteoretisk avgrensning av utfyllingen (stiplet linje). Utfyllingen vil ved ferdigstillelse ikkeutgjøres av en rett linje. Tallene angir dybde i meter og er basert på oppdaterteekkoloddmålinger.2.2 Miljømål for prosjektetProsjektet har som hovedmål å:• øke områdets verdi for allmenheten gjennom å gi fri tilgang til fjorden• gjennomføre en oppfylling av Gilhusbukta med rene masser slik at forutsetningen for enfjordby kan etableres• iverksette avbøtende tiltak slik at forholdene for det biologiske mangfold bedresMålene medfører at effekter på biologisk mangfold vil være sentralt i planprogrammet. Dettegjelder både i forhold til konsekvenser og avbøtende tiltak. I og med at tiltaket vil medføreutfylling av områder som i all hovedsak er grunnere enn 10–13 meter vil det være naturlig åha spesiell oppmerksomhet på tilstanden i gruntvannsområdene. Den todeltevannsammensetningen i Drammensfjorden, med vesentlig ferskvann i de øvre 5–7 meterne ogsaltvann under gjør at en må ta hensyn til disse forholdene når konsekvensene skal utredes.14

NIVA 5579-2008Det er på det rene at tiltaket vil ha størst potensiell effekt på organismer (innebefatter bådeplanter og dyr) som er avhengig av ferskvann og som er bunnlevende i hele eller deler avlivsløpet. Disse organismene har i Drammensfjorden utelukkende leveområder igruntvannsområdene inn mot strandkanten og ut til dybdekote 5–7 meter. Denne randsonenkalles for en ferskvannskorridor. En utfylling av Gilhusbukta vil isolert medføre atkontinuiteten til korridoren brytes. Disse forholdene vil måtte få en sentral posisjon iplanprosjektet for konsekvensvurderingen, men også i vurderingen av avbøtende tiltak.15

NIVA 5579-20083. Kunnskapsstatus og antatte konsekvenser av tiltak3.1 Naturmiljø”Naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag”3.1.1 SalinitetDagens situasjonDrammensfjorden har på grunn av sine spesielle oceanografiske egenskaper med en sværtframtredende terskel i Svelvikstrømmen, en tydelig sjiktning mellom et øvrefersk/brakkvannslag og et nedre saltvannslag (Figur 4). Magnusson m.fl. (1986) beskriver at”Overflatelaget ned til ca. 10 meter har en lav saltholdighet og under dette lag økersaltholdigheten raskt”. Dette todelte systemet har gitt rom for at både ferskvannsarter ogsaltvannsarter kan leve under samme overflateareal. Områdene under 50 meters dyp er mereller mindre anoksiske (oksygenfrie) og antas derfor å være tilnærmet livløse. I og med attiltaket som her skal vurderes i liten grad vil påvirke områder som er dypere enn 20 meterdeles status og vurdering av mulige konsekvenser inn i to dybdesoner: grunnere enn 5–10meter og 10–20 meter. Det skal bemerkes at selv om denne todelingen er motivert ut fra at detforventes at de øvre 5–10 meterne er vesentlig ferskvann mens lagene under består avvesentlig saltvann, så er det på det rene at skillelinjen mellom salt og ferskere vann vil varierebetydelig over året. Salinitetssjiktningen i Gilhusbukta vil avgjøres av vannføring i bådeDrammenselva og Lierelva. Videre vil strømningsforholdene påvirke sjiktningen.Salinitetsvariasjonen over tid i Gilhusbukta har så vidt vi vet ikke vært målt tidligere.Antatte konsekvenserEn skal forvente at saliniteten i tiltaksområdet i stor grad bestemmes av vannføring i de storetilløpselvene og således at salinitetsforholdene i liten grad påvirkes av tiltaket. Fordi ogsåstrømforholdene vil påvirke salinitestssjiktningen, og at disse forholdene forventes endretetter tiltaket, er det usikkert i hvilken grad salinitetsforholdene vil endres.KonklusjonI og med at salinitets- og strømforholdene setter klare begrensinger for hvilke arter som kanleve i et område er det viktig å fremskaffe dokumentasjon på disse forholdene både før ogetter tiltaket. Således bør disse forholdene utredes videre i konsekvensutredningen.16

NIVA 5579-2008Figur 4. Tidsmessig variasjon i salinitetsprofiler fra indre del av Drammensfjorden slik dener framstilt i Magnusson m fl. (1986).3.1.2 Biologiske forhold i den ferskvannsdominerte gruntvannssonen (< 5–10 m dyp)Dagens situasjonPlanterResipientundersøkelser i Drammenselva og Drammensfjorden på begynnelsen av 1970-talletomfattet både kjemiske og biologiske forhold (Molvær 1974). I 1982–84 ble det foretatt enbasisundersøkelse i Drammensfjorden, som bl.a. inkluderte høyere vegetasjon (Mjelde ogHvoslef 1986) og makroalger (Pedersen m.fl. 1986). Disse undersøkelsene har i liten gradberørt forholdene i Gilhusbukta direkte, men undersøkelsene til Nygård (1978) og Mjelde ogHvoslef (1986) omfatter bl. a. Gilhusodden (Figur 5). Konsekvensutredning etter plan- ogbygningslovens kapittel VII-a. vedrørende nytt sykehus på Gullaug (Asplan Viak 2004) angirat nærområdene til Gilhusbukta (Linnestranda og Engersandbukta) har ”Svært viktig”naturverdi ut fra at de bl. a. omfattes av naturtypen undervannseng. Det ble også foretatt enkvalitativ vurdering i 1998 av Lierstranda (Bjørge mfl 1999), men denne beskriver barestrandvegetasjonen og henviser ellers til 1985-undersøkelsen. Mjelde og Hvoslefundersøkelsenepåviste vegetasjon ned til 4–4,5 meters dyp og artslistene fra 1983 inneholderi alt 8 rødlistede arter, hvorav 2 er truet (EN), 3 er sårbare (VU) og 3 er nesten truet (NT). EnROV-undersøkelse gjennomført 21.11.2007 viser at det finnes spredt undervannsflora avferskvannsplanter ned til ca 4 meters dyp, men utover dette har ingen planteundersøkelservært foretatt inne i selve Gilhusbukta. Det skal bemerkes at ROV-undersøkelsen er uegnet forartsbestemmelse og at en ikke skal forvente å finne mye planter i november måned. Dermeder dagens status for undervannsplanter i bukta usikker.BunndyrRegistrering av bunndyr i det ferske overflatelaget i Drammensfjorden er gjennomført forområdene utenfor Lierstranda ved Bragernesløpet i 1997 (Rigstad og Olsen 1997) og i 1998(Bjørge mfl 1999). Sistenevne undersøkelse omfatter også Gilhusodden og Gullaugbukta.Disse undersøkelsene konkluderte med at bunnfaunaen er både artsfattig og individfattig i17

NIVA 5579-2008hele området. Særlig fattig synes områdene som er grunnere enn 1 meter å være. Rapporten tilBjørge m fl. (1999) peker på at en stor fisketetthet i området kan ha medført høyt beitepresspå bunnfaunaen og dermed forårsaket den observerte lave tettheten av individer. Innsamlingmed kjerneprøver slik de ble gjennomført av Bjørge m fl har imidlertid mange svakheter; fåprøver med lite areal gir et usikkert estimat på tettheten av individer og vil i begrenset gradregistrere arter med lave tettheter og/eller klumpvis fordeling. Øverst i strandsonen ermetodikken uegnet fordi bunnsubstratet vil være gjennomvevd av planterøtter ivegetasjonsbeltet langs stranden eller bestå av sand, grus og stein på vind- og bølgeeksponertestrender. Disse metodiske begrensningene medfører at en må forvente at mye fremdeles erukjent ved det biologiske mangfoldet også i områdene undersøkt av Bjørge m. fl. (1999). Enny undersøkelse må legge til grunn en metodikk som i langt større grad tar hensyn de nevnteforholdene. Det har, så vidt vi kjenner til, aldri vært foretatt en bunndyrundersøkelse igruntvannsområdene i selve Gilhusbukta. Følgelig er dagens status i forhold til bunndyr iGilhusbukta usikker.Figur 5. Funn av de viktigste undervannsmakrofyttene i Drammensfjorden slik deframkommer av Mjelde og Hvoslef (1985).18

NIVA 5579-2008FiskFiskediversiteten i indre del av Drammensfjorden er kanskje den høyeste i landet. I alt er detpåvist 42 fiskearter i Drammensfjorden/nedre del av Drammenselva (Jensen 1999), men dettetallet er basert på undersøkelser som er mer enn 12 år gamle. De siste fiskeundersøkelsene iDrammensfjorden ble gjort på 1990-tallet (Fylkesmannen i Buskerud 1991, 1993, 1994,Bjørge m. fl. 1999). De fleste fiskeundersøkelsene har i stor grad fokusert på laks og sjøørret(se Hansen m fl. 1996). Undersøkelsen til Bjørge m. fl (1999) er interessant da dendokumenterer årstidsvariasjon i fiskesamfunnets sammensetning i indre del av fjorden.Dessverre dekker denne undersøkelsen et snevert antall habitater og fisk mindre enn ca 20 cmble, av metodiske årsaker, ikke innsamlet. Det har ikke, så vidt vi kjenner til, vært foretattfiskeregisteringer i selve Gilhusbukta. Det er imidlertid en gjengs oppfatning blantsportsfiskere i nærområdet at bukta har en viktig funksjon som hvileplass for laks og sjøørretfør oppvandring til gyteplassene – særlig på varme sommerdager. Tidligere omtalte ROVundersøkelseviser at det er noe fisk inne i selve bukta, men, med unntak av enkelte åler, erdet ikke mulig å foreta artsbestemmelse av fiskene som filmes. På grunn av manglendesystematisk undersøkelse av fisk fra dels Gilhusbukta, men også i Drammensfjorden generelt,er dagens status i forhold til fisk i Gilhusbukta usikker.torsksildskrubbesjøørretAbborhorkvederbuksikgullbust0 10 20 30 40 50Figur 6. Fordeling av antall fisk i prøvefiskefangst fra Lierstranda 1998 (etter Bjørge m fl1999). Viser at ferskvannsfisk og saltvannsfisk fanges i samme garn.19

NIVA 5579-2008FuglelivTiltaksområdet ligger nært et nasjonalt viktig våtmarksområde på Linnestranda. Selvereservatet har registrert over 200 fuglearter (pr 2006, Nygaard 2006). Det er kjent at tiltaksogsjøområdet utenfor brukes av sjøfugl til rast og beiting. Det er også observert hekking hosmåkefugl inne i selve Gilhusbukta, men omfanget er svært lavt (2–3 par). De grunneområdene av det gamle Lierelvadeltaet omfattes av Linnesstranda naturreservat og brukes ibetydelig grad av vadefugl og andefugler. I naturreservatet lever fiskeørn som jakter etter fiski disse gruntvannsområdene og området er sannsyneligvis det området i Norge hvor en medstørst sannsynelighet kan treffe på den svært sjeldne isfuglen. Takket være en aktivornitologisk forening i Buskerud gis det ut årlige rapporter om fuglelivet i området (se egennettside for fuglelivet (med mer) for Linnesstranda naturreservat:http://www.nofbuskerud.net/Linnesstranda/).Antatte konsekvenserReduksjonen av gruntvannsareal i Gilhusbukta vil kunne medføre at leveområder ogøkologiske funksjoner forsvinner og dermed indusere reduksjon og potensielt tap av biologiskmangfold. Den ufullstendige statuskunnskapen for nær sagt alle biologiske elementer og denøkologiske funksjon til Gilhusbukta vanskeliggjør vurderingen av mulige konsekvenser avtiltaket. Vurderingen må således basere seg på undersøkelser som dels er gamle og dels franærområdene til tiltaksområdet.På grunn av Gilhusbuktas relativt begrensede areal med vanndyp < 5–7 meter (areal < 6 meterer ca 14 da, ca 7 % av buktas totalareal), antas det ikke å være store mengderundervannsvegetasjon i selve bukta. Følgelig skal en heller ikke forvente store konsekvenser iform av tapt plantediversitet i området som følge av tiltaket. Tilsvarende resonnement kanogså gjøre seg gjeldende for bunnfaunaen. For fisken vil de relativt små gruntvannsarealeneogså medføre at Gilhusbukta har begrenset betydning som gyte- og oppvekstområde forferskvannsfiskene som lever der, men for de bunntilknyttede artene (f eks hork, brasme,abbor) vil buktas ferskvannskoridor ha en avgjørende betydning som bindeledd i forbindelsemed vandringer mellom Drammenselva og fjorden. Et brudd på denne korridoren vil kunne habetydelige konsekvenser for disse vandringene.For enkelte sjøfugl vil fjerning av deler av Gilhusbukta medføre at et beite- og rasteområdeforsvinner. Omfanget av sjøfuglers bruk av bukta er uklar, så omfanget av dennekonsekvensen er vanskelig å evaluere. De endrede errosjons- og sedimenteringsforholdenesom tiltaket kan medføre kan endre på forhold i de grunne områdene av det gamleLierelvadeltaet som i dag omfattes av Lineestranda naturreservat. Disse områdene brukes idag av vadefugl og andefugler og kan få konsekvenser for disse fuglenes levegrunnlag.Samtlige av de biologiske konsekvensene vil være avhengig av utformingen av de nyegruntvannsområdene på yttersiden av utfyllingen. En skal forvente at en større helningsgradvil være mer negativt for det biologiske mangfoldet enn en lav helningsgrad.Det understrekes at den manglende bakgrunnskunnskapen om biologien i selve tiltaksområdetgjør at vurderingen av antatte konsekvenser er basert på et tynt grunnlag.20

NIVA 5579-2008KonklusjonUtredes videre.3.1.3 Biologiske forhold i dypere områder (10–20 m dyp)Dagens situasjonBiologisk karakterisering – hardbunnDet er ikke registert alger på hardbunn dypere enn 5 m innenfor Svelvikterskelen, Pedersenm.fl. 1986 registerte dyr ned til 20–30 meter på noen lokaliteter i indre fjord, men stasjonenevar den gang betydelig nedslammet og lite egnet for registering av hardbunnsfauna. Dennehabitattypen er ikke representert i Gilhusbukta, og er følgelig ikke av relevans forkonsekvensvurderingen.Biologisk karakterisering – bløtbunnI forbindelse med basisundersøkelsene i Drammensfjorden i 1982–84 ble det også foretattkartlegging av bløtbunnsfauna i dybdeintervallet 15–40 meter (Rygg 1986). Den gang var 40meter nedre grense for oksygenholdige sedimenter. Under dette dyp var bunnen død. Det erikke foretatt undersøkelser av bunndyrfaunaen i selve Gilhusbukta.Antatte konsekvenserVannet i Drammensfjorden på dyp dypere enn 5–7 meter ansees å være for salt forferskvannsdyr og planter. Da områdene som omfatter Gilhusbukta har stor variasjon isaltholdighet på disse dypene er det imidlertid mulig at mer hardføre og spesialiserteorganismer kan være tilstede. Dette åpner for at mer spesialiserte arter kan bli skadelidende aven utfylling. Denne vurderingen har imidlertid lite faktagrunnlag. Det forventes at store delerav sedimentene på disse dypene er nær livløse pga den sterke forurensingen avPAH/tjærestoff som nå er dokumentert å være 5–6 ganger større enn tidligere antatt.KonklusjonUtredes videre.3.1.4 MiljøgifterDagens situasjonI sedimenterInnhold av miljøgifter i sedimentene i Drammensfjorden, særlig indre del, er grundigundersøkt ved flere anledninger, bl. a. i forbindelse med basisundersøkelsene i 1982–84 (Næs1984, Fylkesmannen i Buskerud 1991, 2003, Koniecny m.fl. 1994, Fjeld og Rognerud 2002,Fjeld m.fl. 2004a,b, Helland 2002, Helland m.fl. 2005, Helland og Nilsson 2006). Det er godtdokumentert at sedimentene i Gilhusbukta er svært forurenset av særligPAH/kreosot/tjærestoffer. Nyere ekkoloddundersøkelser viser også at omfanget avforurensingene av bunnsedimenetene er mer omfattende enn tidligere trodd (Argus RemoteSystems AS 2007, Figur 3).21

NIVA 5579-2008I fiskFisk fra Gilhusområdet har flere ganger blitt undersøkt for miljøgifter. Registrering avkvikksølv i ferskvannsfisk ble sist foretatt i 2001 for abbor fanget innerst i fjorden, dvs.mellom utløpet av Drammenselva og Gilhusodden. Nivået var betenkelig høyt i stor abbor(over 35–40 cm). Erfaringsmessig kan det samme også gjelde voksne gjedder og annengammel rovfisk. I torsk og sjøørret ble det i 2005 funnet lavt/moderat kvikksølvinnhold(Helland m.fl. 2005a). Moderate/lave konsentrasjoner av bl.a. bromerte flammehemmere blefunnet i ulike arter av fisk fra 2003–2004 (Fjeld m.fl. 2004a,b).Mattilsynet fraråder konsum av fiskelever fra hele Drammensfjorden. Fjorden er ikke vurdertfor seg, men betraktet som del av Oslofjorden innenfor Horten-Jeløya (www.mattilsynet.no).Rådet er basert på forhøyede PCB-verdier i torsk fra havneområdene i Holmestrand ogHorten, hhv. mer enn 5–10 km fra munningen av Drammensfjorden. PCB i lever av torsk fraindre/ytre Drammensfjord er ikke undersøkt siden 1991 (Knutzen m. fl. 1993). Nivået avPCB/dioksiner i torsken fra ytre fjord var den gang moderat forhøyet (mindre enn 2 gangerantatt høyt bakgrunnsnivå). I 2005 ble det i filèt av torsk og sjøørret fra indreDrammensfjorden funnet moderat forurensning med PCB (Helland m.fl. 2005a).Det er ikke undersøkt hvorvidt fisk fra Gilhusbukta inneholder forhøyede verdier avPAH/kreosot, som er stoffene som er mest relevante å teste for i forbindelse med lokaltilførsel av miljøgifter. Etter bestilling fra Fylkesmannen i Buskerud skal det gjennomføres enoppdatert miljøgiftundersøkelse av fisken i Drammensfjorden i løpet av 2008. Fisk fraGilhusbukta skal inngå i denne undersøkelsen.Antatte konsekvenserEtablering av et nytt rent gruntområde i fremkant av Gilhusbukta vil gi et nytt oppvekst ogbeiteområde for fisk. Dersom fisken i Gilhusbukta har forhøyede verdier av kreosot/PAH, vildisse verdiene forventes å forbedres på sikt som følge av tiltaket.Det knytter usikkerhet til hvorvidt utfyllingsmassen (fraksjonert kalkstein) som skal tilføresbukta vil kunne medføre setninger, grunnbrudd, oppressing av underliggende forurensedesedimenter og lignende og følgelig mulig blottlegging/spredning av forurensning.KonklusjonUtredes videre. Når det gjelder temaet hvorvidt det er fare for lekkasje av giftige stoffer fra deoverfylte områdene, konsekvensvurderes dette i Tiltaksplan for rehabilitering av Gilhusbukta(vedlegg A).3.1.5 StrømforholdDagens situasjonStrømforholdene i indre del av Drammensfjorden har i liten grad vært kartlagt og depresenterte modellene (for eksempel Faafeng m. fl. 1986) strider til dels med hva som erallmennhetens oppfatning. Bl. a. omtales i Faafeng m. fl. (1986) at strømmen går mot klokkeni Gilhusbukta, mens folk flest oppfatter at strømmen går med klokken. Det er uansett på detrene at i og med at det går en strøm av vann langs land ved Lierstranda så vil Gilhusbukta22

NIVA 5579-2008fungere som ei bakevje som bremser/oppholder vannstrømmen. Det vil i nær fremtid, påoppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud, gjennomføres en strømningsstudie for indreDrammensfjord som forventes å avklare stømningsrelaterte forhold i og omkring Gilhusbukta.Antatte konsekvenserVed utfylling av Gilhusbukta vil bakevjefunksjonen til bukta forsvinne og dermed vil øktvannhastighet for nærområdene til Gilhusbukta medføre økt erosjon og sedimenttransport.Det forventes også at de endrede strømforholdene vil kunne endre artssammensetningen itiltaksområdet gjennom direkte påvirkning fra endrede strømforhold og også gjennomendrede salinitetsforhold (se 3.1.1). Utfyllingen vil medføre at det dannes en liten buktbestående av forholdsvist grunt vann, mellom tuppen av Gilhusodden og utfyllingen. Det erusikkert hvordan denne bukta vil fremstå rent strømningsmessig. De endredestrømningsforhold i den nye buktas framkant vil også kunne endre erosjons- ogsedimentasjonsforholdene i nærområdene, herunder særlig det gamle deltaområdet utenforGilhusodden og i Linnestranda naturreservat.KonklusjonUtredes videre basert på strømingsstudien bestilt av Fylkesmannen i Buskerud.3.2 Nærmiljø og friluftsliv”Opphold og fysisk aktivitet i friluft tilknyttet bolig- og tettstedsnære uteområder ogfriluftsområder”Dagens situasjonTiltaksområdet har i dag, på grunn av den inneklemte beliggenheten blant industri- ogprivatgrunn og dels også jernbanen, en svært begrenset tilgjengelighet for allmenheten. Detligger en båthavn for fritidsbåter innerst i bukta som benyttes av ca. 50 båteiere. Bukta brukesi noen grad som fiskeplass, også under isfiske. Tiltaksområdet grenser inn mot etfriluftsområde på Gilhusodden, med tilhørende badeplassområde. Lenger ut liggerLinnestranda naturreservat. Friluftsområdet brukes i dag primært av lokalbefolkningen.Antatte konsekvenserTiltaket forventes å øke tilgjengeligheten til vannlinjen langs Lierstranda. Adgangen tilGilhusodden bedres. Båthavnen må relokaliseres. Bukta som som fiskeplass forsvinner. Deendrede strømforholdene som følge av utfyllingen av bukta kan medføre at dagens badestrandpå Gilhusodden blir liggende i en bakevje og dermed foringe badevannskvaliteten.KonklusjonUtredes videre.23

NIVA 5579-20083.3 Kulturminner og kulturmiljø”Kulturhistoriske spor som er viktig å bevare for ettertiden”Dagens situasjonOmrådet har hatt til dels omfattende båtaktivitet i lang tid både i form avrekreasjonsvirksomhet og næringsvirksomhet. Det er i forbindelse med pilotforsøk forsugemudring gjennomført en omfattende ROV-undersøkelse som dekker størstedelen avGilhusbukta. Denne undersøkelsen påviste ingen større kulturminneobjekter av typen båtvrakeller lignenede, men rester av et gammelt kaianlegg er innrapportert til Norsk Sjøfartsmuseumsom er forvaltningmyndighet for kultuminner på havbunn. I sugemudringsarbeidet somforegår i 2008 er det utarbeidet en tiltaks- og beredskapsplan i forhold til eventuelle funn avkulturhistorisk verdi som inkluderer en varslingsprosedyre overfor Norsk Sjøfartsmuseum.Antatte konsekvenserUt fra foreliggende ROV-undersøkelse er det ingen grunn til å forvente at tiltaket skalmedføre tildekking av kulturminner og/eller arkeologiske gjenstander av betydelig verdi. Datiltaket gjennomføres i etterkant av en omfattende mudrings- og tildekkingsaktivitet, someventuelt vil avdekke eventuelle kulturhistoriske gjenstander i Gilhusbukta, er ikke dette etaktuelt tema for konsekvensutredningen.KonklusjonUtredes ikke videre.3.4 Landskapsmessige forhold”Visuelle og estetiske kvaliteter i landskapet”Dagens situasjonPlanområdet omfattes vesentlig av næringsbygg samt båthavn innerst i Gilhusbukta. Detligger flere boligområder i nærheten av planområdet (bl. a. Lierstranda på innsiden av RV282). Området ligger inneklemt mellom de omkringliggende industriområdene, medjernbanen som en betydelig barriere mot de omkringliggende bolig-, og jordbruksområdene.Gilhusodden (øst for Gilhusbukta) med den frodige løvskogen er et viktig utfartsområde oglandskapselement. Gilhusbukta er i det vesentlige ikke synlig fra omkringliggende bebyggelseeller utfartsområder på grunn av mellomliggende terrengformer, industribygninger og anlegg.Antatte konsekvenserVed oppfylling av tiltaksområdet vil opplevelsen av landskapet sett fra boligområdene ogjordbrukslandskapet i nord og øst i liten grad påvirkes. De oppfylte områdene vil først ogfremst være synlige og påvirke landskapsopplevelsen sett fra fjorden og fra Gilhusodden, ogda spesielt i overgangssonen mellom sjø og land. Tilsvarende gjelder for høyereliggendeområder i dalsiden i vest.KonklusjonUtredes videre.24

NIVA 5579-20083.5 Lokalt utbyggingsmønster og rikspolitiske retningslinjerDagens situasjonOmrådet er i dag regulert til næringsformål og har for øvrig ingen offentlig funksjon. Tiltaketvil kunne berøre forhold som relaterer seg til kommunale planer og overordnederetningslinjer:A. Kommuneplan for Lier 2002–2013Kommuneplanen har bl.a. som mål å sikre:• Et utbyggingsmønster som verner landbruksarealene, viktige naturverdier, markertegrøntdrag og setter klare grenser mellom tettbygde områder og landskapet rundt.• Prioritere tilrettelegging for friluftsliv og bedre tilgjengelighet til strandområdene• Styre og begrense vekstenKommuneplanen er under revisjon og denne konsekvensutredningen skal inngå ikunnskapsgrunnlaget.B. Kommunedelplan for ytre Lier.Planen har som mål å sikre allmennhetens tilgang til Liers strandområder. Den avklarerarealbruken på Gullaughalvøya med tilrettelegging for sykehusutbygging og store friområderlangs sjøen, og planavklarer nytt hovedveisystem i ytre Lier.C. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden.Målsettingen er at innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier,kulturverdier og rekreasjonsverdier forvaltes langsiktig som en ressurs av nasjonal betydningtil beste for befolkningen.Det skal legges vekt på langsiktig forvaltning med sikte på å opprettholde og forbedrenaturens mangfold og evne til fornyelse. Hovedtrekk i naturtype og landskap må søkesopprettholdt og verdifulle lokaliteter og arter tas vare på.Tiltaksområdets ytterste del berører det geografiske virkeområdet for retningslinjene.D. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges rettigheter i planleggingen.Viktige nasjonale mål er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiskeog psykiske skadevirkninger.E. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.25

NIVA 5579-2008Hovedhensikten er å ivareta effektiv arealbruk gjennom et utbyggingsmønster som sikrer atsærlig større utbygginger lokaliseres slik at senterstruktur og kollektivnett underbygges ogstyrkes.Antatte konsekvenserTiltaket vil ikke endre på arealreguleringen i første omgang, men på sikt er omregulering tilbl. a. boligformål en forutsetning (se forord).KonklusjonOmtales i konsekvensutredningen.26

NIVA 5579-20084. Forslag til utredningstemaUtredning foretas til det som defineres i konsekvensanalyser som ”beste” nivå.4.1 Forhold til annen planleggingKonsekvensutredningen skal kort oppsummere forhold til andre planer som fylkesplaner,kommuneplaner, verneplaner osv for området. Det skal redegjøres for hvorvidt tiltaket er istrid eller samsvar med aktuelle planer, mål og retningslinjer. Dette gjelder også i forhold tilnasjonale og regionale retningslinjer og mål. Konsekvensutredningen skal også redegjøre forhvilke tillatelser fra offentlige myndigheter som eventuelt er nødvendig for å realisere tiltaket,samt redegjøre for hvilke spesielle lover som kan ha betydning for tiltaket.4.2 Tekniske forholdKonsekvensutredningen skal beskrive de tekniske forholdene ved alternativet. Herunderomfattes relevante geotekniske forhold med spesiell vekt på fare for setninger, grunnbrudd,oppressing av underliggende forurensede sedimenter og lignende og også faren forblottlegging/spredning av forurensning som følge av dette.4.3 Håndtering av masserDet skal redegjøres for hvordan de planlagte massene skal tilføres Gilhusbukta og vurderes ihvilken grad bruk av kalkstein påvirker nærområdets vannkjemi.4.4 NaturmiljøNaturmiljø omfatter naturområder og det biologiske mangfoldet i form av levende organismeri vann. Det legges vekt på å se sammenhengen mellom levende organismer og denaturområdene disse lever i (økosystemet).Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i forhold til:• Arealbeslag av områder som er verdifulle for naturmiljøet, herunder påvirkning avoppvekst, rekrutterings- og vandringsområder for fisk samt produksjonsområder forplanter og bunndyr.• Effekter på sjøfugls bruk av både tiltaksområdet, men også nærområdene iLinnestranda naturreservat• Oppdeling av verdifulle naturområder, herunder ferskvannskorridor-relatertefunksjoner• Hvordan ulike helningsgrader på utfylningens fremkant påvirker det biologiskemangfoldet i dette nye gruntvannsområdet• I hvilken grad de endrede strømfold påvirker naturmiljøforholdene i nærområdene ogspesielt for Linnesstranda naturreservat.27

NIVA 5579-2008Vurderingen skal ta med i betraktningen hvilken økologisk funksjon tiltaksområdet hargjennom et år (dvs ta med sesongmessige funksjoner) samt diskutere kombinerte effekter avtiltaket på naturmiljøet, herunder hvorledes strømforhold og salinitet sammen påvirkerbiologiske forhold.4.5 Nærmiljø og friluftslivNærmiljø og friluftsliv omhandler hvordan et område brukes av allmenheten. Konsekvenseneav tiltaket omfatter mulige endringer i tiltaksområdet og nærområdets kvalitet viaarealbeslag/åpning, tilgjengelighet og støynivå/tiltak. Omfang og konsekvenser av tiltaketskal vurderes i forhold til:• Arealbeslag/åpning i tiltaksområdet og nærliggende friluftsområder• Endringer i tilgjengelighet til tiltaksområdet både under og etter anleggsperioden.• Endringer i forhold til badevannskvalitet (strømfoldene endres).Det skal utredes i hvilken grad det er fare for støy- og støvproblemer for nærmiljø ogfriluftslivsaktiviteter under anleggsperioden samt utarbeides et overvåkningsprogram somgjelder for hele anleggsperioden.4.6 LandskapsbildeKonsekvensutredningen skal beskrive landskapet i utredningsområdet med omtale avlandskapstype, viktige landskapselementer/delområder og hvordan tiltaket vil påvirkelandskapsbildet. Tiltakets synlighet og de estetiske/visuelle virkninger av tiltaket skalbeskrives. Ved hjelp av fotorealistiske teknikker skal tiltaket synliggjøres fra representativesteder og kontrasteres mot dagens situasjon.4.7 Avbøtende tiltakI forbindelse med tiltaket vil et gruntvannsområde i størrelsesorden 14 da gå tapt. Det fremsteavbøtende tiltak vil være å etablere et nytt gruntvannsområde i fremkant av utfyllingen som erstørre enn det som går tapt. Utformingen av dette nye gruntvannsområdet skal være tema ikonsekvensutredningen, bl. a. overgangssonen fra vannlinjen utover til større dyp. Spesielt vileffekten av gruntvannsområdet helningsgrad på biologisk mangfold utredes (se 4.4).Fremtidige plasseringer og utforminger av kanaler i utfyllingsområdet skal ikke være tema idenne konsekvensutredningen da disse er betinget av en vedtatt kommuneplan og deetterfølgende reguleringsplaner.Mulige landskapstilpasninger og tiltak skal omtales.4.8 Nærings- og transportvirksomhetTiltakets virkning på lokal skipstrafikk både under og etter anleggsperioden skal utredes.28

NIVA 5579-20084.9 EiendomsforholdTiltakshaver avklarer eiendomsrettslige forhold ved en utfylling.4.10 Sammenstilling og sammenligningKonsekvensene som utredes for tiltaket skal oppsummeres og sammenstilles med 0-alternativet. Sammenstilling av konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i Statensvegvesens håndbok 140.Det skal redegøres for i hvilken grad tiltaket sikrer måloppnåelse i forhold til:• Nasjonale målsetninger• Prosjektets målsetning4.11 Oppfølgende undersøkelserTiltakshaver skal i konsekvensutredningen vurdere behovet for, og eventuelt komme medforslag til overvåkningsprogram i anleggsperioden og effektundersøkelser av tiltaket.4.12 Tiltakshavers anbefalingAnbefalt løsning skal beskrives og det skal gis en anbefaling med hensyn på om tiltaket børgjennomføres.5.1 Planprosessen5. Den videre planprosessen5.1.1 PlanprogramForelagte planprogram legges frem til politisk godkjenning i Lier kommune.5.1.2 Konsekvensutredning og kommunal behandlingKonsekvensutredningen inngår i beslutningsgrunnlaget vedrørende utfylling av Gilhusbuktaog omfanget av en utfylling. For fremtidig bruk av det utfylte område henvises det til videreplanprosess i kommuneplan for Lier som er under revidering.KommuneplanKommuneplanen for Lier er under revidering. Ny plan for perioden 2009–2020 beregnesvedtatt i 2009. Planen skal bl.a. avklare arealbruken på hele Lierstranda hvorav Gilhusbuktaer en del.29

NIVA 5579-2008ReguleringsplanFør de nyutfylte arealene kan tas i bruk til byggeformål skal det utarbeides reguleringsplan forområdet. Dersom det anses nødvendig, skal det også utarbeides bebyggelsesplan.5.2 Informasjon og medvirkning i planprosessen5.2.1 Hvor få informasjonNærmere informasjon om utredningen og utfyllingsplaner kan fås ved henvendelse til:5.2.2 Medvirkningsten.arthur@gjelsten.noFerdig konsekvensutredning vil bli lagt ut til offentlig ettersyn sammen med Kommuneplanfor Lier 2009–2020. I ettersynsperioden vil det bli arrangert åpne møter der det blir orientertom kommuneplanen og underliggende utredninger.30

NIVA 5579-20086. ReferanserArgus Remote Systems AS 2007. Hovedrapport. Sub-Bottom Survey for å påvise utbredelseav Kreosot og Tjære Gilhusbukta, Drammensfjorden, Lier Kommune 27. November2007. 10 s.Asplan Viak 2004. Nytt sykehus på Gullaug. Konsekvensutredning etter plan- ogbygningslovens kapittel VII-a. 128 s.Bjørge, A. m. fl. 1999. Naturfaglig konsekvensutredning for Lier industriterminal. NINAOppdragsmelding 568. 36 s.Bækken, T., Lien, L. 1994. Konsekvensanalyse "Lukket løsning Bragernes". Konsekvensanalysefor Drammenselva - trinn 1. Sedimentundersøkelser. Norsk institutt forvannforskning. NIVA-rapport OR-3137.Direktoratet for Naturforvaltning 2006. Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper —verdisetting av biologisk mangfold, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007).http://www.dirnat.no/attachment.ap?id=4338Fjeld, E., Rognerud, S. 2002. Kvikksølv i sedimenter fra Drammenselva og abbor fra indreDrammensfjord, 2000-2001. Norsk institutt for vannforskning. NIVA-rapport OR-4523.Fjeld, E., Schlabach, M. (NILU), Berge, J.A., Eggen, T. (Jordforsk), Snilsberg, P. (Jordforsk),Kjellberg, G., Rognerud, S., Enge, E.K.(NILU), Borgen, A. (NILU), Gundersen, H.(NILU). 2004a. Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter - bromerteflammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan. Norsk institutt forvannforskning. NIVA-rapport OR-4809.Fjeld, E., Schlabach, M. (NILU), Rognerud, S., Kjellberg, G. 2004b. Miljøgifter i sedimenterog fisk i Mjøsa, Drammensvassdraget og Drammensfjorden, oppfølgendeundersøkelser i 2004. Norsk institutt for vannforskning. NIVA-rapport OR-4896.Fylkesmannen i Buskerud 1991. Sjøørreten rundt Drammensfjorden. Forekomst,miljøproblemer og tiltak for å styrke bestanden. Rapport 4.Fylkesmannen i Buskerud 1993. Fiskeribiologiske undersøkelser i Drammensfjorden 1991.Rapp. 22.Fylkesmannen i Buskerud 1994. Status og kultiveringsstrategi for ferskvannsfisk i Buskerud.Rapp. 9.Fylkesmannen i Buskerud 2003. Tiltaksplan for forurenset sjø- og elvebunn iDrammensvassdraget. Fase 1 Miljøstatus, kilder og prioriteringer. Rapport 1.31

NIVA 5579-2008Faafeng, B., Lillegård, E. og Vennerød, K. 1986. Drammensfjorden – områdebeskrivelse,brukerinteresser og tilførsler av forurensinger. Forurensingsituasjonen i Drammenselva ogDrammensfjorden – en artikkelsamling. S. 191-201.Haugen, T.O. 2007. Kartlegging av fiskesamfunnene i nedre del av Drammenselva ogDrammensfjorden — et prosjektforslag. NIVA-brev (j.nr. 1372/07) av 13. september2007.Helland, A. 2002. Miljøgifter i sjøvann, sedimenter og SPMD i Drammensfjorden utenforanlegget til Franzefoss Gjennvinning A/S. Norsk institutt for vannforskning. NIVArapportOR-4478.Helland, A., Ruus, A., Schøyen, M., Bakketun, Å., Øxnevad, S.2005a. TiltaksplanDrammensfjorden - Fase 2 - Analyser av torsk og sjøørret. NIVA-rapport OR-5125.Helland, A., Skarbøvik, E., Lindholm, O. 2005b. Tiltaksplan for Drammensfjorden-Fase 2Kilder til forurensning - Elvetilførsler - Avrenning fra urbane områder -Sedimenterende materiale. NIVA-rapport OR-5066.Helland, A., Nilsson, H. 2006. Sedimentundersøkelser i dypområdene i indre del avDrammensfjorden 2005. OR-5138.Helland, A. 2007. Dramstadbukta, Drammensfjorden. Etterkontroll av deponeringsområdetved mudring av Svelvikstrømmen. NIVA-rapport l.nr. 5337-2007, 14 s.Hylland, K. 1996. Bioakkumulering av miljøgifter fra marine sediment - etablering av et testsystem.Norsk institutt for vannforskning. NIVA-rapport OR-3537.Knutzen, J., Magnusson, J., Kopperud, I., Skåre, J.U. 1993. Overvåking av miljøgifter i fiskfra Drammensfjorden og Drammenselva 1991. NIVA rapport OR-2838. 50ss.Konieczny, R., Bruskeland, O. (NOTEBY), Brønstad, G.(NOTEBY), Helland, A., Hovde,L.R. (NOTEBY). 1994. Kartlegging av miljøgifter i sedimenter i IndreDrammensfjorden 1993. Norsk institutt for vannforskning. NIVA-rapport OR-3034.Magnusson, J., Næs, K. 1986. Basisundersøkelser i Drammensfjorden 1982-84. Delrapport 6:Hydrografi, vannkvalitet og vannutskifting. Norsk institutt for vannforskning.NIVA-rapport OR-1892Magnusson, J., 1993. Drammens utslipp og betydning for vannkvaliteten i Drammensfjordenog Oslofjorden. NIVA—notat 13.10.1993.Magnusson, J., Knutzen, J., Kopperud, I., Skåre, J.U. 1993. Overvåking av miljøgifter i fiskfra Drammensfjorden og Drammenselva 1991. NIVA rapport OR-2838. 50ss.32

NIVA 5579-2008Magnusson, J. 1994. Hydrografi og hydrokjemi i Drammensfjorden. Situasjonen i 1991.Norsk institutt for vannforskning. NIVA-rapport OR-3044.Magnusson, J. 2007. Vedr. Svelvikstrømmen og vannutskiftningen i Drammensfjorden. Norskinstiutt for vannforskning. Brev av 25. januar 2005. Jnr. 132/07.Mjelde, M., Hvoslef, S. 1985. Undersøkelser i Drammensfjorden 1982-84. Delrapport:Høyere vegetasjon. Norsk institutt for vannforskning. NIVA-rapport OR-1818.Moy, F., Bekkby, T. (NINA), Cochrane, S. (Akvaplan-niva), Rinde, E. (NINA) , Voegele, B.(Akvaplan-niva) 2003. Marin karakterisering. Typologi, system for å beskriveøkologisk naturtilstand og forslag til referansenettverk. Fou-oppdrag tilknyttet EUsrammedirektiv for vann. Norsk institutt for vannforskning, lnr. OR-4731.Molvær, J. 1974. Resipientundersøkelser av Drammenselva og Drammensfjorden. Rapportnr.1; Generelle forhold - Tidligere undersøkelser Forurensningstilførsler. NIVArapportOR-0624Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., 1997.Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn.Veiledning 97:03. 36 sider.Nygård, J. E. 1978. Linnestranda i Lier. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud.Intern Rapport (upublisert).Nygård, J. E. 2006. Fuglelivet i Linnesstranda naturreservat. Rapport 2006, I Buskskvetten2006. 14.s.http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2007/Linnesstranda%20rapport%202006.pdfNæs, K. 1984. Basisundersøkelse i Drammensfjorden 1982/83. Delrapport: Sedimenter.NIVA-rapport OR-1664.Pedersen, A., Wiik, Ø., Kvalvågnæs, K. 1986. Basisundersøkelser i Drammensfjorden 1982-1984, Delrapport 4. Undersøkelse av marine organismesamfunn på grunt vann.Norsk institutt for vannforskning. NIVA-rapport OR-1835.Rigstad, K., Olsen, K. M. 1997. Biologiske verdier i og innenfor et gruntvannsområde i indredeler av Drammensfjorden. Konsekvenser ved utfylling. Laboratorium forferskvannsøkologi og innlandsfisk (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo.Oslo. 26 s (+vedlegg).Rygg, B. 1986. Basisundersøkelse i Drammensfjorden 1982-1984. Delrapport 3. Bløtbunnfauna.Norsk institutt for vannforskning. NIVA-rapport OR-1863.33

NIVA 5579-2008Vedlegg A.34

Tiltakshavers respons på innspill til Planprogramforslag forLierstranda Utviklingsprosjekt —Utfylling av GilhusbuktaPlanprogramforslag for Lierstranda Utviklingsprosjekt — Utfylling av Gilhusbukta har værtlagt ut til offentlig høring i perioden 15.04.2008 til 31.05.2008. Under denne perioden har detkommet inn 13 høringsuttalelser. Tiltakshaver Gjelsten-Holding AS takker for innkomneinnspill og vil i det følgende kommentere disse samt tydeliggjøre hvordan innspilleneeventuelt innarbeides i planprogrammet.Generelle kommentarerEn betydelig del av kommentarene omfatter forhold som ikke reguleres av gjeldendeplanprogramforslag. Spesielt vil vi framheve forhold som gjelder mudrings- ogrensingsarbeider i forhold til fjerning av forurensede masser i Gilhusbukta. Disse forhold erikke relevante for foreliggende planprogramforslag, men reguleres av Tiltaksplan forrehabilitering av Gilhusbukta. Sistnevnte plan reguleres av Forurensningsloven, mens detaktuelle planprogrammet vil reguleres av Plan- og bygningsloven. Da flere av innspillene harkommentert disse forholdene vil vi ytterligere tydeliggjøre de to programmenes avgrensningog rolle i den reviderte planprogramteksten.Andre forhold som også faller utenfor dette planprogrammets reguleringsområde er forholdsom gjelder virksomhet og bruk av de nye landområdene i Gilhusbukta. Tiltaksplanenomfatter bare selve utfyllingen av bukta (opp til kote +2 meter). Bruken og utformingen av denye landområdene vil avhenge av Lier kommunes fremtidige arealreguleringsplaner som er endel av den pågående kommuneplanprosessen. I og med at flere instanser har kommentertforhold rundt bruken av det nye landområdet (og dels også forhold utenfor tiltaksområdet), vildet reviderte planprogrammet tydeliggjøre disse forholdene ytterligere.Spesielle kommentarerI det følgende vil vi kommentere innspill til planprogramforslaget samt påpeke hvordan dissevil innarbeides i det reviderte planprogrammet. Vi deler kommentarene inn etter offentlige ogprivate innspill.Statlige, regionale og kommunale instanserI alt 9 offentlige instanser har uttalt seg.Fylkesmannen i BuskerudFylkesmannen er spesielt opptatt av at tiltaksområdet ligger inn mot Linnestrandanaturreservat og mener at dette forholdet må bedre hensyntas i Planprogrammet. Det leggessærlig vekt på fugleliv, men også planteliv. Fylkesmannen viser til at det gjennomkonsekvensutredningen må avklares om tiltaket vil kunne ha virkninger for verneverdiene ireservatet.Kommentar 1: Dette forholdet vil innarbeides i den reviderte planen. Det vil spesieltlegges vekt på utredning av mulige konsekvenser for sjøfugl. Vi kan vanskelig sehvordan det aktuelle tiltaket vil kunne ha konsekvenser på planteliv på land (merk atundervannsplanter allerede er innarbeidet som tema i planprogrammet) eller landbasertfauna (herunder fugl) og vil derfor ha mindre fokus på disse elementene.

I forhold til punkt 4.7 ber Fylkesmannen om at også overgangssonene mellom sjø og land blirvurdert med hensyn til eventuelle avbøtende tiltak, for eksempel utformingen av strandsonen,vegetasjonsetablering med mer.Kommentar 2: Det fastholdes at foreliggende planprogram utelukkende omfatteravbøtende tiltak under vannoverflaten. Det reviderte planprogrammet vil imidlertidtydeliggjøre i punkt 4.7 at utformingen av det nye gruntvannsområdet, bl.a.overgangssonen fra vannlinjen utover til større dyp, skal utredes. Her vil effekt avgruntvannsområdets helningsgradient på biologisk mangfold få spesielloppmerksomhet.Fylkesmannen påpeker at det bør framgå hvilke geotekniske vurderinger som er gjort/gjøres iforhold til stabiliteten i området med tanke på mulig framtidig arealbruk.Kommentar 3: Dette forholdet er allerede innarbeidet i punkt 4.2, men vil konkretiseresi større grad i det reviderte planprogrammet.Fylkesmannen påpeker til slutt at kapittelinndelingen i den innledende leserveiledningen ikkesamsvarer med selve planprogrammet. Dette forholdet vil rettes i revidert utgave.Buskerud fylkeskommuneFylkesutvalget mener i hovedsak at forslaget til planprogram for Lierstrandautviklingsprosjekt – utfylling av Gilhusbukta er et godt redskap for konsekvensutredningen.Kommentar 4: Tas til etterretning.Fylkesutvalget ber om at det i konsekvensutredningen legges stor vekt på sikkerhet i forholdtil utglidning av masser.Kommentar 5: Se kommentar 3.Fylkesutvalget ber om at det utredes hvilke konsekvenser frakting av masser til og fra buktavil ha for friluftslivet ved fjorden og på fjorden.Kommentar 6: Dette forholdet vil tas inn i revidert planprogram. Det legges opp tilgjennomføring av støymålinger. På grunn av tiltakets relative korte varighet og ihovedsaklige gjennomføring utenom badesesongen vil ikke dette temaet få en storoppmerksomhet.Fylkesutvalget ber om at det i konsekvensutredningen utarbeides profiler over dagenssituasjon og fremtidig fylling.Kommentar 7: Dette er allerede innarbeidet i planprogrammets punkt 4.6, menkontrastering av dagens profil versus framtidig profil vil tydeliggjøres i større grad i detreviderte planprogrammet.Statens forurensningstilsyn (SFT)De fleste av SFTs kommentarer er vesentlig knyttet til beslutningsprosessen og således ikkedirekte relevante for endringer i planprogrammet.SFT påpeker at det i innledningen er forutsatt en fremdrift for det forutgåendeoppryddingsarbeidet i Gilhusbukta som ikke er realistisk.Kommentar 8: Den reviderte utgaven av planprogrammet vil oppdatereframdriftsplanen i hht dagens status.

SFT kommenterer at ”Det fremgår av forordet til planen at klarsignal til utfylling av bukta vilkunne medføre at det ikke er aktuelt å gjennomføre gjenværende oppryddingstiltak i bukta. Enslik kobling vil tilsvarende kunne medføre at SFT vil måtte vurdere bruk av pålegg omopprydding i bukta”.Kommentar 9: Utdraget er ikke meningsbærende uten innsetting av ”manglende” evt”fravær av” før ”klarsignal” i første setning. Vi legger derfor dette til grunn for vårtolkning av kommentaren. Kommentaren har ikke relevans for utformingen av detaktuelle planprogrammet da den omhandler beslutningsprosessen. Det tas til etterretningat SFT vurderer pålegg om opprydning av Gilhusbukta.SFT påpeker at det er viktig at prosjektet blir utredet med hensyn til mulige negativekonsekvenser for det forutsatt gjennomførte tildekkingstiltaket på sjøbunnen i bukta. SFTsbekymringer er knyttet tilfaren for setninger, grunnbrudd, oppressing av underliggendeforurensede sedimenter og lignende, som kan medføre blottlegging/spredning avforurensning.Kommentar 10: Dette tas inn i punkt 4.2. tekniske forhold.SFT påpeker at en utfylling av bukta som nå utredes vil legge godt til rette for valg av enannen tiltaksløsning enn tetting mellom forurensede sedimenter bak gammel spunt og sjø.SFT ser også den tidligere løsningen som lite aktuell da den oppfyllingsløsningen vilinnebære at de nye arealene vil omslutte det forurensede området bak spunten og gjøreutlekking lite kontrollerbart. SFT forutsetter derfor at oppgraving og fjerning av dissesedimentene inngår i utredningsprogrammet.Kommentar 11: Dette tas inn i punkt 4.2. tekniske forhold.Statens vegvesenStatens vegvesen har ingen merknad til det forelagte planprogramforslaget da tiltaket i litengrad vil påvirke trafikale problemstillinger. Det pekes på at de vil komme tilbake senere iplanprosessen når slike problemstillinger blir mer relevante.Kommentar 12: Tas til orientering.KystverketKystverket Sørøst foreslår at temaet næring - og transportvirksomhet tas inn iplanprogrammet. Bakgrunnen for dette er at det er relativ kort avstand til Lierstrandaindustri, næring og terminalområde.Kommentar 13: Dette tas inn i det reviderte planprogrammet at tiltakets eventuellepåvirkning på lokal skipstrafikk skal vurderes.Kystverket poengterer Indre Drammensfjord sin rolle i Nasjonal Transportplan (NTP).Aktivitet og næringsvirksomhet, som er lokalisert til Lierstranda, bør vurderes i forhold tildisse nasjonale transportpolitiske mål, og det anbefales et tett samarbeid medDrammenregionens interkommunale havn omkring disse problemstillingene.Kommentar 14: Kommentarene tas til etterretning, men er ikke tema for denne KUen.Snarere er dette momenter som kommer inn senere i planprosessen under Lierkommunes arealplanlegging og kommuneplan.Kystverket påpeker at relokaliseringen av småbåthavn i Gilhusbukta bør drøftes med lokalehavnemyndigheter.

Kommentar 15: Kommentaren tas til etterretning, men er ikke tema for denne KUen.Relokalisering tas opp med lokale havnemyndigheter under arealplanleggingen.Drammen kommuneDrammen kommune har ingen kommentarer eller innsigelser til planprogramforslaget.Kommentar 16: Tas til etterretning.Drammen havn (DH)DH påpeker at det må utredes hvordan eiendomsforhold vil bli på det nyoppfylte området.Særlig påpekes hvordan det vil forholde seg ved utfylling dersom det ikke er grunneier selvsom er utfyller. Da det er flere eiere rundt Gilhusbukta vil dette krever en egen avklaring.Kommentar 17: Dette er ikke tema for denne KUen. Dette forholdet vil vurderes iforbindelse med innspill fra grunneierne og vil avklares gjennom kommunensplanprosesser og forhandlingene som disse innebefatter. Tiltakshaver vil imidlertid stilleseg positiv til forhandlinger om eiendomsforhold før tiltaket igangsettes.DH oppfatter planprogrammets forord dit hen at utfyllingen av Gilhusbukta setter premisserfor fremtidig arealbruk. DH mener at dette er uheldig i forhold til den demokratiskeplanprosess som skal i gang. Selv om man tar forbehold om denne prosessen, er det vanskeligå forstå annet enn at en eventuell utfylling gir klare føringer. Dette bør vurderes nærmere;aller helst burde planen foreligge først og den må i alle tilfelle ta hensyn til nåværende ogfremtidige transportbehov og transportløsninger for bil, båt og bane.Kommentar 18: Dette er ikke tema for forelagte planprogram. Dette ivaretas av Lierkommene gjennom prosessene som leder fram til kommuneplanen.Vannmiljørådet for DrammensfjordenVannmiljørådet er av den oppfatning at bruk av kalkstein og konsekvensene for vannmiljøet(limnologi og økologi) både i utbyggingsperioden og permanent bør omtales under kapittel 3 iplanprogrammet. I kapittel 4 bør det ikke bare omtales hvordan massene skal tilføresGilhusbukta. Vannmiljørådet vil anbefale enten at tittelen på underkapittel 4.3 endres og atbruk av kalkstein tas med som utredningstema eller at bruk av kalkstein inngår som egetunderkapittel.Kommentar 19: Vi kan vanskelig se at dette er et stort tema. Kalksteinen vil kunnepåvirke pH-forholdene ved at det svakt sure vannet fra Drammenselva blir alkalinisert. Iog med at strømforhold og tykkelse på ferskvannslag vil variere over tid vil lokal effektav alkaliniseringen kunne variere. Videre er vannkjemien i selve ferskvannslaget ukjent.Temaet med eventuelle kjemiske effekter fra kalksteinen vil derfor tas inn under punkt4.2.Vannmiljørådet påpeker at strømforholdene har generelt stor betydning for erosjons- ogsedimentasjonsprosessene. Denne sammenhengen er ikke omtalt i forslaget til planprogram.Vannmiljørådet vil påpeke at det i en bakevje vil oppstå spesielle strøm-, erosjons ogsedimentasjonsprosesser. Når en bakevje blir fylt igjen vil det ikke bare endrestrømforholdene, men også erosjons- og sedimentasjonsprosessene. Vannmiljørådet vilanbefale at det i kapittel 3 tas inn et nytt underkapittel som beskriver dagens strøm-, erosjonsogsedimentasjons situasjon, konsekvenser og konklusjon. Strøm, erosjon og sedimentasjonbør også behandles i kapittel 4.

Kommentar 20: Disse kommentarene tas til etterretning og vil gis utfyllendekommentarer under kapittel 3. Strømforhold er allerede inkludert under punkt 4.4, mendet vil tydeliggjøres at disse forholdene skal omtales spesifikt.Vannmiljørådet uttaler at tiltaket kan få konsekvenser for vannføringen i Drammenselva.Kommentar 21: Vi mener at dette er en irrelevant problemstilling ut fra avstanden tilelvemunningen. Det er i grunnen bare Bragernesløpet som har særlig kontakt inn motbukta, men da en svært liten del av Drammenselvas vann går via dette løpet vil det ikkekunne forventes å påvirke vannføring i betydelig – om noen – grad. Forslaget avvisesderfor som ikke relevant.Oslofjorden friluftsråd (OF)OF påpeker at Gjelsten-Holding AS sine planer om å oppføre en fjordby på Lierstranda bl. a.har som mål å øke områdets verdi for allmennheten ved økt tilgjengelighet tilstrandområdene. Det er i denne sammenheng viktig å utrede mulighetene for å opprette en "frilufts- og grøntkorridor" i sjøkanten fra kommunenegrensa Drammen/Lier og østover tileksisterende friområde på Gilhusodden.Kommentar 22: Dette tas ikke inn i planprogrammet da det hører inn under senere leddi planprosessen, men utfyllingen vil muliggjøre denne grøntkorridoren.OF ønsker at ulike forslag til arrondering av evnt. ny strandlinje utenfor friområdet, medtanke på å oppnå best mulig badevannskvalitet vannsirkulasjon bør utredes.Kommentar 23: Strømingsanalyser er tema i planprogrammet og badevannskvalitet vilomtales under dette. Se for øvrig kommentar 2 for utforming av strandlinje.OF anbefaler at en utreder konsekvenser for fuglelivet – dvs sjøfugl.Kommentar 24: Tas med. Se kommentar 1 om sjøfugl.Interesseorganisasjoner og private aktørerI alt 4 private aktører og interesseorganisasjoner har uttalt seg.Lier båtforening (LB)Båtforeningen har levert en omfattende høringsuttalelse med mange viktige monmenter oginnspill. En betydelig andel av innspillene kan imidlertid ikke omfattes av det aktuelleplanprogrammet da de hører under den politiske behandlingen av bl.a. kommuneplanen i Lierkommune. Vi legger her vekt på kommentarene som vi mener er relevante for forelagteplanprogramforslag.LB mener at referansesituasjonen bør endres slik at effekter av mudringsarbeidet ogsåinnebefattes.Kommentar 25: Referansesituasjonen kan ikke endres pga rensearbeidet reguleres avTiltaksplan sjø som reguleres av forurensningsloven. Den aktuelle KUen vil reguleresav plan- og bygningsloven.LB foreslår at overordnede og generelle miljømål prioriteres foran etablering avfyllingsområder som senere kan bebygges.Kommentar 26: Det er ingen prioriteringer som ligger bak målene. Dette vil gjøresklart i revidert utgave av programmet. Således endres ikke rekkefølgen.

LB uttaler at Lier kommune har planlagt en tursti langs fjorden og at Båtforeningen tidligerehar påpekt at det i forbindelse med båthavna, på området innerst i Gilhusbukta, bør kunneetableres et senter for aktiviteter knyttet til sjøen. LB ber om at en vurdere konsekvensen veden utfylling i forhold til muligheten for å bygge ut en båthavn i samsvar med klubbensintensjoner.Kommentar 27: Disse forhold er ikke relevante for dette planprogrammet, men utgjørsnarere reguleringssaker som vil bli behandlet under Lier kommuneskommuneplanprosess. Se for øvrig kommentar 22 om tursti/grøntkorridor.LB er usikker på hva en mener med at "tiltaksområdets ytterste deler berører virkeområdet forretningslinjene”. LB mener at dette må være feil. I følge LB så er det slik at ”I sjø gjelder [derikspolitiske] retningslinjene for kommunenes samlede område, herunder vannflate,vannvolum og sjøbunn ut til grunnlinjen.”Kommentar 28: Tiltakshaver er ikke enig i dette. By og havneområder er unntatt frabestemmelsene. Avgrensningen av virkeområdet går over ytre del av Gilhusbukta noesom gjør at det meste av bukta ikke omfattes av bestemmelsene.Under utredningstema kommenterer LB at det bør redegjøres for konsekvenser med hensyn tilstøv og støy ved anleggsvirksomheten. Herunder bør det dokumenteres hva slagstøybelastning en må påregne i nærliggende friluftsområder slik som Gilhusodden.Støybelastningen på fjorden bør også dokumenteres. Her eller i forbindelse med avbøtendetiltak bør det redegjøres for avbøtende tiltak for å begrense støv og støy underanleggsvirksomheten.Kommentar 29: Det legges opp til at dette behandles i KUen og da basert på erfaringerfra oppfyllingen av landarealet på NCC tomta. Oppfyllingsarbeidet, som tok i bruksamme metode som den som skal benyttes under oppfyllingen av bukta, omfattet120 000 tonn kalkstein. Dette arbeidet har ikke medført klager. Ytterligere ca. 700.000tonn er kjørt inn andre steder på Lierstranda uten protester. (annet enn i forbindelse mednattarbeid) og heller ikke i forhold til støv. Det vurderes imidlertid om etmiljøoppfølgingsprogram skal ha både overvåkningsprogram bestående av støy- ogstøvmålinger.LB ønsker utredet hvorledes en sikrer allmennhetens adgang til fjorden i anleggsperiodensamt konsekvensen av å la fyllingsområdet ligge over lang tid.Kommentar 30: Undervannssiden vil i liten grad påvirkes av om aktivitet eller ei på detutfylte området, men utforming av strandlinje vil være viktig.. Ang tilgjengelighet i såvil den bli begrenset i selve anleggstida – av sikkerhetsmessige hensyn. Eventuelleerstatninger av tapt tilgjengelighet må da bli gjenstand for forhandlinger – noe som ikkeer tema her.LB foreslår en kanal fra Bragernesløpet og ut i Gilhusbukta for å sikrevanngjennomstrømning i den nye bukta.Kommentar 31: Forslaget er interessant. Dette tiltaket vil bli aktuelt senere iplanprosessen når kommuneplanen avklarer bruken av området.LB ønsker en avklaring av bruken av det nye landområdet og særlig i forhold til LBdisponeringer av ny båthavn. Dette er forhold som vil behandles politisk og ikke som del avforelagte KU. Se for øvrig kommentar 17.

ScanisScanis ønsker at forhold rundt deres utplasserte varmepumpekabler i Gilhusbukta skalutredes. Tildekking av disse vil ødelegge energisparingseffekten.Kommentar 32: Tildekkingsproblematikken er reell, men vil rent kronologisk fåkonsekvenser allerede under det nært forestående mudrings- og tildekkingsarbeidet somreguleres av tiltaksplan Sjø. Således må dette forholdet løses i relasjon til denneaktiviteten og er dermed ikke relevant tema for forelagte planprogram.Scanis påpeker at de landskapsmessige forholdene vil endre seg betydelig i forhold til dereslokalisering og at dette må utredes.Kommentar 33: Dette er tema for utredningen. Se kommentar 7.Scanis ønsker gjennom sitt eiendomsforhold til bukta at eiendomsretslige forhold rundt detnye landarealet utredes.Kommentar 34: Grunneiereforholdene tas av kommuneplanprosessen og ikke i denneKUen. Se for øvrig kommentar 17.Scanis uttrykker bekymring for støyforhold under anleggsperioden i forbindelse medutfyllingsarbeidet.Kommentar 35: Dette er tema for planprogrammet. Se kommentar 29.TannumTannum har kairettigheter i Gilhusbukta og ønsker utredet hvilke konsekvenser en utfyllingvil ha for denne rettigheten samt andre eiendomsrettslige forhold.Kommentar 36: Oppfyllingsrettigheter/eiendomsforhold havbunn må avklares rettsligevt ved Skjønn, men dette er ikke tema for dette planprogrammet da det omfatter brukenav området. Tiltakshaver ønsker dokumentasjon på anløpsfrekvens. Kairettigheter måavklares gjennom forhandlinger.Tannum har i likhet med Scanis utlagte varmepumpekabler i bukta og ønsker en vurdering avdette forholdet i forhold til utfyllingen.Kommentar 37: Se kommentar 32.Mikkelsen ASMikkelsen AS vil gjøre gjeldene krav om rett til fiske i Gilhusbukta og viser til langehistoriske tradisjoner for lakefiskerettigheter i bukta.Kommentar 38: Tiltakshaver tar til etterretning at fiskerettighetene skal til rettslig vurdering.Dette er ikke tema for forelagte KU.Videre framdriftRevidert planprogram vil foreligge medio august 2008 og denne vil da sendes til politiskbehandling i Lier kommune.

Fylkesmannen i BuskerudSaksbehandler, innvalgstelefonVår dato Vår referanse26.05.2008 2008/2903Arkiv nr. Deres referanse421.1 JMO/2008/1059/142/&32Lier kommunePostboks 2053401 Lier3EMMUMTARKIVET-6JUN7008Uttalelse til forslag til planprogram for prosjekt for utfylling i Gilhusbuktai Lier kommuneLier kommune har oversendt et forslag til planprogram for utfylling av Gilhusbukta.Fylkesmannen anser at forslaget dekker de viktigste av våre fagområder med en spesiellfokus på natur-, friluftsliv og landskap . Vi ber om at konsekvensene for Linnesstrandanaturreservat også blir belyst . Videre må geotekniske forhold utredes . Til kommunensspørsmål om en prinsippavklaring av utfyllingen vil vi vise til at tiltakets virkningerførst må avklares gjennom konsekvensutredningen.BakgrunnLier kommune har i brev av 10. april 1008 sendt på høring et forslag til planprogram for Lierstrandautviklingsprosjekt for utfylling i Gilhusbukta. Det søkes om oppfylling av deler avbukta til 2 meter over havnivå etter at fri fase kreosot er fjernet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplanfor miljøoppryddingen. Denne er nå til behandling hos Statens Forurensningstilsyn.Foreliggende forslag til planprogram legger spesielt vekt på behovet for å utrede debiologiske konsekvensene av tiltaket. Konsekvenser for landskap og friluftsliv skal ogsåutredes. Dette planprogrammet tar kun utgangspunkt i behovet for utredninger knyttet oppmot selve utfyllingen. Kommunen skal senere utarbeide en annen konsekvensutredning forvirkningene av forslag til endret arealbruk og ny utbygging av Lierstranda.Kommunen har også sendt på forhåndshøring en forespørsel fra Gjelsten Holding AS om enprinsippavklaring av utfyllingen som tiltak. Gjelsten Holding viser til at en manglendeavklaring av oppfyllingstillatelse til kote +2 vil kunne medføre at fjerning av fri fasekreosot/olje vil begrenses til den allerede gjennomførte sugemudringen i pilotfasen.Kommunen ønsker å vurdere forespørselen om en prinsippavklaring etter plan- og bygningsloven§ 30. De ber om synspunkter på en slik avklaring, og er spesielt interessert iinformasjon om hvorvidt noen regional myndighet vurderer innsigelse mot utfyllingen.Telefon sentralbord 32 26 66 00, fax: 32 26 66 52Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen - Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, DrammenE-post: Postmottak@fmbu.no Internett: www.fmbu.noOrganisasjons nr. 946 473 l 1 1

Side 2 av 3Fylkesmannens kommentarerForslag til planprogramFylkesmannen viser til at tiltaksområdet omfatter en habitatstype, estuarie, som er under sterktpress nasjonalt og som er beskrevet som særlig truet. Gruntvannsområdene, lagdelingen medferskvann over et lag med saltvann og ferskvannskorridoren i randsonen mot land, gir grunnlagfor et særegent økosystem med et rikt biologisk mangfold. Fylkesmannen finner det derforriktig at hovedfokus i planprogrammet er knyttet opp mot disse spesielle naturforholdene.Dette er nasjonalt og regionalt viktige verdier som må ivaretas eller reetableres, og som kan fåbetydning for tiltakets omfang og utforming.Vi slutter oss også til at konsekvensene for friluftsliv og landskap skal utredes. Allmennhetensinteresser og bedring av tilgjengeligheten til sjø og strandsone er spesielt fokusert gjennomnasjonale føringer.Tiltaket ligger nær Linnesstranda naturreservat som er vernet ved kgl. Res av 28. juni 1985.Reservatet strekker seg i vest til sjøområdene utenfor Gilhusodden. Formålet med fredningener å bevare et særegent og verdifullt våtmarksområde med tilhørende vegetasjon, fugleliv ogannet dyreliv. Området rommer interessante plantesamfunn og utgjør en viktig fuglebiotop.Influensområdet for utfyllingstiltaket i Gilhusbukta er i forslaget til planprogram ikke nærmerebeskrevet i forhold til naturreservatet. Fylkesmannen viser til at det gjennom konsekvensutredningenmå avklares om tiltaket vil kunne ha virkninger for verneverdiene i reservatet.Vi ber om at dette innarbeides i planprogrammet.I punkt 4.7 om avbøtende tiltak er utforming av et nytt gruntvannsområde omtalt. Vi ber omat også overgangssonene mellom sjø og land blir vurdert med hensyn til eventuelle avbøtendetiltak, for eksempel utformingen av strandsonen, vegetasjonsetablering med mer.Fylkesmannen slutter seg også til at det i kap. 3.5 og 4.8 er fastsatt at tiltakets forhold tilnasjonal politikk skal omtales i konsekvensutredningen.Det framgår at området som planlegges fyllt opp vil inngå i framtidig reguleringsplan medplan om bebyggelse. En regner med at det i den forbindelse foretas risikovurderinger i forholdtil samfunnssikkerhet og naturbasert sårbarhet. Det bør imidlertid også foreligge geotekniskeundersøkelser i forhold til stabilitet i angjeldende sak. Det bør framgå hvilke geotekniskevurderinger som er gjort/gjøres i forhold til stabiliteten i området med tanke på muligframtidig arealbruk. Krav om geotekniske undersøkelser bør således inngå i planprogrammet.Forespørsel om prinsippavklaringFylkesmannen viser til at det er det videre arbeidet med konsekvensutredningene som skalavklare tiltakets virkninger for nasjonale eller regionale miljøverdier. Gjennom utredningeneskal konsekvensene for en rekke viktige tema avklares og aktuelle avbøtende tiltak skalvurderes. Vi vil peke på at det gjennom forslag til utredningsprogram er vist til at området idag innehar spesielle verdier av både nasjonal og regional karakter, og at det er forhold sommå avklares nærmere.Vi kan derfor ikke kommentere hvorvidt dette vil være et tiltak som ved utarbeidelse avreguleringsplan vil utløse innsigelse fra vår side før konsekvensene er nærmere klarlagt.

Side 3 av 3AnnetTil slutt vil vi nevne at kapittelinndelingen i den innledende leserveiledningen ikke samsvarermed selve planprogrammet.Med hilsenvind HolmvdelingsdirektørLise ØklandSaksbehandler på miljøvernavdelingen : Lise ØklandSaksbehandler på beredskaps , -kommunal og justisavdelingen : Lars Henrik JørgensenKopi til:Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 OsloBuskerud Fylkeskommune Fylkeshuset 3020 Drammen

BuskerudfylkeskommuneUtviklingsavdelingenVår saksbehandlerEva Lill Kvisle, tlf 32 80 87 23Vår dato Vår referanse16.06.2008 2008/492 - 5713Deres datoDeres referanse1 av 2Lier kommunePostboks 2053401 LierLIER KOMMUNEARKIVET1 9 JUN 2008Planprogram for utfylling av Gilhusbukta på Lierstranda i Lier kommune -vedtak i Fylkesutvalget 11.06.2008Fylkeskommunen viser til tidligere korrespondanse i saken samt oversendelse av saksfremlegget i e-postden 13. juni 2008. Vi ettersender som avtalt behandlingen i Fylkesutvalget. Fylkesrådmannens innstillingble enstemmig vedtatt.VedtakFylkesutvalget mener i hovedsak at forslaget til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt - utfyllingav Gilhusbukta er et godt redskap for konsekvensutredningen.Fylkesutvalget ber om at det i konsekvensutredningen legges stor vekt på sikkerhet i forhold til utglidningav masser.Fylkesutvalget ber om at det utredes hvilke konsekvenser frakting av masser til og fra bukta vil ha forfriluftslivet ved fjorden og på fjorden.Fylkesutvalget ber om at det i konsekvensutredningen utarbeides profiler over dagens situasjon ogfremtidig fylling.Fylkesutvalget er, under forutsetning av at konsekvensutredningen viser at tiltaket kan gjennomføres utennegative miljøkonsekvenser, positive til en oppfylling av Gilhusbukta som skissert i forslag tilplanprogram.Fylkesutvalget presiserer at det her ikke tas stilling til fremtidig arealbruk av området.POST ADRESSERES TIL AVDELINGEN - IKKE TIL ENKELTPERSONERPostadresse Besøksadresse Telefon Telefaks BankkontoBUSKERUD FYLKESKOMMUNE 32 80 85 00 2200 .07.13523Fylkeshuset E-postadresse ForetaksregistereiN-3020 Drammen Postmottak @ bfk.no NO 964 951 373

Buskerud fylkeskommune1 iA (i I 'LAV A

5••Statens forurensningstilsynNorwegian Pollution Control AuthorityLier kommunePostboks 2053401 LIERStatens forurensningstilsynPostboks 8100 Dep, 0032 OsloBesøksadresse : Strømsveien 96Telefon: 22 57 34 00Telefaks : 22 67 67 06E-post: postmottak@sft.noInternett : www.sft.noDato: 30.04.2008vår ref.: 2008/237 408/75-197Deres ref.:Saksbehandler: Harald Solberg, telefon: 22573560Høring og offentlig ettersyn - Forslag til planprogram for Lierstrandautviklingsprosjekt - Utfylling i Gilhusbukta - Lier kommuneVi viser til kommunens brev av 10. april 2008 vedlagt forslag til planprogram.Programmet er grunnlag for hva som skal utredes i konsekvensutredning av tiltaket somomfatter utfylling av Gilhusbukta.BakgrunnSFT uttaler seg i egenskap av forurensningsmyndighet for det pågåendeoppryddingsarbeidet i den tidligere NCC-tomta og Gilhusbukta. SFT har til nå gitttillatelser til gjennomføring av opprydding i forurenset grunn på selve eiendommen og etpilotskalaprosjekt med sugemudring av frifase tjære i nordøstre del av bukta. SFT harogså mottatt og sendt på høring en søknad om opprydding av resten av bukta.KommentarerGenerelle kommentarerSFT vil påpeke at i innledningen på side 9 er det forutsatt en fremdrift for det forutgåendeoppryddingsarbeidet i Gilhusbukta som ikke er realistisk.Det fremgår i kapittel 2.1 at det er konsekvensene av utfyllingen og mulige slike ianleggsperioden som skal utredes. Det fremgår av forordet til planen at klarsignal tilutfylling av bukta vil kunne medføre at det ikke er aktuelt å gjennomføre gjenværendeoppryddingstiltak i bukta. En slik kobling vil tilsvarende kunne medføre at SFT vil måttevurdere bruk av pålegg om opprydding i bukta.Forurensningsmessige konsekvenserDet er viktig at prosjektet blir utredet mht. mulige negative konsekvenser for det forutsattgjennomførte tildekkingstiltaket på sjøbunnen i bukta. SFTs bekymringer er knyttet tilAkutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.: 970 935 657

••Side 2 av 2faren for setninger , grunnbrudd, oppressing av underliggende forurensede sedimenter oglignende , som kan medføre blottlegging/spredning av forurensning.Konsekvenser for tilgrensende miljøtiltakReferansesituasjonen det vises til under kapittel 2. 1. 1 tar utgangspunkt i at oppryddingsaksjonenpå NCC-tomten vil være ferdig og all lekkasje av forurensning til sjø stoppet vedårsskiftet 2008/09.SFT har regulert oppryddingen på land gjennom egen tillatelse av 1. august 2007. Avtiltaksbeskrivelsen fremgikk at det var utredet ulike tiltak for håndtering av tidligereoppmudrede forurensede sedimenter som ble deponert på innsiden langs stålspunten motGilhusbukta på slutten av 1980-tallet . Sedimentene ligger i en tykkelse på ca . to meter frasjøbunnsnivå, i åtte meters bredde og 130 meters lengde.Det ble søkt om å la disse massene ligge og bygge en ny barriere utenfor spunten. Denneskulle bestå av erosjonssikre masser med en tett membran inn mot dagens spunt. Tiltaketvar ment å erstatte dagens spunt som ikke ble planlagt fjernet, men heller ikke ville blifulgt opp driftsmessig. To andre tiltaksmetoder som ville medført fjerning av sedimentenevar vurdert , men ble ikke valgt grunnet stor kompleksitet og risiko ved gjennomføring ogsvært høye kostnader . Tiltaket betinget oppgraving av erosjonssikre masser utenfordagens kai, og gjenbruk som en støttevoll i sjøen mot tett membran av svelleleire ogleire/sementstabilisert leire mot spunten. Det forelå på det tidspunktet kun enprinsippskisse av løsningen.En utfylling av bukta som nå utredes vil legge godt til rette for valg av en annentiltaksløsning enn tetting mellom forurensede sedimenter bak gammel spunt og sjø. SFTser også den tidligere løsningen som lite aktuell da den oppfyllingsløsningen vil innebæreat de nye arealene vil omslutte det forurensede området bak spunten og gjøre utlekkinglite kontrollerbart. SFT forutsetter derfor at oppgraving og fjerning av disse sedimenteneinngår i utredningsprogrammet.Med hilsenr ^^arø enseksjonssjwr^gHarald SolbergsjefingeniørØKopi til: Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen , Postboks 1604, 3007 DrammenGilhus Invest AS c%o Fabritius Eiendom AS, Brobekkveien 80, 0582 OSLO

KYSTVERKETSØRØSTARKI VET3 JUN 2008Lier kommunePostboks 2053401 LIERDeres ref Vår ref Arkiv nr SaksbehandlerJMO/2008 110591142 08/01888-2 413.2 Trude JakobsenDato26.5.2008Offentlig ettersyn og høring av planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt -utfylling i Gilhusbukta , Lier kommune , Buskerud fylkeViser til brev av 10.04 . 2008 vedrørende forslag til planprogram for Lierstrandautviklingsprosjekt og utfylling i Gilhusbukta . Det er i denne fasen konsekvenser avutfyllingen , samt mulige konsekvenser i anleggsperioden , som skal utredes.Kystverket Sørøst foreslår at temaet næring - og transportvirksomhet tas inn iplanprogrammet . Bakgrunnen for dette er at det er relativ kort avstand til Lierstrandaindustri, næring og terminalområde.I forslaget til Nasjonal transportplan ( NTP) for 2010 - 2019 viser er det er uttalt mål å satseoffensivt for å overføre mer av godstrafikken fra vei og tungtransport , til sjø og jernbane.Som en viktig strategi for å oppnå dette fokuseres det på å utvikle såkalte intermodaleknutepunkter mellom sjø , bane og vei . Drammen havn skal inngå i et nett av slikeknutepunkter , som samlet sett skal dekke landet . Knutepunktene skal settes i stand til å fåtil mest mulig smertefri overgang av gods mellom båt, bane og bil. I NTP er dennesatsingen blant annet knyttet til kravet til mer miljøvennlig transport.Aktivitet og næringsvirksomhet , som er lokalisert til Lierstranda , bør vurderes i forhold tildisse nasjonale transportpolitiske mål, og vi anbefaler at dere samarbeider tett medDrammenregionens interkommunale havn omkring disse problemstillingene.Relokaliseringen av småbåthavn i Gilhusbukta bør også drøftes med lokalehavnemyndigheter.KYSTVERKET SØRØST - HAVNE - OG FARVANNSAVDELINGENSentral postadresse : Kystverket, Serviceboks 2, Telefon : +47 07847 Internett : www.kystverket.no6025 ALESUND Telefaks: +47 70 23 10 08 E-post: post©kystverket.noBesøksadr.: Kystveien 30 , ARENDAL Telefon: +47 07847 Bankgiro : 7694 05 08858Telefaks : +47 37 01 97 01 Org . Nr.: NO 970 348 298Brev , sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket , ikke til avdeling eller enkeltperson

Med hilsenOddvar Salomonsen rude a o e n ^ ^3;""`^" 'Overingeniør" RådgiverKopi til: Drammen havn, Postboks 636, Strømsø , 3003 DrammenKystverkets hovedkontor, Serviceboks 2, 6025 ÅlesundSide 2

LIER KOMMUNEA,RIKWETStatens vegvesen3 0 MAI 2008Lier kommunePostboks 2053401 LIERBehandlende enhet : Saksbehandlerlinnvalgsnr : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato:Region sør Ame Gunnar Sem - 32214457 2008/064018-002 jmo/2008/1059/142/&32 27.05.2008Nedre Buskerud distriktForslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt - utfyllingi Gilhusbukta - offentlig ettersyn og høring av planprogramVi viser til oversendelse datert 10.04.2008.Foreliggende forslag til planprogram omfatter Lierstranda utfyllingsprosjekt som del avutviklingsplanene på Lierstranda. Ifølge vedtak i kommunens planutvalg skal det utarbeides tokonsekvensutredninger; virkningene av utfylling av Gilhusbukta og virkningene av endretarealbruk og ny utbygging på hele Lierstranda.Disse to konsekvensutredningene henger sammen, og foreliggende plan og KU er enforutsetning for videre utvikling av området.Isolert sett har Statens vegvesen ingen merknader til foreliggende planprogram.I forbindelse med det videre arbeidet med endret arealbruk for Lierstranda, trafikalekonsekvenser m.v. vil vi komme tilbake til dette.Kopi: Buskerud Fylkeskommune, Fylkeshuset, 3020 DrammenFylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 DrammenPostadresse Telefon : 815 48 000 Kontoradresse FakturaadresseStatens vegvesen Telefaks : 37 01 98 01 Tollbugata 2 Statens vegvesenRegion sør firmapost -sor@vegvesen . no 3002 DRAMMEN RegnskapServiceboks 723 Båtsfjordveien 184808 Arendal Org.nr: 971032081 9815 VADSØTelefon : 78 94 15 50Telefaks : 78 95 33 52

Lier kommunePostboks 2053401 Lier^EFT K_^.- ^Ms!F ^^-ARKIL'EIi 9 MAI 2008DRAMMENKOMMUNEDeres ref: Vår ref:Dato: 14.05.2008FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR LIERSTRANDA UTFYLLINGSPROSJEKT -UTFYLLING AV GILHUSBUKTA - HØRINGSUTTALELSEDet vises til kunngjøring.Drammen kommune v/Drammen Eiendom KF har som grunneier ikke innvendinger til at detgjennomføres utredninger i tråd med det foreliggende forslag til planprogram for Lierstrandautfyllingsprosj ekt.Med hilsenDray11Ø Eiendom KFDag MogensenrådgiverDRAMMEN EIENDOM KFBesøksadr,: Ilebergveien 21, 3011 DrammenPostadr.: Postboks 450, Brakerøya3002 DrammenTelefon: 32 20 30 00Faks: 32 20 3018 (Adm., prosjekt, 1. etg.)Faks: 32 20 30 10 (Drift/vedtikehnie+Org.nr.: pla D^^ --

DrammenhavnLier kommunePostboks 2053401 LierHans Kiærs gate 1 aPostboks 636 StrømsøN - 3003 DrammenNorwayTlf: +47 32 20 86 50Fax: +47 32 20 86 51E-post: posG(Arammenhavn.nowww.drammenhavn.noOrg.nr. 970 530 169Dato: 30.05.2008Vår refr. ER/p-143Kommentar til forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt -Utfylling av GilhusbuktaVi har gjennomgått forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt - Utfylling av Gilhusbukta.Som en aktiv pådriver i miljø- og opprenskningsarbeidet i Drammensfjorden er Drammen havn selvsagtpositive til tiltak som kan forbedre situasjonen ytterligere. Vi synes dette er et godt planprogram. Imidlertidsavner vi to tema som vi mener burde inngå i utredningen eller snarest mulig komme til formell drøfting i enannen form.EiendomsforholdDet må utredes hvordan eiendomsforhold vil bli på det nyoppfylte området. Som deleier i Lier IndustriterminalAS er Drammen havn nabo til Gilhusbuktas vestside. Normalt regnes eierskap fram til marbakke. Hvordan vildette forholde seg ved utfylling dersom det ikke er grunneier selv som er utfyller ?I alle fall kan ikke et planprogram gi føringer eller automatisk tillatelse til utfylling i neste omgang. Da det ermange eiere rundt Gilhusbukta og dette krever en egen avklaring.Premisser for videre arealbrukSlik vi oppfatter planprogrammets forord, gir man med utfyllingen av Gilhusbukta premisser for fremtidigarealbruk. Dette er uheldig i forhold til den demokratiske planprosess som skal i gang. Selv om man tarforbehold om denne prosessen, er det vanskelig å forstå annet enn at en eventuell utfylling gir klare føringer.Dette bør vurderes nærmere; aller helst burde planen foreligge først og den må i alle tilfelle ta hensyn tilnåværende og fremtidige transportbehov og transportløsninger for bil , båt og bane.Med vennlig hilsenDrammen havnEinar OlsenHavnedirektør-coEirin ReinskouTeknisk sjefDrammensregionens interkommunale havnevesen lier - Røyken - Drammen - Hurum - Svelvik

Vannmiljørådet for DrammensregionenLIER KOMMUNEARKIVETLier kommuneSektor for samfunnsutviklingPostboks 2053401 LierVår ref: RL/2008 Deres ref: JMO/2008/1059/142/&32 Nedre Eiker, 16.05.2008FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR LIERSTRANDAUTVIKLINGSPROSJEKT - UTFYLLING I GILHUSBUKTADet vises til brev av 10. april vedlagt Forslag til planprogram for Lierstrandautviklingsprosjekt.Vannmiljørådet for Drammensregionen har med interesse lest forslaget til planprogram.Forslaget er oversiklig og lett tilgjengelig. Vannmiljørådet har ikke kommentarer til rammenesom legges for konsekvensutredningen. Rådet vil imidlertid påpeke følgende:Utfylling med fraksjonert kalksteinDet er planlagt å fylle ut størstedelen av Gilhusbukta opp til kote +2 med fraksjonertkalkstein. Bruk av kalkstein er ikke omtalt under kapittel 3, Kunnskapsstatus og antattekonsekvenser av tiltak. I kapittel 4, Forslag til utredningstema, er et underkapittel 4.3,Håndtering av masser. I underkapittelet står det:Det skal redegjøres for hvordan de planlagte massene skal tilfores Gilhusbukta.Vannmiljørådet er av den oppfatning at bruk av kalkstein og konsekvensene for vannmiljøet(limnologi og økologi) både i utbyggingsperioden og permanent bør omtales under kapittel 3 iplanprogrammet. I kapittel 4 bør det ikke bare omtales hvordan massene skal tilføresGilhusbukta. Vannmiljørådet vil anbefale enten at tittelen på underkapittel 4.3 endres og atbruk av kalkstein tas med som utredningstema eller at bruk av kalkstein inngår som egetunderkapittel.Strøm-, erosjons - og sedimentasjonsprosesserI underkapittel 3.1.5, Strømforhold, står det:...... så vil Gilhusbukta, fungere som ei bakevje som bremser/oppholder vanntrommen.I kapittel 4 er strømforhold tatt med i underkapittel 4.4 Naturmiljø.Strømforholdene har generelt stor betydning for erosjons- og sedimentasjonsprosessene.Denne sammenhengen er ikke omtalt i forslaget til planprogram. Vannmiljørådet vil påpeke at

det i en bakevje vil oppstå spesielle strøm-, erosjons og sedimentasjonsprosesser. Når enbakevje blir fylt igjen vil det ikke bare endre strømforholdene, men også erosjons- ogsedimentasjonsprosessene. Vannmiljørådet vil anbefale at det i kapittel 3 tas inn et nyttunderkapittel som beskriver dagens strøm-, erosjons- og sedimentasjons situasjon,konsekvenser og konklusjon. Strøm, erosjon og sedimentasjon bør også behandles i kapittel 4.Det bør vurderes om tema skal inngå i underkapittel 4.4 Naturmiljø eller i et eget kapittel.Vannføringen i DrammenselvaDet har blitt reist spørsmål om tiltaket vil ha konsekvenser for vannføringen i Drammenselva.Denne problemstillingen er ikke nevnt i forslaget til planprogram. Siden tema har kommetopp vil vannmiljørådet anbefale at det omtales i planprogrammet.Vannmiljørådet for Drammensregionen vil ønske lykke til med det videre planarbeidet.Med vennlig hilsenTore LagesenRandi Larsen

OSLLinEuJO RDENS FRILUFTSRÅDSektor for samfunnsutviklingPb 205 STIFTET 19333401 LierL ER -KOM KOM,ARRKIVE'f- 3 JUN 2008Sandvika 30.05.08Deres ref.: JMO/2008110591142 Vår ref.: 209108 KJForslag til planprogram Lierstranda utviklingsprosjekt - utfylling i Gilhusbukta,innspillVi viser til brev av 10.04.2008 vedr. forslag til planprogram Lierstranda utviklingsprosjekt -utfylling i Gilhusbukta. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har følgende innspill til planprogram:FriluftslivDet fremgår i forbindelse med forslag til utredningstema at omfang og konsekvenser avtiltaket skal vurderes ifht arealbeslag/åpning i tiltaksområdet og nærliggende friluftsområdersa« t endring i tilgjengelighet til tiltaksområdet.I Gjelstens planer om å oppføre en fjordby på Lierstranda har en bl.a. som mål å øke områdetsverdi for allmennheten ved økt tilgjengelighet til strandområdene. Det er i denne sammenhengviktig å utrede mulighetene for å opprette en " frilufts- og grøntkorridor" i sjøkanten frakommunenegrensa Drammen/Lier og østover til eksisterende friområde på Gilhusodden.Ulike varianter av friluftsliv som vandring og sykling på tur- og sykkelveier samt muligheterfor bading/fiske fra land og tilretteleggingstiltak for dette innenfor tiltaksområdet bør følgeligutredes. Det bør også legges vekt på universell tilrettelegging i denne sammenheng.Konsekvenser av en utfylling ifht badevannskvalitet og utskifting av vann utenfor det myebenyttede Gilhusodden friområde er viktig. Ulike forslag til arrondering av evnt. nystrandlinje utenfor friområdet, med tanke på å oppnå best mulig badevannskvalitetlvannsirkulasjon bør utredes.NaturmiljøDet er lagt vekt å kartlegge dagens forekomst av fisk og flora/fauna i sjø samt utredekonsekvenser for dette. OF anbc åler også at en utreder konsekvenser for juglelivet - dvssjøfugl. Sont kjent ligger naturreservatet Linnestranda ikke langt unna, et regionalt viktigvåtmarksområde . Det er kjent at tiltaks - /sjøområdet brukes av sjøfugl til rast og furasjering.Personer i Norsk Ornitologisk Forening avd Buskerud er ressurspersoner her. Linnestrandahar t.o. en egen hjemmeside på nettet : http://www.nofbuskerud. net/Linnesstranda/ der bl.a,flere rapporter inngår.Gml. Drammensvei 203 Telefon: 67 55 49 90 E-post: oslofjf@online.no Bankkonto: 7878 06 09566MVA1337 Sandvika Telefax: 67 55 95 30 www.oslofjorden.org Foretaksregisteret NO 971 454 415

Ifht fisk er det snakk om ferskvannskorridor og opprettholdelse av denne. Et supplement kanher å være å opprette kanal(er) i det som er tenkt utviklet som et fremtidig byggeområde, dvs imasse som en planlagt fylt ut i sjøen. Vi erfarer at bruk av kanaler er brukt i flereutbyggingsprosjekter de siste årene, bl.a. ved Agnes i Larvik, da dette også er attraktivt forbeboerne/besøkende. OF anbefaler derfor at en vurderer dette nærmere utredet og om det kanvære et supplement ilht å opprettholde ferskvannskorridorer.HistorieI forbindelse med utredningen anbefaler vi også at det legges med en historisk oversikt ifhthvordan området har endret seg opp gjennom tiden - ikke minst ifht "nyere" utfyllinger iindustriell tid. Dette vil sannsynligvis også være av interesse for kulturvernmyndighetene.Med hilsenOslofjordens Friluftsrådsign.Rune SvenssondirektørKopi:RådsmedlemmerBuskerud fylkeskommuneFylkesmannen i Buskerud

0LIER BATFORENINGLier kommuneSamfunnssektorenPostboks 2053401 OsloGilhusvn . 6, 3400 LIER - Stiftet 24 . september 197IJER KOMMUNEAR KN I

LIER BATFORENING UTTALELSE TIL FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORKU FOR OPPFYLLING I GILHUSBUKTAUTTALELSEReferansesituasjonUtredningsprogrammet gjelder ikke opprydding av forurensingen i bukta, menfyllingsarbeidene opp til kote +2,0. I programmet situasjonen pr 31.12 2008 brukt somreferansesituasjon. På dette tidspunktet skal forurensing være fjernet og en 80 cm tykkkappe av kalkstein være utlagt.Siden det oppfattes som en klar forutsetning for å gjennomføre rensearbeidet , at en fåranledning til å fylle opp og bygge på oppfylt areal ', kan en stille spørsmål ved om det er valgtriktig referansesituasjon for konsekvensutredningen . Gitt at konsekvensutredningen skullevise at en oppfylling i bukta ikke bør gjennomføres til kote +2 , 0, frykter vi atopprenskingsarbeidet av økonomiske årsaker bli stillet i bero . I denne sammenheng setter viogså et spørsmålstegnVi stiller oss i denne sammenheng noe spørrende til tidsplanen og sammenhengen mellomKU prosessen og Gjelsten Holdings AS sitt forbehold om at oppfyllingen er en forutsetningfor å kunne gjennomføre renseprosessen.MiljømåleneLier båtforening vil foreslå at en i miljømålene klart prioriterer områdets verdi for å giallmennheten adgang til fjorden og sikring og forbedring av det biologiske mangfoldet.Omfang og innhold i avbøtende tiltak må avspeile at dette er viktigere enn etablering av enfjordby. Etableringen av en "fjordby" må i form og omfang underordne seg de overordnedemiljømålene . I den grad rekkefølgen på miljømålene , slik de er vist i utredningsprogrammetspkt. 2.2, gir uttrykk for en prioritering , tillater vi oss å foreslå at overordnede og generellemiljømål prioriteres foran etablering av fyllingsområder som senere kan bebygges.Buktas biologiProgrammet viser at en til en viss grad har manglende kunnskap om buktas biologi. Det erkjent at en skal gjøre supplerende undersøkelser på en del områder. Det er viktig at en heltut kjenner kvalitetene, slik en finner dem i dag, før det gjøres tiltak slik at en unngår å gjøretiltak en ikke ser konsekvensene av.StrømforholdI utredningsprogrammet er det uttrykt en usikkerhet om strømforholdene i bukta. I båthavnakan en regelmessig registrer at strømmen står "mot klokka". Det vil si inn i bukta fraGilhusodden mot bukta Foreningens medlemmer stiller gjerne opp med sine erfaring omstrøm og bølgesituasjonen i bukta.Nærmiljø og friluftsliv.Utfyllingen vil medføre betydelige konsekvenser for friluftsliv og aktivitetsmuligheter langsfjorden. Det er viktig å legge til grunn ved vurderingen av konsekvenser at Lier kommune harplanlagt en tursti langs fjorden. Selv om denne ikke er gjennomført, illustrerer planenbetydningen av strandsonen.' Planprogrammets forord.NOTAT planprogram 080528 endeligSIDE 2

LIER BATFORENING UTTALELSE TIL FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORKU FOR OPPFYLLING I GILHUSBUKTABåtforeningen har tidligere påpekt at det i forbindelse med båthavna , på området innerst iGilhusbukta , bør kunne etableres et senter for aktiviteter knyttet til sjøen.Konsekvensutredningen bør vurdere utfyllingens konsekvens for slike aktiviteter.Båtforeningen disponerer totalt 58 båtplasser og har en rekke medlemmer på venteliste. Ivårt innspill til kommuneplanen har vi pekt på følgende behov:Båtforeningen ønsker å legge et langsiktig perspektiv på sin virksomhet . Foreningenser for seg et anlegg som består av:• Bryggeplass for opptil 120 - 150 båter fordelt med 1/3 på båter mindre enn 20' ogca 2/3 på båter større enn 20'.• Klubbhus• Opplagsplass for ca 70 - 100 båter• Parkeringsplass for ca 70 -100 biler (i kombinasjon med opplagsplass)• Utsettingsrampe for mindre båter• Aktivitetsområde for barn og ungdom.Primært ønsker vi å få anledning til å utvikle båthavna i Gilhusbukta på en langsiktigog miljømessig forsvarlig måte. Herunder ønsker vi at en vurderer å utvikle områdetvidere slik at en kan legge til rette et tilbud også for barn og ungdom , og sikreallmennhetens adgang til fjord.Lokalt utbyggingsmønster.Det sies i programmet at området er regulert til næringsformål. Dette er ikke riktig. Det erlandområdene som er regulert til slikt formål. Utfylling som skissert vil få betydning i forhold tilutbygde områder og planlagte tiltak i den eksisterende strandsonen.Det er satt av areal til båthavn i gjeldende kommuneplan . Utfyllingen vil begrense dennemuligheten . Båtforeningen ber derfor om at en vurdere konsekvensen ved en utfylling iforhold til muligheten for å bygge ut en båthavn i samsvar med klubbens intensjoner.Rikspolitiske retningslinjer.Lier båtforening er usikker på hva en mener med at "tiltaksområdets ytterste deler berørervirkeområdet for retningslinjene. Dette må være positivt feile"l sjø gjelder retningslinjene forkommunenes samlede område, herunder vannflate, vannvolum og sjøbunn ut til grunnlinjen. "FORSLAG TIL UTREDNINGSTEMAHåndtering av masserDet bør redegjøres for konsekvenser med hensyn til støv og støy ved anleggsvirksomheten.Herunder bør det dokumenteres hva slag støybelastning en må påregne i nærliggendefriluftsområder slik som Gilhusodden. Støybelastningen på fjorden bør også dokumenteres.Her eller i forbindelse med avbøtende tiltak bør det redegjøres for avbøtende tiltak for åbegrense støv og støy underanleggsvirksomheten.Nærmiljø og friluftsliv.I utredningen må det forklare hvorledes en sikrer allmennhetens adgang til fjorden ianleggsperioden. Permanente tiltak rettet mot nærmiljø og friluftsliv må gjøres uavhengig av2 Det er opplagt at RPR for Oslofjordområdet innebærer at alle tiltak ) som gjøres i sjøen omfattes avretningslinjene.NOTAT planprogram 080528 endeligSIC)E 3

LIER BATFORENINGUTTALELSE TIL FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORKU FOR OPPFYLLING I GILHUSBUKTAfremtidig utbygging. Det betyr at avbøtende tiltak så langt mulig må gjøres planlegges ogopparbeides som permanente tiltak.I konsekvensutredningen men en redegjøre for midlertidige og permanente tiltak forbåthavna.Konsekvenser av midlertidig fylling.Utfyllingen til kote +2,o meter er første trinn i en permanent utvikling av området til bolig ognæringsvirksomhet. Det er gjentatte ganger pekt på at dette er en prosess som vil ta lang tid.Lier kommunes strategi for utvikling av bosetting og næringsliv vil, slik den blir utviklet ikommuneplanen, påvirke utbyggingstakten. I konsekvensutredningen bør en redegjøre forkonsekvensen av å la fyllingsområdet ligge over lang tid.AVBØTENDE TILTAKDet vil være en utfordring at store deler av fyllingen vil ligge urørt over lang tid . Det er antydeten tidshorisont på 10 til 15 år før hele strandstrekningen har fått sin endelige formBåtforeningen mener at en som et viktig avbøtende tiltak bør vurdere hvilke områder som måfå en permanent istandsetting i forbindelse med fyllingsarbeidet. Som innspill på slike tiltak vilvi peke på at en etablerer en permanent strandsone . En bør vurdere om det skal etablerespermanente visuelle og biologske buffersoner , f eks i overgangen mellom eksisterende landog fyllingsområdet.En kanal gjennom området kan være et viktig virkemiddel i forhold til biologisk mangfold,visuelt ved at den deler det store sammenhengende fyllingsområdet og opplevelsesmessigfordi den vil være et supplement til å ferdes langs fjorden . Etablering av en kanal ianleggsfasen vil sannsynligvis være gunstigere økonomisk . Etablering allerede nå kan gjøreen kanal til et viktig element som godt utviklet når en tar i bruk fyllingsområdet til byutvikling.Båtforeningen vil derfor strekt understreke at en i KU en bør vurdere en kanal mellomBragernesløpet og Gilhusbukta. Konsekvensen av et slik tiltak, og utformingen av tiltaket forå sikre vanngjennomstrømmingen må gjøres på i konsekvensutredningenLier båtforening ber om at det sikres tilstrekkelig arealer for båtforeningens aktiviteter påpermanent basis . Ny havn og plass for vinteropplag må stå ferdig når foreningen må forlatenåværende lokalisering . Vi tillater oss i denne sammenheng å peke på at det ikke finnesalternative havner som kan fange opp vårt behov. Vi forutsetter naturligvis også at allekostnader som følge av tiltaket dekkes av tiltakshaver.NOTAT planprograrn 080528 endeligSIDE 4

^ANISPostboks 517 Brakerøyaiendom AS 3002 DrammenTelefon.... 97 539 539Org.nr...... N0929995686MVABankgiro... 6138 06 36696Lier kommuneSamfunnssektorenPb 2053401 LierLIER KOMMUNEARKIVET2 8 MAI 2008Forslag til planprogram for Lierstranda.Utviklingsprosjekt.Utfylling av Gilhusbukta.Vi viser til beskrivelse av foran nevnte ,prosjektet.og har i den forbindelse følgende kommentarer tilVi er eiere av Gilhusvn . 19, 3400 Lier som grenser i sør mot Gilhusbukta . Vår eiendom, gnr.19, bnr 66 , eies av Argos eiendom Gilhus II Ans, mens bebyggelsen på eiendommen eies avScanis Eiendom AS, som driver næringsvirksomhet ut i fra eiendommen i Gilhusbukta.Lier kommune er kjent med dette ,Mellbye og Bech AS.bl.a i skriv datert 5.09.2007 fra advokatfirma Wiersholm,Fra 1992 har vi vært etablert på Gilhus . Vi har selv vært delaktige i prosjekteringen aveiendommen , og vi mener den fremstår i dag som meget bra, med et flott utsyn mot sør tilDrammensfjorden og Gilhusbukta. I flere år har vi hatt gleden av å ha egne kontorer påeiendommen med utsyn over fjorden mot sør. Dette er helt spesielt og gir eiendommen etsærpreg slik den fremstår.Med det planprogram som er foreslått og oppfylling av Gilhusbukta vil dette naturligvis væretil store ulemper og forstyrrelser for vår eiendom , og vi vil her bl . a nevne oppfyllingen,landskapsendringen og den direkte tilgangen til sjøen som viktige momenter for oss som vivil beskrive nærmere.Sjøkabler.I forbindelse med bygging på eiendommen ble det montert varmepumpe til oppvarming avbygget. Denne tar energi fra sjøen, og det ligger sjøkabler på bunnen av Gilhusbukta utenforvår eiendom. Kablene er merket med skilt på land, og i forbindelse med byggesaken vardette med i søknaden og planene som ble levert Lier kommune. Kablene må ikke skades,og disse er meget viktige for oss i tiden framover til oppvarming av bygget.Oppfyllingen.Planen beskriver ikke hvordan utfyllingen skal gjøres og massene håndteres vedoppfyllingen. Det står at Gilhusbukta skal fylles opp til kote +2.0 meter og at dette skalgjøres med fraksjonert kalkstein fra Langøya. Med vår nære beliggenhet til området er vimeget betenkt på dette og usikker på hvilke ulemper det vil få for oss. Vi tenker da på støy,bråk og støvplager fra anleggsvirksomheten. Dersom plagene med dette blir store ogmedfører ulemper for vår virksomhet vil dette få store konsekvenser for oss.

Landskapsendringen.Planene beskriver ikke hva området skal benyttes til, men antyder at en ny fjordby skalbygges. Tidsperspektivet for dette er heller ikke konkretisert, men det er antydet 10-15 årfram i tid. Nåværende forhold er slik vi ser det uten tvil helt perfekt for oss. Å endre dettemed etablering av en steinfylling og la denne ligge over tid uten at noe skjer vil ikke væresærlig positiv sett fra vårt ståsted. Landskapsendringen i vår umiddelbare nærhet blirformidabel og planene sier ingen ting om konsekvenser for den eksisterende industri inærområdet. Utviklingen av området fra steinfylling til utbygd område opptar oss. Vi vil fåkomme tilbake med synspunkter på dette i kommuneplanprosessen som pågår i Lier.Rettigheter og tilgang til sjøen.Vi har i tidligere skriv til Lier kommune ved advokatene Wiersholm, Mellbye og Bech AS gjortkjent hvor viktig det er for oss å ha direkte kontakt til sjøen. Dette er en viktig særrett for slikeeiendommer og vi kan ikke gi ifra oss denne rettigheten vi i dag har. Dersom Gilhusbukta blirfylt opp med stein og vi blir liggende uten sjøforbindelse blir vi fratatt vesentligerettigheter,samtidig som vår eiendom mister utvilsomt stor verdi. Vi skjønner at fjerning avforurensningen i Gilhusbukta er kostbart, men vi kan jo stille spørsmål om hvem som harrettigheter til det nye landet som etableres og om dette er nødvendig?Vi ber derfor om at våre interesser blir ivaretatt av Lier kommune ved videre behandling avsaken.Når det gjelder planens beskrivelse av at tiltaket skal øke tilgjengeligheten tilstrandområdene og bedre forholdene til biologisk mangfold i sjøen , har vi ingenkommentarer . Vi ser naturligvis svært positivt på den miljøopprydningen som blir utført iområdet.Drammen den 23.05.2008Med vennlig hilsenScanis Eiendom AS

var Tanum Eiendom ASLier KommuneSammfunnssektorenPb. 2053401 LierLier 12.05.2008Deres ref / rapport nr. 5579/2008Forslag til planprogram for LierstrandaUtviklingsprosjektUtfylling av GilhusbuktaVi sitter som eiere av Gilhusveien 5b ( gnr.19, bnr.81), 15 (grn.19, bnr.70) og 17 ( gnr.19,bnr.72)Her mangler vi som grunneiere en konsekvensutredning som ser på infrastruktur / tekniskeinstallasjoner i grunn, eiendomsrett samt bruk av fjorden som transportvei inn tileiendommene. Så lenge dette tiltaket er en sentral del i det totale prosjektet bør det snarestkomme i gang med en slik konsekvensutredning.VarmepumpesløyferRef. rapport nor 408/75-197 Uttalelse til tiltak i Gilhsbukta til SFT ( se vedlegg)Her har vi innsigelser til fase 1: Opprydning av sedimenter i Gilhusbukta."Her er vi tilbake til at det ikke er utført en grundig utredning på eksisterende infrastruktur.Det er på flere av eiendommene i Gilhusbukta etablert miljø / varmepumpesløyfer på bunnen.Det er ut fra våre eiendommer ca 2,5 km med lukkede PE rør 40mm. som ligger loddet ned påbunnen. Det er flere eiendommer enn vår som har miljøvennlige varmepumper med tilhørendesløyfer ute i gilhusbukta. Disse sløyfene kan ikke fylles ned, det må her gjøres en utredning påhvordan dette skal løses."OppfyllingDet står at Gilhusbukta skal fylles opp til kote + 2.0 meter. Vi hevder å sitte med eiendomsretttil sjøarealene ut til marbakken, og som grunneier har vi adgang til å utvide eiendommenutover i sjøen, ved anlegg eller oppfylling. Da utvides eiendomsretten tilsvarerende.Sjørett/ TilflottsrettUten sjøforbindelse blir vi fratatt vesentlige rettigheter og inntekter, samtidig someiendommene utvilsomt mister stor verdi.Det er per i dag ikke kommet noen forespørsel / henvendelse fra Gilhus Invest AS ellerNOAH AS vedrørende den aktivitet/ trafikk vi har inn til våre eiendommer i Gilhusbukta. Vihar i dag normalt 1-2 båtanløp til vår kai per uke. I følge utrednings rapport 408/75-197 er detkun "noe aktivitet fra en småbåthavn samt noe fiske/isfiske i bukta."Det kommer da automatisk opp spørsmål om steinlekteren m/slepebåt. Om denne under underutlegging vil hindre eller stenge for leden/ båtanløp vi har inn til vår kai. Spørsmålet omdybden etter tildekking blir tilstrekkelig med tanke på sikkerhetsmarginer ved lavvann (for debåtene som ankommer vår kai), eller om det må mudres dypere slik at eksisterende dybde bliruendret etter at det er utført tildekking.Gi/husveien 15 Mobil nr. WWW. / VA R TA N U M, N 03400 LIER Ivar : 970 58 530 mai/ : post ivartanum.noTlf : 32 84 14 25 Jonn : 970 58 531 Fax : 32 84 f9 35/var - A : 970 58 540

var Tanum Eiendom ASDette er spørsmål som må klarlegges med oss grunneiere før vi kan akseptere en igangsettelseav tildekking og utfylling i Gilhusbukta.Med vennlig hilsen forIvar Tanum Eiendom ASIvar TanumG//husveien 15340O LIERMobil nr./var :970 58 530Til: 32 84 14 25 3onn :97058 531/var - A : 970 58 540WWW.iVARTANUM.NO^osvartanum.noFax : 32 84 19 35

MeldingPage 1 of 1-----Opprinnelig melding-----Fra: Bent Mikkelsen [mailto:bent@mikkelsen.no]Sendt: 27. mai 2008 11:35Til: Jan Moen (Samfunn)Kopi: sten.arthur@gjelsten.noEmne: Lierstranda Utviklingsprosjekt-utfylling Gilhusbukta.Vedr.utfylling Gilhusbukta.Som eier av Gilhusveien 10 AS med gårdsnr. 19 bnr. Vil vi gjøre gjeldene krav om rett til fiskei Gilhusbukta.Denne rettighet er gitt til eiendommen etter panteboka fra Lier,Røyken ogHurum sorenskriveri fra 8 november 1780.Som vi forstår gjelder retten laksesten i bukta.Vi kommer innen kort tid til å begjære rettsvurdering av dette i Nedre Buskerud Tingrett.Er det ønskelig med dokumentasjon kan den oversendes.Vi er kjent med at gården Hans Haugerud sin gård på Lierstranda også innehar en slik rett ,og det er vel også naturlig at denne også inngår i vurderingen.Med vennlig hilsenMIKKELSEN ASBent Mikkelsenbent@mikkelsen.nowww.mikkelsen.notlf.:908600000file://\\idunn\ephortedok$\Drift\2008\05\27\90706.HTML11.06.2008

Lier kommuneUTSKRIFT AV MØTEBOKKOMMUNEPLANUTVALGETSaksmappe nr: Arkiv:Saksbehandler:2008/1059 142/&32 Jan MoenSak nr. 7Til behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato36/2008 Miljøutvalget 06.05.20087/2008 Kommuneplanutvalg 08.05.2008Søknad fra NOAH AS om tillatelse etter forurensingsloven til ågjennomføre tiltak mot forurenset sjøbunn i Gilhusbukta.Uttalelse fra Lier kommuneKommuneplanutvalgs vedtak:Lier kommune avgir følgende uttalelse til søknad fra NOAH AS om tillatelse til å utføreopprydding av forurenset sjøbunn i Gilhusbukta, beskrevet i plan datert 12.03.08.Planen ser ut til å håndtere de største forurensingene av frifase kreosot på en tilfredsstillendemåte.Lier kommune har følgende merknader til en del punkter i planen.Miljømål– Lier kommune forutsetter at tiltakene samlet er gode nok til å oppfylle målene i prosjektetRen Drammensfjord 2015, dvs. tilstandsklasse II eller bedre i gjeldende SFT-veileder(Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007) etter fullførtoppfylling.)– Restverdien for gjenværende PAH-forbindelser i sedimentene før tildekking med renemasser, settes til 500 mg/kg PAH16 (500 mg PAH!& pr kg tørrstoff.– Miljømålet for restutslippet fra renseanlegget som behandler de mudrede massene erformulert slik at utslippskonsentrasjonene ikke skal være akutt toksiske for fisk.Utslippskravene er satt til 100 µg/l PAH 16 og 5 mg/l olje. I SFTs veileder tilsvarer detgrenseverdien mellom klasse III og IV, som er grensen for akutt toksiske effekter vedkorttidseksponering. Vi foreslår derfor at grenseverdien som er angitt i SFTs veileder(Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)) brukes for allePAH-forbindelser og evt. andre relevante forbindelser.OvervåkingOppryddingen skal overvåkes for å sikre/dokumentere at miljøgifter ikke spres underarbeidene, og at sluttresultatet blir så godt som forutsatt. Lier kommune ønsker at omfang ogintensitet skal være på samme nivå som andre tiltak mot forurenset sediment i

Drammensfjorden. Det vises til tilsvarende overvåking ved mudring av betydelig mindreforurensede masser i Strømsøløpet (www.rendrammensfjord.no).Lier kommune skal holdes løpende orientert om alle vesentlige avvik knyttet tilmiljøoppryddingen i Gilhusbukta og Lierstranda.Friluftsliv– Det må tas spesielt hensyn til bruken av badeplassen på Gilhusodden og mudring måunngås i perioder når den er i bruk.– Hensynet til å unngå unødig spredning av miljøgifter til fisk tilsier at det må unngås åforeta mudring i perioder da det står fisk i bukta. Drift av småbåthavn må også tas hensyntil.Kommuneplanutvalgs behandling:Kommuneplanutvalget fremmet rådmannens forslag med følgende omforende forslag tilendringer:Siste setning i 1. avsnitt endres til: Lier kommune har følgende merknader …..Miljømål:1. strekpunkt endres til: Lier kommune forutsetter at tiltakene samlet er gode nok …..…. etter fullført oppfylling.)2. strekpunkt endres til:Restverdien for gjenværende PAH-forbindelser i sedimentene før tildekking med renemasser, settes til 500 mg/kg PAH16 (500 mg PAH16 pr kg tørrstoff).………Friluftsliv:Tillegg: - Drift av småbåthavn må også tas hensyn til.Overvåking:Tillegg:Lier kommune skal holdes løpende orientert om alle vesentlige avvik knyttet tilmiljøoppryddingen i Gilhusbukta og Lierstranda.Miljøutvalgets vedtak:1. Miljøutvalget finner det uheldig at det ikke er gitt informasjon i saken om SFTs kontrollden 26. februar 2008 av Gilhus Invest AS` mudring i Gilhusbukta. Kontrollen viste atpilotprosjektet ikke oppfylte tillatelsens krav til miljøovervåkning av arbeidene.2. Miljøutvalget skal holdes løpende orientert om alle vesentlige forhold knyttet tilmiljøopprydningen i Gilhusbukta og Lierstranda og om alle avvik gra gitte tillatelser ogmiljøkrav mv.”

Lier kommune avgir følgende uttalelse til søknad fra NOAH AS om tillatelse til å utføreopprydding av forurenset sjøbunn i Gilhusbukta, beskrevet i plan datert 12.03.08.Planen ser ut til å håndtere de største forurensingene av frifase kreosot på en tilfredsstillendemåte.Lier kommune har likevel merknader til en del punkter i planen.Miljømål– Lier kommune forutsetter at oppryddingen som foreslås er god nok til å oppfylle målene iprosjektet Ren Drammensfjord 2015, dvs. tilstandsklasse II eller bedre i gjeldende SFTveileder(Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)).– I pilotprosjektet, som ble gjennomført sist høst, var det beskrevet at restverdien avforurensninger skulle være lavere enn 20 mg/kg PAH16. I søknaden er restverdienforeslått økt til 500 mg/kg PAH16. Dette er en stor endring som ikke synes å værebegrunnet godt nok i planen.– Miljømålet for restutslippet fra renseanlegget som behandler de mudrede massene erformulert slik at utslippskonsentrasjonene ikke skal være akutt toksiske for fisk.Utslippskravene er satt til 100 µg/l PAH 16 og 5 mg/l olje. I SFTs veileder tilsvarer detgrenseverdien mellom klasse III og IV, som er grensen for akutt toksiske effekter vedkorttidseksponering. Vi foreslår derfor at grenseverdien som er angitt i SFTs veileder(Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)) brukes for allePAH-forbindelser og evt. andre relevante forbindelser.OvervåkingOppryddingen skal overvåkes for å sikre/dokumentere at miljøgifter ikke spres underarbeidene, og at sluttresultatet blir så godt som forutsatt. Lier kommune ønsker at omfang ogintensitet skal være på samme nivå som andre tiltak mot forurenset sediment iDrammensfjorden. Det vises til tilsvarende overvåking ved mudring av betydelig mindreforurensede masser i Strømsøløpet (www.rendrammensfjord.no).Friluftsliv– Det må tas spesielt hensyn til bruken av badeplassen på Gilhusodden og mudring måunngås i perioder når den er i bruk.– Hensynet til å unngå unødig spredning av miljøgifter til fisk tilsier at det må unngås åforeta mudring i perioder da det står fisk i bukta.Miljøutvalgets behandling:Rådmannens forslag ble fremmet og vedtatt med følgende omforente tillegg:” 1. Miljøutvalget finner det uheldig at det ikke er gitt informasjon i saken om SFTs kontrollden 26. februar 2008 av Gilhus Invest AS` mudring i Gilhusbukta. Kontrollen viste atpilotprosjektet ikke oppfylte tillatelsens krav til miljøovervåkning av arbeidene.2. Miljøutvalget skal holdes løpende orientert om alle vesentlige forhold knyttet tilmiljøopprydningen i Gilhusbukta og Lierstranda og om alle avvik gra gitte tillatelser ogmiljøkrav mv.”

Rådmannens saksutredning:Sammendrag:1. Planen beskriver fjerning av fri fase kreosot og olje (ren trekulltjære og olje) fra et områdei bukta ved hjelp av sugemudring.2. Oppmudrede masser behandles i et renseanlegg på stedet. Vann slippes ut ogforurensningene skipes til Langøya for deponering.3. Den beskriver videre tildekking av de mudrede områdene og forurenset bunn i resten avbukta med ca 30 cm nedknust kalkstein, som skal dekkes av et tykt lag grovere kalkstein.4. Arbeidene er forutsatt å skulle skje i løpet av sommeren og høsten.5. Det er laget en overvåkingsplan for å følge med på vannkvaliteten i bukta mens arbeidenepågår, og for å følge med på restutslippene fra renseanlegget.6. Tidligere i vinter har det vært gjennomført et pilotprosjekt for å prøve ut mudremetode ogutstyr. I pilotprosjektet ble småbåthavna til Lier båtforening og området utenfor kaia på”Nodesttomta” mudret med godt resultat.Vedlegg:1. Brev fra Statens forurensningstilsyn (SFT), datert 15.04.08.2. Søknad fra NOAH AS, datert 14.03.08, vedlagt ”Tiltaksplan for rehabilitering avGilhusbukta”.Utredning:Kort om bakgrunnenSFT har med brev datert 15.04.08 oversendt søknad fra NOAH AS, datert 14.03.08, vedlagt”Tiltaksplan for rehabilitering av Gilhusbukta” til uttalelse. De har også bedt om at Lierkommune legger tiltaksplanen ut til offentlig ettersyn i perioden fram til 16. mai 2008.Tiltaksplanen omfatter opprydding av forurensninger i Gilhusbukta og tildekking av bunnen ibukta med rene masser. Den er et av flere enkelttiltak som er nødvendig for å ta hånd omforurensingene i indre Drammensfjord og oppnå miljømålene i prosjektet ”RenDrammensfjord” som Lier kommune har deltatt i. Andre tiltak i prosjektet er bl.a. oppryddingav forurenset grunn på ”Nodesttomta” på Gilhus (utført), opprydding av forurenset grunn påROM eiendoms tomt (kreosotverket) ved grensa til Drammen og ABB-tomta på Brakerøya(tiltaksplaner innsendt).HistorikkNordiske Destillasjonsverker A/S (Nodest) startet sin virksomhet på eiendommen i 1925. Dedrev med destillasjon av steinkulltjære frem til 1970. Produktene var kreosot, antrasenolje,mellomolje og lettolje. Fra 1932 er det også drevet noe asfaltproduksjon. Fra 1970 harvirksomheten vært lagring og distribusjon av importert tjære, bitumen og oljeprodukter, samtdrift av asfaltverk. NCC overtok eiendommen i 2001 og drev lagring av bitumen, samtproduksjon av bitumenemulsjoner. Destillasjon av steinkulltjære har medvirket tilforurensning av sedimentene i Gilhusbukta. Forurensningen består i hovedsak av tjærestofferog olje.I 2004 startet et prosjekt i fylkesmannens regi for å kartlegge forurensninger i indreDrammensfjord og rydde opp i dem. Prosjektet omfatter også kartlegging og tiltak mot muligekilder til nye forurensninger. Prosjektet, som har fått navnet ”Ren Drammensfjord” er nå i singjennomføringsfase og grunneiere får pålegg om å rydde opp i forurensninger både på land og

i sjø. Det første større tiltaket som er gjennomført er oppryddingen på ”Nodesttomta” som blegjennomført sist vinter.Om tiltaksplanen for GilhusbuktaPlanen og forundersøkelsene gir en samlet oversikt over forurensningssituasjonen i bukta.Forut for utarbeiding av planen har NOAH AS fått utført en kartlegging av forurensingene, ogden viser vesentlig større forurensning enn antatt etter tidligere prøvetaking. Bl.a. er et stortområde i bukta dekket av et tykt lag kreosot (steinkulltjære) og olje i ren form. I alt 20.000 m2er dekket med tjære, med en tykkelse av tjærelaget på opp til 50 cm i det sentrale området, ogmed en påvist tykkelse på over 1,5 meter nær kaia og i antatt tidligere lavpunkter isedimentene. I tillegg til fri fase tjære er sedimentene, spesielt i den østlige delen avGilhusbukta, forurenset av de samme produktene av tjære og olje. Konsentrasjonen avtarutover i bukta. I den vestlige halvdelen av bukta er konsentrasjonen av tjære lav.I vinter har det vært gjennomført et pilotprosjekt på mudring i bukta. Hensikten med det harvært å prøve ut utstyr og få erfaring med mudringsmetoden før hovedarbeidet starter. Ipilotprosjektet er området rett utenfor kaia på ”Nodesttomta” og utenfor småbåthavna til Lierbåtforening blitt mudret med godt resultat og metoden er foreslått brukt i det videre arbeidet.MiljømålI forslaget til tiltaksplan er restverdien for gjenværende PAH-forbindelser i sedimentene førtildekking med rene masser, foreslått satt til 500 mg/kg PAH16 (500 mg PAH16 pr kgtørrstoff).I pilotprosjektet, som ble gjennomført sist høst, var det beskrevet at restverdien avforurensninger før tildekking skulle være lavere enn 20 mg/kg PAH16.I prosjektet Ren Drammensfjord 2015, er miljømålet formulert slik:”Innholdet av miljøfarlige stoffer i overflatesedimentet i Drammensfjorden skal være så lavtat det ikke innebærer noen reell miljørisiko.”Det innebærer tilstandsklasse II ”Moderat forurenset” eller bedre i gjeldende SFT-veileder(Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)), som igjeninnebærer mindre enn 2 mg/kg PAH16 etter tildekking med rene masser.En restverdi på 500 mg/kg PAH16 innebærer en kraftig reduksjon i ambisjonsnivå frapilotprosjektet og prosjektet Ren Drammensfjord 2015, uten at det fremgår av planen hvorforman har valgt å gjøre det. Begrunnelsen som planen angir er at erfaringen fra pilotprosjektettilsier at all fri fase tjære er fjernet ved en grenseverdi på 500 mg/kg PAH16. Planenforutsetter altså å fjerne fri fase tjære og olje, og la forurensninger som er bundet tilsedimenter ligge. Det blir pekt på at spredningen av forurensinger blir redusert med 99 % nårfri fase tjære og olje er fjernet.Rådmannen kan ikke se at reduksjonen i ambisjonsnivå fra en restverdi tilsvarende 20 mg/kgPAH16 til 500 mg/kg PAH16 er tilstrekklig begrunnet og mener at det er en mangel vedplanen.Miljømålet for utslippet fra renseanlegget som behandler de mudrede massene er formulertslik at utslippskonsentrasjonene ikke skal være akutt toksiske for fisk. Utslippskravene er satttil 100 µg/l PAH 16 og 5 mg/l olje. Det er høyere enn grenseverdien mellom klasse III og IV iSFTs veileder, som er angitt som grense for akutt toksiske effekter ved korttidseksponering.

Rådmannen mener at grenseverdien som er angitt i SFTs veileder (Klassifisering avmiljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)) må brukes for alle PAH-forbindelserog evt. andre relevante forbindelser.Håndtering av forurensningerFri fase kreosot og oljePlanen beskriver at all tjære og olje i ren form skal fjernes ved sugemudring. Det foregår påden måten at sjøbunnen blir ”støvsugd”, og forurensende masser blandet med sjøvann sendesgjennom et renseanlegg på land. I renseanlegget blir forurensningene skilt ut og det rensedevannet sluppet ut i bukta igjen. De massene som holdes tilbake i renseanlegget blir fraktet tilgodkjent deponi. Etter mudring dekkes sjøbunnen først med et 20 cm tykt lag med finknustkalkstein, og deretter med 60 til 80 cm tykt lag med finsprengt kalkstein.Området som skal mudres er vist på kartet i vedlegg 1 til planen.Forurensede sedimenterDet er ikke foreslått mudring i områder med forurensede sedimenter, men tildekking medkalkstein.– Øst i bukta (langs Gilhusodden friområde) og nord i bukta utenfor småbåthavna er detpåvist en del punkter med sterkt forurensede sedimenter, og dette området er foreslåtttildekket med et 20 cm tykt lag med finknust kalkstein, og deretter med 60 til 80 cm medfinsprengt kalkstein.– Områdene vest i bukta er mindre forurenset og er foreslått dekket med et 60 til 80 cm tyktlag med finsprengt kalkstein.Rådmannen kan ikke se at det er gjort rede for hvorfor man velger å la så sterkt forurensedesedimenter ligge igjen. Det må godtgjøres at den beskrevne tildekkingen er tilstrekkelig til åtilfredsstille tilstandsklasse II ”Moderat forurenset” eller bedre i gjeldende SFT-veileder(Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)).Overvåking av arbeideneUtslipp fra renseanleggetFor å overvåke utslippene fra renseanlegget er det beskrevet at det skal tas vannprøver hverannen dag anlegget er i drift og at renseanleggets mekaniske funksjon kontrolleresfortløpende.Dette tilsvarer overvåkingen under landarbeidene og pilotprosjektet og forutsettes å være godtnok

Partikkelinnhold i vannet (turbiditet)De forurensende stoffene i Gilhusbukta er bundet til partikler, og oppvirvling av partiklerunder oppryddingsarbeidet er den viktigste spredningsmåten for forurensningene.Det er beskrevet et overvåkingsregime der partikkelinnholdet (turbiditet) i vannet i bukta skalmåles fortløpende, og resultater avgis fortløpende, slik at evt. arbeider kan stansesumiddelbart dersom målt verdi overskrider en angitt grenseverdi. Turbiditet angis i NTU somuttrykker lysgjennomtrenging i vannet.Metoden har den fordel at den tillater kontinuerlig overvåking. Ulempene er at den ikke klarerå skille mellom naturlig partikkelinnhold og det som skapes gjennom mudringen. Det måderfor fremskaffes referanseverdier. Det kan skje ved å etablere referansestasjoner iupåvirkede områder, eller ved å ta målinger på tider da det ikke blir mudret. Turbiditeten skalikke stige mer enn 5 NTU i forhold til referanseverdien.Det er planlagt tre prøvestasjoner i bukta og det er beskrevet at turbiditeten skal måles på etgitt dyp på hver stasjon.Rådmannen mener at plasseringen av prøvestasjonene er god, forutsatt at grenseverdien forstans i arbeidene bruker turbiditet før arbeidene starter samme dag som referanseverdi.Det bør også fremskaffes dokumentasjon på hvor lang tid det tar før hele bukta er påvirket avturbiditetsendringer, og hvor lang tid det tar før turbiditeten er nede på normalt nivå etterutlegging av tildekkingsmasser.Rådmannen stiller seg tvilende til om det er tilstrekkelig å måle turbiditet kun på ett dyp vedhver prøvestasjon. Rapporten beskriver at vannet i bukta er stabilt sjiktet i et ferskvanns- og etsaltvannslag, men at sjiktningen er på varierende dyp. Videre beskrives at strømretningen kanvariere. Derfor mener vi det må forventes at turbiditeten kan være forskjellig i fersk- ogsaltvannslaget. Som et minimum bør derfor turbiditet måles både i fersk- og saltvannslagetved hver stasjon.VannkvalitetFor å følge med på innholdet av miljøgifter i vannet i bukta mens arbeidene pågår er detbeskrevet ukentlig prøvetaking utenfor kaia på tre meter dyp. Det fremgår ikke hvordan detteprøvepunktet ligger i forhold til utslipp fra renseanlegg og området der mudringen foregår.Rådmannen mener det bør utarbeides en kartskisse og en vurdering av hvorvidtprøvetakingsstedet for vannprøver i Gilhusbukta i riktig plassert ift hvor arbeidene foregår oghvor utslippet fra renseanlegget er.I vinter foretok Drammen havn mudring utenfor kaiene i Strømsøløpet. Overvåkingen avdisse arbeidene foregikk som turbiditetsmålinger ved hver meter nedover i vannsøylen (8-10m dyp), 100 m vekk fra arbeidsområdet. Det ble utført målinger annenhver time.Rådmannen at omfang og intensitet bør være på samme nivå som overvåkingen ved mudringav de betydelig mindre forurensede massene i Strømsøløpet (www.rendrammensfjord.no).

FremdriftDet fremgår av søknaden at det kan være aktuelt å foreta mudring og tildekking isommerhalvåret. Dette vil kunne føre til stor konflikt med bruken av Gilhusodden friområdeog badeplass, som er mye brukt av småbarnsfamilier.– Rådmannen mener det må tas spesielt hensyn til bruken av badeplassen på Gilhusoddenved at mudring unngås i perioder når den er i bruk.– Hensynet til å unngå unødig spredning av miljøgifter til fisk tilsier at det må unngås åforeta mudring i perioder da det står fisk i bukta.Bruk i fremtidenSøknaden sier ikke noe om hvordan miljøforholdene på et evt. oppfylt område i Gilhusbuktavil bli. For Lier kommune er det vesentlig at oppryddingen som nå gjøres er så god at manbeholder frihet til å utnytte arealene i samsvar med kommunens målsettinger om å utvikleLierstranda til et område med blandet bolig- og næringsbebyggelse, jfr. SFTs grenseverdierfor mest følsom arealbruk.UTSKRIFT TIL:Sektor for samfunnsutvikling v/Jan Moen, herRett utskrift bevitnes:Dato: …09.05.08……..……Anne K. Olafsen (s.)….

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2007/2215Arkiv:55/3Saksbehandler:Anne Bjørg RianTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato41/2008 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 16.09.200869/2008 Miljøutvalget 23.09.200855/3 Bergfløtveien 41 - Klage på avslag om fradeling av boligtomtRådmannens forslag til vedtak:Klagen tas ikke til følge, og Miljøutvalgets vedtak av 10.06.2008 opprettholdes.Med hjemmel jordloven §§ 1 og 12 gis det avslag på søknad om deling av boligtomt på gnr55, bnr 3 i Lier kommune.I forhold til fremtidige generasjoner vil en boligeiendom helt inntil veksthusene og resten avtunet virke hemmende på drifta. Deling er ikke forsvarlig ut fra den avkastning eiendommenkan gi.Klagen oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre behandling.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Harald Hennum klager på vedtaket fra miljøutvalget om avslag på fradeling av en boligtomtpå gnr 55, bnr 3, Helgerud. Omsøkt teig er på ca 1 dekar og er tenkt lagt 15 m øst forveksthusene og 7-8 m fra teknisk rom/hus. Området består i dag av jordbruksareal (300 kvm)og skog (700 kvm).Det har ikke fremkommet nye momenter i klagen som endrer rådmannens innstilling om åavslå fradeling. Rådmannen er fortsatt svært negativ til omsøkt tiltak.Vedlegg:KartutsnittKlage fra Harald Hennum datert 04.07.08Møtebok fra miljøutvalget 10.06.08Møtebok fra planutvalget 22.01.08Bakgrunn

Harald Hennum klager på vedtaket fra miljøutvalget om avslag på fradeling av en boligtomtpå gnr 55, bnr 3, Helgerud. Omsøkt teig er på ca 1 dekar og er tenkt lagt 15 m øst forveksthusene og 7-8 m fra teknisk rom/hus. Området består i dag av dyrka mark (300 kvm) ogskog (700 kvm).Miljøutvalget vedtok følgende i møte 10.06.08:Med hjemmel jordloven §§ 1 og 12 gis det avslag på søknad om deling av boligtomt på gnr55, bnr 3 i Lier kommune.I forhold til fremtidige generasjoner vil en boligeiendom helt inntil veksthusene og resten avtunet virke hemmende på drifta. Deling er ikke forsvarlig ut fra den avkastning eiendommenkan gi.Harald Hennum anfører i klagen:- Det er etter vår mening bare positivt for fremtidige generasjoner å kunne bo i nærtilknytning til drifta. Det er sønnen m/familie som vil flytte til gården.- Deler av dyrka mark som er søkt fradelt er ubetydelig fra før av, og nettopp derfor erdet søkt om fradeling her. Utvidelse av drivhuset østover på denne teigen hadde aldrikommet på tale da dette er økonomisk uaktuelt.- Det er naturlig å bruke eksisterende adkomstvei.- Tomten er plassert bak drivhusene for å være skjermet fra resten av tunet.- Bakgrunnen for søknaden er blant annet at familien ønsker å bo og drive gården for atfremtidige generasjoner skal ha nytte og glede av den. At det noen gang kommer folkdit som ikke har tilknytning til familien kan ikke søker se muligheten av.- Argumentet med å kjøpe seg bolig på Eikenga, 500 m unna, virker helt urimelig.- Dersom Lier kommune ønsker å komme med anføringer om hvor pålandbrukseiendommen boligtomten skal ligge, er søker villig til å imøtekomme dette.Gnr 55, bnr 3 i Lier er på totalt 241 dekar hvorav 31 dekar er dyrka mark, 189 dekar er skogog resten annet areal. Bebyggelsen består av våningshus, kårbolig, låve, bryggerhus,redskapshus, fyrhus og 2 veksthus. Det har vært agurkproduksjon i drivhusene frem til 2007og epleproduksjon på 12 dekar. Resten av dyrka marka blir leid bort. Klager bor i hovedhusetmens kårboligen står tom pr i dag.Både Harald Hennum og hans kone jobber pr i dag utenfor gården.Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, og er avsatt til landbruks-, natur- ogfriluftsområde sone 3 (LNF – område, Lierdalen).RegelverkJordloven § 1, Formål: ”Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette atjordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte bruktpå den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut fråsamfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid ogdriftsmessige gode løysingar.”Jordloven § 12, Deling: ”Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbrukkan ikkje delast utan samtykke frå departementet (kommunen). Med eigedom meiner ein ogrettar som ligg til eigedomen og partar i sameige…

Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, ellerdeling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal detmellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper forlandbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre forarealbruket etter plan- og bygningsloven og omsynet til kulturlandskapet.”Rådmannens vurderingRådmannen er enig med søker om at det kan være positivt for familien at flere generasjonerbor på gården. Det er to boenheter på landbrukseiendommen (våningshus og kårbolig) og daer det muligheter for begge familiene (Harald Hennum m/kone og sønnen m/familie) å bo pågården. Rådmannen mener det ikke er behov for flere boliger på denne eiendommen. Søkerhar opplyst at våningshuset er i dårlig forfatning, men dette er ikke et argument for å kunnefradele en boligtomt.Søker anfører at dyrka mark, som er søkt fradelt, er ubetydelig fra før av og at utvidelse avdrivhuset østover på denne teigen aldri vil komme på tale da dette er økonomisk uaktuelt. Ihenhold til jordloven skal man vurdere delingen i et langsiktig perspektiv (30-50 år). Ingenkan vite hvordan situasjonen for landbruket er i fremtiden, men det er svært uheldig å dele ifraen boligtomt så tett inntil driftsbygningene. En fradeling vil stenge videre utvikling i denneretningen for landbrukseiendommen.Det vil være en ulempe for boligeiendommen at den skal ligge så nær inntil drivhuset. Iagurkproduksjon kreves det sterkt lys store deler av dagen (rundt 16 t i døgnet) og dette vilsamtidig gi flombelysning for et eventuelt bolighus som ligger tett inntil.Harald Hennum er villig til å endre plasseringen av boligtomten. Etter befaring med søker05.09.08, ble det klart at beste plassering var på omsøkt område. De så imidlertid for seg toandre løsninger:- 1) Syd for tunet er et skogholt. Utfordringen her er adkomsten. Søker mener det bliruforholdsmessig store kostnader til vei når denne må legges via eksisterende vei inord. Å kjøre inn i tunet og legge adkomsten vest for drivhusene er heller ikke noengod løsning. Rådmannen mener også adkomsten gjør dette tomtealternativet lite egnet.En vei vil beslaglegge mer dyrka mark enn opprinnelig søknad. En slik løsning vilkreve en ny søknadsomgang både etter plan- og bygningsloven og jordloven.- 2) Omsøkt tomt kan flyttes noen meter lenger østover i samme skogholt. Dette villespart mer av dyrka marka og fått boligtomten noe lenger unna driftsbygningene pågården. Dette alternativet vil gi mer grunnarbeider for boligbygger.Ut ifra et landbruksfaglig ståsted er alternativ 2 det beste fordi boligtomten da kommer noelenger unna driftsbygningene og beslaglegger mindre dyrka mark. Det er likevel ikke etalternativ som endrer rådmannens syn på saken om å avslå delingssøknaden.Det har ikke fremkommet nye momenter i klagen som endrer rådmannens innstilling om åavslå fradeling. Rådmannen er fortsatt svært negativ til omsøkt tiltak.

KARTUTSNITTLIERKOMMUNESelv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik somf.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner forbestilling av situasjonskart ved bygge- og deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger iforbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres avkommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold omat det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser,ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid måundersøkes nærmere.Målestokk1:5000

KARTUTSNITTLIERKOMMUNESelv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik somf.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner forbestilling av situasjonskart ved bygge- og deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger iforbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres avkommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold omat det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser,ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid måundersøkes nærmere.Målestokk1:1000

LIERKOMMUNEKARTUTSNITTSelv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik somf.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner forbestilling av situasjonskart ved bygge- og deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger iforbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres avkommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold omat det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser,ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid måundersøkes nærmere.Målestokk1:3000

Til:Lier kommune,Landbrukskontoretv/Anne Bjorg RianDato: 04-07-08Fra:Harald Hennum,Bergflødtveien 41,3400 Lier,tlf. 32846141/99730801.Klage på avslag om deling av boligtomt på gnr 55, bnr 3 i Lier kommune.Begrunnelse:Det står som hovedargument i avslaget: " forhold til fremtidige generasjoner vil enboligeiendom helt inntil veksthusene og resten av tunet virke hemmende på drifta."Vi har den stikk motsatte oppfatning av saken, og kan ikke forstå et slikt argument. Det eretter vår mening bare positivt for fremtidige generasjoner å kunne bo i nær tilknytning tildrifta, både for den eldre og den yngre generasjon. Dette er grunnen til at denne søknaden blesendt.Noen andre unkter til Landbrukskontorets vurderin er:• Det står i avslaget at" gjenværende teig vil bli så liten og inneklemt at den mestsannsynlig går ut av produksjon." Denne teigen er så ubetydelig fra før av, og nettoppderfor er det søkt om fradeling her. Epletrær er det eneste fornuftige å dyrke og vilikke komme til sjenanse for hage / uteområde til bolig. Vi ser derfor ingen grunn til atdisse måtte flernes. Noen fremtidig utvidelse av drivhus østover på denne lille teigenhadde aldri kommet på tale, da dette vil være økonomisk uaktuelt.• Angående felles adkomstvei, er det naturlig å bruke eksisterende vei av økonomiskeog praktiske grunner. Det er allerede godkj ent å bygge avstikker/oppkjøring til fradelttomt. Vi ser ingen konflikt mellom bruken av den som gårdsvei og vei til bolig.• Det står videre i avslaget at "det er spesielt neste generasjon som vil merke ulempenemed å ha en boligtomt helt inntil driftsbygningene og tunet hvor det bor folk som ikkehar tilknytning til familien." Når det gjelder nærhet til tunet så er tomten plassert derden er, nettopp for å være skjermet fra resten av tunet.Bakgrunnen for søknaden er blant annet at familien ønsker å bo og drive gården for atframtidige generasjoner skal ha nytte og glede av den. At det noen gang kommer folkdit som ikke har tilknytning til familien kan ikke vi se muligheten av.• Argumentet med å kjøpe seg bolig på Eikenga, 500m unna virker helt urimelig.

Det vil ikke være en gunstig løsning økonomisk sett. Det vil heller ikke gi sammemulighet til å kombinere familieliv med gårdsliv, og det å kunne ta i et tak når dettrengs.• Som det fremgår av søknaden har vi ikke kapasitet til drifte anlegget på den størrelsendet er i dag Konsekvensen av dette har vært at vi har tatt et opphold i gårdsdriften ogskaffet oss annet arbeid. Søknaden om utskillelse av tomt var ment som et forsøk på åforlenge driften av gården, ikke begrense den. Selv mener vi at vi og våreetterkommere står best til å vurdere dette.Dersom Lier kommune v/ landbrukskontoret ønsker å komme med føringer om hvor påtomten boligen skal oppføres, er vi villig til å imøtekomme dette. Vi ønsker å komme tilenighet der alle hensyn og interesser er ivaretatt på best mulig måte. Underforstått denneklage ber vi om at søknaden opprettholdes og behandles på nytt.Med vennlig hilsen(\/\ ./ .\/\\...^,Harald Hennum

Lier kommuneUtskrift av møtebok – Miljøutvalget Sak nr. 43Saksmappe nr:2007/2215Arkiv:55/3Saksbehandler:Anne Bjørg RianTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato33/2008 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 03.06.200843/2008 Miljøutvalget 10.06.200855/3 Bergfløtveien 41 - Søknad om deling av en boligtomt etter jordlovenMiljøutvalgets vedtak:Med hjemmel jordloven §§ 1 og 12 gis det avslag på søknad om deling av boligtomt på gnr55, bnr 3 i Lier kommune.I forhold til fremtidige generasjoner vil en boligeiendom helt inntil veksthusene og resten avtunet virke hemmende på drifta. Deling er ikke forsvarlig ut fra den avkastning eiendommenkan gi.Miljøutvalgets behandling:Fagutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt.Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak:Med hjemmel jordloven §§ 1 og 12 gis det avslag på søknad om deling av boligtomt på gnr55, bnr 3 i Lier kommune.I forhold til fremtidige generasjoner vil en boligeiendom helt inntil veksthusene og resten avtunet virke hemmende på drifta. Deling er ikke forsvarlig ut fra den avkastning eiendommenkan gi.Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling:Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt.Rådmannens saksutredning:

Sammendrag:Harald Hennum søker om å fradele en boligtomt på gnr 55, bnr 3 i Lier. Begrunnelse forsøknaden er at sønnen og svigerdatteren skal kunne bygge seg hus der og hjelpe til med driftapå gården.Landbrukseiendommen er på totalt 241 dekar hvorav 31 dekar er dyrka mark, 189 dekar erskog og resten annet areal. Bebyggelsen består av våningshus, kårbolig, låve, bryggerhus,redskapshus, fyrhus og 2 veksthus. Det er agurkproduksjon i drivhusene og epleproduksjon på12 dekar. Resten av dyrka marka blir leid bort.Omsøkt parsell legger beslag på ca 300 kvm av dyrka marka, men resterende jordteig vil dabli så liten og inneklemt, at den mest sannsynlig vil gå ut av produksjon. Tomten er plasserttett innpå driftsbygningene og resten av tunet. Med felles adkomstvei og en aktiv drift pågården, kan en slik boligeiendom fort skape problemer for drifta.Rådmannen er svært negativ til omsøkt tiltak.Vedlegg:KartutsnittSøknad fra Harald Hennum datertBakgrunnHarald Hennum med adresse: Bergfløtveien 41, 3400 Lier, søker om å fradele en boligtomt pågnr 55, bnr 3 i Lier. Begrunnelse for søknaden er at sønnen og svigerdatteren skal kunnebygge seg hus der og hjelpe til med drifta på gården.Gnr 55, bnr 3 i Lier er på totalt 241 dekar hvorav 31 dekar er dyrka mark, 189 dekar er skogog resten annet areal. Bebyggelsen består av våningshus, kårbolig, låve, bryggerhus,redskapshus, fyrhus og 2 veksthus. Det er agurkproduksjon i drivhusene og epleproduksjon på12 dekar. Resten av dyrka marka blir leid bort.Det er søkt om å dele ifra ca 1 dekar. Denne tomten skal ligge ca 15 m øst for veksthusene og7-8 m fra teknisk rom/hus. Området består i dag av jordbruksareal (300 kvm) og skog (700kvm). Siden skogsområdet er relativt bratt, vil det ifølge søker være mest naturlig å leggebolighuset på dyrka marka inntil omsøkt tomtegrense mot veksthuset.Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, og er avsatt til landbruks-, natur- ogfriluftsområde sone 3 (LNF – område, Lierdalen).RegelverkJordloven § 1, Formål: ”Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette atjordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte bruktpå den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut fråsamfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid ogdriftsmessige gode løysingar.”Jordloven § 12, Deling: ”Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbrukkan ikkje delast utan samtykke frå departementet (kommunen). Med eigedom meiner ein ogrettar som ligg til eigedomen og partar i sameige…

Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, ellerdeling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal detmellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper forlandbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre forarealbruket etter plan- og bygningsloven og omsynet til kulturlandskapet.”Landbrukskontorets vurderingTiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere ensamfunnsinteresse av stor vekt. Personlige eller private interesser som i denne søknaden,faller utenfor. Omsøkt fradeling utgjør derfor ingen samfunnsinteresser av stor vekt som talerfor en fradeling.Selv om søker har familiære årsaker til å søke om fradeling, er dette å betraktes som enfradeling av boligtomt som er fritt omsettelig.I dag er dyrka marka på omsøkt parsell plantet til med epletrær. Totalt er jordteigen på iunderkant av 1 dekar, mens boligtomten vil legge beslag på 300 kvm. Da vil gjenværende teigbli så liten og inneklemt at dette mest sannsynlig går ut av produksjon. Dyrka marka skalgenerelt ikke benyttes til boligtomter.Parsellen er plassert tett innpå driftsbygningene og resten av tunet. En utvidelse av drivhuseneøstover vil ikke være mulig dersom det deles ifra en boligtomt her. Med felles adkomstvei ogen aktiv drift på gården kan en slik boligeiendom fort skape problemer for drifta. Det erspesielt neste generasjon som vil merke ulempene med å ha en boligtomt helt inntildriftsbygningene og tunet hvor det bor folk som ikke har tilknytning til familien.Det er ikke naturlig å legge en boligtomt helt for seg selv i et landbruksområde. Rådmannenmener familien må løse den daglige drifta på gården på en annen måte enn å dele ifra en tomt.Det er et større boligområde, Eikenga, som kun ligger 500 m unna landbrukseiendommen.Rådmannen er svært negativ til omsøkt tiltak.Utskrift til: Anne Bjørg Rian, landbrukRett utskrift bevitnes11.06.08 Håkon BergøDatoSign

Lier kommuneUTSKRIFT AV MØTEBOK PLANUTVALGET Sak nr. 7Saksmappe nr:2007/2215Arkiv:55/3Saksbehandler:Andre BraaHotvedtTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato7/2008 Planutvalget 22.01.2008Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av enparsell til boligformål. Gnr. 55 bnr. 3, Bergflødtveien 41.Planutvalgets vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 godkjennes søknaden om dispensasjon frakommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell til boligformål på gnr. 55 bnr. 3 iBergflødtveien.Som særlige grunner angir Planutvalget at:• Parsellen skal tilknyttes offentlig vannledning.• Parsellen kan tilknyttes offentlig avløpsledning eller etablere et nytt privat avløpsanlegg.• Arealet består i hovedsak av en skråning som ikke er drivverdig, og bare 250 m 2 er dyrketmark, som i dag leies bort.• Parsellen ligger i tilknytning til eksisterende gårdstun.• Tiltaket bidrar ikke til å undergrave bolig- og tettstedsutvikling i overordnet plan.• Tiltaket bidrar til å opprettholde driften på gården og odelsgutten kan bo i direktetilknytning til gården.Følgende vilkår inntas:• Parsellen kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60 m².• Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging (§§ 3-2 og 3-3) skal gjelde forparsellen.• Avkjøringstillatelse til parsellen må foreligge før det fattes vedtak om deling etter plan- ogbygningslovens § 93.• Godkjent avløpsløsning må foreligge før det fattes vedtak om deling etter plan- ogbygningslovens § 93.Planutvalgets behandling:Helene Justad (H) fremmet følgende forslag:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 godkjennes søknaden om dispensasjon frakommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell til boligformål på gnr. 55 bnr. 3 iBergflødtveien.Som særlige grunner angir Planutvalget at:• Parsellen skal tilknyttes offentlig vannledning.• Parsellen kan tilknyttes offentlig avløpsledning eller etablere et nytt privat avløpsanlegg.• Arealet består i hovedsak av en skråning som ikke er drivverdig, og bare 250 m 2 er dyrketmark, som i dag leies bort.• Parsellen ligger i tilknytning til eksisterende gårdstun.• Tiltaket bidrar ikke til å undergrave bolig- og tettstedsutvikling i overordnet plan.• Tiltaket bidrar til å opprettholde driften på gården og odelsgutten kan bo i direktetilknytning til gården.Følgende vilkår inntas:• Parsellen kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60 m².• Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging (§§ 3-2 og 3-3) skal gjelde forparsellen.• Avkjøringstillatelse til parsellen må foreligge før det fattes vedtak om deling etter plan- ogbygningslovens § 93.• Godkjent avløpsløsning må foreligge før det fattes vedtak om deling etter plan- ogbygningslovens § 93.Helene Justads forslag til vedtak ble vedtatt med 7 stemmer (5H og 2FRP) mot 6 stemmer(3AP, 1V, 1 SV og 1SP) avgitt for Rådmannens forslag.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Harald Hennum søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av enparsell på ca. 1000 m² til boligformål på landbrukseiendommen gnr. 55 bnr. 3. Fylkesmanneni Buskerud fraråder at det gis dispensasjon. Rådmannen anbefaler at søknaden avslås.Vedlegg:1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, datert 27.08.2007.2. Situasjonskart med omsøkt parsell i målestokk 1:1000.3. Situasjonskart med omsøkt parsell i målestokk 1:2000.4. Oversiktskart i målestokk 1:5000.Til grupperom:1. Ortofoto fra 2005.2. Skråfoto fra 2003.Utredning:1. FAKTUM I SAKENHarald Hennum søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av enparsell på ca. 1000 m² til boligformål på landbrukseiendommen gnr. 55 bnr. 3.

Parsellen skal tilknyttes offentlige vannledning, mens det ikke er avklart om den skaltilknyttes offentlig avløpsledning eller om det skal etableres nytt privat avløpsanlegg.Atkomsten blir via eksisterende gårdsvei med avkjøring til Bergflødtveien, og en eventuellfradeling er derfor avhengig av at kommunale veimyndigheter gir avkjøringstillatelse.Det omsøkte arealet består i følge søknaden i hovedsak av en skråning med barskog av dårligkvalitet, mens ca. 250 m² består av dyrka mark. Parsellen blir liggende i tilknytning tileksisterende gårdstun, med grense mot dyrka mark i sør og barskog i øst.Landbrukseiendommen er på totalt 241 dekar hvorav 31 dekar er dyrka mark, 189 dekar erskog og resten annet areal. Bebyggelsen består av våningshus, kårbolig, låve, bryggerhus,redskapshus, fyrhus og 2 veksthus. Det er agurkproduksjon i drivhusene og epleproduksjon på12 dekar. Resten av dyrka marka blir leid bort.Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere.Søknaden om dispensasjon behandles av Planutvalget, mens tillatelsen til deling behandles avadministrasjonen etter at Planutvalget har fattet sitt vedtak.Hvis søknaden godkjennes etter plan- og bygningsloven, må den oversendesLandbrukskontoret for behandling etter jordloven.2. PLANSTATUSDet omsøkte arealet omfattes av kommuneplanens arealdel med bestemmelser, og er avsatt tillandbruks-, natur- og friluftsområde (LNF – sone 3). Videre gjelder § 5-2 iplanbestemmelsene:”Oppføring av ny spredt bebyggelse uten tilknytning til stedbunden næring ogfradeling av grunn til slikt formål er ikke tillatt…”På denne bakgrunn er det søkt om dispensasjon fra planformålet og forbudet mot fradeling tilny spredt bebyggelse i § 5-2.Ved vurderingen av søknaden om dispensasjon er kommuneplanens retningslinjer for nyspredt boligbebyggelse relevante:”Når søknader om dispensasjon fra forbudet mot spredt boligbebyggelse vurderes skaldisse kravene ligge til grunn:a) Tiltaket skal ikke legges på dyrka eller dyrkbar jord eller i grønnstrukturen ilandbruksarealene.b) Tiltaket skal ikke være i konflikt med kulturminner, hensyn til natur- oglandskapsvern eller friluftsliv.c) Tiltaket skal kunne oppnå avkjøringstillatelse fra veimyndighet (Statensvegvesen eller kommunen).d) Tiltaket skal for øvrig oppfylle kravene i plan- og bygningslovens ogforurensningsloven til byggetomt (f.eks. drikkevann og avløp).

Ny spredt bebyggelse bør:a) Ikke ha for liten tomt, helst i hvert fall 1 da.b) Ligge i tilknytning til eksisterende bebyggelse.”3. RETTSLIG UTGANGSPUNKTI henhold til plan- og bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra kommuneplanensarealdel hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreliggerspesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slikkarakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn kommuneplanen medtilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn taler for å gidispensasjon, kan søknaden innvilges.Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs- ogarealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkersperson kan bare i helt spesielle tilfeller anses som ”særlige grunner”. Sykdom, sosiale forholdog økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som ”særlige grunner”.En dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generellehensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunnevære ugyldig.Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan.Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt.4. HØRINGSUTTALELSER – FYLKESMANNEN I BUSKERUDUt fra landbruksmessige forhold er det uheldig å opprette frittliggende eneboliger nær tunet tilen landbrukseiendom. Slike eneboliger er fritt omsettelige, noe som på sikt kan skapekonflikter med landbruksdrifta. Det er også uheldig at tomta krever omdisponering av noedyrka mark, selv om søker mener det berørte arealet har liten betydning for drifta aveiendommen.Ny boligbebyggelse i området må vurderes i forhold til tilgjengeligheten til offentlig og privatservice og kollektivtrafikk, samtidig som det må legges vekt på ønsket utvikling avbosettingsmønsteret i tråd med intensjonen i kommuneplanens arealdel. Det vises i denforbindelse til Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Ut fradisse hensyna kan ikke Fylkesmannen se at parsellen har en gunstig lokalisering.En dispensasjon vil kunne skape presedens for tilsvarende søknader i området dersom detikke kan vises til særlige grunner som er spesielle for denne saken. Ytterligere utbygging avboliger i dette området vil kunne bidra til å undergrave bolig- og tettstedsutviklingen fastsatt ioverordna plan.Fylkesmannen kan ikke se at den aktuelle parsellen direkte berører nasjonale eller regionalemiljøinteresser, men kommunen må vurdere om saken kan ha negative virkninger foreventuelle lokale miljøverdier.Fylkesmannen i Buskerud fraråder kommunen å gi dispensasjon av hensyn til overordneteføringer for en samordnet areal- og transportplanlegging, landbruksmessige forhold og farenfor uheldig presedens.

5. SØKERENS ARGUMENTER FOR DISPENSASJONHarald og Sigrid Hennum er selvstendig næringsdrivende med Hennum Gartneri oggårdsdrifta som eneste inntektskilde. Drifta er i hovedsak basert på produksjon av agurker ogepler, og drives som en familiebedrift.Bakgrunnen for søknaden er at man på grunn arbeidsmengden og helsesituasjonen trengeravlastning, samtidig som inntektene ikke er store nok til at innleid hjelp er økonomiskforsvarlig. Videre er et gartneri avhengig av at noen er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Sliksituasjonen er i dag ser søkerne ikke for seg at det er mulig å drive gården fram tilpensjonsalder uten ekstra hjelp.Arne Hennum, far til Harald Hennum, bor i kårboligen og har fri disposisjonsrett over denne isin levetid. Det anses derfor som eneste mulighet for å kunne opprettholde dagens drift avgården at man får skille ut en tomt der sønnen kan bygge og bo i direkte tilknytning til gården.På denne måten kan han og kona hjelpe til med gårdsdrifta.Videre viser man til at det blir skilt ut tomter fra andre landbrukseiendommer, og det er derforgode grunner til å innvilge søken slik at drifta på gården kan opprettholdes.Det omsøkte arealet består i hovedsak av barskog av dårlig kvalitet, mens kun 250 m² dyrkamark blir berørt. Arealet har svært begrenset verdi som landbrukseiendom.6. RÅDMANNENS VURDERINGERDen omsøkte parsellen tilfredsstiller ikke kommuneplanens retningslinjer for spredtboligbygging ved at den delvis er plassert på dyrka mark og i grønnstrukturen ilandbruksarealene. Den kan heller ikke sies å ligge i tilknytning til eksisterende bebyggelse,da man med dette i hovedsak har ment eksisterende boligbebyggelse. En fradeling vilimidlertid ikke være til ulempe for kulturminner, natur- eller friluftsliv.Fradeling som omsøkt innebærer opprettelse av en fritt omsettelig eiendom, som kan overdrastil hvem som helst. Selv om dagens eier vil være involvert i drifta på gården, er det ikkesikkert situasjonen vil være den samme om 10-15 år. Når slike boligeiendommer tett inntilgårdstun og landbruksarealer overdras til utenforstående, er det erfaringsmessig økt fare forkonflikt mellom landbruksdrifta og boligeiendommen. På denne bakgrunn vil det væreuheldig å fradele en boligeiendom med den omsøkte lokaliseringa.Parsellens lokalisering tett innpå driftsbygningene og resten av tunet innebærer videre at enutvidelse av drivhusene østover ikke vil være mulig dersom det deles ifra en boligtomt her. Idag er dyrka marka på omsøkte parsell plantet til med epletrær. Totalt er jordteigen på iunderkant av 1 dekar, mens boligtomten vil legge beslag på ca halvparten. Da vil gjenværendeteig bli så liten at dette mest sannsynlig går ut av produksjon. Også dette taler mot denomsøkte fradelingen.I henhold til Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanleggingbør ny bebyggelse plasseres slik at avstandene i forhold til daglige gjøremål blir korte, ogbehovet for transport minst mulig. Det omsøkte arealet ligger ca. 1,5 km fra Lierbyen, og måsåledes sies å være i grenseland for hva som er anbefalt i RPR. Videre sier retningslinjeneblant annet at det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og LNF-områder.

Retningslinjene gjenspeiles også i kommuneplanens arealdel, hvor intensjonen er at nybebyggelse i størst mulig grad skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende tettsteder.Lokaliseringa av den omsøkte parsellen er heller ikke ideell med hensyn til disse føringene,med sin plassering ca. 400 meter fra boligfeltet på Eikenga. Videre innebærer tiltaket ”enutvanning” av skillet mellom bebygde områder og LNF-områder.I søknaden argumenteres det med personlige forhold som tilsier at man har behov for hjelp avfamilien til drifta. Dette er forhold som normalt er uten betydning for vurderinga av om”særlige grunner” foreligger. Rådmannen har forståelse for at nåværende eier anser løsningenbåde for å være hensiktsmessig og ønskelig, men dette er ikke tilstrekkelig til at man kanlegge avgjørende vekt på disse argumentene. Forholdene vil være tilsvarende for en rekkeandre landbrukseiendommer i kommunen.Planutvalget ga i sak 84/2007 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av toparseller til boligformål på gnr. 53 bnr. 1, som er naboeiendommen til gnr. 55 bnr. 3. Somsærskilt grunn ble det framhevet at området er lite egnet til landbruk og at parsellene liggerinntil eksisterende boligbebyggelse. Videre la man vekt på at området, i samarbeid medlandbruksmyndighetene i Lier, er tilrettelagt for boligbygging med hensyn til flytting av veiog senere avgrensning til landbruk. Parsellene var lokalisert i utkanten avlandbrukseiendommen og inntil eksisterende bebyggelse på Eikenga, og rådmannen menerderfor at saken ikke er sammenlignbar med nåværende sak.I sak 75/2007 ga Planutvalget dispensasjon for fradeling av en parsell til boligformål på gnr.gnr. 53 bnr. 1 og gnr. 47 bnr. 1. Som særlig grunn anførte Planutvalget at fradelingen tar godtvare på kulturlandskapet og tidligere bebyggelse. Man anså det også som positivt at det kanforetas makeskifte mot nabo som får et mye bedre jorde for moderne landbruk. Rådmannentillegger at denne parsellen ikke lå i tilknytning til eksisterende bebyggelse, men den lå iutkanten av landbrukseiendommen. På denne bakgrunn kan nåværende sak heller ikkesammenlignes med denne.7. RÅDMANNENS KONKLUSJONPå bakgrunn av forannevnte finner rådmannen at det ikke foreligger en overvekt av hensynsom taler for dispensasjon, og lovens vilkår om ”særlige grunner” er derfor ikke oppfylt.Hvis Planutvalget finner å kunne innvilge søknaden om dispensasjon, bør følgende vilkårinntas:• Parsellen kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60 m².• Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging (§§ 3-2 og 3-3) skal gjeldefor parsellen.• Avkjøringstillatelse til parsellene må foreligge før det fattes vedtak om deling etterplan- og bygningslovens § 93.• Godkjent avløpsløsning må foreligge før det fattes vedtak om deling etter plan- ogbygningslovens § 93.Rådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon frakommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell til boligformål på gnr. 55 bnr. 3 iBergflødtveien.

Søknaden er ikke i samsvar med kommuneplanens retningslinjer for spredt boligbygging ogdens intensjoner, samtidig som den også er i strid med Rikspolitiske retningslinjer forsamordnet areal- og transportplanlegging. Videre vil fradeling som omsøkt medføre økt farefor framtidige konflikter mellom bolig og landbruk, og fradelingen vil ha negativekonsekvenser for landbruksdrifta.UTSKRIFT TIL:Planseksjonen v/Andre Braa Hotvedt, her….Rett utskrift bevitnes:Dato: …31.01.08..…Anne K. Olafsen (s.)

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2007/2563Arkiv:188/4Saksbehandler:Per OlavGranheimTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato42/2008 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 16.09.200870/2008 Miljøutvalget 23.09.2008188/4, Modumsveien 256 - Søknad om varig omdisponering av dyrka marktil skogRådmannens forslag til vedtak:Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 9 gis det tillatelse til varig omdisponering av 4,8 dekarjordbruksareal til skogproduksjon på gnr 188, bnr 4.Vilkår:- Omdisponert areal skal etableres med en blanding av lauv- og bartrær, tilsvarendetilgrensende skogareal.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Dis Braskerud søker om bruksendring av 4,8 dekar dyrka marka til skogproduksjon påeiendommen Nedre Eik i Sylling. Søker ønsker å produsere skog på et areal som i dag er liteegnet til jordbruksproduksjon.Vedlegg:Oversiktskart over landbrukseiendommen 188/4Detaljkart over eiendommenUtredning:BakgrunnDis Braskerud med adresse: Nedre Eik, Modumsveien 256, 3410 Sylling, søker ombruksendring på 4,8 dekar dyrka marka til skogproduksjon på eiendommen gnr 188, bnr 4 iSylling. Søker opplyser at arealet er bratt og lite egnet til jordbruk. Omsøkt område ligger iutkanten av eiendommen.Landbrukseiendommen 188/4 er på totalt 80 dekar fordelt på:- 23 dekar er jordbruksareal- 51 dekar er skog

- 6 dekar annet arealLovanvendelse”§ 1. FøremålDenne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog ogfjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mestgagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut fråsamfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid ogdriftsmessig gode løysingar.Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut fråframtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarlegog mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på arealog kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.””§ 9: Bruk av dyrka og dyrkbar jordDyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbarjord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.Departementet (kommunen) kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samlavurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika.”VurderingJordbruksinteressene i denne saken er marginale. Det anses som positivt at eier søker omomdisponering mens arealet fortsatt er i drift. Dette fordi det da kan legges vilkår for arealetsfremtidige utseende, samtidig som arealets produksjonspotensial for skog blir ivaretatt (ikkebare kratt). Dette er en kurant sak. Arealet utgjør 4,8 dekar (se vedlagt detaljkart).

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/3428Arkiv:K24Saksbehandler:Kjell ArneReistadTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato71/2008 Miljøutvalget 23.09.2008Interkommunalt samarbeid om forvaltning av saker om utslipp fra spredtbolig- og fritidsbebyggelse. Prinsippbehandling.Rådmannens forslag til vedtak:Kommunen er enig i prinsippet om å inngå et interkommunalt samarbeid om behandling ogoppfølging av utslipp fra avløpsanlegg under 50 PE på bakgrunn av prinsippene i utredningenfra GVD-prosjektet og utkast til vertskommuneavtale, med Lier kommune somvertskommune.Kommunestyret ber rådmannen legge fram utkast til fullstendig vertskommuneavtale medbudsjettforslag for 2009 til sluttbehandling i løpet av 2008.Kommunestyret ber GVD-prosjektet sende utkastene til forskrifter ut til foreløpig høring for åkunne sluttbehandle nødvendige forskrifter i politisk nemnd så tidlig som mulig i 2009.Rådmannens saksutredning:Sammendrag:Kommunene er nå forurensingsmyndighet for utslipp fra avløpsanlegg med utslipp opp til2000 PE (PersonEnheter). De aller fleste slike utslipp er utslipp fra private anlegg fra et enkelteller noen få hus, under 50 PE. Bare for de aller nyeste av disse anleggene er det lagt oppsystematisk oppfølging og tilsyn, samtidig som det er grunn til å anta at en stor del av dem ermangelfulle og bidrar til å skape lokale miljøproblemer som f.eks. forurensing avdrikkevannsbrønner, oppslag i grunnen, tilsig til vassdrag o.l. Dette er et felles problem for defleste kommuner.Det interkommunale GVD-prosjektet (Godt Vann Drammen) har foreslått å organiserekommunens arbeid med slike anlegg som et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven§ 28 b og c, med samarbeid både på politisk og administrativt nivå. Samarbeidet er foreslått åomfatte i alt 9 kommuner: Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Svelvik, Sande, Nedre Eiker,Øvre Eiker og Modum. Det er enighet om å foreslå Lier kommune som vertskommune.Dette saksframlegget inneholder en redegjørelse for hovedtrekkene som et grunnlag forprinsipiell drøfting og tilbakemelding. Forslag til sluttbehandling med utkast til

vertskommuneavtale og budsjett er utarbeidet og vil kunne legges fram til sluttbehandling iløpet av 2008.Vedlegg:IngenUtredning:I 2004 utarbeidet Glitrevannverket og eierkommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker ogRøyken felles hovedplan for vannforsyning. I dette arbeidet gjennomgikk kommunene ogsåaktuelle samarbeidsprosjekter for å gjennomføre hovedplanens mål. Ett av disse prosjektenevar håndtering av enkeltutslipp fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Oppfølgingen avhovedplanen ble organisert som et felleskommunalt paraplyprosjekt ”Godt Vann –Gjennomføringsfasen” (”GVG-prosjektet”) med en rekke enkeltprosjekter under seg.Samarbeidet er senere utvidet med ytterligere 5 kommuner: Sande, Svelvik, Hurum, ØvreEiker og Modum. Prosjektet heter nå ”Godt Vann – Drammensregionen” (”GVD-prosjektet”).Prosjektstyret i GVD-prosjektet nedsatte i november 2006 en arbeidsgruppe til å utredeproblemene rundt håndtering av spredte enkeltutslipp, både omfang, organisering,finansiering og kostnadsfordeling. Arbeidsgruppas utredning ble godkjent av prosjektstyret ijuni 2008.Utredningen har vært behandlet i Rådet for Drammensregionen på rådmannsmøte 05.06.2008og rådsmøte 16.06.2008. Rådet gav sin tilslutning til å organisere dette arbeidet felleskommunalt,i hht. Vertskommuneprinsippet, i samsvar med arbeidsgruppas utredning. Rådetanbefalte en behandling i to trinn: først en prinsippbehandling av hovedprinsippene iforslaget, og deretter en endelig behandling av fullstendig forslag til forskrifter og vertskommuneavtale.Dette saksframlegget tar sikte på å dekke første trinn: prinsippbehandlingen.De sentrale dokumentene i saken er:• Prosjektrapporten: ”Utredning av avløp i spredt bebyggelse (private enkeltanlegg) iGVD-kommunene. Juni 2008.• Utkast til vertskommuneavtale• Utkast til tre likelydende forskrifter: om utslippskrav, om tømming av tanker og omgebyr.• Utkast til budsjett for 2009, med framskriving for årene 2010 – 2014.Disse er ikke vedlagt saken, men er utlagt på kommunens hjemmesider. Hovedtrekkene idisse utkastene er beskrevet i saksframlegget. Detaljerte utkast til tekster framgår avdokumentene på hjemmesidene.Status og utfordringer.I dag er det i alt ca. 12.000 enkeltanlegg med slikt utslipp i de 9 kommunene. Bare for de allernyeste anleggene er det lagt opp systematisk oppfølging og tilsyn. En stor del av anleggene erav eldre dato, hvertfall 40 - 50 år gamle, og det er grunn til å anta at en stor del av dem ikkefyller dagens krav til rensing. Dette bidrar til å skape miljøproblemer som forurensing avdrikkevannsbrønner, oppslag i grunnen, tilsig til vassdrag o.l., som både er uhygienisk ogsjenerende og dessuten kan gjøre vannet dårlig egnet også til f.eks. vanningsvann.01.01.2007 ble Vannforvaltningsforskriften, som bygger på EU's rammedirektiv for vann(direktiv 2000/60/EF), iverksatt. Dette innebærer skjerpete krav til vannkvalitet og til rensing,med konkrete krav/målsettinger til vannkvalitet spesifikt for hvert vassdrag, og enforpliktende gjennomføringsplan. Etter at kommunene de siste 10-30 år har gjort en betydeliginnsats for å redusere forurensningene fra offentlige kloakkutslipp, er det i mange områderfremdeles et stort etterslep mht. å rydde opp i de private enkeltutslipp.

Samtidig er kommunene fra 01.01.2007 blitt forurensingsmyndighet for utslipp etterForurensingsforskriften kapittel 12 og 13, dvs. utslipp opp til 2000 personenheter (PE). Detstore antall private utslipp er imidlertid utslipp etter forurensingsforskriften kapittel 12, dvs.utslipp under 50 PE. Samtlige kommuner må derfor skaffe seg oversikt over slike anlegg,vurdere kvaliteten på dem og eventuelt gi påbud om utbedring eller fornyelse. Videre måkommunen følge opp vilkår i gitte tillatelser og føre tilsyn med hvordan anleggene drives ogutvikler seg. Et viktig ledd er å sørge for tømmesystem for septiktanker o.l. for å ha kontrollmed håndteringen av avløpsslam.Kommunene har derfor en vesentlig utfordring på dette området i årene framover som den måtakle, alene eller gjennom interkommunalt samarbeid. Det er anslått å ta hvertfall 10 år ågjennomgå og oppruste de nåværende anleggene. I praksis betyr dette at kommunene vil ha etvarig samarbeidsbehov på dette området.Rensekrav.Prosjektet foreslår at det innføres likelydende lokal forskrift for samtlige kommuner med egnerensekrav som erstatter kravene i Forurensingsforskriften kapittel 12. Utkastet er lagt ut påkommunens hjemmeside. De viktigste kravene er:• Krav til rensing fastsettes som krav til utslippskonsentrasjon i stedet for %-visreduksjon. For fosfor er kravet < 1,0 mg/ltr. og for BOF5 (biologisk oksygenforbruk)< 25 mg/ltr. I tillegg kreves det at antall termostabile koliforme bakterier (TKB) skalligge < 1.000/100 mltr. Dette siste kravet er et svært strengt.• Utslipp etablert før forskriften trer i kraft og som kunne etableres utenutslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse så snart kommunen har inndeltkommunen i forvaltningssoner (ut fra brukerinteresser) og fastsatt rensekrav.• Eksisterende utslipp med utslippstillatelse er fortsatt lovlige, men kan oppheves ellerendres dersom det er grunnlag for å revurdere dem. Vilkårene for slik revurdering ertrukket opp i forurensingsloven § 18.Videre foreslås det at det innføres også likelydende lokale forskrifter for tømming avseptiktanker m.v. og for gebyr.Organisering.Det foreslås å organisere arbeidet som et interkommunalt samarbeid. Problemene er i altvesentlig de samme i alle kommuner, samtidig som kommunene i dag stort sett manglerkapasitet og til dels kompetanse til å takle utfordringen. En felles forvaltning vil kunne bli enslagkraftig enhet med tilstrekkelig kompetanse, som kan gi nødvendig kontinuitet i arbeidet.Statens Forurensingstilsyn har også oppfordret kommunene til å samarbeide om å løsespørsmål av felles interesse.Det foreslås videre å organisere arbeidet som vertskommunesamarbeid etter kommuneloven,ikke som interkommunalt selskap. Hovedoppgaven i samarbeidet er å utøve offentligrettsligmyndighet, og kommuneloven fikk i 2006 nye regler (§§ 28 a – 28 f) som tok sikte på nettoppslike samarbeidsbehov.For det tredje foreslås det å organisere samarbeidet både på politisk og administrativt nivå(kommuneloven §§ 28 b og c) med en felles politisk nemnd til å håndtere prinsipiellespørsmål, i stedet for å henvise disse til behandling i hver enkelt kommune. Dette er en merrobust politisk organisering som skal sikre nødvendig politisk styring og forankring.Samarbeidet foreslås lagt bredt an, både om saksbehandling av saker om utslippstillatelse,gjennomgang og pålegg om utbedring av eksisterende anlegg, tilsyn med anlegg, og likesåtømming av tanker og håndtering av avløpsslam, med ansvar for å inngå avtale med privateentreprenører.

Det er enighet om å foreslå Lier kommune som vertskommune.Grunnlaget for samarbeidet er en egen vertskommuneavtale. Utkast til avtale er utarbeidet ogligger på kommunens hjemmeside.Felles politisk nemndFelles politisk nemnd skal etter kommuneloven § 28 c sammensettes av to eller flererepresentanter fra hver kommune. Rådmannen foreslår minimumskravet: to representanter frahver, med vararepresentanter. Med 9 kommuner i samarbeidet vil nemnda da utgjøre 18representanter.Nemnda fatter sine vedtak ved vanlig flertallsvedtak.Under politisk nemnd vil ligge alle spørsmål av prinsipiell betydning. Eksempler på slikeoppgaver er:• Forskrifter. Det praktiske behovet her vil være å ajourholde og videreutvikle lokalutslippsforskrift, gebyrforskriften og forskrift om tømming av tanker.• Gebyrregulativ for hver kommune, etter forslag fra kommunene og innenfor rammenfor selvkost, slik som for kommunen selv• Budsjett og regnskap• Enkeltvedtak i enkeltsaker der deltakerkommunen instruerer nemnda, jfr.kommuneloven § 28 c.• Fordelingsnøkkel for utgifter som ikke kan gebyrfinansieres.En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om hvordan vertskommunen skalpraktisere sin myndighet i saker som bare gjelder denne kommunen, kommuneloven § 28 cnr. 7.Vertskommunen er sekretariat for nemnda.Felles avløpskontor.Selve forvaltningen utføres av det felles avløpskontoret, som organiseres og administreres avvertskommunen. Dette skal ha ansvaret for hele den løpende forvaltningen av saksfeltet, medvedtaksmyndighet i alle saker uten prinsipiell betydning (kommuneloven § 23).Hovedoppgavene vil være:Første fase (startfasen):• Utarbeide utkast til forvaltningssoner, med strategiske analyser av hvor enkeltutslippbør tillates i fremtiden.• Utarbeide plan for gjennomgang av eksisterende anlegg, forurensingsforskriften § 12-16.• Utvikle datasystemer for oversikt og forvaltning av mindre avløpsanlegg.Permanent driftsfase:• Utøve all myndighet som er lagt til en kommune med grunnlag iForurensingsforskriften kap. 12, med søknadsbehandling, enkeltvedtak og oppfølgingav vilkår.• Utøve tilsyn med eksisterende anlegg• Forhandle og inngå kontrakter om slamtømming m.v.Vertskommunen er de ansattes arbeidsgiver.

Omfang.Utredningen anslår bemanningsbehovet til 5 – 6 årsverk. Det er utarbeidet forslag til budsjettpå 5,3 mill. kr. i 2009. Dette behovet beregnes å holde seg stabilt eller synke svakt. Av detteer det anslått at 4 mill. kr. vil kunne gebyrfinansieres, mens resten må dekkes ved innbetalingfra kommunene.2009 foreslås som et overgangsår, der hver kommune innbetaler et totalbeløp til vertskommunensom dekker både gebyrfinansiering og andre tjenester, mens kommunene selv vedtarog innkrever gebyrinntekter. Fra 2010 skal også gebyrene fastsettes og innkreves av vertskommunen,mens ikke gebyrbelagte oppgaver blir å dekke av kommunene etter avregningfastsatt av nemnda.De etableringskostnadene som kan dekkes av gebyr, foreslås innkalkulert i gebyrgrunnlagetfor (2010 – 2013). Gebyrets størrelse vil ligge på ca. kr. 500 pr. år, hvorav det somforskutteres fra kommunene i 2009 utgjør ca. 20 %.Andre spørsmål.• Uforutsette merkostnader: Dekkes ut fra den fordel eller nytte hver enkelt kommunehar av kostnaden.• Evaluering: Samarbeidet skal evalueres i løpet av 2010, inkludert en vurdering av omsamarbeidet skal utvides også til andre oppgaver.• Oppsigelse: Avtalen kan sies opp med to års varsel, regnet fra da vertskommunenmottar oppsigelsen.Ekstern bistand.Arbeidet med utredningen har krevd utstrakt konsulentbistand. Norsk Rørsenter har utførthovedarbeidet med å organisere og systematisere innhentingen av anleggsdata frakommunene og funnet fram til og utviklet nødvendig dataverktøy. KommunenesSentralforbund v/KS-Advokatene har utarbeidet utkast til vertskommuneavtale. Underveis harprosjektet hatt kontakt med fylkesmennene både i Buskerud og Vestfold. Utkast til forskrifterog vertskommuneavtale har også vært behandlet i Rådet for Drammensregionen, som haranbefalt forslaget oversendt til kommunene for behandling.Behandling i kommunene.Kommunene må vedta å delta i samarbeidet gjennom å vedta vertskommuneavtalen. Likesåmå kommunene i sine budsjetter for 2009 innarbeide bidrag til vertskommunen, ogvertskommunen innarbeide totalbudsjett for tiltaket. Forslag til rammer er lagt fram i vedleggtil vertskommuneavtalen.Når det gjelder forskriftene, er det derimot mest hensiktsmessig at disse behandles og vedtasav den felles politiske nemnda for samarbeidet. Myndigheten til å gi forskrift er foreslåttoverført fra kommunene til nemnda, og det vil da være naturlig at nemnda sluttbehandler ogvedtar forskriftene, i stedet for hver enkelt kommune.Utkastene til forskrifter vil eventuelt bli oversendt fra GVD-prosjektet til vertskommunen forbehandling i nemnda. For å spare noe tid, vil GVD-prosjektet i høst kunne sende utkastene uttil høring til offentlige og private instanser med interesse i saken, i henhold tilforvaltningsloven § 37. Dette foreslås innarbeidet i vedtaket.

Avsluttende merknad.GVD-prosjektet har ikke hatt liknende prosjekter å støtte seg på i arbeidet. Prosjektet erdermed et pionerprosjekt som i tillegg til nytten for deltakerne også bør kunne gi nyttigerfaring for senere interkommunale samarbeidsprosjekt.

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/3385Arkiv:Saksbehandler:Jonny LøeTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato72/2008 Miljøutvalget 23.09.2008Støyvurdering for områdene ved Leirdalen og DamtjernRådmannens forslag til vedtak:Den samlede støysituasjonen i Leirdalen/Damtjernområdet blir utredet av fagfolk.Rådmannens saksutredning:Vedlegg:• Søknad om utslipp av støy fra motorsportanlegget• Støyrapport fra Kilde Akustikk ASUtredning:Sammendrag:Norsk Motorklubb Lier har søkt Fylkesmannen i Buskerud om utslippstillatelse for enplanlagt motorsportbane. Eiendommen er regulert til motorsenter iht reguleringsplan forLeirdalen motorsenter, godkjent 28.05.1991. En vurdering utført av Kilde Akustikk AS viserat forventet maksimalverdier av støy fra det planlagte motorsportsenteret ikke vil overstigeSFT’s støygrenser ved nærmeste boligbebyggelse. Det blir i rapporten ikke vist tilmiljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442),eller til dennes veileder (TA-2115). I sistnevnte er gitt forventningen Lier kommune har til enslik støyrapport. Rådmannen finner ellers ingenting å utsette på selve rapporten, og den måansees som kvalitativt god. Kilde Akustikk AS er ellers kjent i fagmiljøet ved sin erfaring ogkompetanse, og deres arbeid blir blant annet vist til i nasjonale retningslinjer og veiledere omstøy. I søknaden som gjelder utslipp av støy, er det sannsynliggjort at støyen vil bli redusert iforhold til det som fremkommer i rapporten fra Kilde Akustikk AS. Motorsportbanen vilderimot medføre ny type støy for området. Dette vil kunne redusere muligheten til å tegneberørte deler av Damtjernområdet inn som grønn sone (stille område) i et kommunaltstøysonekart, og også kunne redusere kvaliteten på Damtjernområdet som rekreasjonsområde.Rådmannens største usikkerhet er likevel den samlede støybelastningen i områdene rundtmotorsportbanen. Rådmannen er bekymret for om den samlede støybelastningen fra vei,motorsportbane og nåværende og fremtidig næring/industri kan medføre helsemessig ulempe

for de som bor i nærheten. Rådmannen foreslår derfor å la fagfolk innen støy utrede densamlede støybelastningen i området. Forventet kostnad på dette arbeidet er usikkert, mentrolig i størrelsesorden 30 - 40 000 kroner.SAKENNorsk Motorklubb Lier har søkt Fylkesmannen i Buskerud om utslippstillatelse for enplanlagt motorsportbane.Anlegget bygges primært for motocross- og endurokjøring (lengre løp i terrenget). Det byggesforeløpig 2 baner:- Motocrossbane, med bredde 10m og lengde 1850m- Minicrossbane, bredde 7m og lengde 550m.UtslippDrift av det planlagte motorsportsenteret vil medføre støy og diverse utslipp av støv til luft og vann. Sebeskrivelse av utslippene og utslippsreduserende tiltak i søknaden.ReguleringEiendommen har størrelse 102 937m2 og er regulert til motorsenter iht reguleringsplan forLeirdalen motorsenter, godkjent 28.05.1991 og påfølgende bebyggelsesplan, se vedlegg. Ihenhold til reguleringsbestemmelsene forutsettes følgende aktiviteter innpasset imotorsenteret:- Motorcrossbane 1.800 m m/depot- Gokartbane 800 m m/depot- Speedwaybane m/depot og tribune- Trial-område m/depot- BMX-bane m/depot- Skateboard-områdePlanlagt bruk av tomta er dermed i tråd med reguleringen.StøyvollenTerrenget på eiendommen stiger fra nord-øst ved startområdet og klubbhuset, mot syd ogsydvest. For å redusere støyutslippene til omgivelsene ha en støyvoll langs baneområdet inordvest hele tiden ligget inne i planene. Vollen var opprinnelig planlagt til høyde 5,0m overopprinnelig terreng, med et 2 meter høyt gjerde på toppen. Nå ønsker man imildertid åetablere vollen så høy som 15 meter. Toppen av vollen kommer da i høyde med de høyeredeler av banen. Dette er avgjørende for å begrense støyutslippet til omgivelsene mest mulig.BaneområdetEn var avhengig av å senke terrenget for å få etablert startslette og første del av banen medgodkjente stigningsforhold. Dette medførte samtidig at man fikk senket den delen av banenhvor det genereres mest støy. Hvis man hadde lagt banen på opprinnelig terreng ville endenav startsletta og første krappe sving blitt liggende høyre enn støyvollen. Nå blir denne delenav banen, hvor det genereres mest støy, liggende lavt og tett inntil støyvollen. Dette eroptimalt i forhold til støy.StøyKilde Akustikk har utarbeidet en støyrapport for tiltaket. Beregningene viser at de maksimalestøynivåene fra motorsportaktivitetene ikke vil overstige SFT’s støygrenser ved nærmestebebyggelse. Friluftsområdene rundt Damtjern og de nærmeste markaområdene vil fåstøynivåer nær opp mot maksimumsverdiene til SFT (60dB). Etter at denne rapporten bleutarbeidet har det skjedd endringer som bør tas med i betraktningen:

Forhold som medfører økning av støyverdiene:• I støyberegningene er det tatt utgangspunkt i kjøring med kun 15 sykler samtidig. Detoppgis at tredobling av antallet sykler vil medføre en økning av støyen på 5dB. Det erdette tallet som bør legges til grunn.Forhold som medfører reduksjon av støyverdiene:• Tillatte maksimale støyutslipp fra motorsykler reduseres stadig. I 2006 ble maks tillatt støy fraenkeltsykler redusert fra 98 til 96 dB, og fra 01.01.2008 ble grensen senket videre til 94 dB.Skjerpingen av kravene har medført at dagens sykler er mer støysvake fra fabrikk enn det som er lagt tilgrunn ved beregningene.• I støyrapporten er det anslått at en ved å øke høyden på støyvollen fra 5 til 7 meter vil kunne oppnå såmye som 2-3 dB lavere støynivåer ved Damtjern, som er der man ligger høyest i forhold tilgrenseverdiene. Ved å anlegge en voll som er hele 15 meter høy vil verdiene kunne bli betydelig lavere.• I beregningene er det heller ikke regnet med støydempende tiltak i form av mindre voller, doseringeretc. inne på baneområdet. Slike elementer tett inntil støykildene er meget effektive som støydempere. Irapporten er det anslått at dette vil kunne gi ytterligere 2-3 dB lavere støy ved Damtjern.• I utredningen er det til slutt tatt utgangspunkt i standardverdier for støyproduksjon. Dette ergjennomsnittlig målte verdier på baner rundt om. I Leirdalen legger man opp til betydelig strengerelydkrav enn dette. Ved treningskjøring vil man legge seg på såkalte ”endurokrav”, dvs maks utslipp fraenkeltsykler på 89 dB. Alle sykler vil bli kontrollert i forhold til støy i en fastmontert innretning, førman kjører inn på banen. Sykler som da ikke holder seg innenfor kravene enten fordi de har ”trimeksospotte”,eller mangler ved eksosanlegget (f.eks brent potteull), vil da bli avvist. Sykler som istandardutgave ikke klarer lydkravene vil måtte bruke såkalt ”enduropotte”, som er mer lydsvak ennstandard eksospotte. Praksisen vil gjelde på ved all treningskjøring. Ved løp må man holde seg tilstandard regelverk fra Norsk Motorsportforbund, hvor det i noe grad er tillatt med trimpotter, men enanser ikke dette som noe problem da det er snakk om et fåtall løp pr sesong (se eget avsnitt).Samlet mener en forholdene over vil medføre lavere støyutslipp fra anlegget enn detstøyrapporten fra Kilde Akustikk tilsier, og at støynivåene fra motorsenteret ikke viloverstige SFT sine støygrenser verken ved nærmeste boligbebyggelse eller ved Damtjern.BrukstiderAnlegget vil hovedsakelig bli åpent 3-4 dager pr uke, inklusiv lørdag. En ønsker imidlertidikke å begrense utslippstillatelsen på dette punktet mer enn nødvendig så i søknaden leggesfølgende brukstider til grunn:Alle hverdager kl. 09- 20, lørdager kl 10- 16.Anlegget vil ikke bli åpent for kjøring i klubbregi på dagtid på hverdager, men en ønsker å hatillatelse til dette for å kunne tilby treningstid for Norsk Toppidrettsgymnas (NTG), aktiviteterfor skolene osv. NTG trener i dag i stor grad på midlertidige baner i Lier, og det har værthenvendelser fra skoler om tilbud overfor barn med spesielle aktivitetsbehov osv. Ved treninglegges lokale støykrav, som beskrevet over, til grunn. I tillegg søkes det om tillatelse til etmindre antall løpsdager pr år hvor Norsk Motorsportsforbunds støykrav for sykler legges tilgrunn.

- PLAN ASFylkesmannen i BuskerudMiljøvernavdelingenPostboks 16073007 Drammen Drammen, 17.04.2008100/56, LIER KOMMUNE, SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE,MOTORSPORTSENTER I LEIRDALENGENERELTDet vises til pågående arbeid med bygging av motorsenter i Leirdalen, hvor det nå søkes omutslippstillatelse for senteret.Anlegget bygges primært for motocross- og endurokjøring (lengre løp i terrenget). Det byggesforeløpig 2 baner:- Motocrossbane, med bredde 10m og lengde 1850m- Minicrossbane, bredde 7m og lengde 550m.I tillegg til veier og plasser, som er ferdig opparbeidet, etableres en støyvoll langs helebaneområdet i nord, og de lavereliggende områdene i vest. Det er også under bygging klubbhus,vaskeanlegg for sykler og garderobeanlegg. Det vises for øvrig til vedlagte planer.REGULERINGEiendommen har størrelse 102 937m2 og er regulert til motorsenter iht reguleringsplan forLeirdalen motorsenter, godkjent 28.05.1991 og påfølgende bebyggelsesplan, se vedlegg. Ihenhold til reguleringsbestemmelsene forutsettes følgende aktiviteter innpasset i motorsenteret:- Motorcrossbane 1.800 m m/depot- Gokartbane 800 m m/depot- Speedwaybane m/depot og tribune- Trial-område m/depot- BMX-bane m/depot- Skateboard-områdePlanlagt bruk av tomta er dermed i tråd med reguleringen.TERRENGFORMINGStøyvollenTerrenget på eiendommen stiger fra nord-øst ved startområdet og klubbhuset, mot syd og sydvest.For å redusere støyutslippene til omgivelsene har en støyvoll langs baneområdet i nordvesthele tiden ligget inne i planene. Vollen var opprinnelig planlagt til høyde 5,0m over opprinneligterreng, med et 2 meter høyt gjerde på toppen. Nå ønsker man imildertid å etablere vollen så høysom 15 meter. Toppen av vollen kommer da i høyde med de høyere deler av banen. Dette eravgjørende for å begrense støyutslippet til omgivelsene mest mulig.L- PLAN ASTollbugata 713044 DRAMMENTlf Tore 90 14 09 65Tlf Bård 99 63 14 59E- post: post@l-plan.noBankgiro 9008.05.11700Org.nr. 981 427 521

BaneområdetEn var avhengig av å senke terrenget for å få etablert startslette og første del av banen medgodkjente stigningsforhold. Dette medførte samtidig at man fikk senket den delen av banen hvordet genereres mest støy. Hvis man hadde lagt banen på opprinnelig terreng ville enden avstartsletta og første krappe sving blitt liggende høyre enn støyvollen. Nå blir denne delen avbanen, hvor det genereres mest støy, liggende lavt og tett inntil støyvollen. Dette er optimalt iforhold til støyI prosjekteringen av terrengutformingen ellers er det tatt utgangspunkt i høyden på klubbhusetsom allerede er bygget. Starten på startplata er lagt på samme høyde som klubbhuset. Det er såregnet 2% stigning på startsletta i vestlig retning (langs vollen) for å ivarteta overflatevannet.Etter dette økes stigningen på banen opp mot eksisterende terreng i hjørne nord- vest. Banenfølger så opprinnelig terreng langs sidevollen i vest opp mot høydeplatået i syd og videre nedigjen mot starten i nord- øst.Da det er fjell i dagen på store deler av eiendommen har ovennevnte tiltak gjort det nødvendig åsprenge ut betydelige mengder fast fjell. Det vises til egen søknad om utslippstillatelse på dettetiltaket.UTSLIPPStøyKilde Akustikk har utarbeidet en støyrapport for tiltaket. Beregningene viser at de maksimalestøynivåene fra motorsportaktivitetene ikke vil overstige SFT’s støygrenser ved nærmestebebyggelse. Friluftsområdene rundt Damtjern og de nærmeste markaområdene vil få støynivåernær opp mot maksimumsverdiene til SFT (60dB). Etter at denne rapporten ble utarbeidet har detskjedd endringer som bør tas med i betraktningen:Forhold som medfører økning av støyverdiene:- I støyberegningene er det tatt utgangspunkt i kjøring med kun 15 sykler samtidig. Detoppgis at tredobling av antallet sykler vil medføre en økning av støyen på 5dB. Det erdette tallet som bør legges til grunn.Forhold som medfører reduksjon av støyverdiene:- Tillatte maksimale støyutslipp fra motorsykler reduseres stadig. I 2006 ble maks tillattstøy fra enkeltsykler redusert fra 98 til 96 dB, og fra 01.01.2008 ble grensen senket videretil 94 dB. Skjerpingen av kravene har medført at dagens sykler er mer støysvake frafabrikk enn det som er lagt til grunn ved beregningene.- I støyrapporten er det anslått at en ved å øke høyden på støyvollen fra 5 til 7 meter vilkunne oppnå så mye som 2-3 dB lavere støynivåer ved Damtjern, som er der man liggerhøyest i forhold til grenseverdiene. Ved å anlegge en voll som er hele 15 meter høy vilverdiene kunne bli betydelig lavere.- I beregningene er det heller ikke regnet med støydempende tiltak i form av mindre voller,doseringer etc. inne på baneområdet. Slike elementer tett inntil støykildene er megeteffektive som støydempere. I rapporten er det anslått at dette vil kunne gi ytterligere 2-3dB lavere støy ved Damtjern.- I utredningen er det til slutt tatt utgangspunkt i standardverdier for støyproduksjon. Detteer gjennomsnittlig målte verdier på baner rundt om. I Leirdalen legger man opp tilbetydelig strengere lydkrav enn dette. Ved treningskjøring vil man legge seg på såkalte”endurokrav”, dvs maks utslipp fra enkeltsykler på 89 dB. Alle sykler vil bli kontrollert i2

forhold til støy i en fastmontert innretning, før man kjører inn på banen. Sykler som daikke holder seg innenfor kravene enten fordi de har ”trim- eksospotte”, eller mangler vedeksosanlegget (f.eks brent potteull), vil da bli avvist. Sykler som i standardutgave ikkeklarer lydkravene vil måtte bruke såkalt ”enduropotte”, som er mer lydsvak enn standardeksospotte.Praksisen vil gjelde på ved all treningskjøring. Ved løp må man holde seg til standardregelverk fra Norsk Motorsportforbund, hvor det i noe grad er tillatt med trimpotter, menen anser ikke dette som noe problem da det er snakk om et fåtall løp pr sesong (se egetavsnitt).Samlet mener en forholdene over vil medføre lavere støyutslipp fra anlegget enn detstøyrapporten fra Kilde Akustikk tilsier, og at støynivåene fra motorsenteret ikke viloverstige SFT sine støygrenser verken ved nærmeste boligbebyggelse eller ved Damtjern.Utslipp til luftDet er lagt opp til vanningsanlegg for hele banen, hvor vannet tas fra sedimentasjonskammeret.Vanning av banen i tørre perioder vil redusere støvutslippene til et minimum. Man vil med detteligge godt under grenseverdiene for utslipp.Utslipp til vannEn ser det som helt avgjørende å holde utslippet til vann fra området på et akseptabelt nivå. Deter, blant annet i samråd med kommunen, gjennomført diverse tiltak for å redusere utslippene.Dette innbefatter blant annet:- Området er godt utbygd med hydrotekniske tiltak for å hindre erosjon.- Bekker og andre vannløp på området går i all hovedsak åpent for å oppnå størst muligselvrensing.- Alt vannet på området føres til et anlagt sedimentasjonskammer på ca 2500m3 (18x 26m,dybde 5m). Ved at vannhastigheten reduseres betydelig i kammeret bunnfeller oppløst stofffør vannet renner videre. Ut fra observasjoner av mengde bunnfelt stoff har kammeretbetydelig renseeffekt. Kammeret vil bli tømt for sedimenter ved behov.- Det er også anlagt et mindre sedimentasjonsbasseng nede ved Drammenveien, førkulverten under veien. Her er det også anlagt halmballer for filtrering av vannet. Dette eranlagt ganske nylig, men effekten synes så langt å være meget god. Halmballene vil bliskiftet ved behov.Med tiltakene som er gjennomført antas maksimalkonsentrasjonen av oppløst stoff iutslippsvannet å ligge under grenseverdien på 50mg/l. Dette dokumenteres ved at angjeldenebekk, som inneholder alt vann fra hele anleggsområdet, er tatt inn i kommunens ordinæreprøvetakingsprogram for vassdrag i kommunen. På denne måten vil man ha full dokumenterbarkontroll med virksomhetens utslipp.De første analyseresultatene fra kommunens overvåkning av vassdraget har nå også kommet.Disse viser at konsentrasjonen av suspendert stoff, selv i perioder med ekstrem nedbørsmengde,ligger under fastsatte grenseverdier (se vedlegg). Med dette skulle aktuelle krav være oppfylt.Andre utslippVasking av sykler vil skje på overbygde vaskeplasser, med fast dekke og avløp til sandfang ogoljeutskiller.3

AVFALLDet vil bli etablert eget returpunkt på området, med kildesortering av alt avfall, herunder ogsåpetroleumsprodukter.AVLØPOffentlig vann og avløp er ført frem til området. Alle bygninger vil bli tilkoblet til dette.FOREBYGGENDE TILTAK OG BEREDSKAPDet vil bli etablert internkontrollsystem for å hindre utilsiktede utslipp på området. Dette gjelderogså utslipp av mer beskjeden karakter, som f.eks puktutslipp fra enkeltsykler osv..BRUKSTIDERAnlegget vil hovedsakelig bli åpent 3-4 dager pr uke, inklusiv lørdag. En ønsker imidlertid ikke åbegrense utslippstillatelsen på dette punktet mer enn nødvendig så i søknaden legges følgendebrukstider til grunn: alle hverdager kl. 09- 20, lørdager kl 10- 16.Anlegget vil ikke bli åpent for kjøring i klubbregi på dagtid på hverdager, men en ønsker å hatillatelse til dette for å kunne tilby treningstid for Norsk Toppidrettsgymnas (NTG), aktiviteterfor skolene osv.. NTG trener i dag i stor grad på midlertidige baner i Lier, og det har værthenvendelser fra skoler om tilbud overfor barn med spesielle aktivitetsbehov osv.Ved trening legges lokale støykrav, som beskrevet over, til grunn. I tillegg søkes det om tillatelsetil et mindre antall løpsdager pr år hvor Norsk Motorsportsforbunds støykrav for sykler legges tilgrunn.FERDIGSTILLELSE- TIDSPLANPr dato er veier og plasser, hydrotekniske anlegg, klubbhus (deler) og minicrossbanen ferdigbygget. Tidsplanen i forhold til ferdigstillelse av resten av anlegget er følgende:- Sprenging og knusing av stein (se egen søknad) 01.03.2009- Ferdigstillelse av hele anlegget 31.12.2009Med vennlig hilsenfor NMK LierTore LundeL- Plan AS,ProsjekterendeVedlegg:- 2 stk tegninger, terrengsnitt- 3 stk kart/ situasjonsplan- Støyrapport- Prøveplan Damtjern- Analyseresultater DamtjernKopi til :Norsk Motorklubb Lier, postboks 202, 3400 LierLier kommune v/ Nina Rukke, pb 205, 3400 Lier4

Lier kommuneSAKSUTREDNINGSak nr.Saksmappe nr:2008/2315Arkiv:Saksbehandler:Nina AlstadRukkeTil behandling i:Saksnr Utvalg Møtedato73/2008 Miljøutvalget 23.09.2008Miljøvernprisene 2008, forslag til kandidaterRådmannens forslag til vedtak:Saken legges fram uten innstillingRådmannens saksutredning:Årets Miljøvernpris og Barnas Miljøvernpris 2008 er planlagt utdelt ved åpningen avkulturnatten på Haugestad 11. oktober. Lier kommune har hatt to kunngjøringer i Lierposten,samt omtale på kommunens intranett.Ved fristens utløp forelå det ingen eksterne forslag til kandidater, se melding til MUV10.06.08 (23/2008). Det foreligger imidlertid flere interne forslag. Miljøutvalget står fritt til åfremme egne forslag, og vi vil følge tidligere praksis med å motta forslag til kandidater helt tilMiljøutvalget skal gjøre sitt vedtak.Ved annonsering i 2008 er følgende innsatsområder vektlagt:• Opprydding i avfallsfyllinger• Miljørettede energiløsninger• Miljøsertifisering av virksomheter• Rettferdig handelVedlegg:Oversikt over tidligere prisvinnereStatutter for miljøvernprisenUtrykt vedlegg med kandidatenes navn, unntatt fra off. § 5 (kun til utvalget medlemmer)

Oversikt over tidligere prisvinnere1995 Årets miljøvernprisBarnas miljøvernpris1996 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris1997 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris1998 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris1999 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris2000 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris2001 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris2002 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris2003 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris2004 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris2005 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris2006 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernpris2007 Årets MiljøvernprisBarnas miljøvernprisBørre DervoEgge SkoleDeles ikke utHegg skoleDeles ikke utLinnesstranda barnehageOle MyreneEikenga barnehageMarius EggeIngen kandidat foreslåttRoy Henning Skaug – MegaAkebakken og Bakkeli b.h.Drammen og oml.fisk.DOFA5.klasse Nordal skoleKnut SolbergHøvik skoleLier bilopphugging – BøhleLier speidergruppe - FossenNøstehagenVeslefrikk og Dambråtan b.hJens Erik NygårdOddevall skoleErik JacobsenDIMMI barnehageDeles ikke utDeles ikke utRammene for miljøvernprisenÅrets MiljøvernprisLier kommune har opprettet Årets Miljøvernpris for å stimulere privatpersoner,organisasjoner og næringsliv til miljøinnsats.Miljøvernprisen skal gå til en person, organisasjon eller bedrift som har utmerket seg med sininnsats for miljøvern i Lier. Prisen kan omfatte alle innsatsområder innenformiljøvernbegreper som for eksempel forurensning, natur- og kulturlandskap, avfall, ulykkesogskadeforebyggende arbeid, miljølære, energi og forbruksmønster.Begrunnet forslag kan stilles av alle. Prisen er et kunstverk og et diplom.Miljøutvalget er jury.Barnas MiljøvernprisLier kommune har opprettet Barnas Miljøvernpris for å stimulere til å utvikle holdninger ogengasjement for miljøvern.Barnas Miljøvernpris skal gå til en skole, skoleklasse, barnehage eller andre organisertebarnegrupper som har utmerket seg med sitt arbeid for miljøvern. Ved tildeling av prisenlegges det vekt på praktiske tiltak i nærmiljøet, barnas deltakelse i alle faser av aktivitetene,og at aktivitetene har ført til opplevelser, kunnskap og holdninger om miljøvern.Begrunnet forslag kan stilles av alle. Prisen er en pengesum på kr 10.000,- samt et diplom.Miljøutvalget er jury.