Last ned GENialt 3/2008 (pdf). - Bioteknologinemnda

LederLeder:Jubileer er tid for refleksjonLars ØdegårdOver tre millioner barn har til nå blitt fødtved hjelp av assistert befruktning. Det førsteprøverørsbarnet, Louise Brown fraStorbritannia, fylte 30 år nå i juli. I novemberi år kan vi markere nok et jubileum:Det er 10 år siden det første gang blerapportert at embryonale stamceller kandyrkes fra befruktede egg fra mennesker.Assistert befruktning og forskning påstam celler fra embryo er knyttet til hverandre.Befruktede egg brukt til forskning ersom regel egg som er til overs etter prøverørsbefruktning.Hva vil de neste 10-30årene med prøverørsbefruktning og stamcelleforskninggi oss av medisinske nyvinningerog etiske utfordringer? TidsskriftetNature spurte nylig flere ledende forskereom nettopp dette. Forskerne nevnte mulighetenstamcelleforskningen kan gi til åprodusere både egg- og sædceller i laboratorietbasert på vanlige kroppsceller. Dettehar i dag blitt en teoretisk mulighet vedhjelp av noe forskerne kaller induserte, pluripotentestamceller. Hvis denne metodenblir utviklet videre, kan alle, uavhengig avfor eksempel alder, produsere kjønnscellersom kan brukes til befruktning.På den ene siden vil denne metoden kunneredusere behovet for egg- og sæddonasjon,men på den andre siden vil den åpne for enrekke etisk kontroversielle anvendelser.For eksempel fordi denne metoden bidrartil å gjøre det mulig å genmodifiserekjønnsceller før de benyttes til befruktning.Kjønnscellene kan således modifiseresbåde ved å legge til ønskede gener ogfjerne uønskede gener. Videre kan det tenkesat man fra én og samme person kanutvikle både egg- og sædceller slik at dennepersonen kan gi opphav til et nytt individ,men uten at det blir en klon.Stamcellefeltet har flyttet seg langt de sisteti årene. I ettertid er det imidlertid lett å siat feltet på ingen måte har kommet sålangt som de mest optimistiske spådde.For eksempel er det ingen forsøk som erstartet på mennesker, med celler utvikletfra egg befruktet i laboratorier og svært fåstudier med celler fra aborterte fostre. Videreer det heller ingen som til nå har klartå isolere embryonale stamceller fra klonedeembryoer hos mennesker (såkalt terapeutiskkloning). I manges iver etter å bejublemulighetene som forskningen bringer, erdet viktig ikke å glemme at grunnforskningtar tid og at det er mulig å ta denetiske debatten tidlig. Man må samtidigvære klar over at det ikke er likhet mellomhva som er teoretisk mulig i dag, og detsom i fremtiden viser seg å være praktiskgjennomførbart.De etiske spørsmålene knyttet til assistertbefruktning og stamcelleforskning harblitt mye diskutert både i Norge og restenav verden. Denne debatten har bidratt tilat vi i dag har et godt lovverk på disse områdene.Til tross for at ikke alle synes noeom at det nå er tillatt å forske på befruktedeegg, så er de fleste enige om at alle siderved disse sakene har blitt diskutert ogat alle parter har fått sin stemme hørt.Ny Bioteknologinemnd ble oppnevnt isommer og skal virke i de neste fire årene.Nemnda har fått mange nye, dyktige personerfra ulike organisasjoner og miljøer.Den faglige utviklingen bidrar stadig tilnye nyanser i de etiske problemstillingene.Den etiske debatten skal vi i den nyenemnda bidra til å stimulere.Referanse: Nature 454, 260-262 (2008)”Making babies: the next 30 years”nr. 3/2008 3

Innhold Nytt fra BioteknologinemndaNy Bioteknologinemnd 2008–2012I Statsråd 27. juni ble ny Bioteknologinemnd med 21 medlemmer utnevnt. Den skal virke fra 1. august 2008 til1. august 2012. Som leder fortsetter Lars Ødegård, generalsekretær i Norges Handikapforbund. Videre har den nyenemnda tolv personlig oppnevnte og åtte organisasjonsoppnevnte medlemmer, hvorav elleve medlemmer er nye.Her følger en presentasjon av den nye Bioteknologinemnda.Casper LinnestadLars ØdegårdLederLars Ødegård, leder, medlem av Bioteknologinemndasiden 1998. Ødegård ergeneralsekretær i Norges Handikapforbund(NHF) og tidligere medlem av flereoffentlige utvalg, bl.a. Verdikommisjonen,Livshjelpsutvalget og ”Lønning II”,som fremmet innstilling om prioritering ihelsevesenet.Forventninger: Som lekmann er jeg opptattav å få debatten om bio- og genteknologiformidlet ut til folk flest, både i formav informasjonsmateriell, undervisningsoppleggi skolen og åpne møter. Her harBioteknologinemnda stolte tradisjoner åbære videre. Tidsskriftet vårt GENialt erjo et levende bevis på det. I den perioden vinå går inn i er det forventet en revisjon avbioteknologiloven, og i den forbindelseforventer jeg meg både et bredt og sterktengasjement innenfor nemndas fire veggerog en god dialog med ulike fagmiljøer ogandre som er opptatt av de mange store utfordringersom ligger foran oss. Det er viktigå bidra til utviklingen av en lov som erpå høyden i forhold til den raske teknologiskeutviklingen, og som samtidig setteretiske verdier i høysetet og bidrar til utviklingav et enda mer tolerant og inkluderendesamfunn. I denne perioden har jegogså ambisjoner om å kunne løfte framdialogen med representanter for det flerkulturelleNorge og bidra til at nemndaevner å fokusere mer på nord–sør-perspektiveti sin etiske refleksjon, kanskje spesielti forhold til den økte strømmen av GMOsøknadervi ser for tiden. Til slutt må jegnaturligvis si at jeg gleder meg til et tett oggivende samarbeid med alle nemndasmedlemmer, og med nemndas flotte, fagligeog flittige sekretariat. Skulle jeg ha etønske for sekretariatet, så må det være atde skal trives sammen med oss i nemnda,og at de må få flere ressurser i form av merpenger og flere medarbeidere.Kristin FornavnEiklid EtternavnKristin Eiklid, ny i nemnda. Eiklid har arbeidetmed medisinsk-genetisk diagnostikkav fødte og med fosterdiagnostikk fra 1988.Fra 2004 har hun vært seksjonsleder for laboratoriediagnostikkved Avdeling for medisinskgenetikk, Ullevål Universitetssykehus,med ansvar for DNA-diagnostikk ogkromosomanalyser. Eiklid er utdannetcand.real. og har en doktorgrad (dr.philos.1983) fra Radiumhospitalet. I perioden1984–1988 var hun produksjonssjef for influensavaksineved Folkehelseinstituttet.Eiklid er også medlem av Den rettsmedisinskekommisjon, genetisk gruppe.Forventninger: Selv om det humanegenom er kjent, er det fortsatt mye vi ikkevet om samspill gener imellom og om samspillmellom gener og miljø. Jeg har forventningertil at nytten av den kunnskapensom vil komme, kan brukes til detbeste for alle. Vi står nå overfor et økendetilbud om genetiske tester på kommersiellbasis, med utfordringer både for personvernetog for fortolkninger av prøvesvarene.Derfor er saklig informasjon om bioteknologiensmuligheter svært viktig.Bioteknologinemnda vil fortsatt ha en storoppgave i å spre slik informasjon på en balansertmåte og i å gi råd om hvordan nyemuligheter skal kunne utnyttes forsvarlig.TorunnFiskerstrandTorunn Fiskerstrand, medlem av nemndasiden 2007. Fiskerstrand har arbeidet somoverlege siden 2001 ved Senter for medisinskgenetikk og molekylærmedisin vedHaukeland Universitetssjukehus. Fiskerstrander utdannet spesialist i arvelige sykdommerog arbeider med laboratoriemedisini tillegg til utredning og veiledning avpasienter med arvelige sykdommer. Fiskerstrander utdannet dr.philos. (1999) medavhandlingen “Homocysteine Remethylationand Cobalamin Metabolism in HumanGlioma Cells”. Siden mai 2007 harhun hatt 50 % forskerstilling og interesserer4nr. 3/2008

Nytt fra BioteknologinemndaNytt fra nemnda Lederseg spesielt for å identifisere nye sykdomsgeneri små familier med sjeldne arvelige sykdommer,ved bruk av mi kro matriseteknologi.Fiskerstrand er også medlem avstyret i Norsk forening for medisinsk genetikk.Forventninger: Gjennom mitt arbeid harjeg erfaring med bruk av bioteknologilovenog mener at intensjonen med denne loven ergod, selv om det nok er deler av loven somnå trenger revisjon. Spesielt i forhold til at vinå tar i bruk teknikker som vil gi storemengder informasjon om vårt DNA i enenkel prøve. Jeg arbeider med høyspesialisertmedisin, men møtet med mennesker iulike situasjoner som får tilbud om gentester,har vist meg verdien av å stille spørsmålog debattere bredt de relaterte etiskeutfordringene som den teknologiske utviklingenfører med seg. Bioteknologinemnda,med sin sammensetning av mennesker medulik bakgrunn, gir en unik mulighet for åkunne bryne meninger mot hverandre.Mitt håp er at vi i fellesskap kan kommefram til avgjørelser som er tjenlige for menneskene,og at vi kan fortsette å fremmeklare budskap til forvaltningsapparatet, politikerneog i samfunnsdebatten. Det erogså viktig for meg å nå ut til folk medkunnskap om bioteknologi, slik at de kanforstå litt mer om de perspektiver som åpnerseg, og selv kunne delta i debatten. Også i såmåte er nemnda et ypperlig forum, og jeggleder meg til de neste fire årene.NjålHøstmælingenNjål Høstmælingen, ny i nemnda. Høstmælingener forsker med Norsk senter formenneskerettigheter, som er del av Juridiskfakultet ved Universitetet i Oslo.Høstmælingen arbeider særlig med trosoglivssynsfrihet, personvern og næringslivetssamfunnsansvar.Forventninger: Bioteknologinemnda arbeiderinnen et felt i rasende utvikling, ogsom drar med seg tunge etiske problemstillinger.Det stilles derfor store krav til atde juridiske reguleringene på området tarhøyde for utviklingstempoet. På den enesiden kreves fleksibilitet og dynamikk, påden andre siden normer som kan bidra tilå styre denne aktiviteten i ønsket retning.En forventning er at nemnda får tid og ressursertil å kunne bidra til å reise prinsipiellediskusjoner og prege norske målsettingerpå dette feltet, og at nemndas arbeidtar inn over seg de internasjonale reguleringeneog på den andre siden bidra til utviklingenav disse.SaraKahsaySara Kahsay, ny i nemnda. Kahsay er jordmorved Ullevål universitetssykehus ogspesia list på kvinnelig omskjæring. Kahsai erogså leder for eritreisk kvinneunion i Norge.IngvildRiisbergIngvild Riisberg, ny i nemnda. Riisberghar nylig fullført en doktorgrad innen marinmolekylærbiologi ved Biologisk Institutt,Universitetet i Oslo, og er nå tilbake isin tidligere stilling i Patentstyret på fagområdetbioteknologi. Riisberg har tidligerearbeidet tre år med patentering av bioteknologiskeoppfinnelser i Patentstyret,samt en periode ved Sars InternationalCentre for Marine Molecular Biology vedHøyteknologisenteret i Bergen.Forventninger: Det er viktige punkter forfremtiden som står på agendaen, og jeg erydmyk overfor mange av de etiske utfordringenevi vil møte gjennom nemndasarbeid. Å gi råd basert på kunnskap som eri rask endring tror jeg vil by på både spennendeog krevende utfordringer. Se barepå den raske utvikling av teknologien somnå er tilgjengelig for DNA-sekvensering –det er ufattelige mengder biologiske dataog informasjon som genereres og gjøres tilgjengelig.Jeg håper at jeg med min tilknytningtil Patentstyret kan bidra til bedrekommunikasjon mellom offentligemyndigheter og være et bindeledd mellomPatentstyret og Bioteknologinemnda. Jegskal gjøre mitt beste for å formidle informasjoni begge retninger. Jeg håper at jegved min plass i Bioteknologinemnda kanbidra til å klargjøre spørsmål innen patenteringav bioteknologi. Jeg er opptatt av åfå ut riktig informasjon om hva patentering– eller mer spesifisert: den enerettenen patentinnehaver har til å hindre andre iå utnytte en oppfinnelse kommersielt innebærer,spesielt på dette fagområdet. Det eren utfordring for oss nemndsmedlemmer åkunne heve blikket og søke å få frem retningslinjereller gi råd utover de enkeltsakernemnda behandler.Torleiv OleRognumTorleiv Ole Rognum, medlem av Bioteknologinemndasiden 1998 (leder 1998–2000). Rognum har vært professor vedRettsmedisinsk institutt, Universitetet iOslo, siden 1991 og arbeidet med patologi,barnemedisin og innen rettsmedisin.Rognum har vært bedriftslege, sykehjemslegeog har deltatt i sosialmedisinsk arbeidfor vanskeligstilte gravide. Rognums forskningserfaringer bred, med doktorgrad påimmunologiske og cellebiologiske studierav kreft og kreftutvikling i tykktarmen ogforskning på plutselig uventet spedbarnsdød.Han ledet i 2001–2004 barnedødprosjekteti helseregion sør og øst. Rognum harvidere ledet arbeidet med NOU 2001:12om rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker.Han var initiativtaker til Norsk Rettsmedisinskforening og er ansvarlig redaktørfor Scandinavian Journal of Forensic Science.Rognum var blant initiativtakerne tiloppstartingen av det første ”Alternativ tilabort”-kontoret i Norge (nå Amathea). Hansitter i kommunestyret i Asker, hvor han erleder for Helse- og sosialkomiteen. Rognumble ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i2007 for forskning på krybbedød og for sittarbeid innen rettsmedisin.Forventninger: Jeg gleder meg til spennendediskusjoner mellom nemndsmed-nr. 3/2008 5

Innhold Nytt fra Bioteknologinemndalemmer med forskjellig faglig bakgrunn ogforskjellige ståsteder forøvrig. Det er ogsået privilegium å få samarbeide med dedyktige medarbeiderne i sekretariatet. Ispørsmål der standpunkter brytes, forventerjeg at nemnda makter å formulere argumenterog motargumenter slik at politikereog folk flest kan forstå bakgrunnenfor – og konsekvensen av – de forskjelligestandpunktene. Lykkes nemnda i å formidlekunnskap og innsikt på en slik måte,vil det føre til økt etisk og samfunnsmessigbevisstgjøring og kunne gi et betryggendegrunnlag for politiske beslutninger. Personlighåper jeg gjennom nemndsarbeidetå få bidra til å stimulere myndigheter ognæringsliv til økt satsning på bioteknologi,slik at vi kan være rustet til å møte fremtidenetter olje-alderen. Videre håper jeggjennom arbeidet i nemnda å medvirke tilat teknologien ikke tas i bruk på en måtesom truer respekten for menneskeverdetog for skaperverket.AnneRøsvikAnne Røsvik, ny i nemnda. Røsvik er lektorved Høgskolen i Ålesund, Institutt forbiologiske fag, bioingeniørutdanningen,og stipendiat ved Universitetet i Bergen,hvor hun har arbeidsplass ved HaukelandUniversitetssjukehus, avdeling Blodbanken.Røsvik arbeider med en doktorgradsom angår jern hos blodgivere. Hennesgrunnutdanning er bioingeniør, med hovedfaginnen helsefag fra UiB. Røsviksundervisningsemner ved høgskolen er yrkesetikk,immunologi og transfusjonsmedisinfor bioingeniører.Forventninger: Jeg har forventninger til atBioteknologinemnda også framover vil settemange aktuelle etiske problemstillinger pådagsorden. For meg er målet å kunne bidratil å belyse sakene best mulig og fra flerevinkler. Jeg ser samtidig for meg at det fratid til annen kan bli vanskelig å ta et standpunkt,og oppfatningene kan kanskje ogsåendre seg underveis i behandlingen av ensak. Jeg gleder meg til spennende diskusjonerog til arbeidet framover i nemnda!BergeSolbergBerge Solberg, medlem av Bioteknologinemndasiden 2004. Solberg er 1. amanuensisved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskapved NTNU, utdannet filosofog disputerte i 2003 på en avhandling omfosterdiagnostikkens etikk. Sentrale temaeri Solbergs undervisning og etikkforskninger fosterdiagnostikk og funksjonshemming,assistert befruktning,pre im plantasjonsdiagnostikk, informertsamtykke, gentesting og genetisk årsaksforskning.Solberg er medredaktør av tidsskriftetEtikk i praksis – Nordic Journal ofApplied Ethics.Forventninger: Enkelte har stilt spørsmålved berettigelsen av etiske nemnder somBioteknologinemnda. Kan man forventeat slike nemnder skal kunne finne Svaretpå vanskelige etiske spørsmål? Kan manforvente at andre vil lytte til eventuellesvar som en slik nemnd vil komme med? Iforrige nemndsperiode opplevde jeg at arbeideti nemnda ga meningsfulle svar påbegge disse spørsmålene. Nemndas styrkebestår ikke primært i å finne det korrektesvaret på vanskelige etiske spørsmål. Snarereligger styrken dels i at man på et tidligstadium fanger opp viktige etiske spørsmålinnenfor bioteknologifeltet, og dels i atman får gjennomgått disse spørsmålenegrundig og alvorlig med et særdeles tverrfagligblikk. Summen av disse to elementenehar ført til at Bioteknologinemndagjennom en årrekke faktisk har fungertsom en premissleverandør for politisk ogoffentlig debatt, slik jeg ser det.Mitt håp er at vi skal få til dette også forinneværende periode. Det krever bl.a. etsekretariat som alltid er oppdatert på desiste utviklingstrekk innenfor relevant teknologiog vitenskap og som har nese forhva som politisk rører seg, det krevernemndsmedlemmer som er villige til åbruke energi og kreativitet for oppriktig ålete etter de beste argumentene og perspektiveringeneog det krever en nemndsledersom kan fronte standpunkter og uttalelser,enighet så vel som uenighet, slik at andreønsker å lytte. Jeg er overbevist om at dennenemnda har alle disse tre egenskapene,og ser frem til arbeidet i en ny nemnd.ArneSundeArne Sunde, medlem av nemnda siden2007. Sunde er seksjonsleder ved Fertilitetsseksjonenved St. Olavs Hospital iTrondheim og professor II ved Institutt forlaboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommerved NTNU. Sunde har doktorgradi molekylær endokrinologi fra NTNUog har arbeidet med assistert befruktningsiden 1982. Han arbeider i gruppen somvar ansvarlig for de første prøverørsbarna iNorge og Nordens første barn født fra etfrossent embryo. Hans forskningsinteresseer nå sentrert omkring kvalitet, sikkerhetog effektivitet av assistert befruktning.Sunde er formann i Norsk forening for assistertbefruktning (NOFAB) og har værtformann i European Society for HumanReproduction and Embryology (ESHRE).Forventninger: Mitt bidrag til nemndasarbeid i det året jeg har vært medlem, harvært farget av min faglige bakgrunn innenforassistert befruktning. Dette fagområdethar alltid blitt betraktet som etisk utfordrendebåde når det gjelder forskningog behandlingsmetoder og hvilken plassassistert befruktning har i et offentlig helsevesen.Det dukker opp stadig nye problemstillingersom krever etisk og samfunnsmessigrefleksjon og endringer inorsk lovgivning på området. Assistert befruktninger kanskje det området innenformedisinen der man har størst migrasjon avpasienter over landegrensene. Behandlingerder man involverer en tredjepart, entensom donor av egg eller sæd eller som surrogatmor,øker betydelig i omfang. Dennetype behandlinger gir både etiske og juridiskeproblemer som vi må ta stilling til. Ialle industriland synker fødselsratene.Dette skyldes i stor utstrekning livsstilsrelatertefaktorer og det faktum at mangepar venter med å få barn til godt ut i 30-åra. I deler av Europa er antall barn perkvinne nå så lavt at man frykter en såkaltbefolkningskollaps. Dette gjør at assistert6nr. 3/2008

Nytt fra BioteknologinemndaNytt fra nemnda Lederbefruktning er i ferd med å bli betraktetsom et demografisk virkemiddel i mangeland. I denne sammenhengen trenges institusjonersom Bioteknologinemnda somkan bidra med et overordnet og samfunnsmessigperspektiv.EvenSøftelandEven Søfteland, medlem av nemnda siden2004. Søfteland er daglig leder i Salmo-Breed AS, en av Europas største leverandørerinnenfor fiskeavl og fremstilling avrogn til oppdrett av laks og ørret. Søftelander utdannet innen økonomi og samfunnsfagog har de siste 15 årene i hovedsakarbeidet med utviklingsoppgaver iprivat og offentlig sektor.Forventninger: Jeg har til daglig ansvarfor å koordinere forskning, produksjon ogmarked i et ekspansivt og krevende miljø.Utviklingen internasjonalt krever hyppigediskusjoner og avveininger mellom brukav bioteknologiske nyvinninger, markedetseventuelle reaksjoner og etiske grenser.Jeg går videre i Bioteknologinemndamed en stor porsjon ydmykhet for denkunnskap og de saker utvalget skal forholdeseg til. Jeg har en åpen innfallsvinkeltil det bioteknologiske saksområdet, eropptatt av menneskets rett til å bestemmeover egne gener og er samtidig åpen for demuligheter bioteknologien gir menneskehetentil å løse større utfordringer globalt.Jeg føler meg privilegert som får ta del iBioteknologinemndas arbeid.TerjeTraavikTerje Traavik, tidligere medlem av nemndai perioden 1994–1998. Traavik er forøyeblikket forskningssjef ved GenØk ogprofessor II i genøkologi ved Institutt forfarmasi, Universitetet i Tromsø (UiT).Traavik er utdannet veterinær fra NorgesVeterinærhøgskole og drev veterinærpraksispå Vega før han så ble ansatt som forskerved Virologisk avdeling, Statens instituttfor folkehelse i 1971. Her initierte hanbl.a. studier av forekomst, økologi og patogenesefor arbovirus (arthropode-overførtevirus), og disse studiene dannet grunnlagetfor hans dr.philos.-avhandling somhan forsvarte etter at han i 1976 ble hentetnordover for å bygge opp virologisk undervisning,forskning og diagnostikk ved UiTog Universitetssykehuset i Nord-Norge(UNN). Fra 1983 til 2003 var Traavikprofessor og avdelingsleder ved Avdelingfor mikrobiologi og virologi UiT, samtidigsom han hadde en rekke andre verv, blantannet som medlem av Walløe-komiteensom høsten 2000 leverte sin innstilling(NOU 2000:29) angående trygghet avGMO-basert mat. Traavik mottok i 1992Erna og Olav Aakre-stiftelsens pris forfremragende kreftforskning. Traavik harvidere vært gjesteprofessor ved Universityof Oxford (1983-84), University of California,San Diego (1988-89), University ofCalifornia, Irvine (1994-95) og Universityof Canterbury, Christchurch, New Zealand(2004-2005).Forventninger: Jeg ser fram til å samarbeidemed nemndas sekretariat og medlemmerom viktige saker som må og skalses fra forskjellige utgangspunkt og vinkler.Gjennom arbeidet ønsker jeg å påvirkeog påvirkes av dyktige personer medspisskompetanse på mange forskjellige felt.Gjennom vår felles innsats håper jeg å bidratil at anvendelsene av moderne livsteknologierutvikles i henhold til økosystemenesbærekraft og god forvaltning avbiologisk mangfold, samt en føre var-basertholdning til helsemessige, etiske, kulturelleog sosioøkonomiske ring- og bivirkninger.I løpet av denne nemndasfunksjonstid vil en rekke nye bioteknologiskemetoder og produksjonsformer kunnebli realisert. Dette gjelder så vel videreutviklingav de eksisterende metoder foroverføring og endring av genetisk materiale,som nye metoder basert på nanobioteknologi,syntetisk biologi og regulatoriske,små RNA-molekyler. Dessuten vil vi få sehybrider og konvergeringer mellom alledisse teknologiene. Det vil by på store utfordringer,nasjonalt så vel som internasjonalt,å sørge for at de nye teknologienegjøres til gjenstand for betryggende regulatoriskelov- og regelverk, og at biosikkerhetsspørsmålblir behandlet i henhold tilføre var-prinsippet og blir avklart og belystved førstelinjes, uavhengig forskningsinnsats.Alt i alt dreier det seg om å kunnehøste de fordelene bioteknologiene tilbyruten å måtte ta ”uforutsette” og ofte irreversibleproblemer med på kjøpet!OddVangenOdd Vangen, medlem av Bioteknologinemndasiden 2000. Vangen har vært professori husdyravl og genetikk ved UMB påÅs siden 1987, og er cand.agric. (1970),dr.scient. (1974) og dr.agric. (1980). Vangenhar arbeidet som forsker i USA, Australiaog Danmark, og er ”Excellentissimoac Doctissimo” ved University of Kaposvar,Ungarn. Vangen har videre ledet Det norskegenressursutvalget for husdyr, er medlemav Det norske genressursrådet, samtavlsråd for NORSVIN, tidligere medlemav avlsråd for bier, for geit og for hest i Norge,og er tidligere leder av Avlsrådet vedNorsk hestesenter. Vangen er fagredaktørfor et vitenskapelig tidsskrift og har utgittflere fagbøker. Vangen er medlem av styretved Aker universitetssykehus.Forventninger: Bioteknologinemndastverrfaglighet har vært både utfordrendeog inspirerende for medlemmene. Vi harerfart at tverrfagligheten sikrer en godkombinasjon av spesialekspertise og allmennkunnskapog -synspunkter. Samtidiger det en rekke områder der en lett kanføle seg kunnskapløs. Jeg har fortsatt storeforventninger til nemnda og sekretariatet,og de ble fullt ut innfridd i forrige perioder.Akkurat nå synes jeg utfordringene igenteknologiloven, ”patenteringsspøkelser”og GMO i norsk landbruk er spennendeutfordringer. På den humane sida erjeg spesielt interessert i utviklingen og styringenmed humane biobanker, risiko forsykdom, bruk av familieinformasjon etc. iforhold til det kollektive ansvar og omsorg.I faglig sammenheng er jeg spesielt interesserti geners funksjon og uttrykk i ulikemiljø. Jeg har erfart at en må kjenne ettersine etiske grenser og at det ofte er et personligtotalsyn som preger medlemmenesnr. 3/2008 7

Innhold Nytt fra BioteknologinemndaGAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization) er eit stort samarbeidsprogram som sørger for vak sineringav barn i u-land. Her diskuterer statsminister Jens Stoltenberg og Bill Gates betydninga av programmetunder GAVI-konferansen i New Dehli, India, desember 2005. Foto: Heiko Junge/SCANPIX.eit varesikkerheitsspørsmål. Småbøndenemister kontrollen over sin viktigaste ressurs:frøa, som dei brukar til både mat,handle med og investere i neste sesongsavling. Mister småbøndene kontrollenover desse ressursane, risikerer dei å mistenæringsgrunnlaget sitt.I dei fleste utviklingsland dyrkar småbøndenematen på sin vesle åkerlapp som harsvært varierande vekstforhold. Då er deiavhengige av frøsortar som er tilpassa deilokale forholda. Dersom ein er avhengigav kostbare innsatsfaktorar som eksempelviskunstgjødsel, GM-frø osv., kandette føre til økonomisk ruin dersom avlinganeslår feil. Dette ser ein mange staderi Afrika og Asia der fattige bønder harhamna i ein gjeldsspiral.Utviklingsfondet meiner at GMO ikkje erløysinga verken på Afrika sin svolt, underernæringeller fattigdom. Det som derimotverkar, er deltakarstyrt planteforedling.Utviklingsfondet har vist dette gjennomprogram i både Mellom-Amerika, Afrikaog i Søraust-Asia. Bøndene bestemmersjølv kva eigenskapar dei ønskjer av dei nyesortane sine, og bøndene aukar den agronomiskeog biologiske kompetansen sinved å samarbeide med forskarar på universitetog i statlege institusjonar.KunnskapssamarbeidMed eit så komplekst avtaleverk som deter for GMO-ar, er det problematisk fordei aller fleste å hengje med i utviklinga.I tillegg er det eit problem å halde segfagleg oppdatert. Dr. Anne Myhr vedNasjonalt senter for biosikkerhet, GenØk,ved Universitetet i Tromsø, og HaraldHolt, direktør ved United NationsUniversity og Global Virtual Universitymed base i Arendal, presenterte forskjelligetiltak for kunnskapsoverføringar.Myhr orienterte om GenØk sitt årlegebiosikkerheitskurs for juristar, biologarog samfunnsvitarar som arbeider somGMO-saksbehandlarar. Gen Øk har300–400 søkjarar til kurset kvart år, menhar berre plass til 40 stykke på grunn avlaboratoriekapasiteten. Norad betalarreise og opphald for deltakarane. Så langthar det og blitt halde to regionale kurs, iPeru og Indonesia. I tillegg samarbeiderein om å etablere spesielle institutt, ”Gateways”,som bruhovud for kapasitetsbyggingmed omsyn til GMO i regionane.Det blir og arbeidd med å utvikle eit 10-studiepoengs internettbasert biosikkerheitskursfor dei med mastergrad ellertilsvarande. Deltakarane får ein berbarPC med internettilknyting og vedlikehaldfinansiert av Norad, og GenØk harutvikla læreboka til kurset.Holt framheva at FN-universitetet harhatt som oppgåve å trene lærarar for deiinternettbaserte lærekursa. Holt viste tilat det i følgje OECD ikkje er noko somgir større avkasting enn investering ikunnskap og høgare utdanning, og somgjer kunnskap tilgjengeleg for alle slik atden er med og påverkar samfunnsutviklinga.Ein fersk UNESCO-studie viser atopptaket av unge menneske til høgare utdanningligg på ca. 70–80 % i vestlegeland og under 5 % i mange utviklingsland.For å halde tritt med befolkningsvekstmå ein faktisk byggje eitt nytt universiteti veka i utviklingslanda. Heldigvisser ein tendensen til at ein del land i Afrikajobbar med IKT-utvikling og nettbasertestudiar. Derfor er det viktig å få til eibest mogleg koordinert internettopplæringi Afrika. Global Virtual Universityog stiftelsen GRID-Arendal har vist atein med e-læring kan auke kapasiteten ogkvaliteten. Europeisk standard blir bruktslik at studentane ikkje får noko ”B-lagutdanning”.University of Malawi harkapasitet til å ta opp berre 906 studentari eit land med 13 millionar innbyggjarar.Dei ønskjer derfor å auke kapasiteten vedå ta i bruk e-læring. Dei samarbeider medSuez Canal University i Egypt som harinnført det same. Holt framheva og atmed e-læring kan ein nå ut til kvinner påstader der det elles er vanskeleg for dei ådelta på studium.Næringsutvikling i u-landAdministrerande direktør i Norfund,Kjell Roland, forklarte kvifor næringsutviklinger viktig for å motverke fattigdomog skape verdiar i utviklingsland. Gledeleger det at landa sør for Sahara har hattein vekst på 6 %, noko som er over gjennomsnitteti verdsøkonomien, men detteer hovudsakleg på grunn av eksport av oljeog gass og gruveverksemd. Som eksempelpå nokre av Norfund sine aktivitetar i Afrikatrakk Roland fram Aureus, eit investeringsselskapsom er starta i samarbeidmed eit systerselskap i England. Aureushar blant anna investert i eit selskap somproduserer vaksinar i Kenya og Zimbabwe,og i eit av Afrika sine største eggproduksjonsselskapsom har blitt ei føregangsbedriftinnan helse, miljø ogsikkerheit. I tillegg har Norfund etablerteit nytt fond på 600 millionar kroner isamarbeid med Storebrand, KLP, DnBNOR og fondet Ferd. Fondet skal låne utpengar til mikrofinansinstitusjonar.12nr. 3/2008

Nytt fra BioteknologinemndaNytt fra nemnda LederNy diagnostikkForskingsdirektør i PlasmAcute AS, dr.Odd Odinsen, viste korleis bioteknologikan brukast innan medisinsk diagnostikk.Tidleg i infeksjonar vil antistoff ofteikkje kunne påvisast i blodplasma. Basertpå professor Lars Haaheim si forsking vedUniversitetet i Bergen, har PlasmAcuteAS utvikla metodar for påvising av hiv-,influensa- og hepatittantistoff på eit tidlegarestadium enn i vanlege diagnostiskeundersøkingar. Ved å teste B-celler (somkan beskrivast som ”antistoff-fabrikkar”)kan ein påvise spesifikke antistoff 2–3døgn etter eksponering.Odinsen la særleg vekt på forskingssamarbeidi Sør-Afrika og Ghana, der kliniskestudiar har blitt gjennomført. Bedrifta harutvikla ei arbeidsform med spesielt trenaafrikansk personale for å kunne kombinereforsking og førebyggjande helsearbeid blantgruvearbeidarar og andre høgrisikogrupper.På denne måten bidreg bedrifta si forskingog til å hindre infeksjonar og spreiingav alvorlege smittsame sjukdomar.Vaksinasjon nyttar!Avdelingsdirektør Hanne Nøkleby i Folkehelseinstituttetfortalde om Noreg sideltaking i internasjonalt vaksinasjonsarbeid.Ho nemnde vaksinane mot tarminfeksjonarsom rotavirus, nye tuberkulosevaksinar,meningokokk A-vaksinar ogaids-vaksinar som nyleg er utvikla eller erunder utprøving.WHO har gjort mykje for å betre vaksinasjonsdekningai verda. Etter kvartmiste mange land entusiasmen, og vaksinasjonsdekningagjekk ned. Sidan1990-talet er det gjort fleire forsøk for ågjenopp live entusiasmen for vaksinasjonsarbeid.Det mest vellykka initiativet er GAVI(Global Alliance for Vaccines and Immunization),eit samarbeidsprosjekt mellomWHO, UNICEF, Verdsbanken og eirekkje gjevarar med Bill og Melinda GatesFoundation i hovudrolla. 72 land fyllerkriteria for å få pengar gjennom GAVI.GAVI sitt vaksinasjonsprogram utviklarsamtidig desentraliserte helsesystem, nokodesse landa verkeleg treng. GAVI har lykkast;sidan år 2000 har deira vaksinarredda 3 millionar barn gjennom vaksinasjonav 37 millionar barn.GAVI arbeider og med å auke bruken avvaksinar som har vore brukt lenge i i-land,men som har vore for dyre til å bli tekne ibruk i u-land, eksempelvis hepatitt B-vaksine.Ubehandla hepatitt B kan føre til kroniskleversjukdom som seinare kan utvikleseg til leverkreft og leversvikt. Risikoen ersærleg stor når små barn blir smitta. Leverkrefter ein av dei vanlegaste formene forkreft i mange utviklingsland. Denne vaksinener derfor viktigare for u-land enn forNoreg, som har få tilfelle av hepatitt B.Til slutt trakk Nøkleby fram GLOBVAC,som er den norske vaksinesatsinga underForskingsrådet, med budsjett på 50 millionarNOK årleg. Hovudmålet er å framskaffenye, betre vaksinar og ny kunnskapsom kan føre til betre helsetilstand og levevilkåri lav- og mellominntektsland.Bioteknologinemnda vil lage ein rapport frådet opne møtet. Den blir lagt ut på www.bion.no når den er ferdig.Nyonga Rugumayo Amundsen har vore prosjektmedarbeidari Bioteknologinemnda.(Artikkelen er omsett frå bokmål til nynorskav Norunn K. Torheim.)Nye medarbeidere i sekretariatetAbby LynneGrantTrineJohansen MezaMarit SisselKiseAbby Lynne Grant er ansatt i et ettårs deltidsengasjement.Grant har bachelorgrad imolekylærbiologi, mastergrad i genetiskveiledning, forskningserfaring fra USA,sertifisering som genetisk veileder fra USAog flere års erfaring som genetisk veilederved norske sykehus. Grant kommer primærttil å arbeide med å utvikle informasjonom preimplantasjonsdiagnostikk(PGD) for brukere, fagfolk og allmennheten.Informasjonen skal utvikles på bådenorsk og engelsk.Trine Johansen Meza er ansatt i et deltidsengasjementfrem til juni 2009. Mezatok i 2000 doktorgrad i plantemolekylærbiologived UiO, og etter avlagt doktorgradhar hun arbeidet som postdoktor-stipendiatog forsker ved Rikshospitalet ogInstitutt for molekylær biovitenskap(IMBV) ved UiO. Meza fortsetter sitt arbeidsom forsker ved IMBV ved siden avdeltidsengasjementet. Meza vil arbeidemed informasjonsmateriell og vurderingerav søknader om utsetting av genmodifiserteplanter.Marit Sissel Kise er ansatt i et syv månedersdeltidsengasjement. Kise er utdannetbioingeniør og økonom og har blant annetvært sjefsbioingeniør ved Akershus Universitetssykehus.Kise har hovedfag i helsefagmed studieretning genetisk veiledningog har forsket på emnet psykososiale effekterav prediktiv genetisk testing av barn.Kise kommer primært til å arbeide medinformasjonsutvikling om preimplantasjonsdiagnostikk(PGD) for ulike profesjoner.Kise kombinerer dette arbeidet medoppgaver innen genetikk som seniorrådgiveri Helsedirektoratet.nr. 3/2008 13

Innhold Nytt fra BioteknologinemndaÅpent møteBioprospektering: Bioteknologisk gulljakt ellerpolitisk luftspeiling?Bioteknologinemnda arrangerte sammen med Fridtjof Nansens institutt og Norges forskningsråd et åpent møteom bioprospektering i Oslo den 6. juni. Formålet var å gi informasjon og skape debatt om nasjonal innsats påbioprospekteringsområdet. Hva er så langt de praktiske erfaringene, hvilke muligheter ligger foran oss og hva erjuridiske og byråkratiske flaskehalser?Casper LinnestadEt slagkraftig debattpanel på nemndas åpne møte bestod av (f.v.) Peter Johan Schei, Kjersti Lie Gabrielsen,Jon Petter Gintal, Lene Lange, Vincent Eijsink og Even Søfteland. Foto: Ole Johan Borge.bærekraftig utvikling. I industrielle prosesserkan det være spesielt nyttig medkomponenter og enzymer som fungererunder ekstreme betingelser. Derfor er habitatersom ørkener, varme kilder, saltholdigesteder og arktiske strøk svært interessantenår man leter etter mikroorganismer,planter og dyr. Biodiversitet kan ogsåkonstrueres. I tiden som kommer kan designedemikroorganismer levere hele”pakker av løsninger”. Lange mente at viikke må undervurdere denne mulighetenfor ny, syntetisk biologi.Mulighetene for bioprospektering i Norgehar nylig blitt utredet av en gruppe nedsatti samarbeid mellom Innovasjon Norge,SIVA (Selskapet for industrivekst) ogForsk ningsrådet. Dette var noe av bakgrunnenfor det åpne møtet i juni. MøtelederChristina Abildgaard, avdelingsdirektøri Forskningsrådet og medlem avBioteknologinemnda, innledet med å si atenkelt fortalt er bioprospektering jakten påverdifulle stoffer i naturen.Abildgaard nevnte det etter hvert så kjenteeksempelet på bioprospektering i Norge dautenlandske forskere under en tur på Hardangerviddafor snart 40 år siden tok medseg jordprøver med en mikrosopp, hvorfradet senere ble isolert cyclosporin A. Detteer et immundempende stoff som i dag brukesover hele verden ved organtransplantasjonerfor å unngå frastøtning. Omsetningener på over 10 milliarder årlig, menNorge får ingenting.Abildgaard fortalte at det for tiden er storinteresser for norske havområder, ikkeminst våre kalde farvann i nord. Mangearter er uoppdagete eller lite undersøkt,og det er store muligheter dersom manfinner bioaktive stoffer som senere kankommersialiseres. Abildgaard fremhevetsamtidig at det ikke uten videre er lett ågå den lange veien fra leting, innhentingav aktive stoffer, til videre forskning ogkommersialisering.Lene Lange, professor og instituttleder vedInstitutt for biologi, Københavns Universitet,mente at bioprospektering fremover vilvære en viktig faktor for å etablere en merBiomangfoldkonvensjonen skal ikke væreen barriere for vitenskapelig fremgang.Lange viste til at det danske firmaet Novozymesallerede i 1995 utarbeidet retningslinjerfor sin virksomhet som er i overensstemmelsemed konvensjonen. Det mestgrunnleggende prinsippet i denne sammenhenger å etablere vinn-vinn-samarbeid.Lange mente det må være en rettferdigfordeling av godene som kommer ut avbioprospektering. Spesielt når utviklingslander opphavsland, bør det gis kompensasjonogså ene og alene ved at de gir forskerefra andre land muligheten til åundersøke sine biologiske ressurser. Menhva dersom man isolerer en mikrobe fra enbanan her i Norge? Bananer dyrkes ikke iNorge, men hvordan forholder vi oss tilbakteriene på den?Lange fremholdt at forventningene til14nr. 3/2008

LederOgså fiskeriminister Helga Pedersen ser et potensial i bioprospektering. Her besøker statsråden et laboratorium hos prosjektleder Kjersti Lie Gabrielsen (t.h.) iMarbank, en nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø. Foto: Ole Magnus Rapp/Aftenposten/SCANPIX.forskning og kommersialisering ofte er forstore. Lange sa at det er utenkelig med 20-30 prosent i royalties for dem som har funnetet nytt gen eller et protein med en interessantfunksjon. Det realistiske er heller0,1–0,2 prosent, eller opptil 1 prosent hvisman ikke bare har funnet en organisme,men en viktig bestanddel og i tillegg bidrarmed mye detaljkunnskap. Det påløper altsåså mange utgifter underveis at den opprinneligeoppdagelsen eller oppfinnelsen bareutgjør en bitteliten del av bildet.Kjersti Lie Gabrielsen er prosjektleder iMarbank, en nasjonal, marin biobank lokaliserti Tromsø som tilrettelegger formarin bioprospektering. Gabrielsen fortalteat formålet med Marbank er at detskal samles inn og lagres marint biologiskmateriale fra områdene langs norskekysten,rundt Svalbard og i Barentshavet.Dette materialet gjøres så tilgjengelig forforskningsmiljøer og industri som vil drivegrunnleggende og anvendt forskning.Marbanks ambisjon er å samle et bredestmulig spekter av marine organismer. Pålaboratoriet dissekeres og frysetørkes prøvene,og deretter lages det ekstrakter.Et eksempel på en samarbeidspartner sombruker Marbanks materiale, er MabCent-SFI, Senter for forskningsdrevet innovasjon.Deres målsetting er å lete etter interessantebioaktive molekyler fra arktiske ogsubarktiske organismer med tanke på videreforskning, innovasjon og kommersialisering.Vertsinstitusjonen er Universiteteti Tromsø. MabCent leter systematisk etterforbindelser som kan ha effekt mot blantannet kreftceller og virus.Gabrielsen advarte om at så lenge vi ikkehar noen betydelig industri på områdether i landet, så ender nok et eventuelt funnfra en nasjonal forskningsinstitusjon opp iet stort internasjonalt selskap.Trond E. Ellingsen, professor ved SIN-TEF, ga oss eksempler på bioprospekteringved SINTEF/NTNU. Ellingsenbruker mikroorganismer og fremhevet atfordelene ved dette er at mye cellemasseda kan skaffes til veie på kort tid, og at enbakteriestartkultur ikke tar mye plass i enfryser. Typiske produkter som lages i mikrobielleprosesser, er antibiotika, enzymer,vitaminer, aminosyrer og ulike biopolymerer.Ellingsen sa at i en reaktor på500 kubikk kan man i løpet av litt over etdøgn produsere mer enn 50 tonn av foreksempel aminosyren lysin! Organismeneer normalt ikke skreddersydd for å produsereså mye, men de kan endres genetiskfor å få til en god produksjon. I Trondheimtestes titusener av mikroorganismerfor varianter og mutanter for å finne utom én bestemt organisme kan være enenda bedre produksjonsplattform enndem man allerede har. Mye av dette arbeideter automatisert.Ellingsen ga et eksempel på vellykket bioprospekteringpå 50-tallet da japanere letteetter organismer som kunne produsereaminosyren lysin. Lysin brukes som tilsatsstofftil fôr til gris, kylling og høns. Defant en organisme i fjæra i Lyngenfjordensom kunne produsere en annen aminosyre,glutamat, og den organismen ble seneremodifisert til også å produsere lysin. I dagstår denne organismen alene for produksjonav mer enn 2 millioner tonn pr. år avdisse to aminosyrene, og verdien anslås til25 milliarder kroner.Ellingsen leter blant annet etter krefthemmendeforbindelser i bakterieprøver fraTrondheimsfjorden. Bakteriene dyrkes påen plate med vekstmedium, og kolonierplukkes. Til nå har de funnet 29 kandidatersom later til å virke mot kreftceller, 33kandidater mot sopp og mer enn 100 kandidatermed antimikrobiell aktivitet.Vincent Eijsink, professor ved UMB, beskrevsin bioprospekteringsrelaterte virksomhetpå Ås. Eijsink arbeider blant annetmed å finne verdifulle substanser i biprodukter.Eijsink minnet oss om at det uavbruttforegår en krig i naturen. Planter,bakterier og sopp ”krangler og kriger” uavlatelig.De har fantastiske biologiske våpen,og vi har bare forstått noe av dette.Eijsink sa også at mange biologiske løsningerog systemer nærmest ligger i dagen.Ved UMB arbeider de derfor bl.a. med ånr. 3/2008 15

Innhold Nytt fra Bioteknologinemndautvikle nye enzymer og enzymteknologived å se på trygge enzymer fra våre matvarer,en overraskende uutnyttet ressurs medpotensielt stor betydning. Eijsinks gruppearbeider også med mulighetene for å konstruerenye enzymer i laboratoriet for spesielleindustrielle prosesser.Det er altså ikke bare på mørke havdyp, iarktiske strøk og i varme kilder at bioprospekteringer aktuelt. Eijsink sa at en annenstrategi for bioprospektering er å tautgangspunkt i et behov, og så lete etterhvor i naturen man har lignende problemeller situasjon. For å finne flere løsningerpå eksempelvis cellulose- og ligninnedbrytning(aktuelt for bruk av trær til biodrivstoff)er aktuelle biotoper lett tilgjengeligei form av stubber og trær som brytesned i skogen.Kappløpet om å foreta bioprospektering ispektakulære områder med helt spesiellemiljøbetingelser mente Eijsink snarest måsuppleres av en mer målrettet letevirksomhetpå land. Her har norske myndigheterså langt forsømt seg, mente han, og understreketfordelen ved at man da også ofte vethvor det bør letes, og at man lettere kan fåen industriell anvendelse av forskningen.Even Søfteland, daglig leder SalmoBreedog medlem av Bioteknologinemnda, understreketde langsiktige perspektivene hosaktører innen bioprospektering og bioteknologi.Hans firma driver utvikling, produksjonog salg av lakse- og ørretegg internasjonalt.Selve selskapet ble etablert i2000, men avlsmaterialet for laks ble etablerti 1973 og for ørret enda tidligere, alleredei 1964. Laksen ble i sin tid hentet ielver på Vestlandet, mens ørreten var canadiskregnbueørret.En utfordring for Søfteland er at Salmo-Breeds fiskegener stjeles hver dag. Når firmaetselger rogn til en kunde i Norge elleret annet land, står det i kontraktene atman ikke kan oppskalere og starte reproduksjon.Dette er det imidlertid veldigvanskelig å kontrollere. En mulighet erimidlertid å ”stenge” materialet for videreavl. Det kan for eksempel gjøres ved å spisseavlsmaterialet i én retning, noe som gjørdet vanskelig å reprodusere det videre avandre. Firmaet styrer da hvilke laksefamiliersom får pare seg med hverandre. Selvom det er stor bredde i den såkalte avlskjernen,er det mindre bredde i produktet somskal ut til kundene. Dersom du som kundehar kjøpt rogn, setter det i produksjon,men så (ulovlig) begynner å avle videre påfisken, får du til slutt høyst sannsynlig etdårligere produkt. Søfteland nevnte at detogså kan tas patenter på elementer i det genetiskematerialet, men at patenter likeveler et nesten ukjent begrep innen oppdrettsnæringeni dag.Det å beskytte innsatsen på forskning ogutvikling er noe av det viktigste Salmo-Breed arbeider med for tiden. Søftelandkunne ikke se at det nye lovverket som erpå vei, gir den ønskede beskyttelsen, og atdet er en fare for at det også kan representereen stengsel for videre utvikling.Peter Johan Schei, direktør ved FridtjofNansens institutt, var av dem som i sin tidvar med på å forhandle frem biomangfoldskonvensjonen.Konvensjonen slo fastat det er statene selv som har rettighetenetil de biologiske ressursene innenfor sittområde. Schei fortalte i sitt foredrag at detda var viktige forhandlinger om balansenmellom det å ha tilgang til biodiversiteten(særlig for de rike landene som ofte harmer begrenset biodiversitet) og hvor myeutbytte et opphavsland skulle ha ved fremtidigbruk.Faktaboks:Lover som berører bioprospekteringHavressursloven ble behandlet avStortinget 28. april. Loven har et egetkapittel om utnytting av genetiske ressurser.Naturmangfoldloven er ennå ikkelagt fram for Stortinget. Loven vil berørekontroll av letevirksomhet og regulereutnyttelsen av genetiske ressurseropp mot bevaring av biologiskmangfold.Biomangfoldkonvensjonen fra 1992har som målsetning å verne naturen ogsørge for bærekraftig bruk av den. I tilleggomhandler konvensjonen en rettferdigfordeling av utbytte og utnyttingav genetiske ressurser.Havrettskonvensjonen gir kyststatensuverene rettigheter, blant annet overalle levende og ikke-levende naturforekomsteri vannet, over havbunnen ogpå havbunnen.Bioprospektering er også aktuelt på lett tilgjengeligebiotoper som stubber. Jan Hellström/ScandinavianStockPhoto.Det er mange land (snart hundre) som harlaget omfattende oppfølgende bestemmelserom hvordan andre land skal kunne fåtilgang til deres genetiske ressurser. Scheisyntes man i mange tilfeller har gått altforlangt og gjort dette for komplisert, menfremhevet samtidig betydningen av at detfinnes retningslinjer. Schei sa at det nå erkommet en hjemmel til å lage norske retningslinjerfor bioprospektering gjennomhavressursloven, men at vi samtidig fortsattventer på naturmangfoldloven og tilhørendeføringer.Tore Riise, spesialrådgiver i Fiskeri- ogkystdepartementet, tok opp havressurslovenog bioprospektering. Havressurslovenble lagt frem for Stortinget 21. desember ifjor og ble vedtatt 28. april i år. Formåleter at loven skal bidra til en bærekraftig ogsamfunnsøkonomisk lønnsom forvaltningav de viltlevende marine ressursene og dettilhørende genetiske materialet. Den slårfast at retten til de viltlevende marine ressursenetilhører fellesskapet i Norge.Morten Walløe Tvedt, seniorforsker vedFridtjof Nansens institutt, har arbeidet16nr. 3/2008

Nytt fra BioteknologinemndaNytt fra nemnda LederNorsk medisinjakt i fjæra. Bakterier og alger samles inn av Kjell Josefsen og Nina Øyno, SINTEF, i jakten på antibiotika og andre bioaktive stoffer.Foto: Geir Otto Johansen/SCANPIX.med hvordan utviklingsland kan brukepatentbeskyttelse som virkemiddel for åfremme forskning og utvikling. WalløeTvedt hevdet at et av dilemmaene rundtpatentering og bioprospektering er forholdetmellom patentreglene og andre rettighetstyper,slik som dem man for tiden haretablert i den norske havressursloven, hvordet skal være en fellesskapsrett til genressursene.Hvordan balansere fellesskapetsrett med rettighetene som en aktør har tildet som utvikles?Tvedt sa at et patent gir en eksklusiv rettighettil å benytte det man har fått patentpå. I en verdikjede fra bioprospekteringmot et ferdig produkt kan man tenke segat patentbeskyttelsen søkes på litt ulikestadier i verdikjeden. Enten kan det væreet prosesspatent, som går på en teknikkfor å isolere eller bearbeide et biologiskmateriale frem mot en mer interessantkomponent, eller et produktpatent påselve stoffet som utvikles.Tvedt minnet om at patentsystemet opprinneligvar ment for å stimulere til produktutviklingog skulle sørge for at produkternådde ut i markedet. Den som harlaget en medisin og har patent på denne,har altså også en eksklusiv rett til å selge.Et patent på genet, derimot, eller på enprosess som ligger tidlig i verdikjeden, kanha en stor blokkerende effekt. WalløeTvedt så tendenser til at det innvilges patentersom ligger tidligere i forskningskjeden.Han påpekte denne vanskeligebalansegangen mellom det å fremme innovasjon,samtidig som andre blokkers fradeltakelse i forskning og utvikling.Tvedt viste avslutningsvis til patentlovens§ 1.3, som slår klart fast at biologisk materiale,eller fremgangsmåter for å fremstille,behandle eller anvende biologisk materiale,kan patenteres. Likevel er oppfinnelseshøydeer et viktig vilkår. EPO, den europeiskepatentorganisasjonen, som Norgesluttet seg til i fjor, vurderer at patent kaninnvilges dersom en oppfinnelse skiller segvesentlig fra det som til nå er kjent, ogsamtidig ikke er ”åpenbart” for en somkjenner teknikken.Jon Petter Gintal, seniorrådgiver ved Sametinget,tok til slutt opp temaet rettferdigfordeling og urfolks rettigheter. Gintal vistetil at et av hovedformålene under konvensjonenom biologisk mangfold er enrettferdig fordeling av utbytte av utnyttingav genetiske ressurser. Kortversjonen er atutviklingslandene vil ha sin andel av fortjenestenmens i-landene ønsker tilgang tilgenressurser. Midt i mellom har urfolkenestått, og det er først de senere årene at urfolkenehar blitt omfattet som en egen partmed tilhørende rettigheter i forhandlinger.De statene som nå har ratifisert konvensjonenom biologisk mangfold, har ogsåforpliktet seg til å respektere, bevare ogopprettholde urfolks tradisjonelle kunnskapersom er forenelig med vern og bærekraftigbruk. Gintal sa at Sametingetnettopp har satt av midler til kartleggingog systematisering av tradisjonelle kunnskaper.I denne sammenheng skal det utviklesetiske koder for innsamling av tradisjonellekunnskaper, som så legges i etregister. Gintal fortalte at mye av dette arbeidetskal gjøres i regi av Samisk høyskolei Kautokeino.Bioteknologinemndas åpne møte ble avsluttetmed en debatt. En rapport er under utarbeidelseog vil bli lagt ut på nemndas hjemmesider.nr. 3/2008 17

InnholdHvor kommer vi fra?The National Geographic Society har gjennom de siste hundre år finansiert ekspedisjoner til ukjente deler av verden ogpresentert spektakulære reportasjer for oss i tidsskriftet National Geographic. Nå går de igjen nye veier, eller rettere sagt gamleveier. De vil i samarbeid med IBM finne mer ut av hvordan mennesket har vandret ut av Afrika og blitt til de ulike folkeslag.Denne ekspedisjonen utfører de ved å ta prøver av deg og meg.Sissel Rognekulturen hatt betydning for utbredelsenog blanding av folkeslagene? Hvor oppstodspråkene, og hvordan ble de spredt?Dette er av de mange interessante spørsmåldette prosjektet ønsker å finne ut avved å kartlegge mange personers arvestoffog deres slekts opprinnelse. Prosjekter stort, dyrt og finansiert med støtte avWaitt-familiens fond i USA.Forskeren Pierre Zalloua innhenter samtykke fra en mann nord i Tsjad til å delta i det store kartleggingsprosjektetfor menneskets vandringsruter i regi av National Geographic og IBM. Foto: David Evans/National Geographic.Det er lenge siden det ble slått fast at ”vialle er afrikanere”. Det vil si at mennesketsom art oppstod i det østlige Afrika foromlag 1,8 millioner år siden. Homo erectusvar ikke særlig imponerende verken i størrelseeller styrke. Men på sine to føtter omdannetarten seg gradvis til Homo sapiensog spredde seg til alle deler av verden.Denne tilpasningsdyktigheten tilskrivesmenneskets hjerne, som gjorde at det manmanglet i fysisk utrustning, kunne kompenseresved hjelp av kreativitet og samarbeid,der språk var en viktig ingrediens.Hvorfor har så folk vandret? Leting etterbedre livsvilkår gjennom istider og ørkener opplagt. Men hva med den senere tidav menneskets historie? Hvorledes harFor dette kartleggingsprosjektet av mennesketsvandringsruter ut av Afrika (kaltThe Genographic Project, se www.genographic.com)er det etablert en organisasjonmed regionale kontorer for å koordinereinnsamlingen av blodprøver, isolereDNA og holde orden på spørreskjemaer.Analyser og lagring skal foregå i hovedkvartereti Washington DC. IBM er envesentlig samarbeidspartner for å strukturereog lagre all informasjonen som fremkommer,på en sikker måte.Det regionale kontoret for Europa er iBarcelona. Europa er på mange måter ensmeltedigel med innvandring fra mangekanter. Målet her er å samle inn 10 000blodprøver fra hundre ubeslektede europeiskemenn innen hver av hundre interessantepopulasjoner, dvs. befolkningsgruppermed en spesiell historie. I altønskes 100 000 på verdensbasis. Og detvil være spesielt ønskelig å rekruttere fraurbefolkningene.18nr. 3/2008

LederKart over menneskets vandringsruter ut av Afrika. Et fem-års forskningsprosjekt lansert av National Geographic og IBM vil undersøke disse rutene nærmere ved åanalysere kromosomer fra menn i ulike befolkningsgrupper. Foto: National Geographic Maps.Hvorfor bare menn?Prosjektet skal kun rekruttere menn.Menn har Y-kromosom som kun nedarvesfra fedre. Farslinjene følges altså gjennomY-kromosomgenetikk. Slekten tilmennenes mødre kan også undersøkesved å studeres mitokondriene. Dette erorganeller som finnes i alle celler og somproduserer energi for kroppen. Mitokondrierhar sitt eget lille arvemateriale med13 gener. Mitokondriene nedarves gjennommødrene fordi disse organellene finnesi eggcellen og ikke i sædcellene. Vedbare å benytte menn kan forskerne altsåallikevel både følge morslinjene og farslinjenei befolkningen. De er ikke alltidde samme, noe Island er et godt eksempelpå. Her kom mennene hovedsakelig fraNorge, mens mange kvinner var av keltiskopprinnelse fordi de var hentet medfra Irland og de britiske øyer under vikingtoktene.Og igjen: Hensikten er å sepå vandringene og ikke andre egenskaperhos personene, som for eksempel deressykdomsdisposisjoner.Urfolk skeptiske til prosjektetThe National Geographic Society har ikkepå dette tidspunkt utarbeidet noen ”liste”over hvilke befolkningsgrupper som ønskesundersøkt. Urfolk er spesielt interessantei genetisk sammenheng fordi dekom tidlig til et sted, ofte er relativt stedbundneog gifter seg lokalt. På denne måtenblir det ikke så mye ”innblandinger”av andre befolkningsgrupper.Men slike undersøkelser kan gi ny og uønsketinformasjon og skape frykt for at dettekan medføre ny diskriminering eller tap avtilkjempede rettigheter. Hva om de likevelikke er et urfolk? Hva om andre var bosattpå stedet før dem? Slike og lignende spørsmålreises mange steder i verden. Dette harderfor medført at urbefolkningsgrupperhar stilt seg meget skeptiske til prosjektet.Svarene kan gi ny kunnskap om våre historiskeog kulturelle røtter, men de kanogså tilspisse konflikter angående eierskaptil naturressurser, som er basert på hvemsom er urfolk og som derigjennom skal haspesiell rettigheter. Men gentesten kanogså benyttes til noe positivt. De amerikanskeindianerne benytter eksempelvisen mitokondriell genetisk markør som bevispå at de er av indiansk opprinnelse ogderigjennom skal ha spesielle rettigheter iUSA som urbefolkning.Fra Norge ønsker de å samle inn mellom400 og 500 prøver spredt utover landet.Spesielt interessant er det jo at vi i Norgehar en samisk befolkning. Samene er et urfolkog har spesielle rettigheter. Men dethar også vært uttrykt skepsis knyttet til atblodprøvene innsamlet i prosjektet kan benyttestil å ”karakterisere” de forskjelligefolkegruppene både med hensyn på sykdomsrisikoog andre egenskaper. I dennesammenhengen blir det viktig at også desamiske fagmiljøer og Sametinget blir hørt,for slike prosjekter kan både ha positive ognegative effekter for befolkningsgruppen.BlodprøveneInnsamlingen av DNA-prøvene skal foregåover en femårsperiode. Teknikkenesom benyttes er de samme som til identifiseringsarbeidinnen rettsmedisinen, derman sammenlikner noen utvalgte områdermed særlig stor variasjon på kromosomenevåre. I tillegg benyttes analyse avenkeltbasevariasjoner, de såkalte SNP-er(”single nucleotide polymorphisms”).Denne metoden er basert på at det over altHodeskalle av Homo rhodensiensis, rundt200 000 år gammel. Dette kan være en av forfedrenetil det moderne mennesket, Homo sapiens.Foto: PhotoWorks/YAY Micro.nr. 3/2008 19

InnholdSpencer Wells og Jason Blue-Smith ekstraherer DNA fra innsamlede prøver nord i Tsjad før de reiser videre. Foto: David Evans/National Geographic.på kromosomene våre har skjedd mutasjoneropp gjennom tidene. Disse variasjonenehåper man kan belyse hvordan ulikebefolkningsgrupper har migrert og etablertseg over tid. Det finnes millioner avslike variasjoner mellom oss. Egne teamblir sendt ut for å ta blodprøvene. Den enkeltesom gir blod, må være over 18 år oggi skriftlig samtykke til deltagelse i prosjektet.Deltagerne skal også svare på spørreskjemaom navn og fødselsår samt allede data man kan forvente at folk huskerangående navn og opprinnelse til sine forfedre.Dette har vist seg meget nyttig fordidet er en sterk korrelasjon mellom navnenesopprinnelse og hvor den enkelte familiestammer fra.DNA isoleres så fra blodet og lagres påubestemt tid for forskningsprosjektet.Det skal ikke lages cellelinjer eller gjøresnoe annet med prøvene, for mange erimot at celler lever videre i laboratorieruavhengig av individet de stammer fra.Det skal heller ikke gjøres noen medisinskeundersøkelser av deltakerne i prosjektet,og deltagerne kan når som helst trekkeseg fra prosjektet. I så fall skal data ogprøvematerialet fra personen automatiskfjernes.Et viktig poeng er at prosjektet skal hasamtykke fra de nasjonale forskningsetiskekomiteer, og derfor har også De forskningsetiskekomiteer i Norge blitt kontaktet.Disse har igjen henvendt seg til Bioteknologinemndafor samarbeid om etiskvurdering av dette prosjektet.”For den nysgjerrige”De som ikke vil delta i selve prosjektet,men er nysgjerrige på egen opprinnelse,kan kjøpe et prøvetakingssett og sendeinn egne celler fra munnhulen. DNA fradisse cellene isoleres og analyseres, og vedhjelp av en kode på tilsendt prøvesett, kanden enkelte gå inn via internett og finnesin slekts ”historie”. Disse dataene blirbare lagret i fem år i den sentrale databaseni Washington DC. Deretter blir demakulert dersom deltageren ikke ønsker åoverføre dem til det store forskningsprosjektet.Da må den enkelte i så fall undertegnespesielle samtykkeskjema.Andre lignende forskningsprosjekterProsjektet til The National GeographicSociety er ikke unikt. Flere laboratorierhar arbeidet med lignende problemstillingerved å se på genetisk variasjon hosforskjellige befolkningsgrupper verdenover. To store undersøkelser er nylig publisert(i Nature og Science februar 2008)der 51 forskjellige befolkninger verdenover er undersøkt med de samme genteknologiskemetoder. Her er 650 000 forskjelligeSNP-er og kopiantallvariasjonerav genene våre benyttet for å studere folkevandringer,egenskaper og sykdomsrisiko.Mye tyder på at det ikke finnes noesom heter raser; vi er alle bare varianterpå en slags glideskala.Men dersom slike studier er gjort, hva erda vitsen med å gå i gang med dette storeNational Geographic-prosjektet? Det hevdesat dette kan gi et mer finmasket nettover vandringsveier og ikke minst kulturenesbetydning for vandringene – elleromvendt. Så får vi se om det er mulig åfinne også kulturhistoriske forklaringerved hjelp av genteknologi.Kilder:- www.genographic.com- Scientific American, juli 2008 s. 56-63- Nature 451, 998-1003, 21. februar 2008- Science 22. februar 2008, Vol. 319. no. 5866,s. 1100 - 110420nr. 3/2008

LederEt samlingspunkt for humangenetikk i NorgeNorsk selskap for humangenetikk (NSHG) holdt sitt årsmøte den 29. august 2008 i Oslo med flere interessantetema på programmet. Selskapet ble stiftet i 2007 og skal bidra til nettverksbygging mellom personer med ulike fagligeog/eller personlige interesser innenfor humangenetikk, formidle kunnskap om faget og skape kontakt med lignendeorganisasjoner i utlandet.Abby L. GrantDette var det andre årsmøtet, og i år deltokdet 76 personer med forskjellige tilknytningtil humangenetikk, herunder forskere,bioingeniører, molekylærgenetikere, legerog genetiske veiledere.Møteprogrammet var variert og representativtfor dagens humangenetikk i Norge.Blant temaene var:Eneggete tvillinger er ikke såidentiske som vi troddeRobert Lyle, seniorforsker ved Avdelingfor medisinsk genetikk på Ullevål Universitetssykehus,holdt et foredrag om sittforskningsprosjekt der de undersøkerhvorfor eneggete tvillinger ikke er heltidentiske.Dette skyldes forskjellige faktorer, og en avdisse er antatt å være det som kalles epigenetiskvariasjon. Epigenetisk variasjon erforskjeller i arvestoffet (DNA) som kanskyldes modifikasjon av DNA-tråden foreksempel av ulike kjemiske grupper som erfestet på tråden (f.eks. metylering) ellerendringer i DNA-trådens form på grunnav proteiner som binder til den (eksempelvishistoner). Dette gir ikke endringer iDNA-sekvensen, men i DNA-trådensform og derfor funksjon. Bindingene kanpåvirke funksjonen av gener, altså om geneter slått av eller på eller gir endringer iuttrykksnivået.Forskere har funnet forskjeller i epigenetiskvariasjon både mellom celletyper ogpå forskjellige utviklingsfaser/tider i tvillingenede har undersøkt. Eneggete tvillingerblir gradvis mer ulike over tid tildels på grunn av disse endringene.Lyles forskningsprosjekt tar for seg eneggetetvillinger hvor en av tvillingene harfått en sykdom som kan tenkes å ha en storgenetisk komponent (psoriasis for eksempel),mens den andre av tvillingene ikkehar utviklet sykdommen (såkalt diskordantetvillinger). Hypotesen er at detteblant annet skyldes epigenetiske variasjonertvillingene imellom. I samarbeid medFolkehelseinstituttet kartlegger Lyles teamde epigenetiske variasjonene hos disse tvillingparene.Lyle påpekte at dette ikkehadde vært mulig uten dagens teknologi.Ikke vite gensvaret allikevel?Hva skjer når en person har avgitt en blodprøvetil gentest og svaret foreligger, menvedkommende likevel ikke ønsker å kommetilbake for å få svaret?Genetisk veileder og doktorgradsstipendiatNina Strømsvik ledet en workshop somtok opp denne problemstillingen, og hunholdt et innlegg med tittelen ”Rekrutte-Faktaboks:Portal for gentester i NorgeForskere undersøker nå hvorledes eneggete tvillingergradvis blir mer ulike. Noe av forklaringenligger i såkalt epigenetisk variasjon.Foto: Ronnie Kaufmann/Corbis/SCANPIX.Hvis du vil vite hvilke laboratorium iNorge utfører en spesifikk gentest/analyseer dette nå blitt betraktelig enklereenn før. ”Norsk portal for medisinsk-genetiskeanalyser”, som vi har skrevet omtidligere (Genialt nr. 1/2008), er underkontinuerlige utvikling og inkluderer nåinformasjon fra i alt 19 laboratorier. Mankan søke etter en bestemt tilstand eller etgen. Portalen gir informasjon om analyseri tillegg til kontaktinformasjon ogrelevante rekvisisjoner. Portalen kanoppdateres av deltagende laboratorier.Portalen ble etablert ved Senter formedisinsk genetikk og molekylærmedisinved Haukeland Universitetssykehus.Lars Fauske og Torunn Fiskerstrand(sistnevnte er også medlem av Bioteknologinemnda)har foreløpig ansvar forinternettsidene.Portalens hjemmeside: https://forum2.ihelse.net/genetiskeanalyser/default.aspxnr. 3/2008 21

Innholdring av blodprøver via familiemedlemmer,alltid et gode og for hvem?”. Med en familiehistoriesom eksempel belyste Strømsvikdilemmaer som kan oppstå i tilknytningtil gentest for arvelig bryst- og eggstokkreftetter at blodprøver er avgitt til gentest. Utfordringerkan oppstå både i forhold tilgentest av friske personer i en slekt og personersom allerede har hatt kreft.Innenfor genetisk veiledningsfag er åpenhetgrunnleggende for å skape en dialogmed klienten for å få innblikk i forventninger,forståelser og erfaringer. Over tidkan ens situasjon og tenkning endre seg. Iog med at det kan gå flere måneder før svaretpå en gentest foreligger, er det altså ikkegitt at klienten ønsker å komme for å fåsvaret på gentesten. Dette betyr ikke nødvendigvisat vedkommende ikke ønskersvaret, men at omstendighetene rundt detå få et svar kanskje ikke er optimale på detnåværende tidspunkt.Siden gentestsvar kun gis ut til personensom har avlagt prøven (hvis ikke vedkommendehar gitt tillatelse til at andre i slektenkan informeres), kan det oppstå utfordringerfor andre familiemedlemmer(voksne barn for eksempel) som er avhengigav gentestsvar fra akkurat denne personenfor å si noe om risiko for at de selv kanbære familiens genfeil. Dette utgjør en utfordringfor helsepersonell. Videre kan detvære en utfordring også i forhold til klientensom har avlagt prøven, ved at ansvaretsom følger med kunnskapen om et resultatsom kan ha betydning for vedkommendeshelse, må balanseres mot retten til ikke åvite eller retten til ikke å ta imot et tilbud.Under møtet ble det påpekt viktigheten avat genetisk veiledning er tilpasset den enkelteog at veiledningsarbeidet er ikke ferdignår blodprøven er avlagt.Neste årsmøte i NSHG blir holdt i Tromsø.Programmet fra årsmøtet og mer informasjonom NSHG finner du på www.nshg.no.Helsedirektoratet har nå i oktober på høringet forslag til hvordan gentesting ved påvistbryst- eller eggstokkreft skal tilbys og organiseresog hvor omfattende den genetiskeveiledningen skal være.Ikkje uvanleg at bare ein genkopi er aktivVi har som oftast to kopiar av kvartav dei om lag 22 000 gena våre.Vanlegvis blir det laga protein fråbegge genkopiane, men for nokre gener det berre ein av kopiane som eraktiv. No viser det seg at det er finstfleire slike gen enn vi har trudd til no.Norunn K. TorheimEin studie frå ei amerikansk forskingsgruppeviser at så mykje som 5–10 prosentav gena våre lagar protein frå berre deneine kopien (allelet) av eit gen. Dette ermed på å skape mangfald i genuttrykk oggjere oss forskjellige, men det kan og habetyding for sjukdomsrisiko.Ulike former for inaktiveringKvinner har to kopiar av X-kromosomet,men inaktiverer det eine X-kromosomet icellene sine. Tidleg i utviklinga inaktivererein del av cellene X-kromosomet frå mormens dei andre inaktiverer X-kromosometfrå far. Kvinner er derfor mosaikkar derkvar celle har berre ein aktiv genkopi avgena på X-kromosomet, men det varierarkva for X-kromosom som er inaktivt.Vi har og nokre få gen på dei vanlege kromosoma(det vil seie dei 22 autosomalekromosoma og ikkje kjønnskromosoma) derberre den eine genkopien er aktiv fordi genkopienvi har arva frå far og genkopien vi hararva frå mor har fått kopla på seg såkalla metylgrupperi ulik grad – dei har ulikt metyleringsmønster.Dette blir kalla ”imprinting”eller preging (les meir om metylering avDNA i GENialt 3/2006). Dette er ei formfor epigenetisk arv (det vil seie at vi arvarnoko anna enn berre baserekkjefølgja pågena våre), og dette påverkar og risikoen forsjukdom og korleis vi utviklar oss (sjå s. 21).Ny form for inaktiveringI denne nye studien har amerikaneranesett på ei tredje form for inaktivering derberre den eine genkopien er aktiv, men derdet så langt ein veit er tilfeldig kva kopisom er aktiv. Dette gjeld blant anna gensom kodar for luktreseptorar, antistoff ellerbindingsstadar (reseptorar) på celler iimmunsystemet. Her har inaktivering avden eine kopien ein viktig rolle for korrektcellefunksjon og er med på å skape mangfaldi genuttrykket. Forskarane meiner at5–10 prosent av gena våre til ei kvar tidberre uttrykkjer den eine genkopien. Detteer noko det er viktig for forskarar å ta omsyntil når dei skal studere årsaka til sjukdom.Det er og interessant å finne ut kvaKromosomparGen AGen BGen CGen DGen EKombinasjon1Kombinasjon2Monoallelisk utrykkgir mange ulikekombinasjonsmoglegheiterfor genuttrykki cellene våre. Genkopiarsom ikkje bliruttrykte er vist meddempe fargar.Kombinasjon3som er årsaka til denne forma for inaktiveringog kva som styrer den.Kjelder:- Widespread Monoallelic Expression Science,2007, 318, 1077-1078.- Gimelbrant, A. et al. Widespread MonoallelicExpression on Human Autosomes, Science, 2007,318, 1136-1140.- Sjå artikkel i GENialt 4/2007 om talet på genkopiar.22nr. 3/2008

LederJapaner har endret stamcellefeltetFør 2006 var det få som trodde at man kunne endre en spesialisert celle fra én type til en annen bare ved å sette innnoen få gener. Men i 2006 viste Shinya Yamanaka at man kunne omprogrammere en hudcelle fra mus til pluripotentestamceller ved å føre inn fire gener med hjelp av virus. I 2007 ble det samme gjort på celler fra fødte mennesker.Denne teknikken åpner muligheten for at man kan lage de celletypene en pasient trenger ved å ta utgangspunkt i foreksempel fett- eller hudceller.Ole Johan BorgePå den store stamcellekonferansen i Philadelphiai juni var det svært stor interesserundt Shinyas teknikk, og lederen for deninternasjonale stamcelleforeningen, GeorgeDaley, kalte det hele for ”Shinya-mani”.Yamanaka og andre har brukt retrovirusfor å få inn genene. Om denne teknikkenskal brukes i behandling av mennesker, måman komme frem til andre, tryggere metoderfor overføring av genene. På dette forskesdet nå mye. Det forsøkes både medandre virustyper og med proteiner og småmolekyler som kan tilsettes dyrkningsmediet.Helt nylig ble det rapportert om etgjennombrudd i dette arbeidet ved at amerikanskeforskere klarte å omprogrammereleverceller fra mus med bruk av adenovirus.Denne virustypen blir ikke en del av cellenseget arvestoff slik retrovirus blir. Gruppenhar heller ikke rapportert om utviklingav kreft slik man ofte ser dersom retrovirusbrukes. Det er tidligere vist at de innsattegenene må være aktive i 10–12 dager førcellens egne gener tar over kontrollen.Robust metodeForskere i flere laboratorier har nå omprogrammertmange forskjellige celletypermed bruk av retrovirus. Starter man medflere millioner celler, er det imidlertid barenoe ytterst få som lar seg omprogrammere.Til tross for iherdig leting så er det idag ikke holdepunkter for at det bare eren spesiell undergruppe av celler som larseg omprogrammere, eller at det er andregener som tilfeldig blir aktivert/inaktivertav virusene.Etter å ha sammenlignet de omprogrammertepluripotente stamcellene i detaljmed de stamcellene man kan isolere fraembryoer, har man funnet at de er sværtlike, men ikke helt identiske. Blant anneter det små forskjeller i hvilke gener de uttrykker.Yamanaka fortalte på konferansenat flere av de musene som er laget medutgangspunkt i omprogrammerte celler,dør av ukjent grunn. Dette er det sammeman ser hos klonede dyr, og det spekuleresom det er feilaktig genregulering som harskylden. Man kan lage mus fra de omprogrammertecellene ved å sette dem inn i etembryo (en blastocyst) som deretter settesinn i en surrogatmus som bringer det helefrem til fødsel.Det arbeides også mye med å finne de celletypenesom er best egnet for å omprogrammerestil primitive stamceller. Detsøkes her etter celler som er lette å isolerefra voksne individer samtidig som de alleredeuttrykker ett eller flere av de genenesom er vist å være viktig for omprogrammering.Douglas Melton fra Harvard presenterte påkonferansen resultater med omprogrammeringav celler i bukspyttkjertelen til insulinproduserendeceller. Dette ble gjort i levendemus fordi det er vanskelig å dyrke insulinproduserendeceller i laboratoriet. Musenehadde på forhånd fått ødelagt sine insulinproduserendeceller med kjemikalier. Omprogrammeringble gjort ved å sette inn tregener med hjelp av retrovirus. Disse genenevar funnet etter et storkarakteriseringsarbeid.Etter virusinjeksjonen ble det dannet flere,helt normale insulinproduserende celler. Detble imidlertid ikke dannet et tilstrekkelig antallslike celler til at musene fikk en tilfredsstillendekontroll av sitt blodsukker.Shinya Yamanakas forskning på omprogrammeringhar fått stor betydning for stamcellefeltet. Foto: TheGladstone Institutes.Referanser:- Hjemmesiden til stamcellemøtet i Philadelphia2008: http://www.isscr.org/meetings/index.htm- Science 25. september 2008nr. 3/2008 23

B-blad Returadresse:BioteknologinemndaPostboks 522 Sentrum0105 OsloGenetic Vaccines – Benefits and Challenges24 -25 November 2008, Oslo, NorwayThe Norwegian Biotechnology Advisory Board is organising aninternational two day workshop addressing the risks and benefitsof DNA vaccines and genetically modified virus vaccines.The aim of the workshop is to facilitate a debate on the biological,ethical and regulatory issues related to the risks and benefitsof these genetic vaccines. The workshop is aimed at vaccine developers,researchers, regulatory bodies in the field, policy makers,non-governmental organisations, and others who have aspecial interest in this topic. The workshop will be held in English.After lunch on the 25th there will be a session in Norwegianaddressing the specific regulatory situation of geneticvaccines in Norway.Bioteknologinemnda og Skolelaboratoriet i biologi ved Universitetet i Oslo inviterer til:Den fjerde, årlige nasjonale bioteknologikonferansenfor lærere – møt ekspertene og se hvordan de jobberKonferansen arrangeres 4. - 5. desember i OsloÅrets konferanse retter seg mot lærere som underviser i naturfagene,religion og etikk og samfunnsfag fra barneskolen til denvideregående skolen.Konferansen vil inneholde plenumsforedrag, demonstrasjonerav nye læringsressurser, praktiske laboratorieøvelserog foredrag tilpasset lærere på ulike klassetrinn og fag.Konferansebegivenhet med Craig Venter i januar 2009:Small Molecules – Crucial QuestionsBioteknologinemnda har invitert Craig Venter til Oslo. Han erverdens mest omtalte og siterte genteknolog. Hans interessefeltspenner fra sekvensering av enkeltpersoners arvemateriale, kartleggingav mikroorgansimer i havområdene til synte tisering avSubjects covered:• Genetically modified virus vaccines and DNA vaccines– biological aspects• Prophylactic and therapeutic use of genetic vaccines forhumans and animals• Introducing new properties in animals by DNA and GMvirus vaccines• Health risks and benefits of different genetic vaccines• Environmental risks and benefits of genetic vaccines• Gene medication or genetic modification? RegulatorychallengesSee www.bion.no for more information.Nytt av året er at deltakerne spiser lunsj sammen med en professorog at konferansen avsluttes med omvisning på laboratorierder det arbeides med bioteknologi.Konferansen er begrenset til 100 deltakere.For mer informasjon og påmelding, se www.bion.nonytt liv i form av nye mikroorgansimer. Han kommer til Oslo28. eller 29. januar, og det vil bli holdt arrangementer i samarbeidmed den norske UNESCO-kommisjonen, UMB, UiO ogPolyteknisk forening. Følg med på våre hjemmesider.www.bion.noPostboks 522 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 15 60 20.Faks: 24 15 60 29. E-post: bion@bion.no Internett: www.bion.no