Einar Skaalvik: Motivasjon for skolearbeid

Undersøkelse i Oppland fylkevåren 2010• Spørreskjema til elevene om motivasjonog opplevelse av skolen• Deltakelse fra 22 av kommunene iOppland• 8933 elever fra 4. – 10. trinn• 3282 elever fra ungdomstrinnet2

Formålet med undersøkelsen• få et bilde av elevenes motivasjon for skolearbeid ogaspekter ved elevenes opplevelse av skolen• kartlegge utvikling av motivasjon etc. fra 4. til 10. trinn• undersøke om skolestørrelse har noen betydning• analysere sammenhenger mellom elevenesopplevelse av skolen og deres motivasjon forskolearbeid.• undersøke om disse sammenhengene (hva som harbetydning for motivasjon) endrer seg med alderen• fremme noen forslag til hva skolene kan gjøre for åfremme motivasjon hos elevene.3

Mål på motivasjon• Indre motivasjon• Innsats• Hjelpesøkende atferd4

Indre motivasjon• Indre motivasjon er en følelse eller opplevelse– Interesse, lyst, glede– Motivasjonen ligger i aktiviteten• Mest varige motivasjon– Når betingelsene endrer seg– Når aktiviteten blir frivillig– Når forventning om belønning ikke lenger er til stede• Måling av indre motivasjon:– Selvrapportert• Interesse for skolefag, lyst til å arbeide medskolefag, like skolearbeid5

Innsats• Innsats er en motivert atferd• Kan være et resultat av indre motivasjon• Men atferden i seg selv viser ikke hva sommotiverer elevene, hva som er elevenes mål• Eksempel på måling – elevenes egen vurderingav innsats– Når jeg gjør skolearbeid, gjør jeg alltid mittbeste– Jeg slurver mye med skolearbeidet– Jeg gjør alltid leksene mine6

Hjelpesøkende atferd• Å søke eller be om hjelp når en trenger det• Viktig læringsstrategi• Gitt at elevene får utfordringer, vil alle komme isituasjoner hvor de trenger hjelp• Ikke alle søker hjelp. Ulike årsaker:– Mangel på motivasjon– Erfaring med at ”hjelp” ikke gir resultater– Mangel på forventning om å få hjelp– Utrygghet og behov for forsvar– Mangler positivt forhold til lærer7

Hjelpesøkende atferdEksempel på måling – elevenes vurdering– Jeg ber læreren om hjelp hvis det er noe jegikke får til– Selv om det er noe jeg ikke forstår, ber jegikke om hjelp8

Noen eksempler på svarfordelingfor hele utvalget9

Jeg liker å gjøre skolearbeid50 % svarer at dette er usant– 20 % helt usant– 30 % litt usant– 37 % litt sant– 13 % helt sant10

Jeg gjør alltid leksene mine18 % svarer at dette er usant– 5 % helt usant– 13 % litt usant– 31 % litt sant– 51 % helt sant11

Selv om det er noe jeg ikke forstår på skolen,ber jeg ikke om hjelp22 % svarer at dette er sant– 52 % helt usant– 26 % litt usant– 16 % litt sant– 6 % helt sant12

Utviklingstrekk13

Figur 1.IndremotivasjonKlassetrinn14

Eksemplifisering av utviklingAndel elever som svarer at det er usantat de liker å gjøre skolearbeid(Indre motivasjon):Barnetrinn 29 %Ungdomstrinn 68 %15

Figur 2InnsatsKlassetrinn16

Eksemplifisering av utviklingAndel elever som svarer at de alltid gjørså godt de kan når de gjør skolearbeid(innsats)Barnetrinn 64 %Ungdomstrinn 29 %17

Eksemplifisering av utviklingAndel elever som svarer at det er helt santat de ber om hjelp på skolen når de trengerdet (hjelpesøkende atferd)Barnetrinn 72 %Ungdomstrinn 37 %19

Hvordan kan vi forstå denneutviklingen?• Mange forhold kan ha betydning• Vi har sett på noen forhold ved elevenesopplevelse av skolen20

Forhold som kan ha betydning forelevenes motivasjon• Skolens målstruktur• Faglig tilpassing• Støttende lærere21

Skolens målstruktur(goal structure)Skolens verdigrunnlag• Målstruktur reflekterer hva som er viktig ien institusjon eller organisasjon• Vises av de signalene som sendes om– Hva som prioriteres– Hva som belønnes22

To ulike typer av signaler i skolenSignal om at det somer viktig er at elevene:• Lærer,• Utvikler seg• Har framgang• Gjør sitt besteSignal om at det er :• Resultatene somteller• Det viktigste er hvorgodt en gjør det påprøver• Det er viktig å gjøredet bedre enn andre.23

Hvordan sendes signalene om hvasom er viktig i skolen?• Samfunnsdebatten• Den formelle og uformelle vurderingen– Hva som vurderes– Hvordan vurderingen foregår (eks. nasjonale prøver)– Hvordan prøveresultater omtales og brukes• Lærernes daglige kommunikasjon med elevene– Hvem som mottar ros– Hva som blir rost– Kriterier for vurdering• Framgang, forbedring, nå personlige mål• Relativ vurdering (i forhold til andre)24

To typer av målstruktur• Læringsorientert / oppgaveorientert– Vekt på læring og forståelse, at elevene gjør sittbeste, utvikler seg, har framgang– Suksess forstås som framgang, forbedring, og å nåegne mål• Prestasjonsorientert / konkurranseorientert– Vekt på resultatene, viktig å bli best– Suksess forstås som å være best eller blant det beste• Ikke et enten eller. Spørsmålet er hvortyngdepunktet ligger25

Lærings- eller oppgaveorientert• Vekt på kunnskap, forståelse, mening• Individuelle mål basert på elevenesforutsetninger• Individuell forbedring og mestring• Innsats viktigere enn resultat• Samarbeid stimuleres• Vurdering mot individuelle mål og tidligereresultater• Vurdering av prosess og strategi• Feil er en naturlig del av læringsprosessen26

Prestasjons- ellerkonkurranseorientert• Resultatene teller mer enn innsats• Hovedvekt på det som kan måles• Synliggjøring av resultater• Resultatene sammenlignes (elevnivå, skolenivåosv)• Konkurranse – viktig å være best• Ikke belønning til alle• To be worthy is to be able (Martin Covington)27

En sammenligningLæringsorientert• Vekt på læring• Vekt på prosessen• Vurdering motindividuelle mål ogforbedring• Samarbeid• Framgang som kriteriumpå å lykkesPrestasjonsorientert• Vekt på resultatene• Vekt på produktet• Vurdering mot andreelever, andre skoler ogfelles mål• Konkurranse• Å bli bedre enn andreeller ikke bli svakest somkriterium på å lykkes28

Elevenes målorienteringen konsekvens av skolens målstruktur• Oppgaveorientert / læringsorientert• Ego-orientert / prestasjonsorientert29

Oppgave-orientering• Målet er å gjøre oppgaven, løseproblemet, forstå, lære• Opptatt av oppgaven, av problemet• Lite opptatt av omgivelsene• Kan helt ”glemme” omgivelsene og tiden30

En oppgave-orientert elev tenderer til• å søke (optimale) utfordringer• å ha større utholdenhet når en møter vansker• å søke hjelp når en trenger det• å vurdere prosessen så vel som resultatet• se feil som en naturlig del av læringsprosessen• å vurdere resultatene mot egne mål31

Viktig om målstruktur• Ikke et enten eller. Spørsmålet er hvortyngdepunktet ligger• Det avgjørende er elevenes opplevelse avskolen - hvilke signaler elevene mottar.32

Eksempler på måling av målstruktur –på elevenes opplevelseLæringsorientert målstruktur• På denne skolen får elevene ros hvis de gjør sågodt de kan• Mine lærere roser elevene når de forbedrer segPrestasjonsorientert målstruktur• På denne skolen blir elevene sammenlignet medhverandre• Lærerne roser de elevene som gjør det best33

Faglig tilpassingog forventning om mestringKravet om tilpassing begrunnes medbehovet for forventning om mestring34

Forventning om mestring harbetydning for:– Kognisjoner (tanker og forestillinger)– Følelser– Motivasjon– Atferd– Prestasjoner35

Forventning om mestring og motivasjon• Forventning om mestring har betydning for:– indre motivasjon– innsats– utholdenhet når utfordringene blir store– valg av aktiviteter36

Mestringsforventning – self-efficacy• En persons forventning om å kunne utførebestemte oppgaver i bestemte situasjoner– Regne bestemte typer avmatematikkoppgaver (eks. prosentregning)– Føre en samtale på engelsk– Lese en tekst på to sider på 10 min.– Svømme 1000 meter når det er 18 grader– Skåre på en straffe (i fotball) med en toppmålvakt i buret37

Mestringsforventning er• En situasjonsbestemt vurdering• av å være i stand til• å utføre bestemte oppgaver• for å nå bestemte mål.38

Mestringsforventning varierer med:• hvilke oppgaver en blir bedt om å løse• hvor lang tid en har på seg• hvilke hjelpemidler en har til rådighet• hvilke arbeidsforhold en harTeoretisk kan alle elevene ha forventning ommestringEt spørsmål om tilrettelegging og tilpassing39

Kilder til mestringsforventning• Erfaringer med mestring av tilsvarendeoppgaver– Krever tilpassing• Faglig tilpassing– Tilpassing av arbeidsformer, mål, lærestoff ogarbeidsoppgaver til elevenes ståsted• Arbeidsoppgaver– Arbeid i mestringssonen når en ikke har tilgang pålærer (eks. lekser)– Arbeid i nærmeste utviklingssone når en har tilgangpå lærer40

Andre kilder tilmestringsforventning• Andres eksempler• Oppmuntring• Attribusjon41

InternalEksternalKontrollerbarUkontrollerbar42

InternalEksternalKontrollerbarUkontrollerbarInnsatsStrategiEvner?Flaks/uflaksSykdom43

Vårt mål på mestring/tilpassingTo eksempler• Tenk på når du arbeider med matematikk påskolen. Hvor ofte forstår du det som lærerengjennomgår og forklarer?• Tenk på hjemmeleksene dine i matematikk.Hvor ofte greier du å gjøre oppgavene som stårpå arbeidsplanen på egen hånd?44

Støttende lærere• Emosjonell støtte• Positivt emosjonelt forhold til lærerne• Følelse av– Tilhørighet– Anerkjennelse / bli sett og bekreftet– Respekt– Trygghet45

Vårt mål på støttende lærere• Jeg føler at lærerne bryr seg om meg• Lærerne behandler meg på en vennligmåte• Jeg føler meg trygg sammen med lærerne46

Noen eksempler på svarfordelingfor hele utvalget47

Elevenes mestringserfaringer i matematikk• Tenk på når du arbeider med matematikk på skolen.Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår ogforklarer?– Aldri 5 %– Sjelden 21 %– Ofte 54 %– Alltid 20 %48

Elevenes mestringserfaringer i matematikk• Tenk på hjemmeleksene dine i matematikk. Hvor oftegreier du å gjøre det som står på arbeidsplanen på egenhånd?– Aldri 6 %– Sjelden 21 %– Ofte 54 %– Alltid 19 %49

Læringsorientert målstrukturPå denne skolen får elevene roshvis de gjør så godt de kan84 % svarer at dette er sant– 45 % helt sant– 39 % litt sant– 13 % litt usant– 3 % helt usant50

Prestasjonsorientert målstrukturPå denne skolen blir elevenesammenlignet med hverandre46 % svarer at dette er sant– 12 % helt sant– 34 % litt sant– 29 % litt usant– 25 % helt usant51

Støttende lærereJeg føler at lærerne bryr seg om meg84 % svarer at dette er sant– 46 % helt sant– 38 % litt sant– 12 % litt usant– 4 % helt usant52

Noen utviklingstrekk53

Støttende lærere(elevenesOpplevelse)54

Elevenes opplevelse avskolen somlæringsorientert(vekt på framgang ogforbedring)55

Elevenes opplevelseav skolen somprestasjonsorientertellerkonkurranseorientert(Vekt på å bli best)56

Skolestørrelse – antall elever• Under 80• 80 – 200• Over 20059

SkolestørrelseBarnetrinnetdUnder 80elever(n = 629)80 til 200elever(n = 2776)Over 200elever(n = 2246)Indre motivasjon2,872,912,930,08Innsats3,423,433,390,06Hjelpesøkende atferd3,663,643,570,18Læringsorientertmålstruktur3,523,583,500,17Prestasjonsorientertmålstruktur2,252,322,290,12Faglig selvoppfatning2,993,002,970,04Støttende lærere 3,52 3,55 3,52 0,06Tilpassing 1 3,20 3,18 3,14 0,0660

610,054,054,01Karakterer0,063,033,06Tilpassing0,043,233,26Støttende lærere0,012,832,83Fagligselvoppfatning0,172,682,58Prestasjonsorientert målstruktur0,113,213,27Læringsorientertmålstruktur0,053,263,29Hjelpesøkendeatferd0,083,954,01Innsats0,062,512,48Indre motivasjon200elevereller flere(2115)Under200elever(1167)dSkolestørrelseungdomstrinnet

Analyse av noen sammenhenger62

StøttendelærereLæringsormålstrukturIndremotivasjonInnsatsPrestasjonsormålstrukturHele utvalgetFagligselvoppfatningHjelpesøkendeatferd63





.83-.08Støttendelærere.38.10IndremotivasjonLæringsormålstruktur.36.43-.22.26InnsatsPrestasjonsormålstruktur.15.25Fagligselvoppfatning.16.13.42.13 .12HjelpesøkendeatferdHele utvalget68




Læringsormålstruktur-.22.79/.86-.13/.-08Støttendelærere.39/.41.12.30/.45Indremotivasjon.24/.18.13/.24.38/.55Innsats.20/.34.06/18Prestasjonsormålstruktur.12/.08Fagligselvoppfatning21/.06.12/.13.41/.25HjelpesøkendeatferdBarnetrinn og ungdomstrinn72

Læringsor.målstruktur.86Støttendelærere.38-.12.48Indremotivasjon.12 .10.26.18.51Karakterer.47Tilpassing.26Innsats.05Prestasjonsor.målstruktur.39.20.46 .09 .39 .17.16 .10 .18Faglig selvoppfatningHjelpesøkendeatferdFigur 12. SEM-analyse av sammenhenger mellom elevenes karakterer, opplevelse av skolensmålstruktur, tilpassing, opplevelse av å ha støttende lærere, faglig selvoppfatning og ulike mål påmotivasjon. Analyse av latente variabler for elever på ungdomstrinnet (8. til 10. trinn, N = 3320).73CFI = .921, TIL = .908, RMSEA = .047.

Noen foreløpige konklusjoner• Ca. 1 av 4 elever opplever ofte eller alltidat de ikke forstå det de arbeider med imatematikk• Med konsekvenser for elevenesselvoppfatning, forventninger om mestringog behov for forsvar (beskyttelse avselvoppfatning)74

Beskyttelse av selvoppfatning• Vi beskytter selvoppfatningen når den ertruet• Selvoppfatning kan bli truet når vi ikkemakter (eller tror vi vil makte) å leve opp tilviktige normer i miljøet• I skolen gjelder dette primærtforventninger til prestasjoner75

Former for selvbeskyttelse• Usynliggjøring– Ikke be om hjelp, ikke svare på spørsmål• Alternative forklaringer (til evner)– Lav innsats (et tveegget sverd)• Devaluere verdien av skolen– Lav innsats, sommel, utsettelse av arbeid, dropout• Utagerende atferd (avledning)• Langsiktig effekt av selvbeskyttelse?– Svake resultater, lav selvoppfatning, lærthjelpeløshet76

Noen konklusjoner• Resultatene fra Oppland stemmer medtilsvarende resultater i Trondheim i 2008(ca. 800 elever) og med resultater fraElevundersøkelsen 2010.77

Noen konklusjonerMed økende alder fra 4. til 10. trinn synkerelevenes motivasjon for skolearbeid• Indre motivasjon, innsats, hjelpesøkende atferdBekymringsfullt fordi• Optimal læring krever utfordringer, innsats, anstrengelse– Utfordrende oppgaver behov for hjelp og veiledning– Å ikke søke hjelp er å velge bort en viktiglæringsstrategi• Motivasjon har betydning for valg– Langsiktige konsekvenser78

Noen konklusjonerDen negative utviklingen gjelder også elevenesopplevelse av læringsmiljøet:Med økende alder fra 4. til 10. trinn oppleverelevene– lærerne som mindre støttende– undervisningen som mindre tilpasset– skolens målstruktur som mindrelæringsorientert og mer prestasjonsorientert79

Noen konklusjoner• Det som sterkest predikerer elevenesinnsats, motivasjon og hjelpesøkendeatferd i denne undersøkelsen, er:– At undervisningen er tilpasset og eleveneopplever mestring– At lærerne oppleves som støttende– At elevene opplever miljøet på skolen somlæringsorientert• Det gjelder på alle trinn80

Hva kan gjøres?• Ikke enkeltstående tiltak• Ikke oppskrifter og kokebøker• Men forstå, anvende og tilpasse sentraleprinsipper81

Økt satsing på faglig tilpassing• Forutsetning for mestringserfaring• Mangel på mestringsforventning kan føretil angst, lav motivasjon og behov forforsvar• Ingen motsetning til inkludering ogfelleskap, men en forutsetning for følelseav fellesskap• Tilpassing gjelder også lekser• Lekser innenfor elevenes mestringssone82

Økt satsing på faglig tilpassing• Krevende• Et spørsmål om– Lærertetthet– Arbeidsvilkår– Kjennskap til elevene– Faglig kompetanse83

Arbeid med å utvikle et godt lærer-elevforholdog støttende lærere• Vekt på innsats, framgang og forbedring• Hjelp elevene til å sette seg personlige mål• Vurder elevene mot personlige mål og framgang• Organiser undervisningen slik at lærerne fårmulighet til å kjenne elevene• Reduser stress og utmattelse hos lærerne84

Lærer-elev-forhold og støttende lærereBalansegang mellom• Kjennskap til elevene• Faglig kompetanseBalansegang mellom• Klasselærersystem• Faglærersystem85

Arbeid for å utvikle et læringsorientertklima (målstruktur)• Hjelp elevene til å sette seg egne mål• Vurder resultatene mot elevenes målog tidligere resultater (framgang)• Gi elevene utfordringer (realistiske)Samme tiltak som for å skape et godtlærer-elev-forhold86

Problem?Utvikling i retning av• Målstyring og ”accountability”• Nasjonale og internasjonale prøver• Sammenligning og synliggjøring av resultater• Innsnevring av hvilke mål som legges til grunnHva kan lærerne gjøre?• Personlige mål• Vurdering i forhold til• Måloppnåelse• Framgang og forbedring87

Andre tiltak som kan økemotivasjon• Medbestemmelse og valgmuligheter• Vise verdien og relevansen avfagene/aktivitetene• Trygghet, unngå forsvarsreaksjoner• Attribusjon til innsats og strategi88

Problem?Tidspress og stress i skolenUtslitte lærere89

Utfordringer i læreryrket• Lav status og negativ offentlig omtale.• Endringer som krever nye ferdigheter, men utennødvendig skolering.• Stadige endringer og nye utviklingsprosjekter• Disiplinproblemer.• Kritiske og krevende foreldre.• Sosialpedagogiske utfordringer og bekymring forelevene.• Verdikonflikter og «mismatch».• Mangel på (individuell) autonomi i undervisningen.• Mangel på medbestemmelse for lærerkollegiet.• Tidspress, arbeidsmengde, økende krav tildokumentasjon.• Teamsamarbeid som ikke fungerer.• Sykefravær.90

Lærere som opplevde hvert forhold som en stor eller svært stor belastning• ___________________________________________________________• Tidspress og arbeidsmengde 70,4 %• Krav til dokumentasjon og rapportering 70,4 %• Stadige endringer og omstillinger 45,6 %• Atferdsproblemer / disiplinproblemer 41,2 %• Bekymring for elevenes sosiale og faglige utvikling 39,8 %• Endringer i arbeidet uten skolering 35,0 %• Sykefravær på skolen 33,3 %• Negativ offentlig omtale og lav status 31,9 %• Teamsamarbeid som ikke fungerer godt 22,7 %• Kritiske og krevende foreldre 22,6 %• Akkord ved egne verdier (verdikonflikter) 18,8 %• Mangel på medbestemmelse for kollegiet 18,2 %• Mangel på egen handlefrihet 14,6 %• ___________________________________________________________91

Verdisamsvar.30R 2 = .53 R 2 = .44Forhold tilskoleledelsenForhold tilkollegerForhold tilforeldrene.23.26.13Tilhørighet-.23.27.14.13-.53-.10Trivsel-.10Langtidssykefravær.21Tidspress.48.63PsykosomatiskeplagerDisiplinproblemer.22UtmattelseR 2 = .48R 2 = .3992




Drøfting(1) Hva kan gjøres for å fremme elevenesmotivasjon for skolearbeid?– På skolenivå– På kommunenivåHva er hindringene?Mulige rammevilkår som trenger å endres?(2) Er det mulig å bevare en mer læringsorientertmålstruktur gjennom hele grunnskolen?– Hva er hindringene?(3) Hva kan gjøres for å redusere stress ogutmattelse blant lærerne?96

To ulike typer av signaler i skolenSignal om at det somer viktig er at elevene:• Lærer,• Utvikler seg• Har framgang• Gjør sitt beste• LæringsorientertmålstrukturSignal om at det er :• Resultatene som teller• Det viktigste er hvorgodt en gjør det påprøver• Det er viktig å gjøre detbedre enn andre.• Prestasjonsorientertmålstruktur97

Einar Skaalvik: Motivasjon for skolearbeid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?