Steens skrifter - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Steens skrifter Bind 3 av 6å betale sin landskyld av kirkens part (22½ mark smør) til kirkevergen nå betalte tilkirkeeieren.Da Ole Rognaldsen 1731 eller 1732 flyttet til odelsgården Angedal, overtok EllenKatrine Hammond, som allerede 1727 var blitt enke etter mag. Hammond, det samme bruksom Ole hadde hatt - nemlig hele presteparten og halve kirkeparten av hele Hornnes - og sattmed det til 1749 eller 1750. Men så ble det delt i to bruk, idet presteparten ble et bruk for segselv. Jeg skal nå for det første holde meg til preste-parten, den senere sjefsgård, l.nr. 64.L.nr. 64. Den 12.april 1750 fikk Nils Rasmussen av sokneprest Nils Lund bygselbrev på 1pund 21 mark av Hornnes. Nils Rasmussens kone het Anne Olsdatter. Hvor de kom fra harjeg ikke kunnet finne ut, men rimeligvis har Nils vært en utenbygds mann. Han hadde en brorboende i Kinns prestegjeld. Nils døde allerede 1754, og skifte etter ham holdtes samme år,den 20.juni. Han og Anne Olsdatter hadde bare 1 barn, sønnen Rasmus, 3 år gammel. Boetsbeholdne formue var l5 rdlr. Anne Olsdatter ble 1755 trolovet og 16.juni samme år vidd tilMads Gjertsen indre Erdal. Noe bygselbrev til Mads Gjertsen har jeg ikke funnet tinglest,men det er ikke tvil underkastet at sådant av presten er ham meddelt. Mads flyttet før vielsensammen med sin kone i ekteskap-elig samliv og ble derfor av fogden stevnet til sommertinget1756. Han måtte erkjenne "at ha kommet for tidlig med sin kone" og dømtes til å betale"Ægtebøder" 3 rdlr. 2 mark 4 skilling. Denne skikk at trolovede før vielsen levde sammensom ektefolk finner man i tingbøkene mangfoldige eksempler på, og at det strev som geistligog verdslig øvrighet hadde for å få skikken avskaffet synes å ha vært virkningsløst. At59. trolovelse var en kirkelig handling der måtte foregå i prestens nærvær, har visselig bidraddtil at forlovde anså seg som ektefolk.Mellom Mads og hans naboerske, prestedatteren Sara Hammond, forefalt der ensøndag i oktober 1755 - altså 4 måneder etter Mads's bryllup et opptrinn som gav anledningtil at Mads stevnet Sara til høsttinget i november samme år. Opptrinnet var alt annet ennsmigrende for Sara, men kan tjene som et eksempel på hvorledes vreden kan løpe av medmennesker, hos hvem man etter deres stilling og oppdragelse burde vente en smuleselvbeherskelse. Saken var sådan:En søndag i midten av oktober ble ei ku som Mads lovlig hadde leid, av piken drevetinn i fjøset hans. Sara ropte til piken at hun skulle la kua være, for det var hennes ku, men detble ikke aktet på det. Da kua var kommet inn i fjøset, tok Mads nøkkelen til seg, og da han sågikk fra floren, kom Sara, ledsaget av drengen sin hen til ham, tok ham i armene og sa: "Duskal skaffe mig Koen igjen, som du tog." "Jeg har ingen Ko tatt," sa Mads. "Jo så Pinedød hardu så," sa Sara. Mads tok i henne, snudde henne fra seg og sa: "La bli mig i Guds Navn."- 45 -