<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> Bind 3 av 6Kinden til 1904, da han døde, 99 år gammel - O.Tj.) - for 400 spdlr., <strong>og</strong> denne igjen 1871 tilsønnen Johan Larsen.Den 1816 døde Ole Olsen var i Fredrikshald som soldat da skiftet etter hans far, OleAleksandersen, fandt sted. Det må ha vært under hans opphold på Østlandet at han ble kjentmed sin kone, Anne Dorthea Zinke, som hørte hjemme der. Etter sin manns død arvet AnneDorthea en anselig formue etter en bror, Johan Anton Zinke på Moss. Uaktet hun i levendelive hjalp sine barn godt frem, etterlot hun seg d<strong>og</strong> ved sin død 1839 en formue av omtrent 40000 kroner. Hver av hennes herværende sønner Ole Olsen Reiekvam, Christoffer OlsenUlleland. Mads Olsen <strong>og</strong> Johan Olsen fikk 6000 kroner, <strong>og</strong> hver av hennes svigersønnerKristian Gjertsen Fauske, Jens Sjursen Vie <strong>og</strong> Anders Jensen Langedal (Eikefjord) fikk 3000kroner.Etter alle de foran oppregnede skifter til <strong>og</strong> med skiftet etter Anne Dortheas mannhadde der hersket fattigdom eller i all fall trange kår på Fossen. Helt annerledes ble det daden Østlandske arven 52. kom <strong>og</strong> gjorde den omtrent 70 år gamle enke på Fossen til et avSunnfjords rikeste mennesker.Hornnes (Hornes).(I "Norske Gårdsnavn" heter det om Hornes: Uttale: hå'nnes.- i Hollnesi B.K. 21,b.,Hønnes 1563, Huornnes l608, Hoorness <strong>og</strong> Horness Wig 1667, Hornes med Hornesvig 1723.Det synes vanskelig å forklare den nuværende uttale, hvis den skal gjengi et eldreHollnes, <strong>og</strong> O.Rygh anter durfor i en notis at denne form enten må være feilaktig eller gjeldeen annen, nu ukjent gård. Da gården ligger på et nes hvor fjorden gjør en temmelig skarpbøyning, tenker han på forklaringen av horn, n, hjørne eller vinkel, eller hvarf, n, i stedsnavnbrukt om krumning. Forklaring av hvarf har han antatt <strong>og</strong>så for Hornes (utt.hårnes) i SøndreOdal, likesom den <strong>og</strong>så formodes ved Hornes i Flatanger. Da hvarf ellers i sammensetningmed nes alltid synes å ha genetivsform (Kvar(v)nes), turde man snareet i disse navn Hornesha et nær beslektet ord horf, f. der finnes som gårdsnavn i Froland. Ved det her omhandledenavn er d<strong>og</strong> forklaring av horn likeså sannsynlig (derimot på grunn av uttalen ikke vednavnene i S.Odal <strong>og</strong> i Flatanger). - Skulle Hollnes ha vært navn på en nå ukjent gård, må velførste ledd være adj. hollr, men den nærmere forståelse av navnet blir da uviss (venligtiltalende?)." - For førdianere som kjenner landskapsformen, <strong>og</strong> som vet at det er fulloverensstemmelse mellom uttalen av ordet horn (honn) <strong>og</strong> første stavelse i ordet Hornes(Honnes), vil det ligge nær å anta at Hornnes kommer av ordet horn. Og det skulle da være- 40 -
<strong>Steens</strong> <strong>skrifter</strong> Bind 3 av 6forsvarlig å forandre skrivemåten fra Hornes til Hornnes. Det er gjort i disse av<strong>skrifter</strong>, hvorder ikke forekommer direkte tale. - O.Tj.)I Bergens Kalvskinn (fra omkring 1350) leser man er Førde-Presten eide 5 lauper iHollnes. Således skrives navnet her, men om det er den opprinnelige <strong>og</strong> riktige form avnavnet eller bare feilskrift for Hornes, kan jeg ikke avgjøre. At Førde kirke skulle eie en delav Hornnes står det intet om i Bergens Kalvskinn, hvor d<strong>og</strong> <strong>og</strong>så kirkens gårder ble regnetopp. Men i f<strong>og</strong>ed Busch's jordebok av 1626, sies det at Førde kirke <strong>og</strong> Førde prest eide hversin halvdel i gården hvis skyld var 1 laup, l8 mark smør. Hvordan eiendomsforholdene var itiden mellom 1350 <strong>og</strong> 1626 har jeg ingen opplysning funnet, men slik som det var etterjordeboken av 1626, vedble det å være lenge ned gjennom tidene.Jeg skal senere komme tilbake til det, men først skal jeg fortelle litt om beboerne ellerbrukerne.Etter skatteregnskapet av 1563 het oppsitteren på Hornes Jørgen, 53. men jeg har ikkefunnet ham nevnt mer enn denne ene gang. I lensregnskapet for 1567 oppføres samtligeleidangsytere, <strong>og</strong> man finner <strong>og</strong>så Hornnes oppført der, men brukernes navn er ikke tilføyd.I Peder Thotts jordebok av 1591, står at Thorgils betalte leidang av Hornnes med 6mk. talg <strong>og</strong> 1 geiteskinn, <strong>og</strong> i en jordebok av 1598/99 står at Trugils betalte leidang avgården. Thorgils <strong>og</strong> Trugils er samme navn, <strong>og</strong> hr. foran navnet viser at det er en prest dertales om. Truls Larsen var prest i Førde allerede 1552 <strong>og</strong> satt i embedet til omkring 1606, <strong>og</strong>det er altså ham som brukte gården. Antakelig har han tatt gården i bruk da den blebygselledig etter Jørgen, <strong>og</strong> har brukt den til sin død. Et regnskap av 1603 over en skatt sombonden skulle svare, nevnes ikke Hornnes, <strong>og</strong> forklaringen på det er visstnok den at gårdenfremdeles bruktes av presten, som var fri for å svare skatt.Som bruker av Hornes nevnes 1611-1637 en Samuel, men fra 1642 <strong>og</strong> mange årfremover hr. Peder Finde, som 1639 etter en lang prestevalgstrid var blitt prest til Førde.Hr.Peder var en driftig gårdbruker. Foruten sin prestegård <strong>og</strong> Hornnes brukte han 1657 <strong>og</strong>såGravdal, <strong>og</strong> etter skatteregnskapet av 1657 skattet han av 3 hester, 158 kyr, 1 svin, 30 geiter<strong>og</strong> 30 får, <strong>og</strong> i disse tall er ikke innbefattet besetningene på Hornnes <strong>og</strong> Gravdal, der forutengeiter <strong>og</strong> sauer bestod av henholdsvis 20 <strong>og</strong> 11 kyr. Jeg antar at hr.Peder måtte ha hattkreaturer utsatt på gårder omkring i bygden. På annen måte kan jeg ikke forklare det tallrikekrøtterhold. Også 1664 brukte hr. Peder Gravdal <strong>og</strong> Hornnes. I en av ham selv avgittinnberetning for dette år sier han at han drev Gravdal som avlsgård, <strong>og</strong> at han gir både bygsel,landskyld, <strong>og</strong> tiende <strong>og</strong> skatt for den som en bonde, <strong>og</strong> med hensyn til Hornnes sier han athan bare for kirkens halvdel derav har betalt førstebygsel <strong>og</strong> all årlig rettighet, <strong>og</strong> at han av- 41 -