Steens skrifter - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Steens skrifter Bind 3 av 6unnsielse mot presten dømtes til å arbeide i jern på Bergenhus sin levetid. På Bergenhus komhan dog ikke, da han døde som varetektsfange 43. i rådstuearresten i Bergen. Han var toganger gift. Hans enke, Synneve Mosesdatter, ble gjengift med Gjert Iversen fra Løvik iVefring, og denne fikk da under 6.november 1758 bygselbrev lydende på 2 mark, somformannen.Etter Gjert Iversens kone, Synneve Mosesdatter holdtes skifte 25.mai 1769. Boetsaktiva var 54 rdlr. og beholdningen kun 2 rdlr. Men for dette skifte var det inntrådt enforandring i eiendomsforholdet. På høsttinget 14.novbr. 1768 hadde nemlig eiersken, AbelMarie sal. Sem’s, ved auksjon latt selge 1 pund smør der bruktes av Gjert Iversen. OleSteffensen Horstad fikk tilslaget for 107 rdlr, og han fikk auksjonsskjøte 5.januar 1769. Jegskulle tro at Ole Steffensen straks har fått tiltre hva han kjøpte mot å betale Gjert Iversen forhans avståelse av bruksretten. Man ser av skifte av 25.mai 1769 at boet hadde 19 rdlr. tilgodehos Ole Steffensen, der betegnes som Ole Steffensen Erdalsdal, og dette har rimeligvis værten godtgjørelse for avståelsen. Man ser også at auksjonen og auksjonsskjøtet kun gjelder 1pund smør, men Gjert Iversen og hans formann hadde bygselbrev på 2 pund, men om det skalvi høre senere.Ved skjøte av 8.november 1799 so1gte Ole Steffensen til sønnen, Steffen Olsen "sitefter Skjøte av 5.jan. 1769 eiende og påboende 1 pund i Erdal" for samme kjøpesum han selvhadde gitt, nemlig 107 rdlr. Ved skifte av 1811 etter Steffen Olsens kone, Lovise LarsdatterHagen ble av gården utlagt halvparten eller 12 mark til enkemannen, 4 mark til datterenHelene og 8 mark til sønnen Ole Steffensen (d.y.). I 1831 kjøpte denne siste av søsterenHelenes mann, Jan Dominicussen Førde hennes 4 mark, og da han 1844 fikk skjøte på farens12 mark, var det hele bruk, 1 pund, samlet på samme hånd. Under 6.novbr. 1863 solgte OleSteffensen til naboen, Elias Madsen, som derved ble eier av hele Erdalsdal.Jeg kommer nå tilbake til det annet bruk av gården. På dette 44. satt siden 1686Anders Andersen som etter folkelisten av 1701 skulle være født 1656, men etter den alderministerialboken gir ham ved hans død, skulle han være født 1660. Anders hadde en gang detuhell at han "faldt utfor et Fjeld og slog sig fordervet allermest i Hodet," og senere en gang,nemlig vårfruedag 1697 om natten gikk det et svært sneskred over Erdalsdal som ødela husog drepte både folk og fe. Skredet tok alle Gjert Andersens hus og drepte ikke alene hansbesetning, men også hans mor (Ordet er utydelig skrevet, men kan neppe leses annerledes,sier Steen), dreng og pike og kvestet ham selv. Anders mistet flere hus og sitt småfe. Hosham omkom en dreng og en pike, og hans kone ble så jammerlig lemlestet overalt at det varvanskelig å anta at hun kunne leve, og i all fall for sin levetid ville bli en sengeliggende- 34 -