Steens skrifter - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Steens skrifter Bind 3 av 6Brønlund så kastet inn: "Kanske som en Marodør (*1) iblandt," sa Ananias: "Du skal bli enSkjelm " og tilføyde etter en liten Pause: "-inntil du beviser at jeg er en Marodør." "Hvadsiger du? Er jeg en Skjelm? sa Brønlund. "Ja," inntil du beviser at jeg er en Marodør." Dadette var sagt tok Brønlund Ananias i brystet og trykket ham bakover så han ble sittende.Derpå tok de hverandre i håret, og da man fikk skilt dem av, trakk Brønlund sin kårde.Lensmannen grep nå fatt i Brønlund og holdt ham, og en annen tok bakfra og holdt kården,og dermed synes striden å være endt.Man hører så ofte at de stridende på den tid under slagsmål grep hverandre i hår ellerskjegg, og Kristian 5. lovbok taler om hårgrep. Våre bønder må den gang ha båret hår ogskjegg lengere enn no er vanlig. Typisk for dette slagsmål er også at de begge holder på sinmilitære honnør. Likeså litt som underoffiseren tåler å bli kalt skjelm, likeså litt vil Ananias,som visselig bare har vært alminnelig soldat, finne seg i å bli kalt marodør. Det var virkeligved denne tid kommet dertil i vår armé at soldaten med glede og stolthet tenkte tilbake til dentid da han hadde gjort sin militærtjeneste.I anledning denne skjermydsel stevnet Brønlund Ananias Helle til tinget på Rotenesmars 1721 for skjellsord, men Ananias hadde tiltale mot Brønlund for krigsretten, fordiBrønlund hadde kalt ham en Marodør, ikke gitt ham tingfred, slått ham tilblods og uriktigpåsagt ham at han ville ha soldatstuen på Rotenes i arveskifte. Som vitne førtes lensmannen,Ole Monsen, der fremstilte sammenstøtet som foran gjengitt. Et annet vitne Anders Gjertsenindre Erdal hadde ikke vært ((*1). Marodør: Soldat som under påskudd av tretthet el.sykdom forlater sin avdeling for å plyndre hos befolkningen. Etternøler.) 23. tilstede datretten begynte, men hadde hørt Brønlund si: "Kanske som en Marodør iblandt," og om hvaderetter passerte, forklarte han det samme som lensmannen. Dog hadde Anders ikke sett atBrønlund trakk sin kårde. Lensmannens stesønn, Klemet Jakobsen Rotenes, skulle værevitne, men var sengeliggende. Saken ble derfor utsatt. Da den på julitinget atter skulle frem,var Anders reist til Bergen, og så ble den på ny utsatt, men da tingboken slutter med detteting, kan jeg intet opplyse om sakens endelige utfall.Mellom Espe og Rotenes førtes 1748 en åstedssak der ble behandlet 18.mai samt 21.og 22. juni. Det var Rasmus Steffensen Espe som stevnet Jakob Madsen Rotenes og hansjorddrott, prost Arentz. Tvisten gjaldt et gjerde i utmarken, febeite og utslått. Oppsitterne påKlopstad ble ført som vitner fra begge parters side og dessuten flere andre vitner.Birkedommeren - på den tid Zakarias Fester - og lagmennene avsa dom i saken 4.juli 1748,hvoretter et gammelt gjerde som forefantes erklærtes og en av retten utstukken merkelinjeerklærtes som rett skil mellom gårdene for så vidt vårbeitet angikk. Dommen ble innanket for- 20 -