GERIATRIX - 75 - Februar 2011.pdf - Norsk Fysioterapeutforbund

Februar 2011 - nr.75 - 27. årgangNFFs Faggruppefor geriatriTESTER FOR ELDRE PÅ SYKEHJEMFALL OGOSTEOPOROSEÅRSMØTE 2010

Fra leder i styret /Fra leder – februar 2011Dette blir min siste lederartikkel i Geriatrix. Kari Karlsrud er innstilt avvalgkomitèen til ledervervet i faggruppen fra mars 2011. Etter to år i styretog to år som leder av faggruppen for geriatri overlater jeg vervet til enmeget verdig arvtaker!Mitt inntrykk er at faggruppen for geriatri de siste årene stadig mer harblitt brukt til ulike uttalelser av offentlige høringer(f.eks.“Samhandlingsreformen” - St. melding 47 /2008-2009) og spurt om åkommentere innhold i f.eks. retningslinjene for behandling av hjerneslag.Det kan selvfølgelig skyldes at det er tema som akkurat nå er oppe i denoffentlige debatten, men fagområdet som faggruppen dekker blir stadigmer aktuelt. Vi har den forventede “eldrebølgen” fra ca 2012, og fordieldre nå i større grad lever lenger vil også arbeidet med å legge til rette forog oppmuntre til aktiviteter som gir bedre livskvalitet i hele livsløpet bli ensærlig viktig oppgave for fysioterapeuter.Forskning gjort de siste årene på feltet fysisk aktivitet viser at eldreprofiterer vel så mye på fysisk aktivitet som andre aldersgrupper. Dette harogså fysioterapeuter tatt til seg og det er stadig flere tilbud til eldre rundtom i Norge Det er positivt for den enkelte men vil også gi en storsamfunnsøkonomisk gevinst. Dette må vi fysioterapeuter i større grad enntidligere tydeliggjøre overfor de bestemmende myndigheter for å fåkanalisert riktig ressurser der de trengs.PASEO har tidligere vært omtalt i Geriatrix. Tema for arbeidet i denneEU- finansierte arbeidsgruppen har vært nettopp fysisk aktivitet, og NFFhar vært representert der fra oppstart av gruppen med Kari Karlsrud frastyret i faggruppen for geriatri. May Britt Hauge, som også sitter i styret ifaggruppen, er med i PASEO fra 2011. Hun arbeider spesielt med å fåeldretrim på TV. En viktig kanal ut til eldre over hele landet. Dette eraktivitet for eldre i et folkehelseperspektiv og målet i dennesammenhengen må være fysisk aktivitet for eldre på alle nivå! Derfor erdet positivt at nettopp faggruppen for geriatri er engasjert i dette.Lisbeth Hårstad holdt innledningsforedraget på Landsmøtet 2010 (LM2010)Hun tok for seg forslaget til ny Helse -og omsorgs lov. Der erfysioterapi ikke lenger nevnt som en “skal-tjeneste”. Det erbekymringsfullt sett fra mange synsvinkler. Men for de av oss somarbeider innen geriatri er det i denne sammenhengen en spesielt viktigbekymring.Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 2

Vår kompetanse er unik i forhold til kunnskap om viktigheten og effekten av fysisk aktivitetinnen både gerontologi og geriatri. Vår breddekunnskap gjør at vi bør være førstevalget derfagpersoner skal brukes, og kanskje særlig i kommunehelsetjenesten. Dette bør også sees isammenheng med Samhandlingsreformen. Derfor er det viktig for hver enkelt av oss å væreaktive overfor kommunene og være pådrivere for at fysioterapeuter blir hovedaktører i detteviktige arbeidet. Samtidig etterlyser jeg større innsats fra NFF på dette området. Jeg anbefaleralle å se videoinnslaget fra LM 2010 med Lisbeth Hårstad på NFFs nettsider. Hun kommer medviktige betenkeligheter til det nye lovforslaget.Den nye spesialistordningen ble vedtatt på LM 2010. Detaljer i den nye ordningen kan dere lesei protokollen fra LM 2010 på NFFs nettsider. Konsekvenser for fysioterapeuter som ønsker å blispesialister er på den ene siden at det kreves en Mastergrad for å bli spesialist etterovergangsperioden på fem år. Men denne endringen gjør også at muligheten for å bli en offentliggodkjent spesialist nå er enda nærmere enn med nåværende ordning.Styret i faggruppen arbeider nå tett med NFFs sekretariat om den spisskompetanse som krevesfor å bli spesialist i geriatrisk fysioterapi. Vi vil gjerne ha innspill fra medlemmer om dette! Seogså reportasjen fra LM 2010 i dette nr. av Geriatrix.Årsmøteseminaret 2011 er lagt til Oslo, og tema er satt etter ønsker fra medlemmene. Styretsynes det kommer gode forslag fra medlemmene og takker for det!Tema første dag er Parkinsons sykdom, og med Alice Nieuwboer som veileder og veiviser ibehandling av denne diagnosen mener vi det kan bli en spennende dag.Dag to bør ikke bli mindre spennende, der relativt nye behandlingsmetoder blir presentert. BådeRed Cord og Kinesiotape vinner stadig større terreng som behandlingsmetoder- også innengeriatri. Jeg tror det er viktig å løfte blikket litt i hverdagen og orientere seg om nyebehandlingsmetoder og implementere de der det er nødvendig.På denne måten blir vi stadig bedre utøvere av fysioterapifaget. Derfor oppfordrer jeg dere til ådelta på Årsmøteseminaret 2011. Der kan dere også kombinere faglig utvikling med godt ogspennende sosialt samvær!I dette nummer av Geriatrix finner dere en innkalling til Årsmøte 2011 for faggruppen forgeriatri. Årsmøtet blir gjennomført i forbindelse med årsmøteseminaret.Merk dere at medlemmer har anledning til å fremme saker på årsmøtet.Med dette takker jeg for meg etter to år som styremedlem og to år som leder av NFFs faggruppefor geriatri. Det har vært lærerike og interessante år. Og med det nye og meget kompetentestyret regner jeg med at faggruppen vil fortsette å være et sted for formidling av fysioterapifagligkunnskap. Men jeg håper også at faggruppen utvikler seg videre som et fagpolitisk organ somarbeider for å synliggjøre fysioterapeuters selvsagte rolle innen geriatrien i helse-Norge.Tusen takk for meg!Gro Stensrud FjelldalGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 3

REDAKSJONEN HAR ORDETStyret i NFFs faggrupefor geriatriEt nytt Geriatrixår er i gang og vi ifaggruppen og redaksjonen håper du erfornøyd med bladet og at du deler det meddine kolleger og sjefen din.Vi ønsker å presentere både vitenskapeligeartikler, lokale prosjekter og nyheter frageriatrifeltet. Tusen takk til alle dyktigefysioterapeuter og fagpersoner som harbidratt til bladets innhold!Hvis du ønsker spennende kunnskap omrehabilitering av gange ved Parkinsonssykdom så bør du innfinne deg på seminaretvårt i Oslo i mars! Velkommen! Det erallerede mange påmeldte som vi gleder osstil å treffe.Annikken ØstgårdsgjeltenRedaktør Geriatrix, styremedlemArbeidssted: Oslo kommuneE-post: nff.geriatrix@yahoo.noTelefon: 99 24 72 00Redaksjon avsluttet 1.2.2011Gro Stensrud FjelldalLeder, postmottakArbeidssted: Trondheim kommuneTelefon arb.: 480 69 540E-post: geriatri.gruppe@gmail.comKristin FiskaaKasserer. Mottak av søknader om øk. støtte oginnmeldinger.Postmottak: Jens Gjerløwsv.22,4841 Arendal.Arbeidssted: Universitetssykehuset Nord NorgeTelefon: 900 94 315E-post: kristinfisk@hotmail.comHuy Tien DangNestleder. Redaksjonsstab i GeriatrixArbeidssted: Ringsaker kommuneTelefon arb: 62 33 56 28E-postadresse: dang.tien.huy@gmail.comAstrid-Cesilie EngenSekretær. IPTOP og nordisk kontakt.SponsoransvarlegArbeidssted: Trondheim kommuneTelefon arb: 91 91 84 56E-postadresse: astridcecilie.engen@trondheim.kommune.noMay Britt HaugeWeb-ansvarlig, Kontaktperson forlokalkontakter. Redaksjonsstab i GeriatrixArbeidssted: Sogndal kommuneTelefon arb: 57 62 98 13/ 41 67 39 08E-postadresse: maybritthauge@hotmail.comKari KarlsrudKursansvarligArbeidssted: Oslo kommuneTelefon arb: 23 43 34 64E-postadresse: kari.karlsrud@hotmail.comGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 4

VITENSKAPELIG ARTIKKELArtikkelen er tidligere trykket i Physical &Occupational Therapy 2010, 28:154-169. Gjengittmed tillatelse.Evaluating the feasibility and intercorrelation ofmeasurements on the functioning of residents living inScandinavian nursing homesAstrid Bergland, Ingrid Narum, Grönstedt Helena, Hellström Karin, Helbostad Jorunn L, Puggaard Lis,Andresen Mette, Granbo Randi, Frändin KerstinArtikkelen undersøker anvendelighetenav ni ulike tester som brukes vedevaluering av sykehjemsbeboere.INTRODUCTIONAgeing can be associated with a decline in physicaland mental functioning that leads to increasingdependence, which forces older adults to move tonursing homes or other forms of sheltered living. Inthe Scandinavian country elderly persons withsome kind of functional limitations may be in needof care and assistance, and for those often multidiseasedpersons, who are unable to stay in theirown homes, a nursing home can be the onlyalternative (Frändin et al., 2009). Individuals whohave moved into a nursing home are at risk ofbecoming even more sedentary (Stathi & Simey,2007; Benjamin et al., 2009) and are described byDechamps et al. (2009) as having “an extremelysedentary lifestyle”. Many older people arethemselves aware of the risk of functional declineamong nursing home residents. Salkeld et al. (2000)found that 80% of female respondents age 75+ saidthat they would rather be dead than experience theloss of independence associated with entering anursing home. Multiple assessment instruments arefocusing on different aspects of physical functioing(Kane & Kane, 2000). Many instruments forevaluating functioning were developed for researchpurposes and validated for older person with betterfunction and less frailty than nursing homeresidents. In order to be appropriate for its targetgroup, an instrument should be examined in thepopulation in which it will be used, and thepsychometric properties of the test should bereported for that population (Benson & Schell,1997; Kane & Kane, 2000).Little is known about the functional abilities ofolder adults living in nursing homes (Thomas et al.,2007; Giuliani et al., 2008) and to our knowledgethere exists no published research on the feasibilityof measurements of muscle strength, balance,cognitive function, mobility, Avtivity of DailyLiving (ADL) and physical activity in nursinghome residents and intercorrelations between thesesame measurements. Furthermore, the mostimportant argument for the study is that thesemeasurements are commonly used in the field ofgeriatric medicine in general, but need to beevaluated in order to discern whether they are alsosuitable for use among nursing home residents.The purpose of this study was to investigate thefeasibility of measurements of muscle strength,balance, cognitive function, mobility, ADL andphysical activity as well as the intercorrelationsbetween the same measurements when used innursing home residents. The present paper formspart of a Scandinavian multi-centre study, aimingat describing the impact on physical functioningand daily activities of an individually tailoredintervention programme for residents in a nursinghome setting (Frändin et al., 2009).Rockwood et al. (2000) state that clinicallyfeasibility concerns how well individuals canperform these movements required in everyday lifecan help target older people at risk for functionaldependence. They state that what we have called“feasibility” is similar to the “sensibility” describedby Feinstein (1987), and refers both to the ability touse an instrument and to its appropriateness to itsintended task and target population (Rockwood etal., 2000). Completion status signifies that theexamination of the measurements were performedaccording to protocol, and completed and valid datawere obtained (Simonsick et al., 1997). For timedtests, for instance, complete refers to the number ofparticipants for whom valid times were obtained.Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 5

METHODSStudy designThe study is a cross-sectional multi-centre studythat includes five Scandinavian cities. In Sweden,four nursing homes were involved, in Norway nineand in Denmark 11, and the selection of nursinghomes was based on convenience. The datacollection started in March 2003 at nursing homesin Sweden and the last centre to be incorporatedinto the study was Odense, where data collectionwas initiated in March 2006.The study was approved by the Ethics Committeeof the Faculty of Medicine, Karolinska Institutet,Stockholm, by the Regional Ethics Committees ofthe Scandinavian centres involved and, in Norwayand Denmark by the Data Inspectorate. For moreinformation about the study the research group haveproduced a paper with the aim to describe theoverall design of the study (Frändin et al., 2009).SubjectsResidents in nursing home settings were eligible forthe study if they met the following inclusioncriteria: 1) age 64 years or older; 2) in need of dailyassistance in a minimum of one Personal Activitiesof Daily Living (P-ADL.) P-ADL is defined asactivities that serve to maintain oneself and one’slifestyle (Hulter-Åsberg, 1990). Residents in aterminal stage of illness were excluded. Of thoseinvited to participate, 30% declined. In total, 322nursing home residents were included, 85 Swedes(60 women and 25 men), 171 Norwegians (132women and 39 men) and 66 Danes (45 women and21 men). The mean age was 84.9 (SD=7.8) years inSweden, 85.7 (SD=7.8) in Norway and 82.7(SD=7.5) years in Denmark.MeasurementsBackground variablesData regarding age, gender, whether they wereafraid of falling or not, whether they were able towalk or used a wheelchair, use of walking aids, andthe length of the stay in a nursing home werecollected.Muscle strengthGrip strength in both hands was tested with a Jamardynamometer (Sammons Preston), a method shownto have high intra- and inter-tester reliability(Hamilton et al., 1994; Peolsson et al., 2001) andvalidity (Bellace et al., 2000). Information onreliability and validity are not based on nursinghome residents. The test was repeated three times,and the mean value for each hand of the Norwegianand Swedish population and the mean value (in kg)for each hand was recorded. In Denmark, theCollin handheld dynamometer was used formeasuring grip strength (Chau et al., 1997). Legmuscle strength was evaluated by means of a chair–stand test (Guralnik et al., 1994). Each subject wasasked to stand up from sitting on a chair with a seatheight of 45-47cm with arm rests, with or withoutthe support of his/her arms. The ability wasrecorded by stop-watch, and if successful, thesubject was then asked to stand up and sit downfive times in a row, as quickly as possible. The totaltime was used as the outcome. Participants withless than five stands in a row were not included inthe calculations (in seconds) for the ‘Timed ChairStand Test’. The Timed Chair Stand Test has beenshown to have high test–retest reliability and isconsidered to be a sensitive test for evaluating theeffects of exercise (Jette et al., 1999; Ostchega etal., 2000; Ritchie et al., 2005). It also displaysdiscriminative and concurrent validity properties(Whitney et al., 2005). Information on validity andreliability is not based on nursing home residents.Balance functionBerg’s Balance Scale (BBS) consists of 14 tasks ofrelevance to everyday life (Berg et al., 1989).Scoring is based on the ability to perform itemsindependently and to meet given time or distancerequirements. Each item is scored along a scale 0-4,giving a maximum total score of 56, called BBSsum.The scale has been shown to possess verygood intra- and inter-rater reliability in both anelderly population and in stroke patients (Berg etal., 1989; 1995). Acceptable validity estimates havealso been reported (Berg et al., 1992). Informationon validity and reliability is not based on nursinghome residents.The Falls Efficacy Scale (FES) is a subjectiverating scale regarding perceived balance in dailyactivities. The scale has ten items, and each item isgraded 0-10, where 0 corresponds to ”not confidentat all” and 10 to ”completely confident”. The scalewas developed by Tinetti et al., (1991) and has beentranslated into Swedish (FES(S)) and extended byHellström et al., (1999). FES(S) consists of 13activities including both personal ADL andinstrumental ADL, giving a maximum score of 130,called FES(S)-sum. A higher score denotes betterconfidence in performing the activities withoutfalling. FES(S) has been demonstrated to have goodtest–retest reliability (Hellström et al., 1999), agood responsiveness ratio (Hellström et al., 2002)and concurrent validity (Hellström et al., 2001) isreported for FES(S). Information on validity andreliability is not based on nursing home residents.Cognitive function was estimated according to theMini-Mental State Examination (MMSE), a briefscreening test. It ranges from 0 to 30, calledMMSE-sum, where a high score indicates goodcognitive function (Folstein et al., 1975). The testGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 6

has shown satisfactory reliability (Kukull et al.,1994). Information on validity and reliability is notbased on nursing home residents.MobilityWalking and wheelchair (WC) propulsion at selfselectedand maximum walking speed (m/s) or, fornon-walkers, self-selected and maximumwheelchair propulsion speed was tested indoors fora distance of 10m. There was no acceleration anddeceleration phase. The type of walking aids usedwas recorded. The walking test has been shown tohave a good intra- and inter-rater reliability(Connelly et al., 1996). Information on validity andreliability is not based on nursing home residents.Activities of Daily Living (ADL)Performance in Activities of Daily Living (ADL)was described according to the FunctionalIndependence Measure (FIM) (Buffali, 1994). Theinstrument consists of 18 items (13 itemsconcerning motor abilities and 5 items concerningcognition) rated on a seven-level ordinal scale thatdescribes levels of complete dependence (level 1) tocomplete independence (level 7) in the performanceof basic living activities. The maximum score is 91points on the motor scale (item a-m), called ‘FIMam’,and 35 points on the cognitive scale, called‘FIMn-r’, (item n-r). Both reliability and validityhave been found to be good (Cohen & Marino;2000, Finch et al., 2002). The ratings were done bya staff member who knew the participant well.Participants with results from less than 75% of theFIM items (> 3 items on ‘FIMa-m’ and >1 item on‘FIMn-r’) were excluded from all the calculations.If one, two or three items on ‘FIM a-m’ and oneitem on ‘FIMn-r’ were missing, the individualmedian score on that scale was used to replace themand the total sum was recalculated from that(Twisk& de Vente, 2002).Physiotherapy Clinical Outcome Variables (COVS)cover 13 different activities related to transfers.Each item is scored according to a scale rangingfrom 1 to 7, and with a sum score, called COVSsum,ranging from 13 to 91, where a high scoreindicates good functioning. The instrument hasbeen demonstrated to have a very good inter-raterand test–retest reliability (Seaby & Torrance, 1989),a good content (Seaby & Torrance, 1989) andconstruct validity (Hajek et al., 1997) and to besensitive to change (Przybylski et al., 1996).Physical activityExtent and frequency of mobility were assessedusing The Nursing Home Life Space Diameter(NHLSD) based on self-report/staff evaluation.“Life space” refers to the area throughout which anindividual moves during the previous two weeksand is estimated with the help of a six-grade scaleranging from 0 (never) to 5 (> 3times a day). Inaddition, a two-grade scale is used regardingdependence on human assistance for mobility(0=dependent, 1=independent). The scores can becomputed in two ways, either for only the area theperson moves around in, and the maximum score,NHLSD-area, is then 50 points, or in addition, thedependence on human assistance for mobility, andthen the maximum score, NHLSD- dependence, is100 points. Inter- and intra-rater reliability havebeen found to be high for nursing home residents,and the construct validity moderate (Tinetti &Ginter, 1990).ProcedureThe testing was performed by researchphysiotherapists or occupational therapists. Beforethe study was initiated, testers from the differentresearch sites took part in a training programme ontesting procedures in order to ensure high inter-ratertest reliability (see Frändin et al., 2009). Thetraining for the assessors achieved a predeterminedlevel of agreement and consensus of this level wasachieved for all instruments. The order of carringout the measurements is according to Table 1.Data AnalysisData were analysed using the SPSS statisticalpackage, version 17.0 (SPSS Inc., 2007). The levelof significance was set to p≤ 0.05. All thecontinuous variables were tested for normality byKolmogrorov-Smirnov statistic. The results of theKolmogrorov-Smirnov statistic showed that anormal distribution could not be assumed. In ourcase the p value was 0.000 for all the continuousvariables, thus suggesting violation of theassumption of normality (Pallant, 2007).Descriptive statistics were used to categorize thepopulation demographics. Spearman’s correlationcoefficient was used to explore correlation amongthe variables. T-tests are used to detect differencesbetween two groups (e.g. males and female)(Pallant, 2007). Mann Whitney U-tests are used forordinal data and non normally distributed variablesand chi-square for dichotomous values.Validity refers to the relationship between what atest is meant to measure and what it actually doesmeasure (Portney & Watkins, 2009) and isestimated by correlation analyses. The feasibility ofthe performance-based and self-reportedmeasurements was tested by examining ceiling andfloor effect of the subjects who had completed themeasurement, see Table 1. Floor and ceiling effectswere considered to be present if more than 15% ofthe respondents achieved the lowest or highestGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 7

Table 1. Distribution of minimum, maximum, Percentile 25-75, median, mean and standard deviation for the total population(N=322), except for grip strength where the total population (N Sweden & Norway =256)╬ a higher value indicate better performance/result except for Timed Chair Stand Test where higher value indicate poorer performance and vc. *’ number of participants completing the test. Minimum(%)= signifies the number (percent) of minimum value and Maximum (%) = signifies the number (percent) of maximum value; ╬╬ Denmark excluded , % means of those who participatedAbbreviations: N= the total population i.e. Norway, Denmark and Sweden, N Sweden & Norway : the total population i.e. Norway and Sweden,, n:the amount of participants performing the test. P= point.FES(S)-sum : Sumscore Falls Efficacy Scale, Swedish version ; FIMa-.m: Functional Independence Measure 13 items concerning motor abilities; FIM n-r : Functional Independence Measure 5 itemsconcerning cognition NHLSD; The Nursing Home Life Space Diameter; NHLSD area= extension of physical activity, NHLSD dependence= dependency in physical activity.Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 9Measurements ╬ Completion status: number and(%)**Minimum(%)Scores parametersMaximum(%)Percentile 25-75 MedianMean StandarddeviationGrip strength: non dominant hand (kg) π 250 (97.7) 0(2.8) 55 (0.4) 7.3-18.7 12.5 13.6 8.7Grip strength: non dominant hand (kg) π 239 (93.4) 0(4.6) 38.3(0.4) 6.3-16.7 10.3 11.8 7.8Timed Chair Stand Test(Five stands) (seconds) 144(44.7) 8 (0.7) 219(0.7) 19.2-44.8 28.5 35.8 28.8Berg’s Balance Scale ( min 0p,max 56p) 302(92.9) 0 (9.9) 56(0.7) 4.0-33.0 16.0 19.7 16.4FES(S)-sum (min 0p, max 130p) 226(70.2) 0(7.1) 130(11.1) 38.0-110.0 75.0 72.0 41.7Mini-Mental State Examination (min 0p, max 30p) 305(95.3) 0(1.6) 30(2.3) 13.0-25.0 19.0 18.1 7.9Self-selected speed 10 m 235(77.3)-resident walking 192 (61.5) 0.08(0.5) 1.15(0.5) 0.32-0,59 0.43 0.45 0.28-resident using wheelchair 43(15.8) 0.04(2.3) 3.33 (2.3) 0.14-0.46 0.29 0..36 0.47Maximal speed 10 m 214 (68.9)- resident walking 180(56.5) 0.09(0.6) 1.43(1.7) 0.44-0.83 0.63 0.63 0.32- resident using wheelchair resident using wheelchair 34(12.4) 0.06 (2.9) 2.50(2.9) 0.23- 0. 63 0.40 0.48 0.41FIMa-m(min 13p, max 91) 313(97.2) 13(2.9) 91(1.0) 27.0-71.0 47.0 49.4 24.1FIMn-r (min 5p, max 35p) 309(96.0) 5(1.0) 35(11.0) 16.0-32.0 25.0 23.7 9.3Physiotherapy Clinical Outcome Variables (COVS) (min 10p, max292(90.7)91p ╬)NHLSD: area** (min 0p, max 50p) 244(75.8)13(0.3)0(1.2) 50(4.1)91 (1.4) 35-72.58.054.5 20.718.0-33. 24.0/ 25.2 10.9NHLSD: dependence** (min 0p, max 50p) 239(74.2) 0(1.3) 100(3.3) 24.0-52.0 36.0 41.0 23.0╬ a higher value of the variable indicate better performance/result except for Timed Chair Stand Test where higher value indicate poorer performance; π Denmark excluded

Activities of daily living. The ‘FIMa-m’ wasregistered as completed for 97.2 % of the residentswith a median score of 47 points and ‘FIMn-r’ wascompleted for 96 %, with a median score of 25points (Table 1).The COVS was completed by 90.7 % , with amedian score of 58 points (Table 1).Regarding physical activity the NHLSD: area wascompleted by 75.8% (Table 1) with a median scoreof 24.0 points for the subscale that addresses extentdependence 74.2 % had scores and the value ofmedian was 36.0 points.IntercorrelationsTable 2 shows the correlation coefficients betweenthe residents’ scores of tests on muscle strength,balance, cognitive function, mobility, ADL andphysical activity. A high score on all themeasurements indicates better results, except forone measure (“the Timed Chair Stand”) where ahigh score indicates poor results, and therefore thecorrelations associated with the ‘Timed Chair Standtest’ show negative values. The results presented inTable 2 indicate significant correlations betweenmeasurements, ranging between 0.14 and 0.90.Nineteen comparisons have a correlation coefficientof 0.50 or larger.DISCUSSIONThe aim of this study was to investigate thefeasibility of measurements of muscle strength,balance, cognitive function, mobility, ADL andphysical activity when used in nursing homeresidents as well as the level of correlation betweenthem. Our baseline data show that elderly nursinghome residents in three Scandinavian countries area heterogeneous group. The data show that elderlynursing home residents differed greatly in theirperformance on the different tests. The variation inthe physical and cognitive abilities amonginstitutional residents has also been recognised byother authors (Lazowski et al., 1999; Kolanowski etal., 2006; Lindelöf et al., 2008). The fact that ourstudy group is heterogeneous indicates thatassessment of elderly persons should beindividually tailored. Little published data wasfound regarding the functional level of nursinghome residents in these three Scandinaviancountries. However, the Minimum Data Set (MDS)and national surveys have yielded considerableinformation about this population in the US whereZhang et al.,( 2009) reported clinical measurementsof nursing home residents by using Online SurveyCertification and Reporting measuring regardingmobility, mental status, skin integrity, need forspecial care and medication. The results in all themeasurement scales used cover the scale’s wholerange which could be one indicator of goodfeasibility for the measurements . We observed noceiling effect or floor effect, which could be anotherindicator of feasibility of the measurement. Ourresults show that the degree of functionaldependence is high for persons living in nursinghomes as shown by earlier study (Koroknay et al1996; Bentzen et al 2008; Lee et al 2009). Based onour results, measurements in further researchshould focus on the feasibility of instrumentssuitable for those with the lowest level offunctioning.Feasibility is in this study related also to how manyhave completed the tests. In general more than70% of the sample completed the tests. FIM wasthe test on which the highest number of individualsperformed. The high completion rate may be due tothe fact that it was based on staff evaluation. TheFIM is the most widely used measure of functionalstatus in rehabilitation patients in the United States(Thomas et al., 2007). The FIM contains moredomains and a wider score range than the COVS.An additional benefit of measuring functional statuslies in the ability to target interventions aimed atpreventing future decline. Identifying functionallyimpaired persons may lead to opportunities toimprove functional outcomes (Fiatrone et al.,1994). The nursing home population is becomingincreasingly functionally impaired (Thomas et al.,2007; Selbaek et al., 2007) and this seems to be auseful test for most of our participants.When the number of participants (n) is lower than258, means that 20% of the 322 participants havenot performed the test for some reasons. This couldindicate that the tests of these instruments are toodemanding to use for frail paricipants. It couldfurther indicate lack of willingness or availability ofthe participants or the staff to perform the tests,because in some case the measurements were basedon the staff evaluation). The ‘Timed Chair StandTest’ was only completed by 44.7 %, however, butthat can be explained by the fact that only 56.6 % ofthe residents could rise from a chair independently.Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 10

Table 2.The correlation matrix for measurements of strength, balance, cognitive function, mobility, Activity of Daily Living and physical activityVariables ╬ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12╬ a higher value of the variable indicate better performance/result except for Timed Chair Stand Test where higher value indicate poorer performance; π Denmark excluded * Correlation is significant atthe 0.05 level (2-tailed) and ** Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed).Abbreviations: FES(S)-sum : Sumscore Falls Efficacy Scale, Swedish version; FIMa-.m: Functional Independence Measure 13 items concerning motor abilities; FIM n-r : Functional IndependenceMeasure 5 items concerning cognition NHLSD; The Nursing Home Life Space Diameter; NHLSD area= extension of physical activity, NHLSD dependence= dependency in physical activity.Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 111) Grip strength: dominant hand (kg) π 12)Grip strength: non dominant hand(kg) π .81** 13)Timed Chair Stand Test(Five stands) (seconds) -.32** - 1.32**4) FES(S)-sum (min 0p, max 130p) .03 .10 -.36** 15) Berg’s Balance Scale (min 0p, max 56p) .21** .24** -.57** .44** 16) Mini-Mental State Examination (min 0p, max 30p) .32* .24** -.22* .16* .28* 17) Self-selected speed -resident walking 10 m .13 .17* -.58** .38** .68** .15* 18) Maximum speed - resident walking 10 m .12 .17* -.51** .38** .66** .83** 19) Physiotherapy Clinical Outcome Variables (min 10p, max 91p ╬ ) .21** .26** -.54** .42** .90** .31** .71** .66** 110) FIMa-m (min 13p, max 91) .26* 28.** -.44** .27** .83** .46** .53** .49** 1 111) FIM n-r (min 5p, max 35p) .30** 21** -.18* .30** .28** .74** .13* .14* 1 112) NHLSD: area** (min 0p, max 50p) .24** .23 -.30 .22** .38** .24** .30** .32** .32** .38** .23** 113) NHLSD: dependence** (min 0p, max 50p) .33** .32** -.38** .31** .52** 33** .36** .36** .52** .59** .28* .87**

Residents in nursing homes seems to be too frailand unlikely to accomplish all tests, whichcorrespond well our results that those whoperformed the ‘Timed Chair Stand Test’ hadsignificantly better results on grip strength for bothdominant hand and non dominant hand, BBS-sum,MMS-sum, PCOV (S) –sum, ‘FIMa-m’ as well as‘FIMn-r’ compared to those who had missingresults on the ‘Timed Chair Stand Test’. Thiscorrespond with other researchers who have shownthat time used to complete five chair stands reflectbalance and functional mobility (Rossiter-Fornoffet al., 1995).Tests based upon self-reported functioning orfunctioning reported by other and actualperformances are assumed to complement eachother (Guralnik et al 1994; Hoeymans et al. 1997;Guo et al., 2000; Alexander et al., 2000). Guralniket al. (1989) and Eekhof et al. (2000) state thatperformance-based tests are better than selfreportedmeasures in terms of validity, reliabilityand sensitivity to change. The observedperformance is a criterion against which to compareself-reports, because of its potential to provide moredetailed assessment of functioning (Magaziner etal., 1997). There are conceptual differencesbetween these types of data. Self-reports are closerto the concept of disability because they reflectsubjective performance within a socio-culturalcontext, while assessment by an external observer iscloser to objective functional limitations (Ferrer etal., 1999). Individuals with a limitation in one ormore specific tasks may have adapted to theirenvironment and thus do not perceive thislimitation as a disability. Also, a limitation may nottranslate into a disability if the specific activity isirrelevant for the individual in his or her daily life.Therefore, very high agreement should not beexpected, although a combined use of the two typesof measure may improve the assessment ofdisability (Merrill et al., 1997). The correlationpattern between the different self-reported andperformance-based measurement, representingmuscle strength, balance, cognitive function,mobility, ADL and physical activity are evidence ofa moderate to high level of concurrent validity(Table 2). What counts as a “satisfactory” level ofcorrelation between measurements are a matter ofinterpretation and may reflect how conceptuallylinked they are. According to Cohen’s (1988)criteria for a correlation, a correlation of 0.5 islarge, 0.3 is moderate, and 0.1 is small. Smallcorrelation indicate that they at conceptuallydistinct different measurements and may notmeasure same or similar constructs. Thecorrelations between the instruments used in thisstudy could be characterized as small, moderate andlarge, ranging from 0.13 to 0.90. This is an qualityrather than a defect. If the correlations between twoinstruments were very close, it would mean thatinstruments were redundant. Multicollinearityexists when independent variables are highlycorrelated (r=0.9 or above) which means that theyare measuring quite similar constructs (Pallant,2007). Pallant state that correlations up around 0.8or 0.9 are reason for concern of considingremoving one of them. Indication for removingmeasurements in our study are the high correlationcoefficients regarding BBS-sum and COVS (r= 90),NHLSD: area and NHLSD: dependence (r=0.87),‘FIMa-m’ and BBS-sum ( r= 0.82)The relationship between balance and functionalmeasure as FIM has been well documented bynumerous researchers (Boffelli et al., 1996; Thomaset al., 2007; Wang et al., 2009). Other researchershave found strong association between the BBS andADL-measurements as Barthel (Berg et al., 1992),which corresponds well with our results. Accordingto Berg et al. (1992) balance has strong correlationswith gait speed (r=0.76, p < 0.05) which fits withour results. Our result regarding tests of musclestrength fits well with the results of Thapa et al.(1994) and Tietjen–Smith et al. (2006). Thapa et al.(1994) report a correlation coefficient of 0.54 (p

(Wolter & Studenski, 1996; Resnick 2005;Kirkevold & Engedal, 2006; Blanchard et al.,2007), walking ability and grip strength (Giuliani etal., 2008), as well as NHLSD (Tinetti and Ginter,1990) and fear of falling (Blanchard et al., 2007).General conclusions must be drawn with cautionand no conclusions should be drawn outside anursing home setting.In conclusion, our study showed that nursing homeresidents in the three Scandinavian coutries are aheterogeneous group regarding functioning andmostly function at a low level. Sixty-four per centwere able to walk with or without walking aids.Fifty-nine per cent were able to rise independentlyfrom a chair once. The instruments in thispopulation seems to be feasible since theparticipation in the tests was 70% or more exceptfor the 10 m Walking Test and the ‘Timed ChairStand Test’ and among those tested we perceivedno floor or ceiling effect. The significant correlationcoefficients between the different measurements ofmuscle strength, mobility, balance, the performanceof the Activities of Daily Living (ADL), physicalactivity and cognitive function range from 0.14 to0.90. More research is needed towards theestablishment of an accreditation standard for use innursing homes.REFERENCESAlexander, N.B., Guire, K.E., Thelen, D.G., Ashton-Miller, J.A., Schultz, A.B,, Grunawalt, J.C., & Giordani B. (2000). Selfreportedwalking ability predicts functional mobility performance in frail older adults. Journal of the American GeriatriatricSociety, 48, 1408-1413.Bellace, J.V., Healy, D., Besser, M.P., Byron, T.,& Hohman, L. (2000). Validity of the Dexter Evaluation System's JamarDynamometer attachment for assessment of hand grip strength in a normal population. Journal of Hand Therapy, 13, 46-51.Benjamin, K., Edwards, N., & Caswell, W. (2009). Factors influencing the physical activity of older adults in long-term care:administrators' perspectives. Journal of Aging & Physical Activity, 17, 181-195.Benson J., & Schell, BA. (1997). Measurement theory: application to occupational and physical therapy. In: Van Deusen, J.,Brant, D. Assessment in Occupational Therapy and Physical Therapy. Philadelphia. Pa: WB Saunders co, 3-24.Berg, K., Wood-Dauphinee, S, Williams, J.I., & Gayton, D. (1989). Measuring balance in the elderly: preliminarydevelopment of an instrument. Physiotherapy Canada, 41, 304-311.Berg, K., Wood-Dauphinee, S., & Williams, J.I. (1995). The Balance scale: Reliability assessment with elderly residents andpatients with an acute stroke. Scandinavian Journal of Rehabilitation Medicine, 27, 27-36.Berg, K., Maki, BE., Williams, J.I., Holliday, P.J., & Wood-Dauphinee, S. (1992.). Clinical and laboratory measurements ofpostural balance in an elderly population. Archives of Physical Medicine & Rehabilitation, 73, 1073-1080.Blanchard, R.A., Myers, A.M., & Pearce, N.J. (2007). Reliability, construct validity, and clinical feasibility of the activitiesspecificfall caution scale for residential living seniors. Archives of Physical Medicine & Rehabilitation, 88, 732-739.Boffelli, S., Franzoni, S., Rozzini, R., Barbisoni, P., Bertozzi, B., & Trabucchi, M. (1996). Assessment of functional abilitywith the bed rise difficulty scale in a group of elderly patients. Gerontology, 42, 294-300.Buffalo (1993). Guide for the Uniform Set for Medical Rehabilitation (adult FIM), version 4.0 (Swedish version 1994)Buffalo, State University of New York.Chau, N., Petry, D., Bourgkard, E., Huguenin, P., Remy, E.,& Andre, J.M.(1997). Comparison between estimates of handvolume and hand strengths with sex and age with and without anthropometric data in healthy working people. EuropeanJournal of Epidemiolgy, 13,:309-316.Cohen, M.E, & Marino, R.J. (2000). The tools of disability outcomes research functional status measures. Archives ofPhysical Medicine & Rehabilitation, 81(12 Suppl 2),S21-29.Connelly, D.M., Stevenson, T.J., & Vandervoort, A.A.(1996). Between- and within-rater reliability of walking tests in a frailelderly population. Physiotherapy Canada, 48, 47-51.Deschamps, A., Onifade, C., Decamps, A., & Bourdel-Marchasson, I.(2009). Health-related quality of life in frailinstitutionalized elderly: effects of a cognition-action intervention and Tai Chi. Journal Of Aging And Physical Activity,17,236-248.Eekhof, J.A., De Bock, G.H, Schaapveld, K., & Springer, M.P. (2000), Screening for hearing and visual loss among elderlywith questionnaires and tests: which method is the most convincing for action? Scandinavian Journal of Primary HealthCare,18, 203-207.Feinstein, A.R.(1987). Clinimetrics. New Haven: Yale University Press.Ferrer, M., Lamarca, R., Orfila, F, & Alonso, J. (1999). Comparison of performance-based and self-rated functional capacityin Spanish elderly. American Journal of Epidemiology 1999; 149: 228-235.Finch, E.B.D., Stratford, P.W., & Mayo, N.E. (2002) Physical rehabilitation outcome measures. 2nd ed.: CanadianPhysiotherapy Association.Folstein, M.F., Folstein, S.F., & McHugh, P.R.(1975). “Mini-mental state”. A practical method for grading the cognitive stateof patients for the clinician. Journal of Psychiatric Research, 12, 189-198.Frändin, K., Borell, L., Grönstedt, H., Bergland, A.,Helbostad, J.L., Puggaard, L., et al. (2009).Nordic multi-center study onphysical and daily activities for residents in nursing home settings: design for a randomized, controlled trial. Aging Clinical& Experimental Research, 21, 314-22.Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 13

Giuliani, C.A., Gruber-Baldini, A.L., Park, N.S., Schrodt, L.A., Rokoske, F., Sloane, P.D., & Zimmerman S. (2008).Physicalperformance characteristics of assisted living residents and risk for adverse health outcomes. The Gerontologist, 48, 203-212.Guo, X., Matousek, M., Sonn, U,, Sundh, V,, & Steen, B. (2000). Self-reported and performance-based mobility related toinstrumental activities of daily living in women aged 62 years and older. A population study. Aging (Milano), 12, 295-300.Guralnik, J.M, Branch LG, Cummings SR, & Curb JD.(1989). Physical performance measures in aging research. Journal ofGerontology, 44: M141-146.Guralnik, J.M., Simonsick, E.M., Ferrucci, L., Glynn, R.J., Berkman, L.F., Blazer, D.G. et al. (1994). A short physicalperformance battery assessing lower extremity function: Association with self-reported disability and prediction of mortalityand nursing home admission. Journal of Gerontology, 49, M85-94.Hajek, V.E., Gagnon, S., & Ruderman, J.E.(1997). Cognitive and functional assessments of stroke patients: an analysis oftheir relation. Archives of Physical Medicine & Rehabilitation, 78, 1331-1337.Hamilton, A., Balnave, R., & Adams, R. (1994). Grip strength testing reliability. Journal of Hand Therapy, 7, 163-170.Hellström, K., & Lindmark, B. (1999). Fear of falling in patients with stroke: a reliability study. Clinical Rehabilitation, 13,509-517.Hellström, K., Lindmark, B., & Fugl-Meyer, A.(2002). The Falls-Efficacy Scale, Swedish version: does it reflect clinicallymeaningful changes after stroke? Disability & Rehabilitation, 9, 471-481.Hellström, K., Nilsson, L., & Fugl-Meyer, A.(2001). Relationship of confidence in task performance with balance and motorfunction. Physiotherapy Theory & Practice, 17, 55-65.Hellström, K., Lindmark, B., Wahlberg, B., & Fugl-Meyer, A. (2003). Self-efficacy in relation to impairments and activitiesof daily living disability in elderly stroke patients: A prospective investigation. Journal of Rehabilitation Medicine, 35, 202-207.Hoeymans, N., Feskens, E.J.M., Van Den Bos, G.A.M., & Kromhout, D.(1997). Age, time, and cohort effects on functionalstatus and self-rated health in elderly men. American Journal of Public Health, 87, 1620-1625.Hulter-Åsberg, K (1990). ADL-Trappan (The ADL Staircase. In Swedish). Lund, Sweden: Studentlitteratur.Jette, A.M., Jette, D.U., Ng J., Plotkin D.J., & Bach M.A. (1999). Are performance-based measures sufficiently reliable foruse in multicenter trials? Journals of Gerontology Series A—Biological Sciences and Medical Sciences, 54, M3-6.Jette, A.M., Lachman, M., Giorgetti, M.M., Assmann, S.F., Harris, B.A., Levenson, C., et al. (1999). Exercise –it’s never toolate: The Strong-for –Life Program. American Journal of Public Health, 89, 66-72.Kane, RA., & Kane, R.I. (2000) Assessing older persons: measures, meaning, and practical applications. Oxford : OxfordUniversity Press.Kirkevold, O., & Engedal, K.(2006). The quality of care in Norwegian nursing homes. Scandinavian Journal of CaringSciences, 20, 177-183.Kolanowski, A., Buettner, L., Litaker, M., & Yu F. (2006).Factors that relate to activity engagement in nursing homeresidents. American Journal of Alzheimer's Disease & Other Dementias, 21, 15-22.Kukull, W.A., Larson, E.B., Teri, L., Bowen, J., McCormick, W., & Pfanschmidt, M.L.(1994). The Mini-Mental StateExamination score and the clinical diagnosis of dementia. Journal of Clinical Epidemiology, 47, 1061-1067.Lazowski, D.A., Ecclestone, N.A., Myers, A.M., Paterson, D.H., Tudor-Locke, C., Fitzgerald, C., et al.(1999). A randomizedoutcome evaluation of group exercise programs in long-term care institutions. Journals of Gerontology Series A-BiologicalSciences & Medical Sciences, 54, M621-628.Lindelöf, N. (2008). Effects and experiences of high-intensity functional exercise programmes among older people withphysical or cognitive impairment (Doctoral thesis). Sweden: Luleå University of Technology.Magaziner, J., Zimmerman, S.I., Gruber-Baldini, A.L., Hebel, J.R., & Fox KM. (1997). Proxy reporting in five areas offunctional status. Comparison with self-reports and observations of performance. American Journal of Epidemiology, 146,418-428.McHorney, C.A., & Tarlov, A.R. (1995). Individual-patient monitoring in clinical practice: are available health status surveysadequate? Quality of Life Research,4, 293-307.Ostchega, Y., Harris, T.B., Hirsch, R., Parsons, V.L., Kington, R., & Katzoff, M.(2000). Reliability and prevalence ofphysical performance examination assessing mobility and balance in older persons in the US: data from the Third NationalHealth and Nutrition Examination Survey. Journal of the American Geriatrics Society, 48, 1136-1141.Pallant, J.(2007). SPSS Survival Manual. Third edition Open University Press.Peolsson, A., Hedlund, R., & Oberg, B. (2001).Intra- and inter-tester reliability and reference values for handgrip strength.Journal of Rehabilitation Medicine, 33, 36-41.Portney, L & Watkins, M (2009). Foundations of clinical research : applications to practice. Upper Saddle River : PearsonPrentice Hall, 3rd ed., 892 s. ill.Przybylski, B.R., Dumont, E.D., Watkins, M.E., Warren, S.A., Beaulne, A.P., & Lier, D.A (1996). Outcomes of enhancedphysical and occupational therapy service in a nursing home setting. Archives of Physical Medicine & Rehabilitation, 77,554-561.Resnick, B.(2005 ). Reliability and validity of the Outcome Expectations for Exercise Scale-2. Journal of Aging & PhysicalActivity, 13, 382-394.Ritchie, C., Trost, S.G., Brown, W., & Armit, C.(2005). Reliability and validity of physical fitness field tests for adults aged55 to 70 years. Journal of Science and Medicine in Sport, 8, 61-70.Rockwood, K., Fox,R.A., Stolee, P., Robertson, D., & Beattie, B.L.(1994). Frailty in elderly people: an evolving concept.Canadian Medical Association Journal, 150, 489-495.Rockwood, K., Awalt, E., Carver, D., & MacKnight, C. (2000). Feasibility and measurement properties of functional reachand the Timed Up and Go tests in the Canadian Study of Health and Aging. Journal of Gerontology: Medical Sciences, 55A,M70-M73.Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 14

Rossiter-Fornoff, J.E., Wolf, S.L., Wolfson, L.I., & Buchner, D.M. (1995). A cross-sectional validation study of the FICSITcommon data base static balance measures. Journals of Gerontology Series A: Biological Sciences and Medical Sciences, 50,M291-M297.Salkeld, G., Cameron, I.D., Cumming, R.G., Easter, S., Seymoor, E., Kurrie, S.E., et al.(2000). Quality of life related to fear of falling and hip fracture in older women: A timetrade off study. British Medical Journal, 320, 241-246.Schroeder, J.M., Nau, K.L., Osness, W., & Potteiger, J.A (1998). Comparison of life satisfaction, functional ability, physicalcharacteristics, and activity level among older adults in various living settings. Journal of Ageing and Physical Activity 6,340-349.Seaby, L., & Torrance, G. (1989). Reliability of a physiotherapy functional assessment used in a rehabilitation setting.Physiotherapy Canada, 41, 264-270.Selbaek, G., Kirkevold, Ø., & Engedal, K.(2007) The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances andthe use of psychotropic drugs in Norwegian nursing homes. International Journal of Geriatric Psychiatry, 22, 843-849.Simonsick, E.M., Maffeo, C.E., Rogers, S.K., & Skinner, E.A, (1997). Methodology and feasibility of a home-basedexamination in disabled older women: The women’s health and aging study. Journal of Gerontology: Medical Sciences, 52A,M264-274.Stathi, A., & Simey, P. (2007).Quality of life in the Fourth Age: exercise experiences of nursing home residents. Journal ofAging and Physical Activity, 15, 272-286.Thapa, P.B., Fought, R.L., Kormicki, M., & Ray, W.A. (1994), Comparison of Clinical and Biomechanical Measures ofbalance and mobility in elderly nursing home residents. Journal of the American Geriatrics Society, 42, 493-500.Thomas, D.R., Marren, K., Banks, W., & Morley, J. (2007). Do objective measurements of physical function in ambulatorynursing home women improve assessment of functional status? Journal of the American Medical Directors Association, 8,469-476.Tietjen-Smith, T., Smith, S.W., Martin, M., Henry, R., Weeks, S., & Bryant, A. (2006). Grip strength in relation to overallstrength and functional capacity in very old and oldest old females. Physical & Occupational Therapy in Geriatrics, 24, 63-78.Tinetti, M.E., Richman, D., & Powell, L.(1991). Falls efficacy as a measure of fear of falling. The Journals of Gerontology,Series B: Psychological Sciences, 45, 239-242.Tinetti, M.E., & Ginter, S.F.(1990) The nursing home life-space diameter. A measure of extent and frequency of mobilityamong nursing home residents. Journal of the American Geriatrics Society, 38, 1311-1315.Twisk, J., & de Vente, W. (2002). Attrition in longitudinal studies. How to deal with missing data. Journal of ClinicalEpidemiology, 55, 329-37.Wang, J, Kane, R.L., Eberly, L.E, Virnig,B.A., & Chang, L.H.(2009).The effects ofresident and nursing home characteristicson activities of daily living. Journals ofGerontology Series A: Biological Sciences& Medical Sciences, 64, 473-480.Whitney, S.L., Wrisley, D.M., Marchetti,G.F., Gee, M.A., Redfern, M.S., &Furman, J.M. (2005). Clinicalmeasurement of sit-to-stand performance inpeople with balance disorders: Validity ofdata for the five-times-sit-to-stand test.Physical Therapy, 85,1034-1045.Wolter L.L., & Studenski, S.A. (1996). Aclinical synthesis of falls intervention trials.Topics in Geriatric Rehabilitation, 11, 9-19.Kontakt:Astrid BerglandProfessor, Ph.D, Researcher,PhysiotherapistOslo University College, Faculty ofHealth Sciences,Box 4, St. Olavs plass, 0130, Oslo,Norway phone +4722452507, epost:astrid.bergland@hf.hio.noGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 15

PROSJEKTAktiv og stø - selv om du er sprøTekst og foto:Anne-Grete Melkerud, Sykehuset ØstfoldArtikkelen er trykket i Diagnosen,Sykehuset Østfold, juni 2010Gjengitt med tillatelseNy forskningsstudie i Sykehuset Østfoldfjerner all tvil; benskjøre damer blir merbevegelige, får bedre balanse og får øktlivskvalitet når de trener.Alle vet at det er sunt å trene. Men hvorstor effekt har treningen egentlig? Og hvorviktig er den for kvinner med osteoporose?Dette spørsmålet ønsket fysioterapeuteneHilde Thorsen og Rannveig Kåresen vedfysioterapiavdelingen i Sykehuset Østfold åfinne svar på. I samarbeid med Høgskolen iOslo har de gjennomført en randomisert,kontrollert studie hvor 89 damer deltok.Prosjektet ble kalt ”Aktiv og stø – selv omdu er sprø”.Utgangspunktet for studien var at mangepasienter ble diagnostisert ogmedikamentell behandling ble satt i gangved osteoporosepoliklinikken. Svært få avdisse pasientene fikk oppfølging ogveiledning av fysioterapeut. Dennepasientgruppen fikk som oftestførst kontakt med fysioterapeut når de bleinnlagt i sykehuset for utredning aveventuell fraktur,smertelindring ogmobilisering.– Ønsket vårt var å fangeopp pasientene tidligereslik at vi kunne prøve åforebygge eventuelle fallsom kunne føre til nyebrudd i ryggen, sierfysioterapeut Hilde Thorsen.Hver tredje kvinneOsteoporose / benskjørhet er en tilstandmed redusert benmasse og endretbenstruktur slik at det lettere oppstårbrudd. Verdens helseorganisasjon (WHO)har definert osteoporose som ”benmasse2,5 standardavvik eller mer undergjennomsnittet til premenopausale friskekvinner”, dvs. kvinner som ikke har kommeti overgangsalder. I følge WHO sindefinisjon, har ca 30 % av kvinner som harvært i overgangsalderen, osteoporose.De vanligste konsekvensene avosteoporose er frakturer, ryggsmerter,begrensninger i fysisk funksjon,psykososiale problemer, samt redusertlivskvalitet.Pasientene fikk trening 2 ganger iuken i 3 mnd og 3 timerveiledning– Osteoporose kan også ramme menn, mensiden det er overvekt av kvinner som fårdenne diagnosen, valgte vi å konsentrereoss om kvinnelige pasienter, sier Thorsen.Fysioterapeutene startet arbeidet medstudien i 2004. Deltagere ble rekruttert fraOsteoporose poliklinikken som på dettidspunktet lå under reumatologiskavdeling i Sarpsborg. Kvinnene som blespurt om de ønsket å være med var fra 60år og oppover, med etablert kliniskosteoporose og hadde minst ett brudd iryggen, verifisert av radiolog. Osteoporoseskulle være påvist ved at bentetthet haddeGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 16

litt målt med Dual-Energy X-RayAbsorptiometry (DXA).Pasientene skulle være hjemmeboende ogde skulle kunne komme seg til sykehuset påegenhånd.Redde for å falleFormålet med studien var å undersøkeeffekten av trening på sykdomsspesifikk oggenerisk helserelatert livskvalitet så vel sompå mobilitet og balanse for kvinner medosteoporose og minimum ett vertebraltbrudd.– Vår hypotese var at 3 måneder medtrening og en tre timers veiledning omhvordan forholde seg til osteoporose, villeha en betydelig positiv effekt på helelivssituasjonen for disse kvinnene.Vi så at mange som hadde hatt brudd iryggen var redde for å bevege seg i frykt forå falle og at mange ble sittende inne ogfølte seg isolerte. Målet var at de skulle føleseg mer trygge og at de skulle våge å brukekroppen sin, sier Hilde Thorsen.Regional komité for medisinskforskningsetikk godkjente studien ogmellom mai 2004 og desember 2007, ble155 kvinner invitert til å delta. 89 kvinner iØstfold ønsket å delta i studien.Deltagerne svarte på spørreskjema omsosiodemografiske faktorer: alder, sivilstatus, bruk av ganghjelpemidler, bruk avsmertestillende og antall fall siste to år.Med og uten treningEtter inkludering og måling påstarttidspunktet ble deltagernerandomisert til to grupper,intervensjonsgruppen og kontrollgruppen.Deltagerne i kontrollgruppen ble bedt om åopprettholde sin nåværende livsstil. De fikkingen restriksjoner i forhold til trening.Deltagerne i intervensjonsgruppen derimot,fikk et ganske omfattende treningsprogramde skulle følge i tre måneder.Fokuset under treningen var på forebyggingav fall og frakturer, bedre balanse ogkoordinasjon og bedre holdning. Deltagereble også informert om risikofaktorer for fall,for osteoporose og brudd. Treningen bleledet av fysioterapeut 2 ganger per uke, 1time.Enkelt treningsprogramProgrammet besto av ti minutteroppvarming (aerob trening til musikk),etterfulgt av en sekvens av øvelser på 40minutter: gå forover, bakover og sidelengsnår du skifter retning, gå over hindringer,trappetrinn, komme ned og opp av gulvet,balansetrening (stå på ulike typer avunderlag, stå på ett ben mens du gjørbevegelser med det andre benet, strekk uttil siden mensdu sitter),holdningskorrigerende øvelser ogpusteøvelser. Programmet ble avsluttetmed ti minutter tøyninger. Hyppigheten ogintensiteten på øvelsene ble justert i løpetav treningsperioden.– Det var viktig at dette programmet kunnetilpasses til deltagernes treningsmuligheterhjemme slik at de også kunne drive noeegentrening. Så programmet var enkelt ogfleksibelt, forteller Hilde Thorsen.En tre timers økt med informasjon ogveiledning ble holdt forintervensjonsgruppen av sammefysioterapeut som hadde ledet treningene.Fokuset var på bevissthet i forhold tilkroppen og ergonomiske råd i konkrete,dagligdagse situasjoner, som for eksempelved løfting, bæring og hvileposisjoner.Positive resultaterAlle deltagerne som var med i studien blevurdert tre ganger av en fysioterapeut somikke visste hvilken av de to gruppenedeltakerne tilhørte. De ble vurdert vedstarttidspunktet, etter 3 måneder og etter12 måneder.Deltagernes helserelaterte livskvalitet bleevaluert ved hjelp av to spørreskjemaer: etskjema kalt General Health Questionnaire(GHQ-20) og et skjema utviklet spesifikt forGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 17

osteoporose, Quality of Life Questionnaireof the European Foundation forOsteoporosis (QUALEFFO 41).Mobilitet ble målt ved at deltagerne skullegå 20 meter innendørs så raskt som mulig.En annen test av mobilitet, var Timed Up &Go-testen. Balanse ble testet ved"Functional Reach".Endringen som fantsted iintervensjonsgruppenvar statistisksignifikant forskjelligefra de endringene somskjedde ikontrollgruppen.– Det viktigste funnet i denne studien var attrening bedrer helserelatert livskvalitet ogmobilitet hos eldre kvinner medosteoporose og brudd i ryggen. Det så vibåde når vi målte 3 måneder etter atdeltagerne hadde startet treningen og ogsåetter 12 måneder, sier Hilde Thorsen.Samhandler med kommuneneI 2009 opprettet fysioterapiavdelingen iSykehuset Østfold et formelt utvalg forsamhandling med den kommunalefysioterapitjenesten i kommunene iØstfold.– Arbeidet med utvalget er både positivt,lærerikt og morsomt. Interessen forsamhandling er stor og gjensidig. Vi harmye å lære av hverandre, sieravdelingssjef Laila Brøndbo.Hensikten med utvalget er* God utnyttelse av de samledefysioterapiressursene i Østfold* Riktige prioriteringer* Rett fysioterapitilbud til rette tid på rettsted* Fagutvikling og utveksling av kunnskapskal bidra til faglig kvalitet ifysioterapitjenesten både i kommuneneog i sykehuset.I utvalget er alle kommunene i fylketrepresentert med en fysioterapeut som erkontaktperson.– Foreløpig har vi hatt tre store møter. Itillegg er det nedsatt en arbeidsgruppesom treffes oftere. Møtene så langt hargitt oss mer kunnskap om mulighetene ikommunene. Neste skritt er å formaliseresamarbeidet i en avtale mellom de somhar det formelle ansvaret forfysioterapitjenesten i sykehuset og ikommunene. Vi håper også å få med ossde privatpraktiserende fysioterapeutene ikommunene, sier Laila Brøndbo.Bidrar med kompetanse tilkommuneneUnder studien ”Aktiv og stø – selv om duer sprø” inviterte fysioterapeutene HildeThorsen og Rannveig Kåresen tilworkshops i sykehuset. Invitasjonen gikktil alle kommunene i Østfold.– Vi fortalte om arbeidet vårt og de goderesultatene vi så hos pasienter som gikkigjennom treningsprogrammet og som fikkinformasjon og veiledning. Våroppfordring til kommunene var å starteegne treningsgrupper for innbyggere somhar behov for fallforebyggende trening,sier Hilde Thorsen.Responsen fra dekommunalt ansattefysioterapeutene varpositiv, og nå tilbyrflere kommunertrening i grupper forpersoner medfallproblematikk.Avdelingssjef i fysioterapiavdelingen, LailaBrøndbo, mener studien har vært viktig.– Vi har hentet mye erfaring i forhold tildisse pasientene. Blant annet har studientydelig vist hvor viktig det er medGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 18

informasjon for å motivere. Mangepasienter ønsker å bidra aktivt for å blibedre. De må bare få vite hva de skalgjøre, sier hun.Målet er å videreutvikle samarbeidet medfysioterapeuter i kommunene.– Vi har et ønske om å starte et prosjekthvor vi fokuserer på fallforebyggingsammen med medisinsk avdeling iSykehuset Østfold Moss. Selveforebyggingen skal foregå i kommunene,men vi kan bidra med utredning avfallrisiko og ta initiativet til å få ensammenhengende behandlingskjede foren gruppe som allerede er sykehusetspasienter. Forskning viser at trening virkerfallforebyggende, sier Brøndbo.Tips til pasienteneDisse øvelsene er enkle å lære bort tilpasienter som bør trene på balanse ogbevegelighetBruk en stolStå på ett ben bak en stol.Stolen står der for at duskal kunne gripe tak i denhvis du mister balansen.Ønsker du en utfordring? Prøv å stå på ettben mens du kaster og tar imot ballen.Slik kommer du opp igjen hvis du har falt– Mange pasienter er redde for å falle,men ofte er det ikke bare selve fallet de erredde for. De er redde for å ikke klare åkomme opp igjen, sier fysioterapeut HildeThorsen.Ta trappaDet er viktig at du gjør øvelser som du fårbruk for i dagliglivet.Hold balansenSett deg på en høy seng, benk eller påspisebordet. Len deg så langt du kan tilsiden.Først til den ene, så til den andre.Kast ballÅ kaste ball på en vegg,er god balansetrening.Foto: Anne Grete MelkerudGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 19

CASELov om pasientrettigheter kapittel 4A.Søknad på belter og bord til rullestolAv Ingrid Tellsgård, Sandra Assink Hansen og Fride Hegge3 fysioterapeuter i Drammen har lagetkasusrapporter som beskriver tilfellerder fysioterapeuter anvender den nyeloven om bruk av tvang.Fysioterapeuten blir ofte bedt om å søke påbord eller belter til rullestol. Vi har alltidvisst at dette var tvangstiltak dersom detskulle søkes for å hindre at brukeren reisteseg og forsøkte å gå fra stolen med storfare for fall, og brukeren ikke ville ha dettehjelpemidlet. ”Å yte helsehjelp som enpasient motsetter seg, er et inngrep ipasientens selvbestemmelsesrett. Det er enfaglig og etisk utfordring å tilretteleggehelsehjelp slik at respekten for pasientensintegritet og verdighet ivaretas” (forordettil loven)Nå har vi kapittel 4A i Lov ompasientrettigheter å forholde oss til. Denble gjort GJELDENDE FRA 1. JAN 2009.Formål med reglene er ”å yte nødvendighelsehjelp for å hindre vesentlighelseskade, samt å forebygge og begrensebruk av tvang” § 4 A-1. ”Den kommer tilanvendelse når helsepersonell yterhelsehjelp til pasienter over 16 år sommangler samtykkekompetanse og sommotsetter seg helsehjelpen.”§ 4 A-2.Tidligere var det bare psykiatrien somhadde regulering for bruk av tvang.”Bestemmelsene gjeldersomatisk helsehjelp tilpersoner med demens,utviklingshemning og fysiskeog psykiske forstyrrelser.Reglene gjelder i og utenforinstitusjon, i spesialisthelsetjenesten,kommunehelsetjenestenogtannhelsetjenesten”(Forord til loven).Det som står klart er at ”tillitskapendetiltak må ha vært forsøkt først, med mindredet er åpenbart formålsløst å prøve dette”§ 4 A-3. Dette er det viktig for oss å huskepå. Dersom motstanden mot helsehjelpfortsatt opprettholdes, kan det treffesvedtak om helsehjelp etter vilkårene i § 4A-3.I denne artikkelen tar vi for oss heltspesifikt de situasjoner der fysioterapeuterblir bedt om å søke belter eller bord tilrullestoler. Paragrafen kommer da tilanvendelse når hjelpemidlet vi søker skalhindre at pasienten kommer seg ut avrullestolen slik at det kan være fare forskade, og der pasienten ikke ersamtykkekompetent og motsetter seg brukav dette beltet eller bordet. Dette regnesetter § 4 A-5 som et alvorlig inngrep.Hvordan vurderesamtykkekompetanse?Dette må vurderes av helsepersonell somkjenner brukeren best, og av den som hardet faglige ansvar. Det er ofte sykepleierGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 20

sammen med legen. Fysioterapeutenkommer som regel inn når behovet oppstår.Det skal innhentes informasjon frapasientens nærmeste pårørende. Å frata enperson stor grad av bevegelsesfrihet ved åfeste et belte på rullestolen, regnes som etalvorlig inngrep etter § 4 A-5. Den som erfaglig ansvarlig skal vurdere dette sammenmed rådføring fra annet kvalifiserthelsepersonell. Vurdering avsamtykkekompetanse gjelder denne enesaken, og det gjøres enkeltvedtak på dette.Vedtakene kan treffes for inntil et år avgangen. § 4 A-5Case 1Den aktuelle brukeren bor i egen leilighet iet bofellesskap. Han er utviklingshemmet,får til tider epilepsianfall, har ikke stå- ellergangfunksjon, må ha hjelp til allforflytning og mangler språk. Han brukeren komfortrullestol på dagtid. Det er imidlertid et problem at han er urolig ogkaster seg ut av rullestolen. Han blir derforen fare for seg selv og andre brukere sombor i bofellesskapet.Bordet til rullestolen har i praksis blittbrukt som et bevegelseshindrende tiltak påtross av at brukeren har prøvd å ta det vekkog brukerens samtykkekompetanse iforhold til bordet ikke er vurdert. Bordetklarer han nå å ta av og kaster vekk og deter uansett ingen god løsning på problemet.Fysioterapitjenesten ble på grunn av dettekontaktet med ønske om å få et belte tilrullestolen. To fysioterapeuter dro på ethjemmebesøk for å vurdere saken. Grunnetkapittel 4 A i lov om pasientrettigheter varde skeptiske til å bestille et belte for detteformålet. § 4 A-3 ble tolket dit hen attillitskapende tiltak skal forsøkes før meralvorlige frihetsberøvende inngrep prøvesut.Det ble derfor bestilt en posisjoneringspute,høyere i forkant, til rullestolen i håpom at dette ville gi brukeren bedresittestilling og forhindre brukeren i å kasteseg ut av rullestolen og skade seg. Det varuavklart om brukeren ville motsette seg etbelte men fordi puten ble ansett som etmindre inngrep enn et belte ble den forsøkti første omgang. Puten ble prøvd ut i ca. 14dager. Ved telefonkontakt fortellerpersonalet i bofellesskapet atposisjoneringsputen ikke fungerer slik vihadde håpet. Resultatet blir at brukeren erunder konstant tilsyn mens han sitter irullestolen.Det er satt opp som et mål forbrukeren at han skal ha følelsenav å være mobil slik at han kanopprettholde sosialt fellesskap.Dette målet er vanskelig å fåopprettholdt i nåværendesituasjon da han ikke kan brukerullestolen på egenhånd.Personalet som kjenner brukeren antar athan ikke vil motsette seg et hoftebelte irullestolen og at et slikt belte vil gjøre hanmer selvstendig i ADL. Med bakgrunn i atandre tiltak er forsøk og at det kan anseessom nødvendig for å hindre vesentlighelseskade, samt at belte fremstår som denbeste løsningen for pasienten,bestiller/søker fysioterapeuten et hoftebeltetil brukeren. Personalet informeres om atdersom søknaden blir innvilget skal det iførste omgang gjøres en vurdering på ombrukeren motsetter seg tiltaket.Etter at beltet har vært prøvd ut i et pardager tar fysioterapeuten kontakt medbofellesskapet. Personalet kan fortelle atbrukeren ikke motsetter seg bruken avbelte og at han nå ikke faller ut avrullestolen. ”Kapitlet kommer tilanvendelse når helsepersonell yterhelsehjelp til pasienter over 16 år sommangler samtykkekompetanse, og sommotsetter seg helsehjelpen.” § 4 A-2. Idette tilfelle hvor pasienten ikke motsetterseg den aktuelle helsehjelpen (hoftebelte tilrullestolen) vil det ikke være nødvendig åvurdere pasientens samtykkekompetanse idenne saken.Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 21

Dersom han hadde motsatt segdette, måtte samtykkekompetansenvurderes. Haddehan ikke samtykkekompetanse idenne saken, måtte beltet bli tatti bruk som et tvangstiltak, for åhindre skader på pasientenFysioterapeuten anser dermed saken somavsluttet men ber personalet ta kontaktdersom det skulle oppstå problemer.Case 2Fysioterapitjenesten fikk henvendelse frahjemmetjenesten om en dame som har hattslag, har nedsatt kognitiv funksjon oghjertesvikt. Hun bor i omsorgbolig og harhjemmesykepleien inntil flere ganger omdagen. Hun har blitt tildelt enlangtidsplass, men pga mangel pålangtidsplasser bor hun hjemme i påventeav plass. Hun har litt ståfunksjon, men blirforflyttet med seil heis.Hun har ved flere anledning prøvd å reiseseg fra rullestolen når hun er alene. Dettefører til fall. Hjemmesykepleien ønsket enhastevurdering på om brukeren kan få bretteller belte på stolen sin slik at hun ikkeklarer å reise seg når hun er alene.Fysioterapeuten som fikk saken kjenteikke brukeren og mente at hun ikke var denrette til å vurdere pasientenssamtykkekompetanse siden hun ikke haddesett pasienten tidligere (§4 A-5). Hunkunne valgt å søke og prøve ut belte/bord,men mente i dette tilfelle at det varriktigere å prøve ut andre tiltak først. Dettekunne lett bli et tvangstiltak dersompasienten motsatte seg bruk av belte ellerbord(§ 4 A-3).Hjemmesykepleien tok kontakt medsaksbehandler hvor det ble purret påiverksetting av langtidsvedtaket. I tillegghadde brukeren en avtale med Geriater ipåfølgende uke hvor hun skulle bli vurdertpå samtykkekompetanse. Hverken huneller pårørende ønsket belte eller bord somvirket bevegelseshindrende.Til slutt ble langtidsplassen tildelt.Brukeren opplever nå en ny trygghet ihverdagen og har ikke behov lenger for åreise seg på egen hånd, slik at et belte erunødvendig.OppsummeringNår vi blir bedt om å søke hjelpemidler forå forhindre aktivitet som kan føre tilhelseskader, skal vi alltid spørre pasientenom det er greit. Dersom pasientenmotsetter seg dette, skal vi forsøke andretiltak som er tillitskapende (se eksempleneover) og samtidig gir trygghet. Dersomikke disse tiltakene fungerer, søker vi påhjelpemidlet og prøver det ut på pasientennår vi ser at det er siste utvei og heltnødvendig. Dersom pasienten motsetterseg dette, blir det snakk om et tvangstiltak.Da må pasienten vurderes påsamtykkekompetanse i denne saken. Dettemå de vurdere som kjenner pasienten best,eks sykepleier og lege, sammen medpårørende. Dersom pasienten vurderes tilikke å være samtykkekompetent, kan detfattes vedtak på tvangstiltak.Saken er at vi kan søke et slikthjelpemiddel dersom det forhindrer adferdsom kan føre til skade. Pasienten sommotsetter seg bruken av det når det prøvesut, må da vurderes påsamtykkekompetanse.Dersom pasienten ikkeer samtykkekompetentog ikke motsetter segbruk av belte, er detvår mening at selv dabør andretillitskapende tiltakvurderes først.Kontakt: ingtel@drmk.noGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 22

NYHETSKLIPPDekningsgraden for legar aukar, medan han held seg stabilfor fysioterapeutarFærre fysioterapeutar innanfor diagnose, behandling og rehabilitering visertal frå Statistisk sentralbyråFrå 2008 til 2009 er den prosentvise aukenav legeårsverk størst i institusjonar foreldre og funksjonshemma.Det samla talet på årsverk for fysioterapeutari kommunane held også fram med åveksa. Frå 2008 til 2009 kom det til 60 nyefysioterapeutårsverk i kom-munane.Private fysioterapeutar er ikkje inkluderte idette talet.Sjølv om talet på fysioterapeutar harauka frå 2008 til 2009, held måltalet forfysioterapeutar per 10 000 innbyggjararseg uendra på 8,7. Hovudårsaka til detteser ut til å vera at befolkningsauken harhalde følgje med veksten i fysioterapiårsverk.Samstundes ser ein at fysioterapiårsverkinnanfor diagnose, behandling ogrehabilitering har minska med vel 40årsverk. Årsverk av fysioterapeutar iinstitusjon har auka, men langt frå såmykje som legeårsverk.Nær halvparten av fysioterapiheimlaneer fulltidsavtalarI 2009 var det i gjennomsnitt 0,75 årsverkper avtaleheimel (private fysioterapiårsverkmed driftsavtale), dette er det samesom i 2008. Ei fordeling av fulltids- og deltidsheimlarfor fysioterapeutane viser at 46prosent av heimlane er fulltid. Blant deltidsheimlaneer om lag tre av fire heimlarmellom 40 og 100 prosent. Det er særlegsmå kommunar som opererer med deiminste deltidsheimlane mellom 20 og 40prosent.Kilde: http://www.ssb.no/helsetjko/ALMA – Oversikt over hjelpemidler for personer med demensALMA er en perm med oversikt over hjelpemidler til personer med demens.Permen fås hos GERIA, Oslo kommunes ressurssenter for demens ogalderspsykiatri. Permen koster 200 for ansatte i Oslo, og 300 for andre. For kr 50 får duoppdateringer.Informasjon: http://www.helse-ogvelferdsetaten.oslo.kommune.no/demens_og_alderspsykiatri/Telefon: 22 11 77 52Finn igjenMusikksengFoto:ProdusentGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 23

NFFs Landsmøte 2010Av Huy Tien DangLandsmøtet 2010 i NorskFysioterapeutforbund bleavviklet 29. november–1.desember 2010 på RicaNidelven Hotel,Trondheim. Det var mangesaker som ble tatt opp ogleder for faggruppen forgeriatri, Gro Fjelldal vardelegat for faggruppen oggir følgende sammendrag.Har du vært med på NFFs Landsmøte tidligere?Nei, dette var første gang.Hvordan var det å være delegat for faggruppen?Jeg opplevde det som både utfordrende og krevende - medbratt læringskurve. Samtidig er LM en ideell arena for åknytte relasjoner med andre delegater i NFF systemet, så detble travle dager. Men interessant! Jeg håper faggruppen forgeriatri har blitt litt mer tydelig og synlig i organisasjonenetter LM 2010. Faggruppen har de siste to årene fått stadigflere forespørsler om uttalelser i forbindelse med ulikehøringer og stortingsmeldinger.Det har helt klart ensammenheng med fagområdet til faggruppen, men jeg velgerogså å tro at det vi har levert av uttalelser i dissesammenhengene har vært av en slik karakter at det har blittlagt merke til. Derfor var det en god opplevelse årepresentere faggruppen for geriatri.Hvilke saker mener du har størst betydning formedlemmene?Den nye spesialistordningen - uten tvil.Den vil få stor betydning for våre medlemmer.Og kankanskje motivere flere av våre medlemmer til å gjøre noe med den erfaringen de har samletover år.Det er en overgangsperiode på fem år med den "gamle" ordningen, men jeg trorsamtidig at den nye ordningen også vil tjene vårt fagområde. Samtidig var det på tide at detble ryddet i de ulike spesialitetene i NFF systemet.En annen viktig sak er at det ble besluttet å ha en total organisasjonsgjennomgang av NFF i2011. Tidpunktet for dette er nok riktig.Jeg oppfordrer ellers alle å lese protokollen til LM 2010 påNFF sidene når den kommer!Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 24

Alt i alt, hvordan var det å være tilstede på NFFs Landsmøte?LM er det høyeste beslutningsorganet i NFF, og det har vært en stor opplevelse å få være endel av det. Så alt i alt synes jeg det var både lærerikt og nyttig å få representere faggruppenfor geriatri på LM 2010.Stemmeutgivning på Landsmøtet 2010Stående applaus for nyvalgt leder i Norsk fysioterapeutforbund 2010 - 2013Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 25

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2011 – NFFs FAGGRUPPE FOR GERIATRITid: 08.03.2011 kl. 11.00-12.00Sted: Athene, Høgskolen i OsloI forkant av årsmøtet:Registrering av stemmeberettigede.Møtet begynner umiddelbart etterpå.Kl.11.00 Årsmøtet begynner.Velkommen v/ leder Gro Stensrud FjelldalSak 1: Presentasjon av ordstyrer v/ GroStensrud FjelldalStyrets forslag til vedtak: godkjennesVedtak:Sak 2: Godkjenning av innkallingVedtak:Sak 3: Oppnevning av to referenterVedtak:Sak 4: Oppnevning av to til å skrive underprotokollenVedtak:Sak 5: Oppnevning av tellekorpsVedtak:Sak 6: Årsrapport v/ Gro Stensrud FjelldalStyrets forslag til vedtak: rapportene tastil etterretning.Vedtak:Sak 7: Kursrapport v/ Kari KarlsrudStyrets forslag til vedtak: rapporten tastil etterretning.Vedtak:Sak 8: Rapport fra lokal-kontaktarbeidet v/May Britt HaugeStyrets forslag til vedtak: rapporten tastil etterretningVedtak:Sak 9: Rapport fra redaksjonen i Geriatrix v/Annikken ØstgårdsgjeltenStyrets forslag til vedtak: rapportentas til etterretningVedtak:Sak 11: Regnskap v/ Kristin Fiskaa / HuyTien DangStyrets forslag til vedtak: ”Årsmøtet ifaggruppa for geriatri godkjenner detfremlagte regnskap for oversendelse tilNFF for revisjon og endeliggodkjenning avrepresentantskapsmøte.”Vedtak:Sak 12: Budsjett v/ Kristin Fiskaa / Huy TienDangStyrets forslag til vedtak: budsjettetgodkjennesVedtak:Sak 13:Sak 14:Godkjenning av endringene iMønstervedtektene etter forslag fraLovutvalget og SentralstyretStyrets forslag til vedtak: ”Vervet somredaktør av faggruppebladet”Geriatrix” gjøres om til enstyreoppgave for å få et tetteresamarbeide mellom redaktør ogfaggruppens styre. Styret inkl. redaktørav Geriatrix mottar honorar etter satserbestemt på Årsmøtet. Antallstyremedlemmer økes fra fem til seks itillegg til leder.”Ny votering grunnet feil vedlagtVedtekt for faggruppen ved Årsmøtet2010.Vedtak:Valg v/ valgkomitèenVedtak:Faggruppens medlemmer har rett til å fåbehandlet en sak på årsmøtet.Saker til årsmøtet må meldes skriftlig tilstyret senest tre uker før årsmøtet.Sak10:Handlingsplan 2010-2012 v/ HuyTien DangStyrets forslag til vedtak: rapporten tastil etterretningVedtak:VEL MØTT!Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 26

Sak 6: Årsrapport01.01.2010 – 31.12.20101. FAGGRUPPEN HAR HATT FØLGENDE STYRELeder:Gro Stensrud FjelldalNestleder, Redaksjonsstab i Geriatrix:Huy Tien DangSekretær, IPTOP, Nordisk kontakt ogsponsoransvarlig:Astrid Cecilie EngenKasserer:Kristin FiskaaKursansvarlig:Kari KarlsrudWeb-ansvarlig, kontaktperson for lokalkontakteri styret, redaksjonsstab i Geriatrix:May Britt HaugeRedaktør i Geriatrix:Annikken ØstgårdsgjeltenAstrid Cecilie Engen, Kristin Fiskaa, May Britt Hauge og Annikken Østgårdsgjelten blevalgt inn i styret i mars 2010 og har ett år igjen av valgperioden.Huy Tien Dang går ut av styret.er på gjenvalgKari Karlsrud går ut av styret, er på gjenvalgGro Stensrud Fjelldal går ut av styret.2. REGNSKAPSKONTROLLØR / REVISORNFF sentralt.3. FAGGRUPPENS UTVALG/ KOMITEERValgkomitéMari Ørstavik AanestadTrine RaknesTurid BaldersheimØrstadvik Aanestad går ut av valgkomiteen mars 2011.Raknes og Baldersheim har ett år igjen av sin periode.Fjelldal går inn i valgkomiteen fra mars 2011.Distribusjonsansvarlig:Raknes fortsetter som distribusjonsansvarlig av Geriatrix.4. REPRESENTANTER INNEN ANDRE FORA- Astrid Cecilie Engen: faggruppens kontaktperson i IPTOP, verdensorganisasjonen forgeronto -geriatrisk fysioterapi og Nordisk kontakt for fysioterapeuter innen geriatri.- Kari Karlsrud er NFFs representant i PASEO5. KONTAKTPERSON “FYSIOTERAPEUTEN”Annikken Østgårdsgjelten – redaktør i “Geriatrix”6. MEDLEMSTALLPr. 01.01.11: 321 medlemmer i faggruppenGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 27

7. SPESIALISTERI 2010 ble det godkjent 1 ny spesialist innen geriatrisk fysioterapi.Det er til nå 17 godkjente spesialister innen fagfeltet.8. KONTINGENTKontingenten er kr. 400,- pr. år.9. STYREMØTERDet har vært avholdt 6 telefonstyremøter i 2010. Før årsmøtet i Tromsø var det et uformeltstyremøte 17. mars. Faggruppens representant i Fag -og spesialistrådet Siri Moe deltok pådette styremøtet. Det ble holdt et heldags styremøte i Oslo i forbindelse med konstituering avdet nye styret 26.april. 27.august var det heldags styremøte i Oslo der Årsmøteseminaret 2011var hovedtema. Totalt 9 styremøter i 2010.10. LOKALGRUPPERDet er 15 lokalkontakter (mangler i 3 fylker)Fylker:OsloAkershusHedmark/OpplandBuskerudVestfoldØstfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandHordalandSogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-TrøndelagNord- TrøndelagNordlandTromsFinnmarkLokalkontakter:Jorun BlekenMona Halle RosenbergBarbara MeyerIngrid Raustøl TellsgårdKjersti MoenCharlotte TyrifjellCathrine de GrootLedig vervTorunn Irene DanielsenSue MaunMona EnesRuth Sissel BjørhovdeKari Mette AbuslandWalburga SchroeterLedig vervLedig vervJohanne AasenBerit Frost11. FAGGRUPPEN HAR VÆRT REPRESENTERT VED FØLGENDE MØTER /KONFERANSERGro Stensrud Fjelldal:- deltatt på Forum for fag -og interessegrupper (FFIG) 18.mai 2010 og NFFs Ledermøte19.-20.mai 2010 på Gardermoen- deltatt på sommermøte i Sør-Trøndelag lokallag av faggruppen forgeriatri 3. juni i Selbu.- delegat på NFFs Landsmøte 2010 (LM 2010) 29.11,30.11 og 01.12. 2010 på RicaNidelven hotell i Trondheim.Kari Karlsrud:- PASEO, fire møter i 2010Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 28

- Deltatt på NFFs informasjonsseminar mai 2010Huy Tien Dang:- deltatt på telefonmøte i NFF i forbindelse med forslaget til ny kommunal helse- ogomsorgs lov 10. desember 2010.- deltatt på NFFs Landsmøte 2010 (LM 2010) 29.11, 30.11 og 01.12 2010 på RicaNidelven hotell i TrondheimAstrid Cecilie Engen :- deltatt på NFFs informasjonsseminar mai 2010- deltatt på sommermøte i Sør-Trøndelag lokallag av faggruppen forgeriatri 3. juni i Selbu.Kristin Fiskaa- deltatt på NFFs informasjonsseminar12. HØRINGER / UTTALELSERGeriatrigruppa har gitt følgende høringssvar / uttalelser til NFF om:- Organisering og innhold i NFFs spesialistordning- PASEO nettverket om fysisk aktivitet for eldre- Normtall i kommunehelsetjenesten- Kursutvikling i NFF- Kompetansemål / fagspesifikt innhold for geriatrisk fysioterapi i den nyespesialistordningen i NFF- Nytt “kulepunkt” under Visjoner på LM 201013. ARRANGEMENTER I FAGGRUPPENS REGIStyret arrangerte Årsmøteseminar på Rica Ishavshotell i Tromsø 18.og 19.mars 2010.Tema var “Nevrologi innenfor geriatrien” og det var rundt 60 deltakere pluss styret ogforedragsholdere. Seminaret fikk god evaluering. Økonomisk gikk årsmøteseminaret medunderskudd, men dette er innenfor det faggruppens økonomi tåler.Også i år var det fellesmiddag etter første dagen. Og Ishavshotellet var et meget bra sted åha årsmøteseminar på.14. ØKONOMISK STØTTE TIL FAGGRUPPENS MEDLEMMERTildelinger våren 2010:Inger Østensen 1500,-Iris Borch 3000,-Kristin Lutcherath 4000,-Åse Christine Myklebost 2000,-Tildeling høsten 2010:Kjersti Moen 3700,-Samlet til enkeltmedlemmer: 14200,-Til lokalgrupper:Buskerud 5000,-Oslo 5000,-Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 29

Samlet til lokale arrangement: 10.000,-Samlet økonomisk støtte tildelt i 2010: 24200,-15. GERIATRIXGeriatrix har kommet ut med tre nummer. Trykken er betydelig forbedret og de sistenummer er utgitt uten annonsører. Redaktør er nå en del av styret og Geriatrix produseresav en redaksjonsstab bestående av redaktør og to styremedlemmer.16. WEB-SIDERWeb-sidene er etablert som en nyttig arena for informasjon fra geriatri-styret tilmedlemmer og andre interesserte. Sidene har i noen grad utviklet seg fra forrige årsmøte.Sidene er stadig under utvikling, og det diskuteres stadig på styremøter hvordan de skalvidereutvikles og hva de skal inneholde. Det jobbes aktivt med å holde dem oppdatert.Sak 7: LokalkontaktarbeidBUSKERUD: Seminar om skulderRapport fra lokalkontakt i Buskerud, Ingrid Raustøl TellsgårdFysioterapeutene Unni Sire Seljom ogBirgitte Holt Olsen, begge ansatt vedMartina Hansens Hospital i Bærum,underviste og øste av all sin kunnskap ogerfaring omkring temaet skulder: anatomi,undersøkelse, behandling. De rettet myeoppmerksomhet rundt at fysioterapi børstarte uansett om det skal opereres eller ei.Forskningsprosjekt ved Martina HansensHospital viser at fysioterapi gir goderesultater. Vi som jobber med eldre ser ofteat de har skuldre med gamle skader somgir smerte eller endret bevegelses-mønster.Vi fikk trygghet for at fysioterapi rettetmot å gjenopprette fysiologisk utgangsstilling,optimalisere funksjonsrekkefølgenog internalisere funksjonsforståelsener god og nyttig fysioterapi(behandlingstrekanten). Dette kan vi tamed oss når vi møter de gamle medskuldre som er hemmet i bevegelse og somhar kroppsholdninger som hindrer godebevegelsesmønstre.Vi har tidligere hatt mer generelle tema forvåre seminarer, trening, balanse, ICF etc.Denne gangen ønsket vi å gå inn i temaskulder, spesifikt og med kunnskap gitt avfysioterapeuter som har jobbet lenge medtematikk skulder.Vi som var til stede ble styrket i vår tro påat det er viktig for oss som skal kunne littom så mye, at vi av og til fordyper oss itemaer og kunnskaper som ligger innenforICFs klassifikasjon 1 og 2:Kroppsfunksjoner og kroppsstruktur.Samhandlingsreformen vil kreve nyekunnskaper av oss, og vår søken etterlitteratur og forskning gjør at vi etter hvertblir mer nøye på hva vi faktisk gjør, oghvorfor.Det var 11 fysioterapeuter på seminaret.Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 30

Arrangementet ble annonsert via mail tilgeriatrigruppens medlemmer i fylket medoppfordring om å invitere med seg flere,og til fysioterapitjenesten ved sykehusetBuskerud.Vi takker NFFs faggruppe for geriatri formidler til foredragsholdere.Drammen, november 2010OSLO: Seminar om hjemmeboende eldreAv Jorunn BlekenTemaGro Idland, fysioterapeut m/hovedfag,ansatt i Bydel N. Aker og ved HIO. Hunpresenterte sin masteroppgave omhjelpebehov og mobilitet hos eldrehjemmeboende kvinner, enoppfølgingsstudie over 9 år.Deretter hadde Astrid Bergland, professorv/HIO, en presentasjon over to timer omfallforebyggende arbeid som fungerer ipraksis. Alle deltagerne fikk etkompendium med ”Best practice” innendette området.Det var 27 deltagere på seminaret.AnnonseringInvitasjon ble sendt ut pr. e-post til allemedlemmer i NFFs Faggruppe for Geriatrii Oslo og til alle ansatte i Sykehjemsetaten.I tillegg ble seminaret kunngjort muntligpå et lignende seminar tidligere på høsten.EvalueringStort sett gode tilbakemeldinger, folksyntes det var et veldig bra opplegg medstor nytteverdi for egen praksis. Noensavnet en presentasjonsrunde. Prisen varfor lav syntes noen, og halvdagsseminar erbra fordi det er lettere å få aksept for. Fikkogså noen fine ideer til neste års seminar.Oslo, November 2010Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 31

Sak 11 & 12: Regnskap 2010 og Budsjett 2011Resultatregnskap 31.12.10 og Budsjettforslag 2011:KontoRegnskap31.12.2010Budsjett2010Regnskap2009Budsjett2011Inntekter3010 Annonser/abonnement Geriatrix 2 800,00 5 000 3 400 3 6003030 Andre inntekter 6 082,723035 Tilskudd fra NFF 20 000,00 10 000 10 000 10 0003050 Utstilling 7 000,00 8 000 14 000 7 0003210 Medlemskontingent 125 200,00 120 000 127 300 124 0003220 Kursinntekter 84 125,00 90 000 237 500 90 0008050 Renter 6 049,75 4 000 8 876 4 000Sum inntekter: 251 257,47 237 000 401 076 238 600Utgifter5050/5330 Styrehonorar 42 950,00 43 000 42 725 43 0005060 Tapt arbeidsfortjeneste 3 500 3 325 3 5005390 Annen oppg. pliktig godtgjørelse 1 500,00 4 000 3 635 4 0005400 Arbeidsgiveravgift 6 055,95 6 000 5 859 6 000Sum personalkostnader: 50 505,95 56 500 55 543 56 500Andre driftsutgifter5940 Kurs/opplæring - faglig støtte 21 430,00 35 000 27 068 35 0006560 Småanskaffelser 189,006700 Revisjonshonorar 2 500,00 2 500 2 500 2 5006710 Regnskapsføring 12 500,00 12 500 12 500 12 5006740 Honorar kurs- og foredragsholdere 3 600,00 5 000 4 400 15 0006755 Honorar selvstendige næringsdrivende 1 500 1 2346800 Kontorrekvisita 906,81 5 000 3 496 1 0006830 Trykking/utgifter eget tidsskrift 29 881,78 35 000 28 637 30 0006860 Årsmøte/seminar 50 000 68 590 65 0006890 Annen kontorkostnad 394,00 1 000 394 1 0006900 Telefon 2 555,066940 Porto 5 020,50 8 000 7 179 8 0007140 Reisekostnader 50 173,00 30 000 23 312 25 0007145 Kost/losji etter orginalbilag 92 655,00 25 000 22 430 5 0007360 Servering vedr. møter osv. 2 671,00 5 000 4 757 5 0007400 Kontingenter 1 088,44 1 0007420 Gaver/oppmerksomhet 5 424,00 6 000 5 400 6 0007770 Bank og kortgebyrer 1 419,75 2 000 1 461 2 000Sum andre driftsutgifter: 232 408,34 223 500 213 357 214 000Sum kostnader: 282 914,29 280 000 268 900 270 500Resultat: -31 656,82 -43 000 132 176 -31 900Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 32

Balanse pr 30.09.2010Bankkonto 1602 59 25606 239 521,33 Egenkapital 01.01.2010 359 862,50Bankkonto 1201 13 21567 111 095,75 Tilført egenkapital i perioden -31 656,82Kundefordringer 4 000,00 Leverandørgjeld 15 481,10Kortsiktige periodiseringer 10 930,30Sum 354 617,08 Sum 354 617,08Sak 14: Valg av styremedlemmerPresentasjoner av aktuellestyremedlemmer 2011Grethe OksholenUtdannet når og hvor:Mensendieckskolen, 1990. Ferdig medturnus 1991.Praksis: Turnustjeneste i Odda. Har jobbeti Bamble Kommune siden 1991. Har hattulike oppgaver med ansvar for bl afriskvern, skolehelsetjenesten, ledelse i toår og rehabilitering i sykehjem siden 2006.Annen kompetanse/erfaring: Er utdannetrideterapeut og har drevet terapiridning i12 år. Spesialist i geriatrisk fysioterapisiden 1. jan - 2010.Nåværende stilling: Prosjektstilling i to årfra høsten 2010 med fokus påforebyggende arbeid for eldre (65 +).Kari KarlsrudUtdannet når og hvor:Fysioterapihøgskolen i Bergen, 1978Praksis:Har jobbet i Oslo Kommune siden 1981med døgnrehab., korttids-, dagrehab.-,dagsenter- og langtidsbrukere.Har også praksis fra psykiatrisk fysioterapiog ortopedi.Annen kompetanse/erfaring: Psykologigrunnfag. En del kurs innenfor psykiatriskfysioterapi. Mange kurs, kongresser ogseminarer innenfor geriatrisk fysioterapi ogrehabilitering.Nåværende stilling: FysioterapeutLangerud sykehjemGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 33

UTKLIPP/UTKLIPP/UTKLIPP/Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 34

Gullkorn fra pasientjournalerINNKOMSTEN:* Pasienten har tidligere vært aktiv, menhar nå gått over til rollen som husmor* Gutten har vært frisk siden fødselen, braapetitt, nå oppe i 4300 kg i vekt* Pasienten bruker narkotiske stoffer ogdeltar ofte på homeparty* Fikk beskjed om at hjertet var bra, menat hun skulle komme tilbake dersom hunble bevisstløs* Pasienten innlegges med kjevefraktur.Pasienten opplyser at han ble slått ned ibyen fordi han var “stor i kjeften”. Han eretter dette muligens blitt enda større* Iblandt har pasienten det bra, iblandtverre. Iblandt har hun det ikke bra i dethele tatt* Som prevensjon foretrekker hun“minipikken”.(denne form for prevensjon kan være høystusikker, i hvertfall sammenliknet medminipillen)* Pasienten gikk tur i skogen da han traffen elg som også var ute på tur i skogen* Hun har ikke tykktarmskatarr, men harbrukt mascara.* Pasienten er overvektig med en littspesiell fordeling, men pasientens tennerpasser godt sammen.* Pasienten er full av tårer og gråterkontinuerlig. Det virker som hun også erdeprimertMEDISINSKE OBSERVASJONER:* Det fantes ikke spor av kandidaten ipasientens vagina(meningen var kanskje å skrive candida(gjærsopp)?)* Avføringen har samme farge som dørenei 3. etasje* I dag til lunsj får pasienten akutt diarè* … har begynt å få små teskjeer iavføringen opp til 15-20 ganger daglig.* Undersøkelser av genitalia viser at hanhar sirkusstørrelse* Pasienten døde i juni i 1990 og dette hargjort ham plutselig vondtTIDLIGERE SYKDOMMER:* Pasienten snakker ikke norsk, forøvrigfrisk* Pasienten har i tillegg diabetes, men er iutmerket stand og ualminnelig vakker* Pasienten har ingen tidligere opplevelsermed selvmordFAMILIE OG SOSIALT:* Pasienten er gift og har 5 froske barn* Pasienten er no. 5 av 2 søsken* Hennes mor og far døde da hun var 12.De har ikke hatt noen kontakt siden da* Pasienten er en 79 år gammel enke somikke lenger bor sammen med ektemannenGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 35

MedlemssidenNy hjemmeside!Sjekk vår oppdaterte medlemsside påinternett: http://www.fysio.no/geriatriGeriatrix vil også kunne leses her!Har du stoff til nettsiden, kontaktwebansvarlig May-Britt Hauge,maybritthauge@hotmail.comØkonomisk støtte fra FaggruppenAlle kan søke om støtte!Fristen er 1. juniAntall medlemmer pr. 1.1.2011Faggruppen har 328 medlemmer.Innmelding og utmeldingMedlemskapet løper til det sies oppskriftlig.Eventuell utmelding gjøres skriftlig til:Kristin FiskaaJens Gjerløwsvei 224841 ArendalØnsker du å skrive en artikkel ibladet?Kontakt redaksjonen på:nff.geriatrix@yahoo.noPSHar du noe som du vil delemed andre kollegaer innenforfagfeltet som passer inn pådenne siden, tips oss!!Årsmøteseminar!Les en av artiklene til hovedforeleser AliceNieuwboer:Cueing training in the home improves gaitrelatedmobility inParkinson’s disease: the RESCUE trialA Nieuwboer, G Kwakkel, L Rochester, DJones, E van Wegen, A M Willems, FChavret, V Hetherington, K Baker, I Lim.J Neurol Neurosurg Psychiatry2007;78:134–140Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 36

NFFs FAGGRUPPE FOR GERIATRIÅRSMØTESEMINARTID: 7. og 8. mars 2011STED: Høgskolen i Oslo, Kongressenter, Pilestredet 46HOVEDTEMA: PARKINSONs SYKDOMANDRE TEMAER: BRUK AV KINESIOTAPE OGREDCORDNFFs Faggruppe for geriatriPROGRAM MANDAG 7. mars 2011:Foredraget til Alice Nieuwboer blir holdt på lettforståelig engelsk.09.30-10.00: Registrering10.00-10.15: Velkommen10.15-11.10: Alice Nieuwboer: Gait rehabilitationin Parkinson`s disease11.10-11.30: Pause11.30-12.30: Alice Nieuwboer fortsetter12.30-13.00: Utstillere presenterer seg13.00-14.00: Lunsj14.00-14.45: Alice Nieuwboer fortsetter14.45-15.00: Pause15.00-15.45: Alice Nieuwboer fortsetter15.45-16.15: Pause med seniortrim ved AnneMette Rustaden16.15-17.00: Alice Nieuwboer fortsetter17.00-17.15: Pause17.15-18.00: Ringen rehab AS ved fysioterapiavd.Eksempel på organisering av opptrening vedParkinsons sykdomVi forbeholder oss retten til å forandreprogrammet.På programposten ”fra praksis til praksis” inviteresdu til å fortelle fra din praksis/prosjekt innenfysioterapi til eldre. Nå har du sjansen til åpresentere ditt ”hjertebarn” til andre fysioterapeutersom jobber med eldre. Et innlegg på 15 min gir25% avslag på seminarprisen. Ta kontakt!Pris: Medlemmer i Geriatrigruppa: kr. 1.900. Ikkemedlemmerkr. 2.400Lunsj, kaffe, te og frukt er inkludert i prisen.Påmelding: Bindende påmelding til Kari Karlsrud,Edv. Griegsvei 28, 1410 Kolbotn,kari.karlsrud@hotmail.com eller telefon 97 00 7270 innen 7.02.11.PROGRAM TIRSDAG 8. mars 2011:08.30-09.15: Fra praksis til praksis 3 x 15 minutter09.15-09.25: Pause09.25-10.10: Frank Tore Jacobsen, AlfaCare:Kinesiotaping ved skulderplager hos geriatriskepasienter – et nytt verktøy10.10-10.20: Pause10.20-11.00: Frank Tore Jacobsen forts.11.00-12.00: ÅRSMØTE12.00-13.00: Lunsj13.00-14.00: Astrid Bergland og BirgittaLanghammer: Videreutdanning i fysioterapi foreldre og forskningsaktivitet knyttet til eldre14.00-14.15: Pause14.15-15:00: Øivind Pedersen: Funksjonellhoftestabilitet og balanse. Nevromuskulær treningmed Redcord15.00-15.15: Pause15.15-16.00: Øivind Pedersen fortsetter16.00-16.15: Oppsummering og takk for dennegang!Påmeldingen skal inneholde navn, arbeidsplass, tlf.,e-post og medlemskap i faggruppen.Ved avmelding etter denne fristen, må utgifterdette medfører betales.Betaling til: NFFs faggruppe for geriatri v/KristinFiskaa, Jens Gjerløwsvei 22, 4841 ArendalKontonr.: 1602 5925606. Ved betaling må detopplyses om navn på deltager og navn på betaler.NB! Betalingsblankett sendes på mail – eventueltpr. postHusk at det er mulig å søke Fondet i NFF omtilskudd til reise og overnatting.Vel møtt!Til Informasjon:Konferanse på Høgskolen i Oslo 9. mars 2011:”God praksis i kommunehelsetjenesten - kunnskap og kvalitet i institusjonshelsetjenesten for eldre”Velkommen til konferansen, for mer informasjon http://www.hio.no/eldrehelseGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 37

Har du tips om internettsider som dine kollegerkan ha nytte av, så send det påe-post til: nff.geriatrix@yahoo.noNordisk Gerontologisk Forening(Geronord)http://www.ngf-geronord.se/Nyttige internett- og e-postadresserAldring og Helsehttp://www.nordemens.no/Aktivitetshåndbokenhttp://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00105/Aktivitetsh_ndboken_105169a.pdfDanske Fysioterapeutenhttp://fafo.fysio.dk (søk påældre)NFFs faggruppe for geriatriskfysioterapihttp://fysio.no/geriatriIPTOPhttp://www.iptop.wcpt.orgNasjonalt kompetansesenterfor aldring og helseE-post: post@aldringoghelse.nohttp://www.aldringoghelse.noGeriatricshttp://geriatrics.modernmedicine.com/Geronto-geriatrisk fagforum,Danmarkhttp://faggrupperfysio.inforce.dk/SW3647.aspNorsk institutt for forskning omoppvekst, velferd og aldring (NOVA)http://www.aldersforsk.noNorsk Geriatrisk Foreninghttp://www.legeforeningen.no/geriatriNorsk Osteoporoseforeninghttp://www.nof-norge.orgNorsk selskap for aldersforskningE-post: aldersforsk@yahoo.noSt.Olavs Hospital Trondheim,Geriatrisk seksjonhttp://www.stolav.no/templates/StandardMaster____93769.aspxUllevål sykehus, geriatrisk avdelinghttp://www.ulleval.no/modules/module_123/news_template_avdeling.asp?iCategoryId=538Universitetet i Oslo, geriatriskavdeling, seksjon for forskning ogutdanninghttp://www.med.uio.no/ulleval/geriatri/World Confederation for PhysicalActivityhttp://www.wcpt.org/node/33329World Physical Therapy 2011Nettadresse: http://www.wcpt.org/congressØvelsesbank – eldre:http://eldretrening.net/(oppdatert 19.mai 2010)Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 38

Bli medlem!Som medlem i NFFs faggruppe for geriatri bidrar du innenforet viktig og fremtidsrettet fagfelt. Men det er også mangeandre gode grunner for å bli medlem:• Du mottar tidsskriftet "Geriatrix" tre ganger i året (februar, juni og oktober)• Du får rabatt på seminar i geriatrigruppas regi• Du får mulighet for økonomisk støtte til kurs og fagutvikling som enkeltmedlem• Du får mulighet for økonomisk støtte til lokalt arrangement som lokalgruppe• Du får tilgang til lokale tilbud. Det finnes lokalkontakt i ditt fylke, og det arrangeresenkelte lokale arrangementer• Du får mulighet til faglig oppdatering innen geriatrifeltet på verdensbasis, bl.a.gjennom medlemskap i IPTOP (The International Association of Physical Therapistsworking with Older People)• Du får mulighet til faglig og politisk påvirkningMerk at bare NFF-medlemmer kan bli fullverdige medlemmerav faggruppen. Interesserte som ikke er medlemmer i NFF,både privatpersoner og arbeidsplasser, kan abonnere på Geriatrix.Meld deg inn ved å fylle ut og sende innmeldingsblanketten nedenfor,eller bruk innmeldingsskjemaet som du finner på våre nettsider:http://www.fysio.no/ORGANISASJON/Faggrupper/Geriatri-------------------------------------------------------------------------------INNMELDINGSSKJEMAKryss av for ditt valg: Jeg ønsker å bli medlem i NFFs faggruppe for geriatri.Kr 400,- per år (kr. 200,- ved påmelding etter 1. august for resten av året) Jeg ønsker kun å abonnere på Geriatrix.Kr 200,- per årNavn:_____________________________________________________________________Adresse:________________________________________________Send blanketten til:Alternativt kan du sender e-post/ringeKristin FiskaaE-post: kristinfisk@hotmail.comJens Gjerløwsv.22 Tlf: 900 94 94 3154841 ArendalVed innmelding får dutilsendt velkomstbrev,siste nummer avGeriatrix, samt giro.Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 39

Returadresse:Kristin FiskaaJens Gjerløws vei 224841 Arendal/ Innhold /Fra leder i styretRedaksjon og styretFAGEvaluating the feasibility and intercorrelation ofmeasurements on the functioning of residents living inScandinavian nursing homesProsjekt - Aktiv og stø – selv om du er sprøCase: Lov om pasientrettigheter kapittel 4ANYHET I FAGGRUPPENNyhetsklippNFFs Landsmøte 2010ÅRSMØTET 2011Innkalling til årsmøte 2011 i OsloSak 6: Årsrapport fra styretSak 7: Årsrapporter fra lokalgruppeneSak 11 & 12: Regnskap 2010 & Budsjett 2011Sak 14: Valg av styremedlemmerÅrsmøteseminar 2011 i OsloANNETUtklippGullkortn fra pasientsjournalerMedlemssideNyttige internett- og e-postadresserBli medlem!s. 2s. 4s. 5s. 16s. 20s. 22s. 24s. 26s. 27s. 30s. 32s. 33s. 37s. 34s. 35s. 36s. 38s. 39Trykkeri:Allkopi Bergen (Nordnes)C. Sundts gate 365004 BergenTelefon: 55 55 30 40Til neste utgave av Geriatrix er manusfristen 1. juni 2011Geriatrix nr. 75, Februar 2011 - 40