Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008lykkes ganske godt med å ivareta språkrettighetenetil samiske barn. I Norge ble foreksempel retten til å lære samisk som morsmålsikret i lov om grunnskolen i 1969, mensundervisning på samisk i andre fag ble dekketav en tilsvarende lov i 1985. Opprinneliggjaldt de lovfestede språkrettighetene kunfor barn som bodde i visse samiske områder.Lovgivningen fikk store konsekvenser ettersomdet ble nødvendig med spesielle ferdigheterfor lærere som skulle arbeide i desamiske områdene. Dette synliggjordeutdanningsbehovet til det samiske folket;dvs. behovet for en egen lærerutdanning forsamene. Samiske barns rett til å få undervisningpå samisk i alle fag skapte dessuten etbehov for å utarbeide læremidler ikke barefor undervisningen i faget samisk, men ogsåfor fagene matematikk, engelsk, samfunnskunnskap,håndverk, biologi osv.Selv om utdanning har vært et viktig temai samisk politikk, har det likevel ikke fått denoppmerksomhet det fortjener, særlig angåenderetten til å utøve selvbestemmelse nårdet gjelder undervisningens innhold.Sammenlignet med andre samepolitiskespørsmål som for eksempel landrettigheter,hvor myndighetene har stilt til rådighetressurser for forskning og utarbeidelse avrapporter i mange tiår, har utdanningssektorenbefunnet seg i en bakevje. I løpet avde siste 20 årene har det for eksempel blittutarbeidet mange offentlige rapporter omretten til bruk av land og vann i Norge; derden siste – kystfiskeutvalgets utredningen –ble utgitt nå nettopp i 2008.En av rapportene som ble utarbeidet i forbindelsemed Samerettsutvalgets arbeid varrapporten om sedvaner og rettsoppfatningerangående bruken av land- og vannområder(NOU 2001:34 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger).Rapporten hadde et samiskutgangspunkt, ettersom samiske forskere ogforskningsmiljø for første gang ble engasjerttil å utrede samisk sedvanerett, tradisjonerog rettsoppfatninger. Det er ikke tvil om atlandrettigheter innebærer en forbedring avsamenes materielle og økonomiske forhold,men dersom skolen ikke bidrar til at fremtidigegenerasjoner lærer å bli glad i ogverdsette regionen hvor de kommer fra samtsitt språk og sin kultur, vil det materiellegrunnlaget være av begrenset betydning. Deter derfor påfallende at utdanningssektorensom legger det kunnskaps- og holdningsmessigegrunnlaget for realisering av rettentil selvbestemmelse ikke har blitt tildeltstørre oppmerksomhet.Vi vet at undervisning og skolegang spilleren sentral rolle for videreføring av et folksspråk og kultur til fremtidige generasjoner.Utdanning anses for å være et viktig redskap,som kan sikre en ønsket transformering avspråk og kultur. Det er derfor viktig at folketselv får anledning til å utforme og bestemmehva innholdet i utdanning og i skolen skalvære. Vi registrerer at det er mangel påoffentlige utredninger om samisk utdanningog selvbestemmelse. I det påfølgende vil vikort nevne noen rapporter og utredningersom til en viss grad har tatt opp dette tema.I 1993 nedsatte Sametinget i Norge etutvalg som skulle utrede hvordan den samiskeutdanningen skulle reorganiseres (Utredningom organisering av den samiske utdanningssektoren).I tillegg til å skulle legge frem etforslag om reorganisering, fikk utvalget ogsåi oppgave å vurdere en hensiktsmessig myndighetsfordelinginnen sektoren. Det fantes ogsået spesifikt problem som skulle løses: hvordanoverføre oppgavene til Samisk utdanningsrådfra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementettil Sametinget. 159 Utvalget –ledet av direktøren for Samisk utdanningsrådpå dette tidspunkt, Asta Balto – foreslo enforvaltningsmodell som ville overføre mestmulig av myndigheten til Sametinget. Sametingetskulle bl.a. få utvidede fullmakter ogfungere som tilsynsmyndighet. Forslaget blevedtatt av Sametinget et år senere, og det bleuttalt at denne modellen ville sikre samenereell innflytelse innen utdanningssektoren.(Sametinget 1994; Sametingets plenumsmøtenr. 3/94, sak 35/94). 1. januar 2000, seks åretter at utvalget fremla sin rapport, overtokSametinget ansvaret for virksomheten somhadde blitt ivaretatt av Samisk utdanningsråd.Det bør nevnes at utredninga fra 1993ikke ble vedlagt saksdokumentene når dennesaken ble tatt opp igjen i 1999 i Sametinget.159 Samisk utdanningsråd var underlagt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som et fagkyndig organ for alle utdanningsspørsmål somberørte det samiske folk. Rådet ble offisielt opprettet ved kongelig resolusjon i 1982.98