Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008Som man ser av tabellen sitter man tilbakemed en budsjettandel på omlag 250milliarder som dermed skal ligge til grunnfor beregning av Sametingets andel av statsbudsjettet.Sametingets inntekt 2008Etter dette blir det relativt enkelt å kommefram til den inntekt Sametinget så skal haoverført etter modellen.Sametingets inntekt 2008 =1,5 prosent * 250 087 000 000 = 3 751 000 000Dette innebærer således at man i år skullehatt omlag en femdobling av overføringenetil samiske formål i forhold til det sombevilges.Noen avsluttende kommentarerHensikten med denne gjennomgangen ogbeskrivelsen av Andelsmodellen er først ogfremst å sette søkelyset på den avstand det idag er mellom måten den økonomiske delenav samepolitikken utformes, og samisk selvbestemmelse.Jeg er selvfølgelig klar over at man lett larseg blende av store beløp og at det ofte ipolitikken mer blir snakk om det, enn hvasom ligger til grunn for beløpene. Uansetthvordan man snur og vender på det så trorjeg det er riktig å konstatere følgende:1) Dagens løsning er langt fra det sommed rimelighet kan kalles samisk selvbestemmelse.2) En ny modell må basere seg på etprinsipielt grunnlag som ikke undergraverSametingets autoritet også på virkemiddelområdet,men er basert på likeverdmellom de to folk.3) Regneeksemplet knyttet til andelsmodellensier vel så mye om hvilken kapasitetdet norske politiske system har nårman har tatt bort åpenbare fellesoppgaver.Det haster etter min oppfatning å kommei gang med en prinsipiell debatt på detteområdet. Dagens system er såvidt uklart nårdet gjelder ansvars- og rollefordeling mellomstaten og Sametinget at det inviterer tiluheldige korporative tilpasninger, og ikkeminst undergraves Sametingets posisjon somdet organ som bør være i stand til å løseviktige samfunnsoppgaver i det samiskesamfunn.3.10 Professor Vuokko Hirvonenog førsteamanuensis Asta MitkijáBalto 158Samisk selvbestemmelse innenutdanningssektorenDenne artikkelen er en del av en brederedebatt om samisk selvbestemmelse, et temasom er viktigere enn noen gang for sameneog for urfolk generelt. Hensikten er å vise ihvilken grad det samiske samfunnet streberetter selvbestemmelse innen utdanningssektorenog om forholdene ligger til rette forselvbestemmelse. Vi starter med en gjennomgangav de samepolitiske målsettinger innenutdanningssektoren, for deretter å se nærmerepå hvordan internasjonale instrumenterstyrker urfolks rett til selvbestemmelse innendenne sektoren. Deretter undersøker vi hvalovverket i Norge sier om samisk selvbestemmelseog reflekterer over hvilkemuligheter samer i Norge har for å nå sineutdannings visjoner. De to siste reformene igrunnskolen og den prosessen man er inne inår det gjelder å utvikle Samisk høgskole tilet samisk universitet, blir brukt someksempler for å vise hvilken status samiskdeltakelse i skolereformer og utviklingstiltakinnen utdanningssektoren har og hvordansamiske behov ivaretas. Vi ender opp med åanalysere i hvor stor grad det samiske folkhar makt til å bestemme i utdanningsspørsmålog avslutter artikkelen med forslagtil hvordan samisk selvbestemmelse kan styrkes.InnledningHelt fra tidlig på 1900-tallet har samifiseringav utdanningen – integreringen av samiskkultur i skoleverket – vært hovedmålsetningenfor samisk etnopolitikk. Og sett iet samepolitisk perspektiv har samene faktisk158 Artikkelen er skrevet på samisk; det tas forbehold om at det kanvære mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.97