Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008staten, at den budsjettmessige frihetSametinget har blir illusorisk.Dagens system kan vanskelig sies å væreinnenfor det man med rimelighet kan kalleretten til selvbestemmelse. Hovedproblemetligger i en behovsbasert budsjettprosess somgjennomgår en dobbel politisk behandling ogdet faktum at staten har beholdt sindominerende posisjon som forvalter av desamepolitiske prioriteringer. Dette til trossfor at Sametinget til enhver tid har det overordnedepolitiske ansvar overfor det samiskefolk. Det samiske folk har alltid en mulighettil å endre sitt lederskap i Sametinget gjennomvalget til Sameting. På grunn av samenesnumeriske mindretall i Norge sitter regjeringenstort sett trygt uavhengig av om de tilfredsstillerdet samiske folk i sin samepolitikk.Mangel på beslutningsgrunnlagEt annet område som karakteriserer dagenssamepolitikk og tilhørende virkemiddelutforming,er mangelen på statistikk somavdekker status og utviklingstrekk i detsamiske samfunn. På grunn av at man ikkehar en statistisk befolkning kan man hellerikke si noe særlig om hvordan ståa er påulike politikkområder så som utdanning,helse, alderssammensetning, inntektsnivå,yrkestilhørighet osv.Samepolitikken er dermed ett av fåpolitikkområder man har i Norge der manrett og slett ikke har forutsetninger for å vitehva status er, hvilke målsettinger man bør haog hvilke prioriteringer man bør gjøre. Detteproblemet er selvfølgelig like viktig å løseuavhengig av hvem som dominerer på detsamepolitiske området. Samepolitikkenrisikerer å bli dominert av synsing og at mani bunn og grunn kun kan utvikle eninstitusjonell samepolitikk og ordningerbasert på antatt behov.Det ideelle ville selvfølgelig være om manhadde et samisk folkeregister som man kunnelegge til grunn. Tiden tillater ikke å drøftebehovet for og eventuelt anvendelse av etslikt register, og det er et faktum at det erbetydelige politiske problemer knyttet til enslik løsning. Ikke minst Sametinget haruttrykt motstand mot å ha et register sombenyttes til annet enn valg, grunnethistoriske årsaker og frykt for misbruk.Det finnes imidlertid tekniske mulighetertil å konstruere en såkalt statistisk befolkning.Statistisk Sentralbyrå har uttrykt at de vedhjelp av Sametingets valgmanntall, reindriftsmantalletog folketellingen fra 1970 kankonstruere en statistisk samisk befolkningbasert på familietilhørighet og sammenfallmellom registrene. En slik statistisk befolkningvil ivareta hensynet til den enkeltes personvernog vil ikke kunne benyttes for utvalgsundersøkelserog lignende, samtidig som manved hjelp av SSBs registere kan produsereviktig statistikk innenfor sentrale samfunnsområder.Så langt har Sametinget sagt nei til å benytteSametingets valgmantall til en slik statistiskbefolkning. Jeg håper dette beror på en svikti kommunikasjonen når det gjelder hva manfaktisk skal gjøre, kontra Sametingets fryktfor misbruk.Krav til budsjettmodell som harmonerermed samisk rett til selvbestemmelseFor å sikre at man ivaretar samenes rett tilselvbestemmelse på virkemiddelområdet trorjeg at man først og fremst må foreta engrunnleggende rolleavklaring mellom stat ogSametinget. Dersom man skal lykkes, måman ha som utgangspunkt at man ønsker åetablere et system som plasserer retten til åutforme, og ansvaret for å gjennomføre samepolitisketiltak hos det organ Sametingetmåtte ønske. Staten må likeledes erkjenne atdets rolle er å se til at dette blir mulig.Sametinget kan selvfølgelig beslutte at statener den beste til å utforme og gjennomføresamepolitiske tiltak på alle saksområder.Dette er også en måte å utøve sin rett til selvbestemmelsepå.Staten og Sametinget bør gjennom forhandlingerspesifisere omfang og tidsperspektivfor myndighetsrollene i en egen avtale somer robust mot skiftende regjeringer både hosstaten og hos Sametinget, men som samtidigkan re-forhandles idet verken staten ellerSametinget kan inngå en avtale for alle fremtidigegenerasjoner.For å unngå en behovsbasert tilnærmingtil omfanget av ansvar og rollefordeling kanman med fordel benytte en kjent tilnærmingfra mellomstatlige avtaler, såkalt negativavgrensning, eller også kjent som avståelse av93