Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/20083.9 Cand.oecon. Rune Sverre FjellheimSelvbestemmelse og økonomiKonferanse om samisk selvbestemmelse, Alta4.–6. februar 2008Av Rune Sverre FjellheimBakgrunnDette foredraget tar sikte på å belyse statusfor Sametingets evne til, og mulighet for, åutøve en aktiv økonomisk politikk i tråd medprinsippet om urfolks rett til selvbestemmelse.Utgangspunktet er Sametinget i Norge.Foredraget bygger på tidligere foredragover temaet holdt i 2001 og 2007.UtgangspunktDe nordiske land har støttet aktivt opp omdet som nå er minstestandarden for urfolksrettigheter i internasjonal rett, FNs erklæringom urfolks rettigheter. Denne erklæringenslår i artikkel 3 fast at:Indigenous peoples have the right ofself-determination. By virtue of thatright they freely determine their politicalstatus and freely pursue their economic,social and cultural development.Videre heter det i artikkel 4 at:Indigenous peoples, in exercising theirright to self-determination, have theright to autonomy or self-government inmatters relating to their internal andlocal affairs, as well as ways and meansfor financing their autonomous functions.Disse to artiklene danner grunnlaget forsamenes rett til selvbestemmelse og åetablere selvstyreordning. Sametinget skal iutgangspunktet kunne utvikle nødvendigeordninger innenfor de politikkområder dettil enhver tid finner relevant. I tillegg harman også rett til et system for å finansieredisse selvstyreoppgavene.I det følgende skal jeg se nærmere pådagens budsjettordning og de virkemidlerSametinget rår over og forsøke å sammenholdedet med idealet om selvbestemmelseog retten til å etablere selvstyreordninger.Artikkel 3 sier uttrykkelig at samene selvavgjør sin politiske status og bestemmer oversin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.Forutsetter man at det er Sametingetsom forvalter denne retten på vegne av detsamiske folk, må man også anta at det erSametinget som således står ansvarlig for åavgjøre hvilke tiltak som må iverksettes samthvor og hvordan innenfor det samepolitiskeområdet.Artikkel 4 operasjonaliserer dette og uttrykkereksplisitt at samene selv (les Sametinget)etablerer de institusjoner og ordningersom det finner nødvendig og som berørerdet samiske folk, og at de også har retten til åfå dette finansiert eller mer presist at detetableres et system for å finansiere dette.Betyr så dette at Sametinget i utgangspunktetskal ha en blankofullmakt til åetablere de ordninger det måtte finne nødvendig,og at staten så i neste omgang baremå betale det det måtte koste?Vel, det er kanskje ikke riktig så enkelt, menspørsmålet er om det ikke finnes alternativertil dagens modell. Det kan uansett ikke væretvil om at Sametinget er det organ som harretten til og ansvaret for å bestemme detsamiske folks politiske status og bestemmeover sin økonomiske, sosiale og kulturelleutvikling, altså det vi i Norge kaller samepolitikken.Statens ansvar er å legge forholdenetil rette for dette.Dagens budsjettmodell ogSametingets virkemidlerDagens budsjettmodell og samhandlingmellom Sametinget og regjeringen bygger påen tilpasning til Sametingets budsjettmessigefrihet, vel og merke på utgiftssiden, og tilpasningeri forhold til bevilgningsreglementet.Bevilgningsreglementet definerer de ulikeformer staten bevilger penger på. Alle mottakereav bevilgninger over statsbudsjettetmå forholde seg til dette. Man har riktignokgitt Sametinget visse unntak fra bevilgningsreglementetpå grunn av Sametingets frie ogselvstendige stilling som politisk organ. Jegskal ikke gå nærmere inn på dette, menhenviser til den utredning som er gjennomførtmellom ulike departementer og Sametingetsadministrasjon; «Sametingets formellestilling og budsjettprosedyrer fra 2007.De ulike departementer som har ansvar90