Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008I 2001-2002 ble en storingsmeldingfremmet av Regjeringen i Norge om samiskhøyere utdanning og forskning (St.meld. nr.34 (2001-2002)). I den ble det slått fast atUtdanning og forskning anses som envesentlig del av den generelle utviklingen avnorsk samepolitikk og danner et grunnleggendefundament for regjeringens politikkoverfor den samiske befolkningen. Regjeringengikk inn for at det igangsettes en prosess pånordisk samiskpolitisk basis for å avklareoverordnet styring blant annet av innhold ogansvarsfordeling i tilknytning til samiskhøyere utdanning og forskning. Etter oppdragfra Regjeringen har Norges Forskningsrådtatt på seg oppgaven å utrede behov ogmuligheter for opprettelsen av felles-samiskeforskningspolitiske oppgaver. I stortingsmeldingenble det vist til at miljøet vedNordisk Samisk Institutt og Samisk høgskoleskaper muligheter for oppbygging av etsamisk universitet som vil kunne utgjøre etstørre fagmiljø hvor det samiske helhetsperspektivetivaretas, og hvor det samiskespråket har en sentral dimensjon ved detforsknings- og utviklingsarbeid som utføres.4. KonklusjonPrinsippet om selvbestemmelse innebæreraltså en rett til fri søken etter kunnskap oginnsikt om seg selv og verden både forbestemte formål, men også helt løsrevet franyttefunksjoner. I begrepet ‘selvbestemmelse’inngår råderetten over egne ressurser som etsentralt element. Kunnskap er en ressurs pålinje med andre ressurser. Et folks rett tilselvbestemmelse betyr en kollektiv rett til åbestemme over egen framtid på alle samfunnsområder.Vi har selv ansvar for densamiske kulturs framtid, og dermed også forsamisk forskning. Vi befinner oss i spenningsfeltetmellom tradisjon og modernitet.Retten til å produsere kunnskap om oss selvog våre omgivelser er helt vesentlig. Vitenskapenspiller en avgjørende rolle i samfunnetskulturelle, materielle og politiskeendringsprosess. Forskningen skal ogsåhjelpe til å nå de mål vi selv, gjennom denpolitiske beslutningsprosess, setter forutviklingen av vårt samfunn. Forskning oghøyere utdanning er derfor helt avgjørendefor realisering av samisk selvbestemmelse.Det er nødvendig med egne forskningspolitiskeorganer og egne institusjoner forprioritering og utvikling av forskning.Det synes nokså selvsagt at uten forskningog høyere utdanning vil det ikke være muligå virkeliggjøre sentrale deler av tenkningenrundt samisk kulturutvikling og selvbestemmelse.I Norge har man innført en akkrediteringsordningfor høyere utdanning. Det har medførtbl. a. ifølge den nevnte storingsmeldingdet paradoks at den institusjonen som harden høyeste vitenskapelige kompetansen isamisk språk, nemlig Samisk høgskole, kunhar fått lov å gi utdanning i faget på laverenivå og dermed ikke forskerutdanning, mensuniversiteter som har formell myndighet til ågi utdanning på toppnivå, har ubesatte professoraterog dermed ikke egen vitenskapeligtoppkompetanse. Akkrediteringsorganet hari dag ikke samisk kompetanse eller representasjon.I landenes øverste forskningspolitiskeorgan bør det også finnes samisk representasjon.Selv sitter jeg i Norges Forskningsrådshovedstyre, men kun oppnevnt personlig ogikke etter forsalg fra Sametinget. Det finsaltså flere forhold som bør vurderes i lys avselvbestemmelsesretten.Selv om konkretiseringen av selvbestemmelsesrettenpå dette området ikke erkommet så langt som vi har ambisjoner om,ligger vi likevel ikke så dårlig an sammenliknetmed mange andre urfolk. Og med detgode klimaet som vi i dag har politisk rundtdisse spørsmål, i alle fall her i landet, kanman uttrykke en viss optimisme. Men engammel urfolksleveregel er også at man børgjøre de nødvendige ting mens været tillaterdet. Man vet aldri når uværet setter inn pånytt.89