Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008på dette området. ILO-konvensjon 169 fra1989, som ble ratifisert av Norge i 1990 (mensom ikke er ratifisert av Sverige og Finland)har en egen seksjon på 6 paragrafer omutdanning. Forskning er derimot ikke nevntuttrykkelig.4. Forskningspolitiske organerog forskningsinstitusjonerHvordan virkeliggjøres selvbestemmelsesrettenpå dette området? Dette spørsmåletmå vurderes på flere nivåer, i alle fall påforskningspolitisk nivå, finansieringsnivå ogpå institusjonsnivå.Initiativ på forskningspolitisk nivå ogfinansieringsnivå er gjennomført bredest iNorge når det gjelder samisk forskning somsådan. Norges allmennvitenskapelige forskningsråd(NAVF) finansierte i perioden1981–1990 et program for forskning i samiskog kvensk språk, historie og kultur. Etter dettevidereførte Norges forskningsråd NAVFspraksis med å avsette øremerkete midler tilsamisk forskning, i perioden 1993–2001.Forskningsrådets første spesielle program forsamisk forskning løp i perioden 2001–2005.Et nytt program for 2007–2012 er i gangsatt.Både organsierings- og finansieringstiltakenei Sverige og Finland har vært langt merbeskjedne.Når det gjelder institusjonsnivået, er detførst grunn til å peke på innsatsen som i fortidener gjort ved de nordiske universiteter iHelsingfors, Uppsala og Oslo innen samiskforskning over lang tid. Forskere innen mangefag har levd opp til de beste tradisjoner i denakademiske verden. Uten disse arbeider villedet neppe være mulig å arbeide med samiskkultur slik vi gjør i dag. Og vi behøver fortsattgod forskning på alle felt. I dag finssamiske sentre ved Universitetet i Uleåborg(Oulun yliopisto), Universitetet i Tromsø ogUniversitetet i Umeå som alle har samiskforskning som primæroppgave. Mange andreinstitusjoner er også aktive, også høgskolersom den i Bodø, Nord-Trøndelag og her iAlta – for å nevne noen. Verdien av dette kanneppe overvurderes.Når det gjelder organisering og finansieringav samisk forskning som en del avsamisk selvbestemmelsesrett, er vi kommetkortere. I 1973 ble Sámi Instituhtta/NordiskSamisk Institutt opprettet som en selvstendignordisk institusjon med samisk flertall i styret.Instituttet har gjort en meget god innsatspå mange fagfelt. Dessverre er den nå nedlagtsom selvstendig institusjon og er blittintegrert sammen med Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.Til tross for en redusert samisk profil somfellessamisk institusjon, inngår instituttet i etsamisk forskningsmiljø hvor særlig samiskspråk som bruksspråk prioriteres. Med denopprustning som skjer på institusjonene iGuovdageaidnu med nytt vitenskapsbygg, erdette et særdeles godt bidrag til styrking avsamisk selvaktivitet på dette området.Sametinget i Norge og Norges forskningsrådhar i 1996 og 1998 utredet ulike sider vedsamisk forskning som innhold og organiseringm.m. Senere er samisk forskning blittomtalt i flere utredninger (NOU 2000: 3 ogNOU 2000:14). Disse har, med tilslutning fraSametinget, pekt på at en nogenlunde selvstendigsamisk forskning trenger både institusjonerog forskningspolitiske organer. SámiInstituhtta har for lengst bevist hvilkenbetydning dette har. All tenkning omkringsamisk selvbestemmelse tilsier at slikeorganer og institusjoner selvsagt må værestyrt av samiske organer.Sametingets utredning karakteriserteansvarsforholdene for samisk forskning somuklare og fragmenterte. Den fremhevet at forå sikre utviklingen av en viss samisk autonomiinnenfor samisk høyere utdanning ogforskning, bør det opprettes et organ forhøyere utdanning og forskning med rådgivningsfunksjonerog forvaltningsfunksjoner.Organet skal identifisere, uttrykke og tainitiativ til nyskapende virksomhet i samiskhøyere utdanning og forskning. Ut fra prinsippetom samisk autonomi og selvstyre erdet naturlig at samenes folkevalgte organer ide nordiske land på lengre sikt får et sentraltansvar for styring og forvaltning av samiskhøyere utdanning og forskning. Et allsamiskperspektiv må ligge til grunn for utviklingenpå dette feltet. Det medfører at forholdene målegges til rette for at samene på russisk side, itillegg til befolkningen i Norden, kan væredelaktige i utviklingen av samiske forskningsorganer.Disse tankene er foreløpig ikkekommet lenger.88