Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008I en utredning om høgere utdanning fra2000 (NOU 2000:14) ble det under omtalenav samisk høgere utdanning understreket atutdanning og forskning må ses som en del avden generelle utviklingen av norsk samepolitikk,og at den på mange måter dannerselve fundamentet og forutsetningen for atdenne politikken skal kunne lykkes på langsikt.I Finland har grunnloven dennebestemmelsen fra 1999:Samerna så som urfolk samt romerneoch andre grupper har rätt att bevaraoch utveckle sin kultur.Sametinget i Finland har dessuten en lovfestetforhandlingsrett med staten, noe somogså burde ha vært innarbeidet i lovgivningenom Sametinget i Norge og Sverige også. Detstår slik i Sametingslagens §9 om dette:Myndigheterna skal förhandla medsametinget om alle vittsyftande ochviktiga åtgärder, som på ett direkt ochsärskilt sätt kan inverka på samernasställning som ett urfolk.I 2005 ble en avtale om konsultasjonmellom Sametinget i Norge og regjeringenfastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli sammeår, som er et viktig skritt i denne retning.I Sverige er ikke samene omtalt på grunnlovnivå.Men i 2006 uttrykte den svenskeregjeringen seg slik i Sveriges rapporteringkring efterlevandet av FNs konvention omekonomiska, sociala och kulturella rättigheter:Det är Sveriges regerings uppfattning atturfolk har rätt till självbestämmande då deutgör folk enligt den betydelse som avses iden gemensamma artikel 1 i 1966 års internationellakonvention om medborgerliga ochpolitiska rättigheter och 1966 års internationellakonvention om ekonomiska, socialaoch kulturella rättigheter.Så vidt vites, fins ingen offisielle bestemmelsereller tiltak vedrørende samisk forskningi Russland.Da Danmark/Norge og Sverige/Finlandtrakk opp grensen seg imellom i 1751, blesom kjent grensetraktaten ledsaget av en«lappekodisill» som skulle være like uoppsigeligsom grenseavtalen selv. Ensidig norsklovgivning, som Norge har vedtatt, kan ikkebringe Kodisillen ut av kraft. I forarbeidenetil Kodisillen er det slått fast at den er «nødvendigtil den Lappiske Nations Conservation(Hielmstierne og Stampe 16.9.1750). Kodisillensprinsipielle formål er bevaring og utviklingav et urfolks kultur og samfunn. Dette var ensærdeles avansert idé når man tenker på atdet skjedde for 255 år siden. I utkastet til ennordisk samekonvensjon, som ble lagt fram26.10.2005 av en finsk, norsk, svensk ogsamisk ekspertgruppe med Carsten Smith somleder, slås retten til selvbestemmelse fast i art3. Forskning er omtalt i utkastets art. 27 slik:Statene skal i samarbeid med sametingeneskape gode forutsetninger forforskning som bygger på kunnskapsbehoveti det samiske samfunnet ogfremmer rekrutteringen av samiskeforskere. Ved planlegging av slikforskning skal det tas hensyn til despråklige og kulturelle forholdene i detsamiske samfunnet. Statene skal i samrådmed sametingene fremme samarbeidmellom samiske og andreforskningsinstitusjoner i de enkelte landog over landegrensene, samt styrkeforskningsinstitusjoner med forskningsom nevnt i første ledd som primæroppgave.Forskning som gjelder samiskeforhold, må tilpasses slike etiske reglersom samenes urfolksstilling krever.Selv om dette bare er et forslag, peker denmot en fremtidig utvikling. Det slås fast atSamene har selvfølgelig behov for forskningsom andre folkegrupper, og forskning ernødvendig for å sikre samisk språk og kultur.Det betyr at samenes egne behov og målsetningerskal vektlegges. Videre er det viktigat det rekrutteres forskere som har sin tilhørigheti det samiske samfunnet.Internasjonalt er det selvsagt erklæringenom urfolks rettigheter som er det sentraledokumentet når det gjelder retten til selvbestemmelse,der paragraf 31 direkte omtalerutdanning som en del av selvbestemmelsesrettenog nevner manifestations of theirsciences, technologies and cultures. Urfolkskal ha rett til «autonomy or self-government87