Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008tak må både ha en begrunnelse og legitimitet.Den som tar en avgjørelse i et demokratisksamfunn, påtar seg også et ansvar. Sammenhengenmellom vedtak og virkning kan væresvært komplisert. I prinsippet trenger vi derforviten om nær sagt alle samfunnsforhold,kulturforhold og om den fysiske og biologiskenatur. Sámi Instituhtta har eksempelvis tattopp idéen om en samisk samfunnsvitenskapeligdatabase. Dette er et av de mangeeksempler på presserende behov for viten.Realiseringen av nettopp denne idéen er endel av spørsmålet om samisk selvbestemmelse.Kunnskap må også settes inn i et maktperspektiv.Tradisjonell kunnskap er til nåikke blitt vektlagt av makthaverne. I mangetilfeller er den blitt avvist nettopp med maktmotivsom bakenforliggende argument. Vihar sett det i dagliglivet når biologer helt ogholdent avviser samiske jegeres, fiskeres ogreindriftsutøveres fagkunnskaper. Noen av«misforståelsene» kan forklares faglig: atkunnskapsgrunnlaget er så vidt ulikt. Menkunnskap er makt, og flertallsbefolkningenlegger ofte bevisst vekt på den kunnskap deselv har frembragt eller som de besitter. Slikkan man nokså utilslørt se hvordan kunnskaperbrukes som maktmiddel. Derfor erdet forholdsvis lett å se hvordan samisk selvbestemmelsei hverdagen er avhengig avhvilken status ulike typer kunnskap har. Vihar mange erfaringer fra fortiden om hvorviktig det er å kunne belegge sine argumentermed forskningsbasert viten. Vi har sett hvilkehandicap samiske parter har hatt i rettssakernår de ikke har kunnet belegge påstandenesine med dokumentasjon og forskningsdata.En ytterligere skjerpning av behovene forviten utgjøres av det faktum at samer måbevise sin bruk tusenvis av år tilbake i tid,særlig i Sør-Skandinavia, mens slike kravoverfor dem som koloniserte våre områderville oppfattes som uakseptable.Etter hvert som også vi i dagliglivet mer ogmer inngår i verdens mangfold, blir behovetstørre for å orientere oss i verden. Forestillingerog holdninger innenfor den offentlige debattog vitenskapen bestemmer i høy grad hvilkenplass folkene og deres kulturer kan få i samfunnet.Å kunne legge fram fakta i form avforskningsdata har fått en egen verdi i samfunnsdebatten.I Sametingets utredning omforskning er behovet for forskning i en tidmed store endringer uttrykt slik:«Som andre samfunn, blir også det samiskesamfunnet i stadig større grad et vitenskapsbasertsamfunn, der kulturell vekst og utviklinger avhengig av utvikling av ny kunnskap.De raske samfunnsendringene det samiskesamfunnet står overfor, gjør at det ikke er tilstrekkeligå støtte seg bare på gamle tradisjonerog forståelsesformer, men ny kunnskap medgrunnlag i egen kultur er nødvendig. Samiskforskning er derfor et viktig virkemiddel for åoppnå den overordnede målsetting som tilenhver tid formuleres for det samiske samfunnet,og de utfordringene og mulighetenedet moderne samiske samfunnet står overfor,er derfor samtidig utfordringer for densamiske forskningen.» (Sametingets utredningom samisk forskning s.12-13).3. Samiske ambisjoner og politiskerammer i Norge og Norden3.1. Prinsipielle siderI Norge tolkes åpenbart Grunnlovensparagraf 110A slik at retten til å utviklespråk, kultur og samfunnsliv nokså selvsagtogså innbefatter retten til forskning:Det paaligger Statens Myndigheter atlægge Forholdene til Rette for at densamiske Folkegruppe kan sikre ogudvikle sit Sprog, sin Kultur og sitSamfundsliv.I Nergård-utvalgets innstilling vedrørendeorganisering av den samiske lærerutdanningen(NOU 2000:3) ble det uttrykt klart at densamiske utdanningssektoren ikke bare skalinnfri enkeltindividers rettigheter, men bidratil å sikre gruppens, dvs. det samiske folks,rettigheter til å bevare og utvikle sin kultur,sitt språk og sin identitet.«Det samiske folk bør ha et selvstendigansvar for å utvikle og bevare sitt språkog sin kultur. Samene har - som en selvstendigfolkegruppe - rett til å utvikle ogformidle kunnskap om seg selv. (NOU2000: 3 s. 71.)86