Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008gjort ved å skaffe seg viten om sine omgivelserog sammenhenger mellom ulike fenomener.Vi samer er intet unntak i så måte. For desamiske samfunnenes eksistens og overlevelsehar det vært en forutsetning at dethar eksistert en kunnskapsbasis som avgjørelsenekunne tuftes på. Langt ut overpraktiske behov har mennesker dessuten etdypt behov for å finne mening i tilværelsen,for å forstå sammenhenger og for å avdekkelovmessigheter.Kultur kan ses på (1) som en akkumulertarv – både av materiell og immateriell art –fra tidligere generasjoner, (2) som en prosessav kunstnerisk og vitenskapelig nyskaping og(3) som summen av materielle og immaterielleaktiviteter, verdinormer, symboler, produkterog måter å innrette seg på, frembrakt av engruppe mennesker, gjerne på en måte somkarakteriserer gruppen i forhold til andregrupper (Stavenhagen 1995, 1999). Særligretten til fornyelse gjennom frie kulturelleytringer - det være seg gjennom ord, bilde,skulptur, musikk eller kunnskap - er blittselve symbolet på en av de grunnleggendemenneskerettighetene. Denne retten ervesentlig for ethvert folk. En av forskningensbegrunnelser er at den skal «utvide ogkorrigere vårt eksisterende lager av kunnskapinnenfor de ulike vitenskapeligedisiplinene» (Sametingets utredning omsamisk forskning 1996 s. 13), og gjennomforskning skal vi kunne søke etter ny innsiktog forståelse. Kultur innbefatter måten vi serpå oss selv og omgivelsene på. Og kultur eraltså i sum måten vi søker kunnskap på, selveprosessen som kunnskap oppstår i ogresultatene av vår kunnskapssøken. Sett pådenne måten er forskning en vesentlig del avkulturen, både som prosess og produkt. Denfremskaffer data, viten om sammenhenger,bilder og holdninger i vid forstand – altsentrale deler av enhver kultur. Ingen kulturkan leve og utvikles uten slik fornyelse. Kulturer bygd på kunnskap. Kunnskapsinnhentingog forskning er bærende elementer i ethvertkultursamfunn. I dag anses forskning som etsentralt kulturelement innad i samfunnet. INorges Forskningsråds strategi heter det:Forskningen er en del av vår kultur. Dener berikende i seg selv, og den er nødvendigfor fag- og kunnskapsutvikling. Samtidigkan forskningen begrunnes i forholdtil praktisk nytte og ut fra forventningerom konkrete resultater.Selvbestemmelse innebærer at man selvskal kunne bestemme og foreta viktige valg.For at avgjørelsene og valgene skal bli mestmulig i tråd med intensjonene, må mankjenne til forutsetningene og konsekvenseneav hvert valg man gjør. Vi er i dag kommet ien situasjon der vi etter hvert skal være medpå å virkeliggjøre mange av de prinsipper vihar sloss for. Vi behøver et mål for virkningenav de tiltak vi setter inn, og vi behøver etmål for dimensjoneringen av dem. Vi må vitemer om vårt samfunn om vi skal kunne forestilleoss hvordan det i framtiden kan kommetil å være og hvordan den bør være. Etikk erderfor en sentral side ved forskning. Forskningspolitiskestrategier forutsetter politiskestrategier – og omvendt. Formålet medsamisk forskning må være å fremskaffe resultatersom kan tjene til å bevare og utvikle detsamiske samfunnet. Forskningen må skaffekunnskapsgrunnlaget for de valgene samfunnetpå kort og lang sikt må ta. Mangesamfunn bruker store ressurser på å finne utom seg selv i nåtid, fortid og fremtid. Densamiske forskningen har primært det samiskesamfunnet som objekt og som oppdragsgiver.Bevaring av samfunnet over tid og utviklingav det må være målet for forskning og vitenskapeligvirksomhet i vår sammenheng.I Norges forskningsråds samiske programfor 2001-2005 var dette formulert slik:«Forskningsbasert kunnskap har fåttbetydning på stadig flere områder i samfunnet.Forskning er derfor blitt et viktig virkemiddelfor så vel samiske som norske beslutningstakerepå alle nivåer, for å vinne innsikt i oginnflytelse over utviklingen i det samiskesamfunnet. Dette representerer sentraleutfordringer for forskningen. En utfordringfor programmet vil være å bidra med kunnskapom denne samfunnsutviklingen, ikkeminst når det gjelder å tydeliggjøre kompleksiteteni det samiske samfunnet og denkulturelle variasjonen i tid og rom.» (Programfor samisk forskning s. 4).Selvbestemmelse er ikke bare et spørsmålom hvem som skal ta hvilke avgjørelser. Ved-85