Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008begrepsoppfatningen forutsetter et integrert,etnisk homogent samfunn og går ut fra atalle etniske grupper i et land kan utøve rettentil selvbestemmelse på en effektiv måtegjennom en felles valgt regjering. Dette ermed andre ord ikke en etnisk forståelse avbegrepet selvbestemmelse.Sett på bakgrunn av denne forståelsen ervirkeområdet for selvbestemmelsens ressursdimensjonog kulturelle aspekter uproblematisk.Urfolk har ganske enkelt rett til å bestemmeover naturressurser og ta avgjørelserom egen kultur i den grad de får anledningtil dette gjennom deltakelse i demokratiskeprosesser sammen med flertallsbefolkningen.3. Urfolks rett til selvbestemmelsensinterne aspekt i henhold til dagenslovverkMen for urfolk som ikke ønsker å bli integrertinn i det omsluttende samfunnet, er demokratiskerettigheter normalt av liten verdi. 146Dermed er dette ikke den type selvbestemmelsesom har blitt debattert mer eller mindresiden prosessen med FNs urfolkserklæringstartet. Hadde dette vært tilfelle, villedet selvsagt ikke tatt 25 år å fullføre arbeidetmed erklæringen, og denne saken hadde hellerikke vakt noe særlig debatt i andre fora.Når så er sagt, bør det bemerkes at noen fåstater, selv i sluttfasen av arbeidet mederklæringen, antydet at de forstod den rett tilselvbestemmelse som omhandles i erklæringenpå den konvensjonelle måten. Det finnesimidlertid ingen støtte for denne fortolkningeni erklæringens tekst, hvor artikkel 4,for eksempel, understreker at autonomi er enmåte urfolk kan utøve retten til selvbestemmelsepå. Denne tolkingen av virkeområdet forselvbestemmelsens interne aspekt er urimeligogså på andre måter i en urfolkssammenheng,og vi kan trygt gå ut fra at ingen argumentererfor en slik forståelse av denne retteni en nordisk/samisk kontekst. Dermed kommerjeg til å legge vekk denne fortolkingen. Enmoderne forståelse av innholdet i retten tilselvbestemmelse støtter ikke en fortolking avdet interne aspektet ved retten til selvbestemmelseder selvbestemmelse kun utgjøren rett for personer med urfolksbakgrunn tilå delta i demokratisk prosesser på sammegrunnlag som medlemmer av flertallsbefolkningen.Det konsept for selvbestemmelsens interneaspekt som ble fremforhandlet under arbeidetmed erklæringen, og som også har blittetablert i andre folkerettslige sammenhengeri løpet av de to-tre siste tiår, henviser til eneller annen form for autonomi som kanmanifesteres på forskjellige måter avhengigav kontekst, men som er etnisk definert itillegg til også å være tilknyttet et rimeligavgrenset territorium i forskjellig grad. Mendet er også knyttet noen utfordringer til dennenyere forståelsen av retten til selvbestemmelse.4. Har retten til selvbestemmelse blitten lex obscura?Det har blitt hevdet at retten til selvbestemmelsehar et upresist innhold. James Crawfordhar for eksempel henvist til selvbestemmelsesom en lex obscura, og forfekter at det eruklart hva retten innebærer annet enn i enkolonisammenheng. 147 Crawford har et poeng,selv om påstanden, som jeg skal komme tilbaketil senere, kanskje er en overdrivelse.De som kjemper for urfolks rettigheterhar både utfordret konseptet bak begrepet«folk», som denne retten til selvbestemmelsegjelder for, og forståelsen av rettens innhold.Som forklart i det foregående, har dette værtnødvendig ettersom den konvensjonelle forståelsenav retten til selvbestemmelse ikkegir mening for urfolk flest. Men dette harogså resultert i at innholdet i retten til selvbestemmelseble uklart nettopp i det manlykkes med å utfordre den konvensjonelleforståelsen av begrepet «folk». Når subjektetsom det interne aspektet ved retten til selvbestemmelsegjelder for ikke lenger tilsvarerhele befolkningen i en stat eller et territorium,er det selvsagt ikke lenger mulig å definereretten som en rett til å delta i demokratiskeprosesser. Da må man i stedet analysere virkeområdetfor og innholdet i den autonomisom folkeretten tilkjenner urfolk, men ettersomden tradisjonelle forståelsen av begrepetselvbestemmelse har vært rådende i så langtid - med det resultat at debatten så langt ihovedsak har vært fokusert på hvorvidt146 Se Crawford i Alston, s. 26.147 Se Crawford i Alston, s. 10.76