Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008dag er selvstyrte, og sametingenes virksomheti alle tre nordiske land ikke bare er fullstendigavhengig av statlig finansiering, ogett av sametingene styres også av majoritetsbefolkningensorganer.Man kan ikke og bør ikke hindre samenesrett til å fritt bestemme sin politiske stilling,herunder måten man velger å utøve sinepolitiske rettigheter på ved vedtakelsen av enNordisk Samekonvensjon. Selv om utkastet tilSamekonvensjon ikke i sin ordlyd uttrykkeligsier at samenes selvbestemmelsesrett ogsåmå baseres på samenes tradisjonelle samfunnsstrukturerog beslutningsmodeller, så mådet etter mitt syn være en klar forutsetning atsamekonvensjonen ikke kan begrensesamenes rett til å fritt kunne organisere sinepolitiske organer etter egne samfunnsstrukturerog egne sosiale strukturer slik somstorsiidaene, som tidligere utøvde myndighetpå vegne av samene i ulike områder. Denpolitiske selvbestemmelsesretten må derforinnebære at samene selv skal avgjøre hvilketyper beslutningsprosesser man bør ha, oghvilket område disse skal gjelde for. I den forbindelsesynes jeg det er på sin plass med endyptgående diskusjon om hvordan man kanforbedre sametingene til å i større grad tainnover seg de tidligere og eksisterendesamiske samfunnsstrukturene, slik som jaktogfiskesiidaen, reindriftssiidaene og norráz -det tradisjonelle konfliktløsningsorganet. Defleste av disse strukturene er ikke like synligei dagens samfunn som de engang var, ogsamene selv må også ta et visst ansvar fordette. I likhet med mange andre urfolk, såhar assimiliseringsprosesser også gitt sameneen oppfatning av at ved å tilegne seg vestligeorganisasjonsstrukturer, så vil man lykkes i åfå i stand et velfungerende samisk demokrati.Etter mitt skjønn har sametingene bare til enviss grad lyktes med å ta hensyn til sine egnesamfunnsstrukturer i overgangen fra det tradisjonelletil det moderne samiske samfunnet.Så var det dette med våryre kyr og enflokk med ville reinsdyr. Hvorfor startet jegdenne artikkelen med å si at de utfordringenestatene står overfor ved spørsmålet omgjennomføring av urfolks rett til selvbestemmelsekan ligne situasjonen man er i når mankommer i møte med en flokk villrein på turtil frodige beiter på kysten? Når man står derog en flokk på et par tusen trampende villreinkommer mot deg i full fart, de er sultneog du står i veien for dem på deres tur tilfrodige beiter… Da har du følgendealternativer:a) Du kan stå i ro og prøve å nekte dem åslippe til i dette frodige beitelandet.Sjansene for å lykkes med dette er minimale,risikoen for å bli trampet ned erstor.b) Du kan forsøke å få flokken til å endre kursved å lede dem i motsatt retning, eller i enannen retning hvor beitene ikke er fullt sågode. Sjansene for at flokken likevel vil tilde frodigste områdene er stor, og derfor vilen slik avledning med stor sannsynlighetmislykkes.c) Som et siste alternativ kan du velge åløpe. Fort. Helst fortere enn flokken somkommer pesende bak deg. Er du i forkantav flokken, så blir du ikke trampet ned, ognår flokken har fått beite i ro en stund, såkan du faktisk nærme deg dem og kunneoppnå en samforståelse hvor de ikke lengertramper deg ned, og hvor reinen til ogmed kanskje går med på å forflytte seg litti den retning du egentlig mente de burdeha tatt.De nordiske land står nå i en situasjonhvor de må velge handlingsalternativ, velgerde å stå i mot en dynamisk folkerettsligutvikling og å risikere å bli trampet ned ogbli satt på sidelinjen i utviklingen av urfolksrettigheter globalt, eller velger man å være iforkant av utviklingen, å akseptere at reinenbehøver frodige beiter på kysten, og å helleroppnå en samforståelse og dialog omgjennomføringen av samenes selvbestemmelsesretti Norden?Jeg vet hvilket alternativ jeg hadde valgt,men det krever god kondisjon, da må manvære oppdatert og klar for å møte utfordringen.Jeg tror de nordiske land nå må forberedeseg på å løpe fort.74