Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008betydning og gjennomføring av intensjonenei artiklene 10 - 12, og vil også styrke desamiske lokalsamfunn i henhold til utkastetsartikkel 6, annet ledd. Sametingene har alleredeknyttet samarbeidsbånd på fylkesnivåer, medde nordiske regjeringer og andre arktiskeurfolk gjennom arbeid i FN, samarbeid medSamerådet i Arktisk Råd, arbeidet i Barentsrådetog gjennom regionssamarbeid innenforEU. Bestemmelsen om en egen sameregioner derfor godt i tråd med den utviklingensom allerede er kommet i gang gjennomsametingenes og Samisk parlamentarisk rådseget politiske arbeid.Selvbestemmelse som virkemiddel forfredelige løsninger på konflikterMed en konfliktorientert tilnærming tilspørsmålet om politisk selvbestemmelse såkommer selvbestemmelsesrettens potensialesom et positivt virkemiddel for både urfolkog stater i skyggen. Istedenfor å fokusere påat selvbestemmelsesretten historisk sett harvært påberopt som grunnlag for krav om selvstendighetog løsrivelse fra eksisterende stater,og legge dette til grunn for fortolkningen avurfolks rett til selvbestemmelse, så bør manmå snu problemstillingen og spørre seg omikke en anerkjennelse av urfolks rett til selvbestemmelselike gjerne er et godt egnet virkemiddelfor å unngå konflikter og bidra til åoppnå fredelige løsninger mellom statene ogurfolk. 143 Den samiske måten å arbeide forøkt politisk innflytelse på har allerede blittlagt merke til av verdenssamfunnet. Samekonvensjonenkan bli skoleeksempelet påhvordan urfolk kan oppnå selvbestemmelsegjennom fredelige prosesser.Historien viser at urfolks streben etter øktinnflytelse over beslutninger som direkteberører dem har blitt møtt med passiviteteller negative holdninger fra statlig hold. Jegtror at dette skyldes ikke bare at statene oppfatteralle spørsmål om selvbestemmelsesrettfor urfolk som en trussel mot statlig territoriellintegritet, men det henger også sammenmed statlige myndigheters ønske om politiskenhet og et for snevert syn på hva et virkeligrepresentativt demokrati innebærer. Jeg trorogså at den juridiske teorien, læresetningenefra tilsynelatende høyt kvalifiserte jurister, skalha en stor del av skylda for den stemoderligebehandlingen urfolks krav om økt politiskinnflytelse har blitt møtt med i statenespraktiske politikk.Man kan med rette oppstille mange innvendingermot en teoretisk kategorisering iselvbestemmelsesrettens interne og eksternedimensjoner. Først og fremst vil en slik inndelingrisikere å lede tankene i feil retning ogføre til gale premisser i diskusjonen omgjennomføringen av en samisk selvbestemmelsesretti de nordiske land. Hvis man medekstern selvbestemmelse mener en unilateralrett for et folk til å etablere seg som en egenstat, å oppnå uavhengighet i forhold til denstaten man i dag er en del av, så trekker manikke bare selvbestemmelsesrettens eksternedimensjoner lengre enn man etter gjeldendefolkerett kan gjøre. Man bidrar også til å skapefrykt for hva konsekvensene av urfolks selvbestemmelsesrettvil innebære i praksis, ogman låser den faglige utviklingen av retten,ved å oppstille potensielle følger av en rett tilselvbestemmelse, uten å først klargjøre premissenefor en slik rett. En vedtakelse avSamekonvensjonen slik den er foreslått avekspertgruppen, vil kunne bli et eksempelfor andre urfolk og andre land som strevermed å løse vanskelige politiske spørsmål pået fredelig sett.KonklusjonerAt det samiske folks muligheter for politiskinnflytelse avhenger av hvilket land man somsame er bosatt i, er en uheldig situasjon. Detbetyr i praksis at samiske individers oggruppers rettigheter og muligheter avhengerav hvilket land du er borger i. Dette gjelderogså menneskerettighetene. Denne skjevhetener det meningen forslaget til NordiskSamekonvensjon skal bøte på. Ved identifiseringenav hvem som er selvet i selvbestemmelsesrettenhar ekspertgruppen identifisertsametingene som de naturlige utøverne avselvbestemmelsesretten. Det er av fundamentalviktighet at konvensjonen inneholderslike bestemmelser da sametingene ikke per i143 Se Otto Kimminich: “A “Federal” Right of Self-determination”, i Christian Tomuschat op.cit., s. 85, og F. Przetacznik The Basic Collective HumanRight to Self-determination of Peoples and Nations as a Prerequisite for Peace: Its Philosophical Background and Practical Application, i Revue dedroit international 69 (1991), s.263.73