Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008Norden. Den folkerettslige utviklingen er nåkommet til en viss avklaring ved at det erstor enighet blant FN-landene om at selvbestemmelsesrettenogså er en rett for urfolk.13. september 2007 vedtok et overveldendeflertall av landene i FNs GeneralforsamlingFNs Urfolksdeklarasjon. 113 I deklarasjonensartikkel 3 slås det fast at urfolk har en rett tilselvbestemmelse, herunder har de rett tilfritt å bestemme sin egen politiske stilling.Article 3«Indigenous peoples have the right toself-determination. By virtue of thatright they freely determine their politicalstatus and freely pursue their economic,social and cultural development.Ordlyden i urfolksdeklarasjonens artikkel3 er identisk med ordlyden i de to FNkonvensjonenefra 1966. Spørsmålet man damå stille seg er hvilket innhold urfolks selvbestemmelsesretthar etter deklarasjonen, erdet her tale om den samme retten som tilskrivesalle folk etter SP og ØSK artikkel 1,eller er dette en annen type selvbestemmelsesrettsom kun relaterer seg til urfolk, ensåkalt sui generis rett? 114 Hvis det er snakkom en helt identisk rett, så vil dette nødvendigvismåtte kunne resultere i samme typervirkninger for minoriteter som for majoritetsfolkegrupperi deres utøvelse av retten. Selvbestemmelsesrettener av mange blittbeskrevet som en prosess, hvor målet ikkeklart kan defineres på forhånd, men hvorethvert folks særegenheter nødvendigvis måspille inn i hvilken form selvbestemmelsesrettenfår i de enkelte områdene av verden. 115Spørsmålet om innholdet i selvbestemmelsesrettenfor urfolk har nå fått en særligaktualitet ved vedtakelsen av urfolksdeklarasjonen.Artikkel 3 ble i sin tid utformet avWorking Group on Indigenous Populations(WGIP), i utkastet til deklarasjon ført ipennen av lederen for WGIP, Erica Irene A.Daes. Hennes arbeid var blant annet basert på14 prinsipper vedtatt på den internasjonaleurfolkskonferansen i Panama i 1984, hvorselvbestemmelsesretten var ett av debærende prinsippene. 116 Intensjonen med åutforme artikkel 3 i utkastet til deklarasjonidentisk med artikkel 1 i SP og ØSK var åpoengtere at urfolk, i likhet med andre folk,har en rett til selvbestemmelse, og ikke bareen rett til selvstyre slik mange stater har hevdet.Derfor var det viktig å markere at retten tilselvstyre var en separat rett, riktignok enfrihet eller rett med nær sammenheng medspørsmålet om selvbestemmelse. Selvstyreog autonomi var i artikkel 31 i utkastet tildeklarasjon formulert som en særegen friheteller rettighet, en form for utøvelse av selvbestemmelsesrettsom urfolk kan samtykketil. 117Spørsmålet om selvbestemmelsesrettensinnhold har vært analysert av svært mange,og spørsmålet som oftest stilles som etutgangspunkt for analyser av retten er: Hvemer «selv`et» som er bærerne av retten tilurfolks selvbestemmelse? Første skritt i prosessenmed å finne ut av rettens innhold erderfor å finne hvem som er rettssubjektet,rettighetsbæreren. 118I Urfolksdeklarasjonen er det urfolk somselv skal bestemme over sin egen politiskestilling, jf. artikkel 3. I SP og ØSK artikkel 1 erdet folk som har en rett til selvbestemmelse.Det er derfor lett å forstå at utviklingen avselvbestemmelsesrettens innhold er uløseligknyttet til spørsmålet om hvem som er folkog urfolk i en folkerettslig kontekst, og dettehar da også vært grundig debattert både avurfolksrettseksperter og andre eksperter. 119Folkeretten befinner seg ennå i en utviklingsprosesshva gjelder urfolksrettigheter, noesom klart reflekteres i diskusjonen når detgjelder terminologien urfolk.For denne artikkelens formål holder det å113 Se FN resolusjon A/61/1.67, Urfolksdeklarasjonen ble vedtatt med 144 stemmer for, 4 mot og 11 land avstod fra å stemme.114 Se Mattias Åhren, The Saami Convention, i Gáldu Čála, Journal of Indigenous Peoples Rights No.3/2007, s. 16115 f. beskrivelsen fra UNESCO-konferansen gjengitt innledningsvis.116 For mer om forhistorien til Urfolksdeklarasjonen, se Erica- Irene A Daes, An overview of the history of indigenous peoples: Self-determination andthe United Nations, s. 8 flg. i Cambridge Review of International Affairs, Vol. 21, No. 1, (2008)117 Opprinnelig inneholdt også artikkel 31 en detaljert liste over områder hvor urfolk skal kunne utøve slik autonomi eller selvstyre.118 For en oversikt over ulike tolkningsvarianter, se Antonio Cassese, Self-Determination of Peoples: A Legal Reappraisal, Kapittel 6, s. 142 flg.(1995)119 Se blant andre: Will Kymlicka The internationalization of minority rights i International Journal of Constitutional Law (2008) 6(1):1-32, Martin Scheinin,What are Indigenous Peoples?, i Ghanea og Xanthaki, Minorities, Peoples and Self-Determination: Essays in Honour of Patrick Thornberry, s.3flg. (2005) , Benedict Kingsbury, "Indigenous Peoples" in International Law: A Constructivist Approach to the Asian Controversy, i American Journalof International Law, Vol. 92, s. 414 (1998), Zelim Skurbaty,Peoples and Self-determination: Erasing the Mark with a Skull and Cross-Bones, i As ifPeoples Mattered: A Critical Appraisal of ‘Peoples’ and ‘Minorities’ from the International Human Rights Perspective and Beyond, s. 195. flg. (2000)64