Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008jeg vet ikke om det fortsatt finnes ville bøfleri USA, men for at denne sammenlikningenskal fungere så må vi forutsette at slike finnes.Hva dette har med gjennomføringen avsamenes selvbestemmelsesrett å gjøre, skaljeg komme tilbake til ved slutten av denneartikkelen.Oftest er det den politiske dimensjonensom får mest oppmerksomhet i diskusjonerrundt selvbestemmelsesrettens innhold oggjennomføring. I etterkrigstiden ble det frastatenes side lagt stor vekt på at verdenssamfunnetmåtte verne om de eksisterende statene.Mange av disse var helt nye stater, somhadde fått anerkjent sin selvstendighet somen del av oppgjøret etter andre verdenskrig. 90Dette standpunktet ble begrunnet med athvis eksisterende stater skulle deles opp ettersine etniske bestanddeler, så ville dette medføreen økt fare for væpnede konflikter ogustabile forhold også i andre stater hvorbefolkningen bestod av flere folkeslag. Så detble sett på som et kollektivt internasjonaltansvar å sikre etablerte staters grenser ogsuverenitet. 91Dette utgangspunktet har imidlertid blittsatt på prøve i nyere tid. Den faktiske politiskesituasjonen i verden i etterkrigstiden var pregetbåde av væpnede kamper for selvstendighetog av etableringen av nye stater. Spesielt påbegynnelsen av 1990-tallet gjennomgikk storedeler av verden, spesielt Øst-Europa, vesentligeomrokkeringer både når det gjelder tilvekstenav nye selvstendige stater og forandringeri det internasjonale politiskesamarbeidet for øvrig. De vestlige land foretrakkpå den ene siden å etablere nye staterog inngå nye politiske allianser for å sikremenneskerettighetene og for å oppnå politiskstabilitet og samhold. Utvidelsen av denEuropeiske Union er et eksempel på dette. Påden andre siden var man i etterkrigstidensvært opptatt av å lære av erfaringene fraverdenskrigene og derfor vernet man om deeksisterende statsgrensene. 92 Under den kaldekrigen var verdenssamfunnet opptatt av åsette stoppere for separatistiske bevegelserog deres krav om selvstendighet. Derfor bleogså statenes svar på urfolks krav om selvbestemmelsenegative, uansett hvor legitimedisse kravene var. Ser man på hvordan etniskekonflikter har ført til forfølgelser og til ogmed massemord i nyere tid, så er det ikkeuforståelig at spørsmålet om urfolks rett tilselvbestemmelse over lengre tid har vært etikke-tema for de fleste stater. For mange staterville en anerkjennelse av urfolks rett til selvbestemmelsevære å anse som en Pandoraseske, hvor resultatet ikke var kjent på forhånd.De fleste stater har derfor helt opp tilde siste årene vært skeptiske til å anerkjenneselvbestemmelsesrett for urfolk.Denne skepsisen har vist seg å være enkatalysator for urfolks rettighetskamp overhele verden. Urfolk har over lang tid krevdog strebet etter muligheten til å få større innflytelseover sin egen utvikling. Samene er ikkenoe unntak. Kravet om selvbestemmelsesretthar vært det verktøyet de fleste urfolk harbrukt i sin argumentasjon for å bedre sinlivssituasjon og for å øke bevisstheten blantstater om at eksistensen av urfolks særegnekulturer forutsetter at statene erkjenner aturfolk selv har den kunnskapen som behøvesfor å sikre disse kulturenes videre eksistens. 93Lenge var det folkerettslig uklarhet omhvorvidt urfolk per se kunne ha en selvbestemmelsesrett,eller om urfolk bare har retttil medbestemmelsesrett over egen utvikling,men at statene alltid skal ha avgjørendemyndighet. At selvbestemmelsesretten erdynamisk og har anvendbarhet også utenforen tradisjonell kolonisituasjon er det ikkelenger noen tvil om. 94Det rettslige utgangspunktetDet folkerettslige utgangspunktet for spørsmåletom selvbestemmelsesrettens politiskedimensjon er det samme som for alle deandre dimensjonene av retten: nemlig fellesartikkel 1 i de to FN-konvensjonene om henholdsvissivile og politiske rettigheter (SP) ogøkonomiske, sosiale og politiske rettigheter(ØSK). 95 Der slås det som kjent fast at alle90 Se Morton H. Halperin (ed.) mfl. Self-determination Claims During the Cold War, i Self-determination in the New World Order, (1992) s.1291 Se Halperin, op.cit s.13 flg. Dette synet har gitt seg klarest utslag i ulike FN-resolusjoner om vern om statlig suverenitet og territoriell integritet.92 Se Halperin, op.cit, s.8093 Se Patrick Thornberry, The International Covenant on Civil and Political Rights 1, i Indigenous Peoples and Human Rights, (2002), s.12494 Dette følger av etablert internasjonal sedvane og av at prinsippet om folkenes rett til selvbestemmelse som er ansett som et jus cogens prinsipp.Om selvbestemmelsesretten som både prinsipp og rettighet, se blant annet C.Tomuschat (ed.), Modern Law of Self-determination (1993); A.Cassese,Self-determination of Peoples: A Legal Reappraisal (1995). Se også Thornberry, op.cit, s.12560