13.07.2015 Views

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

GÁLDU ČÁLA 2/2008globaliseringens nøkkelslagord, noe somuunngåelig innebærer at nasjonalstaten fårmindre kontroll over det som skjer på sitteget territorium.Sett i lys av denne sterke globaliseringstrendener det et paradoks at den vanligeoppfatningen av retten til <strong>selvbestemmelse</strong>fremdeles nesten utelukkende har et primærtterritorielt fokus. Denne mangelen på vilje tilå reflektere over de endringer som skjer i denreelle verden får innvirkning også på debattenom urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>. Mange<strong>for</strong>fattere er primært opptatt av geografiskadskilte enheter (som Grønland og Nunavut)og mener at <strong>selvbestemmelse</strong> gjelder <strong>for</strong> helebefolkningen innen<strong>for</strong> et slikt territoriumder urbefolkningen utgjør et klart flertall.Denne måten å tenke på avspeiler den westfalskeverden av 1648 og ikke dagens flytendemodernitet.Som postmoderne individer kan vi med retteføle oss underlagt makt utøvd av mange <strong>for</strong>skjelligeenheter, ikke bare vår egen nasjonalstat.For oss kan <strong>for</strong> eksempel multinasjonaleselskaper, internasjonale finansinstitusjonerog globale massemedia fremstå som merreelle og relevante maktsentra enn et departementi vår egen hovedstad. Som postmoderneindivider er vi ofte medlemmer av mange<strong>for</strong>skjellige fellesskap. Vi tilhører kanskje enlokal stamme eller tettsted, stemmer undervalget på nasjonal<strong>for</strong>samling og jobber medglobale spørsmål i et nettverk som brukerinternett og massemedia <strong>for</strong> å påvirke beslutningersom fattes i Washington, New Yorkeller Brussel. For den enkelte er kanskjemedlemskapet i de lokale og globale fellesskapeneminst like viktige som det å være enstatsborger i en nasjonalstat.I vår globaliserte og postmoderne verden erdet uunngåelig at krav om <strong>selvbestemmelse</strong>fremmet av urfolk eller andre folk ikke nødvendigvisbare er relatert til nasjonalstatenog et ønske om å stykke opp beslutningsmyndighetenknyttet til denne «kaken» <strong>for</strong> åsikre seg sin del. Situasjonen er heller slik atdet finnes mange <strong>for</strong>skjellige kaker på diversebord, og <strong>for</strong> å kunne kontrollere sine egne livmå et folk også være i stand til å <strong>for</strong>holde segdirekte til andre maktsentra enn territorialstaten.Dermed er det ikke sikkert at løsrivelseer det ultimate <strong>for</strong>målet med retten til<strong>selvbestemmelse</strong>. Et urfolk som samene ersærlig opptatt av å få kontroll over sine egneliv og de naturressurser som er av avgjørendebetydning <strong>for</strong> deres levemåte. De ønsker åvære en lokal aktør, en nasjonal aktør, enaktør på tvers av landegrensene innen<strong>for</strong> sittnaturlige miljø og en global aktør på en ogsamme tid.3.6 PhD-stipendiat Láilá Susanne VarsPolitiske aspekter ved samenesrett til <strong>selvbestemmelse</strong>Av PhD-stipendiat Láilá Susanne Vars, DetJuridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø«Self-determination should not beviewed as a one-time choice, but as anon-going process which ensures <strong>the</strong>continuance of a people’s participationin decision-making control over its owndestiny.» 88IntroduksjonSpørsmålet om urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong>kan ses fra mange perspektiver. Selvbestemmelsesrettenhar mange dimensjoner, og denpolitiske <strong>selvbestemmelse</strong>sretten kan påmange måter sies å være en <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong>at de andre aspektene ved <strong>selvbestemmelse</strong>srettenskal kunne virkeliggjøres og gis etkonkret innhold. 89 De politiske aspekteneved <strong>selvbestemmelse</strong>sretten kan også ses påfra mange perspektiver, og de kan belyses framange ulike fagområder.Ut<strong>for</strong>dringen <strong>for</strong> statlige myndigheter vedfastleggelsen av innholdet og gjennomføringenav urfolks rett til <strong>selvbestemmelse</strong> nasjonaltkan sammenliknes med det å møte en flokkmed villrein på vidda i det de begynner åsanse de grønne og frodige beitelandene vedkysten på våren. Eller det å møte en flokkmed ville bøfler på de amerikanske slettelandene<strong>for</strong> den saks skyld. Nå er det velkanskje ikke så mange villreinflokker mer, og88 Sitat fra UNESCO- konferanserapport gjengitt i Michael van Walt van Praag og Onno Seroo (eds.), The Implementation of <strong>the</strong> Right of Self-Determinationas a Contribution to Conflict Prevention, <strong>Centre</strong> UNESCO Catalunya (1998) s. 27-2889 Se Vladimir Rudnitsky, Self-determination in a Modern World: Conceptual Development and Practical Application, i Mortimer Sellers (ed.) The NewWorld Order: Sovereignty, Human rights and <strong>the</strong> Self-determination of Peoples (1996), s.7659

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!