Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008verktøy til å skille mellom minoriteter og folkhar den statlige praksis ofte vært renspikketpragmatisme. En befolkningsgruppe innenforet spesifikt territorium får i praksis statussom folk dersom gruppen klarer å etablereen egen stat og får sin status som stat anerkjentav andre stater. Dette innebærer atstatusen som folk blir en konsekvens av selvstyre,ikke årsaken.Denne pragmatiske tilnærmingsmåten harvist seg å være utilstrekkelig og kan til og medvirke mot sin hensikt i dagens verden hvorkrav om status som folk og selvbestemmelsefremsettes av urfolksgrupper som ikke søkerå danne uavhengige stater, men bare ønskerbedre kontroll over egne liv og sine naturressurser.Når to parter er enige om at detmest formålstjenlige for utøvelse av selvbestemmelseer status som stat, men er uenigeom hvorvidt et spesifikt område skal bli enegen stat, vil resultatet bli konflikt og blodsutgytelsersom vi har sett i Kosovo, Tsjetsjeniaog Palestina. I ulike deler av verden arbeiderurfolk for å få etablert former for selvbestemmelsesom ikke krever opprettelse avuavhengige stater og unngår å bli møtt medpolitisk, økonomisk og militær motstand fraden eksisterende stat der vedkommendeterritorium inngår som en del av det internasjonaltanerkjente territoriet.Det faktiske grunnlaget for mange urfolksgrupperskrav på selvbestemmelse er omverdenensanerkjennelse av gruppen som etegenartet folk. Hvordan denne selvbestemmelsenutøves kan variere, men i henhold tillovverket skal den inkludere muligheten til åetablere og drive autonome politiske institusjonerog kontrollere viktige naturressurser.Blant slike urfolk må det sies at spørsmåletom samenes status er entydig avklart.Samene har faktisk blitt anerkjent som etfolk, ikke bare som en nasjonal minoriteteller urfolksgruppe, på grunnlag av deresdokumenterte og anerkjente historie, deresegenartede næringsveier, språk, kultur ogsosiale organisering sammenlignet med flertallsbefolkningen,befolkningsgruppensstørrelse på 80-100.000 individer og deresgodt etablerte autonome beslutningsorganersom er anerkjente av nasjonalstatene.Samene utgjør et folk og har dermed krav påden internasjonalt anerkjente retten til selvbestemmelsesom tilkommer et folk.2. De nordiske lands anerkjennelse avsamene som et urfolk som kanutøve retten til selvbestemmelseDen nordiske samekonvensjonen som blefremlagt av en ekspertgruppe i november2005, er viktig som en anerkjennelse avsamene som et folk selv om konvensjonenfremdeles bare er på utkaststadiet. 78 Artikkel2 i konvensjonsforslaget anerkjenner samenesom «urfolket i Finland, Norge og Sverige»,og artikkel 3 sier videre at samene har rett tilselvbestemmelse «som et folk«– ikke som enminoritet og heller ikke som et «urfolk», noesom kanskje kan medføre spekulasjon omhvorvidt folk og urfolk har forskjellig retteller samme rett til selvbestemmelse.Forslaget til samekonvensjon kommersom et resultat av en lang prosess der de trenordiske regjeringene (Finland, Norge ogSverige) har anerkjent samenes status bådesom urbefolkning og folk. I den grad detteinnebærer en statlig praksis med anerkjennelseav samenes status som folk og juridiskaksept av den folkerettslige standard som følgerav en slik anerkjennelse, kan vi snakkeom et etablert rettslig grunnlag for detsamiske folks rett til selvbestemmelse.I denne sammenheng er den finske grunnlovens§17, 3. ledd viktig ettersom den inkludereren eksplisitt grunnlovsmessig anerkjennelseav samene som urfolket i Finland. 79Den norske grunnlovs §110a 80 ligner, men ernoe tvetydig ettersom den gjør bruk avhybridbegrepet «folkegruppe» i stedet forspesifikt å betegne det samiske folk som etfolk. Den svenske grunnloven omhandlerikke dette temaet.En annen viktig dimensjon ved disselandenes nyere statlige praksis er deresaksept av at artikkel 1 i FNs menneskerettighetskonvensjonerfra 1966 kommer tilanvendelse for det samiske folk. Menneskerettighetskomiteen,overvåkingsorganetunder FNs konvensjon om sivile og politiske78 Nordisk samekonvensjon: Utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe. Oslo, Kopi og distribusjonsservice, 2005. En uoffisiell engelsk oversettelseav utkastet til konvensjon er tilgjengelig på http://odin.dep.no/filarkiv/280873/.79 http://www.finlex.fi/fi/laki/kaannokset/1999/en19990731.pdf80 http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html55