Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008diene. Ideelt sett fungerer suverenitetsdoktrinenog bestemmelsene om menneskerettigheter,inklusiv de som er assosiert medretten til selvbestemmelse, sammen og fremmeren stabil og fredelig verden. Blir imidlertidretten til selvbestemmelse tråkket på, kanpresumpsjoner som favoriserer ikke-intervensjonog eksisterende staters territorialeintegritet eller politiske enhet settes til side iden grad det er nødvendig av hensyn til hensiktsmessigeselvbestemmelsestiltak.KonklusjonSelvbestemmelse er et ekstraordinært verktøyi dagens internasjonale system, og fastsettergenerelle rettigheter som gjelder foralle folk, inklusive urfolk. Det kreves atmenneskers møter og samspill skal være isamsvar med den grunnidé at alle har enlikeverdig rett til å bestemme sin egen skjebne.Selvbestemmelse står særlig i kontrast til bådefortidige og fremtidige strukturer basert påimperier og erobringer. I den grad deler avmenneskeheten har blitt berøvet retten tilselvbestemmelse på grunn av historisk ogpågående urett, har disse krav på avhjelpendetiltak i samsvar med de aktuelle omstendigheterog vedkommende gruppers ønsker.FNs erklæring om urfolks rettigheterbekrefter spesifikt at urfolk har rett til selvbestemmelse,anerkjenner at de har blittberøvet denne rett og etablerer parameterefor de prosesser som skal rette opp dette.Det er kanskje best å forstå urfolkserklæringenog den rett til selvbestemmelse somden bekrefter som midler til forsoning. Rettentil selvbestemmelse er en drivkraft for forsoning— eller kanskje mer presist, mekling— med folk som har blitt undertrykket avandre. Selvbestemmelse fordrer at vi tar etoppgjør med en arv preget av imperier,diskriminering og kulturell kvelning. Detteer ikke for å godtgjøre hevngjerrighet ellerondskapsfullhet på grunn av fortidens feileller skape splid, men for å etablere en sosialog politisk orden basert på relasjoner pregetav gjensidig forståelse og respekt. Dette erhva retten til selvbestemmelse for urfolk ogalle andre folk handler om.3.5 Professor Martin Scheinin 74Samisk selvstyre – et nordisk perspektivpå urfolks rett til selvbestemmelseAv professor Martin Scheinin, Åbo Akademi(Finland)1. Samene som et folkDet faktiske grunnlaget for samenes rett tilselvbestemmelse er at samene har status somet folk. 75 Det faktum at en folkegruppe er et«urfolk»; dvs. var i et spesifikt land eller geografiskområde før dagens flertallsbefolkningankom, medfører ikke nødvendigvis at dehar rett til selvbestemmelse i folkerettsligforstand. 76 Nasjonale, språklige, kulturelle,etniske eller religiøse minoriteter har hellerikke rett til selvbestemmelse. 77 Selvbestemmelseer en rett forbeholdt folk, og dennerett gjelder for urfolk eller andre grupper kun iden grad de rettmessig kan sies å utgjøre etfolk. Selv om ordninger for å ivareta autonomieller andre former for selvbestemmelse kanskjekan fungere bra som et middel til å løseproblemer eller konflikter knyttet til foreksempel territorielle eller språklige minoriteter,kan disse gruppene likevel ikke gjørekrav på rett til selvbestemmelse sett i et rettighetsperspektiv- med mindre de kan sies å hakrav på anerkjennelse som et folk.Dette prinsippet fremstår som klart ogtydelig, men blir vanskeliggjort av det faktumat folkeretten ikke har noen klar definisjonpå hva som utgjør en minoritet, en urfolksgruppeeller et folk. Eksisterende beskrivelserhar en tendens til å gjøre bruk av delvis overlappendekriterier, og det ser ikke ut til at detfinnes et enkelt kriterium som kan skillemellom disse kategoriene. Dette er en avårsakene til at den offentlige folkerettsligedebatten om selvbestemmelse så lett endermed å handle om problemkomplekset løsrivelse;dvs. en gruppes rett å danne en egenstat. I mangel av de nødvendige analytiske74 Artikkelen er skrevet på engelsk; det tas forbehold om at det kan være mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.75 Felles artikkel 1 i de to internasjonale konvensjonene av 1966 (om henholdsvis økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og sivile og politiskerettigheter) fastsetter at retten til selvbestemmelse er noe «alle folk» har.76 Dette gjenspeiles i artikkel 1, 3. ledd i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILOs) konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk, hvor detfremheves at bruken av uttrykket «urfolk» i seg selv ikke medfører at en befolkningsgruppe blir et «folk» i folkerettslig betydning.77 Se artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter hva angår anerkjennelse og omfang av minoritetsrettigheter.54