Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008problemene. 71 Dermed forventes det atverdenssamfunnet respekterer de nasjonaleprosesser slik at de får anledning til å håndterebrudd på menneskerettigheter, deriblantretten til selvbestemmelse. Normalt forventesdet at stater responderer på krav om selvbestemmelsefremsatt av spesifikke grupper påeget initiativ uten internasjonal involveringog på egen hånd gjennomfører de nødvendigeforbedringstiltak.Men i den grad nasjonale prosesser viserseg å ikke være effektive for håndtering avforhold som motvirker retten til selvbestemmelse,blir dette et internasjonalt anliggende– ikke lenger «forhold som etter sin naturligger innenfor en stats egen jurisdiksjon» –og statlig suverenitet kan måtte vike for åsikre hensiktsmessig internasjonal oppmerksomhet.Dette var tilfelle for klassisk kolonialisme,et langvarig og omfattende problemsom krevde et internasjonalt engasjement forat konkrete og systemiske tiltak skulle sikreforhold hvor de koloniserte folk fikk selvbestemmelse.Apartheid var et lignende uløseligproblem som rettferdiggjorde internasjonalintervensjon. Det sørafrikanske apartheidregimetunnlot ikke bare å iverksette tiltakfor å rette opp det systemiske tap av selvbestemmelse,det opprettholdt også status quopå en brutal måte.De problemer som urfolk over hele verdenofte står overfor har også blitt et internasjonaltanliggende ettersom disse problemenemed deres historiske opprinnelse har vedvartover tid uten at adekvate avhjelpende tiltakhar blitt utviklet på nasjonalt nivå. Verdenssamfunnethar ivaretatt sin bekymring forurfolk generelt gjennom en rekke programmer,deriblant FNs permanente forum for urfolkssakerog FNs spesialrapportør for urfolksmenneskerettigheter og grunnleggende frihetersamt gjennom utarbeidelse av relevantestandarder, nå klarest representert med FNsurfolkserklæring. Nivået på det internasjonaleengasjementet relatert til spesifikke grupperer imidlertid svært variabelt og avhenger avhvor raskt relevante nasjonale reformtiltakiverksettes, situasjonens alvorlighetsgrad oghvor vanskelig den er å løse og i hvilken gradslike situasjoner får oppmerksomhet fraaktuelle internasjonale aktører.En annen begrensning som følger av doktrinenom statlig suverenitet er dens materiellepreferanse for eksisterende strukturer forutøvelse av statlig myndighet over folk ogterritorier. Denne naturlige konsekvens avstatlig suverenitet uttrykkes i bestemmelser iFN-pakten og andre instrumenter som beskytterterritorial integritet og staters politiskeenhet. 72 Legg merke til at en rekke staterinsisterte på å inkludere en ordlyd i urfolkserklæringensom gjentar prinsippene omstaters territoriale integritet og politiskeenhet. 73 I en verden som i stor grad er organisertetter grensene for staters jurisdiksjon,kan en slik internasjonal beskyttelse av statusquo for politiske og territorielle arrangementertil en viss grad ses på som å fremmeutbredte verdier som stabilitet og ordnet frihetblant folk.Men etter dagens folkerett og rådendepolitikk blir status quo svekket når denbidrar til undertrykkelse av menneskerettigheter,deriblant retten til selvbestemmelse, påsamme måte som den ble så svekket at denbrøt sammen når status quo representertekolonistyre eller apartheid. Eksisterendestrukturering av statlig myndighet viser seg åundertrykke urfolks kulturmønstre – inklusivekulturelle mønstre som utgjør en del av desosiale, økonomiske og politiske sfærer – ogå videreføre urettferdigheter med røtter i selveden nasjonsbygging som har ført til statusquo. Det internasjonale systemet, representertved urfolkserklæringen, utvikler seg i denhensikt å fremme en formålstjenlig endringav status quo for staters politiske strukturerrelatert til urfolk. Siktemålet er ikke å stykkeopp stater, men til syvende og sist å styrkestatenes territoriale integritet og politiske enhet.Selv om doktrinen om statlig suverenitetsetter grenser for realiseringen av selvbestemmelsesnormengjennom det internasjonalesystem, er disse begrensingene betingede ogbør ikke betraktes som uforenlige med ellerutgjøre en svekkelse av selvbestemmelsesver-71 Se generelt Hurst Hannum, red., Guide to International Human Rights Practice (Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 2nd ed. 1992).72 Se FN-pakten, art. 2.4 («Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen statsterritoriale integritet eller politiske uavhengighet ...»).73 Se urfolkserklæringen, ovenstående fotnote 1, artikkel 46.1.53