Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008kulturelle tradisjoner over hele verden. I sinsamtykkende uttalelse i Den internasjonaledomstolens Namibia-sak, 53 fant dommerAmmoun tanker om et selvbestemmelseskonseptpå begge sider av Middelhavet, igresk-romersk tenkning samt i afrikansk ogasiatisk tenkning. Forestillinger om selvbestemmelseer også lett å få øye på i urfolkstradisjonelle politiske systemer og filosofier. 54Internasjonale menneskerettighetsinstrumentersom bekrefter retten til selvbestemmelsefor «alle folk» og offisielle beslutningersom har vært lydhøre for kravet om selvbestemmelse,viser følgelig til kjerneverdiersom frihet og likestilling som er relevante foralle deler av menneskeheten i relasjon til depolitiske, økonomiske og sosiale forhold somde lever under.Suverenitet eller status som stat sett fra etmenneskerettighetsperspektiv er kun etmiddel til realisering av disse verdiene —ikke selve kjernen i folks selvbestemmelse.Som urfolkserklæringen nå har klargjort, er«folk» transgenerasjonelle fellesskap medsignifikante tegn på politisk eller kulturellkohesjon som disse søker å opprettholde ogutvikle. Reell full selvbestemmelse for folkflest - særlig sett i lys av krysskulturelle forbindelserog andre innbyrdes mønstre someksisterer parallelt med et mangfold av identiteter- rettferdiggjør ikke en egen stat ogkan til og med vanskeliggjøres med en egenstat. I dagens postkoloniale verden vil detsvært sjelden være tilfelle at retten til selvbestemmelsesett i et menneskerettighetsperspektivvil medføre løsrivelse eller oppdelingav stater.Generelt sett er konseptet om folks selvbestemmelseen visjon om et ideal for hvordanindivider og grupper skal danne samfunnog deres styrende institusjoner. Politiskteori bidrar til forståelse av dette idealet. Forskjelligepolitiske teorier har forstått detteselvbestemmelsesidealet på diverse måteropp gjennom historien. Både Lenin og Wilsonvar for eksempel forkjempere for folksselvbestemmelse tidlig i det 20. århundre,men de hadde svært forskjellige oppfatningerom hva selvbestemmelse skulle føre til. I dager en rekke politiske teorier enige om vissefelles menneskerettighetspostulater om frihetog likestilling og hvordan de skal definereden politiske orden. Urfolk har bidratt til åutforme en politisk teori som forstår frihetog likestilling ikke kun som relatert til individerog stater, men også i lys av et mangfoldav kulturelle identiteter og sameksisterendepolitiske og sosiale ordener. I henhold tildenne politiske teori innebærer ikke selvbestemmelseen uavhengig stat for ethvertfolk eller at folk uten stater kun kan utøve deindividuelle rettigheter til medlemmene avgruppen. I stedet skal folk som sådan, inklusivurfolk med sine egne organiske, sosiale ogpolitiske nettverk, delta helt og fullt som likeverdigdeltakere på alle nivå under etableringog drift av de styrende institusjoner som deskal leve under.Det er dermed en villfarelse å betrakteselvbestemmelse i sin mest fullbyrdede formsom en rett til å løsrive seg eller danne uavhengigestater og med urfolks rett til selvbestemmelsesom en forskjellig og underordnetrett. Denne forestillingen om at full selvbestemmelsenødvendigvis innebærer en rett tilå velge status som uavhengig stat er tilsyvende og sist basert på et snevert statssentrertsyn på menneskeheten og verden,en visjon av verden hvor den moderne stat -denne institusjonen med sitt teoretiske opphavi vesten - betraktes som den mest viktigeog grunnleggende enhet for organisering avmenneskeheten. Denne måten å tenke på fårikke frem menneskerettighetsaspektet vedretten til selvbestemmelse og er fullstendigblind for realitetene i dagens verden hvor viknytter stadig flere innbyrdes bånd og samtidigopplever en økende grad av desentralisering,en verden der formelle statsgrenserikke er avgjørende for strukturering av samfunnog myndighet.Materiell og avhjelpende selvbestemmelseKoplingen mellom selvbestemmelse og statussom uavhengig stat er dessuten basert på enmisforståelse av det normative grunnlagetfor prosessen som førte til avkoloniseringen iAfrika og andre territorier i det 20. århundre.53 Juridiske konsekvenser for stater pga. Sør-Afrikas fortsatte tilstedeværelse i Namibia (Sørvest-Afrika) på tross av FNs sikkerhetsråds resolusjon 276(1970), rådgivende avgjørelse, 1971 I.C.J. 16, 77-78.54 Se generelt Robert A. Williams, Jr., Linking Arms Together: American Indian Treaty Visions of Law and Peace (New York and Oxford:Oxford University Press, 1997).48