Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008Men dersom selvbestemmelse er en menneskerett,må angivelsen av dette som en rett«folk» har henvise til noe annet enn en rettsom grunnleggende er knyttet til slike grupperingereller sammenslutninger som hver forseg kan sies å ha en eksistens som suverene ellerkvasi-suverene enheter i en juridisk sammenheng.Det er mer i tråd med menneskerettighetsnaturenå når det gjelder retten til selvbestemmelsebetrakte henvisningen til«folk» som en angivelse av rettigheter sommennesker har og utøver kollektivt i relasjontil de fellesskapsbånd eller solidaritetsbåndsom kjennetegner den menneskelige tilværelse.Ettersom mennesker utvikler mangfoldigeog ofte overlappende identiteter ogfellesskapssfærer – særlig i dagens verdenmed omfattende kommunikasjon og interaksjonpå verdensbasis – bør «folk» forståspå en fleksibel måte som et begrep som dekkeralle relevante fellesskaps- og identitetssfærer.Dermed identifiseres nå urfolk i urfolkserklæringensom selvbestemmende «folk»uten noe forbehold i lys av et menneskerettighetsregimei motsetning til regimet forstaters rettigheter. Retten til selvbestemmelseog andre rettigheter som bekreftes i urfolkserklæringenutgjør kollektive rettigheter setti sammenheng med «folk», men de er også tilsyvende og sist menneskerettigheter, eller idet minste utledet fra eller instrumentale formenneskerettighetene. Urfolkserklæringensmenneskerettighetspreg kommer klart tiluttrykk i forordet og andre bestemmelsersom setter instrumentet i sammenheng medmenneskerettigheter, diskusjonene underdets utarbeidelse og det enkle faktum at detspringer ut av FNs menneskerettighetsregime.Urfolks kollektive rettigheter, inklusiv rettentil selvbestemmelse, er menneskerettighetersom vedrører dem og deres medlemmer itråd med deres egne fellesskapsbånd.Bekreftelsen av selvbestemmelse som enmenneskerett får viktige konsekvenser. Fordet første er retten til selvbestemmelse enrett som tilligger selve mennesket, selv omdet her er snakk om kollektivt som «folk» iden mest utvidede betydningen av begrepet.For det andre er retten til selvbestemmelse,som alle menneskerettigheter, utledet frafelles forestillinger om menneskets grunnleggendevesen, og den er dermed universellog gjelder på likeverdig grunnlag for alledeler av menneskeheten. For det tredje kanikke retten til selvbestemmelse, som enmenneskerett, ses isolert fra andre menneskerettighetsnormer,men må samordnes medog forstås som en del av det store univers avverdier og hevdsrettigheter som utgjør detmoderne menneskerettighetsregimet.Grunnbetydningen av begrepetselvbestemmelseForstått som en menneskerett er grunnidéenbak begrepet selvbestemmelse at menneskerbåde som individer og som grupper har likestor rett til å kunne kontrollere sin egenskjebne og til å leve under et institusjoneltstyresett som tar hensyn til dette. Det erdenne idéen med dens universelle virkeområdesom fremskyndet de klassiske kolonistrukturersundergang og som vi nå ser somen drivkraft bak offisielle responser på urfolkskrav, som for eksempel urfolkserklæringen.Denne samme idéen spilte også en rolle i enannen, nokså forskjellig sammenheng derverdenssamfunnet viste til og fremmet rettentil selvbestemmelse, nemlig ved avskaffelsenav apartheid. Verdenssamfunnet, representertved De forente nasjoner, erklærte Sør-Afrikasgamle institusjonelle styresett, med dets fastlåstesystem med raseskille og privilegier forhvite, for ugyldig med henvisning til retten tilselvbestemmelse. 51 Apartheid ble erstattetmed en grunnlovsmessig orden basert påprinsipper som rasemessig likestilling og etsystem med positiv særbehandling til fordelfor det ikke-hvite flertall etter flere tiår derdette flertall hadde blitt forhindret fra å utøvemakt. 52Selvbestemmelse er basert på forestillingerom frihet og likestilling som finnes i ulike50 Se generelt Peter Jones, «Human Rights, Group Rights, and Peoples’ Rights», Human Rights Quarterly, Vol. 21(1999), nr. 1, s. 90, 97-101 (skillermellom forestillingen om «folk» som en gruppering som har rettigheter som sådanne og selv kan utøve disse rettighetene i forhold til grupperingensmedlemmer og den mer fleksible forestillingen om «folk» der grupperingens medlemmer selv er de kollektive rettighetshavere).51 Se FNs generalforsamlings res. 2775, FN-dok. A/8429 (1971); FNs generalforsamlings res. 3411, FN-dok. A/10034 (1975). Se også FNs sikkerhetsrådsres. 392, FN-dok. S/Res/392 (1976), den internasjonale konvensjon om å bekjempe og straffe forbrytelsen apartheid, 30. nov. 1973, FN-dok.A/9030 (1974).52 Se Peter N. Bouckaert, «The Negotiated Revolution: South Africa’s Transition to a Multiracial Democracy», Stanford Journal of International Law,Vol. 33 (1997), s. 375, Daisy M. Jenkins, «From Apartheid to Majority Rule: A Glimpse into South Africa’s Journey Toward Democracy», ArizonaJournal of International & Comparative Law, Vol. 13 (høsten 1996), s. 463. For en vurdering av de politiske og økonomiske faktorer som har ført tilen ny grunnlovsmessig orden i Sør-Afrika, se Gavin Maasdorp & Alan Whiteside, red., Towards a Post-Apartheid Future: Political and EconomicRelations in Southern Africa (New York: St. Martin’s Press, 1992).47