Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008der både «urfolk og individer med urfolksbakgrunn»45 fastslås å være «likeverdigemed alle andre folk og individer.» I tilleggbekrefter ordlyden i artikkel 3 at urfolks retttil selvbestemmelse gjenspeiler andre internasjonaleinstrumenter som fastholder dennerett for «alle folk», deriblant de internasjonalemenneskerettighetskonvensjonene (deninternasjonale konvensjon om sivile ogpolitiske rettigheter og den internasjonalekonvensjon om økonomiske, sosiale ogkulturelle rettigheter) som svært mange landhar ratifisert 46 og FNs generalforsamlingsresolusjon 1514, 47 som fokuserer på avkolonisering.Urfolkserklæringen bygger dermedpå forestillingen om en universell rett tilselvbestemmelse, og på dette grunnlagbekrefter den at denne universelle rettenogså gjelder for urfolk.Implementeringen av retten til selvbestemmelsei sammenheng med klassisk kolonialisme,som fremdeles eksisterte bl.a. iAfrika på midten av det 20. århundre, førtetil dannelse av nye, uavhengige stater som vialle vet. Men det er imidlertid klart at statenestilslutning til urfolks rett til selvbestemmelsegjennom urfolkserklæringen ikke innebærerat de støtter at urfolk har en rett til å danneuavhengige stater. Og urfolk selv har nestenunisont avvist at de har forhåpninger om åoppnå status som uavhengig stat når de kreverselvbestemmelse. Det er heller ikke lett å sehvordan det vil være berettiget eller praktiskå gi urfolk et fritt løyve til ensidig å bestemmesin status, med en uavhengig stat som detmeste ekstreme alternativet. Dersom detfinnes en universell rett til selvbestemmelsesom også gjelder for urfolk, kan dette nødvendigvisikke innebære en rett til status somuavhengig stat, samtidig som denne retten,dersom dette faktisk er den samme rett somogså gjelder i en avkoloniseringskontekst, måvære relatert til den rett som resulterte i uavhengigestater i den spesifikke sammenhengen.Selvbestemmelse som menneskerettKartleggingen av innholdet i en universellrett til selvbestemmelse begynner med å sepå retten som hovedsakelig en menneskeretti motsetning til en rett tilhørende suvereneenheter eller antatt suverene enheter. I enperiode var folkeretten kun opptatt av rettigheteneog forpliktelsene til uavhengige staterog ignorerte alle andre aspekter av menneskeheten.Folkeretten er fortsatt primærtfokusert på stater og deres relasjoner medhverandre, men under den moderne rubrikkenmenneskerettigheter er den også i stigendegrad opptatt av å forsvare rettighetersom betraktes å naturlig gjelde for mennesker,individuelt og kollektivt. Selvbestemmelsemå forstås å ha oppstått innenfor folkerettensnye menneskerettighetsregime ogikke som en del av dens tradisjonelle regimefor staters rettigheter. Som allerede bemerketer retten til selvbestemmelse inkludert i deinternasjonale menneskerettighetskonvensjonenei tillegg til i det afrikanske charterom menneskers og folks rettigheter. 48Menneskerettighetskonvensjonene ogandre internasjonale instrumenter erklærerat «folk» har rett til selvbestemmelse. 49Denne ordbruken har ført til en endeløsdebatt om hva som utgjør et «folk». De somhar deltatt i denne debatten har typisk hattsom en underliggende forutsetning at etbegrenset antall grupperinger betegnet som«folk» som sådan er rettighetshaverne. Noenmener at de grupperinger som kvalifiserersom «folk» kan identifiseres med henvisningtil visse objektive kriterier knyttet til etnisitetog visse former for historisk suverenitet,andre mener at «folk» er synonymt med densamlede befolkning i en eksisterende stateller som kan kreve å bli en stat. I beggetilfeller forutsettes det at et «folk» er engruppering som a priori har de faktiske ellerantatte kjennetegn på suverenitet eller egenstat og juridisk er forskjellig fra menneskersom kun har de øvrige menneskerettigheter. 5045 Id., artikkel 2.46 Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, 16. des.1966, 999 U.N.T.S. 3, art. 1(1); Internasjonal konvensjon omsivile og politiske rettigheter, 16. des. 1966, U.N.T.S. 171, art. 1(1).47 FNs generalforsamlings res. 1514(XV), 14. des. 1960.48 Det afrikanske charter om menneskers og folks rettigheter (Banjul-charteret), 27. juni 1981, OAU-dok. CAB/LEG/67/3 Rev. 5, opptrykk i 21 I.L.M.59, art. 20.49 Se den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, loc. cit., art. 1(1); den internasjonale konvensjon om sivile ogpolitiske rettigheter, loc. cit. art. 1(1); det afrikanske charter om menneskers og folks rettigheter, loc. cit. art. 20. Se også FN-pakten, art. 1(2);Helsingfors-erklæringen, 1. aug. 1975, 14 I.L.M. 1292, princ. VIII; FNs erklæring om vennlige forbindelser og samarbeid mellom stater, FNs generalforsamlingsres. 2625, FN-dok. A/8028 (1971), princ. V.46