Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008som finnes i dagens verden, noe som gjørat en egen stat er upraktisk, uønsket elleruberettiget for mange folk i deres relasjonermed andre. Selvbestemmelse må i stedetrealiseres gjennom kontekstspesifikkeordninger som ivaretar alle parters rettmessigeforhåpninger.Vi bør skille mellom selvbestemmelsensmaterielle aspekt og dens avhjelpendeaspekt. Avkoloniseringsprosessene somresulterte i uavhengige stater for en rekketerritorier i det 20. århundre, var ikke iseg selv et uttrykk for det materielleaspektet ved retten til selvbestemmelse,men tiltak for å rette opp en sui generiskrenkelse av denne rett som foregikk iperioden med klassisk kolonialisme. FNserklæring om urfolks rettigheter ogannen relatert utvikling er i hovedsakbasert på identifiseringen av et annet suigeneris-tap av selvbestemmelse som skillerseg fra og har vedvart etter at periodenmed klassisk kolonialisme tok slutt.Urfolkserklæringen peker hen mot etannet regime som også er basert på denuniverselle rett til selvbestemmelse, derurfolk har krav på statlige reformtiltaksom vil gjøre det mulig for dem å utøvealle deres individuelle og kollektivemenneskerettigheter og derved sikresselvbestemmelse i fremtiden. Dette vilnormalt ikke kreve en oppstykking ellergrunnleggende endring av stater.Doktrinen om statlig suverenitet, deriblantbestemmelser om statenes territorialeintegritet og politiske enhet, innebæreren forventning om at eksisterendestatlige politiske konfigurasjoner skalvidereføres, men disse må vike i den graddet er nødvendig for å avbøte urfolks tapav selvbestemmelse.Den 13. september 2007 ble erklæringenom urfolks rettigheter vedtatt av FNs generalforsamling43 etter mer enn tjue års arbeidmed fokus på urfolks krav om en rettmessigplass i verden. Artikkel 3 utgjør et av desentrale punktene i urfolkserklæringen og bekrefterat «urfolk har rett til selvbestemmelse.I kraft av denne rett bestemmer de fritt sinpolitiske stilling og fremmer fritt sin egenøkonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.» 44Anerkjennelse som «folk» med rett til«selvbestemmelse» var et sentralt element iurfolks krav som ble fremsatt på den internasjonalearena. Artikkel 3 i urfolkserklæringen,som gir dem denne anerkjennelse, viste seg åvære den mest omstridte av urfolkserklæringensbestemmelser under forhandlingenei tiden før den ble vedtatt. Uavhengig av densubjektive betydning som tillegges retten tileller prinsippet om selvbestemmelse avurfolkene selv, har det vært nokså vanlig åforstå selvbestemmelse i lys av egenskapersom kjennetegner egne stater, med «full»selvbestemmelse betraktet som status somuavhengig stat, eller i det minste i retten til åvelge om man vil bli en uavhengig stat. Enslik forståelse medførte selvsagt at en klarbekreftelse av urfolks selvbestemmelse blegjenstand for livlig debatt.Urfolkserklæringen avgjorde så dennedebatten ved å falle ned på en anerkjennelseav urfolks rett til selvbestemmelse. Hva innebærerså selvbestemmelse i denne sammenheng?Har urfolk den samme rett til selvbestemmelsesom andre folk, inklusiv de somhar utøvd den retten til å oppnå status somuavhengig stat, eller er det snakk om enannen, mindre omfattende rett? Dersom deter den samme rett, slik urfolks talspersonergenerelt har insistert på, hvordan er dettemulig? Jeg skal gjøre et forsøk på å besvaredisse spørsmålene ved å se nærmere på selveurfolkserklæringen, samtidig som jeg vurdererden i lys av andre sammenhenger der detinternasjonale systemet har bekreftet retten tilselvbestemmelse og støttet dens realisering.Urfolk har den samme rett tilselvbestemmelse som andre folkFor det først så forfekter urfolkserklæringenselv at urfolk har den samme rett til selvbestemmelsesom andre folk. Dette følger avprinsippet om likestilling som løper som enrød tråd gjennom ordlyden i urfolkserklæringenog uttrykkes klart i artikkel 2,43 FNs erklæring om urfolks rettigheter, FNs generalforsamlings res. 61/295 (13. sept. 2007), FN-dok. A/Res/61/295 (2007) [heretter «urfolkserklæringen»].44 Id., artikkel 3.45