Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008dan kan man skaffe til veie politisk vilje dersomden mangler?Problemet er mer sammensatt enn et fraværav politisk vilje til å implementere lovgivning.Faktisk har jeg observert i noen landat menneskerettighetslover kan bli vedtatt avdiverse politiske, kulturelle og diplomatiskegrunner selv når det ikke finnes noen reellintensjon om å implementere disse eller nårde juridiske og politiske systemene er såkompliserte at implementering er nestenumulig. Dette viser at politikere kan vedtaslik lovgivning og samtidig være fullt klarover det finnes ingen reell mulighet til å fåden iverksatt. Et godt eksempel på dette er enlokal statlig lov som ble vedtatt i det sørligeMexico for omtrent ti år siden som omhandleturfolkenes rettigheter (de utgjorde et flertalli denne staten). Loven ser flott ut og mangelokale urfolksledere og intellektuelle deltokunder utarbeidelsen og forberedelsene.Guvernøren i staten presset på for å få denvedtatt. Et tiår senere venter den fremdelespå å bli implementert. Det viste seg at defleste aktørene som var involvert i arbeidetmed denne loven hadde andre målsettingerog var i utgangspunktet ikke noe særlig opptattav implementering. I andre land er politikkenlitt tydeligere. Visestatsministeren iNew Zealand, for eksempel, svarte når jegspurte ham om hvorfor New Zealand ikkehadde ratifisert ILO-konvensjon nr. 169, sommaoriene hadde drevet aktiv lobbyvirksomhetfor, at for å være helt ærlig, så hadde ikkehans regjering noen intensjon om å implementereden konvensjonen. Når det senereble stilt et spørsmål i parlamentet om hvaregjeringen hadde planlagt å gjøre med minrapport, svarte den samme herremannen«ingenting». Det var den politiske viljen. Jegvil foreslå at en av de første oppgavene underarbeidet med å få implementert FNs urfolkserklæring,er å gi det politiske systemet enleksjon om politisk vilje.Det er enda et tema som jeg kort må belysei denne anledning. Fra noen hold har detkommet reaksjoner på at FNs urfolkserklæringikke er en konvensjon eller en traktat som skalratifiseres, og at den derfor ikke er juridiskbindende selv for de av medlemsstatene i FNsom stemte for den, for ikke å snakke om desom avstod fra å stemme eller stemte mot.Lederen for gruppen som jobber med å utarbeideen amerikansk erklæring i OAS, haruttalt at det i denne regionen vil være bedreå ta direkte sikte på en konvensjon omurfolks rettigheter nå som vi har fått FNsurfolkserklæring, i stedet for å fortsettearbeidet med den amerikanske erklæringen.Jeg har blitt spurt av en rekke personer omjeg mener at den neste fasen på det internasjonalenivå bør være å utarbeide en slikkonvensjon. Personlig kan ikke jeg se at deter sannsynlig at en slik konvensjon kan blivedtatt i den nærmeste fremtid verken av FNeller OAS. Jeg er overbevist om at det vilvære mye mer nyttig på verdensbasis å fåFNs urfolkserklæring til å fungere på detnasjonale og lokale nivå. La oss stå sammen ogyte vårt beste for å gjøre denne erklæringentil et moralsk bindende menneskerettighetsinstrument.Dersom vi lykkes, vil den blijuridisk og politisk bindende også.3.4 Professor James Anaya 42Urfolks rett til selvbestemmelse etterat urfolkserklæringen ble vedtattAv S. James Anaya*SAMMENDRAGI henhold til FNs erklæring om urfolksrettigheter gjelder retten til selvbestemmelsefor urfolk som for alle andre folk.Selvbestemmelse er et menneskerettighetsprinsippi motsetning til statersrettigheter og gjelder for alle deler avmenneskeheten i forbindelse med hvordande danner samfunn og relaterer segtil hverandre. Selvbestemmelse er enkollektiv menneskerettighet som folkbruker til å bestemme sin skjebne underlike forhold med rett til å leve under etinstitusjonelt styresett som ivaretardette. Selv i sitt mest ekstreme uttrykkinnebærer ikke selvbestemmelse automatisken rett til å løsrive seg eller oppnåstatus som uavhengig stat gitt dekomplekse tilknytninger og styremønstre42 Artikkelen er skrevet på engelsk; det tas forbehold om at det kan være mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.* James J. Lenoir, Professor of Human Rights Law and Policy, University of Arizona.44