Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008fenomener. På det mest umiddelbare planhenviser diskriminering til mellommenneskeligeforhold basert på stereotyper og fordommerknyttet til antatte forskjeller mellommedlemmer av forskjellige grupper i samfunnet.Det mest kjente uttrykket for dette er rasediskrimineringeller rasisme. Det innebæreren persons avvisning av en annen person pågrunnlag av oppfattede (eller innbilte) fysiskeforskjeller. Det mest kjente eksemplet ermotsetningen mellom hvite og svarte somble spilt ut i apartheidtidens Sør-Afrika elleri USA under perioden med raseskille. Heltfra begynnelsen av har FN-systemet værtinvolvert i kampen mot rasediskriminering,hovedsakelig i den form den viste seg i Sør-Afrikas apartheidsystem. Det kan ikke fremhevessterkt nok at rasisme absolutt ikke harnoe vitenskapelig grunnlag ettersom rasemessigegrupper eller etniske grupper ikke eroverlegne eller underlegne andre grupper nårdet gjelder intellektuell kapasitet, kulturellutvikling, mentale ferdigheter, intelligens også videre (argumenter som har blitt brukt avrasister opp gjennom historien) på grunn avfargen på huden eller andre fysiske egenskaper.På tross av dette er rasisme (den personligeavvisning av den «andre» på grunnlag av rasemessigekjennetegn) et vedvarende sosialtfenomen i mange samfunn, ikke minst iEuropa.Urfolk er offer for rasisme og kulturelldiskriminering, som ikke bare er basert påfysiske trekk. Jeg har støtt på dette under allemine offisielle oppgaver i elleve land somspesialrapportør i tillegg til i mange andreland. Diskriminering handler ikke kun ommellommenneskelige sympatier eller antipatier,og spiller seg ut på andre områder også.Det forekommer for eksempel strukturelldiskriminering når sosiale institusjoner ertiltenkt å tilby tjenester hovedsakelig til vissedeler av befolkningen og helt eller delvis utelukkeeller yte dårligere service til andre deler,som dermed blir utsatt for diskriminering. Viser dette i de fleste land. Det er en størrekonsentrasjon av serviceytelser for folk medhøyere inntekter i urbane områder, mens deter færre serviceytelser i landlige områder.Denne urettferdigheten er godt dokumenterti mine rapporter og viser – hovedsakelig pågrunnlag av offisielle indikatorer og statistikk– at urfolk er offer for diskriminering når detgjelder fordeling av sosialt verdsatte varer,generelle sosiale tjenester som er nødvendigefor å opprettholde eller bedre adekvat levestandardinnenfor helse, utdanning, fritid,miljø, ytelser osv.Mellommenneskelig diskriminering kanangripes med juridiske tiltak (f.eks. forbudmot rasistiske uttalelser, rasistiske organisasjonerosv.) og med opplysnings- og kommunikasjonskampanjersom fremmer toleranse,respekt for kulturelle og fysiske forskjeller også videre. Strukturell diskriminering kreverimidlertid en kraftig overhaling av offentligeinstitusjoners målsettinger, prioriteringer,budsjetter, administrasjon, kapasitetsbygging,vurderinger, tilbakemeldinger, koordinering),og utgjør dermed en kraftig utfordring forden offentlige politikk og for den politiskemaktstruktur i det enkelte land. Hvorfor?Fordi de politiske beslutninger i demokratiskesamfunn (og her snakker jeg kun om demokratiskpolitikk) uttrykker gruppers bekymringer,økonomiske interesser og strukturertemaktsystemer, og urfolk befinner seg somregel nokså langt unna rent geografisk så velsom økonomisk, sosialt og kulturelt.Urfolk står dermed overfor mange hindringer,både som individer og som gruppe,før de kan oppnå likeverdig utøvelse av alleuniverselle, individuelle menneskerettigheter.Det er derfor den klassiske liberale tilnærmingentil menneskerettigheter så langthar vist seg å ikke fungere godt nok forurfolk. Dette betyr imidlertid ikke at arbeidetmed å forbedre mekanismene for vern avmenneskerettigheter for de enkelte medlemmerav urfolkssamfunn bør oppgis, men at dettvert om må støttes og konsolideres.La meg også legge til at selv om urfolk,som individer, oppnår full utøvelse alle universelle,individuelle rettigheter som garanteresav internasjonale menneskerettighetsinstrumenterog nasjonal lovgivning i defleste land, vil ikke dette nødvendigvis innebæreat de grunnleggende menneskerettighetsproblemenesom urfolk har slitt med i såmange tiår vil bli løst.Dette er grunnen til at jeg nå skal se på detandre perspektivet som må tas hensyn til.Det er relatert til urfolks rettigheter som fast-41