Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008manglende likestilling mellom urfolk og ikkeurfolki samsvar med menneskerettighetsdiskursen.Grunnen til at denne situasjonen har oppståttvil være avhengig av de spesifikke omstendighetenei hvert enkelt tilfelle. Det ertydelig at urfolk noen ganger kan utøve visserettigheter (blant annet sivile og politiskerettigheter) mer enn andre rettigheter, foreksempel økonomiske, sosiale og kulturellerettigheter, men generelt hevder urfolk atderes plass i menneskerettighetsregimet og -praksis er basert på differensiert og ulik tilgangtil disse rettighetene. Dette kan igjenvære et resultat av enkeltfaktorer som liteeffektive mekanismer for implementering avmenneskerettigheter, mangelfull menneskerettighetspolitikk,de hindringer urfolk møternår de ønsker å utøve sine rettigheter ellerulike former for diskriminering som urfolkfremdeles utsettes for rundt om i verden.Disse faktorene kan illustreres med noeneksempler:I mange land har statsborgere med urfolksbakgrunnrett til å stemme under valg, mensom urfolk får de ikke utstedt offisielle identitetspapirerog dermed kan de ikke utøvedenne grunnleggende politiske rett. Detteskjer i en rekke land i Sørøst-Asia.Selv om de kanskje har den sammeakademiske bakgrunn, får fagfolk, særligurfolkskvinner, i noen land ikke de sammearbeidsmuligheter som fagfolk som ikke harurfolksbakgrunn.Når de er involvert i rettssaker, har ikkeurfolk som individ eller gruppe tilgang til desamme juridiske tjenester og eksperter somikke-urfolk. Dette kan være relatert til faktorersom fattigdom, mangel på kunnskap omrettssystemet, manglende språkferdighetereller andre former for kulturell disharmoni,og alt dette kjennetegner urfolks møte medrettssystemet i en rekke land.I de fleste land med urbefolkninger harderes sosiale tjenester en tendens til å væreav mindre omfang og dårligere kvalitet ennfor resten av befolkningen (eksemplerinkludere husvære av dårlig standard, lavereutdanningseffektivitet, dårlig standard påhelsetjenester, høyere barnedødelighet, lavereforventet levealder, mer feilernæring osv.).I de fleste land er de offentlige myndighetergodt kjent med disse problemstillingene,selv om de til en viss grad har en tendens til åfornekte dem. Og selv når de er klar overproblemet, mangler det mottiltak eller mottiltakeneer utilstrekkelige eller kommer forsent. Responsen på dette er ofte troen på at«en forbedring av mekanismene for vern avmenneskerettigheter» vil løse problemet.Faktum er imidlertid at impulsen til å forbedremekanismene for vern av menneskerettigheterkan resultere i uendelig mange forskjelligetyper tiltak, og det er lettere sagtenn gjort å nå frem på denne måten. Mankan støte på et utall av hindringer i forsøketpå å forbedre disse mekanismene. Et eksempeler treghet i de byråkratiske systemer, særligdet juridiske systemet, hvor de spesifikkebehovene til urfolk kanskje ikke står øverstpå prioriteringslisten. Ofte er de nasjonalemenneskerettighetsinstitusjonene underbemannetog mangler de nødvendige ferdigheterfor å kunne verne om urfolks rettigheter.Jeg har ofte hørt klagesangen om at det«mangler politisk vilje». Men enda meralvorlig er praksisen med korrupsjon i fattigesamfunn med store forskjeller. Urfolk blirofte offer for korrupsjon, og noen gangersamarbeider de om korrupsjon også. Medmindre vi løser de praktiske problemeneknyttet til arbeidet med å forbedre menneskerettighetsmekanismene,vil dette forbli enmeningsløs frase. Men de praktiske problemeneer knyttet til eksisterende institusjonellestrukturer, rettssystemer og maktforhold, somigjen er relatert til det større sosiale systemetsom faktisk førte til at urfolk historisk settble offer for brudd på menneskerettighetene.Bedre tilgang til domstoler, utnevning avombudsmenn med fokus på urfolk, opprettelseav spesielle overvåkningsorganer, vedtak avreguleringstiltak og ny lovgivning kan peke iriktig retning, men dersom vi ikke går direktetil kjernen i problemene, er noen små fremskrittdet beste vi kan håpe på.Dersom adekvate mekanismer for vern avmenneskerettigheter ikke har fungert eller idet minste ikke fungert godt nok for urfolk, måvi se på andre faktorer som diskrimineringmot urfolk i spesifikke samfunn. Diskrimineringer et rundt og generelt ord som faktiskviser til et sammensatt og flerdimensjonaltfenomen, eller mer presist en rekke forskjellige40