Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008spørsmål, og mange av dem er til stede her idag. Alle de tre sametingene har uttryktstøtte til de foreliggende utkastet, mens detfortsatt er under vurdering hos finske,svenske og norske statsmyndigheter.Formelle forhandlinger om en Nordisksamekonvensjon vil forhåpentligvis starte oppsnart, med representanter fra de tre sametingeneog de tre regjeringene ved bordet.Retten til selvbestemmelse for det samiskefolket er et viktig prinsipp i konvensjonsutkastet,og flere av artiklene i utkastet erkonkrete eksempler på hvordan prinsippetkan anvendes til samenes beste. Forhåpentligvil videre dialog, både om begrepet selvbestemmelseog om hvordan den praktisk kangjennomføres, skje innenfor rammen avforhandlingene.Denne konferansen vil meisle ut hvaretten til selvbestemmelse kan bety i praksis,når den gjennomføres på ulike sektorer avdet samiske samfunnet.Jeg ser fram til å lytte til hva ekspertenehar å si om alle disse viktige temaene, og tilde tilknyttede debattene. Jeg vil ønske derealle lykke til med konferansen.Takk!3.3 FNs spesialrapportør - ProfessorRodolfo Stavenhagen 41Urfolks rettigheter– utfordringer og problemerAv Rodolfo StavenhagenFNs spesialrapportør for urfolks rettigheterProfessor Emeritus, El Colegio de MexicoDet var et stort fremskritt i arbeidet for anerkjennelseav verdens urfolks rettigheter nårFNs generalforsamling med overveldendeflertall vedtok erklæringen om urfolks rettigheteri september 2007 etter mer enn 20 årsarbeid og forhandlinger i FNs menneskerettighetsråd.Kun fire stater (Australia,Kanada, New Zealand og USA) stemte moturfolkserklæringen.Selv om urfolkserklæringen ikke omhandlernoen faktiske nye rettigheter som ikke finnes iandre av FNs menneskerettighetsinstrumenter,er den nokså klar på hvordan disse rettigheteneskal forholde seg til den spesifikke situasjonurfolk befinner seg i. Gitt de historiske omstendighetermed krenkelse eller ignoreringav disse folkenes menneskerettigheter i langtid i så mange land rundt om i verden, erurfolkserklæringen ikke bare en lenge imøtesetterklæring om oppreisning for urfolk, menogså et handlingskart for den menneskerettighetspolitikksom må iverksettes av regjeringer,sivile samfunn og urfolkene selv dersom deresrettigheter faktisk skal kunne garanteres,beskyttes og prioriteres.I mye av litteraturen om urfolks rettigheterfinner vi følgende tilnærmingsmåter til disseproblemstillingene:1) Et vanlig argument er at alle menneskerettigheterteoretisk gjelder for alleindivider på et universelt og likeverdiggrunnlag, og av den grunn også forpersoner med urfolksbakgrunn. Selv omdette kanskje ikke alltid er tilfelle i denvirkelige verden (noe vi har mangeeksempler på), er dette ikke på grunn avrettighetene i seg selv, men på grunn avmangelfull implementering. Dermed måstater bruke sterkere virkemidler for denfaktiske implementering av alle menneskerettigheter,men det sivile samfunn så velsom de internasjonale mekanismer somverner om rettighetene må i større gradvære forberedt på å la statene virkelig ståtil ansvar i så henseende.I de fleste land er det lett å finne eksempler påat selv om urfolk som individer, i det minstepå papiret, har de samme rettigheter som alleandre, kan de ikke alltid utøve disse rettighetenei samme grad som alle andre. Det ersærlig tydelig at de ofte ikke kan utøve disserettighetene i samme grad som medlemmerav andre spesifikke grupper i samfunnet (somfor eksempel de etniske grupper som utgjørflertallet, innvandrere eller nybyggere). Dermedpeker denne forskjellen allerede frastarten av mot en situasjon preget av41 Artikkelen er skrevet på engelsk; det tas forbehold om at det kan være mindre forskjeller mellom originalteksten og den norske oversettelsen.39