Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008arena for å bringe debatten videre, og åinformere den norske offentligheten omtemaet. Jeg forventer at vi alle vil lære myeom hva selvbestemmelse kan bety fra etsamisk perspektiv.Jeg har ikke til hensikt å dekke dennekompliserte debatten i detalj, men hellergjøre noen få observasjoner, sett fra en dennorske regjeringens synsvinkel.For det første: Det er ikke alltid nyttig åsnakke om retten til selvbestemmelse, somom den fantes med bare ett bestemt meningsinnhold.Det rettslige innholdet i begrepethar klart forandret seg over tid, og mellomulike folkerettslige tekster. Det rettslige innholdet,og anvendelsen, vil også variereavhengig av den faktiske situasjonen påbakken.Som et kontrastpunkt – det vil si: som eteksempel på hva retten til selvbestemmelsefor samene ikke er – vil jeg nevne hvordanbegrepet ble definert i avkolonialiseringssammenhengeni 1960-årene.I denne konteksten, ble selvbestemmelsesett som en rett som tilhørte folket i hvertenkelt av koloniserte landene eller territoriene,og folket som hadde denne rettigheten, bleforstått til å være hele befolkningen i detaktuelle territoriet, uten noe hensyn tilkulturelle, etniske eller språklige kjennetegn.Dette var tilfellet, til og med der hvor grensenehadde blitt trukket på en tilfeldig måte avkolonimaktene, slik at de skilte grupper meden felles historie, felles språk og kultur, ogslik at andre grupper ble boende innenfor ettterritorium.På den tiden ble kjernen i retten til selvbestemmelsesett som retten til å avgjøre denpolitiske statusen og framtiden til det aktuelleterritoriet, normalt gjennom en folkeavstemning,som kunne resultere i etableringenav en ny stat, eller alternativt en form for enspesiell tilknytning til en annen stat. Et viktigfolkerettslig dokument der denne tilnærmingenfinnes, er FN-erklæringen om avkolonialisering,Resolusjon 1514.Dessuten, selv om avkolonialiseringen fordet meste skjedde på 1960-tallet og tidlig på1970-tallet, så sliter vi fortsatt med tilsvarendesituasjoner, for eksempel i sakene som gjelderØst-Timor og Vest-Sahara.Møteleder,Når vi diskuterer selvbestemmelse for urfolknå i 2008, har begrepet fått en helt annerledesmeningsinnhold. Spørsmål som gjelderdannelsen av stater blir sett på som lite relevant,og hva som konstituerer et folk blir ikkedefinert av territorielle grenser, men heller avfelles historie, språk, kultur og institusjoner.En svært viktig kilde for å bestemme detrettslige innholdet i retten til selvbestemmelsefor urfolk er FN-erklæringen om urfolksrettigheter, som endelig ble vedtatt av FNsgeneralforsamling 13. september 2007.Den norske regjeringen uttrykte glede overvedtakelsen av erklæringen, som et viktigskritt framover for beskyttelsen av urfolksrettigheter, over hele verden. Erklæringensetter en standard å strekke seg etter, somskal forsøkes oppnådd i en partnerskapsånd,og med gjensidig respekt.Erklæringen gjør det klart at selvbestemmelseinnbefatter retten for urfolk til fritt å arbeidefor sin egen økonomiske sosiale og kulturelleutvikling.Videre har urfolk, når de utøver sin rett tilselvbestemmelse, en rett til autonomi ellerselvstyre i saker som angår deres interne oglokale anliggender, og rett til et system forfinansiering av sine selvstyrefunksjoner.Anerkjennelse av den retten til selvbestemmelsesom det er vist til i erklæringen,krever at urfolk har full og effektiv deltakelsei et demokratisk samfunn, og i beslutningsprosessersom er relevante for de berørteurfolkene.I Norge vil en rekke politiske saksområderha stor betydning, både for samene og forandre grupper og interesser. Når det gjelderslike saker, kan retten til selvbestemmelsesees på som en rett til innflytelse, på allesaker som berører samene som en gruppe.I praksis blir denne retten utøvd gjennomSametinget, som et folkevalgt organ med beslutningsmyndighetog konsultasjonsmyndighet,innenfor rammen av den lovgivningensom kommer til anvendelse.Tanken om at samene i Norge har en retttil å fatte sine egne avgjørelser om sin egenøkonomiske, sosiale og kulturelle utvikling erikke ny. Da sameloven ble vedtatt i 1987, blidet i komitéinnstillingen vist til samenes retttil å styre sine egne anliggender. Den samme37