Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008den betydning som følger av FN konvensjoneneartikkel 1, slik Sverige har gjort i sinrapport til FN i 2006.Det er fortolkningen av ordlyden i FNkonvensjonenes artikkel 1 som danner detrettslige utgangspunkt og rammeverk rundtdet materielle innholdet i selvbestemmelsesretten,slik det også er formulert i urfolkserklæringenog forslaget til nordisk samekonvensjon.Det materielle innholdet iselvbestemmelsesretten må i praksis utformessom et resultat av en gradvis og dynamiskinternasjonal fortolking av disse folkerettsinstrumentene.Jeg vil understreke; fra sametingenes sidekan vi ikke se at det foreligger noe folkerettsliggrunnlag for å hevde at samenes retttil selvbestemmelse skal tolkes annerledesenn den retten til selvbestemmelse andrefolk har etter folkeretten. Det er ikke opp tilden enkelte land og fritt fortolke, avgrense ogdefinere urfolks rett til selvbestemmelse istrid med det synet FNs medlemsstater hargitt uttrykk for i FN erklæringen for urfolksrettigheter. Dette ville i så fall kunne bidra tilå undergrave selve meningen med både selvbestemmelsesrettenog folkeretten somsådan.Når dette er sagt så må det også sies at detmaterielle innholdet i selvbestemmelsesrettenvil kunne komme til uttrykk på ulikemåter avhengig av situasjonen det angjeldendefolk eller urfolk er i. Det konkrete innholdet iselvbestemmelsesretten vil måtte gjennomføresog konkretiseres blant annet gjennomnasjonal lovgiving i våre ulike stater. Lovarbeidsprosesserinnenfor miljø-, ressurs- oglandrettighetsfeltet vil her være sentralt. Nårde nordiske statene har uttrykt at samen harrett til selvbestemmelse har jeg også klareforventninger om at denne retten vurderesog konkretiseres i nasjonale lovprosesser. Dasier det seg selv at slike lovprosesser ikke kanvære et ensidig arbeid fra regjeringenes side.Konsultasjoner og forhandlinger er nødvendig.Jeg har merket meg at enkelte stater i fleresammenhenger har funnet det nødvendig å giuttrykk for at urfolks rett til selvbestemmelseer avgrenset mot mulighetene for egen statsdannelse.Jeg vil i den sammenhengen understrekeat retten til selvbestemmelse etter folkeretteni seg selv ikke gir adgang til løsrivelse.Fra samisk hold blir det heller ikke, og det haraldri vært, hevdet noe ønske om løsrivelse.Spørsmålsstillingen virker derfor hemmendefor debatten, i stedet for at den bidrar til åvidereutvikle forståelsen og utviklingen avurfolks rett til selvbestemmelse generelt. Detnaturlige utgangspunkt og det mest konstruktivefor debatten vil være at vi økerfokuset mot selvbestemmelsesrettens kjerneinnhold,nemlig at samene fritt skal kunnebestemme over sin økonomiske, sosiale ogkulturelle utvikling, og for sine egne formålfritt forføye over sine naturressurser. Gáldusinitiativ til denne konferansen er derfor kjærkommen.Avslutningsvis, vil jeg nevne at til høstenvil alle sametingene samles til den andresamiske parlamentarikerkonferansen. Dennegangen blir det i Rovaniemi på finsk side. Pådenne parlamentarikerkonferansen vilsamisk selvbestemmelse stå sentralt på dagsordenen.Konferansen her i Alta vil væremed på å gi oss et godt grunnlag for detvidere arbeidet for utviklingen av innholdet isamisk selvbestemmelse.3.2 Statssekretær Raimo ValleMøteleder,Herr spesial-rapportørSametingspresident,Kjære deltakere,Aller først vil jeg gjerne takke de som hartilrettelagt denne konferansen:• Gáldu – Kompetansesenteret forurfolksrettigheter• Samisk høgskole og• Nordisk samisk instituttfor denne muligheten til å gå nærmere inn pået svært viktig emne: Rekkevidden oggjennomføringen av retten til selvbestemmelsenfor det samiske folk.Begrepet retten til selvbestemmelse er etsvært komplekst begrep, og det er myedebatt internasjonalt, om det rettsligeinnholdet i dette begrepet.Begrepet og debatten er ikke godt kjent iNorge, og jeg ønsker å rose Gáldu og deandre arrangørene for å tilrettelegge denne36