Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008styreordninger må være basert på urfolkenesverdier og verdenssyn. Dette er i følge henneen forutsetning for levedyktige autonomiordninger.Kuokkanen framhevet at urfolkskvinnersmå spille en avgjørende rolle i arbeidet med åetablere og gjennomføre autonomiordninger,under henvisning til at de har en sentral rollei arbeidet med å opprettholde urfolks tradisjonellepraksis, systemer, kunnskapsbaser,verdisyn, språk og læringsmodeller – aspektersom den nylig vedtatte FN-erklæringen omurfolks rettigheter søker å ivareta. Hun sa atkvinners bekymringer, behov og kritikknormalt ignoreres i diskusjonene om urfolksselvbestemmelse, og at dette ofte søkesbegrunnet med den ideologi at individuellerettigheter for kvinner er uforenlige medurfolks kollektive rettigheter. Hun sa atkvinnelige samiske politikeres synspunkterofte søkes gjort uvesentlig dersom de søkerinnflytelse på saksområder som er dominertav menn, som for eksempel løyve til motorisertferdsel i utmark, reindriftspolitikk ogforvaltning av naturressurser, fordi mannligekolleger i slike sammenhenger til tider giruttrykk for at kvinner mangler kompetanseeller at de ikke vet hva de snakker om. Hunvar også av den prinsipielle oppfatning atman ikke kan skille kjønnenes likestilling fraurfolks rett til selvbestemmelse, fordi urfolkikke kan avkolonialisere sine samfunn uten åta opp mannlig sjåvinisme i disse samfunnene.Kuokkanen sa at urfolks tap av kollektivautonomi og urfolkskvinners tap av individuellautonomi historisk sett har gått hånd i hånd,og at denne prosessen i stor grad er et resultatav at urfolk befinner seg i et avhengighetsforholdi forhold til den kapitalistiske markedsøkonomien.Hun sa at opprettholdelsen avtradisjonelle autonomistrukturer og tradisjonelløkonomi i mange tilfeller ikke er muligfordi urfolk ikke har tilgang til og kontrollover egne landområder – og at de derfor blirtvunget inn i markedsøkonomien, dette har imange tilfeller ført til at urfolks tradisjonelleøkonomier har kollapset - med tap av autonomi,sult, fattigdom og økologisk ubalansesom resultat.Kuokkanen var av den oppfatning at også denordiske velferdsstatene har svekket sameneskollektive eksistens som et urfolk, blant annetsom følge av den sterke fokuseringen på individualismeog sosial likestilling. Hun sa at denordiske stater internasjonalt liker å framstilleseg som urfolksvennlige stater, samtidigsom man søker å opprettholde et bilde avhomogene nordiske nasjoner i den offentligebevissthet og hjemlige politiske debatt. Dettebildet tar i liten grad hensyn til samenes tilstedeværelse,historiske minoriteter og etstigende antall innvandrere og flyktninger.Kuokkanen konkluderte med at kritikkenfra verdens urfolkskvinner mot eksisterendeselvstyremodeller må tas på alvor dersomurfolks selvbestemmelse skal bli noe annetenn tomme ord. Hun sa at selvbestemmelsesmodellersom ikke tar hensyn til kjønnsstruktureri selvstyreorganer, den omfattendekjønnsbaserte vold i dagens urfolkssamfunn,tradisjonelle og moderne kjønnsroller samtviktigheten av individuell autonomi, ikke vilkunne sikre urfolk politisk eller økonomiskautonomi. Hun sa også at urfolkskvinner måspille en ledende rolle i utviklingen oggjennomføringen av urfolks autonomi for åsikre at deres autonomistrukturer ikke blirrene kopier av eksisterende kolonialistiskehierarkier og patriarkalske forestillinger.2.5 FNs urfolkserklæring som rettskildeNoen stater framhever ofte at FNs urfolkserklæringikke et folkerettslig bindendedokument. Dette kommer blant annet tiluttrykk i den norske regjeringens stortingsmeldingom norsk samepolitikk – St.meld.nr. 28 (2007-2008) – hvor det framheves atselv om erklæringen vil legge viktige føringeri arbeidet med å fastsette hvilke rettigheterurfolk har, så er den likevel ikke et folkerettsligbindende dokument. 36I vurderingen av urfolkserklæringens statussom rettskilde for spørsmål vedrørende urfolksrettigheter, er det viktig å notere seg aterklæringen allerede har stor innflytelse irettslige og politiske prosesser på nasjonaltnivå. Nasjonalforsamlingen i Bolivia vedtokurfolkserklæringen som nasjonal lovgivningfor urfolks rettigheter kort tid etter at erklæringenvar vedtatt i FNs generalforsamling. 3736 St. meld. Nr. 28 (2007-2008), kapittel 2.3.6 FN-erklæringen om urfolks rettigheter37 National Law No. 3760 - December 200732