Samisk selvbestemmelse - Gáldu - Resource Centre for the Rights ...

GÁLDU ČÁLA 2/2008gjennomføres i territorier med flere enn ettfolk. Han viste til at konvensjonsutkastetskapittel II (artiklene 14-22) beskriver hvordanretten til selvbestemmelse skal gjennomføresi samisk sammenheng under hensyntagentil at man i dag har en blandetbefolkning i tradisjonelle samiske områder.I forhold til selvbestemmelsesrettenskulturelle aspekter, konkluderte Åhrén blantannet med at den utvilsomt også omfatterurfolks rett til å bestemme over sin egenkollektive kreativitet. Dette betyr for eksempelat samene har rett til å kontrollere bruken avtradisjonelle samiske klesplagg, joik, håndverk(duodji), og flora- og faunakunnskap.Selvbestemmelsesrettens kulturelle aspekterble omtalt av flere av foredragsholderne. Detble vist til at urfolkserklæringens artikkel 3fastsetter at urfolk i kraft av deres rett tilselvbestemmelse også har rett til å fremme sinegen kulturelle utvikling, og at erklæringensartikkel 31 fastslår at urfolk blant annet harrett til å bevare, kontrollere, beskytte ogutvikle sin egen kulturarv, tradisjonell kunnskapog tradisjonelle kulturelle uttrykk. Flereandre bestemmelser i urfolkserklæringen bleframhevet som viktige i fortolkningen av innholdetog rekkevidden av selvbestemmelsesrettenskulturelle aspekter, herunder artiklene5, 11 (1), 12 (1), 13, 15 og 24. Det ble ogsåvist til at ILO-konvensjon nr. 169 også inneholderbestemmelser som forplikter stater tilå beskytte urfolks økonomiske og kulturellerettigheter, spesielt artiklene 2 (2), 5 (a), 7 og23. Flere foredragsholdere framhevet også atkultur også er beskyttet gjennom urfolksrettigheter til blant annet land og ressurser,tradisjonelle næringer, forskning og utdanning.2.4.5Samisk selvbestemmelse: ForskningMagga behandlet problemstillinger knyttet tilsamisk selvbestemmelse innenfor forskningsområdet.Han tok utgangspunkt i at selvbestemmelsesrettengir et folk rett til å gjøregrunnleggende valg med hensyn til deresegen framtidige kollektive utvikling, og sa atdette følger av selvbestemmelsesrettensinterne aspekt. Han framhevet at stater erforpliktet til å ivareta de ulike folks kollektiveinteresser og behov, og at stater ikke skalbedrive kulturhomogenisering, men garantereat alle folk innenfor statens territorium frittkan fremme sin egen økonomiske, sosiale ogkulturelle utvikling. Magga henviste i denforbindelse til en uttalelse i FNs rasediskrimineringskomité(General Comment No.21/1996), hvor det fastslås at folkenes rett tilselvbestemmelse har et internt aspekt somomfatter alle folks rett til fritt å fremme egenøkonomiske, sosiale og kulturelle utviklinguten ekstern innblanding. Magga sa at denstore utfordringen med hensyn til urfolksrett til selvbestemmelse ligger i hvordanstatene innretter seg internt, spesielt fordiden historiske erfaringen viser at stater ofteaktivt har forsøkt å hindre urfolks egenøkonomiske, sosiale og kulturelle utvikling –enten åpenlyst eller på en fordekt måte.Magga konstaterte at forskning er envesentlig del av kulturen, både som prosessog produkt. Han framhevet at et folks selvbestemmelseikke bare er et spørsmål omhvem som skal ta avgjørelser, men at det erlike viktig å ta hensyn til sammenhengenmellom politiske vedtak og deres virkning i detaktuelle samfunn. Som alle andre samfunn harogså det samiske samfunn i stor utstrekningblitt et vitenskapsbasert samfunn, der kulturellvekst og utvikling er avhengig av at ny kunnskaputvikles og tilegnes gjennom forskning.Magga konkluderte med at samisk forskningderfor er et viktig virkemiddel for å oppnåden overordnede målsetting som til enhvertid formuleres for det samiske samfunn, ogde utfordringer og muligheter det modernesamiske samfunn står overfor. Han sa at deter nødvendig å etablere et samisk organ forhøyere utdanning og forskning med rådgivnings-og forvaltningsfunksjoner, for åsikre samisk autonomi innenfor samiskhøyere utdanning og forskning.Det synes ikke å foreligge sterke motforestillingereller uenighet om behovet for åstyrke vilkårene for samisk forskning, herundergjennom styrket samisk selvstyreinnenfor forskningsområdet. Det framgåreksempelvis av innstillingen fra Stortingetskommunal- og forvaltningskomité om Sametingetsvirksomhet i 2005 at Norges forskningsrådi samarbeid med Sametinget vil sette igang en utredning som skal vurdere etableringav et felles samisk forskningsutvalg forFinland, Norge og Sverige. Det er en forventningom at et slikt felles samisk forsknings-30